Jordvern i den kommunale hverdagen innlegg på KOLA-VIKEN samlingen 21.10.09 Bakgrunn Omdisponering er en irreversibel prosess Dyrka/dyrkbar jord er en ikke fornybar ressurs Politisk mål om halvering av omdisponeringa Forslag om utvidet vern av dyrka jord Økt konkurranse om biologisk produserte produkter bioenergi - vil det lønne seg å brenne korn?
Lardal Kart over Larvik kommune Siljan Andebu Stokke Hedrum Sandefjord Porsgrunn Tjølling LARVIK Brunlanes Stavern
Landbruket i Larvik Stor landbrukskommune 78000 daa dyrka jord 270000 daa prod. skog Planteproduksjon 46000 daa korn 26000 daa hvete 9500 daa poteter 4800 daa grønnsaker Vanning Klima 65 % av arealet Lite husdyr 234 melkekuer/11 prod.
Produksjonstilskudd 600 Antall søkere om produksjonstilskudd 500 400 300 200 100 0 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Bærekraftig arealdisponering Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig arealplanlegging og arealdisponering i Norge, dokument nr 3.11 (2006-2007) Nasjonale verdier: Produktive jordbruksarealer, (landbruksarealer) Biologisk mangfold Områder for friluftsliv strandsonen Landskapstyper inngrepsfrie naturområder vassdrag Kulturmiljøer Kulturminner Miljøvennlig by- og tettstedsutvikling
Bærekraftig utvikling Bærekraftig utvikling er satt som mål for verdenssamfunnet gjennom en rekke internasjonale prosesser i regi av FN. Begrepet defineres som en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter for å tilfredsstille sine behov. Norge har forpliktet seg til å følge opp de internasjonale målene i den nasjonale politikken. Det nasjonale målet om en bærekraftig utvikling stiller blant annet krav til miljøkvaliteter som er nødvendig for å sikre at menneskenes livsgrunnlag blir opprettholdt på kort og lang sikt. En bærekraftig arealforvaltning innebærer en arealplanlegging og arealdisponering som bidrar til en bærekraftig utvikling. Hvordan finner vi ut om noe er bærekraftig: Et bærekraftig tiltak kan gjentas i det uendelige uten at det går ut over noe/noens grunnleggende behov på lang sikt.
Plan- og bygningsloven 1-1.Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. 3-1.Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter denne lov: ------------------- b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer -------------------- d) legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling
Jordlovens formålsparagraf 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.
Jordloven 9.Bruk av dyrka og dyrkbar jord Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar.
Statens forventningsbrev 4.1. AREALFORVALTNING 4. Det er et nasjonalt mål innen jordvern å halvere årlig omdisponering av verdifulle jordbruksarealer og dokumentere god forvaltning av spesielt verdifulle kulturlandskap innen 2010. Brev av 21.2.2006 fra landbruksminister og miljøvernminister: Vern om jorda og kulturlandskapet kommunens ansvar innenfor nasjonale mål. Omdisponsering ved arealplaner og dispensasjoner må begrenses.
Uttalelse fra landbruksministeren: Lars Peder Brekk november 2008 - Det er et stort paradoks at mens vi verner strandsonen og vi verner skog for å sikre biologisk mangfold og friluftsliv, mangler vi tilsvarende muligheter for å verne det viktigste av alt; Selve livsgrunnlaget for oss mennesker. Derfor vil vi nå utrede mulighetene for å en lovhjemmel som gir like sterkt vern for matjorda som for andre verneformål.
Jordvern kortsiktig og langsiktig Langsiktig Gjelder både dyrka og dyrkbar jord kan ikke erstattes ved oppdyrking Mulighet for å produsere mat grunnl. forutsetning for liv/samfunn Ressurssituasjonen for innsatsfaktorer vann, næringsstoffer, temperatur transport, distribusjon Kortsiktig Mat, kontrollert kvalitet Levende bygder åpent kulturlandskap nye næringer ringvirkninger arbeidsplasser, lokalt og nasjonalt skole, butikk lokal kultur Turisme, nasjonal interesse Beredskap (på kort sikt)
Tidsperspektiv Hvor langt fram skal vi planlegge for? 12 år? 100 år? 500 år? 5000 år? Vi må svare på følgende spørsmål: Hvilken rett har vi i dag til å frata framtidige generasjoner muligheten til å produsere mat?
I vår hverdag forventer vi at staten/regionale myndigheter: Følger opp lover og de nasjonale retningslinjene. Står på innsigelser hvis det ikke kommer nye opplysninger av avgjørende betydning meklingene har vært problematiske. Følger opp politiske vedtak som går utover kommunens handlingsrom - benytte klageadgangen. Følger opp faglige råd i plansaker med varsel om innsigelse. Fører dialog med kommunens faginnstanser. Krever landbruksfaglig uttalelse i saker hvor det skal foreligge.
Aktuelle jordvernsaker Det langsiktige utbyggingsmønster i kommuneplanen Kommuneplanen områder for turisme Utvidelse av campingplasser Kommuneplanen - nye næringsområder Handel på Søndersrød Utvidelse på Ringdalskogen Vannsportsenter i Brunlanes Utvidelse av Brunlaskogen boligfelt Kompensasjon for kulturminne
Konklusjon: Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord er ikke bærekraftig Målet for omdisponering er: 0-visjon