Forvaltningsplan for raudåte



Like dokumenter
Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå

Kolmule i Norskehavet

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

Faglig strategi

Calanus AS. Industripilot for bærekraftig bioraffinering av det marine krepsdyret raudåte (Calanus finmarchicus)

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

«Marine ressurser i 2049»

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

- Raudåtebestanden er så stor at menneskehjernen ikke kan fatte det

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker

Plankton i norske havområder

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo Ingolf Røttingen

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Norges interesser og kunnskapsbehov i Antarktis

Makrell i Norskehavet

Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

QUICK. Standarden er satt. for HØY-YTELSESFÔR

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

Hva vi vet og hva vi gjør i dag

Ressurssituasjonen for reke, kongekrabbe og Snøkrabbe

Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle?

Endringer i grunnlaget for fiskeri og havbruksnæringen i Norge

Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE. 1 Sammendrag. 2 Historikk

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

HAVFORSKNINGSTEMA HØSTING AV PLANKTON. utfordringer for forskning og forvaltning

Høring - utlysning av nye konsesjoner for fjernfisk etter krill

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Imiddelalderen var landbruksområdene

Kysttorsk høring av forslag om beskyttelse av gyteområder og forbud mot å fiske torsk fra Telemark til svenskegrensen

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

HØSTING FRA LAVERE TROFISKE NIVÅ. Dr. Nils Tokle

Status for de pelagiske bestandene

Mette Skern-Mauritzen

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009

l 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den FASILITETER

Dyreplankton i de norske havområdene

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Cecilie H. von Quillfeldt. HAV21-lansering Oslo, 7. november 2012

Ifølge liste. Høringsbrev - forvaltning av snøkrabbe

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

"Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge"

Klimavariasjon og konsekvenser for fiskebestandene våre

Høring NOU 2005: 10 Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Fôrmangel truer veksten i fiskeoppdrett. Kan høsting av plankton løse problemet?

Havet som spiskammer bærekraftige valg

REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning

Havforskningsinstituttets forskningsplan

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid.

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

15/ Det er nå fastsatt en totalkvote på tonn snøkrabbe i Av totalkvoten avsettes 500 tonn til avtaler med andre land.

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking

Fylkestinget i Nordland Bodø Norges Fiskarlag Jan Skjærvø

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser

Makrellforskning og makrellbestanden

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system

Høsting av rauåte ved boble-generert oppstrømning

Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Biomasse av planteplankton i Norskehavet

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Status og fremdrift. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

Transkript:

Forvaltningsplan for raudåte Lise Langård FishTech, Ålesund 2015 Nordlys.no

Raudåte Calanus finmarchicus, eller raudåte, er en sentral planktonorganisme i økosystemet Norskehavet. Raudåta overvintrer i dype vannmasser og overvintringsgenerasjonen stiger mot overflaten på senvinteren og tidlig vår, og finnes i store mengder i overflatevannet fra mars/april. Raudåta har stor utbredelse i atlantisk vann, et av kjerneområdene er Norskehavet, hvor den utgjør hovedmengden av dyreplanktonet. Finnes også i tilgrensede havområder og dype fjorder. Utbredelsen til raudåta er nært knyttet til sirkulasjonsmønsteret til havstrømmene. En rekke ulike arter fisk og krepsdyr spiser raudåte i ett eller flere stadier av livet. De største konsumentene av raudåte i Norskehavet er NVG-sild, kolmule og makrell.

Oversikt Kommersiell høsting av mindre dyreplankton er på verdensbasis en lite utbredt aktivitet i motsetning til fangst på større arter krepsdyr som reker, kreps, krabbe og hummer. Det største fiskeriet av dyreplankton per dags dato er fangst av Antarktisk krill (Euphausia superba) i Sørishavet. Dette fisket er siden 1982 regulert gjennom CCAMLR (Commission for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources) og er en del av Antarktistraktaten. Fdir og HI har fått i oppdrag fra NFD å utarbeide en forvaltningsplan for raudåte. Så vil det være opp til departementet om de på dette grunnlaget vil tillate ordinær fangst av raudåte.

Hva som er gjort Prøve/forsøksfiske med (startet i 2002 frem tom 2017). Opprettet en arbeidsgruppe (Fdir og HI). Utarbeidet en biologisk prøvetaknings standard (HI og Calanus). HI har opparbeidet prøver ift bifangst fra 2014 sesongen.

Tenkt å gjøre Avventer rapport fra HI ang. opparbeiding av bifangstprøver fra 2014 sesongen. Ferdigstille forvaltningsplanen til sommeren 2015.

Foreløpig oversikt over innholdet i planen Beskrivelse av biologiske forhold Bestandsdefinisjon, Rolle i økosystem, Utbredelse, Kunnskapshull Beskrivelse av forsøksfiske Fangstteknologi Bestandsvurdering og økologiske effekter av fiske Forvaltningstiltak: Høstingsregel Bifangstregler, Områdebegrensninger, Sesongbegrensninger, Deltakerbegrensning, Redskapsregulering, Kontrollbehov, Kunnskapsinnhenting/forskningsbehov imr.no

Utfordringene Viktige spørsmål

Bifangst/innblandings problematikken Fiskeridirektoratet

Høsting i kystsonen vs Miljofiske.no oseanisk farvann Fiskebat.no Scanfishphoto.com

Kunnskapshull Bestandsestimater hvor sikre er disse? Høstingsregel Aktuelle tidsperioder og områder for høsting Redskapstekniske utfordringer Manglende kunnskap om hva som styrer livshistoriehendelser til raudåte Manglende kunnskap om hva som styrer overvinteringsdypet Manglende kunnskap om størrelsen på produksjonen vs tilførselen av raudåte til sokkelen Hvordan er status med hensyn på kunnskap om de økologiske sammenhengene og plassering av raudåte i en flerbestandsmodell.

BRIDGING THE GAPS Flerbestands forvaltning Sesongbegrensning Deltakerbegrensning Bestandsestimat Høsting: kyst vs hav Høstingsområder Kontrollert prøvetakning Forskningsbehov Redskapsutvikling Kunnskapsinnhenting Bifangst/innblandings problematikken Kontroll behov Høstingsregel Økologiske effekter av fiske Utnytte kompetansen og kunnskapen mest mulig - må ha et nærmere samspill som vil tjene et bærekraftig fiske av bestanden