FISKERIRETTLEDEREN I VA6AN ARS:MELDING ~985. :, \.. ;, -~ ~\ 1.- ; ' -~ - - ' Y.,~~ ~.; ~..,.,. --..;A.~-. '._:_ -.
INNHOLDSFORTEGNELSE KORT OM FISKERIKOMMUNEN VAGAN RETTLEDNINGSKONTORETS VIRKSOMHET OG FUNKSJON 1.1 Kontoret 1.2 Korrespondanse 1.3 Møtevirksomhet/viktigste prosjekter 1.4 Tjenestereiser/møter utenfor kommunen 1.5 Fiskerinemnda 3 3 3 8 9 2 SYSSELSETTING I FISKERINÆRINGEN 2.1 Fiskermanntaet 2.2 Syssesetting i foredingseddet 2.3 Syssesetting i oppdrettsnæringen 2.4 Avedet virksomhet 3 FISKEFLÅTEN 3.1 Merkeregisteret 3.2 Distriktsvis fordeing av fiskefåten 3.3 Konsesjonsbide for kommunen 11 12 13 14 16 17 18 4 FOREDLINGSLEDDET 4.1 Fiskebedriftene 4.2 Kvantum og førstehåndsverdi 19 20 5 FINANSIERING KOMMENTARER 5.1 Statens Fiskarbank 5.2 Kommunat fiskerifond Drivgarnsfisket etter aks 22 23 24
KORT OM FISKERIKOMMUNEN VAGAN Foketa 9500 Tettsteder/fiskevær De største tettstedene er Svovær. Kabevåg. Henningsvær. Laukvik og Skrova. Disse stedene har også de største fiskerihavnene i kommunen. Henningsvær. Skrova og Laukvik er typiske fiskevær. Risvær er fra gammet av et betydeig fiskevær og tjener også idag som havn for mange tireisende fiskere i vintersesongen. Bygdene ved Gimsøystraumen har idag et meget aktivt fiskerimijø. Keppstad havn er et fiskerisenter i området. Det mest karakteristiske fiskerihavnemijø finnes i Henningsvær. der det i 1985 var 15 fiskemottaksanegg i drift. X + )( VESTVAGØY + (:» ",o Henningsvær. <?skrova +.)( X
Fiskef~ten Fiskefåten i Vågan er i utpreget grad en kystfåte. Her er registrert 300 fartøyer i størresen 6 m og over <20 fot og over>. hvorav 52 er 13m og over (40 fot og over). Pr idag er det 2 ferskfisktråere i drift. Fiskefåten driver fiske i Lofoten og Vesteråen om vinteren og i Finnmark og Barentshavet om sommeren og høsten. Redskapene er garn. snurrevad. jukse. trå og kvakanon. Vågan er den største kvafangerkommune i andet. med 12 konsesjoner for fangst av vågekva. Vågans fiskefåte syssesetter ca 500 fiskere som mannskap i toppsesongen. Totat står det 600 fiskere i fiskermanntaet. Mottak/foreding Fisketivirkning og foreding i Vågan er utpreget sesongbetont, med en hektisk vintersesong og en reativt stie sommerperiode. Et unntak er Skrova. hvor det mottas og foredes et betydeig kvantum kvakjøtt. og i de siste år også oppdrettsaks og sid. Det gjør at fere anegg her har virksomhet hee året. Totat anta fiskemottak- og foredingsanegg i drift i 1985 var 50. og sto for en syssesetting tisvarende ca 500 årsverk. Fiskeoppdrett Service Oppdrettsvirksomheten er i kraftig vekst i Vågan. I 1985 var det 6 anegg for matfisk av aks og 3 settefiskanegg i drift. Serviceapparatet for fiskefåten er reativt godt utbygd. Iat finns det 40 bedrifter. hvorav de feste igger i Svovær. Verkstedbedriftene i kommunen har oppdrag fra hee Nord-Norge. Her er 15 sipper. hvorav 2 tar fartøyer over 130 fot. Svovær juni 1986 Road Pausen Fiskeriretteder
RETTLEDNINGSKONTORETS VIRKSOMHET OG FUNKSJON 1. 1 Kon-tore-t Rettedningstjenesten i Vågan har fortsatt sine kontorer i 2. etasje i Sivert Nisensgt. 18 i Svovær. Det er 3 faste stiinger: Fiskeriretteder... Road Pausen Førstesekretær... Ottar Osen Kontorassistent... Einor Ofteda 1. 2 Korrespondanse. Brevjournaene viser føgende korrespondanse siste år, og de 4 foregånde år: i 1981 1982 1983 1984 1985 Innkomne skriv 427 491 926 626 539 Utsendte skriv 675 1305 1447 2801 1774 Det høye taet for innkomne skriv i 1983 og for utsendte skriv i 1984 skydes ekstraordinære forhod. Eers viser statistikken at det er en betydeig økning i utgående skriv og en stabiisering i inngående skriv. 1. 3 Kø-tevirkso:mhe-t/vik-tigs-te prosjek-ter 1. 3.1 Fiskeeting og forsøk. a. Også for 1985 var det avsatt mider ti forsøksfiske med snurrevad i Nordsjøen. Dette som en oppføging av forsøk som be gjennomført i 1984, da 4 snurrevadfartøyer fra Vågan var engasjert ti den praktiske gjennomføringen. I 1985 var det bare "Brennbøen" av båtene fra Vågan som detok i dette forsøksfisket. Formået med dette forsøket var å finne et aternativ for de fartøyer som be hindret av for ave torskekvoter i Nord Norge. Det umiddebare resutat av forsøkene som har vært gjort ti nå, er ve at det er vanskeig å få et ønnsomt fiske i Nordsjøen. Dog vi det kunne være et aternativ ~rsmeding!985
dersom fisket be organisert med et større anta båter og at fisket be tipasset de mest gunstige perioder for fiske i Nordsjøen. b. De erfaringene fere av snurrevadfartøyene gjorde under vinterfisket 1985 der det be fisket på dypere vann enn man tidigere hadde gjort, aktuaiserte snurrevad som redskap ti fiske på uer. Samtidig har bedre priser på uer gjort uerfiske ti et interessant aternativ. I feesskap med redskapsfirmaet Lofoten Not og Trå og fiskere be det utarbeidet et prosjekt for prøvefiske etter uer med snurrevad. Gjennom Fiskerisjefen be det sakt om mider ti gjennomføring av dette våren 1985. Det be oppnådd tiskudd fra Norges fiskeriforskningsråd ti utviking og produksjon av redskapen, og tiskudd fra Fondet for fiskeeting og forsøk ti den praktiske gjennomføring av forsøksfisket med 2 snurrevadfartøyer. Da tisagnene om støtte ti prosjektet foreå var det imidertid for sent å sette igang forsøksfisket. Gjennomføringen be utsatt ti våren 1986. Det er gjort muntig avtae med 2 fartøyer ti gjennomføring av fisket, et fartøy fra Vågan og et fra Andøy. Lofoten Not og Trå ska stå for utviking og produksjon redskapene. c. Etter ønske fra fere skippere i Strauman be det sendt søknad om tiskudd ti forsøksfiske med småmasket snurrevad etter kyitaks i Vestfjordområdet. Dette ønsket var foranediget av at fartøyene under sitt ordinære fiske med snurrevad av og ti fikk kvitaks i nota. Dette framstøtet må også ses på bakgrunn av de misykkede forsøk med trå etter kvitaks som er gjennomført utenfor Nordand. Fiskeridirektoratet har avsått søknaden begrunnet med at det aerede er avsatt mider ti gjennomføring av nye tråforsøk meom 62 og 67 N, Etter min mening burde dette ikke være ti hinder for å gjøre forsøk med en redskap som snurrevad i Vestfjordområdet, som igger nord for 67. d. I september be det avhodt et møte meom fiskerirettederne i Lofoten, Lofoten Fiskeriseskap A/S og Fiskerisjefen for å sy sammen en iste over prosjekter innen fiskeforsøk og eiting med størst interesse for ofotfiskerne. Bakgrunnen er at et samordnet framstøt fra frsfij~ding!985 4
ofotkommunene vi ha større muighet for å vinne fram enn prosjektønsker fremmet direkte fra hver enket kommune. På møtet~ som var agt ti Svovær, be vedtatt føgende prioriteringsiste for forsøks- og eiteprosjekter 1986: Forsøksfiske etter hyse med føytine. 2 Lokaisere havsnurrevadfet utenfor Lofoten og Vesteråen. 3 Havsnurrevad i Nordsjøen. 4 Forsøksfiske etter kvitaks nord for 67 N 5 Skjeskraping innenfor grunninjen i Nordand. 6 Forsøksfiske etter uer med garn. 7 Forsøksfiske etter reker på yttersiden/innersiden Lofoten. av 8 Forsøksfiske etter sei med garn. 9 Forsøksfiske etter å. I tiegg ti denne isten kommer 'Snurrevadforsøk etter uer'. Som tidigere nevnt er dette prosjektet aerede finansiert. 1. 3. 2 Arvaku tur. Etter vedtak i fyket om å etabere en eer fere akvakuturstasjoner i Nordand har det vært en iherdig drakamp meom fere kommuner om å bi vagt som okaiseringssted for en sik offentig finansiert og drevet stasjon. Ut fra de naturige forutsetninger som Vågan har, med et betydeig og sterkt voksende oppdrettsmijø, med etaberte institusjoner som akvarium/museum og et offentig aboratorium, derti en godt utbygd infrastruktur med Lofotregionens største befokningssenter, har man i Vågan regnet det som naturig å egge en akvakuturstasjon hit. Ti å fremme Vågans kandidatur i denne saken be nedsatt et kommunat utvag, med undertegnede som formann. Dette utvaget avøste et tidigere utvag som var nedsatt i samme hensikt. Ti hjep i arbeidet beviget kommunen penger ti utarbeidese av en fagig vurdering av Vågans muigheter som okaiseringssted for en akvakuturstasjon. En rapport, aget av konsuentfirmaet Akvapan, foreå i februar. Arsmeding 1985 s
I forbindese med frameggesen av rapporten be Lofoten Fiskeriseskap A/S bedt om å koordinere et framstøt fra Lofoten overfor fyket og det fykesoppnevnte akvakuturutvaget. Dette fordi man innså at en spittet opptreden fra kommunene i Lofoten i dette spørsmået bare vie svekke ae ofotkommunenes muigheter i konkurransen med andre regioner. Man ønsket å satse på Lofoten som etaberingssted for en akvakuturstasjon i Nordand, med en funksjonsfordeing meom Vågan og Vestvågøy. Under besøk av Prosjektgruppa for etabering av akvakuturstasjon i fyket her i Lofoten i mars, kom det tydeig fram at de ikke så det som reaistisk med noen satsing på en stasjon i Lofoten. Man fikk inntrykk av at Prosjektgruppa i sin anbefaing vie gå inn for oppbygging av en stasjon i tiknytning ti forskningsmijøet i Bodø. På bakgrunn av dette har man her i kommunen sett det nytteøst å vente på en stasjon i regi av fyket. I stedet ønsker kommunen å støtte et prosjekt agt fram av Akvapan AS der firmaet i samarbeid med Lofotakvariet vi satse på et forsøks- og utvikingssenter for akvakutur/havbruk i Vågan, der det vi inngå et nytt akvarium. Det er nå agt fram et forprosjekt for dette. 1.3.3 Fiskerifag i skoen. Jeg har ved fere anedninger diskutert fiskerifagets pass i grunnskoen her i kommunen med representanter fra skoen og fra fiskerinæringen, uten at skoeadministrasjonen har vist noen større interesse for sette dette spørsmået på dagsorden. Sist vinter, under den praksisuke skoene i kommunen gjennomførte, be det fra fiskerhod påpekt at det ikke be agt opp ti noen praksistibud for eever på fiskefartøy. Jeg tok dette opp med en representant for skoeadministrasjonen i Svovær, som b.a. gav uttrykk for at det var for farefut å sende eever ut på vanige fiskefartøyer vinterstid. Det be også pekt på byråkratiske hindringer, og at Svovær skoe hadde et godt oppegg for fiskeriundervisning på eget fartøy. På forespørse ti Skipskontroen i Svovær fikk jeg oppyst at det fra deres side ikke vi være noe ti hinder for at fiskefartøyer tar skoeeever med ut på fetet så enge kapasiteten på redningsutstyret er tipasset antaet ombord. Under et kurs i Stamsund om oppæringstitak innen fiskerinæringen, fikk jeg sjansen ti å ta opp fiskerifagets pass i grunnskoen med ærere fra Vågan som detok i kurset. Det be fra deres side gitt uttrykk for at det var grunn ti misnøye med den oppmerksomhet fiskerinæringen fikk i skoen og med mangende muigheter for fiskeriinteresserte ærere ti å kunne gi et fiskerifagig tibud.!jrsmeding /985 6
Etter at jeg hadde vært i kontakt med skoestyrets formann om saken, be det fra skoestyret i Vågan agt opp ti og innkat ti en konferanse om skoens forhod ti fiskerinæringen. På konferansen kom det b.a. fram at det i fiskevær som Skrova og Henningsvær ikke var noen fiskerifagige oppegg i skoen og at det var svært sparsomt eers i kommunen også. Det eneste fast innpassede tibud var i Svovær, der en av ærerne benytter sin egen båt. Dette be bekaget fra fere av detagerne på konferansen. Men det kom også fram synspunkter som i sitt innhod tikjennega et ganske negativt syn på fiskerinæringen som brukbart yrkesaternativ for dagens ungdom, og såedes ikke verdt å satse mer på fra skoens side. Desverre er det grunn ti å anta at ikegydig og negativ hodning ti fiskerinæringen som arbeidspass, er ganske utbredt, ikke minst bant okae poitikere. Det er derfor i høy grad nødvendig å føge opp denne konferansen med en diskusjon på et bredere pan innen kommunen. Dersom kommunen ønsker å utnytte fiskerienes muigheter som grunnag for virksomhet og bosetting i framtiden, kan man ikke enger a denne næringnen seie sin egen sjø. 1. 3. 4 Utbygging og fornyese av stormtf~ten i V~gan. Vågan har ingen stor tradisjon innen havfiske, dog har fere rederier tradisjonet detatt i kvafangst og i oddefiske med trå og man har et stortrårederi som på det meste har hatt 3 tråere i drift. Det har imidertid vært iten fornyese og omstiing innen denne deen av fåten, og i takt med sviktende fiskeressurser og reduserte kvakvoter er driftsgrunnaget for fere av fartøyene fat bort. For at kommunen fortsatt ska ha en storbåtfåte og kunne gi et asidig arbeidspasstibud innen fiske i framtiden, er det viktig å ta vare på de kvaifiserte redere og unge fiskere som ønsker å satse på nye og moderne havgående fiskefartøyer. I de siste par år er det fere unge fiskere som har satset på å skaffe seg fartøyer som er egnet for havfiske med trå, snurrevad og autoine. På grunn av mange på egenkapita og mangende muigheter i Statens Fiskarbank har disse vært nødt ti i ta ti takke med brukte fartøyer, som er ettere å finansiere. Men dette gir ikke den ønskede fornyese, og for fere av rederne har det vist_ seg at kjøp av brukt bir kostbart i det ange øp. Erfaringene med fere av disse bruktkjøpene gjør at det må vises den største forsiktighet Arsm~ding /.98S 1
og tisier at vi som rådgivere antageig må være mer tibakehoden med å anbefae sike prosjekter. I to år har fiskerikontoret sammen med en av kommunens mest driftige redere gjort sitt beste for å nå fram hos Statens Fiskarbank med et prosjekt for en ny og moderne havfiskebåt. Hitti har det ikke yktes. Prosjektet er imidertid ikke oppgitt og de siste signaer fra Statens Fiskarbank gir grunn ti håp om å få en brukbar øsning på finansieringen av fartøyet. 1. 3. 5 Annen :møtevirksomhet. Orientering om fiskerinæringen i Vågan i forbindese med at sentrastyret i Norges Fiskeriforskningsråd hadde agt et styremøte ti Svovær. Medarrangør for et kurs i drivstoffsparing for fiskere i Svovær i regi av Fiskeriteknoogisk Forskningsinstitutt. Detagese i fokemøte i Laukvik og Henningsvær i regi av næringstyret i kommunen. Detagese i et fokemøte i Syda i regi av Veg- og mijøutvaget på stedet. Feesmøte i Svovær meom rettederne i Lofoten, fiskerisjefen og Lofoten fiskeriseskap om 1986-programmet for fiskeforsøk og veiedningstjeneste. Detagese i styremøter i okae fiskarag. Detagese i etatsjefmøte i kommunen. Dette som føge av ønske fra undertegnede og rådmannen om bedre kontakt meom statige og kommunae etater. Detagese i møte i kommunens næringstyre. 1.4 Tjenestereiser/møter utenfor kommunen 6. febr. - 7. febr. Informasjonskurs om oppæringstitak innen fiskeindustrien. 22. apri - 23. apri Akvakutur-seminar i Tromsø i regi Fiskerikandidatenes forening. 14. aug. - 16. aug. Oppdrettsmessen i Trondheim. 4. nov. - 8. nov. Kurs i fiskeoppdrett i Narvik. Her detok også Ottar Osen. ~rsnjt?ding /985 8
17. nov. Personamøte Bodø. Her detok også Ottar Osen og Einor Ofteda. 1. 5 Fiskerinemnda. Nemndas medemmer og detagese i møter. Medemmer: Arne Evegård, Henningavær (formann) Torbjørn Osen, Laukvik <v. formann) Kristen Karsen, Gimsøy Odd Hamnes, Storemoa Ragnar Riksheim, Henningsvær Ering Jørgensen, Keppstad Uf Eingsen, Skrova Ant. møter: 11 5 9 2 4 O o Varamedemmer:. Tore Krane, Skrova 2. Kar Hamnes, Digermuen 3. Oe Petter Pedersen, Svovær 4. Harry Osen, Digermuen 5. På Arntzen, Skrova 6. Odd Ivar Wod, Kabevåg 7. Nis Henrik Hansen, Laupstad 2 1 3 o 2 o 2 1. 5. 1 Jføtevirkso:mhet i fiskerinemnda. Det er avhodt 11 møter i nemnda, og nemnda har tisammen sittet i møte 37 timer. Fiskerikontoret er sekretariat for nemnda og undertegnede har detatt som sekretær i ae møtene. Ottar Osen detatt i 2 møter og trygdesjefen i Vågan i ett møte. 1.5.2 Saker behandet i nemnda. Totat anta behandede saker: 98 Søknader ti Fiskarbanken om - ordinære ån - ikviditetsån - kondemnering fartøy - mijøinvestering Søknader om kommunat ån Søknader ti Fiskeridirektoratet om - ervervstiateser/konsesjoner i fiske 19 9 6 11 3 4 1/rsmeding.985 9
Forespørse fra Garantikassen vedr. minsteott 14 Fiskermanntaet 25 Fiskeoppdrett 2 Diverse saker 5 I tiegg ti behandede saker er det referert 191 saker. rsmeding /.'185 /0
2. SYSSELSETTING I FISKERINÆRINGEN. 2.1 Fiskermanntaet. Tabe. 1 Anta fiskere i Vågan basert på fiskermantaet pr 31.12.85, fordet etter distrikt og poststed. OMRADE BLAD A BLAD B TOTAL GJ.SN.ALDER GJ.SN.ALDER A + B A B LAUKVIK 14 STRAUMAN 21 57 94 71 54,0 36,8 115 52,1 42,3 Gimsøy 6 Gravermark 7 Keppstad 8 14 41 39 HENNINGSVÆR O 58 68 60,9 42,1 KABEL VAG/HOPEN 9 54 63 57,1 35,5 SVOLVÆR 24 91 115 50,8 39,8 AUSTNESFJORDEN \f) ~ """ Laupstad 8 AUSTRE VAGAN 11 50 56 58 63,8 45,8 67 63,9 47,2 Brettesnes 3 Digermuen 4 Hoandshamn 2 Risvær o Storfje o Arsteinøy Storemoa o Såtthomen 7 O 9 4 4 3 15 4 SKROVA 11 47 58 64,4 43,0 VAGAN KOMMUNE 108 507 615 56,0 41,5 ~ ~~ \L VAGAN KOMMUNE 104 442 546 57,7 42,1 Bad B: fiskere med fiske som hoved- eer eneyrke, Bad A: fiskere med fiske som biyrke, Det har vært en betydeig økning i anta fiskere registrert på bad Bi Vågan fra 1984 ti 1985. Pr 31.12.85 var det ~rsmeding 1985 11
registrert 507 fiskere på bad B, mot 442 pr 31.12.84. Dette er det høyeste anta bad-b fiskere på mange år. Det har vært økning ae steder i kommunen, men størst har økningen vært i Svovær. der anta bad-b fiskere økte med 15, fra 76 ti 91. Totat var det i 1985 registrert 615 fiskere. Årsaken ti økningen igger ve des i et svakt arbeidsmarked okat, med høy arbeidsdighet, des i et godt sidefiske okat sist høst og bedring i torskefisket i Finnmark. 2.2 ~ssesetting i foredingseddet. Tabe 2 Anta arbeidspasser og beregnet anta årsverk ved fiskemottaks- og foredingsanegg i Vågan. Område Fast Sesong- Arsverk 1985 Arsverk 1984 tisatte tisatte Laukvik Menn 13 24 Kvinner 14 12 39 36 Strauman Menn 5 27 Kvinner 3 20 24 22 Hennings- Menn 49 114 vær Kvinner 14 41 115 133 Hopen/ Menn 11 53 Kabevåg Kvinner o 6 31 38 Svovær Menn 51 106 Kvinner 27 58 133 128 Austnes- Menn 3 6 fjorden Kvinner o o 5 6 Austre- Menn 26 15 Vågan Kvinner 22 14 58 58 Skrova Menn 32 77 Kvinner 7 111 102 110 Vågan Menn 190 422 Kvinner 87 262 Tota 277 684 507 531 frsrneding 1985 12
I kommunen sett under ett har det vært en reduksjon i fiskeindustrisyssesettingen i 1985, og det er redusert sesongsyssesetting som utgjør hee reduksjonen. Dårig vinterfiske får ta skyden for dette. Økt syssesetting i mottak og foreding av sid har forhindret en enda større reduksjon i syssesettingen. Nedgang i syssesettingen har det vært i Henningsvær, Hopen/Kabevåg og Skrova. Laukvik og Svovær har hatt økt syssestting siste året. 2. 3 Syssesetting i oppdrettsntbtingen. Tabe 3 Konsesjoner, produksjon og syssesetting innen fiskeoppdrett. Ant. Voum Konsesjons ta Produksjon Arsverk m smot aks (tonn) 1985 1985 Matfiskkonsesjoner i drift 6 47000 730 27 Settefiskkonsesjoner i drift 3 800.000 6 Oppdrettsnæringen fortsetter å vokse. Det be tidet en ny konsesjon for oppdrett av aks ti en bedrift i austre Vågan i 1985, sik at det nå er i drift 6 sike konsesjoner i kommunen. Ved siste konsesjonsrunde er 2 søkere fra Vågan bant de som er innstit ti å få konsesjon. Det er fortsatt 3 anegg for settefiskproduksjon i drift i kommumen, men produksjonen er fordobet fra året før. Det er nå gitt godkjenning for 3 nye anegg og fere søknader igger inne ti behanding. Siste året har det vært stor interesse for å sette igang med oppdrett av andre fiskesag. Det gjeder først og fremst torsk og sjørøye. Fere søknader om godkjenning av sike aneggsetaberinger er ti behanding. Disse søknadene er ve devis også en måte å båndegge okaiteter på med sikte på senere konsesjon for aks. Næringen er imidertid fortsatt bare en iten de av fiskerinæringen når det gjeder syssesetting. Næringen er i utpreget grad kapitaintensiv og de høye omsetningsta har foreøpig ikke gitt stor avkastning i form av arbeidspasser. Arsmeding 1985.S
Søknadsbehandingen i oppdrettssaker har vært omstendeig og idd under mangende kapasitet i saksbehanderapparatet. Mangende paner for utnyttese av strandsonen rundt om i kommunene og dermed mangende kartegging av oppdrettsokaiteter har også bidratt ti den ange saksbehandingstiden og ti at kommunene har hatt iten styring med utbyggingen av oppdrettsnæringen. Vågan er ikke noe unntak. Nå er kystsonepanarbeidet i Vågan igang og man vi etterhvert kunne få oversikt over kommunens ressurser og muigheter innen oppdrett, og få en grensedragning ti interesser i kystsonen og når det gjeder bruk ferskvannsressursene. Det har hitti ikke vært store interessekonfikter i Vågan, men motsetningene er der. Den hitti mangende panegging fra det offentiges side og derav mangede styring med oppdrettsnæringen kan nok vise seg å gi konfikter i tiden framover, b a. i forhodet ti de tradisjonee fiskeriene. 2. 4 Avedet virksomhet. Tabe 4 viser syssesettingen innen fiskeriservicebedrifter i Vågan måt i anta årsverk, ajourført 1985. For de feste bedriftene er virksomheten i overveiende grad basert på fiskeriservice. I ende bedrifter, som regnskapskontorer og konsuentfirmaer, utgjør oppdrag fra fiskerinæringen en større eer mindre de av oppdragsmassen. Det oppgitte ta for anta årsverk i tabeen er basert på et ansag for den fiskerireevante deen av oppdragsmassen i disse bedriftene. I tiegg ti virksomhetene istet opp i tabeen gir fiskeriene grunnag for et betydetg anta arbeidspasser i offentig og havoffentig tjenesteyting. Det gjeder ~orges Råfiskags avdeing i Svovær, Fiskeridirektoratets kontroverk og Skipskontroen samme sted. Kystverkets 4. distrikt har sin base i Kabevåg. Arsmt:ding /985 14
Tabe 4 Oversikt fiskeriservice i 1985. Vågan. Ajourført Distrikt Serviceart Anta Anta sipper Ant. verksted Ant. verksted bedrifter fordet etter med motorsag som utfører sippens størrese og montering trearbeide < 50' < 70' < 130' >130' Anta årsverk Strauman Mek. verksted Redskap Skipskonsuent 6 5 Henningsvær Mek. verksted Redskap Regnskap 2 8 Kabevåg Hydr. og Mek. verksted Eektro 2 13 3 Svovær t~ek. verksted Eektro Redskap Akvakutur Regnskap Bunkringstasjoner 7 4 2 3 2 6 5 5 5 3 6 3 103 16 49 3 6 5 Austre Vågan Mek. verksted 2 2 4 Vågan Mek. verksted Hydr. og mek. verksted Eektro Redskap Skipskons. Akvakutur Regnskap Bunkringstasjoner 13 8 2 3 2 7 7 7 7 3 6 3 121 13 19 55 3 6 5 Tota fiskeriservice 40 224 ~rsm,:jding 985!5
3 FISKEFLATEN 3.1 Jerkeregis-teret Tabe 5 Anta og størresesfordeing for registrerte fiskefartøyer i Vågan 1985, med angivese av byggeår. P.nta fartøyer Bygge år Lengde i M Status Avgang Tigang Status pr... pr.31.12. < 1929 1930-39 1940-49 1950-59 1960-69 1970-74 1975-79 1980 > o - 5,99 136 19 30 147 5 31 37 39 35 6-12,99 239 28 37 248 3 19 8 43 46 40 38 51 13-20,99 37 6 6 37 4 2 5 9 8 3 6 21-30,99 12 12 3 3 3 31 og over 3 3 3 6 m og over 291 35 44 300 7 22 16 55 60 41 41 48 Totat 427 54 74 447 7 22 16 60 91 78 80 93 Det har i 1985 vært en netto tigang på åpne småbåter og sjarker. Dette har sammenhen g med g odt sidefiske o g økte sidekvoter. Ende av disse registreringene er rene 'sideregistreringer', dvs at fartøyet kun er registrert for å oppnå sidekvoten. Sannsynigvis vi en god de av de minste nyregistrerte fartøyene (åpne båter) ikke bi brukt i ervervsmessig fiske i det hee tatt. Det har ikke vært netto endringer i antaet av større kystfiskefartøyer, men det har vært fere utskiftinger. Arsmeding /.985 /6
3. 2 Distriktsvis fordeing av fiskef/j.ten Tabe 6 Fordeing av fiskefåten etter størrese < 6 m og over) og distrikt pr 31.12.85. STED 6-12,9 m 13-20,9 m 21-30,9 m 31 m og over 6 m og over LAUKVIK 11 6 18 STRAUMAN 34 12 47 Gimsøysand 11 11 Gravermark 11 5 17 Keppstad 11 7 18 Lyngvær HENNINGSVÆR 27 7 35 I<ABELVAG 30 3 2 35 SVOLVÆR 52 6 2 2 62 LAUPSTAD 34 36 AUSTRE VAGAN 36 2 40 Risvær Arsteinøy 3 3 Hoandshamn O O Digermuen 5 2 8 Såtthomen 2 2 Brettesnes 7 7 Storemoa 5 6 Storfje 3 3 SI<ROVA 24 2 27 VAGAN KOMMUNE 248 37 12 3 300 Laukvik har hatt de største endringene i fiskefåten i 1985. Det har vært tigang på 2 større kyst- og havfiskefartøyer. Det ene fartøyet har reketråkonsesjon og det andre har både reketrå- og torsketråkonsesjon. Det har samtidig vært avgang på et kystfiskefartøy, sik at det netto har vært en økning på ett større fartøy siste året. Av mindre kystfiskefartøyer har det vært utskifting av ett fartøy. For Skrova viser derimot registeret en netto avgang på 2 større fartøyer. Ett fartøy er kondemnert og eierne gått ut /Jrsmeding /.985 I
av fiske. Det andre er sogt og eieren har først nå anskaffet annet fartøy. Fartøyet er såedes ikke kommet med i statistikken for 1985. Dette er et brukt fartøy på 29.5 m (nærmere 100 fot) og er utstyrt for autoinedrift. 3.3 Konsesjonsbide for ko~nen Tabe 7 Oversikt over konsesjoner i fiske som innehas av fartøyer i Vågan. Anta fartøyer Anta konsesjoner fordet Torsketrå Reketrå Loddetrå Kvafangst Drivgarn aks Ant. konsesjoner totat 24 fartøyer med konsesjon O fartøyer med 2 konsesjoner 2 8 13 24 5 8 4 18 33 totat 3 6 8 12 13 42 Det har som nevnt kommet to reketråkonsesjoner og en torsketråkonsesjon ti Laukvik. Disse konsesjoner kommer i tiegg ti de konsesjoner som var i kommunen fra før. De tidigere sidnotkonsesjoner faer bort som egne konsesjoner da det nå er en genere tiatese for fartøyer oppti 90 fot ti å fiske sid med not. ~rsm,:jding /.985 18
4 FOREDLINGSLEDDET 4.1 Fiskebedriftene Tabe 8 Oversikt over fisketivirkningsanegg i kommunen fordet på distrikter og etter aneggstype, med angivese av tieggsaktiviteter. Område Ant& Aneggstype Tieggsaktivitet &negg Laukvik 2 Egnesentr& () Str&um&n 2 Egnesentr& () Fiskeoppdrett () Hennings- Tr&nd&mperi (3) vær 16 13 2 Egnesentr& (8) Kabevåg/ Hopen 7 5 Egnesentr& (2) Svovær 3 5 Tr&nd&mperi () Konvensjone Fryseri Hermetikk Me/oje (Ant& &negg med f&brikk vedkommende tieggs- Heårig Sesong aktivitet er oppgitt drift drift i p&r&ntes) Austnesfjorden 2 2 Austre Våg&n 4 Skrov& 6 5 Fiskeoppdrett (3) Egnesentr& (2) VAGAN 1985 50 7 28 2 2 Egnesentr& (14) Tr&nd&mperi ( 4) Fiskeoppdrett ( 4) VAGAN 1984 52 8 30 O 2 2 Egnesentr& (14) Tr&nd&mperi ( 4) Fiskem&tkjØkken( ) IJrsfiJeding 1985 19
Anta sesongdrevne anegg i drift var 2 færre i 1985 enn i 1984. Dårig Lofotfiske er årsaken. Forøvrig er å bemerke at den økonomiske situasjon for mange bedrifter er anstrengt etter fere år med dårig fiske i Lofoten. Det er ve derfor sannsynig at det bir en ytterigere reduksjon iår. Men når de forventede gode årskasser av torsk kommer i fiske i Lofoten, vi anta sesongmottaksanegg sannsynigvis øke igjen. 4.2 Kvantum og førsteh~ndsverdi. Tabe 9 Iandført kvantum i tonn rundvekt av bunnfisk, peagisk fisk og hva, samt førstehåndsverdien. Kvantum i tonn fordet på fiskesag og hva Kvantum FØrstehånds- Torsk Hyse ' Sei Brosme/ange Div. bunnfisk Akkar Hva Lodde Sid totat verdi 1983 30.086 119 1.452 84 237 394 1.843 40.360 1.195 75.770 185,0 mi. kr 1984 37.548 267 2.668 100 629 73 1.400 23.354 3.628 69.667 175,6 mi. kr 1985 16.950 161 1.660 112 474 105 1.086 16.162 8.428 45.138 131,3 mi. kr Iandført kvantum av de viktigste fiskesag, unntatt sid, er kraftig redusert fra 1984 ti 1985. Levert hvakjøtt og spekk er også kraftig redusert. En voksende bestand av sid medfører et stadig økende kvantum sid og er eneste positive innsag i kvantumsstatistikken for 1985. Den totae kvantumsreduksjon utgjør 35 % fra året før, mens førstehåndsverdien er redusert med 25 %. Når man tar med i bidet at torsk-, sei-, odde- og hvakvantum bir ytterigere redusert i inneværende år, tegner dette en svært avorig situasjon for fiskerinæringen i Vågan. Syssesetting og inntekt både i fiske og foreding svikter og bidrar sterkt ti den høye arbeidsedighet i kommunen. Etter forskernes prognoser vi man neppe kunne vente noen bedring i skreifisket før i 1988. Vi kjenner ti vedtaket om hvafangststopp fra samme år. Loddefisket vi bi på et ~rsmeding 1985 20
avmå også kommende år. For fiskeindustrien i Vågan er det atså dårige utsikter på kort sikt. Det eneste yspunkt er sida. For fiskefåten er utsiktene itt bedre i og med at en kan vente et godt torskefiske i Finnmark aerede fra 1987. Eers er det negative utsikter for fiskerne også. Hvafangsten er nevnt. Rekefiskeeventyret er antageig over for kystfåten, før det fikk begynt. Regjeringen har tatt parti for eveeeierne og har vedtatt stopp i drivgarnfiske ettef:"' aks. ~rsmeding /.985 2/
5 FINANSIERING 5. 1 statens Fiskarbank Tabe 10 Omsøkte og innvigede ån og tiskott i Statens Fiskarbank. ' søknadstype Ant. Oms økt Innviget Innviget Innvigesesgrad ån beøp ån tiskott % Tivirkningsanegg 2 1.620.000 900.000 55,6 Nytt fartøy 4 16.405.000 3.000.000 6,5 Brukt fartøy 9 6.307.930 1.067.000 16,9 Motor/utstyr 9 2.268.000 1.875.000 69,4 Redskap 100.000 - o Likviditetsån 1.550.000 370.000 23,9 Kondemnering fartøy 4 - Kondemnering : motor! - Mijøinvesteringstiskott 421.000 275.000 Totat 1985 47 28.250.930 7.212,000 275. 000 25,5 Totat 1984 46 18.693.600 5.280.000 831.000 28,2 Totat 1983 47 20.088.197 4.461.780 22,2 Innvigesesprosenten totat er omtrent som i de 2 foregående år, og fortsatt på et avmå. Innviget ånebeøp totat er imidertid større. To nye fartøyer, ett på 65 fot og ett på 40 fot, er finansiert ved hjep av ån i Fiskarbanken. Fere store firsm~ding /.985 22
fiskebåtprosjekter har fått avsag og gir seg utsag i den ave innvigesesprosenten. Tiskott ti forbedring av arbeidsmijø i fartøyene er en ny og kjærkommen tiskottsordning og har utvisomt ført ti nyttige investeringer ombord på mange fartøyer. Denne tiskottsordningen bir videreført iår. Interessen for investering i nye og større fartøyer er betydeig og ser ut ti stige ytterigere. I en sik situasjon bir de fra før av trange støtterammer i Fiskarbanken bare enda trangere. Det ser derfor ut ti at det private kredittmarked vi overta mer og mer av fiskefartøyfinansieringen. Dette gir dårigere muigheter for unge fiskere og fiskere med ite eer ingen egenkapita, noe som først og fremst gir seg negative utsag i Nord-Norge der svikten i torskefiskeriene har tært hardt på økonomien i fiskeriene. 5.2 Ko~nat fiskerifond Siste året be det gitt kommunat subsidierte ån på tisammen 160.000 kroner ti 6 fartøyprosjekter. Det er nå på tae å,gjøre denne støtteordningen om ti en rentestøtteordning. ArsHJt? ding /.985
KOMMENTARER Drivgarnfisket etter aks Er dette en næring som ska raderes bort. Ja, har den forrige regjering sagt. Siste ord er forhåpentigvis ikke sagt i denne saken. Derti er vedtaket om stans i dette fisket gjort på et for spinket grunnag. Det er Direktoratet for naturforvatning (DFN) som har fremmet forsaget om forbud. I DFN's begrunnese er hovedargumentet føgende: "Fangstene etter aks har gått sterkt ned de siste 16 åra, og dette må for en stor de ha sammenheng med en nedgang i aksestammen~. Kidemateriaet som DFN bruker, er offentig norsk aksestatistikk utarbeidet av Statistisk Sentrabyrå. Nedenfor gjengis en tabe som nettopp viser de totat registrerte fangstene av aks og sjøaure i Norge for åra 1888 ti og med 1983, inndet i 16-årsintervaer. 1888-1903 1904-1919 1920-1935 1936-1951 1952-1967 1968-1983 14 957 tonn 14 001 tonn 17 388 tonn- 17 406 tonn 26 367 tonn 25 f85 tonn Kide: Lakse- og sjøaurefisket 1983 s. 16.
- 2 - Som en ser viser tabeen at det bare er en bagatemessig nedgang i den siste 16-årsperioden, og sett ikke sik som DFN påstår, at "fangsten har gått sterkt tibake i de siste 16 åra". Som i andre fiskerier er det periodevise svingninger i aksefisket. Etter en de år med svakt aksefiske både med drivgarn og faststående garn, kan siste års aksefiske (1986) vise ti det beste fangstresutat i manns minne. Dette bare viser hviket svakt grunnag DFN har bygd sin argumentasjon på. Egentig kan det ikke være noe ressursøkonomisk grunnag for å stoppe drivgarnfisket. Dette fisket.ska regueres som at annet fiske, men ikke stoppes. Det vi være et overgrep mot en utsatt yrkesgruppe i vårt samfunn. Man kan spørre seg hvorfor det gode aksefisket på kysten i år, ikke har gitt seg utsag i godt fiske i evene. Kan det være forurensing. Kan det være at eveeierne, som i kompaniskap med DFN, har bedrevet hetsen mot dtivgarnfiskerne, sev har skyden for at aksen ikke går opp i evene. Man kan også spørre seg om det i et samfunnsøkonomisk perspektiv er bedre om aksen (dersom den i framtiden vi opp i evene) fiskes i evene enn i havet. Jeg kan tenke meg fere forhod som taer mot dette, b.a. føgende:. En stans i drivgarnfisket vi resutere i et mindre totakvantum av vifanget aks i Norge. Laksen er av dårigere kvaitet når den er kommet opp i evene. (Egner seg mest bare ti å ta bide av, hest i sort/hvit, som det be uttrykt av en fisker.) Med andre ord, man vi få en dårig utnyttese av den ressurs man har i viaksen. 2. Ved en rensing av evene vi aksefisket der kunne ta seg opp igjen og bi en næringsvei for eveeierne, ganske. uavhengig av at et reguert aksefiske med drivgarn fortsetter.
- 3 - I den reguerte form drivgarnfisket i dag drives, vi det hvert år bare kunne være en iten de av den vandrende aksen som tas på disse garna. 3. I dag har kyststrøkene store probemer med å oppretthode syssesettingen med økt frafytting og nedgang i foketaet som konsekvens. Det kan da ikke være riktig å ytterigere svekke kystsamfunnene ved å ta bort anda en de av næringsgrunnaget. (Jmfr. stansen i kvafangsten.) Svovær, 8.9.86 y~ : \ "/'-' ; R?a d Pause fiskeriretteder