Kunnskapsgrunnlaget - Hva vet vi om vannet vårt og hva bør vi vite? Jon Lasse Bratli, Hege Sangolt, Dag Rosland, Hilde Skarra og Line Fjellvær Nasjonal Vannmiljøkonferanse 2. november 2016 Foto: B. Walseng
Fakta om Vann i Norge Flere Europa-rekorder og èn «nesten- Verdensrekord» 100 915 kilometer kystlinje (bare slått av Canada) «Fjord» har beriket det engelske språk 243 000 innsjøer i NVEs innsjøregister en halv mill. på topografiske kart De fire dypeste innsjøer i Europa ligger i Norge Mye overflatevann («furet, værbitt» og glattskurt) Foto: Gjende, J.G. Dokk
«Norwegian blue - pining for the fjords»
Geirangerfjorden på UNESCOS verdensarvliste kanskje vi burde følge med litt? bilde
Vannforvaltning - to ulike innfallsvinkler 1. Å gjøre det en får til av tekniske og rensemessige tiltak så får det gå slik det går med vannforekomsten 2. Perspektivet er at en «står ute i vannet» og vurder hva som må gjøres for å bedre miljøtilstanden
Dette er et eksempel på nr 1 7
What does the fish say? Økosystembasert forvaltning: en vridning bort fra enkle utslippsmål til at miljømål settes i vannforekomstene og knyttes til biologien dette krever solid kunnskap: god oversikt over miljøtilstanden (overvåking) kjenne sammenhenger mellom påvirkning og effekt
Fra en halv mill. til seks tusen innsjøer Registrerte vannforekomster Vanntype Antall SMVF Lengde elv/areal innsjø og kyst Elv og bekkefelt 19884 2073 462580,55 Km Innsjøer 6423 981 12014,07 Km² Kyst 2284 55 101266,41 Km² Grunnvann 1398 0 4706,4 Km² Antall vannforekomster totalt 29989 3109
Fornuftig inndeling i vannforekomster
Økologisk tilstand i overflatevann Økologisk tilstand pr region 21 % 5 % 1 % 5 % 24 % 44 % Svært god tilstand God tilstand Moderat tilstand Dårlig tilstand Svært dårlig tilstand Udefinert tilstand Glomma Vest-Viken Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms Finnmark 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Svært god tilstand God tilstand Moderat tilstand Dårlig tilstand Svært dårlig tilstand Udefinert tilstand Kilde: Vann-Nett, juni 2016
Påvirkninger (10 hyppigst forekommende) Påvirkninger i overflatevann i antall vannforekomster Langtransportert forurensing Vannkraft Landbruk Spredte avløp Vannføringsendring (ikke vannkraft) Fremmede arter Avrenning byer/tette flater Avrenning andre kilder Avløpsanlegg Industri 0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000 Svært stor grad Stor grad Middels grad
Nøkkelarter Foto: Sylvi Ofstad Utbredelse av elvemusling Foto: Paul Aspholm, Bioforsk
Styrket vannovervåking St. prp. 75 (2007-2008): «Overvåkingen trappes opp til 75-90 mill utover dagens årlige ressursbruk» Med økning på 20 MNOK i år er vi godt over halvveis Ny basisovervåking i små og store innsjøer i kyst og fjord grunnvann «Eldre» overvåking som miljøgifter i kyst og elver er «vridd» mot vanndirektivet Kommet godt på vei med mer tiltaksretta overvåking (mesteparten pålagt etter Forurensningsloven og Vassdragsloven) Foto: Fra Nisser, B. Walseng
Store innsjøer 2015 2016
Kyst- og fjordovervåking til 2016
Kyst- og fjordovervåking
Vannmiljø-systemet Kartbasert databasesystem Tar vare på alle vanndata Gjerne fra flere sektorer Eksporteres til Vann-nett som foreslår en automatisk klassifisering
Evaluering av vannforvaltningsplanene Direktoratsgruppens råd til departementsgruppen: «Den enkelte sektormyndighet må sørge for at kunnskapsgrunnlaget for de regionale vannforvaltningsplanene er tilfredsstillende innenfor sitt ansvarsområde. Det må allerede i 2016 og 2017 prioriteres å gjennomføre nødvendig overvåking og FoU, for å kunne bidra med bedre datasett og/eller faglige vurderinger tilpasset vannforskriften».
Godkjenning av planene: "Departementet mener det er et stort potensiale for sektormyndigheter til å utnytte eksisterende hjemler til å pålegge virksomheter å gjennomføre overvåking. Ulike sektormyndigheter bør også i større grad samarbeid om utvikling av felles overvåkingsprogrammer"
Organisering av regionale overvåkingsprogram Må unngå parallelle og overlappende programmer lite kostnadseffektivt Oppfordre til samarbeid med andre bedrifter og sektorer om overvåking i felles programmer Eksempler: Sørfjorden Mjøsa Grenlandsfjordene Fylkesmannen har et spesielt koordineringsansvar for tiltaksretta overvåking
Representativ overvåking - mer objektivt grunnlag for karakteriseringen Kan ikke måle i alle vannforekomster - men alle skal rapporteres modell for representativ overvåking Påvirkningsanalysen/(risikoanalysen) i karakteriseringen for mye synsing trenger en mer objektiv basis Ønsker modeller som kan kople: påvirkninger risiko antatt tilstand/representativitet Hydromorfologisk forsuring og nå eutrofi
Avrunding Statlig finansiering - over kneika Noe uutnyttede muligheter til å bruke påleggshjemler Hvilket kunnskapsgrunnlag er godt nok, og for hva Overordna planene ofte bra nok Vedtak om tiltak trenger ofte mer detaljer, ex fra industri Overvåkingsrapporter finner du på miljodirektoratet.no