PLANBESKRIVELSEMED KONSEKVENSUTREDNING

KLODEBORGPUKKVERK 05.06 2013 Revidert 07.09.15 REGULERINGSPLANFOR KLODEBORGPUKKVERK PLANBESKRIVELSEMED KONSEKVENSUTREDNING ARENDALKOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: AUST-AGDER JERNMALMGRUBER AS STÆRK & CO AS 1

FORORD Aust-Agder Jernmalmgruber AS ønsker å utvide eksisterende massetak på Klodeborg i Arendal kommune. Reguleringsplanen fremmes som en privat detaljreguleringsplan iht. plan- og bygningsloven 12-3. Tiltaket krever konsekvensutredning iht. forskrift om konsekvensutredning vedlegg I. Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredning er i følge forskrift til plan- og bygningslovens (FOR 2009-06-26):..å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres.. Planarbeidet ble kunngjort, og forslag til planprogram lagt ut til høring og offentlig ettersyn i perioden 15.03.12 04.05.12. Berørte rettighetshavere, naboer og myndigheter ble varslet med brev. Planarbeidet ble også kunngjort i Agderposten og på www.arendal.kommune.no. På grunnlag av innkomne merknader (totalt 11 stk) ble planprogrammet justert og endelig planprogram oversendt Arendal kommune. Planprogrammet ble fastsatt av kommuneplanutvalget den 29.08.12. Planprogrammet er grunnlaget for forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning. Planbeskrivelse med konsekvensutredning (dette dokumentet) utgjør sammen med forslag til reguleringsplankart og reguleringsbestemmelser det formelle plangrunnlaget. Arbeidet med konsekvensutredningen er utført i perioden mars 2012 februar 2013. Stærk & Co AS har vært engasjert av Aust-Agder Jernmalmgruber AS for å utarbeide reguleringsplan med konsekvensutredning for den planlagte utvidelsen av massetaket. Prosjektleder har vært Yngvar Berge. Turid Hagelia Korshavn har vært ansvarlig for utarbeiding av rapporten. Rambøll v/åse Hørsdal og Mari-Ann Ekern har vært engasjert som landskapsarkitekt for temaet landskap. Sinus AS v/holger Hott og Morten Jensen har gjennomført støyberegninger og utarbeidet støynotat. Aust- Agder Fylkeskommune har gjennomført kulturhistorisk registrering. Asbjørn Lie v/agder Naturmuseum og Botanisk hage har vært ansvarlig for tema naturmiljø, vilt. Øvrige temaer er utredet av Stærk & Co AS. Stærk & Co AS har utarbeidet 3D-modeller som viser dagens situasjon, alternativ 0 (sammenlikningssituasjonen) og planlagt utvidelse av massetaket. 3D-modellene gir et godt bilde på hvordan området ser ut i dag og hvordan det vil se ut i framtida. 3D-modellene er likevel ikke 100 % eksakte og mindre feil og mangler vil forekomme. Planen har vært ute til offentlig ettersyn i perioden 19.06.13 til 30.08.13. Arendal 05.06.2013 Aust-Agder Jernmalmgruber AS Stærk & Co AS Bjørn Berg (til 31.12.14) Yngvar Berge (til 30.09.13) Ole Røsholt Turid Hagelia Korshavn (fra 01.10.14) Daglig leder Oppdragsansvarlig Stærk &Co as Side 2

INNHOLD 0. Sammendrag...... 5 1. Innledning...... 9 1.1 Bakgrunn for tiltaket...... 9 1.2 Formål med prosjektet...... 9 2. Beskrivelse av nåværende virksomhet...... 10 2.1 Beskrivelse av dagens massetak og virksomheter i området... 10 2.2 Eierforhold...... 13 3. Forholdet til andre planer og retningslinjer...... 14 3.1 Sentrale planer og føringer...... 14 3.1.1 Nasjonale mål...... 14 3.1.2 Lover, forskrifter og standarder...... 14 3.1.2.1 Lov og erverv og utvinning av mineralressurser - mineralloven... 14 3.1.2.2 Lov om vern mot forurensninger og om avfall - forurensningsloven... 14 3.1.2.3 Forskrift om begrensning av forurensning - forurensningsforskriften... 14 3.1.3 Retningslinjer...... 15 3.1.4 Rikspolitiske retningslinjer (RPR)...... 15 3.2 Regional planstrategi...... 15 3.2.1 Regionplan Agder 2020...... 15 3.3 Kommunale planer og føringer...... 15 3.3.1 Kommuneplanen 2011 2021...... 15 3.3.2 Kommunedelplanen for trafikksikkerhet...... 17 3.3.3 Kommunedelplanen for grønnstruktur...... 17 3.3.4 Kommunedelplan for klima og energi...... 17 3.3.5 Kommunedelplanen for sykkel...... 17 3.3.6 Kommunedelplan for småbåthaver...... 17 3.3.7 Kommunedelplan for bevaring...... 17 3.3.8 Kommunedelplan for kultur 2013-2016...... 17 3.3.9 Kommunedelplanen for landbruk...... 18 3.4 Reguleringsplaner...... 18 3.4.1 Reguleringsplan for E18 Rannekleiv Stoa, midtdeler (planid 1508r2)... 18 3.4.2 Tilgrensede reguleringsplaner...... 18 4. Beskrivelse av planforslaget...... 20 4.1 Beskrivelse av tiltaket...... 20 4.1.1. Drift og driftsforhold...... 21 4.1.1.1 Terrassering og istandsetting...... 21 4.1.2 Mottak av reine masser til gjenvinning og terrengregulering og -rehabilitering... 22 4.1.3 Høyspent...... 23 4.1.4 Vann og avløp...... 24 4.1.5 Atkomstvei...... 24 4.1.6 Voller og støyskjerming...... 24 4.1.7 Barn og unge og universell utforming... 24 4.1.8 Reguleringsformål...... 24 4.1.9 Reguleringsplanen for forholdet til annet lovverk...... 26 5. Konsekvenser av planforslaget...... 27 5.1 Krav om konsekvensutredning... 27 5.2 Metode...... 27 5.2.1 Referansesituasjonen (0-alternativet)...... 28 5.2.2 Influensområde...... 28 5.3 Landskapsbilde...... 30 5.3.1 Beskrivelse av landskapet og verdivurdering... 30 5.3.2 Metode...... 32 5.3.3 Visualiseringer fra 3D-modell...... 32 5.3.4 Vurdering av omfang og konsekvens...... 38 5.3.5 Avbøtende tiltak...... 38 5.4 Kulturminner og kulturmiljø...... 39 5.4.1 Metode...... 39 5.4.2 Dagens situasjon og verdivurdering...... 40 5.4.3 Vurdering av omfang og konsekvens...... 42 5.4.4 Avbøtende tiltak...... 43 Stærk &Co as Side 3

5.5 Naturmiljø...... 43 5.5.1 Metode, spesielle krav og retningslinjer...... 43 5.5.2 Dagens situasjon og verdivurdering...... 43 5.5.3 Vurdering av omfang og konsekvens...... 45 5.5.4 Avbøtende tiltak...... 45 5.5.5 Forholdet til naturmangfoldloven...... 46 5.6 Forurensning (støy, støv, avrenning)...... 46 5.6.1 Støy...... 46 5.6.1.1 Metode...... 47 5.6.1.2 Dagens situasjon...... 47 5.6.1.3 Vurdering av konsekvenser...... 48 5.6.1.4 Avbøtende tiltak...... 49 5.6.2 Støv...... 50 5.6.2.1 Metode...... 50 5.6.2.2 Dagens situasjon...... 50 5.6.2.3 Vurdering av omfang og konsekvens...... 51 5.6.2.4 Avbøtende tiltak...... 52 5.6.3 Avrenning til vann, vannressurser...... 53 5.6.3.1 Metode...... 53 5.6.3.2 Dagens situasjon og verdivurdering... 53 5.6.3.3 Vurdering av omfang og konsekvens...... 56 5.6.3.4 Avbøtende tiltak...... 59 5.7 Trafikk og trafikksikkerhet...... 59 5.7.1 Metode...... 60 5.7.2 Dagens situasjon...... 60 5.7.3 Vurdering av omfang og konsekvens...... 61 5.8 Nærmiljø og friluftsliv herunder barn og unge og universell utforming... 62 5.8.1 Dagens situasjon...... 62 5.8.2 Konsekvenser...... 63 5.8.3 Avbøtende tiltak...... 63 5.9 Naturressurser...... 63 5.9.1 Jord- og skogbruk...... 63 5.9.1.1 Dagens situasjon...... 64 5.9.1.2 Konsekvenser...... 64 5.9.2 Georessurser...... 64 5.9.2.1 Dagens situasjon...... 64 5.9.2.2 Konsekvenser...... 65 5.10 Lokale og regionale virkninger... 65 5.10.1 Utvidelse av massetaket...... 65 5.10.2 Gjenvinningsanlegg for reine masser...... 65 5.11 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)...... 66 5.12 Istandsetting/etterbruk...... 68 6. Sammenstilling av konsekvenser...... 69 6.1 Forslagsstillers vurdering...... 72 6.2 Usikkerhet...... 72 7. Planprosess og medvirkning...... 73 7.1 Planbehandling...... 73 7.2 Innkomne merknader til kunngjøringen og høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram... 73 7.3 Innkomne merknader til offentlig ettersyn...... 79 7.4 Møter...... 79 8. Vedlegg...... 79 Stærk &Co as Side 4

0. SAM MENDRAG Klodeborgområdet har hatt bergverksdrift helt tilbake til 1500-tallet. Fra 1965 og til i dag har Aust- Agder Jernmalmgruber AS drevet pukkverksdrift og produksjon av pukkverksprodukter. Årlig produksjon er på 240 280 000 tonn. Det blir også tatt imot steinmasser fra større anlegg i området for knusning (eks. parkeringshus i Arendal sentrum). I tillegg drives det med gjenbruk av asfalt og betong. Hovedbergartene er amfibolitt og glimmerskifer. Forekomsten er klassifisert som viktig av Norges Geotekniske Undersøkelse (NGU). Formålet med reguleringsplanarbeidet er å tilrettelegge for fortsatt produksjon av pukkverksprodukter samt tilrettelegge for gjenvinningsanlegg for reine masser, herunder betong, asfalt, løsmasser, stubber mv. Planområdet er i kommuneplanen avsatt til område for råstoffutvinning (eksisterende og planlagt), område for næringsvirksomhet (eksisterende og planlagt) og område for tjenesteytning. En liten del er avsatt til LNF-område. En mindre del av planområdet omfattes av reguleringsplan for E18 Rannekleiv Stoa, midtrekkverk. Planområdet utgjør 365,2 dekar og er foreslått regulert til: Steinbrudd og massetak 235,6 daa Industri 36,9 daa Skianlegg 8,6 daa Renseanlegg/sedimentasjonsbasseng 1,5 daa LNF, særlige landskapshensyn 75,8 daa LNF, vern av kulturminner/kulturmiljø 2,8 daa Kjøreveg 2,7 daa Annen veggrunn - grøntareal 1,3 daa Reguleringsplanen legger til rette for et uttak på rundt 5 mill. m 3 fast fjell. Med dagens volumuttak på 88 000 96 000 faste m 3, anslås driftstiden i massetaket til rundt 50 år. Konsekvenser av planforslaget Tabell 1 Sammenstilling av omfangs- og konsekvensvurdering av planlagte tiltak sett i forhold til 0-alternativet. For å gjøre oversikten mest mulig komplett er temaene nærmiljø og friluftsliv og naturressurser tatt med i tabellen selv om disse ikke er konsekvensutredet (jf. krav i planprogrammet). Statens vegvesen sin metode beskrevet i håndbok 140 er benyttet så langt det er mulig. Tema Beskrivelse avkonfliktpunkter oggradenavpåvirkning Konsekvens LandskapsbildeInnenfor selveplanområdet harlandskapet reduserte visuellekvaliteter pga. pukkverksdriften. Landskapet innenfor influensområdet eri utg.pkt.typiskfor regionen, me næringsområder, industri oge18representerer tyngre landskapsinngrep somgiretmindregodtotalinntrykk ogbrytermed landskapets opprinnelige skala.utvidelsen avpukkverket innebærer storeog omfattende terrenginngrep. Buffersonen motveienvilimidlertid skjermemot innsyn. Dagens silhuett erikkemarkant ogtiltaketvilikk endrelandskapet hovedkarakter. Etterferdigstillelse medterrassering ogrevegetering vil området framståsomkunstigogtydeligmenneskeskapt. Vollerogvegetasjon vil skjermemotinnsynfrae18, hoppanl egget, boligene ogbebyggelsen ved Mortensplasstjern. Denegative konsekvensene erførstogfremstknyttet til nærvirkningen avtiltaket.dettegjelder spesielt massetaket mote18somvil framståsomkunstigmedunaturlige dimensjoner. Foreksisterende steinbrudd Litenegativ ( - ) Stærk &Co as Side 5

Kulturminner ogkulturmiljø Naturmiljø medvektpå vilttrekket Forurensning støy Forurensning - støv Forurensning avrenning til vann,vassdrag viltiltaketmedføre nyekvaliteter selvomutforming ogdimensjoner ikkeståri forholdtilomgivelsenes skala. Samlet settvurderes tiltaketåhalitennegativ (-) konsekvens forlandskapet somberøresavutvidelsen avsteinbruddet. Kulturminner og-miljømedstørstverdi i området liggerutenforplanområdet ogberøres ikkedirekteavutvidelsen avsteinbruddet. Steinalderboplassen og husmannsplassen somberøresermedallsannsynlighet allerededelvisødelagt i fbm.bygging ave18. Detharværtsteinbrudd i området i langtid,ogskjerpet somsprenges borterettavmange. Selvombruddkanten kommer nærmere vil vollogvegetasjonssone skjermemotinnsynfragamle vestlandske hovedvei og Brattåsen hoppanlegg ogforholdene vilderfori litengradendresegfrai dag. Samlet settvurderes tiltaketåhalitentilmiddels negativ (-/ - -)konsekvens forkulturminner/-miljø somberøresavutvidelsen avsteinbruddet. Utvidelsen avsteinbruddet berører i hovedsak skogutenkjenteforekomster medspesiell verdi.etvilttrekknordfordagens uttaksområde blirberørt,men dett eralleredeåansesomstrektredusert ogvanskelig tilgjengelig forviltet vedatindustriområdet Stoanæringsområde Skrubbedalen inngår i alternativ 0.I fbm.ferdigstilling avmassetaket medterrassering, fjerningav sikkerhetsgjerder ogreetablering avvegetasjon vilvilttrekket igjenkunnenyttes avviltet.samlet settvurderes konsekvensene forvilttrekket somlitenpositiv (+). Skarvedalsbekken seunder forurensning avrenning tilvannogvassdrag nedenfor. Støyberegningen viseratstøyen i fbmdriftenerinnenfor dekravsomstilles, forutenenkeltesituasjoner derboreriggstårpågjenstående knauser. Detter imidlertidavsværtkortvarigkarakter, ogstøybelastningen vurderes derforsom akseptabel. Detteforutsetter atpigghammer plasseres skjermet motboligene slikatikkekravet tilimpulsstøy utløses. Støysituasjonen foromkringliggende områder vili førsteomgang endresegi litefrai dag.påsiktvilstøysituasjonen bedresegi taktmedatdetdrivestadigdypere. Utvidelse avsteinbruddet innebærer imidlertidatpukkverkets driftstidi antallårøkesvesentlig, ogat omkringliggende boligerogøvrigeområder vilbliutsattforstøybelastning fra driftenoverenlangtstørretidsperiode ennomdriftenavsluttes nårdagens steinbrudd meduttaksnivå kote+46ogindustriområdet i norderdrevetut.lagt tilgrunnmetodikken i håndbok 140vurder eskonsekvensen avtiltaketsamlet settsomubetydelig (0). Støvbelastningen ventes ikkeåendresvesentlig sammenliknet medforholdene i dag.støvnedfallet liggeri dagklartunder øvregrenseverdi forliteforurenset område. Støvnedfall forventes ikkeåmedføre problemer fore18. Samlet sett vurderes konsekvensen avstøvnedfall sammenliknet medi dagog0-alt,som ubetydelig (ingenendring). Utvidelsen avsteinbruddet vilmedføre økt avrenning fraområdet pga.økningav nedbørfeltet. Avrenning avpartikler frasteinbruddet ogfragjenvinningen av reinemasser blirimidlertid redusert pga.etablering avflere sedimentasjonsbasseng ogbedrerensingavvannet førdetgåruti Liten middels negativ ( - / - - ) Litenpositiv ( +) Ubetydelig (0) Ubetydelig (0) Ubetydelig liten negativ ( 0/ - ) Stærk &Co as Side 6

Skarvedalsbekken. Farenforskader påfiskogandrevannlevende organismer og tilslamming avbekken blirredusert. Sedimentasjonsbasseng somfungerer som fordrøyningsbasseng ognyeborehull vilsikrekontrollert avrenning vedflom. Avrenning avnitrogen forventes åliggepådagens nivå.deteringenkjente grunnvannsbrønner i området. Samlet settvurderes konsekvensen for overflatevann (herunder Skarvedalsbekke n)oggrunnvann somubetydelig (0)til litennegativ (-). Trafikkog Transporten avmasser utavområdet ventesikkeåøkevesentlig dadriften trafikksikkerhetforventes åfortsetteomtrent somi dag,mensmasser tilgjenvinning forventes åbliredusert sammenliknet medi dag.samlet settvurderes trafikksituasjonen åværetilnærmet uendret sammenliknet me dagens situasjon. Konsekvensen vurderes omubetydelig (0) Ubetydelig ( 0) Nærmiljøog friluftslivherunder barn ogungeoguu (ikkeku) Utvidelsen avsteinbruddet berører ingenmyebrukteturområder. Brattåsen Hoppanlegg oggamle vestlandske hovedvei skalbeståsomi dag.voll, støyskjerm oggrønnbuffersone vilskjermehoppanlegget oggamlevestlandske hovedvei motsteinbruddet. Tiltaket vurderes ikkeåhakonsekvenser forbarnog unge. NaturressurserUtvidelsen avsteinbruddet berører rundt85daaskog.området avskoges, men (ikkeku) skaltilbakeføres tilskogetteravsluttet uttak.kvalitet ogdriftsforhold venteså bliredusert. Jordbruksarealer berøres ikkeogtiltaketharderforingen Jord-og konsekvenser forjordbruk. Forskogbruk vurderes konsekvensen somubetydelig skogbruk tillitennegativ. NaturressurserPlanlagte massetak medfører utnyttingavenvikti georessurs somsamfunnet (ikkeku) haretstortbehov for.tiltaket medfører imidlertidatressursen overtidbrukes opp. Georessurser Lokale og regionale virkninger Pukk og grus er en svært viktig ressurs for samfunnet. Årlig forbruk av pukk og grus per innbygger er 10 12 tonn. For Arendal kommune tilsvarer dette et forbruk på ca 500 000 tonn. Tar en med nabokommunene Froland, Grimstad og Tvedestrand kommer en opp et årlig forbruk på ca 800 000 tonn. Utvidelse av massetaket Klodeborg pukkverk er eneste pukkverk i drift i Arendal kommune. Dersom Klodeborg pukkverk ikke utvides vil massetaket være tomt i løpet av 6 7 år. Pukk og grus til Arendalsområdet vil da måtte leveres fra et av de få andre pukkverkene i området. Dette vil medføre økte klimautslipp, økte kostnader og større belastning på veisystemet på grunn av vesentlig lengre transportavstander. Gjenvinningsanlegg for reine masser Det er et nasjonalt politisk mål at veksten i avfallsmengden skal være lavere enn den økonomiske veksten og at mer avfall skal gå til gjenvinning, jf. bl.a. Miljøverndepartementets Prop. 1 S (2011-2012). Proposisjon til Stortinget. Masseoverskudd i fbm. utgraving og utsprengning av tomter, tunneler/parkeringsanlegg, gammel asfalt, betongavfall i fbm. rivningsarbeider er ressurser som bør og skal utnyttes. Et sentralt beliggende anlegg for mottak og gjenvinning av slike ressurser er viktig for å sikre korte transportavstander og et størst mulig marked for gjenbruk. Klodeborg har en sentral beliggenhet i Arendalsregionen og er per i dag eneste område for mottak av slike masser. Etablering av gjenvinningsanlegg sammen med et massetak har flere fordeler; blant annet areal og plass for Stærk &Co as Side 7

lagring, støyskjermingstiltak, rensesystemer for vann, knuseverk for å knuse steinmasser, masser inn og ut på samme bil og samlokalisering med asfaltverk. Utbyggingstakten i samfunnet øker og krav til kontroll og gjenvinning av materialer øker. En sentral plassering ventes også å redusere faren for ulovlige tipper og deponi. Samlet vurdering Det i dag og i framtida stort behov for pukkverksprodukter og gjenvinningsanlegg for reine masser. Slike anlegg bør videre ligge mest mulig sentralt plassert mht. transport og energiforbruk. Direktoratet for mineralforvaltning har framholdt at det er vesentlig at Klodeborg sikres til formålet råstoffutvinning slik at det står tilgjengelig for uttak i nåtid og framtid, og mineralforvaltningen ønsker å utnytte eksisterende masseuttak fullt ut. Et massetak vil alltid medføre en del negative konsekvenser for miljøet og omgivelsene. Spørsmålet er hvor store disse konsekvensene er og om de samlet sett vurderes som akseptable sett i forhold til prosjektets positive sider. Den samlede konsekvensen for temaene utredet i konsekvensutredningen vurderes som liten negativ, jf. Tabell 1 over. Verdien for disse temaene spenner fra liten til middels, og de negative konsekvensene vurderes ikke å være av en slik karakter at utvidelsen av bruddet som foreslått ikke bør anbefales. Planforslaget vurderes å være i samsvar med Arendal kommune sin kommuneplan, samt kommunes mål om klima, energi og miljø. Samlet sett vurderes tiltaket som positivt. Utvidelsen av massetaket sikrer Arendal kommune og omegn god tilgang til viktige pukkverksprodukter i lang tid framover. Kommunen får videre et svært sentralt plassert anlegg for mottak og gjenvinning av reine masser. Stærk &Co as Side 8

1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for tiltaket Samfunnet har et stort behov for pukk og grus til bygging og vedlikehold av veier, jernbane, bygg og andre anlegg. I gjennomsnitt forbruker hver nordmann 10 12 tonn pukk og grus til ulike formål hvert år. For Arendal kommune tilsvarer dette ca 500 000 tonn per år. Samfunnsøkonomisk er det viktig å ha tilgjengelige pukkverksressurser nær opptil området hvor forbruket er størst. I så måte har Klodeborg en sentral lokalisering i forhold til E18 og kommunene Arendal, Grimstad og Froland. Se Figur 1 nedenfor. Det har vært bergverksdrift i Klodeborgområdet helt tilbake til 1500-tallet. Aust-Agder Jernmalmgruber AS ble etablert i 1952. Fram til 1965 drev firmaet med gruvedrift i området. Pukkverksdriften startet i 1965. På nåværende område ble driften satt i gang i 1971. Virksomheten produserer pukkverksprodukter. Fjell tas ut og knuses i flere trinn til ulike fraksjoner. Det blir også tilkjørt steinmasser fra større anlegg i området for knusing. I tillegg drives det med gjenbruk av asfalt og betong. Eksisterende pukkverksdrift nærmer seg sluttfasen, og det er anslått at med dagens forbruk er det kun 6-7 års drift igjen. Det er derfor behov for å starte arbeidet for å sikre framtidige ressurser for drift av pukkverksområdet. I tillegg til utvidelse av pukkverksområdet skal det tilrettelegges for gjenvinningsanlegg for reine masser, herunder betong, asfalt, løsmasser, stubber mv. Stoa Arendal sentrum Klodeborg pukkverk Strømmen Hisøy Figur 1. Oversiktskart. Klodeborg pukkverk er markert med rød ring. Kilde: www.google.no/maps Direktoratet for mineralforvaltning har i høringsuttalelsen datert 18.02.11 til kommuneplanen 2011-2021 og i høringsuttalelsen datert 01.02.12 til oppstart av reguleringsplan for Stoa syd framholdt at det er vesentlig at Klodeborg sikres til formålet råstoffutvinning slik at det står tilgjengelig for uttak i nåtid eller framtid. Mineralforvaltningen ønsker å utnytte eksisterende masseuttak fullt ut. 1.2 Formål med prosjektet Formålet med reguleringsplanarbeidet er å sikre og tilrettelegge for fortsatt produksjon av pukkverksprodukter for Arendal kommune og omegn. I tillegg til utvidelse av pukkverksområdet skal det tilrettelegges for gjenvinningsanlegg for reine masser, herunder betong, asfalt, løsmasser, stubber mv. Stærk &Co as Side 9

2. BESKRI VE LSE AV NÅVÆR ENDE VI RKSOMHET 2.1 Beskrivelse av da gens massetak og virk somheter i området Klodeborg pukkverk ligger i Skrubbedalen ca. 6 km vest for Arendal sentrum. Dagens pukkverksdrift er konsentrert på østsiden av Skrubbedalsveien og strekker seg nordover mot Industritoppen på Stoa. I sørøst er pukkverksdriften begrenset av Brattåsen hoppanlegg og i sør av Skrubbedalen deponi. Atkomsten til området er fra Stoa og Skrubbedalsveien. Se Figur 2 - Figur 6 nedenfor for oversikt over dagens pukkverksområde. Inne på eksisterende pukkverks-/industriområde er det i dag knuseverk, sikte- og siloanlegg, verksted, kontorer, asfaltverk mm. Asfaltverket, som drives av NCC Roads AS, benytter pukkverksprodukter som tilslag i sin asfaltproduksjon. Steinen på Klodeborg er godkjent til bruk i asfalt og betong og til alle byggeformål. I dag utgjør produksjonen 240-280 000 tonn per år. Dette tilsvarer 88 96 000 faste m 3. Antatte reserver for dagens pukkverk er 6-7 års drift. Dersom det kan drives dypere enn i dag vil driften forlenges. Innenfor dagens brudd vil en få 1 års forlenget drift for hver høydemeter en går dypere. Pukkverket omfatter i dag et areal på ca. 126 daa inkl. arealer til knusing og mellomlagring. Bruddets såle per i dag ligger 5 m over terreng som befinner seg ved veien under E18. Pukkverket sysselsetter 12 personer. Det tas i dag i mot 6 8 000 tonn flakasfalt og 3 400 tonn betong per år til gjenvinning. Det siste året har pukkverket også tatt i mot 150 000 tonn reine steinmasser fra anleggsarbeider i Arendalsområdet. Klodeborg pukkverk er eneste aktør i området som kan ta imot slike masser. Atkomst fra Sørsvannsveien E18 Brudd, bunn ca. kote 46 Kontor Brattåsen hoppanlegg Grovknuse Deponi Mortensplasstjern Figur 2. Klodeborg pukkverk. Oversikt over dagens uttaksområde. Stærk &Co as Side 10

Kote 60 Kote 70 Kote 46 Figur 3. Oversikt over dagens massetak sett mot nord. Stoa Næringsområde sees opp til høyre i bildet. Foto: T. H. Korshavn. Figur 4. Oversikt over bygninger mv i området. Skisse: Stærk & Co AS Stærk &Co as Side 11

Figur 5. Oversikt over dagens massetak sett mot nord. Industritoppen sees til opp til høyre i bildet. 3D-modell: Stærk & Co AS. Figur 6. Oversikt over dagens massetak sett mot sør. Nidelvsåen sees øverst i bildet. 3D-modell: Stærk & Co AS. Stærk &Co as Side 12

2.2 Eierforhold Området som reguleres til steinbrudd og massetak har følgende eierforhold: Gnr/bnr Eier 435/1 SELDAL, JOHNOGSELDAL, BJØRNINGE 435/5 SELDAL, NILSJOHAN 436/16 AGDERBYGGGJENVINNINGAS 436/123,124 SELDAL,NILS JOHAN 436/390 AUSTAGDERJERNMALMGRUBER AS 436/467 AUSTAGDERJERNMALMGRUBER AS Aust-Agder Jernmalmgruber AS har avtaler med grunneierne om uttak av masser på de aktuelle eiendommene. Agder Bygg-Gjenvinning har avtale med Klodeborg og Landvik Pukkverk, samt leieavtale med Agder Renovasjon om bruk av grunn på deponiet. Stærk &Co as Side 13

3. FORHOLDET TI L AN DRE PLAN ER OG RETNI NGSLI NJER Kapittel 3 omhandler planer og føringer på ulike nivå i forvaltningen som planarbeidet må forholde seg til. 3.1 Sentrale planer og føringer 3.1.1 Nasjonale mål Overordnede politiske mål omtalt i stortingsmeldinger, handlingsplaner, direktiver og konvensjoner skal legges til grunn ved planleggingen. Dette gjelder blant annet mål om redusert klimautslipp, redusert transportbehov, estetiske hensyn til landskapet, alle skal ha muligheter for friluftsliv, sikring av biologisk mangfold, sikring av et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer, redusert omdisponering av de mest verdifulle jordbruksressursene, tilgjengelighet for alle mv. 3.1.2 Lover, forskrifter og standarder I tillegg til plan- og bygningslovens (pbl) og forskrift om konsekvensutredning vil planforslaget måtte forholde seg til en rekke sektorlover (herunder blant annet naturvernloven, kulturminneloven, mineralloven, forurensningsloven med forskrifter, avfallsforskriften) og standarder som har bestemmelser om disponering av arealer, naturressurser, utslipp, avfallsbehandling, rystelser mv. 3.1.2.1 Lov og erverv og utvinning av mineralressurser - mineralloven Mineralloven stiller blant annet krav om driftskonsesjon ( 43) med driftsplan for uttak av masser. Driftskonsesjon gis av Direktoratet for mineralforvaltning, som også har tilsynsmyndighet etter loven. Driftsplanen regulerer først og fremst hensynet til sikkerhet og god ressursutnyttelse samt hvordan uttaket skal skje og istandsetting. Forhold som blir regulert i driftsplanen bør iht. Temaveileder for uttak av mineralske forekomster ikke gjentas i reguleringsbestemmelsene. I reguleringsplanen fastsettes uttaksgrenser (sideveis og dybder), atkomst, evt. bebyggelse, fysiske miljøtiltak som f.eks. støyvoll og støyskjermer, og evt. krav til istandsetting og etterbruk. Aust-Agder Jernmalmgruber AS er i gang med å søke driftskonsesjon for igangværende drift, og vil sette i gang søknad om driftskonsesjon for nye uttaksområder når reguleringsplan er vedtatt. 3.1.2.2 Lov om vern mot forurensninger og om avfall - forurensningsloven Forurensningsloven skal verne det ytre miljø mot forurensning, redusere eksisterende forurensning, redusere mengden avfall og fremme en bedre behandling av avfall. Forurensningsloven 11 stiller krav om særskilt tillatelse til virksomhet som kan volde forurensning. 3.1.2.3 Forskrift om begrensning av forurensning - forurensningsforskriften Forurensningsforskriften kapittel 30 omfatter forurensninger fra pukk, grus, sand og singel. Forskriften setter blant annet krav til utslipp til luft og vann og stiller krav til skjerming, støy og støvdempende tiltak. Forurensningsforskriften kap. 2. og vedlegg 1 normkriterier er bestemmende for hva som kan karakteriseres som reine masser. Stærk &Co as Side 14

3.1.3 Retningslinjer o o T-1442:2012 Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen T-1520 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging 3.1.4 Rikspolitiske retningslinjer (RPR) o o RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen RPR for samordnet areal- og transportplanlegging 3.2 Regional planstrategi 3.2.1 Regionplan Agder 2020 Fylkestingene i Aust- og Vest-Agder har vedtatt at planlegging av felles utfordringer i regionen skal skje gjennom en felles regionplan som erstatter fylkesplanene. Regionplanen skal legge føringer for overordnet planlegging i regionen. Planen har fem hovedsatsingsområder; klima, det gode liv, utdanning, kommunikasjon og kultur. Planen har ingen direkte føringer knyttet til bergverks-/pukkverkdrift. 3.3 Kommunale plan er og føringer 3.3.1 Kommuneplanen 2011 2021 Kommuneplanens arealdel: I kommuneplanens arealdel vedtatt i bystyret 16.06.2011 er arealet som er tatt opp til regulering avsatt til område for råstoffutvinning, eksisterende og planlagt, område for næringsvirksomhet, eksisterende og planlagt, og område for tjenesteyting, eksisterende. En liten del av området er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område). Se Figur 7. I fbm siste rullering av kommuneplanen ble områdene avsatt til planlagt råstoffutvinning tatt inn i planen etter innspill fra Aust-Agder Jernmalmgruber AS. Stærk &Co as Side 15

Figur 7. Oversikt over arealbruksformål i kommuneplanens arealdel 2011 2021 samt dagens drift på området. Kommuneplanens samfunnsdel: Arealpolitikkdelen i kommuneplanens samfunnsdel trekker fram mål fra St. meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand: o o o o o o Reduserte klimagassutslipp Bedre bymiljø og helse Økt tilgjengelighet for alle Bevaring av strandsonen Sikring av grunnlaget for matproduksjon gjennom vern av produktiv jord og hindre tap av biologisk mangfold Bevaring av naturens mangfold Stærk &Co as Side 16

Det er fastsatt egne mål om klima, energi og miljø i kommuneplanens samfunnsdel. Planen har ikke direkte føringer knyttet til utvidelse av pukkverksdriften og gjenvinningsanlegget, men tiltaket er i tråd med kommunens mål om redusert transportbehov da pukkverket har en sentral beliggenhet i kommunen. Etablering av et gjenvinningsanlegg for reine masser er i tråd med kommuneplanens mål om gjenbruk. 3.3.2 Kommunedelplanen for trafikksikkerhet Kommunedelplan for trafikksikkerhet vedtatt 08.10.2009 omfatter arbeid med trafikksikkerhet generelt i kommunen med konkrete målsettinger, strategier, tiltak og prioriteringer. Planen har ingen direkte føringer knyttet til aktuelt planområde. 3.3.3 Kommunedelplanen for grønnstruktur Kommunedelplan for grønnstruktur ble vedtatt av bystyret 02.03.2005. Kommunedelplanen gir en oversikt over kommunens grøntområder og utfordringer, og gir grunnlag for valg av prioriteringer av konkrete tiltak. Planområdet følger Vestlandske hovedveg i sør. Utvidelsesområde for steinbruddet er markert som «Marka» i grønnstrukturplanen. Planen har ingen direkte føringer knyttet til aktuelt planområde. 3.3.4 Kommunedelplan for klima og energi Arendal kommune har en klima- og energiplan datert 09.01.2007. Arendal kommunes visjon i klima og energisammenheng er: Utviklingen i Arendal kommune skal baseres på prinsippene for bærekraftig utvikling. Dette skal man oppnå ved følgende strategier: Redusere energibehovet Erstatte bruk av elektrisitet til oppvarming med ny fornybar energi Redusere klimagassutslippene fra transportsektoren Fase ut bruken av petroleumsprodukter Redusere energibehov pr. m 2 i nybygg Redusere utslipp i forbindelse med nybygg Planen har ikke direkte føringer knyttet til utvidelse av pukkverksdriften og gjenvinningsanlegget, men tiltaket er indirekte i tråd med klima- og energiplanens mål om å redusere klimagassutslipp fra transportsektoren da pukkverket har en sentral beliggenhet i kommunen. 3.3.5 Kommunedelplanen for sykkel Kommunedelplan med konsekvensutredning for sykkel ble vedtatt i bystyret 25.08.2011. Planen omfatter flere ruter og tiltak. Planområdet er ikke omfattet av kommunedelplanen. 3.3.6 Kommunedelplan for småbåthaver Bystyret vedtok småbåthavnplanen den 19. november 2009. Planområdet er ikke omfattet av kommunedelplanen. 3.3.7 Kommunedelplan for bevaring Arendal bystyre vedtok den 27.03.03 kommunedelplan for bevaring. Planområdet er ikke omfattet av kommunedelplanen. 3.3.8 Kommunedelplan for kultur 2013-2016 Kommunedelplanen for kultur ble vedtatt av Arendal bystyre 27.09.12. Planen omfatter hele kultur- og idrettsfeltet. Planen har ingen direkte føringer knyttet til aktuelt område. Stærk &Co as Side 17

3.3.9 Kommunedelplanen for landbruk Kommunedelplan for landbruk ble vedtatt 19.11.2009. Planområdet ligger ikke innenfor kjerneområdene for landbruk. 3.4 Reguleringsplaner 3.4.1 Reguleringsplan for E18 Rannekl eiv Stoa, midtdeler (planid 1508r2) I «Reguleringsplan for Rannekleiv Stoa, midtdeler» vedtatt 20.03.2006 er deler av planområdet regulert til landbruksområder; område for jord og skogbruk, og område for midlertidig trafikkområde. Se Figur 8 nedenfor. Figur 8. Utsnitt av reguleringsplan for E18 Rannekleiv - Stoa, midtrekkverk. 3.4.2 Tilgrensede reguleringsplaner I nord grenser planområdet til følgende reguleringsplaner: Stoa Næringsområde syd (planid 1613r1 med endringer) vedtatt 29.03.07 der arealene bl.a. er regulert til byggeområde; område for industri og lager og bebyggelse og anlegg; område for industri og lager. Stoa Næringsområde Skrubbedalen (planid 1613r2) vedtatt 23.11.2006 der arealene bl.a. er regulert til kombinerte formål forretning/kontor/lager/industri mv og spesialområde parkbelte i industriområde. Se Figur 9 nedenfor. Stærk &Co as Side 18

Figur 9. Reguleringsplan for Stoa Næringsområde - Skrubbedalsveien I tillegg er det varslet oppstart av reguleringsplanarbeid for Stoa Syd, vestre del 09.01.2012. Dette arbeidet har per i dag stoppet opp. Stærk &Co as Side 19

4. BESKRI VE LSE AV PLAN FORSLAG ET 4.1 Beskrivelse av tiltaket Massetaket planlegges utvidet vestover mellom Skrubbedalsveien og E18. Det planlegges også en mindre utvidelse sør for eksisterende brudd. Utvidelsen omfatter samlet sett et areal på rundt 130 daa av dette benyttes nærmere 30 daa i fbm. dagens drift. Totalt utgjør hele planområdet ca. 365 daa. Nedre uttaksnivå er kote 29 30, dette er én pallhøyde lavere enn dagens nedre uttaksnivå som ligger på ca. kote 46. Mengden fjell for knusing er anslått til ca. 5 mill. faste m 3. Gitt dagens volumuttak (88 000 96 000 faste m 3 per år) anslås driftstiden i massetaket til rundt 50 år. Området for utvidelse av massetaket mot vest har kotehøyder varierende mellom 45 og 65 m med enkelte koller opp mot 70 m. Massetaket vil bli drevet på tradisjonelt vis med boring, sprengning og transport til knuse- og sikteverk. Pukkverksporduktene blir så mellomlagret for utkjøring til anlegg og bruk i asfaltverket. Figur 10 og Figur 11 nedenfor viser hvordan bruddet vil se ut når alle masser er tatt ut og terrenget er terrassert. Figur 10. Bildet viser planlagte utvidelse sett fra sør mot nord uten vegetasjon. Situasjonen uten vegetasjon i begge bruddområdene vil i praksis aldri oppstå da revegetering skal skje fortløpende etter ferdig uttak av masser. Buffersonen rundt steinalderboplass er utvidet etter offentlig ettersyn. Dette vises ikke på bildet. 3D-modell: Stærk & Co AS. Stærk &Co as Side 20

Figur 11. Bildet viser samme område som i Figur 10 over, men med vegetasjon. Buffersonen rundt steinalderboplass er utvidet etter offentlig ettersyn. Dette vises ikke på bildet. 3D-modell: Stærk & Co AS. 4.1.1. Drift og driftsforhold Aust-Agder Jernmalmgruber AS planlegger å drive ut masser i tre hovedetapper. Når en etappe er avsluttet skal det være mulig å istandsette store deler av det berørte arealet uten at dette hindrer den videre drift. Ulik steinkvalitet og varierende etterspørsel tilsier imidlertid at det vil være nødvendig med uttak av stein mer enn ett sted innenfor bruddet. Dette gjelder gjennom hele bruddets driftstid. Se også vedlegg C. Hovedprinsipp for framtidig drift: 1. Etappe I: Dagens massetak drives ut ned til kote 46. Det etableres nytt terreng (terrassering) langs bruddkanten (se nedenfor). Nytt terreng revegeteres fortløpende. Parallelt med uttak av masser tas det i mot reine masser til gjenvinning. 2. Etappe II: Området sør for dagens massetak, som i dag nyttes til knuseverk og mellomlagring av masser, drives ut ned til ca. kote 46 og videre ned til kote 29-30. Dagens massetak drives videre ned til ca. kote 30. Det etableres nytt terreng (terrassering) som revegeteres. Knuseverkene og verksted må flyttes når den sørligste delen skal drives ut (se Figur 4). Grovknuseren skal plasseres i tilnærmet samme område som i dag, men vil bli liggende vesentlig lavere i terrenget. Mellomlagring av masser skjer i dagens massetak. Parallelt med uttak av masser vil det bli tatt imot reine masser. 3. Etappe III: Omfatter uttak i nytt område mellom E18 og Skrubbedalsveien. Angrepspunktet er vest for verkstedet til asfaltverket (se Figur 4). For å holde kontroll på overvann drives området først ut mot nord, deretter mot sør. Massetaket drives ned til ca. kote 31. Det etableres nytt terreng (terrassering) langs bruddkanten. Nytt terreng revegeteres fortløpende. Parallelt med dette vil det bli tatt imot reine masser til gjenvinning. Mottak og gjenvinning av reine masser vil skje innenfor dagens massetak. 4.1.1.1 Terrassering og istandsetting Prinsippet vist i Figur 12 nedenfor viser hvordan utsprengningen og istandsetting av bruddet skal gjennomføres. Prinsippet gjelder for dagens brudd (S1) og for nytt brudd (S3). Det skal etableres Stærk &Co as Side 21

terrasser for hver 10 høydemeter (kote +40, +50 og +60). Skråningene mellom terrassene får en helning på 1:1,5, og dekkes til med lokale toppmasser som sikrer revegetering med mest mulig naturlig vegetasjon. / tilbakela gte masser Figur 12. Prinsippsnitt viser utsprengning med etterfølgende terrassering, istandsetting og revegetering av eksisterende og framtidig massetak. Skisse: Rambøll. De høyereliggende kantsonene i nord, øst og sør i S1 vil ha en god avbøtende effekt av tidlig istandsetting og revegetering. Etablering av nytt terreng og tilrettelegging for revegetering skal derfor starte i området nord og øst i område S1. Terrenget over kote +46 skal istandsettes før videre uttak. For øvrig skal etableringen av nytt terreng og tilrettelegging for revegetering skje fortløpende og i takt med utvinningen. Se f.ø. reguleringsbestemmelsene og kapittel 5.12 Istandsetting/etterbruk. 4.1.2 Mottak av reine masser til gjenvinni ng og terrengregulering og -rehabilitering Det planlegges mottak av reine masser, herunder stein, betong, asfalt, løsmasser, stubber mv. til gjenvinning. Asfaltflak skal sorteres og lagres på egne områder. Etter granulering lagres gjenvinningsasfalt på det gamle avfallsdeponiet før det går inn i produksjonen av ny asfalt. Øvrige masser sorteres og mellomlagres innenfor områdene som er foreslått regulert til steinbrudd og massetak før de selges. Deler av massene planlegges å nyttiggjøres til å reetablere nytt terreng i uttaksområdet. Det er avgjørende at masser som mottas til gjenvinning og til terrengregulering og -rehabilitering i massetaket kan dokumenteres reine, og det må etableres et system for å sikre masser som går til gjenvinning er reine. Masser til gjenvinning forventes å ligge på 50 100 000 tonn per år. 4.1.2.1. Overvannshåndtering Det skal etableres nytt overvannssystem med sedimentasjonsbasseng i fbm. utvidelse av massetaket. Prinsipp for dette er vist i vedlegg 4 og teksten nedenfor refererer til vedlegget. Stærk &Co as Side 22

Utvidelse av massetaket fører til at nedbørfeltet til Skarvedalsbekken (se vedlegg 5) utvides og at avrenningen til bekken øker. Deler av vannet som i dag drenerer mot Seldal vil etter utvidelsen drenere til Skarvedalsbekken. Økningen fra dagens situasjon til framtidig situasjon er på ca. 150 l/sek, se Tabell 2 nedenfor. Tabell 2. Avrenning fra området. Dagens situasjon, 0-alternativet og framtidig situasjon. Totalareal dekar Arealtil massetak dekar A C-verdi AvrenningQ (l/sek) Dagens situasjon 204 114 0,48 1310 Alternativ0 (se5.2.1 196 106 0,48 1310 Referansesituasjone n(0-alternativet) for beskrivelse) Framtidigsituasjon 286 247 0,45 1460 A Det er lagt til grunn avrenningsfaktor på 0,3 både for skog og for massetak. Avrenningsfaktor 0,3 tilsvarer laveste faktor for avrenning av grusveg. Asfaltområder har C-verdi 0,8. C-verdi er justert +25 % pga. returperiode n=100. Etablering av nytt overvannssystem inkl. sedimentasjonsbasseng vil gjennomføres over flere år og henger sammen med etappene for utvidelse av bruddet. I første fase, som planlegges gjennomført i løpet av de neste 5 årene, skal det sprenges ut en sedimentasjonsgrøft sør for dagens massetaksområde. Sedimentasjonsgrøfta skal kobles til nytt borehull 2 ned til dagens sedimentasjonsbasseng i bunnen av deponiet. Dagens borehull 1, som er koblet sammen med bekkelukningsledningen under deponiet utgår, og alt vann innenfor dagens massetak ledes sørover gjennom sedimentasjonsgrøft og til borehull 2. I tillegg skal overvannet fra de asfalterte områdene ved kontorbygg, siloene, asfaltverket mm. som i dag går urenset til sluk like nord for deponiet og videre direkte ut på bekkelukningsledningen, ledes inn på nytt borehull 3, over til sedimentasjonsgrøfta og ut i borehull 2. Løsningen sikrer at alt vann fra massetaksområdet med tilhørende områder må gjennom to rensesystem (sedimentasjonsgrøft og sedimentasjonsbasseng) før utløp i Skarvedalsbekken. Andre fase er knyttet til uttak av masser i nytt massetaksområde mot E18 (etappe III, jf. teksten over). Vannet fra dette området skal ledes nordover til et sedimentasjonsbasseng og videre ut i borehull 4, som er koblet direkte på bekkelukningsledningen. Vannet fra bekkelukningsledningen ledes ut i sedimentasjonsbassenget i bunnen av deponiet. Løsningen sikrer at også vannet fra nytt massetaksområde må gjennom to rensesystem før det går ut i Skravedalsbekken. Løsningen som planlegges vil redusere belastningen på bekkelukningsledningen under deponiet. Dette gjelder både ved fase I og fase II. Sedimentasjonsbassengene som skal etableres vil også tjene som fordrøyningsbasseng for overflatevann under perioder med stor nedbør. Borehull 2 og 4 skal dimensjoneres slik at de er begrensende for avrenningen. 4.1.3 Høyspent Det går høyspentlinje gjennom området. Utvidelse av masseuttaksområdet sørover vil berøre denne. Omlegging av høyspentlinje vil være nødvendig i fbm. drift i dette området. Stærk &Co as Side 23

4.1.4 Vann og avløp Det går kommunale VA-ledninger sør i planområdet. Disse må delvis legges om som følge av utvidelsen av massetaket. 4.1.5 Atkomstvei Hovedatkomsten til Klodeborg pukkverk blir via Skrubbedalsveien som i dag. Den mindre brukte atkomstveien fra Grubeveien skal opprettholdes, men må legges om for å få plass til en voll mellom bebyggelsen i Grubeveien og pukkverksområdet. Atkomstveien i sør blir bomvei. 4.1.6 Voller og støyskjerming Det skal bygges en voll og evt. støyskjerm mellom pukkverksområdet og bebyggelsen i Grubeveien, samt voll mot sør for å skjerme bebyggelsen mot støy, støv og innsyn. Det skal også bygges voll mellom industriområdet i nord og steinbruddet. Tiltaket vil hindre innsyn inn i steinbruddet fra næringsarealet på Stoa. Videre skal det bygges voll nordøst i område S1 (jf. bestemmelsesområde B1) som skal skjerme områdene mot Grandalen. Før boring tar til i sørlig del av område S3 og østlig del av område S1 skal det bygges støyvoll jf. bestemmelsesområde B2 og B3. Området skal støyskjermes slik at gjeldende krav til støy tilfredsstilles. Se kap. 5.6.1 vedlagte støyrapport fra Sinus AS for mer informasjon. Støy og 4.1.7 Barn og unge og universell utforming Utvidelse av masseuttaksområde omfatter ikke areal som benyttes av barn og unge. Universell utforming vurderes som ikke aktuelt i denne planen. Se f.ø. kap. 5.8 Nærmiljø og friluftsliv herunder barn og unge og universell utforming. 4.1.8 Reguleringsformål Området er foreslått regulert til følgende formål (jf. også Figur 13): Arealformål Symbol Areal (dekar) Steinbrudd og masseuttak S1 S3 235,5 Industri I1 I3, o_i4 o_i5 36,8 Skianlegg SA1 8,6 Annen særskilt angitt bebyggelse og anlegg o_rs1, 1,5 renseanlegg/sedimentasjonsbasseng RS2 Kjøreveg K1 K2 2,7 Annen veggrunn grøntareal A1 A2 1,3 Landbruks-, natur- og friluftsområder, særlige L1 L8 75,7 landskapshensyn Landbruks-, natur- og friluftsområder, vern av KM1 2,8 kulturminner og kulturmiljø SUM 365,2 Det er videre foreslått regulert inn følgende hensynssoner: Stærk &Co as Side 24

- Faresone høyspent (H370_1) - Faresone annen fare forurenset grunn (H390_1) - Bevaringssone kulturmiljø (H570_1 H570_2) - Båndleggingssone, båndlegging etter lov om kulturminner (H730_1) I tillegg er det regulert inn tre bestemmelsesområder (B1 B3) som angir etablering av voller. Byggegrenser er vist innenfor områdene foreslått regulert til industri. Byggegrensene er lagt 4 m fra formålsgrensene. Det er i tillegg tatt inn en bestemmelse om at byggegrensen langs E18 er 100 m fra senterlinjen. %-BYA framgår av plankartet og er satt til henholdsvis 35% for områdene I1 og I3 og 0% for områdene I2, o_i4 o_i5. Områdene I2 og o_i4 ligger oppå deponiet, og det tillates derfor ikke oppført bygninger i dette området. Hensikten med å regulere områdene til industri er for å kunne benytte arealet til mottak og mellomlagring av reine masser som tas imot til gjenvinning. Mottak og mellomlagring skal skje på asfaltert flate. Område o_i5 er av marginal størrelse. Hensynssone bevaringssone kulturmiljø - H570_1 er en sone på 20 m utenfor hensynssone, båndleggingssone H730_1 for å sikre en større buffersone mot steinalderboplassen. Hensynsonen bevaringssone kulturmiljø - H570_2 ligger langs Gamle Vestlandske Hovedvei. Hensikten er å bevare veien. Sonen har hovedsakelig en bredde på 30 m fra senterlinjen til Gamle Vestlandske Hovedvei. Unntaket fra dette er i forbindelse med område for renseanlegg/sedimentasjonsbasseng nedenfor deponiet og i fbm. omleggingen av atkomstvei inn i massetaket i sørøst. Stærk &Co as Side 25

Figur 13. Reguleringsplankart. 4.1.9 Reguleringsplanen for forholdet til annet lovverk Mineraluttak er som nevnt under kapittel 3.1 regulert av en rekke lover, forskrifter og standarder. Mineralloven, plan- og bygningsloven og forurensningsloven med forskrifter er spesielt viktige i fht. uttak av mineraler. Det følger av temaveileder «Uttak av mineralske forekomster» at det er viktig å unngå dobbeltregulering; dvs. at et forhold kun bør reguleres ett sted. Dette betyr at krav som følger av minerallov og forurensningslov med unntak av støykrav, ikke gjentas i reguleringsbestemmelsene. Klodeborg pukkverk v/aust-agder Jernmalmgruber AS er gitt tillatelse etter forurensningsloven (30.06.2009). Ved utvidelse av pukkverksområdet vil gjeldende utslippstillatelse måtte endres for også å gjelde for disse forholdene. Endring av utslippstillatelsen vil tas som egen sak etter at reguleringsplanen for området er vedtatt. Klodeborg pukkverk har startet arbeidet med å søke om driftskonsesjon etter mineralloven. Stærk &Co as Side 26

5. KONSEK VE NSER AV PLAN FORSLAG ET 5.1 Krav om konsekvensutredning Forskrift om konsekvensutredninger vedlegg I (jf. 2 bokstav f)) lister opp tiltak som alltid skal konsekvensutredes: «Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m 3 masse, samt torvskjæring på et område på mer en 1 500 dekar». Planforslaget faller inn under kriteriene for konsekvensutredning da området omfatter mer enn 200 daa samlet overflate. Det følger videre av vedtaket i fbm. konsekvensutredningen av området under arbeidet med kommuneplanens arealdel at det må gjennomføres en konsekvensutredning i fbm. utarbeiding av reguleringsplan for eksisterende/nytt område for råstoffutvinning og for næringsområdet mellom de to arealene. Det følger av plan- og bygningsloven 4-1 at det for planer som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn skal utarbeides planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet ble fastsatt av kommuneplanutvalget den 29.08.12. Iht. fastsatt planprogram skal følgende temaer konsekvensutredes: Landskapsbilde se utredning i kap. 5.3 Landskapsbilde nedenfor. Kulturminner og kulturmiljø se utredning i kap. 5.4 Kulturminner og kulturmiljø nedenfor. Naturmiljø se utredning i kap. 5.5 Naturmiljø nedenfor. Forurensning herunder støy, støv, avrenning se utredning i kap. 5.6 Forurensning (støy, støv, avrenning) nedenfor. Trafikk og trafikksikkerhet se utredning i kap. 5.7 Trafikk og trafikksikkerhet nedenfor. Temaene «nærmiljø og friluftsliv» og «naturressurser» skal ikke konsekvensutredes (jf. fastsatt planprogram), men det skal gis en kort faglig beskrivelse av temaene i planbeskrivelsen. I forbindelse med arbeidet med Kommunedelplan for Agderparken Vest er det gjennomført en konsekvensutredning for deler av planområdet. Denne utredningen er også lagt til grunn ved konsekvensutredning av området i fbm. rulleringen av kommuneplanen. Konsekvensutredningen for dette reguleringsplanarbeidet er utfyllende i fht. tidligere KU-er. 5.2 Metode Prinsippene i metodikken i Statens vegvesen sin håndbok 140 Konsekvensanalyser legges til grunn for konsekvensutredningen der det er mulig. Temautredningene vil bli vurdert opp mot følgende: Temaets verdi i det aktuelle området. Verdiskalaen spenner fra liten til stor verdi. Det planlagte tiltakets omfang. Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøer/områder. Konsekvens av det planlagte tiltaket i forhold til 0-alternativet (dagens situasjon se definisjon nedenfor). Konsekvensen framkommer ved å sammenholde miljøets/områdets verdi og omfang. Se omfangsviften i Figur 14. Stærk &Co as Side 27

Figur 14. Konsekvensvifta vifta viser sammenheng mellom verdi, omfang og konsekvens. I de tilfeller metoden i håndbok 140 ikke kan legges til grunn framgår det av konsekvensutredningen hvordan temaet er vurdert. 5.2.1 Referansesituasjonen (0-alternativet) Referansesituasjonen (0-alternativet) innebærer at dagens situasjon i området opprettholdes og at pukkverket ikke utvides. Referansesituasjonen er det utgangspunkt som konsekvensene ved planforslaget skal vurderes opp mot. 0-alternativet omfatter alle vedtatte planer i området. Dette betyr at gjeldende reguleringsplan for Stoa Næringsområde Skrubbedalen vedtatt 23.11.06, og som ikke er realisert ennå, inngår i 0-alternativet og at det legges til grunn at næringsområdet er etablert i henhold til denne planen. Det vil si at nabotomt i nord drives ut som en del av pukkverket og bygges ut til industriområde. En eksisterende, skogkledd kolle som i dag skjermer mot pukkverket i nord tas helt ned, og massetaket blir eksponert mot E18 og deler av Stoa næringsområde. Se Figur 15 og Figur 16 nedenfor. 5.2.2 Influensområde Influensområdet er det arealet som kan tenkes å bli påvirket av tiltaket. Størrelsen på influensområdet varierer avhengig av hvilket tema som utredes. Stærk &Co as Side 28

Figur 15. Alternativ 0 sett mot nord. Industriområdet Stoa Næringsområde Skrubbedalsveien er det flate området nord for uttaksområdet. Det er lagt inn voll mellom næringsområdet og massetaket. 3D-modell: Stærk & Co AS. Figur 16. Alternativ 0 sett mot sør. Industriområdet Stoa Næringsområde Skrubbedalsveien er det flate området i forkant av bruddet. Det er lagt inn voll mellom næringsområdet og massetaket. Nidelvåsen sees i sør. 3D-modell: Stærk & Co AS Stærk &Co as Side 29