Kommunereformen veien videre Fylkesmannens rolle
Innbyggertall 75.000 + Tromsø 20.000-25.000 Alta, Harstad 10.000-12.000 Sør-Varanger, Hammerfest, Lenvik 5.000-7.000 Vadsø, Balsfjord, Målselv, Nordreisa 1.500-4.000 (18) Kvæfjord, Salangen, Skånland, Bardu, Sørreisa, Tranøy, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Kautokeino, Karasjok, Nordkapp, Porsanger, Tana, Vardø, Båtsfjord 800-1.500 (15) Loppa, Hasvik, Kvalsund, Måsøy, Lebesby, Gamvik, Berlevåg, Nesseby, Ibestad, Gratangen, Lavangen, Dyrøy, Torsken, Berg, Kvænangen
Stortingets anmodningsvedtak nr. 93 7. desember 2017 Stortinget ber regjeringen legge til grunn at gode og frivillige prosesser skal være utgangspunkt for endringer av kommunestrukturen. Eventuelle kommunesammenslåinger i perioden 2017-2021 skal utelukkende bygge på frivillighet.
Kommuneproposisjonen 2019 Særlig to forhold som gjør det nødvendig å jobbe videre med endringer i kommunestrukturen: Kapasitet og kompetanse i små kommuner Behovet for mer helhetlig, samordnet og bærekraftig samfunnsutvikling i byområder
Kommuneproposisjonen 2019 Departementet vil gi fylkesmennene en rolle i arbeidet også framover. Dette arbeidet må ha et langsiktig tidsperspektiv. Statsbudsjettet 2019 Følger opp kommuneproposisjonens føringer og virkemidler for det videre arbeidet med kommunereformen
Supplerende tildelingsbrev fra KMD til fylkesmennene Fylkesmannen skal fortsatt ha en sentral rolle og stimulere til diskusjoner om utfordringer i de enkelte kommunene, om konsekvenser av status quo og om muligheter som kan ligge i strukturendringer, samt bidra til kommunesammenslåing der det lokalt ligger til rette for det. Arbeidet må forankres i embetsledelsen KMD vil i samarbeid med embetene utarbeide gode verktøy for dialog med kommunene En forutsetning for gode dialoger om strukturutfordringer og muligheter er at både embetsledelsen og fagavdelingene bidrar og deltar i dette arbeidet
Kommunereform Økonomiske virkemidler Gode og langsiktige virkemidler for nye sammenslåinger Nytt engangstilskudd: Engangskostnader og reformstøtte slås sammen utbetales ved nasjonalt vedtak Inndelingstilskudd i 15 år etter sammenslåingen, deretter nedtrapping over 5 år Fylkesmannen blir sentral også framover Standardisert modell: Minstesatsen for to kommuner under 15 000 innbyggere er 25 millioner kroner Tilskudd til informasjon og folkehøring 100 000 kroner til hver kommune
Hva gjør Fylkesmannen? I samarbeid med KMD utvikle gode verktøy for dialog med kommunene Utarbeide et godt kunnskapsgrunnlag om status og utfordringer i kommunene gjennom Kartlegging av utvalgte regioner/kommuner Utvikling av en database om den enkelte kommune basert på tilgjengelige data
Kartlegging av utfordringer og veivalg i utvalgte kommuner i Troms og Finnmark Oppdrag gitt til NIVI Analyse AS 5 kommuner i Midt-Troms - Nye Senja, Dyrøy, Sørreisa, Målselv, Bardu 3 kommuner i Sør-Troms Salangen, Lavangen og Ibestad 6 kommuner i Nord-Troms (Skjervøy, Kvænangen, Nordreisa, Lyngen, Kåfjord og Storfjord). I hver kommune legges det opp til intervju med ordfører og rådmann. Intervjuene gjennomføres i perioden november/desember 2018. Prosjektet avsluttes med avgivelse av en sluttrapport med oppsummering av hovedfunn som avgis senest 1.februar 2019.
Tema for kartlegging Kommunens hovedutfordringer Erfaringer med kommunereformen Status for samarbeid mellom kommunene Veien videre Forventninger til Fylkesmannen
Eksempler på aktuelle data i Fylkesmannens kunnskapsgrunnlag Demografidata - både dagens situasjon og utvikling fremover i tid Økonomidata - nøkkeltall innenfor kommuneøkonomi Plansituasjon i kommunen Tjenestedata hentet fra KOSTRA og andre relevante databaser Klagesaksbehandling - samlet for alle fagområder der Fylkesmannen er klageinstans Tilsynserfaringer fra egne til syn, eventuelt supplert med til syn utført av kommunerevisjonen Interkommunalt samarbeid - type og omfang Andre statsetaters vurdering av kommunen Barometermålinger