62 R. Nestby et al. / Grønn kunnskap7(3):62 72 Beskyttet bærproduksjon ROLF NESTBY Planteforsk Kvithamar forskingssenter RIGMOR STANDAL Stjørdal og omegn forsøksring, avd. Frosta MORTEN MUNKEBY Planteforsk Kvithamar forskingssenter 1. Bakgrunn Det ble satt i gang undersøkelser midt på 1990-tallet for å vurdere produksjonsmetoder som kunne føre til en reduksjon av problemet med bærråtning både i jordbær og bringebær og til en reduksjon av generelle værskader. Man ønsket også å vurdere muligheten av å forlenge bærproduksjonen til friskkonsum, slik at ikke alt står og faller på en kort og hektisk frilandssesong. For å oppnå noe på dette området var det naturlig å vurdere ulike taksystemer, og for jordbær også ulike dyrkingssystemer under takene. De siste registreringene ble avsluttet i år 2002. 2. Regntak i bringebær To ulike taksystemer er testet i et bringebærfelt på Byneset i Trondheim. Feltet ligger vestvendt i en bratt li og er vindutsatt. De to systemene som er brukt er Morelltak og Tubefoil. Morelltaket har vært i bruk siden 1998 (Foto 1), mens Tubefoiltaket ble testet i sesongene 2001 og 2002 (Foto 2). Radavstanden i feltet er 3,0 m og radene er 50 m lange. 2 a. Morelltak Oppsettet av morelltaket følger beskrivelsen i Skjervheim et al. (1997) med følgende avvik: rekke og endestolper er fire meter lange i stedet for seks m, rekke og endetraversene ble tilpasset til en radavstand på tre m i stedet for fire m. For øvrig var avstanden mellom traversene 12,5 m (Foto 1). Duken som ble brukt var en uarmert, krysslaminert polyetylenduk, 100 g/m 2 (Gepex) som ble festet med gummistrikk, isoporkulefeste og sjakler til sidestrengene. Fordelene og bakdeler med systemet: 1. Det er relativt billig og vil koste i overkant av kr 20 per m 2 utenom arbeid med oppsett.
R. Nestby et al. / Grønn kunnskap7(3):62 72 63 2. Stolpene i taket erstatter noen av stolpene bringebærfeltet og reduserer totalkostnadene noe. 3. Duken kan dras sammen dersom det er fare for vind som kan skade den. 4. Duken blir litt smal slik at det slår inn regn på bærene og plantene. 5. Duken lager mye bråk når det er kraftig vind. 6. Det samler seg lett vannlommer på duken. 2 b. Tubefoil Systemet er basert på to bukker som sammen danner en seksjon ved at bukkene bindes sammen med langsgående møne- og sidebord samt lekter for avstivning (Foto 2). For å sikre et stabilt tak må ikke avstanden mellom bukkene i et slikt system overstige 5 m. Seksjonene plasseres med 5 m mellomrom i raden og bindes sammen med langsgående møne- og sidebord. Hvert tak består av to møner, og avstanden mellom dem kan varieres med lengden på traversene avhengig av radavstanden, slik at systemet dekker to rader. Fra midten av taket over hvert møne, ble det hengt en plastfolie med maljer som hektet på 7 cm lange franske skruer, og som ble holdt i strekk med en brannslange i en langsgående sveiset lomme i plastfolien, som ble lagt over sidebordet. Fordeler og bakdeler med taket: 1. Det er relativt billig og vil koste i underkant av kr 30 per m 2, utenom arbeidet med oppsett. 2. Stolpene i taket erstatter alle stolpene i bringebærfeltet, slik at totalkostnaden blir redusert. 3. Taket tåler mye vind opp mot liten storm om det er skikkelig bardunert. 4. Taket ligger rolig, det bråker ikke og det samler seg ikke vann i lommer på taket. 5. Plantene og bærene er godt beskyttet. 6. Duken kan rulles sammen for vinteren og lagres som en pølse mellom mønene, for så å rulles ut om våren (Foto 3). 7. Dyrere rammeverk enn for morelltaket. 8. Mer arbeide med oppsett enn for morelltak. 9. Det kan være problem med å få vannkoblingen til brannslangen tett. 10. Brannslangen er forholdsvis dyr, men har lang levetid. 2 c. Vurdering av takene Morelltaket har vært prøvd i fem sesonger og tubefoiltaket i to sesonger. Erfaringene viser at Tubefoil er et mer fullendt system enn Morelltak. Dersom rammeverket for Tubefoil er godt bardunert, så vil systemet tåle sterk vind,
64 R. Nestby et al. / Grønn kunnskap7(3):62 72 og duken strammes godt av brannslangen. Under vanskelige forhold bør man sikre duken med elastisk band for eksempel ved hver bukk. Leverandøren av Tubefoil arbeider med et system som kan erstatte brannslangen og som er billigere (Tubefoil 2003). Til tross for mye sterk vind i 2001 lå folien på Tubefoil støtt og godt hele perioden uten å være spesielt sikret. I år 2002 var det bare svake vinder som ikke ga problemer. Morelltaket som var strekt ut ved siden av hadde betydelig større problemer under forhold med vind, og ikke så god dekking mot regn. Den første uken i oktober ble folien på Tubefoil rullet sammen og lagt som en pølse midt mellom mønene (Foto 3). Dette arbeidet tok ca. en time, inkludert noe prøving og feiling de første 20 minuttene. Våren 2002 ble taket rullet ut igjen før begynnende blomstring. Arbeidet tok ca. to timer for å dekke 100 m rad. Med noe trening og tilpasset utstyr kan dette arbeidet gjøres raskere. Bærråtningen ble sterkt redusert i år med mye regn for begge taktypene, og takene gjorde det mulig å høste tørre kvalitetsbær i regnvær. Foruten redusert råteangrep fikk bærene et penere utseende under tak i regnfulle år (Foto 4). I det ekstremt varme året 2002, ble det ikke registrert noen negativ effekt av Tubefoil på fruktkvaliteten. Morelltaket ble ikke tatt i bruk. Det ble sent i sesongen 2002 litt mer meldugg og midd under tak enn utenfor, uten at det ga problemer. Metoden med å rulle plastduken på Tubefoil sammen i en pølse, og la den ligge på taket over vinteren, er hensiktsmessig og reduserer arbeidsbehovet sammenlignet med å ta ned duken og lagre den i hus og så henge den opp igjen om våren. Det er viktig å rulle duken sammen på en slik måte at regn og snø ikke samler seg i folder på pølsen. For å sikre lang levetid på duken vil det være hensiktsmessig å dekke den. I følge leverandøren vil duken ha en levetid på 7 10 år. Erfaringene så langt viser at taket egner seg meget godt til bringebærproduksjon, og vil være en billigere løsning enn tunnel. Dimensjonene på materialene kan reduseres noe på deler av den bærende konstruksjonen i forhold til prototypen som gjennomgående er satt sammen av 2 x 4 lekter.
R. Nestby et al. / Grønn kunnskap7(3):62 72 65 Foto 1 Morelltak i bringebær Foto 2 Tubefoil i bringebær Foto 3 Vinterforberedelse Foto 4 Tambar under tak. 3. Regntak i jordbær Dekkesystemene Rovero Rain, tunnel og Tubefoil ble prøvd i flere år for dyrking av jordbær i et beskyttet miljø. De to første systemene er ferdig utviklede systemer, mens Tubefoil har vært under utvikling siden det første oppsettet ble prøvd i Følling, Steinkjer i 1996. 5 Kvithamar
66 R. Nestby et al. / Grønn kunnskap7(3):62 72 3 a. Rovero Rain Taksystemet ble oppført på Frosta i 1995 i et vindutsatt felt (Foto 5). De første erfaringene med taket er rapportert tidligere, og omfattet produksjon av jordbær på høye senger på bakken (Nestby 1998). I årene 2000 2002 ble det sammenlignet dyrking på stativ og på bakken. I begge tilfellene ble det plantet i Bato-kar med 5 planter i karet. Stativet var laget av trykkimpregnert materiale og karene ble hengt på langsgående bord 1,3 m over bakken (Foto 6). Det ble gjødslet med en næringsløsning sammensatt av CalciNit og Superba med to dryppunkt i hvert kar. Avstanden mellom radene var 1,5 m, slik at plantetettheten ble 8,3 planter per m 2. Foto 5 Rovero Rain på Frosta. Foto 6 Dyrking i Bato- kar under Rovero Rain. De to første årene var det en del problemer i produksjonen. I det første året blåste plastfolien av taket flere ganger, og den ble til dels revet sund. Dette problemet ble løst i årene etterpå ved å krysslå snøre over folien slik at den blafret mindre under forhold med vind. Et annet problem var tilførselen av næringsløsning. De to første årene ble det brukt en enkel 3/4 Netafim gjødselpumpe. Vanningen var heller ikke automatisert, slik at gårdbrukeren måtte være til stede for å åpne for vannet. Dette var en tungvindt løsning, og både næringstilførsel og vanntilgang ble for dårlig. Det ga seg utslag i næringsmangel og fruktene ble lyse, bløte og manglet smak. I det siste produksjonsåret (2002) ble dette rettet opp ved at det ble montert to Dosatron DL 150 gjødselinjektorer i serie, en for CalciNit og en for Superba. Det ble koblet en Fiori vannbehovsføler til systemet, slik at vanningen ble utført automatisk. Dette oppsettet fungerte meget godt og plantene fikk en god nærings- og vanntilgang. Det ga pene frukter av god kvalitet.
R. Nestby et al. / Grønn kunnskap7(3):62 72 67 Det ble plantet produksjonsklare brett-planter levert av Gartnerhallen AS i alle tre år. Plantene ble plantet den siste uken i april. I de to første årene var plantene kraftige og var levert med en 9 cm dyp og 7,5 cm vid potteklump liggende løst i en pallekasse kledd med plastfolie, de hadde en kronediameter på ca. 1 cm og ga 2-3 blomsterstilker og bra med blomster. I 2002 var plantene levert i brett med 5,5 cm dype og 4 cm vide plugger, de var mye svakere enn i forutgående år og hadde en kronediameter på ca. 6 mm. Det ble gjennomført telling av blomsterstilker og blomster i mai 2002, og i middel for alle behandlinger var det 1,35 blomsterstilk/plante og 7,1 blomst/plante. Antall blomster var egentlig litt høyere siden primærblomsten hadde knytt seg ved tellingsdato og ble ikke registrert. På grunn av det varme været blomstret sortene omtrent likt. Sortene hadde like mange blomsterstilker per plante, men Korona hadde flere lange blomsterstilker enn Honeoye og flere blomster per plante (Tabell 1). Det er interessant å merke seg at det ble registrert flere store blomsterstilker og sum blomsterstilker ved dyrking på bakken enn ved dyrking i stativ. Til tross for dette var det en tendens til at plantene på stativ utviklet flere blomster enn plantene på bakken (Tabell 2). Tabell 1 Virkning av sort på antall blomsterstilker/plante og på antall blomster/plante ved dyrking under regntak på Frosta i år 2002. Sort Blomsterstilker Blomster Store Middels Små Sum Korona 0,87 0,33 0,09 1,3 8,7 Honeoye 0,54 0,66 0,19 1,4 5,6 M.feil 0,10** 1 0,06*** 0,04ns 0,08ns 0,6*** 1 *,**,*** og ns henviser til signifikans på 5%, 1%, 0,1% nivåene og ikke signifikant, og er brukt tilsvarende i alle tabeller. Tabell 2 Virkning av dyrkingssystem på antall blomsterstilker/plante og på antall blomster/plante ved dyrking under regntak på Frosta i år 2002. System Blomsterstilker Store Middels Små Sum Blomster Stativ 0,54 0,45 0,10 1,08 7,8 Bakke 0,91 0,51 0,17 1,59 6,8 M.feil 0,10*** 0,6ns 0,4ns 0,8*** 0,6ns
68 R. Nestby et al. / Grønn kunnskap7(3):62 72 Det var samspill mellom sort og dyrkingssystem (mf = 0.19*) for antall blomsterstilker (Tabell 3). Korona ga 0,7 flere blomsterstilker/plante ved dyrking på bakken enn på stativ. Denne effekten var mye svakere hos Honeoye. Det viser at Korona har evne til å danne blomsterstilker også om våren under langdagsforhold som påpekt tidligere (Nestby 1998), og at temperatur må ha vært høyere på bakken enn 1,3 m over bakken, noe som førte til en bedre utnyttelse av egenskapen. Tabell 3 Antall blomsterstilker/plante for to sorter dyrket i to dyrkingssystemer på Frosta i år 2002. Sort Dyrkingssystem Stativ Bakke Middel Korona 1,00 1,70 1,35 Honeoye 1,23 1,49 1,36 Middel 1,12 1,60 1,36 For at en produksjon under tak skal være lønnsom, må det være et gunstig forhold mellom avling og pris per plante. Prisen per plante var i år 2002 kr 3,25 eksklusiv moms. Fraktutgiften per plante levert til Stjørdal var kr 0,23. I tillegg kom det en kostnad på kr 0,12 for spesialpall. Det gir en totalkostnaden eks. moms på kr 3,60 per plante. For å dekke plantekostnaden må det produseres 100 g jordbær per plante, eller 0,83 kg/m 2 i systemet som er beskrevet her, til kr 36 per kg eks. moms. Ved dyrking på stativ var avlingen for begge sortene 0,87 kg/m 2 (Tabell 4), noe som knapt nok dekker plantekostnaden. Avlingen ved dyrking på bakken var svært mye lavere, noe som skyldtes angrep av jordbærsnutebille. Det var tydelig at billene holdt seg på bakken, slik at angrepet ble ubetydelig på jordbær i stativ. Et begynnende angrep kan sannsynligvis leses ut av Tabell 2, som viser en tendens til at det var flere blomster/plante ved dyrking på stativ enn på bakken. Angrepet må imidlertid ha fortsatt etter blomsterregistreringen den 14. juni for å forklare den lave avlingen på bakken. Tabell 4 Salgbar avling i kg/m 2 for to jordbærsorter dyrket i to dyrkingssystemer på Frosta i år 2002. Sort Dyrkingssystem Stativ Bakke Middel Korona 0,87 0,16 0,52 Honeoye 0,87 0,29 0,58 Middel 0,87 0,23 0,55
R. Nestby et al. / Grønn kunnskap7(3):62 72 69 3 b. Tunnel I 2002 ble det dyrket jordbær i tunnel på Stiklestad skogplanteskole i Verdal. Det ble brukt samme plantemateriale som på Frosta under Rovero Rain, men det ble plantet to planter per 2 l potte med et dryppunkt for næringsløsning. Pottene ble satt på stabler av skogsplantebrett, som ble dekket med hvit plastfolie (Foto 7). Avstanden mellom sentrum av hver rad var 1,1 m, slik at plantetettheten ble 11,1 planter per m 2, noe tettere enn på Frosta. Styring av vann og næringstilførsel fungerte godt, men avlingen per plante ble litt lavere enn på Frosta. Det skyldtes nok hovedsakelig at temperaturen i produksjonsperioden, var høyere i tunnel enn under tak på Frosta. Fruktkvaliteten ble imidlertid like bra som på Frosta. Samtidig ble virkningen av en 40 m lang og seks m bred tunnel undersøkt i et frilandsfelt med Korona i 2001 og 2002, på Følling i Steinkjer. I det første året, som var et regnår, råtnet 40% av bærene utenfor tunnelen, mens 5% råtnet i tunnelen. Året etter, som var et tørt og varmt år, råtnet det lite bær og det var ingen forskjell på tunnel og friland. Tunnelen hadde likevel en fordel siden bærene modnet jevnest der. Det ble noe spinnmidd helt sist i sesongen i tunnel, uten at det fikk betydning for avlingsnivået det året. Foto 7 Jordbær i tunnel på Stiklestad. 3 c. Tubefoil Da systemet ble tatt i bruk første gang på Følling i Steinkjer, var det i form av en prototype. Den hadde ett møne der plastfolien hang i et strekk fra mønet og over et langsgående sidebord. Avstanden mellom stolpene var også lengre enn i senere versjoner. Dette førte til store problemer med vann som samlet seg i lommer på taket og folien ble i tillegg svært vindutsatt. Det ble etter flere forsøk utviklet en stødigere modell, som beskrevet på side 63 (Foto 8). For å unngå drypp fra nedsenkingen mellom mønene, ble det montert en renne av to lekter midt mellom mønene. Det ble skrudd inn franske skruer (7 cm) på lektene for å hekte maljene i folien på. I tillegg til at festeordningen for duken er stødig, danner de to sammenføyde lektene en takrenne, slik at regnvann renner ut av feltet.
70 R. Nestby et al. / Grønn kunnskap7(3):62 72 Foto 8 Tubefoil på Værnes, Stjørdal. 4. Konklusjon Alle disse taksystemene har samme virkning på fruktråtning både i jordbær og i bringebær. I regnsomre blir råtningen kraftig redusert og det kan plukkes tørre og fine bær til friskkonsum uavhengig av været. Alle systemene kan brukes til tidligproduksjon, men for Rovero Rain og Tubefoil må det da settes opp lenett tett inntil og rundt takene for å heve temperaturen under taket. Det som bestemmer valget av system er pris, arbeidskostnader og anvendelighet. 4 a. Dyrking av jordbær Rovero Rain er det dyreste systemet, og det egner seg bare for permanent oppsett der en dyrker jordbær på stativ eller lignende. Tunnel er et billigere og godt utviklet system som det er relativt enkelt å ta opp og flytte, når feltet er blitt for gammelt. For å få en relativt rimelig pris må det handles stort (5 dekar), likevel vil det være vanskelig å komme under kr 35/m 2 levert på gården. Tubefoil er det billigste systemet og vil koste ca. kr 30/m 2 selv ved innkjøp til små areal. Slik som systemet er beskrevet her er ikke anvendeligheten så god som for tunnel ved dyrking på bakken. Stolperekkene blir stående midt på en rad noe som vanskeliggjør arbeide i raden, og selv om systemet kan demonteres og flyttes vil det være mer arbeidskrevende enn for tunnel. Det er mulig at man kan flytte hele seksjoner ved å lage festeanordninger på en
R. Nestby et al. / Grønn kunnskap7(3):62 72 71 traktor. Imidlertid er ikke dette prøvd. Leverandøren har utarbeidet en modell der stolperekkene blir stående mellom radene og der takene er litt bredere. Dette kan være en god løsning dersom man ønsker en rimelig inngang til produksjon under tak. Ved dyrking i kar som settes på et stativ vil Tubefoil være like anvendelig som Rovero Rain, og mye billigere. Fremdeles vil tunnel være mest anvendelig siden man står friere med hensyn til utforming av dyrkingssystemet, når man ikke har stolperader å ta hensyn til. Imidlertid er ikke dette et avgjørende forhold. Ved dyrking av Korona viser registreringene at en høy temperatur etter planting og frem til blomstring vil føre til utvikling av flere blomsterstilker og økt avlingspotensiale. Heving av temperaturen er lettest å få til i tunnel hvor man har mulighet for å sette på dører. For Rovero rain og Tubefoil, kan man få en tilsvarende effekt ved å spenne opp lenett inntil taksystemene. Det ble gjennomført analyser på bær dyrket under Tubefoil ved Plantebiosenteret på Dragvoll. Bærene inneholdt litt mindre sukker under taket og samme mengde syre som utenfor taket. Det var lite av de typiske aromastoffene for jordbær både under og utenfor taket under forhold med kjølig vær og lite sol, sammenlignet med en varm og solrik sommer. Felles for feltene på Værnes og Dragvoll var at bladverket under taket fikk mindre høstfarge og hadde lengre stilker enn utenfor taket. 4 b. Plantekvalitet Dersom man skal ha en forutsigbar produksjon i tunnel eller under regntak, må plantekvaliteten være bedre beskrevet enn i dag. Dersom det skal brukes et begrep som produksjonsklare brettplanter, må dette også si noe om avlingspotensialet, som bør være over 300 g/plante. Brettplantene som ble levert i år ga en avling opp mot dette ved en test i februar 2002, og hadde da ca. 3,5 blomsterstilker per plante. I de undersøkelsene som er beskrevet her ga de langt mindre enn dette, noe som antakelig skyldtes en svikt under lagringen (Myhrene 2002). Brettplanter vil være dyre og det bør være et parallelt tilbud
72 R. Nestby et al. / Grønn kunnskap7(3):62 72 på barrotsplanter. Man kan for eksempel innføre et tilsvarende system som på kontinentet med såkalte Frigoplanter, der betegnelsene A, A+ og A++ forteller hvor stor kronediameteren er. Plantene må eventuelt dyrkes på lokaliteter med lett jord og lang høst, slik at de kan høstes uten at det følger med mye jord og slik at perioden på kjølelager blir så kort som mulig, eventuelt lagres på dyrkingsstedet og løftes og pakkes for salg om våren. 4 c. Dyrking på stativ Dyrking på stativ fordyrer produksjonen sammenlignet med å dyrke direkte i jorden på bakken, eller i kar som står på bakken. Fordelen med stativ er at man ikke behøver å flytte taksystemene, og arbeidsstillingen både ved stell og høsting blir bedre. En interessant tilleggseffekt av stativ var at problemet med jordbærsnutebille ble kraftig redusert. 4 d. Dyrking av bringebær Alle de tre taksystemene som er beskrevet her, vil egne seg godt til bringebær. Fordelen med bringebær er at systemene ikke behøver å flyttes ofte. Det øker anvendeligheten til Rovero Rain og Tubefoil sammenlignet med tunnel. Fordelen med disse to er at begge har en stolperekke som går inn som stolperekke i bringebærfeltet, og derved er med på å redusere etableringskostnadene. Tubefoil er atskillig billigere enn Rovero Rain, og har vist seg å være en meget god løsning for dyrking av bringebær under tak. Tunnel gir et like bra resultat, men tunnel er dyrere enn Tubefoil og i tillegg kommer kostnaden med stolper i bringebærrekkene. 5. Litteratur Skjervheim, K., H-M. Birkeland & Meland, M. 1997. Dekkesystem for morellplantingar. Grønn forskning, 22/97, 42 s. Tubefoil 2003. Tubefoil AS, Breitorget 4, N-4006 Stavanger. Tlf.: 51 53 74 96. Nestby, R. 1998. Utvikling av bærproduksjon i Trøndelag 1994-1998. Sluttrapport. Grønn forskning 21/98, 19 s. Myhrene, S. 2002. Muntlig informasjon.