Norges vassdrags- og energidirektorat Aktuelle tarifftemaer
Aktuelle tarifftemaer hos NVE Fellesmåling Konsesjonsplikt lavspenningsanlegg Tariffer utkoblbart forbruk Plusskunder Tilknytningsplikt produksjon Anleggsbidrag og kjøp av tjenester Nasjonalt fellesnett 2
3 Fellesmåling
Individuell måling og avregning, ny 13-1 bokstav h) Den enkelte boenhet og fritidsbolig skal måles og avregnes hver for seg. Forslaget omfatter bl.a. Boligsameier, borettslag Med boenhet menes ikke: Utleierom i privat bolig, på pensjonat eller lignende, rom på institusjon, i mottak for flyktninger eller asylsøkere, etc 4
Individuell måling og avregning, ny 13-1 bokstav h) Den enkelte boenhet og fritidsbolig skal måles og avregnes hver for seg. Forslaget omfatter bl.a. Boligsameier, borettslag Med boenhet menes ikke: Utleierom i privat bolig, på pensjonat eller lignende, rom på institusjon, i mottak for flyktninger eller asylsøkere, etc Knyttes opp mot boenheter som er registrert i offentlig eiendomsregister (matrikkel). 5
14-3 Fellesmåling Bestemmelsen angir unntakene fra hovedregelen om individuell måling og avregning. Nettselskapene skal på forespørsel tilby måling og avregning per felles inntaksledning når måling og avregning etter 13-1 bokstav h) gir urimelige merkostnader. Urimelige merkostnader: Når kostnadene knyttet til individuell måling og avregning ikke står i forhold til de fordelene individuell måling og avregning gir 6
14-3 Fellesmåling Rett til fellesmåling: Eksisterende fellesmålte kunder der omlegging gir urimelige merkostnader Kunder i bygg hvor det ikke er lagt til rette for individuell måling og installasjonen dermed må ombygges Kunder i bygg av dynamisk karakter hvor både kundemasse og de fysiske avgrensninger mellom lokaler er i stadig endring. hybelhus for studenter, boligbygg som er bygd som bofellesskap for studenter, eldre, funksjonshemmede og lignende Næringsbygg 7
Mer om fellesmåling www.nve.no/no/kraftmarked/nettleie/fellesmaling/ 8
9 Konsesjonsplikt lavspenningsnett
3-1. Konsesjonsplikt for elektriske anlegg - endringsforslag til energilovforskriften Konsesjonspliktige elektriske anlegg etter lovens 3-1 er anlegg med spenning over 1000 volt vekselstrøm /1500 volt likestrøm. Fordelingsanlegg med spenning under 1000 volt vekselstrøm/1500 volt likestrøm er konsesjonspliktige frem til tilknytningspunkt hos kunde. Unntatt fra konsesjonsplikten for fordelingsanlegg med spenning under 1000 volt vekselstrøm/1500 volt likestrøm er: a) kundespesifikke anlegg b) fordelingsnett som er bygget for å levere kraft fra lokal produksjon til uttakskunder hvor samlet hovedsikringskapasitet ikke overstiger 200 A ved 3 faser og 230 V. Andre fordelingsanlegg med spenning under 1000 volt vekselstrøm/1500 volt likestrøm kan ved enkeltvedtak unntas fra konsesjonsplikt dersom konsesjon anses åpenbart unødvendig. 10
11 Tariffer for utkoblbart forbruk
Overgangsperiode Endret regelverk fra 1.7.2009 Plikten til å tilby nye kunder med brenselsfyrt reserve bortfalt Plikt til å tilby eksisterende kunder med brenselsfyrt reserve videreføres frem til 1.7.2012 Nettselskapene kan i overgangsperioden kun tilby tariffer for utkoblbart forbruk til nytt uttak dersom det eksisterer relevante nettforhold som tilser behov for utkoblbart forbruk. 12
Fortsatt behov for utkoblbart forbruk Statnett: Generell erfaring med vinterens utkoblinger: I de områdene som har blitt utkoblet, har vi erfart at utkoblet volum har utgjort mellom 5 og 10% av forbruket i området. En så vidt stor reduksjon i forbruket er til vesentlig hjelp for å avhjelpe i anstrengte situasjoner og opprettholde tilfredsstillende driftssikkerhet. Statnett vil videreføre ordningen med tariffer for utkoblbart forbruk 13
14 Plusskunder
Behovet for en ordning Plusskunde: En enkelt sluttbruker som har en årsproduksjon som normalt ikke overstiger eget forbruk Smarthus med solceller, vindmølle Gårds og grendeverk Gjeldende regelverk kan være til hinder for at overskuddsproduksjon fra plusskunder mates inn i nettet Krav til balanseavtale med Statnett Omsetningskonsesjon Tariffering av innmatingskunder Formålet med ordning er å legge til rette for at denne overskuddskraften lettere kan mates inn i nettet 15
NVEs ordning (1) Områdekonsesjonær kjøper overskuddskraften Pris avtales mellom områdekonsesjonær og plusskunde Kjøp av overskuddskraften går til dekning av nettapet hos områdekonsesjonæren Medfører redusert beregnet nettap hos konsesjonæren Plusskunder må ikke inngå balanseavtale med Statnett Ikke deltakere i engrosmarkedet Plusskunder blir unntatt kravet om omsetningskonsesjon Anses som åpenbart unødvendig, jf. energilovforskriftens 4-2 bokstav f) 16
NVEs ordning (2) Overskuddskraften blir ikke avregent andre tariffledd for innmating Dispensasjon fra 16-2 i kontrollforskriften Ordningen er frivillig for begge parter må oppnås enighet mellom aktuelle områdekonsesjonærer og de enkelte plusskundene om overskuddskraften skal bli håndtert i tråd med ordningen Ordningen berører kun disse forholdene. Innebærer ingen endring av rettigheter og plikter til for eksempel Leverings- og spenningskvalitet Leverings- og tilknytningsplikt Anleggsbidrag 17
Mer om plusskunder www.nve.no/no/kraftmarked/nettleie/innmating-av-kraft/plusskunder/ 18
19 Tilknytningsplikt produksjon
Tilknytningsplikt 3-4 (Tilknytningsplikt) Alle som innehar konsesjoner for nettanlegg etter dette kapittel har plikt til å tilknytte nye anlegg for produksjon av elektrisk energi og nye anlegg for uttak av elektrisk energi som ikke omfattes av 3-3, og om nødvendig investere i nettanlegg. Den samme plikten gjelder ved produksjons- og forbruksøkninger som medfører behov for investeringer i nett. Plikten til å foreta nødvendige investeringer i nettanlegg etter denne bestemmelsen, gjelder alle konsesjonærer der tilnytningen utløser et investeringsbehov. Departementet kan gi unntak fra tilknytnings- og investeringsplikten for produksjon, dersom tiltaket ikke er samfunnsmessig rasjonelt. Departementet kan i ekstraordinære tilfeller gi unntak fra tilknytningsog investeringsplikten for forbruk. 20
Hva er nytt Generell plikt i følge 4-4 d) i energilovforskriften til å sørge for markedsadgang til ikke-diskriminerende og objektive tariffer og vilkår. Før: Nå: Nettselskapene ingen plikt til å forsterke nettet. Nettselskapene har en plikt til å utrede, søke konsesjon og investere i nødvendige nettanlegg dersom tiltaket er samfunnsmessig rasjonelt 21
Formål Tilknytningsplikt for produksjon er ment å utløse samfunnsmessig rasjonelle nettinvesteringer, og gir hjemmel til å pålegge nettselskap å utrede, søke og eventuelt investere i nye nettanlegg. Bestemmelsen skal bidra til for at samfunnsmessige rasjonelle produksjonsprosjekter blir gjennomført. 22
Hva innebærer tilknytningsplikten Nettselskap som mottar henvendelse om tilknytning Vurdere om det er driftsmessig forsvarlig å gi tilnytning til eksisterende nett Hvis ikke, plikter selskapet å utrede, søke konsesjon, og når det foreligger en konsesjon, investere i nødvendige nettanlegg Det er den enkelte produsents ansvar å sørge for nødvendige nettanlegg fra produksjonsanlegget til det punkt i nettet som nettselskapet anviser 23
Tilknytning kraftproduksjon Område A Område B X P 24
Mer om tilknytningsplikten www.nve.no/no/kraftmarked/nettleie/innmating-av-kraft/tilknytning-til-nettet-/ 25
26 Anleggsbidrag
Anleggsbidrag Et effektivt virkemiddel for å synliggjøre kostnadene ved tilknytningen Produsentene betaler i større grad for de samfunnsøkonomiske kostnadene Gjør at nettkostnadene for produksjonstilknytning ikke direkte blir overveltet på forbrukerne 27
Anleggsbidrag gjeldene regelverk Muligheten til å kreve anleggsbidrag følger av gjeldende regelverk. 100 pst av kundespesifikke anlegg Forholdsmessig andel i radielle fellesanlegg Kun i ekstraordinære tilfeller i masket nett Dersom utbygger ikke godtar anleggsbidraget bortfaller tilknytningsplikten 28
Fremtidige tilknytninger Anleggsbidrag for nytilknytting kan kreves inntil 10 år etter at forsterkninger er gjort. Mulig å samordne tilknytning av flere produsenter som etableres tilnærmet samtidig. Betingede anleggsbidrag er ikke tillatt 29
Kjøp av entreprenørtjenester NVE vil se nærmere på kjøp av entreprenørtjenester i forbindelse med beregning av anleggsbidrag NVE har innledet revisjon for 4 selskap Revisjonene vil bl.a. vurdere dette i forhold følgende bestemmelser i kontrollforskriften: 2-8: kryssubsidiering 17-5: nødvendige kostnader 30
31 Nasjonalt fellesnett
Nasjonalt fellesnett NVE anbefaler en utvidelse av sentralnettsordningen til å omfatte dagens regionalnett 32
Nasjonalt fellesnett Sammenslåing av tariffgrunnlaget for et nasjonalt fellenett Omfatter nettanleggene på de høyeste spenningsnivåene Inkludere dagens sentralnett og dagens regionalnett Et samlet avkastningsgrunnlag på ca 26 mrd kroner (2009), hvorav Statnett ca 58 % Inntektsramme på ca 7,5 mrd kroner (2010), hvorav Statnett har ca 52 % Omfatter om lag 90 nettselskap 33
Nasjonalt fellesnett - andel nettkapital 10 største Statnett SF 57,4 % Hafslund Nett AS 8,7 % BKK Nett AS 3,7 % Skagerak Nett AS 3,0 % Agder Energi Nett AS 2,9 % Lyse Elnett AS 2,5 % Eidsiva Nett AS 2,3 % Troms Kraft Nett AS 1,8 % EB Nett AS 1,7 % NTE Nett AS 1,3 % 34 85,3 %
Nasjonalt fellesnett - videre arbeid NVE har gitt Statnett i oppdrag å foreta konkrete tariffberegninger for den enkelte kunde i et utvidet sentralnett Hensikten er å kartlegge de kostnadsmessige konsekvensene for enkeltkunder og distribusjonsnettselskap Tariffberegningene skal i all hovedsak ta utgangspunkt i dagens prinsipper for fastsettelse av sentralnettstariffen Beregningen skal så langt som mulig baseres på målte verdier Høringsdokument presenteres i forbindelse med NVEs Energidager i 14. oktober Tariffmessige konsekvenser Rammer for forskriftsendring for tariffering av nasjonalt fellesnett Grenseskille mellom nasjonalt fellesnett og distribusjonsnett Praktisk gjennomføring 35
36 Takk for oppmerksomheten
Nasjonalt fellesnett - hva ønskes oppnådd Kostnadene ved fremtidige nettinvesteringer fordeles på flere en kun uttakskunder regionalt Unngå at tariffen gir uheldige lokaliseringssignaler på bakgrunn av regionale historiske kostnader Unngå underinvesteringer på grunn av hensyn til tariffvirkninger av investeringer Gjøre det enklere å gjennomføre felles investeringer i regionalnettsanlegg Sikre harmonisering av metode og beregning av marginaltap 37
Nasjonalt fellesnett - forutsetninger Dagens sentralnettsordning med Statnett som operatør utvides Berører ikke eierskapet til anleggene som inngår i ordningen Dagens prinsipper for tariffering bør i stor grad videreføres Tarifferingen av eksisterende kunder i dagens sentralnett bør i minst mulig grad bli berørt Vurdere overgangsordninger for berørte uttakskunder i dagenes regionalnett Stabilitet over tid, både mht prinsipper og nivå Det bør vurderes å forskriftsfeste nærmere prinsipper for tariffene i det nasjonale fellesnettet 38