ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, Faglærer: Kaia Bøen Jæger og Inger-Alice Breistein Mål

Like dokumenter
ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2017/2018 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Malin Knudsen

ÅRSPLAN I NORSK FOR 1. TRINN, 2016/2017

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN HØSTEN 2016 Faglærere: Astrid Løland Fløgstad Muntlig kommunikasjon

Årsplan i Norsk 2. trinn

Årsplan i Norsk 2. trinn

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN

Lokal læreplan i norsk 2. klasse

Årsplan i norsk 1.klasse,

Årsplan for 2. trinn Fag: Norsk høst: 2017/18

Unneberg skole. Leselekser og felles arbeid i klassen. Lesing, lytting, se ord på tavla.

FAG: Norsk TRINN: 1 Timefordeling på trinnet: 7 t. pr uke - Begreper, grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigh.

Årsplan NORSK 1. trinn

vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk lese store og små trykte bokstaver

ÅRSPLAN Laudal skole

Årsplan Norsk 1. klasse 2014/201

ÅRSPLAN Laudal skole

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Lokal læreplan norsk 1. trinn

Jeg kan skrive ord og/ eller setninger. riktig i bokstavhuset. Jeg kan finne ord som rimer i en tekst.

Årsplan i norsk, 2. trinn

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

Årsplan Norsk Årstrinn: 2.trinn

Læreplan i norsk - kompetansemål

Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering. Tema. Muntlig kommunikasjon. Salto elevbok A og B Alderstilpassede barnebøker

Emne Delemne/læringsmål Vurderingskriterier Høg måloppnåing - Kunne gjennkjenna, lydera og skriva - Lytte

Læreplan i norsk - kompetansemål

Læreplan i norsk - kompetansemål

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

Jeg kan si lyden og navnet til

Å rsplan i norsk 2.trinn ( )

Årsplan «Norsk»

Årsplan Norsk

Uke Tema/fagemne Kompetansemål LK06 Kriterier fra kommunalplan Læringsmål

Årsplan i Norsk

Å rsplan i norsk 2.trinn ( )

Lese leksen med flyt Lære å letelese Fortelle hva teksten handler om Finne vanskelige ord i teksten. Zeppelin s. 6-7 Arbeidsbok s.

Årsplan i norsk for 2. trinn 2016/17

Fagplan i norsk 2. trinn. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

ÅRSPLAN Laudal skole

ÅRSPLAN ØYSLEBØ SKOLE

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

Læreplan i norsk Sira skole

Kunne rime Kunne lytte ut språklyder i et ord Kunne dele opp ord i stavelser, muntlig Vite hva et ord er

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn

Jeg kan fortelle om en opplevelse fra sommerferien. Jeg kan lytte til en tekst, og gjengi hva den handler om.

Jeg kan fortelle hva og hvem teksten

Norskfaget ved Sinnes skule - «Ein raud trå» - mål, metode og vurdering for læring

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014

Årsplan «Norsk» 2016/2017

Fagplan i norsk 1. trinn

Uke Kompetansemål Innhold Arbeidsmåter Vurdering Ukas bokstav. Ukas begrep/tema/bok Ukas kanord

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Årsplan «Norsk» 2019/2020

Årsplan Norsk Årstrinn: 1. årstrinn

ÅRSPLAN NORSK Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.

- Zippys venner (ca. 1.hver uke)

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013

ÅRSPLAN for skoleåret i: NORSK 1.trinn

Årsplan i Norsk 2. trinn 2016/17 Vardåsen. Side 1 av 8Vardåsen skole. Vurdering og kartlegging, måloppnåelse. Uk e

Skrive i egen skrivebok og bruke datamaskin. Låne bøker på skolebiblioteket. Faste språkleker sammen eller som stasjonsundervisning

Årsplan i Norsk 3.trinn 2018/2019. lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster

Årsplan Norsk 3.trinn, Salto.

Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole,

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER jeg kan/jeg vet Bli kjent. Jeg kan beskrive noen Repetisjon av

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Lokal læreplan i norsk Trinn 2 Periodeplan 1

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NORSK - 2.TRINN Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året. Jeg kan fortelle om en opplevelse fra sommerferien.

ÅRSPLAN I NORSK 1.TRINN

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 4.trinn 2017/18

Årsplan i norsk

4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 3

ÅRSPLAN for skoleåret : NORSK 1.trinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 3. og 4. trinn A - plan

Lokal læreplan i Norsk 1. trinn

1 Periodeplan 1. Lokal Læreplan i norsk for Drammensskolen Trinn Trinn 1-7

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

NORSK ÅRSPLAN 1.TRINN

Uke Bokstav + begrep 34 Spore og tegne

Årsplan i Norsk 1. trinn

Årsplan i Norsk 4.trinn

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

Lokal læreplan i norsk Trinn 3 Periodeplan 1. Kompetansemål

HALVÅRSPLAN VÅREN 2012, ISFJORDEN SKOLE

Tid Kompetansemål Innhald Arbeidsmåtar Vurdering

Kunne gjenkjenne, avkode og skrive bokstavene: I L O V S U E A Ø R T N J (i l o v s u e a ø r t n j) Liv i fortellerstolen, s.

Årsplan i norsk for 4.årstrinn Skoleåret 2015/2016

Årsplan 1.trinn 2017/2018

HALVÅRSPLAN. Trinn: 2. Periode: Høst. FAG: Norsk. Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Transkript:

ÅSPLN I NOSK, 1. TINN, 20182019 Faglærer: Kaia øen Jæger og Ingerlice reistein ål untlig kommunikasjon Skriftlig komm. Språk, litteratur og kultur Tema/delmål Kartlegging S P T lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk trekke lyder sammen til ord skrive etter mønster av enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving. ask bokstavprogresjon kunne koble bokstavlyd til bokstavene silorem kunne gjenkalle bokstavene kunne dra sammen lyder til ord lytte ut hvor i ordet lyden hører til (begynnelse, midt, slutt) vite hva vi gjør før, under og etter gjennom ukentlig høyt og veiledet ; førforståelse, skriveoppdrag, veiledet skriving; kopiere, modelltekster, fonologisk skriving Lesesenterets bokstavprøve 1: okstavkunnskap ved skolestart uformell hvorvidt de mestrer å følge

O K T O Leke, improvisere og Lese store og små trykte trekke lyder sammen til ord Skrive etter mønster av enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving. egen ask bokstavprogresjon kunne koble bokstavlyd til bokstavene atkufn kunne gjenkalle bokstavene kunne dra sammen lyder til ord vite hva vi gjør før, under og etter gjennom ukentlig høyt og veiledet ; førforståelse, daglige skriveoppdrag, veiledet skriving; kopiere, modelltekster, fonologisk skriving for hånd og på data Tove Krogh, kontrollert tegning (språkforståelse, tallbegreper, finmotorikk, selvstendighet, selvtillit) Lesekonferanse elevsamtale med fokus på kunne lytte ut lyder i ord, første lyd, siste lyd, midtlyd uformell hvorvidt de mestrer å følge

N O V D S lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon samtale om hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper mening trekke lyder sammen til ord skrive enkle beskrivende og nde tekster egen ask bokstavprogresjon kunne koble bokstavlyd til bokstavene gåbjhvpd (pause, repetisjon) kunne gjenkalle bokstavene kunne dra sammen lyder til ord kunne lese og forstå enkle tekster kunne gjenkjenne enkelte ordbilder (høyfrekvente ord ordbank) vite hva vi gjør før, under og etter gjennom ukentlig høyt og veiledet ; førforståelse, daglige skriveoppdrag, veiledet skriving; kopiere, modelltekster, fonologisk skriving for hånd og på data, felles tekstskaping kunne lage tankekart/fi FOkart (tegninger og symboler) kunne lytte ut lyder i ord, første lyd, siste lyd, midtlyd Lesekonferanse elevsamtale med fokus på uformell hvorvidt de mestrer å følge

J N U F U lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon samtale om hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper mening skrive etter mønster av enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving samtale om opphavet til og betydningen av noen kjente ordtak, begreper og faste uttrykk samtale om begrepene dialekt, bokmål og nynorsk egen ask bokstavprogresjon kunne koble bokstavlyd til bokstavene øyæcwxzq kunne gjenkalle bokstavene kunne dra sammen lyder til ord kunne gjenkjenne ord med diftonger avkode på bokstavsekvens og morfemnivå vite hvordan illustrasjoner er knyttet til tekst, med utgangspunkt i gitte sammensatte tekster. vite hva det er å kunne lese med flyt kunne lese ulike type tekster med flyt og forståelse kunne gjenkjenne enkelte ordbilder (høyfrekvente ord ordbank) vite hva vi gjør før, under og etter gjennom ukentlig høyt og veiledet ; førforståelse, daglige skriveoppdrag, veiledet skriving; kopiere, modelltekster, fonologisk skriving for hånd og på data, felles tekstskaping kunne lage tankekart/fi FOkart kunne skrive setninger med stor bokstav og punktum kunne lytte ut lyder i ord, første lyd, siste lyd, midtlyd lesekonferanser uformell hvorvidt de mestrer å følge Lesesenterets bokstavprøve 2: «Si bokstavlyden» ingeriksmateriale for elever som vi mistenker strever med å følge progresjonen i faget IKT: Kunne tegne med mus. Kunne lagre tegningen i «mine bilder». Leke og eksperimentere

S P I L Lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon Trekke lyder sammen til ord bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster skrive enkle beskrivende og nde tekster skrive etter mønster av enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving samtale om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt egen kunne gjenkjenne ord med diftonger knytte lyd til språklydene ng og nk og gjenkjenne disse språklydene i ord vite hva det er å kunne lese med flyt avkode på bokstavsekvens og morfemnivå kunne lese ulike type tekster med flyt og forståelse kunne gjenkjenne enkelte ordbilder (høyfrekvente ord ordbank) vite hva vi gjør før, under og etter gjennom ukentlig høyt og veiledet ; førforståelse, daglige skriveoppdrag, veiledet skriving; kopiere, modelltekster, fonologisk skriving for hånd og på data, felles tekstskaping kunne lage tankekart/fi FOkart kunne skrive setninger med stor bokstav og punktum kunne skrive enkle beskrivende og nde tekster for hånd og på data kunne lytte ut lyder i ord, første lyd, siste lyd, midtlyd lesekonferanser uformell hvorvidt de mestrer å følge Nasjonal kartleggingsprøve i Uke 12,13,14,15 (18.0312.04) IKT: Kunne åpne skriveprogrammet i word. Kunne skrive navnet sitt, skolen sitt navn, og navnet på to venner. Leke og eksperimentere.

I J U N I bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster skrive setninger med store og små og punktum i egen håndskrift og på tastatur egen kunne gjenkjenne ord med diftonger knytte lyd til språklydene sj, skj, kj, hv, hj, gj, ng og nk og gjenkjenne disse språklydene i ord vite hva det er å kunne lese med flyt avkode på bokstavsekvens og morfemnivå kunne lese ulike type tekster med flyt og forståelse kunne gjenkjenne enkelte ordbilder (høyfrekvente ord ordbank) vite hva vi gjør før, under og etter gjennom ukentlig høyt og veiledet ; førforståelse, daglige skriveoppdrag, veiledet skriving; kopiere, modelltekster, fonologisk skriving for hånd og på data, felles tekstskaping kunne lage tankekart/fi FOkart kunne skrive setninger med stor bokstav og punktum kunne skrive enkle beskrivende og nde tekster for hånd og på data lesekonferanser Lesesenterets bokstavprøve del 3: Skriv bokstaven (sjekk hvilke elever som kan ha nytte av lesekurs ved oppstart 2.trinn) kunne lytte ut lyder i ord, første lyd, siste lyd, midtlyd

H L Å T rbeidsformer ask bokstavprogresjon, perioder med repetering Daglige samlinger i klassering, der situasjonsuavhengig språk og andre muntlige ferdigheter vektlegges. elevene trener på muntlige ferdigheter, med støtte av voksen. Læresamtaler, der elevene arbeider i læringspar. Prinsipp om å alltid ta i bruk flere sanser ved innlæring av. Tilpasset leseopplæring lærer leser med hvert enkelt barn hver uke. Daglig høyt, og bruk av rim, regler og sang. ed/kor av korte, svært enkle felles tekster. Ukentlig stasjonsarbeid, der veiledet og arbeid med språklig bevissthet inngår som lærerstyrte stasjoner. Ukentlige felles samlinger rundt tekst, der vi jobber «inn i tekst og bilde». Organisering i mindre grupper, med ekstra fokus på språklig bevissthet, for de barna som trenger ekstra oppfølging. ruk av rim, sammensatte ord, lytting av lyder og kommunikasjon Smartboard: bruk av pedagogisk programvare og notebook. Sentrale sider er SLY, Zeppelin og Salto. Gjennomføre jevnlige lesekonferanser Tverrfaglig arbeid egning, og skriving i alle fag Vurderingsformer Vurdering av leseutvikling v.h.a. LSLOS, med vekt på seks områder innen. På 1. trinn er området koding svært sentralt. untlige tilbakemeldinger, enkeltvis, i gruppe og i stasjonsarbeid. Kamerat, ut fra gitte kriterier på gjennomført arbeid. Daglig egen, ved bruk av tommel i plenum. untlig i elevsamtaler/felles/i klasseromssituasjon. Som utgangspunkt brukes læringsmål for uke og økt. Skriftlig og muntlig tilbakemelding på skriftlig arbeid ut i fra læringsmål med gitte kriterier. Gjennomføre jevnlige lesekonferanser