Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Tilsyn med identifisering og oppfølging av risikoutsatte grupper på Jotun A Aktivitetsnummer 007027002 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte Hovedgruppe Oppgaveleder T-2 Hilde Heber Deltakere i revisjonslaget Dato Hilde Heber, Eva Hølmebakk, Anne Mette Eide og konsulent (Occupational Hygiene Solutions) 1 Innledning Petroleumstilsynet (Ptil) gjennomførte 13.10. - 22.10.2009 en tilsynsaktivitet med ExxonMobils (Essos) og entreprenør Aaks identifisering og oppfølging av potensielt risikoutsatte grupper på Jotun A. Tilsynet ble gjennomført med oppstartsmøte på land den 13.10.2009 med Esso og Aak, samt verifikasjonen om bord på Jotun A i tiden 20.10.- 22.10.2009. Vi har i sammenheng med tilsynet identifisert tre mulig risikoutsatte grupper/arbeidsoppgaver: Aaks personell innen tilkomstteknikk og Essos ansatte innen vedlikehold/prosess med arbeidsoppgaver i tanker og i turretområdet. Ved ankomst på Jotun kom det fram at Aak hadde innleid isolatører fra Norisol som dermed også deltok i tilsynet. Det er ikke egne observasjoner for Norisol, men mange av observasjonene knyttet til Aak gjaldt også for Norisol. Fra Norisol har vi kun hatt samtaler med det innleide personellet på Jotun A. 2 Bakgrunn Denne tilsynsaktiviteten inngår i Ptils hovedprioriteringer for 2009: Risikoutsatte grupper. Dette har også vært en av Ptils hovedprioriteringer i 2007 og 2008. Tilsynet var videre en oppfølging etter tilsyn med arbeidsmiljø gjennomført i 2002. 3 Mål Målet for Ptils satsning i 2009 er at Ptil skal bidra til reduksjon av risiko for skade og sykdom for særlig risikoutsatte grupper ved å: følge opp at selskapene videreutvikler et helhetlig bilde av risiko for sykdom og skade for grupper av arbeidstakere, og at ny kunnskap brukes aktivt i en risikobasert tilnærming der innsats rettes mot grupper hvor behov og effekt er størst bidra til å klargjøre sammenhenger mellom rammebetingelser og risiko følge opp at aktørene i fellesskap videreutvikler rammebetingelser som bidrar til å sikre et høyt HMS-nivå for alle grupper.
2 4 Resultat Aak har utført kontinuerlig arbeid med fjerning av isolasjon og reisolering ved bruk av tilkomstteknikk i prosessområdet på Jotun A siden mars 2009. Tilsynsaktiviteten identifiserte at dette er en gruppe med en rekke risikofaktorer til stede ved gjennomføring av arbeidet. Oppfølgingen av tilkomstteknikernes arbeidsmiljø på Jotun A var svært mangelfull. Det framkom to avvik i tilsynet: Det er ikke utført systematiske kartlegginger og risikovurderinger av arbeidsmiljøforholdene til ansatte i Aak. Det er ikke blitt gitt opplæring i relevant arbeidsmiljørisiko for Aaks ansatte. Arbeid i tanker og i turret som i hovedsak blir utført av Essos ansatte virket godt tilrettelagt med tanke på å redusere arbeidsmiljørisiko. Tilsynet bekreftet dermed funn fra tidligere tilsynsaktiviteter der vi har sett at entreprenørgrupper har gjennomgående flere risikofaktorer i sitt arbeidsmiljø og eksponeringen er høyere enn for operatørgrupper. Samtidig er styringselementene som skal bidra til å sikre fullt forsvarlig arbeidsmiljø vesentlig svakere for entreprenørgrupper enn for operatørgrupper. Det ble videre observert seks forbedringspunkter knyttet til følgende områder: Systematisk vurdering av verneutstyr, arbeidsutstyr og verktøy Oppfølging av arbeidsbetinget sykdom Kommunikasjon i områder med støy Samarbeid mellom Aak og Esso, inklusiv bedriftshelsetjenestene Bruk av overtid på Jotun A Bruk av sykepleiers arbeidsmiljøkompetanse Det kom frem under samtaler at det generelt var god trivsel på Jotun, og at Aak inkluderes godt som entreprenør. Personsikkerhet har høy prioritet hos Aak i planlegging og utføring av arbeid med tilkomstteknikk. Selskapene hadde lagt godt til rette for tilsynet, og vi ble møtt med en åpen og god dialog. 5 Observasjoner Ptils observasjoner deles generelt i to kategorier: Avvik: Knyttes til de observasjonene hvor vi mener å påvise brudd på regelverket. Knyttes til observasjoner hvor vi ser mangler, men ikke har nok opplysninger til å kunne påvise brudd på regelverket. 5.1 Avvik 5.1.1 Systematiske kartlegginger og risikovurderinger av arbeidsmiljøforholdene Avvik: Det er ikke utført systematiske kartlegginger og risikovurderinger av arbeidsmiljøforholdene til tilkomstteknikerne ansatt i Aak til tross for at det er en gruppe med en rekke risikofaktorer til stede
3 ved gjennomføring av arbeidet, og at de har utført kontinuerlig arbeid i prosessområdet på Jotun A siden mars 2009, ref vedlagte rapport fra Occupational Hygiene Solutions (OHS). Det kom fram både i tilsendt dokumentasjon, under åpningsmøtet og i intervjuer at det ikke er foretatt kartlegginger og risikovurderinger av arbeidsmiljøforholdene på Jotun A for de ansatte i Aak. Ansvaret for utføring av kartlegginger, risikovurderinger og tilrettelegging i arbeidsmiljøet var uklart. I åpningsmøtet fikk vi opplyst at det ut fra kontrakten var Esso som hadde ansvar for utføring av kartlegging på Jotun, men på Jotun var det ikke avklart hvem som skulle utføre en slik kartlegging. Esso har unntak på støy i flere områder og har utarbeidet et støykart for områder hvor det skal brukes dobbelt hørselvern. Vår vurdering er at støykartet var vanskelig å forstå og anvende. Fra intervjuene kom det fram at det ikke systematisk ble gitt informasjon om støyforholdene til entreprenøransatte på Jotun A. Under tilsynet på Jotun A ble det observert mulig risiko knyttet til støy. Aaks arbeidstakere hadde for tiden fulltids arbeidsdag i området TP-46 (ved skrubbere). Under tilsynet ble det målt støy på verdier 88,5 91,8 db(a) i dette området. Vi observerte at de ansatte løftet på hørselvernet for å kommunisere da de ikke brukte radio. I samtale kom det fram at utstyret knyttet til radiokontakt ble ansett som uhensiktsmessig ved klatring fordi det ofte er til hinder for bevegeligheten og fordi ledningene lett kan henge seg opp i klatreutstyr og i omgivelser. Det ble observert at Aaks ansatte ikke systematisk brukte støvmaske ved fjerning og påsetting av isolasjonsmateriale. Sikkerhetsdatablader for både isolasjonsmateriale som skulle fjernes (Rockwool steinull) og det som skulle brukes til ny isolering (Foamglas T4) ble etterspurt. Disse var ikke tilgjengelig i stoffkartotek på Jotun A, og produktene var dermed ikke vurdert i henhold til ExxonMobils rutiner. Sikkerhetsdatabladene ble under tilsynet etterspurt hos leverandør og hentet fra internett. I samtaler kom det fram at Aaks ansatte ikke kjente til at isolasjonsmaterialer har sikkerhetsdatablader som det skal tas hensyn til i planleggingen av arbeidet. Her står det blant annet at det ved arbeid som fører til støvdannelse bør brukes støvmaske. Det ble under tilsynet observert støv fra gammel isolasjon under fjerningen hvor arbeidstakerne hang rett under og i stor grad var utsatt for eksponering. I tillegg bidro saging av ny isolasjon til støvdannelse og mulig eksponering. Arbeidet foregår ved at arbeidstakerne i stor grad henger i sele og støtter beina til strukturer der det er mulig. Det er ikke foretatt noen risikovurdering av de ergonomiske belastningene knyttet til å henge i sele og foreta de nevnte arbeidsoperasjonene med manglende stabilisering av kroppen (ref vedlagte rapport fra OHS). Det var ikke brukt arbeidsmiljøkompetanse i vurderinger av Aaks arbeid (f eks i SJA, jobbobservasjoner). Under arbeidet ble en del strukturer brukt til å stå, gå og sitte på. Det kom fram i samtaler at det ikke var foretatt noen vurdering av hvor mye de ulike strukturene tålte av belastning. Det kom heller ikke fram informasjon at det var foretatt vurdering av strukturene under der Aak arbeidet med tanke på fallende gjenstander. Aktivitetsforskriften 27 om planlegging og kapittel VIII om arbeidsmiljøfaktorer. Styringsforskriften 17 om analyser av arbeidsmiljøet.
4 5.1.2 Opplæring i helserisiko. Avvik: De ansatte i Aak har ikke fått relevant opplæring i helserisiko knyttet til det arbeidet de utfører. Under tilsynet på Jotun A ble det observert arbeidsoperasjoner med mulig helserisiko knyttet til støy, støv fra isolasjonsmateriell og ergonomiske forhold i forbindelse med arbeid i sele, ref avvik 5.1.1. Det framkom både i åpningsmøte og i intervjuer at det ikke var gitt opplæring i helserisiko knyttet til det arbeidet de utfører. Aktivitetsforskriften 41 om informasjon om risiko ved utføring av arbeid. 5.2 Forbedringspunkter 5.2.1 Systematisk vurdering av verneutstyr, arbeidsutstyr og verktøy. Aak har ikke foretatt en systematisk vurdering av verneutstyr, arbeidsutstyr og verktøy, samt effekten av å kombinere disse i tilkomstteknikernes arbeidsmiljø. Observasjoner viste at kombinasjon av forskjellig arbeids- og sikringsutstyr kunne redusere effekten av verneutstyret. Eksempler på dette var konflikt mellom reim på tilkomsttekniker (TT) -hjelm, hørselvern og vernebriller. Vi observerte at verneegenskapene til kjeledresser ble redusert ved klatring (underarmer og ankler kan bli mer eksponert). Vanlige kjeledresser og vernesko kan også begrense bevegelsesmulighetene ved tilkomstteknikk. I intervjuene kom det fram at arbeidstakerne kunne komme med forslag til innkjøp av nytt og forbedret utstyr. Vi kunne imidlertid ikke se at selskapet fortok en systematisk vurdering ved anskaffelse av nytt utstyr med henblikk på risikoreduksjon. Aak hadde ikke spesifisert arbeidsmiljøkrav til utstyr ved innkjøp, og hadde heller ikke en strategi for å sikre at de fikk kunnskap om hva markedet har å tilby på området som arbeidstakerne utfører i tillegg til TT arbeid. Under observasjon og samtale kom det fram at de brukte en presenning til å heise materiell opp og ned fra arbeidsstedet. Vi observerte at presenningen hang seg opp under nedheising, noe som medførte at en stålplate falt ut fordi den ikke var sikret i endene. Området var avsperret. Aktivitetsforskriften 27 om planlegging og 31 om tilrettelegging av arbeid. Aktivitetsforskriften 39 om personlig verneutstyr jf forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen 7 til 10. Aktivitetsforskriften 40 om bruk av arbeidsutstyr jf forskrift om bruk av arbeidsutstyr 9 og 10. 5.2.2 Oppfølging av arbeidsbetinget sykdom Det var forbedringspotensial knyttet til systematisk oppfølging av arbeidsbetinget sykdom.
5 Aaks bedriftshelsetjeneste (BHT) hadde ikke registrert arbeidsbetinget sykdom blant Aaks ansatte. I dokumentasjon tilsendt fra Aak kom det fram at BHT hadde registret svekket hørsel blant 16 ansatte i Aak. Aak har ca 90 ansatte, men ikke alle har gjennomført helseundersøkelse hos BHT. Det kom fram at BHT ikke hadde foretatt helseundersøkelse ved ansettelse, og det var derfor usikkert hvor mye av hørselsskadene som var arbeidsrelatert. Vi er ikke kjent med at Aaks BHT systematisk utfører målrettede helseundersøkelser utover testing av hørsel til tross for at personellet kan ha vært utsatt for helseskadelig arbeidsmiljørisiko (ref avvik 5.1.1). Aktivitetsforskriften 3 om verne- og helsepersonale og 4 om kontroll med arbeidstakernes helse. Opplysningspliktforskriften 14 om melding om mulig arbeidsbetinget sykdom. 5.2.3 Kommunikasjon i områder med støy Det ble observert utfordringer knyttet til kommunikasjon innad i TT laget under arbeid. Tilstrekkelig og klar kommunikasjon innad i laget er en forutsetning for sikkert arbeid i høyden. Under observasjon av arbeidet syntes det til tider utfordrende med kommunikasjon mellom de som hang i sele og personell fra teamet nede på dekk, ca åtte meter nedenfor. Spesielt vanskelig var det for personell nede på dekk, som holdt vakt, raskt å kunne få kontakt med klatrerne mens disse var engasjert i operasjoner i høyden. Det ble til tider brukt tegn mellom personellet, men hørselsvernet ble skjøvet vekk for at enkelte beskjeder skulle kunne oppfattes. Radio ble ikke benyttet fordi dette ble vurdert å kunne henge seg opp under klatring. Vi er ikke kjent med at andre metoder for rask signalisering innad i TT laget var vurdert. Aktivitetsforskriften 28 om tiltak ved utføring og 36 om støy og vibrasjoner. 5.2.4 Bruk av overtid på Jotun A Det er et forbedringspotensial knyttet til bruk av overtid. Det kom fram under intervjuene og i dokumentasjon vedrørende arbeidstid at det var mye bruk av overtid, det vil si utover årstimetallet for alminnelig arbeidstid, jf rammeforskriften 47 om den alminnelige arbeidstiden. Dette har vært en kjent utfordring i flere år, blant annet grunnet stor turnover blant personell. Esso har ansatt nytt personell som er under opplæring. Styringsforskriften 11 om bemanning og kompetanse.
6 5.2.5 Samarbeid mellom Aak og Esso, inklusiv bedriftshelsetjenestene. Det var et potensial for forbedring av samarbeidet om helse- og arbeidsmiljøforhold mellom Aak og Esso, inklusiv bedriftshelsetjenestene. På oppstartsmøtet kom det fram at ansvaret for kartlegginger, risikovurderinger og tilrettelegging i arbeidsmiljøet var uklart. I åpningsmøtet fikk vi opplyst at det var Esso som hadde ansvar for utføring av kartlegging på Jotun. På Jotun var det ikke avklart hvem som skulle utføre en slik kartlegging. Det kom videre fram at Aak hadde ansvar for opplæring knyttet til risikoforhold, noe som forutsetter at de er kjent med risiko i arbeidsmiljøet. Selskapene ble i forbindelse med tilsynet bedt om å vurdere rammebetingelser for de ansatte. Dette hadde Esso gjort et arbeid på for sine ansatte, uten å inkludere Aaks ansatte. I rapport fra Sintef, tilsendt i forbindelse med tilsynet framkommer det at operatørene er en viktig premissgiver for entreprenørenes rammebetingelser. Det kommer videre fram at entreprenøransatte ofte ikke har tilsvarende rammebetingelser som de operatøransatte. De er ofte mer risikoutsatte og har ofte mangler i oppfølgingssystemene. Aktivitetsforskriften 3 om verne- og helsepersonale, 31 om tilrettelegging av arbeid og 41 om informasjon om risiko ved utføring av arbeid. Styringsforskriften 17 om analyser av arbeidsmiljøet. 5.2.6 Bruk av sykepleiers arbeidsmiljøkompetanse Det var et potensial for økt bruk av arbeidsmiljøkompetanse i forebyggende arbeid på Jotun. I åpningsmøtet fikk vi opplyst at det var Esso som hadde ansvar for kartlegging av Aaks arbeidsmiljø på Jotun, men det ikke avklart hvem som skulle utføre en slik kartlegging. I intervju med sykepleier kom det fram at offshore sykepleier ikke var tillagt noe ansvar for oppfølging av arbeidsmiljøforholdene for entreprenører. Det kom også fram at offshore sykepleier hadde få oppgaver knyttet til forebyggende arbeidsmiljø for Esso-ansatte. Det kom videre fram at det var et forbedringspotensial knyttet til offshore sykepleiers deltakelse i vurderinger hvor arbeidsmiljøforhold kan være relevant, som SJA, jobbobservasjoner med mer. Aktivitetsforskriften 7 om helsetjenestens oppgaver. 6 Deltagere fra Petroleumstilsynet Deltagere fra Petroleumstilsynet; Hilde Heber F-Arbeidsmiljø (oppgaveleder) Anne Mette Eide F- Arbeidsmiljø Eva Hølmebakk F-Arbeidsmiljø Andy Louwe Kooijmans Konsulent OHS
7 7 Dokumenter Følgende dokumenter ble benyttet under planlegging og gjennomføringen av tilsynet: Aktiviteter Standard Pålegg Rev. 19. November 2007 Standard SJA skjema Stillingsbeskrivelse - sikkerhetsleder AAK Risikoanalyse TT systemet AAK Risikoanalyse Arbeid over åpen sjø offshore Jotun og AAK prosedyrer Oppsummering fra kartlegging av psykososialt arbeidsmiljø Jotun A. (August September 2007) Oppsummering fra kartlegging av fysisk-kjemisk arbeidsmiljø Jotun A. (August September 2007) EM organisasjonskart Liste over arbeidsmiljøkartlegginger Status på WEAC tiltak - Jotun A Arbeidsoppgaver Forskjellig dokumentasjon vedrørende klargjøring av laste-/slop tanker Ergonomirapport Jotun A 2007 IH Tank inspections survey Jotun A Spring 2006 YH malinger ved tankentring på Jotun A - utført juni 2007 Støymåling Måling av støy fra prosessutstyr TP 46 Prosess- og værdekk Jotun A. (Februar mars juli 2009) Støymåling Måling av støy fra prosessutstyr TP 42 - Prosess- og værdekk Jotun A. (Mai 2009) Risk screening Jotun A RS1 insulation removal Noise dosimetry October 2008 Støyrapport Jotun A Jotun A Minor cut in finger First Aid injury Jotun A 8.6.2009 AAK Organisasjonskart og arbeidsoppgaver HMS-Datablad Rockwool Steinull Oktober 2008 Aktivitet standard pålegg HMS-Datablad Rockwool Steinull November 2002 HMS-Datablad Foamglas T4 ExxonMobil Standard SJA skjema AAK TP 46 Indikasjonsmålinger (støy) Presentasjoner fra åpningsmøtet på Forus 13.10.2009 Dokumentasjon knyttet til overtid for 2008 og 2009 Overtid på Jotun per 1. Oktober 2009 MEMO Analyse av overtid på Jotun 2008
8 Vedlegg 2 Oversikt over intervjuet personell. (Utgår på internett). Vedlegg 3 Rapport fra OHS Kartlegging og risikovurdering av arbeidsoperasjoner utført av tilkomstteknikere og mekanikere på Jotun A.