ÅRSBERETNING OG REGNSKAP KRØDSHERAD KOMMUNE



Like dokumenter
Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Finansieringsbehov

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt

Økonomiske oversikter

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling

Vedlegg Forskriftsrapporter

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram

Brutto driftsresultat

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Økonomisk oversikt - drift

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

Budsjett Brutto driftsresultat

Regnskap Note. Brukerbetalinger

Krodsherad ÅRSBERETNING REGNSKAP. fofn ov Norfje)? KR0DSHERAD KOMMUNE

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

Vedtatt budsjett 2009

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet.

ÅRSBERETNING Vardø kommune

Budsjett Brutto driftsresultat

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

Budsjettskjema 1A Holtålen kommune (KST 59/14)

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

Hovudoversikter Budsjett 2017

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr

ÅRSBERETNING Vardø kommune

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Brutto driftsresultat ,

BRUTTO DRIFTSRESULTAT

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Vedtatt budsjett 2010

Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretæriat Årsregnskap 2016 VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS

INVESTERINGSREGNSKAP

KRØDSH]ERAD KOMMUN1E. VE?d fcten 3V. Krødsherad

Regnskap Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Årsregnskap Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Regnskap Resultat levert til revisjonen

SOGN OG FJORDANE KOMMUNEREVISORFOREINING REGNSKAPSSKJEMAENE

Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014

Nøkkeltall for kommunene

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Økonomiplan Årsbudsjett 2019

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( (+ '! ' % " ' ),$ -.

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN

Høgskolen i Hedmark. SREV340 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg Forskriftsrapporter

Formannskapet Kontrollutvalget

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet

Årsregnskap 2018 Hole kirkelige fellesråd

Årsregnskap Resultat

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet

Formannskapet Kontrollutvalget

Frogner Menighetsråd. Regnskap 2018

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010

Overhalla kommune Revidert økonomiplan Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

Årsregnskapet og årsberetningen

â Høgskolen i Hedmark

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Dolstad Menighetsråd DOLSTAD MENIGHETSRÅD

KOMMENTARER TIL REGNSKAPET...

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor

6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016.

6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften

Saksframlegg. TRONDHEIM KOMMUNES REGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR GODKJENNING AV REGNSKAP OG ÅRSBERETNING. Arkivsaksnr.

Nøkkeltall for kommunene

SALTEN KONTROLLUTVALGSERVICE Vår dato: Jnr Ark Postboks 54, 8138 Inndyr /

BOGAFJELL Sokn. Årsregnskap 2016

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

Transkript:

2008 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP KRØDSHERAD KOMMUNE

- Skatteinntekter - Eiendomsskatt - Generelle - Premieavvik - Brutto - Netto Innholdsfortegnelse RÅIMANNENS FORORD Dcli: ÅRSBERETNING REGNSKAP 2 i. Innledning 2 2. Generelle utviklingstrekk 3 På landsbasis 3 For Krødsherad kommune 3 - Utvikling i kommunens driftsinntekter og netto driftsresultat 3 - Utvikling i kommunens frie inntekter og lønn 4 - Utvikling i kommunens kommunale avgiftsinntekter 4 - Utvikling i kommunens folketall 5 - økonomiplan 2009 2012 for Krødsherad kommune 6 - Kritiske faktorer framover 7 - Små fondsreserver 7 3. Driftsregnskapet 8 - Generelle kommentarer dri ftsregnskapet 9 Frie inntekter 9 9 9 - Andre skatter 9 statstilskudd 9 Andre driftsinntekter/driftsutgifter 10 - Momskompensasjon 10 pensjon 10 Avviksforklaring andre driftsinntekter/driftsutgifter 10 Renter! avdrag og utlån 10 Netto driftsresultat 11 Disponering av netto driftsresultat 11 Udisponert netto driftsresultat (mindreforbruk 2008) 14 Netto driftsramme (driftsinntekter!driftsutgifter) sektorvis 14 Sektor I: Administrasjon og felles drift 16 Sektor 2: Oppvekst 17 Sektor 3: Helse, sosial og omsorg 19 Sektor 6: Teknisk, næring og miljø 20 Nøkkeltall driftsregnskapçi 22 - Skattedekingingsgrad! rammetilskuddsgrad i % av brutto driftsutgifter 22 resultatgrad i % av brutto driftsinntekter 23 - Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 23 - Mva-kompensasjon investeringer i % av brutto drifisinntekter 23 rente-og avdragsutgifter i % av brutto driftsinntekter 23

- Anleggsmidler 4. Investeringsregnskapet 24 Generelle kommentarer 24 Kommentarer ut fra økonomisk oversikt investeringsregnskapet 24 - Investeringsinntekter 26 - Investeringsutgifter 26 Finansieringstransaksjoner 27 - Finansieringsbehov 28 -Udekket 29 5. Balanseregnskapet 29 Balansen aktiva 29 - Omløpsmidler, likviditet og arbeidskapital 30 31 Balansen passiva 32 - Kortsiktig gjeld 33 - Langsiktig gjeld og gjeldsgrad 33 - Egenkapital og soliditet 35 6. Finansforvaltning 38 Innlån (Lånegjeld, låneinstitusjon og renteforhold) 38 Plassering av likviditet/ betingelser 39 Plassering i aksjer/andeler 39 Oppsummering/ effekt på kommunens økonomi 40 Rapporteringshyppighet/endringer 40 Del 2: ÅRSBERETNING FRA SEKTORENE 41 1. Administrasjon / felles drift (sektor 1) 41 1. Organisasj onskart Sentraladministrasjonen 41 2. Utviklingstrekk siste 3 år 42 3. Endring i bruk av midler fra 2007 til 2008 43 4. Oversikt over sektorens tjenesteyting 43 5. Gjennomføring og avvik fra virksomhetsplan 2008 44 6. Oversikt over investeringsprosjekter 2008 46 2. Oppvekst (sektor 2) 47 1. Organisasjonskart sektor Oppvekst 47 2. Utviklingstrekk siste 3 år 48 3. Endring i bruk av midler fra 2007 til 2008 49 4. Oversikt over sektorens tjenesteyting 49 5. Gjennomføring og avvik fra virksomhetsplan 2008 50 6. Oversikt over investeringsprosjekter 2008 52 3. Helse, sosial og omsorg (sektor 3) 53 1. Organisasjonskart for sektor Helse-sosial og omsorg 53 2. Utviklingstrekk siste 3 år 54 3. Endring i bruk av midler fra 2007 til 2008 55 4. Oversikt over sektorens tjenesteyting 55 5. Gjennomføring og avvik fra virksomhetsplan 2008 57 6. Oversikt over investeringsprosjekter 2008 62

- Note - Note - Note - Note - Note - Note avsetninger 4. Teknisk, næring og miljø (sektor 6) 63 1. Organisasjonskart for sektor Teknisk, næring og miljø 63 2. Utviklingstrekk siste 3 år 64 3. Endring i bruk av midler fra 2007 til 2008 65 4. Oversikt over sektorens tjenesteyting 65 5. Gjennomføring og avvik fra virksomhetsplan 2008 68 6. Oversikt over investeringsprosjekter 2008 70 Del 3: ÅRSREGNSKAP 2008 73 1. Regnskapsskjemaer 73 Skjema la og 1B Drift 73 Skjema 2A og 2B Investering 75 Balanse 77 2. økonomiske oversikter 78 Drift 78 Investering 79 Anskaffelse og anvendelse av midler 80 Avsetninger og bruk av avsetninger 80 3. Noter 81 - a) Innledning 81 - Regnskapsprinsipper 81 Vurderingsregler 81 - Organisering av kommunens virksomhet 81 - - - - - b) Pliktige noter iht. Forskrift om årsregnskap og årsberetning 82 Note I : Spesifikasjon av endring i arbeidskapital 82 2: Pensjon 83 Note 3 : Garantiforpliktelser 85 4 : Utlån I fordringer 85 Note 5 : Aksjer og andeler 87 Note 6: Fondsmidler og bruk 88 Note 7: Kapitalkonto 89 8 : Salg av finansielle anleggsrnidler og avkastning 90 - - c) Andre Noter 91 9 : Anleggsmidler 91 10: Investeringsoversikt 92 - Note 11: Lånegjeld/ låneoversikt og minste lovlige avdrag 94 - Note 12: Regnskapsmessig udekket beløp investering 95 - Note 13: Regnskapsmessig mindreforbruk drift 96 Note 14: Likviditetsreserve 96 - Note 15: Selvkosttjenester 97 - Note 16: Spesifikasjon av vesentlige poster i regnskapet 98 Note 17: Endring i regnskapsprinsipp ad. ressurskrevende brukere 98 18: Årsverk og lønn ordfører, rådmann, revisjon og kontrollutvalg 99

4. Fulistendighetserklæring 100 5. Revisjonsberetning 102

RÅDMANNENS FORORD. Året 2008 - et hektisk år - mange utford ringer. Regnskapsåret 2008 har også vært et trangt økonomisk år. Kommunen har ikke nådd budsjettert skatteinngang, og lønnsutgiftene har økt mer enn forutsatt i budsjettsammenheng. Regnskapet viser til tross for dette et mindreforbruk i forhold til budsjett med kr. 1.243.557,-. Sektorene har stort sett brukt sine rammer fullt ut. Mindreforbruket på bunnlinjen oppstår hovedsaklig grunnet: o Positiv rentebalanse i forhold til budsjett o Et positivt premieavvik i forhold til pensjon. økonomiplan for perioden 2009-2012. Vedtatt økonomiplan for inneværende periode forutsetter en anslagsvis økning i frie inntekter som følger; skatteandel 2,4% økning, rammetilskudd årlig vekst med 4,5%. Til grunn for rammetilskuddsøkningen ligger en forutsetning om årlig økning i folketallet med 15 innbyggere. I 2008 har innbyggertallet i Krødsherad økt med 16. Aldersfordelingen er også viktig i denne sammenheng, se nærmere kommentar under utviklingstrekk. I 2008 har kommunens lønnskostnader oversteget de frie inntektene. I Ø.P.- periodens 3 siste år er lagt til grunn en årlig lønnsvekst med 5,5, 4,5 og 5,5%. Dette medfører et økende behov for frie inntekter. Hvis kommunens tjenestetilbud skal opprettholdes på dagens nivå, er vi således avhengig av styrking i frie inntekter fra statlig hold, alternativt årlig driftstilførsel fra kommunens Everk, evt. innføring av eiendomsskatt. Stabil og innsatsvillig arbeidsstokk. I likhet med tidligere år vil rådmannen rose kommunens ansatte for den store innsats de gjør innenfor begrensede økonomiske rammer. Til tross for gjentatte innsparinger er sykefraværet redusert i 2008. Totalt sett, inkl. egenmeldinger, har det gått ned fra 7,85% i 2007 til 6% i 2008, noe som må sies å være svært positivt. Trivsel på arbeidsplassen er vektlagt, og skal fortsatt prioriteres høyt i alle sektorer. Kompetanseutvikling skal også vektiegges i årene framover. Ei bygd i god utvikling. Til tross for at Krødsherad, i likhet med mange av landets kommuner, har hatt flere stramme økonomiske år, skjer det ei god utvikling i kommunen vår. o Fokus på økt bosetting ser ut til å bære frukter. o De aller fleste av våre bedrifter er i positiv utvikling, og knoppskyting skjer. o Store investeringsprosjekter er fullført pånorefjell. o Fase I av sentrumsutvikling Noresund er gjennomført. Sentrurnsbygg åpnes sommeren 2009. Fase 2 blir startet opp vår/sommer 2009. o Tilrettelegging rundt skole/samfunnshus Krøderen er gjennomført.

o o o Kommunen har full barnehagedekning og gode grunnskoletilbud. Behovet for tilbud til de eldre er i statig endring, og det arbeides kontinuerlig med tilpasninger innenfor sektoren. Et videre arbeid i tråd med kommunens visjon vår framtid, mitt ansvar er viktig, slik at hele befolkningen tar del i bygdas framtidige utvikling. Noresund 14.04.2009. Marit Lesteberg rådmann.

Finan sf0rvaltning Balanseregnskapet Investeringsregnskapet Driftsregnskapet Generelle utviklingstrekk 2008 Regnskap Årsberetning KNdsherad kommune

vedrørende premieavvik og arbeidsgiveravgift premieavvik har også positiv virkning på netto mest sentrale elementer oppsummeres som følger; Rentenetto vedrørende kommunens innskudd og lånemidler utgjør 1,6 millioner bedre enn budsjett. Netto pensjonsføringer Netto driftsresultat er positivt med 2 millioner og er 1,57 millioner bedre enn budsjett. De 1. INNLEDNING 2 effektiv og god måte, slik at vi kan opprettholde et best mulig tilbud til bygdas innbyggere på tross av stramme rammebetingel ser. for flere som marginal. Det jobbes imidlertid kontinuerlig med å løse utfordringene på en Kommunen står kontinuerlig overfor økonomiske utfordringer. Ressurssituasjonen oppleves Krødsherad kommune har også i 2008 fortsatt kommunesamarbeid med våre nabokommuner Ringerike kommune. Slikt samarbeid gir positive effekter i form av kompetanseutveksling og faglig styrking, større nettverk av ressurspersoner og redusert sårbarhet. Større enheter gir arbeidsgiverkontroll, legevaktordning, j ordmortj eneste, innkj øpsavtaler, PP-tj eneste og barnevernstjeneste. Fra og med 2008 har kommunens feieordning i sin helhet blitt ivaretatt av fordeler ved innkjøp. Felles fremleggelse av saker til Fylkesmannen gir større tyngde for vårt begrenset. Kjøp av tjenester fra andre kommuner gir sjelden kostnadsgevinster. Sigdal, Modum, Ringerike og Hole. Det samarbeides hovedsakelig om: datanettverk, felles distrikt. Det må imidlertid bemerkes at den økonomiske effekten ved samarbeid kan være inntektene har blitt redusert. Skattedekningsgrad og ramrnetilskuddsgrad viser at mindre andel utvikler seg ikke i takt med økende lønnsutgifter. Siste år viser også en tendens til at større fortsetter kan det bli vanskelig å få framtidige regnskap/budsjett i balanse samt opprettholde kommunens tjenestetilbud. Kommunen bør dessuten ha en økonomi som gir mulighet til oppbygging av fondsreserver til investeringer andel av driftsinntektene blitt bundet opp til tilbakebetaling av lån. Hvis denne utviklingen av driftsutgiftene dekkes av inntekts-/ formuesskatt og rammetilskudd. De frie inntektene Den økonomiske situasjonen til kommunen har forverret seg noe fra 2007 til 2008. De frie Noresund med hele 11,47 millioner i investeringsutgifter. Ellers har opprusting av Krøderen samfunnshus, videreutvikling av Glesnernoen boligområde og ferdigstillelse av ornsorgssboliger på Krøderen stått sentralt. På investeringssiden har det største prosjektet utgiftsmessig i 2008 vært Sentrumsutvikling 1.243.557,- mot et mindreforbruk i 2007 på kr 3.153.916,-. Mindreforbruket fremkommer således som et resultat av kommunens samlede driftsinntekter, driftsutgifter, finansinntekter, Etter avsetninger til fond, bruk av fondsavsetninger og overføringer på 1,03 millioner til investeringsregnskapet, har vi i 2008 et regnskap som samlet viser et mindreforbruk. Krødsherad kommunes regnskap for 2008 viser et regnskapsmessig mindreforbruk på kr finansutgifter samt netto avsetninger. lønn og vare-/tjenestekjøp på ca 0,5 millioner. De frie inntektene rammetilskudd og inntekts og formueskatt viser samlet ca i millioner kroner i mindreinntekter enn budsjettert. Teknisk, næring og miljø et merforbruk på 0,69 millioner kroner som i stor grad er relatert til energi og vedlikeholdsutgifter for kommunale bygg. Sektor I Administrasjon og felles drift gitt 0,4 millioner kroner i merinntekter sett opp mot budsjett. driftsresultat med 1,7 millioner. Ved fokus på netto driftsrammer til sektorene har sektor 6 viser etter fratrekk av spesielle føringer vedrørende premieavvik pensjon et merforbruk ad. Kompensasjonstilskudd knyttet til investeringer i grunnskole og omsorgsboliger har imidlertid DEL 1: Årsberetning regnskap Krødsherad kommune 2008

Etter nærmere fem år med konjunkturoppgang har det nå skjedd en klar avmatning i norsk økonomi. Fall i boliginvesteringene ledet an, muligens utløst av boligfinansieringskrisen i begynte å bite her hjemme, etter flere år med renteoppgang og høy gjeldsoppbygging hos husholdningene. USA som utviklet seg utover høsten 2008. Men den underliggende årsaken var at renta På landsbasis 3 Krødsherad kommunes regnskap 2008 viser at netto driftsresultat positivt med 2 millioner kroner kun utgjør 1,62% av driftsirmtektene. Inkludert her er en betydelig bedre rentenetto enn budsjettert. Totale inntektsrenter utgjør 1,6 millioner kroner mer enn budsjettert, mens 7,90 3,18 10,92 3,24 1,62 driftsresultat 7 992 774 3 298 726 12 595 476 3 792 144 2 007 603 Netto L I 2004 2005 2006 I 2007 201 Driftsinntekter 101 2287521 103857310 11539214811 117081463 1235723531 følgende utvikling de siste årene: Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi anbefaler at netto driftsresultat over tid må være 3 % av driftsinntektene. For Krødsherad kommune har det vært Utvikling i kommunens driftsinntekter og netto driftsresultat siste år. Selv om 2006 var et spesielt godt år, har dekningsgraden også sunket fra 2007 til 2008. Skattedekningsgrad og rarnmetilskuddsgrad i % av brutto driftsutgifter har vært synkende de innkjøpsposter de siste årene, noe som medfører reduserte aktiviteter og innkjøp. lønn og lonnsrelaterte kostnader. Men også på investerings- og innkjøpssiden forøvrig øker Også i Krødsherad kommune har utgiftsnivået økt utover det forventede, spesielt gjelder dette kostnadene. Kommunen har ikke hatt mulighet for indeksjustering eller høyning av sine For Krodsherad kommune ikke har vært fullfinansiert, og at kommunene har måttet bruke av sine frie midler til dette. Sterkere kostnadsvekst enn forutsatt i budsjettoppleggene har ført til at øremerkede satsninger Det ligger således an til fortsatt fall i netto driftsresultat for kommunesektoren i 2008. pensjonskostnader som det ikke tas særlig hensyn til i statens opplegg for Kostnadene for kommunesektoren, så vel lønninger som investeringskostnader og priser på kommuneøkonomien. andre innkjøp, har økt vesentlig i 2008. På toppen av dette kommer økte rente- og Også i kommunesektoren har veksten bremset opp. Det gjelder først og fremst konsumet, men for 2008. Dersom nedgangen i netto driftsresultat ikke skulle fortsette i like høyt tempo, måtte også i noen grad sysselsettingen. Tilstrammingen er ikke overraskende i lys av den markante nedgangen i kommunesektorens netto driftsresultater fra 5,5% i 2006 til 2,5% i 2007 og anslaget i revidert nasjonalbudsjett for 2008 om en realvekst på bare 0,1 % i de frie inntektene veksten i driftsutgiftene bremses. 2. GENERELLE UTVIKLINGSTREKK

driftsutgift. Frie inntekter i form av skatt og rammetilskudd har hatt en marginal oppgang fra skatteregler som fikk ekstraordinære virkninger for dette året og som en må se på som engangstilfelle. Skatt og rammetilskudd er kommunens største inntektskilde og lønnskostnader største 2007 til 2008 (1,75 millioner kroner). Året 2006 fikk spesielt positivt utslag med omlegging av * Utvikling i kommunens frie inntekter og lønn 4 innebærer at vi de senere år bare har justert i forhold til prisindeks. Det er innenfor vann-, betalt enn hva tjenesten koster. Det kommunale avgiftsnivået har nådd en øvre grense som ikke kan tøyes noe særlig, dette avløp- og renovasjonsområdet dessuten krav til seivkost, slik at kommunen ikke kan ta mer Utvikling i kommunens kommunale avgiftsinntekter 2004 2005 2006 2007 2008 30000000 20000000 1Feinntekter 40 000 000 50 000 000 90 000 000-61 187 642 Refusjoner 3691 710 64 207 679 I. 67 223 276 3 354 012 3 553 253 Lønn 64 879 352 67 561 691 70 776 529 77 805 871 83 963 699 73 860 072 80 718 097 3 945 799 3 245 602 656437171 68513353 770740971 75737201 77484031 [Rammetilskudd J 287182841 28356 129J[ 31 7303081 33093708 33980534 Skatt 36925433 40 157 224 45 343 789 42 643 493 43 503 497 200411 2005 20060 2007 2008 frie inntekter, jf. grafisk illustrasjon. Netto lønnskostnader har krysset en barriere der netto Lønnskostnader totalt utgjør 67% av kommunens totale driftsutgifter. Det er valgt å vise netto lønnskostnader etter fratrekk av sykepenge-/fødseispengerefusjon sett opp mot utviklingen i lønnskostnader er større erm de frie inntektene skatt og rammetilskudd. I 2008 har kommunen vært gjennom et dyrt Iønnsoppgjør både sentralt og lokalt. Totalt har dette medført en lønnsvekst på ca 7% for Krødsherad kommune. renteutgiftene er i tråd med budsjett. Av dette følger at stor del av positivt netto driftsresultat skyldes finansinntekter og ikke elementer i kommunens driftsaktiviteter.

I irrnbyggertall 2233 2213 2201 2151 2127 2120 2098 2114 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Tabell/ graf: Utvikling inn byggertall totalt folketall. Det er også viktig for kommunens økonomi hvilke alderssammensetning våre 6-15 år. Den største økningen er i aldersgruppen 67-79 år. hinbyggertallet har i 2008 økt med 16 innbyggere. Årene forut har vist en synkende trend. Aldersgruppen 0-5 år viser en liten nedgang, mens det er en svak oppgang i aldersgruppen Det er verdt å merke seg at kommunestyret i sitt økonomiplanvedtak har forutsatt et økende innbyggere har. Dette ut fra rammeoverføringer fra staten og kommunens utgiftsside. 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 50 150 4-67-79år 100 200 Graf: Utvikling innbyggertall i gruppene 67-79 år, 80-89 år og over 90 år 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 0! 50 100 150 4 0-5 år 200 250 300 Graf: Utvikling innbyggertall i gruppene 0-5 år og 6-15 år. 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2000 2050 2250 Innbyggertall * Utvikling i kommunens folketall 250 -- a----80-89år 5

0-16 år og 8 innbyggere i aldersgruppen 16-66 år. Vedtatt økonomiplan for inneværende På inntektssiden er det foretatt justeringer i forhold til forventede endringer i de frie inntektene skatt og rammetilskudd. Til grunn for rammetilskuddsøkningen ligger en forutsetning om en årlig økning i folketallet med 15 innbyggere, anslått fordeling 7 innbyggere i aldersgruppen periode forutsetter en anslagsvis økning i frie inntekter som følger; skatteandel 2,4% årlig økning og rammetilskudd ca 4,5% gjennomsnittlig årlig vekst. 5,5%. I okonorniplanperiodens 3 neste år er det lagt til grunn en årlig lønnsvekst med 5,5%. 4,5% og 6 Merforbruk (-) I Mindreforbruk (+) 0 0 0 0 Sum netto driftsramme 86 689 350 90 069 350 93 678 850 Teknikk, næring og miljø 84 402 850 7 131 250 7 131 250 7 131 250 26 026 400 40 528 600 40 528 600 26 026 400 26 026 400 10 716 600 13 003 100 16 383 100 Til fordeling drift 7 131 250 Helse. sos. og omsorg 40 528 600 40 528 600 Oppvekst 26 026 400 Admin./ fellesdrift -84 402 850-86 689 350-90 069 350-93 678 850 19 992 600-84 460 000-87 573_00jL_-90 308_oooj -93 376 000 Rammetilskudd -37 159 000-39 135 000-40 654 000-42 493 000 Skatt -47 301 000-48 438 000-49 654 000-50 883 000 2009 2010 2011 2012 Tabell: Utklipp av gjeldende økonomiplan nivå er vi, i likhet med mange andre kommuner, avhengig av styrking i frie inntekter. økonomiplanen viser således at hvis kommunens tjenestenivå skal opprettholdes på dagens av kommunen. Ideelt sett skulle tilførte midler fra E-verket vært benyttet til investeringer og videreutvikling - Total tilførsel kr. 5 mill, herav avsatt til fond kr. 1.186.500,- tilførsel kr.5 mill, herav avsatt til fond kr. 541.000,- - Renteinntekt Total - Total - 2010 2009 2012 tilførsel kr. 5 mill, ingen avsetning til fond. 2011 ansvarlig lån kr. 2.550.000,- + kontantuttak kr. 1.116.500,-. I økonomiplanperioden er følgende inntekter fra Krødsherad E-verk lagt inn i driftsbudsjettet: * Okonomiplan 2009 2012 for Krodsherad kommune

slår sterkt ut for Krødsherad kommune. Dette kan på sikt påvirke antall sysselsatte og positiv retning. Det er imidlertid viktig med økning i barnefamilier, og økt bosetting i således i siste instans tjenestetilbudet til våre brukere. o Økt lønnsnivå i kommunesektoren, spesielt blant arbeidstakere med lang yrkeserfaring, kommunen blant de som framtiden i skal ha sitt arbeid de i nye turistforetakene på Norefjell. o Det kan synes som om befolkningsnedgangen har stagnert og er i ferd med å snu i 7 Regnskapsåret 2008 viser et mindreforbruk på 1.243.557,-. Det er fortsatt usikkerhetsfaktorer rundt skatteinngarigen for 2009. I tillegg er resultatet av årets lønnsoppgjør ukjent. Det synes nåværende tidspunkt. Det er absolutt nødvendig å vise forsiktighet og å foreta helhetlig disponeringsvurderinger i budsj ettsammenheng således viktig at overskuddsmidlene avsettes til fond, og at de ikke de ikke disponeres på Krødsherad kommune har i de siste årene benyttet oppsparte midler til investering, vedlikehold reinvestering. Dette har medført at vi i dag har svært små fondsreserver. og økt aktivitet. Dessuten har vi avhendet kommunal eiendom og benyttet midlene til også statens anslag. Foreløpig ( pr. mars 2009) ser dette greit ut. Kommunen er frie inntekter. positiv rentebalanse og positivt premieavvik pensjon. Skatteanslaget for 2009 følger imidlertid svært avhengig av god forutsigbarhet i forhold til statlige overføringer av inn tilsvarende statsbudsjettets anslag. Mindreforbruket i 2008 er i stor grad knyttet til o Krødsherad kommune nådde ikke budsjettert skatteinngang for 2008. Anslaget var lagt gjennomføringen bør være nærmest brukergruppene. Dette betinger imidlertid fullfinansiering fra statlig hold, noe som ikke har vært tilfelle de senere årene. o Økte oppgaver til kommunesektoren er i og for seg positivt, da ansvaret for * Kritiske faktorer framover * Små fondsreserver.

7581 Skatt på eiendom -426129-449 148-450 140-435 000-15 140 Ordinært rammetilskudd -31 730 308-33 093 708-33 980 534-33 237 000-743 534 DRIFT ØKONOMISK OVERSIKT Skatt på inntekt og formue -45343 789-42 643 493-43 503 497-45 228 000 1 724 503 2006 I 2007 2008 2008 2008 Regnskap Budsjett Avvik Tabell økonomisk oversikt drift iht. KOSTRA 8 RES.EKST.FINANS.TRANSAKS3. -1 50572111 567 8351 1 208423 2 738 850 26236 490 MINDREFORBRUK -50137721-3153916) -1243557) -1243557 Sosiale utgifter 14 529 861 16 553 144 18 132 54] 17 738 402 394 141 Avskrivninger 5 244 400 5 638 329 6 018 479 6 018 479 0 BRUTTO DRIFTSRESULTAT -58453541 1278350 2802453 2843371-40 918 Avdrag på lån 2 503 414 2 703 512 2 880 668 I 2 793 400 87 268 Netto utlån -2 808 41 780 20_969) 40 000-19 032 NETTO AVSETNINGER II - Varer og tjenester i tjenesteprod. 19 378 077 19 586 639 17 462 259 16 196 041[ 1 266 211 SUM ORIFTSUTGXFTER Sum bruk av avsetninger/fond -4 481 029-7 722 927 [ -5 679 514-4 783 374-896 140 Sum avsetninger til investering 1 556 730 498 349 1 026 119 fl 1 026 119 0 Varer og tjenester som erstatter 9 662 634 10 497 776 11 829 384 10 811 410 i 017 974 Sum avsetninger til fond 10 506 003 7 862 806 5 417 441 4 193 513 1 223 928-2007 603-436 258-1571345 I 10954679311 118359 81311 126374806111844149011 922i71 Fordelte utciifter -2 088 766-2 137 580 0 0 0 Motpost avskrivninger -5244400-5 638 329-6 018 479 I -6 018 479 0 Renteutgifter 1 510 000 2 526 266 3 484 998 3 486 100 -I. 102 Renteinntekter og utbytte -5516327-4 703 723-5 178 211]l -3 580 650 -i 597 561 i26374806 1184414901 7933316 Lønnsutgifter 56 879 952 61 786 650 66 423 845 62 479 383 3 944 462 Overføringer 5940 636 6 434 856 6 508 296 5 197 768 1 310 528-115 598-40256006 -32779119-7476887 -123572353 119-7974234 7041L 638 228 764 04611 436 25811 327 787-898 444-266 000-632 444 Overføringer m/motytelse -15281 101-16 525 495-17 984 954-13 139 219-4 845 735 Andre salgs-og leieinntekter -14663178-15 124 324-15 736 886-14 306 200-1 430 686 Brukerbetalinger -4 573 318-5 339 998-5 635 723-5 067 700-568 023-83 316 347-82 819 000-497 347 Generelle statstilskudd -1 770 275-3 072 869 [ -5 187 338-3 729 OOO7[ -1 458 338 Andre skatter -194 838-194 838-194 838-190 000-4 838 3. DRIFTSREGNSKAPET

på 45,2 millioner kroner. Krødsherad kommune hadde en skatteinngang (formue og inntektsbeskatning) i 2008 på 43,5 Tillagt selskapsskatt på 2,39 millioner kroner som utbetales som en del av rammetilskuddet, er millioner kroner, dvs hele 1,72 millioner kroner mindre enn vedtatt budsjettert skatteinngang Krødsherad kommunes skatteinngang i 2008 på 96,1% av landsgjennomsnittet. Dette resulterte Skatteinntekter Frie inntekter 9 Herunder kommer kompen sasj onstilskudd kryttet til investeringer i grunnskolen og rnarkedsrente og markedsrenta har vært økende i 2008. omsorgsboliger samt rentekompensasjon knyttet til skolerehabilitering med samlede merinntekter på kr 405.250,- sett i forhold til budsjett. Tilskuddene blir beregnet ut fra en budsjett. Vi har i 2008 mottatt kr 5,19 mill i generelle statstilskudd som utgjør 1,46 mill mer enn Generelle statstilskudd Herunder kommer konsesjonsinntekter knyttet til vassdragsreguleringer. Inntektsfort beløp i samsvar med budsjett er kr 194.838,- Konsesjonsinntektene 2008 er avsatt til Kraftfond under bundet driftsfond og videre inntektsført i driftsregnskapet til dekning av Prosjekt veksthus i Krødsherad (jf. K-1 1/08). Andre skatter Eiendornsskatt i Krødsherad kommune er kun knyttet til skatt på verker og bruk. Inntektsført eiendomsskatt er kr 450.140,- og i tråd med budsjett. Vi har en liten merinntekt på kr 15.140,-. Eiendomsskatt Innbyggertilskudd - Regionaltilskudd - Selskapsskatt - Skjønnstilskudd - Inntektsutjevning - kr 25,68 mill kr 5,30 mill kr 2,39 mill kr 0,41 mill kr 0,20 mill Mottatt rammetilskuddet fordeler seg som følger: måned. På grunn av positiv endring i innbyggertallet fikk Krødsherad en gevinst på 0,54 kr 743.000,- mer enn budsjettert. Revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram i midten av mai Krødsherad kommune har netto fått tildelt 33,98 millioner kroner i rammetilskudd i 2008, dvs. millioner kroner. Dette sammen med mottatt inntektsutjevning på 0,2 millioner kroner forklarer avviket i forhold til budsjettert rammetilskudd. Rammetilskudd mottatt i forbindelse med utbetaling av rammetilskuddet. i et tillegg i inntektsutjevningen for 2008 på til sammen kr 0,2 millioner kroner. Tillegget er GENERELLE KOMMENTARER DRIFT

Momskompensasjonsordningen innført fra 01.01.04 finansieres ved trekk i rammetilskuddet. 394.900,- som kommunen har videreformidlet og andre mindre tilretteleggingstilskudd fra Kommunen budsjetterer momskompensasjon under funksjon rammetilskudd som refusjon fra Momskompensasjon Andre driftsinntekter /driftsutgifter staten kr 33.200,- fremkommer også som merinntekter under generelle statstilskudd. 10 er mottatt i avdrag. Netto utlån er i tråd med budsjett. Utlån i driftsregnskapet i 2008 omfatter kun sosiale utlån. Kr. 142.000,- er utlånt og 121.000,- Renteutgifter og innbetalte renter av formidlingslån er ført i driftsregnskapet, mens avdrag og avdragsbetalinger fort i investeringsregnskapet (lån Glesnemoen). Dette i tråd med gjeldende mottatte avdrag på formidlingslån er ført i investeringsregnskapet. Videre er ekstraordinære regnskapsregler. Renteinntekter overstiger budsjettet med 1,6 millioner kroner, herav 1,5 millioner kroner i merinntekter bankinnskudd og kr 109.000, i merinntekter renter utlånte formidlingslån. Renteutgifter betalt på investeringslån er i henhold til budsjettert. budsjettert). Det er betalt 2,88 millioner kroner i ordinære avdrag på investeringslån (kr 87.000,- mer enn Renter! avdrag og utlån mot regulert budsjett. Det vises til pkt. sektorspesifikke kommentarer drift. enkelte sektor med fokus på de største avvik vedrørende driftsinntekter og driftsutgifter sett Avviksforklaring på andre driftsinntekter og driftsutgifter er gjort på netto driftsrarnme til den d riftsrammer Avviksforklaring av andre driftsinntekter og driftsutgifter under sektorenes de neste 15 årene. Som årets premieavvik 2008 betalte vi 2,04 millioner mer enn beregnet som prernieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet med tilbakeføring over premieavvik inkludert arbeidsgiveravgift av premieavvik. Premieavvik pensjon blir ikke pensjonskostnad til KLP og kr 313.693 mindre enn beregnet kostnad til STPK. Dette gir til budsjettert. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes Det er for 2008 netto inntektsført 1,73 millioner som premieavvik pensjon, årets og amortisert sammen stort utslag i form av inntektsføring i drift, under sektor i Administrasjon! felles drift, mot fordring prernieavvik pensj on. Premieavvik pensjon inntektsføres imidlertid på de ulike tjenestested og en budsjettregulering foretas tertialvis ut til forhold til regulert budsjett vedrørende momskompensasjon investering. Det er imidlertid mottatt 0,48 millioner kr mer enn budsjettert i momskompensasjon drift. tjenestestedene. Regnskapet 2008 viser totalt sett 0,51 millioner kr i mindreinntekter sett i staten under sektor i Administrasjon! felles drift. Reelt mottatt momskompensasjon relatert til barnehage/førskole under sektor oppvekst. Statlig tilskudd til privat barnehage kr Videre har kommunen mottatt kr 624.221,- mer i skjønnsmidler til barnehage/førskole enn budsjettert. Disse midlene går inn under definisjonen frie inntekter, men er allikevel direkte

elementer til det positive netto driftsresultatet er bedre rentenetto på innskudd/lån enn budsjettert (1,6 millioner) og positivt netto inntektsfort ikke budsjettert premieavvik pensjon inklusive arbeidsgiveravgift (1,7 millioner). Rammetilskudd og inntekts-/formuesskatt viser samlet ca i millioner kroner i mindreinntekter enn budsjettert, mens kompensasjonstilskudd mot budsjett. Oppsummert er kommunens netto merinntekter/ mindreforbruk på budsjettposter større enn mindreinntekter/ merforbruk på andre budsjettposter. Sektorenes forvaltning av sine netto driftsramme (jf. Pkt. Netto driftsrarnme sektorvis) viser; knyttet til investeringer i skole og omsorgsboliger har gitt 0,4 millioner i merinntekter sett opp Netto driftsresultat er 2,0 millioner kr og 1,57 millioner bedre enn budsjettert. Viktige il og inndekking iht. tidligere vedtak boligtilskudd (kr 112.000.-). Videre er midlertidig Bjørevei innen omsorg (kr 364.000,-), dekning fra krafifond vedrørende prosjekt Veksthus til inndekking av underskudd selvkost vann (kr 401.000,-), oppfolgingsarbeid rusmisbruk Bruk av bundne avsetninger Bundne avsetninger, som hovedsakelig ikke er blitt budsjettregulert, omfatter øremerkede tilskudd og avsetninger som ikke står til kommunestyrets frie disposisjon, men er bestemt til avsetningene har vært avsetninger til Kraftfond (kr 195.000,-), pliktige renteavsetninger (kr avløpsområdet (kr 617.000,-). og opplæring innen oppvekst og helse (kr 177.000,-), og avsetning av overskudd seivkost særskilte formål. Det er til sammen avsatt 1,39 millioner til bundne fond i 2008 der største 293.000,-), atelier Anders Kjær (kr 100.000,-), avsetning av ørernerkede midler til kompetanse Bundne avsetninger - (1,39 millioner kroner) av hovedtrekk knyttet til avsetninger og bruk av avsetninger; Netto avsetninger inklusive overføringer til investeringsregnskapet utgjør kr. 0,764 millioner vises til detaljert sektorvis tabelloppsett. Det er også valgt å gi en sammenfattende beskrivelse kroner der 5,42 millioner kroner er avsatt til fond, 5,68 millioner kroner er brukt av fondsavsetninger og 1,03 millioner er overført til investeringer i investeringsregnskapet. Det Disponering av netto driftsresultat lån og nødvendige avsetninger. Netto driftsresultat tar ikke hensyn til avsetninger til fond eller bruk av avsetninger fra fond. Netto driftsresultat viser om kommunelovens krav er oppfylt: At dette dekker renter, avdrag på barnehagene og statstilskudd videreformidlet til privat barnehage. driftsramme som i all hovedsak er relatert til sektorens nye ansvarsområder for kommunale driftsramme på 0,15 millioner kroner. inntektsføring av premieavvik pensjonsordningene under lønnsområdet gir mye av forklaringen. Sett bort fra denne spesielle føringen under sektor i sitt ansvarsområde, har sektoren et merforbruk på ca.0,5 millioner hovedsakelig knyttet til merforbruk vare/tjenestekjøp og lønn. må sees i sammenheng med ikke budsjettregulerte merinntekter; frie skjønnsmidler bygg i form av høyere energiutgifter og vedlikeholdsutgifter enn budsjettert. * Sektor 2 Oppvekst kommer ut med et merforbruk på 1,1 millioner kroner som imidlertid * Sektor 6 Teknisk, næring og miljø har et merforbruk på 0,69 millioner kroner i sin netto * Sektor 3 Helse, sosial og omsorg kommer totalt sett ut med et netto mindreforbruk i sin * Sektor i Administrasjonlfellesdrift fremstår med netto mindreforbruk på 1,2 millioner, der (1,36 millioner kroner, Krødsherad (kr 195.000,-), dekning trivselsassistenter fra testamentarisk gave (kr 100.000,-) Det er til sammen brukt 1,36 millioner av bundne fond i 2008 der de største beløpene er knyttet Netto driftsresultat

avsetninger til disposisjonsfond iht. vedtak; utbytte fra E-verket (kr 200.000,-) renter ad. Det er til sammen brukt 1,17 millioner av disposisjonsfond iht. vedtak der de største beløpene Bruk av ubundne avsetninger (1,17 Næringsfond ( kr 71.500,-) og integreringsmidler (kr 601.600,-). millioner kroner) I tillegg til avsetning av mindreforbruk 2007 på 3,154 millioner kroner, er de største Ubundne avsetninger - (4,03 millioner kroner) 12 SUM OVERF. INV.REGNSKAPET 0 0 0 0 Skiløype Råen NETTO AVSETNINGER 511542 101074 410468 Sum til ubundne avsetninger 3 426 747 3 386 916 39 831 Sum bruk av bundne avsetninger -221 811-194 838-26 973 Dekn.geb.transaksj.Nes.P.Sparebank -10 0-10 ADMIN./FEU..ESDRIFT (Sektor 1) Regnskap 08 Budsjett 08 Avvik Etablererstøtte fra næringsfond (P803) K-76/04-59 000-59 000 0 Innkjøpssamarbeid (P807) -26 963 0-26 963 Vestsideveien K-13/08-56 110-56 110 0 Prosjekt veksthus i Krødsherad K-11/08-194 838-194 838 0 Sum til bundne avsetninger 587 610 190 000 397 610 Sum bruk av ubundne avsetninger -127 088-127 088 0 Renter næringsfond 71 522 31 700 39 822 Renter komo.utv.midl (tidl.lærernes studiefond i 309 i 300 9 Utbytte fra E-verket K-52/08 200 000 200 000 0 Disponering mindreforbruk 2007 K-53/08 3 153 916 3 153 916 0 Anders Kjær atelier øremerket 100 000 0 100 000 Komp.utlegg lån Fellesrådet K-132/08-10 000-10 000 0 Bruk av tidl.års mindreforbr. K-53/08-3 153 916-3 153 916 0 Renter kraftfond 125 147 0 125 147 Renter fond testamentarisk gave 49 662 0 49 662 Renter selvkostfond vann 20 940 0 20 940 Renter selvkostfond avløp 82 260 0 82 260 Renter viltfond 14 763 0 14 763 Konsesjonsinntekter til kraftfond K-153/07 194 838 190 000 4 838 sektor Tabell: Netto avsetninger og overføringer til investeringsregnskapet - spesilisering pr investeringsregnskapet for 3 investeringsprosjekter: Prosjekt Sentrumsutvikling Noresund (kr Videre er det overført 1,03 millioner kroner iht. vedtak til investeringsregnskapet. Dette er vedtak om overføring av mottatt momskompensasjon investeringer fra driftsregnskapet til 355.000,-), prosjekt Rundkjøring (kr 660.000,-) og prosjekt Infrastrukturfond (kr 11.000,-). Overført til investeringsregnskapet (1,03 Noresund K-52/07-1 978-1 978 0 millioner kroner) dekning utredning Vestsideveien (kr 56.000,-) og dekning utbetalt etablererstøtte (kr 59.000,-). Videre er det foretatt mindre inndekkinger iht. vedtak (kr 81.000,-). er knyttet til dekning prosjektstilling teknisk (kr 482.000,-), dekning ekstrabemanning HSO (kr 300.000,-), dekning av omstilling HSO (kr 92.000,-), dekning veilys (95.000,-), dekket med (kr 57.000,-) og det er foretatt diverse inndekkinger av tiltak finansiert av øremerkede midler primært innen helse og oppvekst (kr 131.000,-)

inndekning Aktiv skoledag (P851) -5 594 0-5 594 Sum til bundne avsetninger 151. 603 0 151 603 Sum bruk av ubundne avsetninger 0 0 0 : 0 Kompetansemidler (P853) 64 513 0 64 513 Voksenopplæring (P862) 71 667 0 71 667 Kulturell skolesekk, fylkesmidler (P856) 15 423 0 15 423 0 0 0 I-, 1,, Veilys K-31/07-95 254-95 254 0 Sum til bundne avsetninger 624 884 15 000 609 884 Viltforvaltning - oversk. 2008 7 884 15 000-7 116 Prosjektstilling teknisk K-66/06-482 400-482 400 0 Sum til ubundne avsetninger 0 0 0 TEKNISK, NÆRING & MILJØ (Sekt. 6) Regnskap 08 Budsjett 08 Avvik Overskudd selvkost 2008 AVLØP 617 000 0 617 000 NETTO AVSETNINGER [ -437 049-11 531-425 518 SUM OVERF. INV.REGNSKAPET [ J [ Sum bruk av bundne avsetninger -662 921-212 403-450 518 Hjelp barn/unge psyk.syke (P844) -43 858 0-43 858 Til ubundne avsetninger 601 597 601 597 0 Omstilling HSO F-65/08-91 750-91 750 0 Boligtilskudd - Oppd.utg.testamentarisk gave -5 180 0-5 180 Trivselsassistenter (P849) K-153/07-100 000-100 000 0 Bruk av ubundne avsetninger -400 725-400 725 0 [m til bundne avsetninger 25 000 [ 0 [ 25 000 Stimuleringsmidler opplæring (P843) 25 000 0 25 000 Integreringsmidler 08 - Trivselsassistenter K-31/07-8 975-8 975 0 HSO, midler til ekstra bemanning fra 07 K-156/07-300 000-300 000 0 SOSIAL,OORektor ] Regnskap 08 Budsjett 08 Avvik SUM OVERF. INV.REGNSKAPET 0 0 0 0 overføring K-114108 601 597 601 597 0 Oppfølgingsarbeid rusmisbruk (P901) -364 177-364 177 Fysisk aktivitet (P837) -12 909 0-12 909 iht.tidl.vedtak Div. -112 403-112 403 0 Utdanning ad, rus/psykisk helse (P902) -24 394 0-24 394 NETTO AVSETNINGER [ 135 344 0 135 344 Sum bruk av bundne avsetninger -16 260 0-16 260 Fysisk aktivitet (P837) -2 966 0-2 966 Kompetansemidler barnehagene (P860) -7 700 0-7 700 Til ubundne avsetninaer OPPVEKST (Sektor 2) Regnskap 08 Budsjett 08 Avvik

M.komp. P439 Rundkjøring K-63/07-659 862-659 862 0 M.komp. P427 Sentrumsutvikling Noresund K-63/07-354 736-354 736 0 NETtO AVSETNINGER J -471 910 [ -679 404 207 494 Sum bruk av bundne avsetninger -459 140-56 750-402 390 Innkjøpssamarbeid/kursing (P807) -1 390 0-1 390 Midlertidig Bjørevei K-83/08-56 750-56 750 0 Underskudd seivkost 2008 VANN -401 000 0-401 000 Sum bruk av ubundne avsetninger -637 654-637 654 0 Glasrud 14 budsjett. driftsinntekter og driftsutgifter i netto driftsrammer fordelt til drift sett mot regulert sektorområdene er derfor avgrenset til forklaring av de største avvik vedrørende jf. Forskrift om årsregnskap og årsberetning 10-4. ledd. Avviksforklaring på statlige), utlån og alle driftsutgifter. Avskrivninger tas også med, men fremgår med samme beløp på inntekts- og utgiftssida og har således ingen direkte effekt på sektorenes netto driftsrammer. utgifter for hver av kommunens 4 sektorer (Jf. Regnskapsskjema I B minstekravet til spesifisering av netto driftsramrne for avviksforklaring mot regulert budsjett, til fordeling drift ) er Iht. K-sak 153/07 er budsjettet for 2008 vedtatt med netto driftsramme. Sum inntekter og sum Netto driftsramme er en summering av alle salgsinntekter, refusjoner, overføringer (ikke Etter fratrekk av netto forbruk i drift i løpet av året i form av netto driftsramme, til sammen 80,12 millioner kroner, fremkommer mindreforbruket i 2008 på 1,24 millioner kroner. netto avsetninger (0,26 mill) og overføringer til investeringsregnskapet (-1,03 mill). Frie disponible inntekter er som tidligere nevnt alle fonner for skatteinntekter (inntekt, formue, eiendom og konsesj onsinntekter), rammetilskudd og andre generelle statstilskudd. tilgjengelig til bruk! fordeling i drift til sammen 81,36 millioner kroner i form av frie Regnskapsskjema la Driftsregnskapet gir en oversikt hvilke midler kommunen har disponible inntekter (83,32 mill), netto renteinntekter/utgifter og avdrag på lån (-1,19 mill), SEKTORVIS NETTO DRIFTSRAMME (DRIFTSINNTEKTER/ DRIFTSUTGIFTER) mindreforbruk i 2008 på 1.243.557 kroner. Kommunestyret må ta stilling til hvordan dette Netto driftsresultat hensyntatt netto avsetninger og overføringer til investeringsregnskapet viser udisponert netto driftsresultat. Krødsherad kommune kommer ut med et regnskapsmessig mindreforbruket skal disponeres. Udisponert netto driftsresultat SUM OVERF. INV.REGNSKAPET ] -1 026 119 [ -I. 026 119 0 M.komp. P600 Infrastrukturfond -11 521-11 521 0 Krødsherad Fiskeforening K-47/08-20 000-20 000 0 Vegutbedring Plassebakken - grind F-107/08-40 000-40 000 0

I 498 Sum frie inntekter -79 465 339-79 454 056-83 316 347-82 819 000 - Andre skatter -194838-194838 -194838-190000 -48381 Generelle statstilskudd -1 770 275-3 072 869-5187338 -3 729 000 458 338 Skatt på eiendom -426129-449148 -450 140-435 000-15140 Skatt på inntekt og formue -45343 789-42 643 493-43 503 497-45228 000 1 724 503 Ord/nært rammetilskudd -31 730 308-33 093 708-33 980 534-33237000 -743 534 DRIFTSREGNSKAPET 2006 I 2007 I 2008 2008 2008 REGNSKAPSSKJEMA la Budsjett Avvik 15 Mindreforbruk -5 013 772-3 153 916-1 243 557 Teknikk, næring og miljø -858 199 106 124 3 654 272 Helse, sos. og omsorg Ooovekst 26 666 806 32 383 193 36 090 165 37 741 345 27.. 27 772 284 28 226 481 127 833 37 891 904 i 098 648 Admin./fellesdrift 10 180 976 Til fordeling drift -73 386 548-78 289 I -81 364 847-79 683 892 I -i 680 955 Sum overf. Inv.budsjett i 556 730 350 i 026 119 Overført til /nv.budsiett Netto avsetninger 6024974 139 878 Bruk av ubundne avsetninqer Bruk av tid/. års m/ndreforbr. Bruk av bundne avsetniriaer -731 910-2 337831-5 013 772 Netto finans og ajeld -1 502 913 Renteutgifter Renteinntekter oq utbytte Tabell Regnskapsskjema A vdrag på lån 2 503 414 2 703 512 1 510 000 77/ ubundne avsetninoer Til bundne avsetninger 8 293 919 2 212 084 6 091 612 526 055 1 187 455 2 526 266 2 698 850-1 511 395 3 484 998 2 880 668 2 793 400 87268-5516327 3486100-4 703 723-5178211 -3 580 650-1 59756.1-102 -1 411 288-1 065029 1 771 193 1 389 097-1 644 126-1 165467-1 165467-1 360131 1 556 730 498 350 1 026119 1 026119 1 026 119 0 Di 11 167 284 I I 0 2 969 327 0-1 243 55711 437 398-150 559 684 945 10 499 192 il 694 828-1 195 636-262 074-589 861 327 787-463 991-896 14O -3153916-3153916 0 0 205 000 184 097, 4 028 344 3 988 513 39 831 la Driftsregnskapet iht. KOSTR4 r Regnskap

regnskapsår (jf. Søylediagram), fremgår fra 2007 til 2008 tilsynelatende en økning i driftsutgifter på 0,54 millioner og en økning i driftsinntekter på 1,21 millioner. Imidlertid var driftsutgifter på 0,25 millioner og økning i driftsinntekter på 0,42 millioner fra 2007 til 2008. regnskap 2008 mot regulert budsjett, merinntekter drift på 0,97 millioner og mindreutgifter drift på 0,22 millioner kroner. Dette gir et positivt avvik netto drift på 1,2 millioner kroner. Ved å se på forholdsmessig utvikling mellom driftsutgifter og driftsinntekter de 3 siste Ved hensyntaking av avskrivninger på 0,79 millioner i 2007 gir dette en nedgang i Som det fremkommer i tabell har sektor Administrasjon og felles drift, ved å sammenligne ikke avskrivningskostnader og motpost til denne tatt med i tallframstillingen for 2007 og 2006. 16 og utgifter vedrørende Kroderbanen. Overføringer viser et lite merforbruk på OM1 millioner. millioner. Dette er merutgifter i forbindelse med revisjon, kontrollutvalg, arbeidsgiverkontroll Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tienesteproduksion viser et merforbruk på 0,13 Kjøp av varer og tjenester inkl, moms fremkommer separat sett med et merforbruk på 0,88 Bolyst. med hovedvekt på felles servicetjenester som edb, telefon og serviceavtaler. Resterende er spredd på en rekke tjenesteområder under sektor 1, herunder politisk styring og prosjekt millioner kroner. Merforbruket er i stor grad knyttet til kjøp under administrasjon (0,59 mill) Lønnsområdet i sektor 1 kommer ut med 0,87 millioner kroner i mindreforbruk. Under sektor I millioner ikke dekket opp av sykelønnsrefusjon og er i hovedsak knyttet til ikke budsjettert denne inntektsføringen hadde det vært et merforbruk lønn på 0,83 millioner. Av dette er 0,66 lønnsforbruk mot inntekt til prosjekt Bolyst (0,4 millioner) samt økte lønnsutgifter vedrørende administrasj on! politisk styring /felles serviceenhet. kr 1,7 millioner som netto inntekt på utgiftsarter for pensjon og arbeidsgiveravgift. Sett bort fra er imidlertid foringer knyttet til årets og amortisert premieavvik pensjon ført med til sammen Budsjettavvik driftsutgifter - (0,22 millioner i mindreutgifter) Rq,rk.p00 R, 1,,Lp0? R,qnI,.p00 5000000 10000000 15000000 25000000 20000000 0 0 Dr0b%qift,r 30000000 35000000 40000000 45000000 Netto drift II 10 180 977 II 11 167 284 10 499 19211 11 694 828j -1 195 636 Drittsinntekter 2 971 735 i 804 722 3 012 878 2 040 432j 972 446 Driftsutgifter 13 152 712 12 972 006 13 512 070 13 735 260-223 190 Admin./fellesdrift Regnskap 06 II Regnskap 07 II Regnskap 08 II Budsjett 08 Avvik 08 Sektor 1: Administrasjon o felles drift

Samlet merinntekt driftsinntekter sektor i på 0,97 millioner forklares i stor grad i form av Budsjettavvik driftsinntekter - (0,97 millioner i merinntekter) Ikke budsjettert refusjon sykelønn utgjør 0,16 millioner og merinntekter refusjoner fra andre, overføringer fra fylkeskommunen med 0,58 millioner. Dette er ikke budsjettregulerte overføringer fra fylkeskommunen til prosjekt Bolyst (0,48 millioner) og midler mottatt til atelier Anders Kjær (0,1 millioner). 17 0 Rr.,I, 0? 00 5000 000 10000000 15400000 20000000 40 000 000 35 000000 30 000 000 25 000 000 D 0 45000000 Netto drift II 26 666 806 II 27 772 284 I 28 226 48011 27 127 833 II i 098 647 I Oppvekst Regnskap 06 I Regnskap 07 II Regnskap 08 I Budsjett 08 II Avvik 08 I Driftsinntekter 8 326 634 9 761 363 12 097 472 9 446 964 2 650 508 Dhftsutgfter 34 993 440 37 533 647 40 323 952 36 574 797 3 749 155 1,97 millioner og økning i driftsinntekter på 1,52 millioner fra 2007 til 2008. Økning i økning i driftsinntekter. Fra 2007 til 2008 fremgår tilsynelatende en økning i driftsutgifter på statstilskudd til barnehage/førskole og øremerkede kompetansemidler/opplæringsmidler fra regnskapsår (jf. Søylediagram), fremgår at årlig økning i driftsutgifter er større enn årlig avskrivningskostnader og motpost til denne tatt med i taliframstillingen for 2007 og 2006. Ved hensyntaking av avskrivninger på 0,82 millioner i 2007 gir dette en økning i driftsutgifter på driftsutgifter er hovedsakelig knyttet til økte lønnskostnader og kjøp av private barnehagetjenester fom. 2008, mens økte driftsinntekter for det meste er relatert til økt Ved å se på forholdsmessig utvikling mellom driftsutgifter og driftsinntekter de 3 siste 2,79 millioner og en økning i driftsinntekter på 2,34 millioner. Imidlertid var ikke staten. regulert budsjett, merinntekter drift på 2,65 millioner og merutgifter drift på 3,75 millioner. Dette gir et negativt avvik netto drift på 1,1 millioner kroner. Som det fremkommer i tabell har sektor Oppvekst, ved å sammenligne regnskap 2008 mot Sektor 2: Oppvekst Salgsinntekter totalt har en merinntekt på 0,08 millioner, der purregebyr kommunale krav og konsesjonsgebyrer spesielt bidrar til merinntekter. det 0.03 millioner i mindreinntekt i budsjettert rnomskompensasjon fra staten. som hovedsakelig består av erstatninger fra forsikringsselskap, utgjør 0,18 millioner. Videre er Det må hensyntas at sektor i har 0,37 millioner kroner i budsjettmidler på diverse disposisionsposter som går med til oppdekking på de andre utgiftsområdene.

Dette budsjettert. Av dette er 1,11 millioner ikke dekket opp av sykelønnsrefusjon og vedrører i Lønnsutgifter til sektoren viser et negativt avvik på 2,82 millioner kroner sett i forhold til hovedsak netto merutgifter lønn barnehagene/førskole (0,31 millioner) og grunnskole (0,87 Merutgifter knyttet til vare- og tjenestekjøp som inngår i tienesteproduksionen er isolert sett ca barnehagene/førskole ( 0,16 millioner). millioner). Dyrt lønnsoppgjer i 2008 etter sentrale og lokale forhandlinger har generert høyere lønnsutbetalinger. millioner), skolelokaler (0,12 millioner), grunnskole (0,12 millioner), administrasjon (0,15) og 0,75 millioner inkl. mva. Vesentlig del av merforbruket er knyttet til skoleskyss (0,22 18 Etter hensyntaking av disse midler blir reelt merforbruk sektor oppvekst kun 0,06 mill. * Tilretteleggingstilskudd fra NAV 0,02 mill * Skjønnsmidler til barnehager/førskole ut over budsjetterte midler 0,62 mill * Statlig driftstilskudd til videreformidling Lesteberg familiebarnehage 0,40 mill frie midler som; ikke budsjettregulerte generelle statstilskudd (frie midler/810 arter) mot driftsutgifter. Dette er Netto merforbruk utover budsjett 1,1 millioner kroner kan i all hovedsak forklares med mindreinntekt (-0,02 millioner). Andre merinntekter er refusjoner fra Utdanningsforbundet mfl (0,06 millioner), lærlingtilskudd skolesekk (0,05 millioner). Salgsinntekter i form av økte brukerbetalinger viser en liten (0,03 millioner) og overføringer fra fylkeskommunen av øremerkede midler til kulturell ha disse elevene. Merinntekter refusjoner fra kommuner utgjør 0,18 millioner kroner. Dette er ikke budsjetterte refusjoner for salg av skoleplasser til gjesteelever fra andre skoler til dekning av utgifter ved å budsjettregulert statlig basistilskudd vedrørende voksenopplæring i norsk og samfunnsfag for Det er mottatt ca. 0,64 millioner kroner i merinntekter refusjoner fra staten, herav ikke innvandrere (0,38 millioner) som i hovedsak er overført til Modum kommune. Videre er det barnehage og skole (0,21 millioner), merinntekter statstilskudd leirskole (0,03 millioner) og merinntekter statstilskudd førskole (0,02 millioner). mottatt; ikke budsjetterte statlige øremerkede koinpetansemidler til kompetanseheving i (0,18 millioner). til grunnskolene (1,11 millioner), barnehage/førskole (0,37 millioner) og skolelokaler/skyss Ikke budsjettert sykelønnsrefusjon utgjør 1,71 millioner kroner, hvorav hoveddelen er knyttet Budsjettavvik driftsinntekter - (2,65 millioner i merinntekter) sammen 74 millioner kroner. Merutgifter blir delvis dekket av oppvekstsektorens budsjettmidler på disposisionsposter, til framkommer isolert sett med 0,9lmillioner. private barnehagetjenester dvs. videreformidlet statlig tilskudd og kommunalt tilskudd til Lesteberg familiebarnehage (til sammen 0,52 millioner). Videre er det kjøpt tjenester fra Samlet merforbruk av kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon er knyttet til ikke budsjettregulert kjøp av Modum kommunen til opplæring i norsk og samfunnsfag for voksne innvandrere (0,31 millioner) som ikke er budsjettregulert. Budsjettavvik driftsutgifter - (3,75 millioner i merutgifter)

- Regnskap millioner. Dette gir et positivt avvik netto drift på 0,15 millioner kroner. Ved å se på forholdsmessig utvikling mellom driftsutgifter og driftsinntekter de 3 siste økning i driftsutgifter (0,64 millioner) og en nedgang i driftsinntekter (1,02 millioner). regnskapsår (jf. Søylediagram), fremgår tilsynelatende at sektor 3 fra 2007 til 2008 har en 2008 mot regulert budsjett, merinntekter drift på 2,67 millioner og merutgifter drift på 2,52 2007 og 2006. Ved hensyntaking av avskrivninger på 0,9 millioner i 2007 gir dette en nedgang Imidlertid var ikke avskrivningskostnader og motpost til denne tatt med i tallframstillingen i Som det fremkommer i tabell har sektor Helse, sosial og omsorg, ved å sammenligne regnskap 19 knyttet til merutgifter innen pleie og omsorg. Innenfor pleie og omsorg i hjemmet er det hjemmesykepleie fremtvinges spesielt ved tjenester som krever mye ressurser og rnerutgifter i hjemmesykepleie i form av overtid og utgifter til ekstravakter. Overtidsbruk i fagkompetanse. Mangel på sykepleiere fremtvinger økt bruk av de man har. Det er også sett. Inkludert er også ca. 0,22 millioner i lønnsbesparelser knyttet til barnevern. Av merforbruket er 0,94 millioner ikke dekket opp vhja. sykelonnsrefusjon og er i all hovedsak Hele 2,25 millioner kroner er knyttet til høyere lønnsutgifter enn budsjettert for sektoren totalt Budsjettavvik driftsutgifter - (2,52 millioner i merutgifter) Netto drift fl 32 383 193 fl 36 090 165 fl 37 741 345 fl 37 891 90411-150 I Driftsutgifter 42 686 468 47 275 126 47 911 033 45 392 629 2 518 404 06 II Regnskap 07 1) Regnskap 08 Budsjett 08 II Avvik 08 I Driftsinntekter 10 303 275 11 184 961 10 169 688 7 500 725 2 668 963 Helse, sos. og omsorg av Kryllingheimanlegget og omsorgsboliger. bortfall av husleieinntekter omsorgsboliger (1,9 millioner i 2007) som følge av flytting av 2007 primært i form av fordringsført statstilskudd ressurskrevende brukere (1,3 millioner) og Nedgangen i driftsinntekter skyldes hovedsakelig mindre sykelønnsrefusjon (0,71 millioner) og vedlikehold omsorgsboliger til teknisk i 2008. Statlig refusjon er for øvrig høyere i 2008 enn statstilskudd psykisk helsearbeid (0,24 millioner). Nedgang i driftsutgifter fra 2007 til 2008 er i stor grad knyttet til nedgang i sektorens kjøp av varer og tjenester i kommunal tjenesteproduksjon (-1,89 millioner) som følge av at sektor teknisk fom. 2008 har tatt over vedlikehold 2008. i driftsutgifter på 0,26 millioner og nedgang i driftsinntekter på 1,92 millioner fra 2007 til D DrhiF., 0 O R,qnk.p 07 R,q,.k.p 00 Sektor 3: Helse. sosial o omsorg