LANDBRUKET OG KLIMAUTFORDRINGENE HVORDAN KAN VI MØTE DEM Odd Arild Finnes, NIBIO 12.09.18
De viktigste forskningsområdene i NIBIO er Mat- og planteproduksjon Miljø og klima Kart og geodata Arealressurser Genressurser Skog Foretaks-, nærings- og samfunnsøkonomi Foto: Erling Fløistad
Et av Norges største forskningsinstitutt Norge er et langstrakt land med variert vekstsesong. Fra Lindesnes til Nordkapp er det 1700 km i luftlinje. Om lag 680 ansatte over hele landet Årlig omsetning er ca 720 millioner kroner NIBIO eies av Landbruks- og matdepartementet Foto: Ragnar Våga Pedersen
NIBIO HOLT Verdens nordligste forskningsstasjon i jord- og plantekultur Feltareal og klimalaboratorium Planteproduksjon og klimatilpasset plantemateriale Kvalitet Areal- og ressurskartlegging Arktisk landbruk og naturbasert næring i nord
KLIMAUTFORDINGENE Forventa klimaendringer Konsekvenser Muligheter og utfordringer NIBIO-rapport: Klimaendringenes påvirkning på landbruket i Norge innenfor ulike klimasoner av Eivind Uleberg og Sigridur Dalmannsdottir https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2501387/nibio_rapport_2018_4_75.pd f?sequence=1&isallowed=y NIBIO 13.09.2018 5
TEMP VINTER OG SOMMER I REFERANSEPERIODEN 1971-2000 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Endring 1985-2014 13.09.2018 6
KLIMAPROJEKSJONER Årstemperatur øker med 4,5 (3,3 til 6,4 ) Årsnedbør øker med 18 % (7 til 23 %) Styrtregnepisodene blir kraftigere og hyppigere Flere dager med kraftig nedbør og økt nedbørsmengde på dager med kraftig nedbør Regnflommer større og oftere Smeltevannsflommene færre og mindre Økt avrenning om vinteren Mye kortere snøsesong Mye lengre vekstsesong Antall dager økning i vekstsesongen fra perioden 1971-2000 til 2071 2100 13.09.2018 7
AGROKLIMATISKE SONER GEOGRAFISKE VARIASJONER I HVOR STOR KLIMAENDRINGENE BLIR 13.09.2018 8
FORVENTEDE ENDRINGER I VEKSTFORHOLD Sone 1 Muligheter til å dyrke nye og mer varmekrevende vekster i deler av Sone 1 sonen, eks. mais, vindruer og nye matvekster. Muligheter til å dyrke mer produktive matvekster. sorter og mer Muligheter til å dyrke mer høstkorn. produktive sorter og mer Endra nedbørsmønster høstkorn. og mer nedbør på Endra våren nedbørsmønster kan bli største og mer utfordring nedbør for på etablering våren kan bli av største utfordring for etablering av vekster og vekster for og høstkorn. for høstkorn. Mindre snødekke blir utfordring Muligheter til å dyrke nye og mer varmekrevende vekster i deler av sonen, eks. mais, vindruer og nye Mindre snødekke blir utfordring Sone 2 Økt mulighet for dyrking av høstkorn og høstraps til matolje Sone 2 godt egnet til dyrking av matkorn. høstkorn Muligheter og høstraps til å til introdusere matolje nye, godt mer egnet varmekrevende til dyrking av matkorn. vekster i deler av sonen. mer varmekrevende vekster i deler Endra av sonen. nedbørsmengder og mønster kan bli største utfordring. mønster Mindre kan snødekke bli største utfordring. blir utfordring Økt mulighet for dyrking av Muligheter til å introdusere nye, Endra nedbørsmengder og Mindre snødekke blir utfordring Sone 3 Økte Sone muligheter 3 til å dyrke Økte muligheter matkorn og til oljevekster å dyrke i deler av sonen. matkorn og oljevekster i deler av Økt produksjonspotensial og flere sonen. høstinger av grovfôr, spesielt i Økt produksjonspotensial dalfører og i områder med og flere mer høstinger lokal av varme grovfôr, spesielt i Utfordring med innhøsting p.g.a. dalfører og i områder med mer økt nedbør og erosjon på lokal varme Sone 4 Økte muligheter Sone for dyrking 4 av fôr Økte og matkorn muligheter i deler av for sonen, dyrking av og fôr oljevekster. og matkorn i deler av sonen, Flere slåtter av flerårige engvekster. og oljevekster. Mer Flere stabil slåtter produksjon av flerårige av proteinrike engvekster. engvekster. Ekstremnedbør og erosjon blir en Mer stabil produksjon av utfordring for stabil produksjon proteinrike engvekster. 13.09.2018 9
deler av sonen. Endra nedbørsmengder og mønster kan bli største utfordring. Mindre snødekke blir utfordring dalfører og i områder med mer lokal varme Sone 3 Utfordring med innhøsting p.g.a. Økte muligheter til å dyrke FORVENTEDE økt nedbør ENDRINGER og matkorn erosjon og oljevekster på I VEKSTFORHOLD i deler av Sone 4 Økte muligheter for dyrking av fôr og matkorn i deler av sonen, og oljevekster. Flere slåtter av flerårige engvekster. Mer stabil produksjon av proteinrike engvekster. Ekstremnedbør og erosjon blir en utfordring for stabil produksjon Utfordringer i forhold til vinteroverlevelse nord i landet. Sone 6 Muligheter for flere engslåtter i store deler av sonen (2 slåtter). Muligheter for nye arter/sorter, eksempelvis flerårig raigras Varierende vinterforhold kan bli største utfordring Store variasjoner i daglengde meget forskjellige dyrkings- og herdingsforhold. Store lokale variasjoner i klima innen sonen. sonen. Økt produksjonspotensial og flere høstinger av grovfôr, spesielt i dalfører og i områder med mer lokal varme Utfordring med innhøsting p.g.a. økt nedbør og erosjon på vestkysten og i Midt-Norge. Sone 5 vestkysten og i Midt-Norge. Økte muligheter til å dyrke fôrkorn i deler av sonen, marginal for matkorn. Muligheter til ekstra engslåtter Sone 5 (3 Økte muligheter til å dyrke slåtter) og nye arter/sorter i enga, eksempelvis flerårig for matkorn. raigras. Varierende vinterforhold kan bli største utfordring. Herding på høsten blir en stor utfordring lenger største nord utfordring. i landet, siden daglengdeeffekten på høsten slår sterkere inn når det blir varmere. fôrkorn i deler av sonen, marginal Muligheter til ekstra engslåtter (3 slåtter) og nye arter/sorter i enga, eksempelvis flerårig raigras. Varierende vinterforhold kan bli Herding på høsten blir en stor utfordring lenger nord i landet, siden daglengdeeffekten på høsten slår sterkere inn når det blir varmere. Mer stabil produksjon av proteinrike Sone engvekster. 4 Ekstremnedbør Økte muligheter for og dyrking erosjon av blir en utfordring fôr og matkorn for stabil i deler av produksjon sonen, og oljevekster. Utfordringer i forhold til Flere slåtter av flerårige vinteroverlevelse nord i landet. engvekster. Mer stabil produksjon av proteinrike engvekster. Ekstremnedbør og erosjon blir en utfordring for stabil produksjon Sone 6 Utfordringer i forhold til Muligheter vinteroverlevelse for flere nord engslåtter i landet. i store deler av sonen (2 slåtter). Muligheter for nye arter/sorter, eksempelvis Sone flerårig 6 raigras Muligheter flere engslåtter i Varierende vinterforhold kan bli store deler av sonen (2 slåtter). største Muligheter utfordring nye arter/sorter, Store eksempelvis variasjoner flerårig i raigras daglengde meget Varierende forskjellige vinterforhold dyrkingskan bli og største utfordring herdingsforhold. Store variasjoner i daglengde Store meget lokale forskjellige variasjoner dyrkings-i og klima innen herdingsforhold. sonen. Store lokale variasjoner i klima innen sonen. 13.09.2018 10
MULIGHETER(EKSEMPEL): LENGRE VEKSTSESONG MED HØYERE TEMPERATURER Økte produksjonsarealer (skog og jord) Økt produksjonspotensiale per arealenhet (skog og jord) Flere høstinger (jord), raskere omløp (skog) Utvidet beitesesong
TILPASNINGER: LENGRE VEKSTSESONG MED HØYERE TEMPERATURER Sikre produksjonsgrunnlaget ved å inkludere viktigste landbruksarealer i et fremtidig klima i planarbeidet Fokus på klimatilpasset plantemateriale, både jord og skog Driftsmessige tilpasninger, som valg av plantemateriale og plantetetthet (skog); vekstskifte, agronomi, gjødslingsplan, høstetidspunkt (jord) Bruke sorter/arter med større produksjonspotensial, utvide produksjonsområdet for ettårige vekster 13.09.2018 12
MULIGHETER SOM FØLGE AV KLIMAENDRINGENE Lengre vekstsesong Økt tilvekst av skog Større avlinger (pga temperatur) Flere høstinger Forlenget beitesesong Nye arter og sorter med bedre kvalitet og/eller høyere avling Økt arealproduktivitet NIBIO 13.09.2018 13
UTFORDRINGER(EKSEMPEL): MYE REGN OG VÅT JORD OM HØSTEN Innhøstingsproblemer (korn, potet, hagebruk)
UTFORDRINGER: MYE REGN OG VÅT JORD Jordpakking dårligere jordkvalitet
TILPASNINGER: MER REGN OG ENDRET NEDBØRSMØNSTER Presisjonsjordbruk: Tettere oppfølging av plantevekst, bruke lettere maskiner for innhøsting og andre arbeidsoppgaver Forbedre dreneringssystemer, arealplanlegging i forhold til jordkvalitet Bruke sorter og arter med tidligere høstetidspunkt. Planlegge høsting i forkant av den største nedbøren Planleggingsverktøy for å følge opp risiko for jordpakking Klimaforbedrende tiltak, som bruk av tunneler i bær- og grønnsaksproduksjon Bedre veisystemer i jord- og skogbruk 13.09.2018 16
UTFORDRINGER SOM FØLGE AV KLIMAENDRINGENE Endra driftsforhold på grunn av endra nedbørsmengder og endra nedbørsmønster Jordpakking og tråkkskader Innhøstingsproblemer Vinterstress somfølge av mindre snø Overvintringsskader på grunn av ustabile vintre (herding, frost, tele, is,) Flere og kraftigere ekstremværhendelser (stormskader, skogbrann, flom, ras) Genetisk tilpasset plantemateriale Mer ugras, skadeorganismer og sykdom Generelt økt usikkerhet og vanskeligere å planlegge NIBIO 13.09.2018 17
LANDBRUKET OG DEN BIOØKONOMISKE UTFORDRING Problemstillinger: Klimaendring Energiforsyning Befolkningsvekst Matforsyning Vann Helse Dyrevern Sjølforsyning Kraftfôrimport Skog Myrjord Mange innfallsvinkler Kompliserte sammenhenger Unyansert debatt Stort kunnskapsbehov NIBIO 13.09.2018 18
Modellert endring av matproduksjonen i 2050 grunnet endret temperatur og nedbør NIBIO 13.09.2018 19
ARKTISK LANDBRUK - mye lys og lite varme ÅRETS HURTIGRUTESEMINAR ARKTISK LANDBRUK NYE MULIGHETER 19. og 20. november fra Harstad til Tromsø Takk for meg! Odd Arild Finnes 130312