Navn på kapittel kommer her også 13 Artiklene i boken med kort omtale Av Arne Langeland Fra slektsforsker til forfatter Denne innledende artikkelen prøver å ta tak i de vanligste unnskyldningene du kanskje har for ikke å lage slektsbok eller i beste fall å vente med dette. Artikkelen konkluderer med at det ikke finnes noen god grunn til å vente med dette arbeidet. Når du har bestemt deg for å prøve, er det kanskje mange nye spørsmål som dukker opp. Disse blir omtalt, og du blir i de fleste tilfeller henvist til artikler i boken som gir deg et grundig svar på spørsmålet. Lage min slektsbok et tankekart Artikkelen gir eksempel på hvordan et tankekart kan se ut når du planlegger å lage en slektsbok (papir multimedia Internett). En kort forklaring medfølger. Å skrive en slektsbok Artikkelen tar utgangspunkt i sentrale spørsmål som du må ta standpunkt til når du ønsker å lage en slektsbok. Det første spørsmålet er hva emnet skal være; en slektsbok om en bestemt slekt (for eksempel om fars- eller morsslekten), eller en anebok med alle dine aner. Valget får konsekvenser for hvordan du lager slektsboken. Det andre spørsmålet er hvilken målgruppe du skriver for; andre slektsforskere eller for dine slektninger. Valget får konsekvenser for både språk og innhold i slektsboken. Litt om skriving av biografier Artikkelen gir gode råd om hvordan biografier kan skrives. En biografi er en omtale av livet til en enkelt person «fra vogge til grav». En biografi kan være en hel bok eller det kan være en artikkel på noen få sider. I slekts sammen heng er det ofte aktuelt med enda kortere biografier. Slike biografier har gjerne en fast struktur, men kan variere med konteksten og med forfatterens smak. Den er bygget på en mal som forfatteren gjennomgår, hvor grunn strukturen består av tre hoved deler: Hode, kropp og hale. Hvordan skrive sin familiehistorie Artikkelen starter med å gi noen forslag til hva slektsboken bør inneholde. Deretter får du gode forslag til hvordan du forbereder og gjennomfører samtaler med familiemed- lemmer og samler inn bilder. Basert på artikkelforfatte- rens erfaring får du gode råd til skrivearbeidet som følger og nyttige tips om kvalitetskontroll og markedsføring av boken din. Sett minnene på papiret skriv din livshistorie Artikkelen gir innføring i hvordan du kan skrive din egen livshistorie. Hva skal du skrive, hvordan skal du gjøre det og hvorfor? Du får tips om hvordan du kan komme i gang ved å lage en minneliste som utgangspunkt for skrivear- beidet. Til slutt får du noen råd om forteller- teknikk. Samtaler med personer i slekten Artikkelen minner deg på at du må snakke med dine forfedre før det er for sent, slik at du ikke blir sittende tilbake og sier: hadde jeg bare spurt! Muntlige overføringer blir sjeldent skrevet ned og går tapt med den eldre generasjonen. Her får du nyttig informasjon om samtaleteknikk, samt tips om hvordan du kan benytte lydopptaker til å ta opp samtalen og overføre opptaket til datamaskinen.
14 Navn på kapittel kommer her Nyttig å vite om skriving Artikkelforfatteren stiller spørsmålet: Er skriving lystfylt pine eller pinefylt lyst? Hvor skal du begynne å skrive? Her lærer du om prosessen med å komme i gang med skri- vingen og forbedre den. Samspillet mellom språk og tanke gjør skrivingen til en dynamisk prosess. Gjennom tenke- skriving prøver vi ut tanker, forkaster og omformulerer. Artikkelen avslutter med ti nyttige kjerringråd om skri- ving. Hvordan håndtere sensitiv informasjon? Slektsforskeren vil før eller siden komme over sensitiv informasjon, enten de dukker opp fra kirkebøker, rettsdo- kumenter, gamle aviser og lignende eller under samtaler med personer i slekten. Hvordan håndteres slik informa- sjon på en etisk forsvarlig måte og etter lovens bokstav? Artikkelen tar utgangspunkt i Personopplysningsloven og gir eksempel på anvendelse av loven omtalt på nets Datatilsynettside. Fra fotografier til familiehistorie Artikkelforfatteren stiller spørsmålet: Fotografiene forteller men hva? Et fotografi er et bilde av en begivenhet og et glimt fra din historie, men det gir ikke en dypere forståelse av hvilke følelser og bakenforliggende historie som var til stede da fotografiet ble tatt. Artikkelen hjelper deg med å fortelle historien som ligger bak fotografiene i tillegg til sted, tid og personer. Et skjema følger med hvor du kan notere ned alle opplysninger du greier å fremskaffe om et fotografi. Få hjelp av den eldre generasjonen, husk at dine fotografier inneholder en historie som risikerer å gå i glemmeboken. Skanning Artikkelen gir en grunnleggende forståelse av hvordan du kan oppnå best mulig resultat fra skanneren din. Det er ingen ting som gjør en slektsbok mer interessant og levende enn bilder. Når slike bilder, eller andre artefakter, ikke er i ditt eierskap, er ofte skanning eller avfotografe- ring av originalen den beste måten å skaffe seg en kopi på. Hvis du er så heldig å få låne originalen, gjelder det derfor å skanne den med best mulig resultat du får kanskje ikke en ny mulighet. Artikkelen viser også hvordan du går fram når du skal skanne avisbilder. Historie i slektsboken Artikkelen tar utgangspunkt i at fortellingen om våre forfedre bør settes inn i et bredere historisk perspektiv. Slektshistorien blir mer interessant og spennende hvis du kan knytte slektens liv opp mot hendelser i historien, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Eksempler på dette blir omtalt. Dessuten blir tidslinjer beskrevet. En tidslinje er en grafisk presentasjon som viser hendelser i kronologisk rekkefølge i tid, gjerne avgrenset av hovedpersonens fødsel og død. Til slutt oppgis gode kilder for å finne informasjon om historiske hendelser. copy Kulturminner i slektsboken Artikkelen tar utgangspunkt i de kulturminnene vi har rundt oss i dagliglivet, eller som vi har arvet fra våre forfedre. Det kan være hverdagsgjenstander, kunst eller antikviteter som det knytter seg minner til og som kanskje har en historie å fortelle. Artikkelen fokuserer på hvordan slike gjenstander fungerer som et lager for informasjon og fortellinger om familien. Arkivene i Norge Artikkelen gir en grei oversikt over arkivverket i Norge, hvordan det er bygget opp og hvor du finner de enkelte arkivene. Hvilke muligheter har du til å få tilgang til opplysninger fra disse? Kanskje finner du informasjon som er interessant for deg i statlige, fylkeskommunale, kommunale eller andre arkiver? Utgangspunktet for å finne en opplysning er å avgjøre på hvilket forvaltningsnivå saken ble behandlet. Kildetype og forvaltningsnivå kan finnes ved å lete i trykte hjelpemidler. Artikkelen viser også til kilder på Internett. Lag slektsbok Papir Multimedia Internett
Navn på kapittel kommer her også 15 Fra slektsprogram til slektsbok Artikkelen omtaler rapporter fra slektsprogrammer generelt med særlig vekt på utskriftsmuligheter og rapporter og deres praktiske nytte til bruk i slektsbøker. Eksempler på tekstlige og grafiske rapporter vises samt andre utskrifter fra slektsprogrammer som anetavler og etterkommertavler samt ulike lister. Hjelpeprogrammer nevnes samt litt om navnsetting og slektbokens innhold samt noen anbefalinger og tips. Nummerering i ane- og etterslektstavler Artikkelen tar for seg ulike nummersystemer i anetavler og i etterslektstavler. For anetavler blir følgende systemer kort omtalt: Hager modifisert, Hager proband, Lorentz proband, Kekule von Stradonitz, Kekule med generasjoner, Roller proband, Løpende innen generasjonen og Løpende gjennom hele tavlen. For etterslektstavler blir følgende systemer kort omtalt. Henry system, Register system, Record System eller Modified Register System, D Aboville System og de Villiers / Pama System. Å skrive slektsbok i en tekstbehandler Artikkelen gir noen tips om hvordan du kan utnytte funksjonaliteten i tekstbehandleren enten du skriver slektsbok eller andre dokumenter. Det mest tilgjengelige programmet for å skrive slektsbok er en tekstbehandler. Tipsene her er generelle og gjelder alle tekstbehandlere, men bilder, menyvalg og hurtigtaster refererer til den norske versjonen av Microsoft Word 2007. Hvordan presentere slekten gra- fisk design Artikkelen gir gode råd til deg som skal skrive en slektsbok når det gjelder grafisk design. Utformingen av slektsboken har faktisk ganske mye å si. Hvilke marger og bokstavtyper (fonter) bør du bruke? Artikkelen gir en rekke grunnregler for å oppnå et godt resultat. Ikke prøv å pakk mest mulig inn på sidene, prøv å gjøre siden litt mer luftig. Bruk mye bilder, alle liker å se bilder. Slektstreff Artikkelen gir noen tips om hvordan man kan planlegge og forberede et slektsstevne og er basert på egne erfaringer fra artikkelforfatteren. Han tar en grundig gjennomgang av alle fasene i et slikt arrangement: fase 1 forarbeidet, fase 2 planlegging, fase 3 de praktiske forberedelsene, fase 4 temaet for stevnet, fase 5 selve gjennomføringen og til slutt fase 6 etter slektsstevnet. Slektshistorisk nettside som mål og middel Artikkelen tar for seg arbeidet med å lage en nettside om slekten. Arbeidet kan deles i tre: Først må det planlegges hvordan nettsiden skal fungere og se ut. Deretter må det lages en web-teknisk løsning på grunnlag av planene. Til sist må nettsiden fylles med innhold. Artikkelen beskriver tanker og muligheter rundt en slektshistorisk nettside samt drift av nettsiden. Forfatteren skisserer fem konkrete mål: 1. Gjøre slektsboken alment tilgjengelig. 2. Kontaktorgan for slekten. 3. Organisering av slektsstevne. 4. Hjelpemiddel ved innsamling av slektsinformasjon. 5. Slektens fotoalbum synliggjør slektens bilder. Interaktiv slektsbok En slektsbok trenger ikke trykkes på papir. Artikkelen tar for seg ulike typer interaktiv slektsbok, med særlig vekt på forskjellige løsninger for publisering på Internett. Den drøfter også forskjellen på tekstbruk og strukturering av tekst i en papirbok og digital bok. Slektsbok på Internett Artikkelen tar utgangspunkt i at du har samlet og lagret slekten i et slektsprogram som kan eksportere til HTML, GEDCOM eller et PHP-program. Først må du bestemme deg for hva målsetningen med nettstedet skal være. Så beskriver artikkelen først fremgangsmåten med å ekspor-
16 Navn på kapittel kommer her tere til HTML. Deretter beskrives fremgangsmåten med å eksportere til GEDCOM og/ eller til et PHP-program. Interaktiv slektspresentasjon i PowerPoint Artikkelen viser hvor enkelt det er å lage en interaktiv presentasjon av slekten i et verktøy som de fleste har: PowerPoint. Lag en interaktiv presentasjon av slekten til et familiebesøk eller slektstreff som kan kjøre på en data- maskin i et hjørne og være tilgjengelig for alle som vil trykke og navigere seg rundt i sin nærmeste slekt. Digital presentasjon av slekten digital husholdning Artikkelen viser til at det i dagens multimediaverden stilles større krav til hvordan du presenterer slektsmaterialet ditt. En interaktiv oppdagelsesreise i flere medier som tekst, bilde, lyd, video og animasjoner gir reisen nye dimensjoner. Artikkelen viser først hvordan et fleksibelt presentasjonsprogram Passage Express kan brukes for å presentere slekten, trinn for trinn. Deretter blir et spennende slideshow program ProShowGold demonstrert, hvor man kan legge inn og redigere lydkutt og videokutt, zoome og panorere i bilder og legge til tekst. Til slutt noen råd om organisering, gjenfinning og lagring av fotografier. Alle har en historie å fortelle, digitale fortellinger Artikkelen definerer begrepet digital fortelling. Gjennom digitale fortellinger kan gjenstander, steder og hendelser knyttet til person eller slekt få liv og fortelle en historie. Digitale fortellinger kan formidle slektshistorien på en ny og spennende måte. Opphavsrett for slektsforskere Artikkelforfatteren stiller spørsmålet: Opphavsrett, hva er egentlig det? Dette er en enkel framstilling av opphavsretten, med vekt på de områdene en slektsforsker vanligvis kommer i berøring med, både ved publisering av en slektsbok eller på nettet. Her får du enkle svar på temaer som vernetid, privatkopiering, sitatretten, bruk av fotogra- fier samt vernetid av disse, databasevernet, utenlandske regler og lenking (hva er lov). Creative Commons lisensen En av de mest populære lisensene som brukes for å dele materiale på Internett er Creative Commons. Artikkelen er en innføring i lisensen og de forskjellige nivåene som den deles inn i. Nivåene forteller noe om hva du har lov å bruke materialet til og hvor mye du kan bearbeide det. Trykkeprosessen Artikkelen gir deg svar på hva du må tenke på før du innhenter pris fra et trykkeri. Hvor mange sider, hvilken papirkvalitet, hvilket format, hvor mange bøker skal trykkes, skal boken være i farger eller sort/hvitt, hvordan skal omslaget være, hvordan får trykkeriet materialet og hvor lang tid går det fra du leverer materialet til du får den ferdigtrykkede boken? copy ISBN og pliktavlevering Artikkelen gir en kortfattet orientering om ISBM og plik- tavlevering. Hvis du vil at slektsboken din skal regis- treres, oppbevares og lagres av Nasjonalbiblioteket, tar du kontakt med dem og får et ISBN-nummer og leverer inn de påkrevde eksemplarene. En bedre måte å ta vare på alt arbeidet ditt for ettertiden finnes vel knapt. Noen erfaringer med å lage slektsbok Artikkelen gir noen generelle råd/erfaringer med å lage slektsbok. Artikkelforfatteren diskuterer formålet med slektsboken og konsekvensen av dette får for utformingen av boken. Til slutt omtales kort framstillingsprosessen fra et slektsprogram til et ferdig manuskript. Lag slektsbok Papir Multimedia Internett
Navn på kapittel kommer her også 17 Erfaringer fra det å skrive og utgi slektsbok Artikkelen gir en detaljert beskrivelse av prosessen og noen erfaringer forfatteren høstet i forbindelse med utgivelse av en slektsbok. Ulike forhold som en vil stå overfor i prosessen fra idé og frem til ferdig slektsbok blir trukket fram og drøftet. Noen løsninger blir presentert. Når jeg er borte vil alle slektsdata da havne på bålet? Artikkelen peker på noen momenter som det bør tenkes på omkring avhending eller testamentering av slektsforsker- materiale som dokumenter, databaser og lignende. Over- føring til en annen slektsforsker eller et arkiv for depone- ring eller avlevering blir omtalt. Organisere og arkivere slektsdokumentasjon Artikkelen tar utgangspunkt i at du ikke har orden på alt slektsmateriellet ditt. Vanlige arkiveringsmetoder blir omtalt før en konkret metode blir gjennomgått. Forut- setningen for å bruke denne metoden er at du bruker et slektsprogram hvor alle personene i slekten er lagt inn i en slektsdatabase. Vedlegg 1: Forslag til spørsmål for slektsforskere Når du intervjuer slektninger, er det noen ganger vanskelig å få i gang praten. Her er en liste med spørsmål du kan stille. Spørsmålslisten er ment som et hjelpemiddel for at du skal huske å få med deg de viktigste temaene. Vedlegg 2: Bildeskjema Skjemaet som er omtalt i artikkelen Fra fotografier til familiehistorie. Dette er nyttig å notere på når du går gjennom bilder med slekten. Vedlegg 3: Familieskjema Et oversiktlig skjema som kan fylles ut med all familie- informasjon. Nyttig å bruke til å sende ut til slekten for utfylling, eller notere på selv for å få oversikt over hvilke hendelser en har og hvilke en mangler for en familie.
Navn på kapittel kommer her også 33 Hvordan skrive sin familiehistorie Av Arvid Skogseth Hva bør slektsboka inneholde Det er flere måter å lage en slektsbok på. En kan starte med seg selv (og eventuelle søsken), og lage en aneslektsbok, dvs. oversikt over foreldre, besteforeldre osv. En annen måte å gjøre det på er å starte med et ektepar litt lenger oppe i anerekken, for eksempel et par besteforbesteforeldre eller oldeforeldre. En tar da med alle barna deres, og deres etterkommere igjen. I tillegg tar en med anene til det utvalgte paret. Dette kan være en naturlig løsning hvis en lager en bok i forbindelse med et slektsstevne, der alle etterkommerne etter det utvalgte paret skal møtes. Det kan være mer arbeidsomt å velge en slik løsning, ettersom en da er avhengig av å samle inn opplysninger om alle etterkometterkom merne, dvs. dine søskenbarn og eventuelt tremenninger og deres barn osv. En tredje løsning er å starte med et ektepar så langt tilbake som en har klart å finne ut, en kan kalle dem slektas stamforeldre. Dette har vært en vanlig løsing for en del slektshistorier for kjente familier. En har da prøvd å få en fullstendig oversikt over alle etterkommerne til disse stamforeldrene. En ulempe ved disse bøkene er at de er bygd opp agnatisk, dvs. med mannsledd. Så snart en datter er gift inn i en annen familie og hennes barn får et annet slektsnavn, er ikke disse etterkommerne interessante lenger, det er bare bærere av det riktige slektsnavnet som skal være med. Denne måten å gjøre det på synes lite holdbar i dagens samfunn, der kvinner og menn skal behandles mest mulig likt i slektssammenheng. Så hvis en først velger en slik løsning, bør alle etterkommere være med. En slektsbok bør ikke bare være en oppramsing av tørre fakta som fødsels- og dødsdato osv. Det er ønskelig å gi et bilde av både den tida slektningene levde i, og av slektninslektningene/anene. Ikke minst er det viktig å få med opplysninger fra muntlige kilder for de personene som har levd i nyere tid. For disse må en også forsøke å få med billedstoff, slik at en kan se hvordan besteforeldre og oldeforeldre så ut, da blir det enda mer interessant å lese om dem. t h g i r y i r y p o c Forberede samtale med slektninger og innsamling av bilder Før du tar kontakt med familiemedlemmer i slekta, bør du forberede deg grundig. Du bruker sikkert et dataprogram i forbindelse med slektsarbeidet. Ta ut en utskrift over den slekta/familien du skal besøke, slik at du er oppdatert på hvem det gjelder og hvilke medlemmer slekta består av. Denne utskriften er også et godt grunnlag for å spørre om slektninger du mangler opplysninger om. De vil for eksempel bare stå med et navn og fødselsår, og da er et slikt møte en god anledning Bryllup i Øksneset i Austrheim i 1919. Dette var ofte en anledning da familien ble fotografert, og gjerne hos fotograf, så kvaliteten på slike bilder er god.
Navn på kapittel kommer her også 37 Sett minnene på papiret skriv din livshistorie Av Arne Langeland Skriv din egen og familiens livshistorie, ikke minst for dine etterkommere. Det er mange unnskyldninger for å unnlate å skrive; jeg kan ikke skrive, jeg husker så dårlig, jeg har ikke tid, mitt liv har ikke interesse for andre, jeg har egentlig ingenting å fortelle m.m. Dette er selvsagt ikke riktig, det du mangler er kanskje litt drahjelp for å komme i gang. Følgende framgangsmåte kan hjelpe deg med å sette i gang skrivearbeidet og ikke minst stimulere hukommelsen til å huske flere episoder og detaljer i ditt liv. Kanskje du også vil lære å forstå ditt livs indre og dypere mening? En ting kan du i hvert fall trøste deg med, dine skrive ferdigheter blir bedre etter hvert. Hva skal du så skrive om, hvordan skal du gjøre det og hvorfor? hvorfor? Hva Vår appetitt på historier er egentlig endeløs vi leser bøker, går på kino og ser såpedramaer på TV for kanskje å få en bekreftelse på vårt eget liv og en rettesnor for videre utvik utvikling til å leve et lykkelig liv. Vi ønsker å se hvordan andre gjør suksess og takler kriser og motgang. Hvilke beslut beslutninger tok de og hva ble konsekvensene? Familiehistorier kan være like fascinerende, for eksempel historien om da vi var små med alle de utfordringer det innebar, fra våre foreldres oppvekst hvor de gjør viktige valg med hensyn til utdanning, valg av livsledsager og lignende. Fikk det konsekvenser at de fulgte et annet spor enn det familien hadde lagt opp til? Kanskje vi kan lære neste generasjon at det nesten alltid finnes et håp og en lykkelig slutt, selv om vi er sårbare og svake og ofte møter motgang. Stort sett finnes det løsninger på de fleste problemer! t h g i r y i r y p o c Hvordan En god historie har en begynnelse man kjenner igjen, et midtparti som forteller hva som skjer og en slutt. Karakteriser personene som blir omtalt på en objektiv måte, dramatiser hvis mulig og bruk sanselige detaljer som farger, form, lukt og lyd ikke vær abstrakt! Skriv histohisto rien så ærlig som du kan, da blir det både meningsfullt og viktig. Hvorfor Det kan være mange motiver for å skrive livshistorien sin. Noen gjør det fordi de finner glede i å fortelle og vil dele sine minner med andre. Andre gjør det p.g.a. et indre ønske om familieå få innsikt i sitt eget liv og kanskje finne ut hvilket familie mønster som går igjen i generasjoner. Atter andre skriver Slektsfor å få fred i sinnet, en form for terapeutisk øvelse. Slekts
Navn på kapittel kommer her også 47 Nyttig å vite om skriving Av Torlaug Løkensgard Hoel Skriving lystfylt pine eller pinefylt lyst? Nokon kvar kjenner seg vel igjen i den dobbeltheita til skriving som ligg i spørsmålet ovanfor. Vi kjenner slåss- kampen med språket, leitinga etter ordet som skal dekkje tanken, omarbeidinga som utmattar oss fordi den aldri ser ut til å ta slutt, avmakta når korkje språk eller tanke rikkar seg av flekken. Men vi kjenner også rusen når det losnar, dirringa i kroppen når vi fangar tanken i språket, trykket i mellomgolvet når vi ser samanhengar som før var ukjente. Vi kjenner også den nesten barnslege gleda når teksten endeleg står der, på trykk, underleg framand i profesjonell innpakning, men likevel mine tankar og ord, ein del av meg sjølv. Pine og lyst. Det forholdet ein har til skriving, vil sjølv- sagt vere avhengig av dei erfaringane ein har med skriving. Men det vil også vere avhengig av kva kunnskap ein har om dei prosessane vi går inn i når vi skriv. Denne artik- kelen vil peike på noko av det som skjer når vi skriv og vise kvifor skriving nødvendigvis må vere eit slit om enn eit fruktbart slit: I hate to write, but love having written, som Churchill skal ha sagt. Ein ferdig tekst produktet fortel lite om korleis den vart til om prosessen. Mangel på kunnskap om prosessen bak teksten har ført til ei samanblanding av prosess og produkt som har resultert i at det har danna seg mange myter omkring skriving. Ei slik forestilling er at skrivaren har begynt med den første setninga i den ferdige teksten og så skrive seg utover. Ein går altså ut frå at det ferdige produktet speglar tilblivingsprosessen. Men dei færraste tekstar er skrivne i den rekkefølgja vi som lesarar møter dei. Svært mange har blitt til som lappeteppe: små bitar blir sette saman til større, som til slutt blir monterte saman til eit større heile i eit visst mønster. Tenkespråk Språket er vårt viktigaste middel til kommunikasjon og sosial kontakt. Men det er også vårt viktigaste hjelpemiddel til å utforske, klargjere og rydde opp i tankar og komme vidare. Ofte får vi ting på plass ved å snakke med oss sjølve. I uformell samtale er slik språkbruk vanleg. Når vi ikkje har klart for oss kva vi vil seie, prøver vi oss gjerne fram med å tenke høgt eller tenkesnakke. Vi brukar skriving på same måten, og tenkeskriving er ein parallell til tenke- snakking. Gjennom tenkeskriving prøver vi ut tankar, forkastar, omformulerer. Slik skriving er ofte springande, fragmentarisk og rotete og vil dermed vere vanskeleg å forstå for ein eventuell lesar. Dersom den skal bli ein lesbar tekst, må den bearbeidast med tanke på blant anna orga- nisering av innhaldsmoment, formuleringar, ordval, rett- skriving. Spora av tenkjeskrivinga blir sletta ut. Skriving som to vegar Vi er så vane med å lese avslutta, ferdig redigerte tekstar at vi lett overser at gjennom skriving kan vi både finne fram til og organisere tankar. Av alle myter om skriving er den at skriving er å skrive ned ferdig tenkte tankar i riktig rekke- følgje og i eit korrekt språk, ei av dei mest seigliva. Skriving er som ei reise vi gjer to gonger. Den første gongen går vi aleine i eit ukjent landskap, vi gjer stadig nye oppdagingar, prøver avstikkarar og rotar oss kanskje bort ei stund. I denne oppdagingsprosessen skriv vi berre for oss sjølve, derfor kan vi oversjå trekk som er viktige for at ein lesar skal forstå oss. På den andre turen er vi reiseleiarar. Vi vel ut noko av det vi opplevde på den første turen og legg opp ei strukturert rute slik at lesaren kan følgje oss. Som innleiing til turen fortel vi kva den skal innehalde det er ingressen eller innleiinga på teksten. Undervegs gjer vi små stopp der
Navn på kapittel kommer her også 81 Fra slektsprogram til slektsbok Av Tore Vøien Først Hvis du har kommet så langt i din slektsforskning at du er blitt interessert i en publisering av dine samlinger av persondata, notater, intervjuer og bilder, finner du kanskje noen idéer, tips og råd her om hva du kan vente av rapporter fra et slektsprogram og om noen nyttige egen- skaper du kan ha bruk for. Vi beskriver ikke rapporter fra ett enkelt program, men et slags gjennomsnitt av hva du kan vente å finne av egenskaper. Selve slektsprogrammene beskriver vi heller ikke. Litt om slektsprogrammer Det finnes mange forskjellige slektsprogrammer som kan lage mange ulike rapporter som igjen kan danne grunn- laget for en slektsbok. I denne artikkelen omtales noen grunnleggende varianter av slike rapporter. Det overlates til brukerne å utforske de enkelte programmenes egen- heter for å se hva som dekker egne behov og ønsker best. Med begrepet slektsbok forstår vi her en eller flere rapporter, både tekstlige og grafiske, generert fra slekts- programmet og som enkeltvis eller sammen kan utgjøre hele eller deler av en slektsbok. Med rapport forstår vi en samling av data fra slektsprogrammet brukt til visning på skjerm eller som en utskrift til papir. Slektsbøker fra slektsprogrammer følger stort sett tradisjonelle metoder og mønstre etablert lenge før slekts- programmene dukket opp, både for tekstpresentasjoner og for grafiske. Den store fordelen med å bruke et slektsprogram som grunnlag for å lage en slektsbok er først og fremst den enkle systematikken som brukes for å beskrive slektsrela- sjoner mellom personer og detaljer om dem. Alle data om en persons liv kan lett legges inn i programmet: Fornavn, etternavn, datoer og steder for fødsel og død, etc. Likeledes kan alle typer hendelser og handlinger som bosted, yrke, giftermål, død, skilsmisser, etc., tidfestes og beskrives og komme med i rapporter. Ved f.eks. en feilplassering av en person i én familie lar feilen seg lett rette opp samtidig med at systematikken (genealogien, referansene, hendelsene, bildene, kildene, etc.) automatisk følger med. Personen kan deretter lett flyttes til en ny familie med alle sine hendelser intakt. I tillegg tillater gode programmer detal- jerte beskrivelser av personer, kilder, steder og hendelser. Fritekst, bilder og notater om begivenheter kan tas inn samt at kildekritikk, drøftelser og konklusjoner tillates. Datateknisk er slekts programmene databaser, hvor hver opplysningsdetalj skrives inn én gang på bare ett sted. Herfra hentes dataene etter behov og settes sammen til de ulike rapportene eller skjermvisningene. En ulempe ved bruk av slektsprogram er behovet for å lære seg både slekts programmet og etterbehandlingen i en tekstbehandler samt kanskje program for grafisk formgiving. En annen ulempe er at tekstene i rapportene lett blir monotone oppramsinger av data selv om enkelte programmer gir stor frihet til variasjon av tekstene. Men for å skrive din slektsbok trenger du i alle fall kunnskap om å bruke tekstbehandleren din, siden de fleste av oss ikke lenger bruker en gammeldags skrivemaskin. Slektsprogrammer er dataapplikasjoner for regis- trering, behandling og presentasjon av persondata og slektsrelaterte hendelser, hvor både tekstlige og grafiske rapporter kan lages.
Navn på kapittel kommer her også 97 Å skrive slektsbok i tekstbehandler Av Bjørn Hamre Når du skal skrive slektsbok trenger du et annet verktøy enn slektsprogrammet ditt. Denne artikkelen gir noen tips til hvordan du kan utnytte funksjonaliteten i tekstbehand- leren din til å skrive slektsbok. Tipsene her er generelle og gjelder alle tekstbehandlere, men bilder, menyvalg og hurtigtaster refererer til den norske versjonen av Micro- soft Word 2007. Hvis du har en annen tekstbehandler, annet språk eller annen versjon av Word må du bare lete i menyen etter det tilsvarende valget, eller søke i hjelpefunk- sjonen i programmet ditt. Rikt Tekstformat (RTF) Rikt tekstformat (RTF), rich text format på engelsk, er et filformat som ble utviklet av Microsoft i 1987. De fleste En annen funksjon som er nyttig når en skriver bok er å få generert en innholdsfortegnelse automatisk. Den store fordelen er at når en jobber med boken og gjør endringer (fjerner eller legger til) oppdaterer innholdsfortegnelsen seg selv. En forutsetning for å få generert en innholdsforteg- tekstbehandlere kan lese og skrive RTF-dokumenter, noe som gjør det til et egnet format for å utveksle dokumenter mellom forskjellige operativsystemer og tekstbehandlere som ikke har noe felles format. Når du skal lage egen slektsboken vil du gjerne ta ut en eller flere tekstrap- porter fra slektsprogrammet. Når slektsprogrammene skal eksportere en tekstrapport får du som regel en RTF-fil fordi denne kan leses av de fleste tekstbehandlere. Disse kan så åpnes og samles i tekstbehandleren din for videre bearbeidelse der. Du kan så lagre filen med slektsboken på tekstbehandlerens eget format slik at du kan utnytte alle funksjonene den tilbyr. I resten av artikkelen kan du få noen nyttige tips til bruk av tekstbehandleren, uansett om du skal skrive slektsbok eller et annet dokument. Bruke definerte stiler Hvis du vil lage overskrifter så ikke bare endre skrifttypen og skriftstørrelsen. I Word finnes det noen forhåndsdefi- nerte stiler. Ved å bruke disse stilene til overskrifter vil en få like overskrifter i hele boken. Stilene du kan velge mellom finner du på Hjem-menyen. Dersom en senere ikke er fornøyd med hvordan overskriftene eller de andre stilene ser ut trenger du ikke endre alle steder i dokumentet hvor stilen er brukt. Du bare endrer i selve stilen (ett sted) så blir det automatisk oppdatert i helde dokumentet. Noen slekts- programmer er flinke til å formattere personnavn og andre data med egne stiler i tekstrapportene. Når rapporten skal redigeres i tekstbehandleren kan du på samme måten bare endre den stilen så oppdateres det alle steder sparer deg for masse arbeid. Generer innholdsfortegnelse
Navn på kapittel kommer her også 107 Å arrangere et slektsstevne noen råd og vink Av Ulf Lunde Nylig var jeg for første gang med og arrangerte et slektsstevne. Det gjør meg ikke til noen ekspert, men jeg har deltatt på en del slektstreff tidligere og synes jeg etter hvert har fått en viss idé om hva det er og hva et slikt stevne krever av planlegging og forberedelser. La det være sagt med én gang: Både å delta på og å arrangere slektsstevner er positive opplevelser. Det er givende og lærerikt, det skaper og gjenoppretter kontakter og sprer glede og kunnskap. Jeg anbefaler alle som lurer på om de skal prøve å få i stand et slikt arrange ment, å sette i gang uten å nøle! Hvis det er første gang, kan det gjerne være greit å få noen tips om hvordan man kan plan legge og forberede et slektsstevne. Jeg var selv takknemlig for gode råd fra mange forskjel lige hold da jeg satt i arrangements komiteen. Derfor ønsker jeg å dele disse gode rådene med andre som står foran denne spennende utfordringen. Jeg har også gjort meg noen egne tanker om hva jeg kan gjøre bedre neste gang for dette vil jeg gjøre flere ganger! Fase 1: Forarbeidet Finn først ut hvem du er i slekt med. Lag et slektstre eller en slektsdatabase. Det er ikke sikkert du klarer å få alle grenene i slektstreet komplett, men ikke utsett slekts stevnet i årevis fordi du mangler litt infor masjon. Kanskje er nettopp et slektstreff den mest effektive måten å komplettere slektstreet ditt på. Send gjerne ut en oversikt over det du har i slketstreet ditt til hver familie slik at de kan rette sin egen del. Finn et par andre slektninger som deler din interesse for å lære mer om slekten deres og luft tanken om et slekts- stevne med dem. Tenner de på idéen, bør dere slå deres krefter sammen. Et stort slektsstevne klarer du ikke å arrangere helt alene. Proband for slektsstevnet.
130 Navn på kapittel kommer her Digital presentasjon av slekten - digital husholdning Av Arne Langeland Presentasjonsform I dagens multimediaverden stilles det større krav til hvordan du presenterer ditt slektsmateriale. Har du et budskap som du ønsker å presentere for et publikum i en foredragssal, vil det virke kjedelig å komme med tettskrevne lysark uten en eneste illustrasjon. Det er da presentasjons- programmer som PowerPoint vil sprite budskapet opp med illustrasjoner som bilder, grafer og skisser (eller for de mer avanserte; animasjoner, lyd og video). Start med en god historie som fanger ditt publikums interesse, og hold på deres interesse og oppmerksomhet foredraget ut. Hvis dette var et foredrag om slektshistorien din, ville du mest sannsynlig prøve å levendegjøre historien og gi den en bred appell som helst vekker begeistring og interesse hos mottageren. Det samme målet bør enhver slektsforsker ha når slektsmaterialet skal tilgjengeliggjøres i sin alminne- lighet - det må gjøres presentabelt, interessant og helst litt spennende. En reise i digitale medier Internett er etter hvert blitt et dagligdags medium som de fleste av oss har et forhold til. Her ligger det store mengder informasjon som vi kan søke og navigere i. Vår nysgjerrighet blir ofte pirret når vi navigerer i ukjent farvann med mange spennende reiseopplevelser som vi selv bestemmer rekkefølgen på. En interaktiv oppdagelsesreise i flere medier som tekst, bilde, lyd, video og animasjoner gir reisen nye dimensjoner. Hva hvis ditt slektsmateriale blir tilrettelagt slik at du kan søke og navigere på tilsvarende måte i et multimediamateriale som bilder, familiealbum, videoklipp og lydopptak (for eksempel intervju med familiemedlemmer)? Mange vil kjenne seg igjen i formidlingsformen din og stopper forhåpentlig opp for å se nærmere på budskapet ditt. Du har da greid i å pirre deres nysgjer- righet, nå gjenstår det bare å innfri deres forventninger og holde på deres oppmerksomhet. Du kan fange nysgjerrigper sin oppmerksomhet ved å gi han flere valg: Dette er helten i familien Dette er skurken Slik ble mor og far kjærester Ole tar sine første skritt - Min største tabbe osv. Her er det bare fantasien som setter grenser. Nysgjerrigper klikker på helten og finner kanskje en fjern slektning som har gjort en stor bragd tilbake i tid. Han vil ganske snart lure på hvordan hans eget slektsskapsforhold er til nettopp denne helten. Videre navigering vil forhåpentligvis avklare dette. Listen kan selvsagt legges lavere og man kan nøye seg med et slide-show av en familiebegivenhet, legge til litt bakgrunnsmusikk ispedd kommentarer til bildene. Det finnes i dag en rekke brukervennlige programmer der man enkelt kan legge slekten på nett. copy Kjøtt og blod på skjelettet De fleste slektsgranskere kan lage slektstrær med mange grener på. Noen nøyer seg med det, mens stadig flere ønsker å pynte treet med bilder og andre ting for å gi våre forfedre et ansikt og et livsinnhold. Alle har bilder som kan brukes, noen har film- eller videoopptak og kanskje lydopptak fra slekten. Noen har vært flinke til å snakke med de eldre i slekten og skrevet ned deres historie, andre fikk gjerne ikke anledning til dette. Mye av dette materialet ligger gjerne på analogt format, det vil si at det gjenstår litt arbeid for å få digitalisert dette slik at det at og kan brukes i en digital presentasjon (se egen artikkel om skanning). Mange har brukt ledige stunder til å digitalisere sitt materiale som kan bestå av bilder, slides, negativer, lydopptak og filmer. Det er tre gode grunner for å digitalisere materialet: For det første skjer det en aldringsprosess som på litt sikt kan Lag slektsbok Papir Multimedia Internett
Navn på kapittel kommer her også 137 Digitalt fortalt Av Siri Slettvåg og Gunnar Urtegaard, ABM-utvikling Hva er en digital fortelling? Digitale fortellinger blir gjerne brukt om korte filmer eller videosnutter med en personlig fortellerstemme. Fortel- lingene bygger på en muntlig fortellertradisjon og tar ofte utgangspunkt i fortellerens opplevelser eller eget liv. Formen er også godt egnet til å fortelle om mennesker i egen slekt eller familie. Materiale som kan brukes i en digital fortelling er fotografier, tegninger, minnebøker, animasjoner, brev eller andre typer kilder og gjenstander. I tillegg kommer ulike typer lydfiler med fortellerstemme, musikk eller andre lydeffekter. Det er viktig å få de gamle til å bidra selv i form av lyd- og evt. filmopptak. Det kan være en liten sekvens med et intervju, en liten bit til fortellingen osv. En digital fortelling kombinerer tradisjonell fortelling med ny teknologi og digitale medier, og gir fortelleren en mulighet til å fortelle sin historie på sin egen måte. Digitale fortellinger som vindu til slekta? Slektsgranskere er en erfaren gruppe på Internett. Nett- samfunn binder folk sammen og slektsgranskerne kan enkelt dele data med hverandre. Data presenteres som slektslister, slektstavler og slektstre, gjerne sammen med foto. I nye slektsprogrammer kan du legge inn fotografier av oldemors brev, hennes håndskrift, stemme, musikk, eller levende filmer der hun vises i hverdag og fest, i sorg eller lystig lag. En samling av slike digitale kilder er ikke en digital fortelling, men materiale du kan bruke til å lage en. Gjennom digitale fortellinger kan gjenstander, steder og hendelser knyttet til person eller slekt få liv og fortelle en historie. Gjennom digitale fortellinger kan slektshistorie formidles på nye og spennende måter. Hva skal til for å lage en digital fortelling? Eksempel: Hans Hansen Et menneskes liv starter ved fødselen og tar slutt ved grava. Disse ytterpunktene har satt spor etter seg i kilder tilbake til 1600-tallet. Nærmere vår egen tid blir sporene flere og de legges nå ut på Internett i høyt tempo. Hans Hansen ble født i 1836, konfirmert i 1850, giftet seg i 1864 og døde i 1908. Dette er de ytre rammene for hans liv. Opplysningene finner du på Internett. Vi kan legge til opplysninger om ektemake, yrke, bolig og barne- flokk. Har vi da en digital fortelling om Hans Hansen? Det må litt mer til. Hva er det vi mangler? Her kan meningene være delte og vi har ulike motiver og interesser for det vi gjør. Er opplysningene for oss og den nære familien eller skal de deles med andre? Hva skal til for at fortellingen kan bli av interesse for folk utenfor familien, de som ikke kjente Hans? Kanskje mangler to vesentlige ting; stoff som løfter Hans frem fra den store gruppen av mennesker som levde på samme tid og dramaturgi. Det mangler noe som kan gi oss et bilde av hvem Hans var; hvordan han levde og hva han likte. God litteratur er ofte bygd opp av små histo- rier om mennesker. Dette er ikke mennesker vi kjenner og oftest er de oppdiktet. Hva er det som gjør at vi leser om dem, ser dem på film eller lytter til deres historie? Hva er det som vekker vår interesse? Er det gjenkjennelse, at historien rører noe i oss, at den vekker minner, setter i gang bilder inne i hodene våre, gir oss nye tanker eller vekker følelser? Hva om vi la til litt mer om Hans? Vi vet han brant fingrene sine stygt som barn og fikk varige men. Likevel var han kjent som en flink fisker og driftig arbeidsmann som
Navn på kapittel kommer her også 161 Erfaringer fra det å skrive og utgi slektsbok Av Terje Meyer Nilsen Innledning La det være sagt med en gang; jeg er blitt anmodet om å nedtegne noen av mine erfaringer med å lage og å utgi en slektsbok, og jeg er ingen ekspert. Minst av alt ønsker jeg å fremstå som om jeg prøver å lære bort noe jeg ikke kan helt selv. I det etterfølgende vil jeg derfor begrense meg til å beskrive prosessen og noen av de erfaringene jeg høstet i forbindelse med en faktisk utgivelse av en slektsbok. Jeg vil således trekke frem og drøfte ulike forhold som en vil stå overfor i prosessen fra idé og frem til ferdig slektsbok samt tilkjennegi de løsninger jeg valgte. De fleste som driver med slektsgransking i en eller annen form, har vel lekt med tanken om å få presentert materialet sitt for andre. Som regel ender det i beste fall med slektstavler i en eller annen form (slektstre/diagram). Det er i og for seg både vel og bra, men jeg tror at mange har en drøm om å lage en skikkelig slektsbok. Det etter etterfølgende er først og fremst myntet på disse. Med skikkelig bok mener jeg i denne sammenheng en bok trykket på papir og ISBN-registret. Utforming og utstyr for øvrig, så som bind, papirkvalitet layout /oppsett med flere, vil selvsagt kunne variere; noe jeg vil komme tilbake til i det etterfølgende. Selv om jeg ved dette først og fremst henvender meg til dem som eventuelt ønsker å forfølge drømmen om å skrive og å utgi en egen slektsbok, så vil mye av det etterfølgende gjelde - og forhåpentligvis også være nyttig - for dem som kun har ønske om å skrive ut sine slektsdata og samle disse i et hefte eller lignende. t h g i r y i r y p o c Organisering av stoffet - hva skal boken inneholde? Når en har bestemt seg for å skrive en slektsbok, må en først av alt gjøre seg opp en mening om hva slektsboken skal omfatte. Anetavler, i en eller annen form, er nærmest obligatorisk. Likeledes vil etterslektstavler, i en eller annen form, vanligvis høre med. En må også ta stilling til om utfyllende stoff som bilder, anekdoter, historier og/