2008 Oppdal Kommune, Driftsutvalget Ingrid Lien, Tove Rosset, Ann Margrethe Flåten og Johan Jensen 21.10.08 PROSESSENE RUNDT SPESIALUNDERVISNING - EVALUERING
Innhold EVALUERING AV PROSESSENE RUNDT SPESIALUNDERVISNINGEN I OPPDAL KOMMUNE.... 3 Mandat og arbeidsgruppe... 3 Sammendrag/ konklusjon fra arbeidsgruppa... 3 Innledning.... 4 Prosess for saksgang for enkeltvedtak om spesialundervisning... 5 Hvordan er tilstanden i Oppdal sammenlignet over tid (8 år) og med landet for øvrig... 5 Arbeidsgruppa vil spesielt kommentere behovet for spesialundervisning for de to siste skoleårene (2006/07 og 2007/08).... 6 Om dagens kobling mellom enkeltvedtak og budsjettutmåling skjer på en god måte... 8 Kort beskrivelse av ressurstildelingen til grunnskolen fra 1997 fram til i dag, kobling mellom enkeltvedtak og budsjettutmåling... 8 Ressurstildeling til grunnskolen fra 1997-2003.... 8 Overgangsordning til dagens ressurstildelingsmodell... 8 Dagens ressurstildelingsmodell... 9 Om bevilgningsmåten oppleves som rettferdig... 9 Om vedtaksmyndigheten for spesialundervisning bør ligge hos rektorene som i dag... 10 Utforming av vedtak med begrunnelse og klagebehandling... 11 Har kommunen system for å måle om ressursbruken gir de ønskede effekter for elevene?... 12 2
EVALUERING AV PROSESSENE RUNDT SPESIALUNDERVISNINGEN I OPPDAL KOMMUNE. Mandat og arbeidsgruppe Arbeidsgruppa skal beskrive hvordan de ulike trinnene i prosessene foregår, og evaluere om disse er hensiktsmessige i forhold til opplæringslova kap. 5 og kravene til effektiv ressursbruk. Evalueringen skal legge spesiell vekt på å besvare: - Om kommunen har system for å måle om ressursbruken gir de ønskede effekter for elevene. - Om vedtaksmyndigheten for spesialundervisning bør ligge hos rektorene som i dag - Om dagens kobling mellom enkeltvedtak og budsjettutmåling skjer på en god måte - Om bevilgningsmåten gir ansporelser til å organisere spesialundervisningen effektivt. - Om bevilgningsmåten oppleves som rettferdig. - Hvorfor spesialundervisningen har økt så mye de 2 siste årene. - Hvordan har omfanget at spesialundervisningen utviklet seg i et 10-års perspektiv? Driftsutvalget oppnevnte følgende arbeidsgruppe: - Skolefaglig ansvarlig Johan Jensen - Tove Rosset fra PP-tjenesten - Rektor Ingrid Lien - Rektor Ann Margrete Flåten Sammendrag/ konklusjon fra arbeidsgruppa Opplæringslova 5-1 og 5-7 er en rettighetslov. Oppdal kommune har gode rutiner og saksgang som ivaretar rettsikkerheten til den enkelte elev på dette området. Arbeidsgruppen vurderer at Oppdal kommune har et godt innarbeidet system for å måle læringsutbytte for den enkelte elev og den enkelte elevs rettighet etter Opplæringslova 5-1. Oppdal kommune har samme utviklingstrend som landsgjennomsnittet hva gjelder timer til spesialundervisning. Det er viktig å vurdere forholdet mellom spesialundervisning og tilpasset opplæring. 3
I Stortingsmelding 31 Kvalitet i skolen og forslag til statsbudsjett 2009 foreslår regjeringen å innføre en forsterket plikt for kommunen til tilpasset opplæring i tidlige skoleår. Dette skal finansieres gjennom rammetilskudd til kommunen. Skoleeier får plikt til å gi forsterket opplæring gjennom økt lærertetthet i norsk og matematikk på 1.-4. trinn. Denne forsterkningen kan minske behovet for spesialundervisning innenfor skolenes ressurstildelingsmodell. Det er lite sannsynlig at antall elever med omfattende behov for spesialundervisning vil endre seg til tross for en forsterkning på småskoletrinnet. Arbeidsgruppa ser ikke noen argumenter for at vedtaksmyndighet skal legges til andre enn rektor med bakgrunn i kommunens organisasjonsmodell (2-nivå) og dertil delegasjonsreglement. Arbeidsgruppa mener at dette er i tråd med Sivilombudsmannens tilrådinger til kommunene. PP-tjenestens sakkyndige vurdering er rådgivende og førende for den instans som fatter enkeltvedtak om spesialundervisning. Klageinstansen er Fylkesmannen. I Oppdal har det vært få klager på enkeltvedtak om spesialundervisning. Erfaringstall ved klager til Fylkesmannen er at klagen ofte blir tatt til følge. Uavhengig av tildelingsmodell ser en at prosent timer til spesialundervisning av totalt undervisningstimetall har hatt et spenn fra 15 20% de siste ni årene, jmf. tabell. Det er elevenes rettigheter, i henhold til 5-1 i Opplæringslova, som bestemmer ressurstildelingen. Arbeidsgruppa stiller derfor spørsmål ved lovligheten av å redusere ressursrammen til spesialundervisning med 25% slik det er gjort i vedtak om handlingsprogram for 2008-2011. Ved innføringen av dagens ressurstildelingsmodell ble det ikke drøftet om ressursrammen var tilstrekkelig for tilpasset opplæring. Innledning. Driftsutvalget fikk i møte 26.03.08, sak 08/5 Evaluering av prosessene rundt spesialundervisning, til behandling. Bakgrunnen for at saken ble fremmet er et vedtak i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2008 der kommunestyret ber om at det skal gjennomføres en evaluering av alle sider rundt prosessene ved enkeltvedtak, bevilgninger og organisering av spesialundervisningen. Våren 2006 ble det gjennomført tilsyn fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag med tema "Lovpålagte oppgaver knyttet til spesialundervisningen". Ved dette tilsynet fikk Oppdal kommune ett avvik fra opplæringsloven 13-10 annet ledd jfr. Kap 5. Avviket konkluderte med at Oppdal kommune ikke har et tilstrekkelig system for vurdering og oppfølging av om lovkrav i opplæringsloven knyttet til spesialundervisning, blir ivaretatt. Det ble høsten 06 satt i gang arbeid med å lukke dette avviket. På denne bakgrunn ble det utarbeidet nye rutiner vedrørende spesialundervisning gjeldende for grunnskolens område og spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder. 4
Prosess for saksgang for enkeltvedtak om spesialundervisning Lovgrunnlaget for spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder finner en i opplæringsloven 5-1 og 5-7. For voksne som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære undervisningstilbudet, gjelder de samme rettighetene 4A-2. Spesialundervisning er en rettighet til de elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen, 4a-2, 5-1. Rutinene som er beskrevet har følgende saksgang: Kartlegging, utredning, vurdering og tilrettelegging på skolen. Henvisning til Pedagogisk-Psykologisk tjeneste (PPT) på eget henvisningsskjema i samråd med de foresatte. Samarbeidsmøte mellom PPT, skolen og foresatte. Ytterligere kartlegging og utredning fra PPT der vurdering og konklusjon gis skriftlig i en utredningsrapport. En samlet vurdering av utredningene utgjør grunnlaget for om eleven har rett til spesialundervisning. PPT skriver en sakkyndig vurdering med anbefaling om spesialundervisning. Skolen sammen med de foresatte utformer en individuell opplæringsplan (IOP). Enhetsleder (rektor) fatter enkeltvedtak. Skolen vurderer og evaluerer spesialundervisningen 2 ganger i året gjennom 1/2 årsrapporter. Årlig rapport til skoleeier/driftsutvalget om måloppnåelse. Rutinene som er beskrevet er i samsvar med opplæringsloven, de oppleves som hensiktsmessig for å ivareta de rettigheter elevene har til opplæring. Kommunen har utarbeidet system for å evaluere om målene i den individuelle opplæringsplanen har gitt de forventede resultatene. Evaluering gis gjennom rapport om spesialundervisning for den enkelte elev 2 ganger pr. år. I disse rapportene skal opplæringstilbudet nøye vurderes og graden av måloppnåelse skal dokumenteres. Hvordan er tilstanden i Oppdal sammenlignet over tid (8 år) og med landet for øvrig Det har i de senere år vært politisk fokus på å fange opp elever som har behov for spesialundervisning på et så tidlig tidspunkt som mulig i grunnopplæringen. Interessen for såkalt tidlig innsats har ytterligere økt ettersom Finland som utmerker seg ved å gi mye spesialundervisning - forsterket 5
opplæring på de laveste trinnene, gjør det spesielt godt i internasjonale sammenligninger av elevresultater. (PISA og PERLS) Andelen elever med spesialundervisning har i Norge økt siden 2005-2006. Økningen gjelder for alle trinn, men er størst på første til fjerde trinn. Det er likevel fortsatt slik at flere elever får omfattende enkeltvedtak på høyere trinn enn på lavere trinn (GSI, 2007-2008). Timer til spesialundervisning utgjør ca. 15 prosent av alle lærertimene i grunnskolen i Norge. I 2007-2008 brukte 80 prosent av kommunene mellom 10-20 prosent av alle lærertimene på spesialundervisning. Oppdal kommune har de 8 siste åra brukt mellom 15-20% av alle lærertimene til spesialundervisning uavhengig av tildelingsmodell. Tabell for Oppdal kommune: Skoleår Totalt antall undervisningstimer Timer til spesialundervisning % timer til spesialundervisning av totalt undervisningstimetall 2000-01 46347 7162 15,45 2001-02 48994 8327 17 2002-03 50447 8843 17,29 2003-04 44624 6542 14,66 2004-05 46827 7023 15 2005-06 48308 8324 17,23 2006-07 50373 8284 16,44 2007-08 51486 10550 20,49 Arbeidsgruppa vil spesielt kommentere behovet for spesialundervisning for de to siste skoleårene (2006/07 og 2007/08). Behovet for spesialundervisning varierer fra år til år. Ulike faktorer er med på å styre disse svingningene. Disse faktorene kan være tilflytting til kommunen (fremmedspråklig, barn med ulike funksjonhemminger m.m), økt spes.ped.kompetanse i skolene, og nye diagnostiserte elever med vansker som krever en særskilt tilrettelegging av opplæringstilbudet. Av tabellen ser en at det tidligere også har vært økninger i behovet for spesialundervisning og at årene 2006/07 og 2007/08 ikke skiller seg dramatisk ut fra tidligere år. De vanligste vanskene/ diagnosene hos elever som har omfattende vedtak om spesialundervisning er; cerebral parese, Downs syndrom, ADHD, autisme, generelle lærevansker (lett psykisk utviklingshemmet), omfattende dyslektiske vansker og psykiske vansker. 6
Antall vedtak om spesialundervisning i perioden 1997-2008 Ant. vedtak totalt Ant. i grunnskolen Ant. i barnehagene Ant. omfattende % elever med spesialunderv. 1997/98 26 23 3 8 1998/99 31 31 0 10 1999/00 36 34 2 10 2000/01 51 50 1 8 2001/02 2002/03 58 57 1 12 6,5 2003/04 62 61 1 11 6,9 2004/05 49 49 0 13 5,4 2005/06 38 37 1 12 4,3 2006/07 51 50 1 14 5,7 2007/08 57 57 0 17 6,5 Fra læreplanen fra 1997 til ny læreplan Kunnskapsløftet i 2006 har det skjedd betydelig endring i innholdet av minstetimetallet til elevene på småskoletrinnet (1.-4. trinn) og på ungdomstrinnet (8.- 10.trinn). I 1997 til 2005 besto minstetimetallet til elevene i 1.-4.trinn av bl.a. 247 timer til frie aktiviteter lek, uteskole mm. I 2006 er disse aktivitetene helt borte og erstattet med grunnleggende ferdigheter i norsk og matematikk. På ungdomstrinnet er tilvalg (304 timer) hvor eleven kunne velge praktiske aktiviteter, utplassering i arbeidslivet eller språkfag blitt erstattet med obligatorisk fremmedspråk (tysk, fransk, spansk, eller fordypning engelsk). Denne omleggingen er krevende i forhold til ressurser til tilpasset opplæring. Det avdekkes raskt at noen elever ikke er i stand til å følge læreplanen i fag og trenger derfor individuell plan og avvik fra læreplanen i form av spesialundervisning. Dette kan være noe av forklaringen på økningen fra skoleåret 2006-07 til 2007-08. Oppdal kommune har samme utviklingstrend som landsgjennomsnittet. Dersom det er et mål at vi skal ha færre elever på spesialundervisning må en vurdere ressursen til tilpasset og forsterket opplæring til de laveste trinnene, 1.- 4.trinn. Den årlige tilstandsrapporten for grunnskolen (2007) utarbeidet av Utdanningsdirektoratet forteller at det er stor samvariasjon mellom ekstra lærertimer (timer til tilpasset opplæring) og spesialundervisningstimer totalt. Forholdet mellom spesialundervisning totalt og ekstra lærertimer er slik at når ekstra lærertimer reduseres med 1 time pr. elev, øker timer til spesialundervisning totalt med 0,18 t per elev. Tendensen er at kommuner som gir få ekstra lærertimer gir flere timer til spesialundervisning. (Kilde: Utdanningsspeilet 2007 analyse av grunnskole og videregående opplæring i Norge). 7
I St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen foreslår regjeringen å innføre en forsterket plikt for kommunene til tilpasset opplæring i tidlige skoleår finansiert gjennom rammetilskuddet til kommunene. Skoleeier får plikt til å gi forsterket opplæring gjennom økt lærertetthet. Plikten gjelder fagene norsk og matematikk på 1. -4-trinn. Tiltaket skal komme elever med svake ferdigheter i lesing og regning til gode. Tiltaket innebærer ingen endring i retten til spesialundervisning, men kan i praksis føre til at det blir mindre behov for spesialundervisning i disse fagene, samt mindre behov for spesialundervisning over tid og på høyere trinn. I Oppdal er det først og fremst en økning i enkeltvedtak til elever som trenger 271 timer eller mer til spesialundervisning. Disse elevene ville med stor sannsynlighet hatt spesialundervisning selv om en hadde gitt flere timer til tilpasset opplæring. Når det er sagt så er det all grunn til å tro at forsterket undervisning, av kompetente lærere i norsk og matematikk på de laveste trinnene i grunnskolen, vil gi et bedre læringsutbytte og læringsresultat for elevene. Om dagens kobling mellom enkeltvedtak og budsjettutmåling skjer på en god måte Kort beskrivelse av ressurstildelingen til grunnskolen fra 1997 fram til i dag, kobling mellom enkeltvedtak og budsjettutmåling Ressurstildeling til grunnskolen fra 1997-2003. Barnetrinn og ungdomstrinn Grunnressursen ble tildelt i forhold til klassedelingstall. 10-12 % av den gikk til differensiering timer til tilpasset opplæring. I tillegg ble det gitt delingstimer til praktisk-estetisk fag heimkunnskap, kunst- & handverk og svømming. Bevilgningen til all spesialundervisning ble gitt av egen pott uavhengig av antall tildelte timer til spesialundervisning. Skolene rapporterte inn kjent ressursbehov til spesialundervisning i handlingsprogram og i årsbudsjett på bakgrunn av fattede enkeltvedtak. Rapporteringen omfattet tildelte timer for høstsemesteret 5/12 og 7/12 for vårsemesteret. Ordningen medførte i en del tilfeller flere tilleggsbevilgninger på høst for nye enkeltvedtak som var ukjente når handlingsprogrammet ble utarbeidet. Det var ikke knyttet noen definisjon til hva som var omfattende ressursbehov i forhold til tildelte timer. I dagens tildelingsmodell defineres et enkeltvedtak som krever 12 lærertimer eller mer, som omfattende. Det er også misvisende blitt kalt 1:1 vedtak. Overgangsordning til dagens ressurstildelingsmodell I perioden 2003 2006 gikk grunnskolen gradvis over til det som er dagens ressurstildelingsmodell for grunnskolen. I 2003-2004 ble det bestemt at omfattende vedtak om spesialundervisning, definert som 12 undervisningstimer eller mer, skulle gå utenfor den ordinære tildelingsmodellen til grunnskolen. Denne tildelingen ble kalt 1:1 vedtak, som tidligere nevnt, er svært misvisende og lite beskrivende. I tillegg skulle ressurstildelingsmodellen til grunnskolen omfatte et visst antall timer til spesialundervisning bygd på kommunens erfaringstall til spesialundervisning de siste 5-10 åra. 8
Dagens ressurstildelingsmodell Dagens modell ble innført i sin helhet fra 2006 og gikk bort fra klassedelingsmodellen. Tildelingsmodellen i forhold til undervisningstimer er bygd på en enhetspris pr. elev og en gruppenorm som tar hensyn til bl.a. fådelte skoler med aldersblanda elevgrupper. Ved innføringen av modellen ble det ikke drøftet om ressursrammen var tilstrekkelig for tilpasset opplæring. Enkeltvedtak til spesialundervisning som er under 12 timer er lagt inn i enhetsprisen per elev og gruppenormen. Kommunens erfaringstall til spesialundervisning de siste 5-10 åra er lagt til grunn i denne enhetsprisen og gruppenormen. Enkeltvedtak som omfatter 12 timer eller mer er gitt som en egen bevilgning, en videreføring fra 2003. Nytt fra 2008 var at kommunestyret vedtok at skolene skulle dekke 25% av utgiftene til enkeltvedtak som var 12 timer eller mer per. uke. Dette kan oppleves som en uthuling av tildelingsmodellen samtidig som den berører rettssikkerheten til elevene. Vedtak om spesialundervisning er en individuell rett. Kommunen kan derfor ikke foreta en prosentvis nedskjæring i forhold til de samlede tilrådingene fra PPT. Hvert tilfelle må vurderes ut fra den enkeltes rettighet. Det er summen av de individuelle vurderingene som blir kommunens utgifter til spesialundervisning og ikke en på forhånd fastsatt ramme. (Opplæringslova 5-3, kommentarer til lova). Om bevilgningsmåten oppleves som rettferdig Arbeidsgruppa er usikker på hva som ligger i dette spørsmålet det er naturlig å tenke på elevens sikring av sine rettigheter i henhold til lovverk, og kommunens praktisering av lovverk i lys av bevilgning. Opplæringsloven fastslår prinsippet om individuell rett til spesialundervisning. Denne rettigheten er i prinsippet uavhengig av kommunens økonomi. Elever som har behov for spesialundervisning har etter loven krav på det samme totale undervisningstimetallet som andre elever dette er definert som en minimumsstandard. Som tidligere nevnt fører Fylkesmannen jevnlig tilsyn med kommunenes forvaltning av grunnopplæringa. I 2006 hadde Oppdal kommune, herunder PPT og Oppdal ungdomsskole, tilsyn i forhold til spesialundervisning. Fylkesmannen ga meget gode tilbakemeldinger på følgende punkter: - De sakkyndige vurderingene fra PPT bygger på en forsvarlig kartlegging av elevenes behov og rettigheter etter Opplæringslova 5-3. - Tildelingsvedtakene fattet av rektor framstår som forsvarlig ved at vedtaket angir innhold i, omfang og organisering av spesialundervisningen. Opplæringsloven presiserer at det er PPT som må ta stilling til om eleven har krav på spesialundervisning. PPT kan ikke overlate til kommunen å ta stilling til om eventuelle ekstra ressurser skal gis i form av tilpasset opplæring eller spesialundervisning. I forarbeidet til Opplæringsloven er det understreket at vedtaket bør være så klart og fullstendig at det ikke etterlater tvil om hva opplæringstilbud den enkelte elev skal få Kilde: NOU 1995:18 s. 128. Ressursene til spesialundervisning skal bygge på synlige rutiner og saksbehandling av: 9
- PPT som sakkyndig instans - Rektor som vedtaksinnstans - Fylkesmann som klageinstans Oppdal kommune som skoleeier er ansvarlig for at kommunen har dette systemet jf. Opplæringsloven 13-10. Dette ansvaret kan i følge Fylkesmannen ikke delegeres til enhetsleder - rektor. I lys av dette kan en stilles spørsmål ved om Oppdal kommune ved behandling av handlingsprogram for 2008-2011 kan vedta å redusere bevilgningene til spesialundervisning med 25%. Som tidligere nevnt så medfører dette en uthuling av tildelingsmodellen samtidig som den berører rettssikkerheten til elevene. Arbeidsgruppa ønsker en vurdering fra Fylkesmannen av legaliteten av vedtaket. Om vedtaksmyndigheten for spesialundervisning bør ligge hos rektorene som i dag Kommunen har retningslinjer og rutiner for saksgang og saksbehandling før og etter at enkeltvedtak om spesialundervisning blir fattet. Disse retningslinjene er bygd på Opplæringslovens 5-3 og 5-4 og Forvaltningsloven 24 og 25. Vedtaksmyndigheten er lagt til rektor. Store deler av Opplæringsloven er delegert til rektor med unntak av saker som krever kommunal forskrift og i saker hvor skoleeier opptrer som systemansvarlig jr. 13-10. Arbeidsgruppa ser ikke noen argumenter for at vedtaksmyndighet skal legges til andre enn rektor med bakgrunn i kommunens organisasjonsmodell (2-nivå) og dertil delegasjonsreglement. Arbeidsgruppa mener at dette er i tråd med Sivilombudsmannens tilrådinger til kommunene. Sivilombudsmannen har i 2000/01 gjennomført en omfattende undersøkelse av saksbehandlingen i forbindelse med tildeling av ressurser til spesialundervisning. Sluttrapporten kom ut i 2002 og den gir klare føringer for saksbehandlingen. Sivilombudsmannen vektlegger at kommunen bør ha en rask vedtaksprosess og en ordning med å vurdere vedtak om spesialundervisning for flere år, det vil si å gjøre flerårlige vedtak. Dette vil kunne gi en bedre forutsigbarhet i å beregne ressurser og det letter planleggingen og arbeidet knyttet til eleven. Sivilombudsmannens tilråding forutsetter at den som skal fatte vedtaket om spesialundervisning har god kjennskap til prosessen med elev og foreldre før vedtak, og at vedtaksmyndigheten har god innsikt i hvordan spesialundervisningen kan organiseres og tilrettelegges på den enkelte skole. Enkeltvedtak er bygd på sakkyndige vurderinger og individuelle opplæringsplaner. Ved nærmere gjennomgang av enkeltvedtakene i kommunen ser en at det er få avvik fra sakkyndig tilråding til vedtak. Etter Opplæringsloven 5-4 har foreldrene rett til å uttale seg før det blir gjort vedtak, etter at sakkyndig vurdering foreligger. I tredje ledd i 5-4 står det at tilbud om spesialundervisning skal så langt råd er, formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn. Sitat slutt. Rektor har plikt til å rådføre seg med foreldra før vedtak fattes hvis vedtaket innebærer et avvik fra den sakkyndige vurderingen. Den sakkyndige vurderingen skal uttale seg om mål for og innhold i spesialundervisningen samt organisering og omfang av opplæringen. Den sakkyndige vurderingen gjøres som oftest av den lokale PP-tjenesten (PPT), men eleven kan også vurderes av andre f.eks. sykehus, barne- og 10
ungdomspyskiatrien og kompetansesenter. Eleven selv, foreldrene eller skolen kan be om at det gjøres en sakkyndig vurdering. For å kunne foreta ei slik vurdering må PPT kartlegge elevens vansker og behov gjennom ulike tester og utredninger. Samtaler med skolen, foreldrene, eleven og andre samarbeidsparter er en del av denne utredningen. Ut i fra de samlede resultat vurderer og konkluderer PPT om eleven har behov for og rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven 5-1 eller om tilpasset opplæring er tilstrekkelig. I vurderingen har PPT plikt til å se på en organisering av opplæringen som ivaretar eleven, samtidig som den sakkyndige instansen har blikk for effektiv ressursutnyttelse i organiseringen av opplæringen. Erfaringene i grunnskolen i Oppdal er at store deler av spesialundervisning er organisert i elevgrupper avhengig av elevenes vansker. Eks. gruppe med 7 elever som har omfattende lærevansker, lese- og skrivevansker, har spesialundervisning i: 4 timer norsk 4 timer matematikk 2 timer engelsk 2 timer forsterket opplæring i basisfagene i stedet for fremmedspråk. Dette utgjør 12 klokketimer og 16 lærertimer (lesepliktavtalen) Eller gruppe med 4 elever med adferdsvansker, ADHD, konsentrasjonsvansker med tilsvarende timer i basisfagene. Det er ikke tilrådelig å ha disse to gruppene sammen fordi de har ulike behov og krever forskjellig opplæring. Disse to eksemplene krever 32 lærertimer til spesialundervisning på 11 elever og vurderes som en meget effektiv organisering av opplæringen. De få elevene som har oppfølging av en lærer eller assistent gjennom hele skoledagen har omfattende funksjonshemming fysisk eller psykisk. Utforming av vedtak med begrunnelse og klagebehandling Vedtaket skal vise opplæringstilbudet som gis etter 5-1 og 5-3 første ledd i Opplæringsloven og det skal være skriftlig jf. 23 i forvaltningsloven. Vedtaket skal begrunnes, jf. 25 i forvaltningsloven. PP-tjenestens sakkyndige vurdering er rådgivende og førende for den instans som fatter enkeltvedtak om spesialundervisning. Opplæringsloven har i tillegg en særregel om begrunnelse i 5-3 siste ledd: Ved avvik fra den sakkyndige vurderingen skal grunngivinga for vedtaket blant anna vise kvifor kommunen meiner at eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller retten etter 5-1: Sitat slutt. I forarbeidet til loven står det: Jo større avviket er, jo større krav bør stilles til vedtaksorganets vurdering og begrunnelse. Sitat slutt. 11
Klageinstansen er Fylkesmannen. I Oppdal har det vært få klager på enkeltvedtak om spesialundervisning. Erfaringstall ved klager til Fylkesmannen er at klagen ofte blir tatt til følge. Har kommunen system for å måle om ressursbruken gir de ønskede effekter for elevene? I Opplæringslova er det gitt føringer for hvordan spesialundervisningen skal følges opp. I Opplæringslova 5-5 står det: For elever som får spesialundervisning skal det utarbeides en individuell opplæringsplan. Planen skal vise mål for og innholdet i opplæringa og korleis ho skal drivast... Skolen skal kvart halvår utarbeide skriftleg oversikt over den opplæringa eleven har fått, og ei vurdering av utviklinga til eleven. Skolen sender oversikta og vurderinga til eleven eller foreldra til eleven og til kommunen eller fylkeskommunen. Sitat slutt. Dette gjøres også i Oppdal kommune, både for barnehagen og skolen. I tillegg til den skriftlige halvårlige rapporteringa møtes foreldrene, barnehagen/ skolen og PPT i ansvarsgrupper gjennom skoleåret. Sammen med foreldrene vurderes det hvor mange ansvarsgruppemøter det er behov for. PPtjenesten har sagt at de vil delta på minimum 2 møter for året, ett i høsthalvåret og ett i vårhalvåret. I disse møtene evalueres spesialundervisningen fortløpende og det tas stilling til om noen av målene i individuell opplæringsplan må justeres. PP-tjenesten har i tillegg ett møte med hver barnehage og skole i Oppdal, i november, hvor temaet er spesialundervisning. Da går man sammen igjennom og drøfter dagens behov for spesialundervisning og neste års behov, samt hvordan organiseringen av spesialundervisningen gjøres og hvordan dette fungerer. Arbeidsgruppen vurderer at Oppdal kommune har et godt innarbeidet system for å måle læringsutbytte for den enkelte elev og den enkelte elevs rettighet etter Opplæringslova 5-1. 12