En verden i vranglås Hvor er nøkkelen?

Like dokumenter
Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra?

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

2052 En global prognose for neste førti år

Dekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

"Hvor fort kommer verden til å fase ut fossile brennstoff? 2052-prognosen

2052 En prognose for verdensutviklingen i de neste førti år

10. mars Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

ofre mer enn absolutt nødvendig

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Globale utslipp av klimagasser

Energy policy and environmental paradoxes

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Nittedal kommune

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Grønn Ledelse og Klimakommunikasjon

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Klimapolitiske virkemidler sett i sammenheng

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Internasjonale avtaler. Bjørn Gimming

Skog som biomasseressurs

Kvotehandelssystemet

Trenger verdens fattige norsk olje?

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

Klimakur Klimapolitisk fagseminar 19.mars Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

2052 En prognose for verdensutviklingen i de neste førti år

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: Side 2 av 6

Framtidsscenarier for jordbruket

Fornybardirektivet et viktig redskap

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Klimakur Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene?

Glemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning oktober

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune. Med årsrapport klima 2016 og kunnskapsgrunnlag for klimabudsjett 2018

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Nett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene

Gass er ikke EUs klimaløsning

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Propan til varme og prosess

LOs prioriteringer på energi og klima

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Billig er bra i miljøpolitikken!

BIOS 2 Biologi

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Varme i fremtidens energisystem

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område. Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Framtiden er elektrisk

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Klima- og energifondet

Erlend Jordal, informasjonssjef Kristiansund 15. juni 2017

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

2052 En prognose for verdensutviklingen i de neste førti år Hvordan kan man akselerere introduksjonen av solenergi frem mot 2052?

Transkript:

SENTER FOR GRØNN VEKST En verden i vranglås Hvor er nøkkelen? Jørgen Randers Professor emeritus Klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 Årskonferansen - Bergen Næringsråd Grieghallen, 16. november, 2018

The Limits to Growth (fra 1972): Menneskehetens fotavtrykk kan ikke vokse i det uendelige på en begrenset planet

12 scenarier fra Limits - Befolkning Historiske data 1970 til 2010 fra FN Kilde: Randers and Goluke (2018) On LTG-72, www.2052.info J Randers 3

12 scenarier fra Limits - Industriproduksjon pr person BNP pr person 1970 til 2010 fra PWT, FN Kilde: Randers and Goluke (2018) On LTG-72, www.2052.info J Randers 4

12 scenarier fra Limits - Mat pr person Historiske data 1970 til 2010 fra FAO Kilde: Randers and Goluke (2018) On LTG-72, www.2052.info J Randers 5

12 scenarier fra Limits - Ressursbase Bruk av fossile reserver 1970 til 2010 fra BP Kilde: Randers and Goluke (2018) On LTG-72, www.2052.info J Randers 6

12 scenarier fra Limits - Forurensningsnivå Global oppvarming 1970 til 2010 fra NOAA Kilde: Randers and Goluke (2018) On LTG-72, www.2052.info J Randers 7

2052 A Global Forecast for the Next Forty Years (fra 2012): Det verden trenger er ikke spesielt lønnsomt, og heller ikke i velgernes kortsiktige interesse

12 scenarier fra Limits - Befolkning Historiske data 1970 til 2010 fra FN Prognose 2010 til 2050 fra 2052-boken Kilde: Randers and Goluke (2018) On LTG-72, www.2052.info J Randers 9

12 scenarier fra Limits - Industriproduksjon pr person BNP pr person 1970 til 2010 fra PWT, FN Prognose 2010 til 2050 fra 2052-boken Kilde: Randers and Goluke (2018) On LTG-72, www.2052.info J Randers 10

BNP i USA og Kina fra 1980 til 2050 (i PPP 2011 US$ / år) Kina USA Kilde: www.2052.info/earth3 J Randers 11

12 scenarier fra Limits - Mat pr person Historiske data 1970 til 2010 fra FAO Prognose 2010 til 2050 fra 2052-boken Kilde: Randers and Goluke (2018) On LTG-72, www.2052.info J Randers 12

12 scenarier fra Limits - Ressursbase Bruk av fossile reserver 1970 til 2010 fra BP Prognose 2010 til 2050 fra 2052-boken Kilde: Randers and Goluke (2018) On LTG-72, www.2052.info J Randers 13

12 scenarier fra Limits - Forurensningsnivå Global oppvarming 1970 til 2010 fra NOAA Prognose 2010 til 2050 fra 2052-boken Kilde: Randers and Goluke (2018) On LTG-72, www.2052.info J Randers 14

Den globale gjennomsnitts-temperaturen (i C) Source: https://www.ncdc.noaa.gov/cag/global/.../1880-2017 J Randers 15

Inntekt pr husholdning i USA 1980-2017 Rikeste 20% 60 80% 40-60% 20-40% Fattigste 20% Kilde: US Census, Mean Household Income Received by Each Fifth, Table ho3r J Randers 16

Transformation is feasible (fra 2018): Det trengs ekstraordinære tiltak dersom man skal nå FNs bærekraftsmål og sikre varig og høy velferd for de fleste A Report to the Club of Rome by Jorgen Randers, Johan Rockstrøm, Per Espen Stoknes, Ulrich Goluke, David Collste, Sarah Cornell J Randers 17

Antall bærekrafts-mål oppnådd pr region 1980 til 2050 Kilde: Randers, Rockstrøm et al, (2018) Transformation is feasible, www.2052.info J Randers 18

Antall bærekrafts-mål oppnådd verden 1980 til 2050 Kilde: Randers, Rockstrøm et al, (2018) Transformation is feasible, www.2052.info J Randers 19

Utviklingen i sikkerhetsmargin verden 1980 til 2050 Kilde: Randers, Rockstrøm et al, (2018) Transformation is feasible, www.2052.info J Randers 20

Fem ekstraordinære tiltak for høy, varig velferd for de fleste 1. Fase ut bruken av kull, olje og gass innen 2050 Betyr dekarbonisering av strøm og varme, og elektrifisering 2. Gjøre landbruket bærekraftig Betyr bærekraftig produksjon av mat og fiber 3. Omfordele nasjonalinntekten La de 10 % rikeste betale kostnaden for overgangen til grønne løsninger. Betyr aktiv omfordeling av kjøpekraft i og (ideelt) mellom land 4. Kopiere Kinas utviklingsmodell Betyr å bygge landet i henhold til plan, ikke bare etter lønnsomhet 5. Gi like rettigheter til alle kvinner Betyr å stoppe befolkningsveksten med mer utdanning, helse og fri prevensjon Kilde: Randers, Rockstrøm et al, (2018) Transformation is feasible, www.2052.info J Randers 21

Min nøkkel: Omstillingslønn med arbeidsplikt Omstillingslønn med arbeidsplikt vil akselerere overgangen til et bærekraftig samfunn ved å: 1. Redusere motstanden mot omstilling ved å betale dem som mister sin skitne jobb inntil de har en ny grønn jobb. 2. Betale dem som mister sin skitne jobb mens de omskolerer seg og finner en ny grønn jobb. 3. Hvis det tar tid, arbeide i en grønn statlig jobb for fellesskapets beste inntil det finnes en ny grønn jobb i privat sektor. J Randers 22

Dagens politiske landskap i mitt perspektiv 1. Trump, Brexit og Ungarn Tiltagende protest mot det bestående 2. Handelskrigen Økende skepsis mot frihandel 3. Kinas rolle Fremveksten av den nye supermakten J Randers 23

Eksportandelen i verdens regioner 1980-2015 Kilde: www.2052.info/earth3 J Randers 24

BNP pr person fra 1980 til 2050 Kina og USA USA Kina Kilde: www.2052.info/earth3 J Randers 25

Oppsummering 1. Verden er i vranglås 2. Men det fins en nøkkel 3. Kunsten er å bli enige om å bruke den 4. Stem for det 5. I mellomtiden: Gjøre hva du kan for å bevege verden mot bærekraftsmålene både privat og på jobben. J Randers 26

Det er på tide å gjøre noe! Fase ut all fossil energi før 2050! jorgen.randers@bi.no www.2052.info J Randers 27

Hva kan (og bør!) du gjøre? 1. Betale opprinnelsesgaranti for din strøm 2. Kjøpe elektrisk bil 3. Fyre med strøm og varmepumpe ikke olje og ved 4. Sortere ditt søppel 5. Spise litt mindre storfe og lam, mer kylling og gris 6. Kjøpe dyre kvoter i EU s kvotesystem for dine flyreiser. 7. Men viktigst, forstå at problemet ikke kan løses gjennom frivillige tiltak på individuelt nivå. Dvs: stemme på parti som vil øke skatten og bruke pengene til å løse klimaproblemet J Randers 28

Hva kan (og bør!) bedriftene gjøre? 1. Skaffe oversikt over bedriftens klimagass-utslipp 2. Beregne GEVA (utslipp per verdiskapningsenhet) for de siste 5 år 3. Lage en plan for reduksjon av GEVA med 5 % pr år i de neste 5 år 4. Gjøre det billigere å gjennomføre planen ved å Videreføre arbeidet med energieffektivisering Betale opprinnelsesgaranti for all innkjøpt strøm Kjøpe dyre kvoter i EUs kvotesystem for alle utslipp, inkl. ansattes forretningsreiser 4. Sikre at planen omfatter Skifte til elektrisk transport Skifte til oppvarming med strøm og varmepumpe og avfall vekk fra olje, gass og langsomt-voksende ved Skifte til sirkulær økonomi (sortere avfallet og redusere det) 5. Men viktigst: arbeide politisk for rammebetingelser som letter arbeidet J Randers 29

Hvordan kan (og bør!) kommunene bidra? 1. Forstå situasjonen og spre kunnskap om det som er faktiske løsninger (redusere støyen i debatten og forvirring omkring uviktig detaljer) 2. Videreføre alle meningsfylte tiltak som reduserer utslipp og energibruk i kommunen (unngå tiltak som bare irriterer) 3. Akselerere introduksjonen av elektrisk transport (til lands og til sjøs og i luften) 4. Arbeide for utfasing av olje og gass i oppvarming (innføre elektriske varmepumper og hurtigvokst flis) 5. Arbeide for at alle må betale opprinnelsesgaranti for sin strøm (ca 150 kr pr innbygger pr år) 6. Arbeide for gradvis reduksjon av aktiviteten på sokkelen (redusere takten i nye utvinningstillatelser) J Randers 30

De fem ekstraordinære tiltakene - Tilfellet Norge Hva betyr de fem ekstraordinære tiltakene i Norge? Norge er svært spesielt både økonomisk, sosialt, styringsmessig og på energisiden. Mye er allerede gjort hovedutfordringen er punkt 1 og 2. Utslippsstatistikken for klimagasser pr sektor peker på hva som kan gjøres Sammen med tallene for eksport av olje og gass Hva betyr de for deg som norsk velger? Gjør de (få) meningsfylte tingene du kan gjøre på egen hånd Men viktigst: stem riktig! Og lær så mye som mulig: spre kunnskapen til andre Hva betyr de for forvaltningen? Gjør det selvfølgelige. Spre kunnskap. Men viktigst: få på plass de riktige rammebetingelsene Hva betyr de for norsk næringsliv / norske eiere / norske investorer? Sats på (de få) klima og bærekrafts-løsningene som er bedriftsøkonomisk lønnsomme Unngå de løsningene som vil forbli tapsbringende. Beveg deg mot de riktige sektorene. Bruk mye tid på å lobbe for riktige rammebetingelser Lære så mye som mulig, og spre kunnskapen til andre J Randers 31

Norges klimagassutslipp, sektorvis (i millioner tonn CO2 ekvivalenter pr år Petroleum Industri Veitransport Annen transport og maskiner Jordbruk Andre kilderluft, ferger, avfall Energi produksjon Oppvarming Kilde: SSB, Oslo, 2016 J Randers 32

Norges klimagassutslipp, pr gass (i millioner tonn CO2 ekvivalenter pr år Kilde: SSB, Oslo, 2016 J Randers 33

Virkningen av å fase ut kull, olje og gass fra 2020 til 2050 2052 prognosen 2052 prognosen Temperatur-stigning for utfasing innen 2050 eller 2080 Temperatur-stigning for utfasing innen 2050 eller 2080 Kilde: Randers et al (2016) ESCIMO, Earth System Dynamics, www.2052.info J Randers 34

Inntektsfordelingen i USA 1980-2017 Rikeste 20% 60 80% 40-60% 20-40% Fattigste 20% Kilde: US Census: Historical Income Tables: Households, Table H2 J Randers 35