Politikk og regelverk Elverum, 14. mars 2018 John Haakon Stensli 1 Juridiske virkemidler på landbrukslovområdet Bestemmelse om deling av landbrukseiendom (jl 12) Forbud mot omdisponering av dyrka og dyrkbar jord (jl 9) Bestemmelser om driveplikt (jl 8 og 8a) Konsesjonsplikt hjemlet i konsesjonsloven (konsl 2) Boplikt, lovbestemt eller satt som vilkår (konsl 5 og 11) Vektlegging av hensynet til det kommunale selvstyre (fvl 34) Hjemmel for rapportering i jordlovens 3 2 1
Kommunene avgjør de aller fleste sakene på landbrukslovområdet I en del bestemmelser er det åpnet for skjønn fra forvaltningens side Forvaltningsloven 34: Statlig klageinstans skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie forvaltningsskjønn. Kan være en saksbehandlingsfeil hvis dette ikke er gjort 3 Kommunalt selvstyre/nasjonale hensyn Rundskriv H-2103: Retningslinjer for statlig klagebehandling Forvaltningslovens 34 griper ikke inn i adgangen til å gi instrukser om hvordan skjønn skal utøves Forvaltningslovens 34: Klageinstansen får i sin skjønnsutøvelse et ekstra moment som skal tillegges vekt. Plikten til å gi begrunnelse: Forvaltningslovens 25 For øvrig kan klageinstansen, som før, prøve rettsanvendelsen, saksbehandlingen og om riktig faktum var lagt til grunn 4 2
Nasjonale hensyn i sakene etter jordlov, skogbrukslov og konsesjonslov er bl.a. hensynet til en tjenlig og variert bruksstruktur, vern om arealressursene, vern om natur og kulturlandskap og det generelle mål om bosetting i distriktene. Dette er mål som skal tillegges stor vekt i vedtaksorganene og hvor hensynet til det kommunale selvstyre vil ha mindre betydning. Dette betyr at begrunnelsen for de enkelte regler vil være av avgjørende betydning for hvilken vekt det kommunale selvstyre skal kunne få i klagesaken. 5 Kommunalt selvstyre/nasjonale hensyn Et eksempel er omdisponeringssaker etter jordloven 9 hvor det utvilsomt er jordvernhensynet som er begrunnelsen for regelen. Dette tilsier at det kommunale skjønnet får forholdsvis liten betydning i forhold til jordvernhensynet. På tilsvarende måte stiller det seg i saker om delingstillatelse etter jordloven 12 og saker som behandles etter forskrift om nydyrking. 6 3
Kommunens oppfatning bør i enkelte sakstyper kunne bli tillagt særlig eller avgjørende vekt. For eksempel bosettingsspørsmålet i bopliktssaker. Delingssaker: Kommunens syn skal tillegges vekt, men her kommer også nasjonale hensyn inn. På en rekke områder vil det være nasjonale hensyn som gjør seg gjeldende slik at hensynet til det kommunale selvstyre får en mer underordnet betydning. Det er viktig at kommunen redegjør (begrunner) for det grunnlag den bygger sitt skjønn på. 7 Kommunalt selvstyre/nasjonale hensyn Klageorganet kan godt komme til et annet resultat enn kommunen når alle momentene blir satt opp mot hverandre. Særlig grunn til å legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre når vedtaket er uttrykk for en linje som er nærmere begrunnet og som kommunen søker å følge gjennom en konsekvent praksis enn der det er tale om enkeltstående avgjørelser. 8 4
At avgjørelsen er truffet av et kommunalt politisk organ veier noe mere enn om den er gjort administrativt. Dette viser viktigheten av at kommunen har retningslinjer for behandling av disse sakene. I enkeltsaker som overprøves vil hensynet til nasjonale interesser kunne tilsi omgjøring. Det vil være tilfelle derom vedtaket er egnet til å dreie praksis i en uheldig retning. 9 Bosettingshensynet jl 12 fjerde ledd F.eks. fradeling av våningshus som ikke lenger er i bruk, kårbolig eller boligtomt Kommunen må kunne vise til at en fradeling vil kunne føre til en positiv endring i bosettingen Ved etablering av «småbruk» uten boplikt gjennom fradeling blir dette bare en fritidseiendom uten betydning for bosettingen? Etablering av «småbruk» - konsekvensen av at arealene ikke blir tilleggsjord for nabo (sikre bosetting på denne eiendommen)? Kommunale retningslinjer! 10 5
Eksempelsak konsesjonsvilkår om avståelse av del av eiendom Selger og kjøper skrevet kjøpekontrakt på hele arealet. Kjøper søker konsesjon på dette (tilleggsjord) 11 Eksempelsak forts. Naboseter med melkekyr Eier av nabosetra ønsker setertrø som tilleggsjord Selger fått fradelt seterhus 12 6
Eksempelsak forts. Saksgang: 1. Kommunen kontaktet potensielle jordsøkere, fikk ønske fra eier av naboseter om å få overta innmarksbeite her 2. Rådmannen innstilte på konsesjon, men vilkår om avståelse av 5 daa innmarksbeite på setra Driftsmessig god løsning, dette i tråd med både nasjonale og kommunale retningslinjer 3. Hovedutvalg gir konsesjon i tråd med rådmannens innstilling 4. Kjøper av hovedeiendommen ber kommunen vurdere vilkår om avståelse på nytt. Blir ikke enig om pris på seterarealet. 13 Eksempelsak forts. Saksgang forts: 5. Formannskapet vedtar med 4 mot 2 stemmer å fjerne vilkåret om avståelse 6. Jordsøker klager på vedtaket. Rådmannen innstiller på å ta klagen til følge, formannskapet vedtar det motsatte 7. Fylkesmannen opphever kommunens vedtak om lemping av konsesjonsvilkår pga. manglende begrunnelse 8. Rådmannen innstiller igjen på å gi jordsøker medhold, men formannskapet vedtar med 4 mot 3 stemmer å lempe på vilkårene. Svært mangelfull begrunnelse 14 7
Eksempelsak forts. Saksgang forts: 9. Jordsøker klager på vedtaket 10. Formannskapet vedtar med 4 mot 3 stemmer å ikke ta klagen til følge 11. Fylkesmannen behandler saken og tar klagen til følge 15 Eksempelsak forts. Fylkesmannen la vekt på: Driftsmessig god løsning om jordsøker overtar, dette ikke tilfellet for kjøper av hovedeiendommen Ikke uforholdsmessig tyngende vilkår I tråd med kommunale retningslinjer å gi jordsøker medhold Mangelfull begrunnelse for kommunens vedtak, langt bedre begrunnelse i rådmannens innstilling Kommunal skjønnsutøvelse (generelt) viktig, men sprikende holdning og mangelfull begrunnelse vanskelig å tillegge dette vekt her 16 8