1 EKSPORTEN I JANUAR 2018 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Januar 2018 Verdiendring fra jan. 2017 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 83 163 8,6 - Råolje 19 342-8,0 - Naturgass 24 337 24,4 - Kondensater 640 47,4 - Skip og plattformer 1 418-61,4 - Fastlandseksport (trad. varer) 37 427 17,6 Økte priser på metaller og raffinerte petroleumsprodukter ga eksportøkning i januar Sammenlignet med januar 2017, økte samlet vareeksport med 8,6 prosent i januar. Holder vi skip, råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten var det en økning på 17,6 prosent fra januar i fjor. Det var spesielt raffinerte petroleumsprodukter, aluminium og kjemiske produkter som bidro til eksportøkningen. Januar hadde like mange virkedager begge år. Tar vi bort energiproduktene var det en økning for annen fastlandseksport på 6,0 prosent, sammenlignet med januar i fjor. NOK Milliarder 40 38 36 34 32 30 28 26 24 Fastlandseksport - varer Mill.NOK 6000 5000 4000 3000 2000 1000 Eksport av mineraloljeprodukter (bensin og diesel mv.) 2016 2017 2018 Figuren over viser utviklingen i fastlandseksporten fra måned til måned. Januarnivået er lagt inn som en kort rød strek.
2 Råoljeeksporten falt med 8,0 prosent i januar og naturgasseksporten økte med 24,4 prosent fra i fjor. Det betyr at naturgass er større enn råolje. For råolje var volumet 21,2 prosent lavvere enn året før. Prisen var 511 kroner fatet, og passerte 500 grensen for første gang siden november 2014. For naturgass var det også en volumnedgang fra året før, mens prisene har økt, og var også de høyeste siden slutten av 2014. Selv om volumet var lavere enn rekordnivået i januar 2017, er det likevel det nest høyeste månedsvolumet for naturgasseksporten. Leverandørindustrien er inne i en utfordrende periode. Samtidig som økt oljepris bidrar til å «normalisere» forholdene i eksisterende markeder, ligger fortsatt både usikkerhet og grønt skifte der og tilsier mer fokus på omstillinger og andre markeder. RÅOLJE- OG NATURGASSEKSPORTEN NOK Milliarder 50 40 30 20 2016 2017 2018 Bunnen passert for leverandørindustrien Figuren under viser utviklingen i norsk industriproduksjon, splittet på petroleumsrettet leverandørindustri og øvrig industri. I 2016 stod petroleumsrettet leverandørindustri for 38 prosent av samlet industriproduksjon. I den tredje (grønne) linjen er tjenester knyttet til utvinning også tatt med i indeksen sammen med leverandørindustri (tjenester utgjør da vel en tredjedel). Tilbakeslaget for leverandørindustrien etter 2014 kommer tydlig fram av figuren. Fra toppen i 4. kvartal 2014 til utgangen av 2016 falt produksjonsvolumet i leverandørindustrien med 25 prosent. Den viser imidlertid også at det er denne delen av industrien som har stått for veksten fram til 2014, og bidro til at samlet industriproduksjon økte med 23 prosent fra 2005 til 2014. Øvrig industri har i sum fravær av vekst etter 2005. Figuren viser også tilbakeslaget etter finanskrisen i 2008/2009.
3 Årsstatistikk for 2016, viser både den sterke økningen i petroleumsaktiviteten fram til 2014 og den markerte nedgangen i 2015 og 2016. Figuren viser at både veksten i sysselsetting fram mot toppårene fra 2012 til 2014 og nedgangen etter, har vært mer markert for tjenestene rettet mot utvinning enn utvinningsnæringen samlet. I 2016 var det 25300 ansatte innen olje- og gassutvinning og rørtransport og nedgangen var 4,3 prosent fra 2015. For utvinningstjenester var det en nedgang på 16,2 prosent, til 27900 sysselsatte i 2016. Lønnskostnadene for tjenesteleverandørene gikk enda stserkere ned 19,2 prosent fra 2015 til 2016. Norsk og europeisk industriproduksjon Indeks 2010=100 Neste figur viser Norges og eurolandenes industriproduksjon etter 2012 (kalenderjusterte månedstall fram til november 2017). Fram til 2014 hadde Norge den sterkeste veksten. Etter 2014 har den moderate veksten fortsatt og styrket seg i eurolandene, mens Norge har markert nedgang. Omstilling og strukurelle forhold gjør at norsk industri bare i begrenset grad klarer å nyttiggjøre seg den internasjonale oppgangen til å øke produksvolumet. Figuren under viser industriomsetningen (der prisendringer også inngår) for de viktigste hovedgruppene fram til desember 2017. Speielt maskinindustri, men også verft og metallvareindustri har hatt en nedgang i omseetningen etter 2014. Næringsmiddelindustrien er et klart unntak, der trendveksten har fortsatt også etter 2014. Kjemisk industri og metallprodusenter følger markedsutviklingen i utlandet. I figuren er kjemisk industri gruppert sammen med raffineriene, slik at prisen på oljeprodukter i stor grad påvirker verdiutviklingen, og vi ser at denne gruppen nå har et markert løft.
4 Utvikling i industriomsetningen Foreløpige nasjonalregnskapstall for 4. kvartal viser at det sterkeste bidraget til fastlands- BNP kom fra bygge- og anleggsvirksomhet. Her har aktiviteten vært høy siden 2015, og produksjonen økte med 1,4 prosent fra 3. til 4. kvartal (sesongkorrigert). For hele 2017 var det en økning på 4,4 prosent, om lag som i 2016. De sesongkorrigerte tallene viser også en klar produksjonsvekst i industri og bergverk i 4. kvartal opp 1,3 prosent. Dette er den sterkeste veksten siden 3. kvartal 2014. Av steke bidragsytere til denne veksten var fiskeindustri og produksjon av metallvarer. Etter oppgang i 2. og 3. kvartal falt aktiviteten i petroleumsvirksomhet med 4,7 prosent i 4. kvartal. Samlet BNP falt med 0,3 prosent i 4. kvartal, men økte med 1,8 prosent i hele 2017. Fastlads-BNP økte med 0,6 prosent i 4. kvartal og som samlet BNP, med 1,8 prosent i hele 2017. ordre- og Industriens reserve ordretilgang Figuren viser at Industriens ordreinngangen økte markert fra 3. til 4. kvartal 2017. Dette ga også en økning i reservene, som fortsatt er på et lavt nivå. Omtrent som under finanskrisen i 2009-2010.
5 Som figuren viser har det vært jevn og sterk vekst i produksjonen innen bygg og anlegg. Anlegg hadde en vekst på hele 4,3 prosent fra 3. til 4. kvartal 2017. Den gjennomsnittlige økningen gjennom hele 2017 var 4,9 prosent for bygg og 2,9 prosent for anlegg. I sum 4,4 prosent for hele bygge- og anleggsnæringen. Med unntak av perioden 2008 til 2010 har det vært jevn vekst i aktiviteten, noe som har bidratt til samlet vekst i norsk økonomi i denne perioden. Stadig lysere markedsutsikter i utlandet Det internasjonale pengefondet (IMF) la fram en oppdatering (Update) av sine høstprognoser nå i januar. Her oppjusteres vekstanslagene, og den globale veksten anslås nå til 3,7 prosent i 2017. Dette er 0,5 prosentpoeng sterkere enn året før, og oppjustert 0,1 prosentpoeng siden i høst. Oppsvinget i vekst er bredt basert men spesielt Europa og Asia har overrasket med klart stekere vekst enn ventet. Dette kommer i forlengelsen av at IMF allerede høsten 2017 oppjuste veksten for EU, Japan, Kina og Russland, mens veksten for USA, Storbritannia og India da ble justert ned. Nå i januar er det gjennomgående oppjustering eller uendrede prognoser, og det er stor bredde i oppgangen. IMFs justerte anslag for global vekst er nå 3,9 prosent både for i år og for 2019.
6 OECD sin siste halvårlige Economic Outlook som ble publisert 28. november 2017, viste at den globale veksten har ligget på oppsiden i forhold til prognosene fra juni. Veksten i verdens samlede produksjon (bruttonasjonalprodukt) i 2017 ble oppjustert fra 3,5 til 3,6 prosent. OECD påpekte at veksten var blitt mer synkronisert og at ingen store land nå har negativ vekst. Det er også den sterkeste globale veksten siden 2010. Oppjusteringen var spesielt stor for eurolandene, der veksten i 2017 ble oppjustert fra 1,8 til 2,4 prosent. For Kina var det en oppjustering fra 6,6 til 6,8 prosent, (og ferskere foreløpige tall viser 6,9 prosent og det vises bla til at Kina også drar fordel økt markedsvekst, som gir økt eksport). For USA og Japan var det en mindre oppjustering på 0,1 prosentpoeng til henholdsvis 2,2 og 1,5 prosent vekst i 2017. For 2018 ble den globale veksten oppjustert fra 3,6 til 3,7 prosent. Noe overraskende ventet OECD at vksten vil avta og være tilbake på 2017 nivå i 2019. Det begrunnes med at investeringer og produktivitetsvekst er for svak og at de politiske stimulansene trappes ned. Den underliggende veksten i næringslivet evner ikke å forsterke seg nevneverdig utover dagens nivå. Nøkkelen til økt vekst synes å være økte investeringer (inkludert immaterielle og tilhørende kompetanse). Dagens investeringsnivå er for lavt til å fornye produksjonsutstyr og sikre en mer varig og sunn produktivitetsvekst. Lønnsveksten har også vært skuffende svak, og bidratt til å holde inflasjonen nede på et svært lavt nivå. Samtidig kreves det at det gjennomføres dypere reformer, for å få i gang sterk og varig vekst i utviklingsøkonomiene. Varegruppene i norsk eksport Ser vi på varegruppene, var det spesielt bedre markeder og økte priser for metaller og raffinerte petroleumsprodukter som ga sterk eksportvekst. Fra 2016 til 2017 økte verdien av fiskeeksporten med 3,5 prosent, etter en økning på hele 22,9 prosent året før. Mens det utelukkende var høyere pris som ga økning i 2016, var det volumet som bidro mest i 2017. Lakseeksporten økte i verdi med 5,3 prosent i 2017. 2018 startet med 1,9 prosent økt eksportverdi, sammenlignet med januar i fjor. Prisene var i gjennomsnitt ned knapt 10 prosent, mens volumet økte med 12,9 prosent. For laks var det 1,6 prosent nedgang i eksportert kvantum, mens verdien gikk ned med 0,5 prosent. Prisene ligger fortsatt på et høyt nivå.
7 Polen er fortsatt vårt viktigste eksportland når det gjelder fisk, og det var en økning i verdien på 4,2 prosent fra januar i fjor. 83 prosent av verdien er laks, som i stor grad videreforedles i Polen. Eksport av raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel propan mv., som inngår i fastlandseksporten) har hatt store svingninger. Den økte med 21,8 milliarder kroner, eller 58 prosent i 2017, etter fall på 15,3 milliarder kroner eller 29,1 prosent i 2016, og nesten like stort fall i 2015. I januar i år var det hele 121 prosent økning fra januar i fjor. Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, var det i januar en økning i den øvrige fastlandseksporten på 1,7 milliarder kroner eller 6,0 prosent, sammenlignet med januar i fjor. Eksporten av kjemiske produkter økte med 0,6 milliarder kroner eller 13,0 prosent i januar. Den store gruppen metallvarer, metaller, papir og andre commodities registrerer en eksportøkning på 0,5 milliarder eller 7,7 prosent i januar. Den store undergruppen, metaller unntatt jern og stål (aluminium og nikkel) økte eksportverdien med 16,6 prosent eller 0,65 milliarder kroner i januar. Bedre konjunkturer og økt etterspørsel internasjonalt er avgjørende for prisutviklingen for varer som metaller og kjemiske produkter. Prisindeksene viser at hele økningen i 2017 skyldes økte priser, mens volumet var omtrent som i 2016. Det har enkelte måneder vært store svingninger for undergruppen, varer av metaller. Dette skyldes blant annet eksport av større konstruksjoner til oljeplattformer fra Værdal i Trøndelag. For denne undergruppen (varer av metaller) var det i januar en nedgang på 31 prosent. På Værdal er det imidlertid nå arbeid med store leveranser til norsk sokkel. Gruppen forskjellige ferdige varer, bl. a. tekniske instrumenter, møbler og klær, hadde en økning i eksportverdien på 0,5 milliarder kroner eller 25,9 prosent i januar. Den største undergruppen, tekniske og vitenskapelige instrumenter (maritim elektronikk mv.), hadde nedgang på 14,9 prosent, mens det for klær er 22 prosent økning og for møbler 10 prosent økning. Størst økning hadde restposten som blant annet omfatter våpen og ammunisjon. Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted- /teknologiindustri) hadde en nedgang i eksportverdien på 2,5 milliarder kroner eller 27 Figuren viser utviklingen innen undergruppene fra 2017til 2018. EKSPORTEN AV VERKSTEDPRODUKTER - Januar 2016 - januar 2017 Mrd. Kr. 5.0 4.0 3.0 2.0 1.0 0.0 2017 2018
8 prosent i januar. Skip er med i disse tallene. Regnet utenom skip og plattformer reduseres nedgangen i januar til 0,2 milliarder kroner eller 4,0 prosent. Det ble eksportert nye skip for 1,4 milliarder kroner og ingen brukte skip i januar. I januar i fjor ble det eksport nye skip for 1,8 milliarder og brukte skip for 1,9 milliarder kroner. Det er ikke eksportert plattformer hverken i 2017 eller 2018. De norske verftene har søkt nye markeder i en periode der etterspørsel etter nye skip til norsk oljenæring har falt. Den svake markedsutviklingen for leverandørindustrien har gitt nedgang i eksporten for store deler av verkstedindustrien. Det er undergruppene andre industrimaskiner og spesielle industrimaskiner som har falt mest. Gruppen kraftmaskiner og utstyr har økning. For denne gruppen gir også større enkeltleveranser svingninger i eksporten fra måned til måned. Norsk fastlandseksport fordelt på markeder Sammenlignet med januar 2017, var det i januar i år, regnet kroner, økning i norsk fastlandseksport til alle verdensdeler, utenom Sør-Amerika, som hadde 4,1 prosent nedgang. Det var 20,0 prosent eksportøkning til Europa, 9,6 prosent økning til Asia, 13,0 prosent økning til Nord- og Mellom-Amerika, 33,1 prosent økning til Afrika og 37,0 prosent økning til Oceania. Kina var i januar det viktigste norske markedet i Asia foran Japan og fulgt av Sør-Korea og Singapore. Endringen for disse fire landene fra samme periode i fjor er henholdsvis ned 9,9 prosent for Kina, ned 7,6 prosent for Japan, ned 18,6 prosent for Sør-Korea og opp 12,8 prosent for Singapore. Eksporten til USA økte i januar med 8,7 prosent, og til Canada med 141 prosent. For Brasil var det 11,4 prosent nedgang. Import og handelsbalanse I januar var vareimporten 5,9 prosent høyere enn i januar 2017 (12,1 prosent opp utenom skip og plattformer). Vareimporten fra europeiske land økte med 4,1 prosent (10,9 utenom skip og plattformer). Fra Asia økte den med 13,8 prosent (23,1 prosent utenom skip/plattformer), mens det for Afrika var 29,3 prosent økning. Importen fra Nord- og Mellom-Amerika falt med 1,7 prosent, importen fra Sør-Amerika økte med 0,8 prosent og importen fra Oceania økte med 77,0 prosent. Importen fra Kina økte med 24,9 prosent i 2017 (18,8 prosent økning utenom skip). Importen av kjøretøy falt med 0,7 prosent til 5,26 milliarder kroner i januar. Samlet hadde Norge i januar et overskudd i varehandelen med utlandet på 28,8 milliarder kroner, opp 14,2 prosent fra januar 2017. Dette er det største månedsoverskuddet siden desember 2014. Figuren under viser at importen de siste årene har utviklet seg sterkere enn eksporten. Differansen mellom disse, handelsbalansen, har vært den store styrken i norsk økonomi, og har gitt Norge stor utenriksøkonomisk handlefrihet gjennom mange år med høye oljepriser. Gjennom 2015 og 2016 er handelsoverskuddet sterkt redusert. Økt oljepris og høy produksjon har, som figuren viser, bremset nedgangen det siste halvåret, og det ble i sum en svak bedring fra 2016 til 2017. I november 2017 bidro import av fly til ekstra høy import og denne måneden hadde negativ handelsbalanse.
9 Handelsbalansen Store prisendringer Figuren under viser prisindekser for store industribransjer. Spesielt Konjunkturfølsomme industrier som metallindustrien (aluminium mv), kjemiske råvarer og raffineriene har hatt stek prisvariasjoner. Nå øker disse prisene og det ser også ut til at det har snudd til oppgang for leverandørindustrien. Ferdigvarer og verksted-/teknologiprodukter som har sterkest produktivitetsvekst og stor internasjonal konkurranse, har mer begrenset prisvekst siden år 2000. Aller svakest prisvekst har data og elektronikkprodukter, med bare knapt 9 prosent økning siden 2000. Figuren under viser også at leverandørtjenester har hatt over 30 prosent prisnedgang siden begynnelsen av 2015, og at prisøkningen fra 2000 nå er redusert til rundt 50 prosent. Prisindekser for utvinningstjenester og industrigrupper 2000=100 240 220 200 180 160 140 120 100 Tjenester til bergverksdrift og utvinning Metallindustri (i alt) Maskinindustri Kjemiske råvarer Data-, elektrisk utstyrsindustri
10 Fylkesfordelt vareeksport Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at 13 av nå 18 fylker hadde eksportøkning i januar 2018, sammenlignet med januar 2017. Størst prosentvis økning hadde Hordaland (82%), Oppland (53%) og Hedmark (39%). Deretter fulgte Troms (22%), Østfold (18%), Vestfold (18%), Sogn og Fjordane (16%), Rogaland (15%), Møre og Romsdal (11%), Vest-Agder (6%), Nordland (5%), det nye sammenslåtte fylket Trøndelag (4%) og Telemark (1%). Det var 5 fylker som hadde lavere eksportverdi i januar i år. Disse var Buskerud (-2%), Oslo (-5%), Akershus (-7%), Finnmark (-12%), og Aust-Agder (-14%). For Hordaland, Rogaland og Vestfold bidrar raffineriene og prisendring på raffinerte produkter til markerte svingninger i eksportverdien. I tabellen lenger bak er energiproduktene skilt ut som egen gruppe (brenselstoffer), slik at en kan se hvor store endringer er for denne delen av eksporten. Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer Januar 2017-2018 Prosent endring fra året før Hordaland Oppland Hedmark Troms Østfold Vestfold Sogn og Fjordane Rogaland Møre og Romsdal Vest-Agder Nordland Trøndelag Telemark Buskerud Oslo Akershus Finnmark Aust-Agder -1.6-4.6-7.3-11.5-13.8 22.3 18.4 17.6 16.1 15.0 10.8 5.6 5.1 4.1 1.0 39.1 52.7 82.0-30 20 70
11 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer Januar 2017-2018 NOK Millioner Hordaland Rogaland Møre og Romsdal Vest-Agder Nordland Vestfold Trøndelag Telemark Østfold Sogn og Fjordane Buskerud Oppland Oslo Troms 2017 2018 Finnmark Akershus Hedmark Aust-Agder 0 2000 4000 6000 8000
12 Fylkesfordelt eksport for varegrupper i januar 2018 Den fylkesfordelte statistikken for vareeksport som Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig, begrenser inndelingen til fire varegrupper; matvarer, råvarer, brenselstoffer (raffinerte produkter mv) og bearbeidede varer. Årstallene, som ble gitt i desemberutgaven, har utvidet inndelingen til sju grupper. Dette er gjort ved å splitte opp den store gruppen bearbeidede varer i fire delgrupper, noe som ikke blir gjort på månedsbasis. (Årstallene for 2017 er vist i desember utgaven). Matvarer er den eneste som har undergruppe, og undergruppen fisk utgjør i praksis det meste av norsk matvareeksport, som vi ser av tabellen. Utviklingen i fylkesfordelt eksportverdi fra januar 2017 til januar 2018, er vist i tabellen under. På landsbasis var det som tabellen viser en økning på 7,1 prosent i gruppen bearbeidede varer (kjemiske produkter, metaller, maskiner og andre beararbeidede varer). 2017M01 2018M01 Endring 0 Hele landet Matvarer, drikkevarer, tobakk 7936 8000 0.8 % Fisk 7361 7405 0.6 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1438 1745 21.3 % Brenselsstoffer 3930 7851 99.8 % drikkevarer, tobakk 18523 19830 7.1 % Varer i alt 31826 37427 17.6 % 01 Østfold Matvarer, drikkevarer, tobakk 102 76-25.5 % Fisk 15 4-73.3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 223 192-13.9 % -100.0 % Brenselsstoffer 2 0 drikkevarer, tobakk 840 1112 32.4 % Varer i alt 1166 1381 18.4 % 02 Akershus Matvarer, drikkevarer, tobakk 31 34 9.7 % Fisk 5 4-20.0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 15 13-13.3 % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk 477 438-8.2 % Varer i alt 523 485-7.3 % 03 Oslo Matvarer, drikkevarer, tobakk 34 36 5.9 % Fisk 1 3 200.0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 66 33-50.0 % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk 666 662-0.6 % Varer i alt 766 731-4.6 %
13 04 Hedmark Matvarer, drikkevarer, tobakk 8 68 750.0 % Fisk 0 59 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 115 171 48.7 % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk 182 184 1.1 % Varer i alt 304 423 39.1 % 05 Oppland Matvarer, drikkevarer, tobakk 3 4 33.3 % Fisk - - Råvarer, unntatt brenselsstoffer 12 18 50.0 % Brenselsstoffer 0 1 drikkevarer, tobakk 515 788 53.0 % Varer i alt 531 811 52.7 % 06 Buskerud Matvarer, drikkevarer, tobakk 5 4-20.0 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 40 60 50.0 % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk 1115 1077-3.4 % Varer i alt 1160 1141-1.6 % 07 Vestfold Matvarer, drikkevarer, tobakk 68 38-44.1 % Fisk - 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 77 71-7.8 % Brenselsstoffer 808 1113 37.7 % drikkevarer, tobakk 776 812 4.6 % Varer i alt 1729 2034 17.6 % 08 Telemark Matvarer, drikkevarer, tobakk 15 14-6.7 % Fisk 6 3-50.0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 26 64 146.2 % Brenselsstoffer 10 34 240.0 % drikkevarer, tobakk 1706 1662-2.6 % Varer i alt 1757 1774 1.0 % 09 Aust-Agder Matvarer, drikkevarer, tobakk 32 27-15.6 % Fisk - 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 15 17 13,3% Brenselsstoffer 0 -
14 drikkevarer, tobakk 250 212-15,2% Varer i alt 297 256-13.8 % 10 Vest-Agder Matvarer, drikkevarer, tobakk 17 21 23.5 % Fisk 16 21 31.3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 56 23-58.9 % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk 2301 2462 7.0 % Varer i alt 2373 2505 5.6 % 11 Rogaland Matvarer, drikkevarer, tobakk 457 301-34.1 % Fisk 352 231-34.4 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 170 173 1.8 % Brenselsstoffer 1462 1994 36.4 % drikkevarer, tobakk 1123 1224 9.0 % Varer i alt 3211 3692 15.0 % 12 Hordaland Matvarer, drikkevarer, tobakk 1261 1277 1.3 % Fisk 1240 1253 1.0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 58 104 79.3 % Brenselsstoffer 1071 4110 283.8 % drikkevarer, tobakk 1299 1222-5.9 % Varer i alt 3688 6713 82.0 % 14 Sogn og Fjordane Matvarer, drikkevarer, tobakk 473 487 3.0 % Fisk 473 468-1.1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 19 31 63.2 % Brenselsstoffer - - drikkevarer, tobakk 655 813 24.1 % Varer i alt 1147 1332 16.1 % 15 Møre og Romsdal Matvarer, drikkevarer, tobakk 1368 1612 17.8 % Fisk 1313 1514 15.3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 95 153 61.1 % Brenselsstoffer 1 1 0.0 % drikkevarer, tobakk 1643 1674 1.9 % Varer i alt 3106 3441 10.8 % 50 Trøndelag Matvarer, drikkevarer, tobakk 1315 1178-10.4 % Fisk 1293 1155-10.7 %
15 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 62 93 50.0 % Brenselsstoffer 0 0 drikkevarer, tobakk 494 677 37,0% Varer i alt 1871 1948 4.1 % 18 Nordland Matvarer, drikkevarer, tobakk 1051 1119 6.5 % Fisk 1048 1107 5.6 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 45 92 104.4 % Brenselsstoffer - - drikkevarer, tobakk 1010 1002-0,8% Varer i alt 2106 2213 5.1 % 19 Troms - Romsa Matvarer, drikkevarer, tobakk 536 634 18.3 % Fisk 524 623 18.9 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 10 4-60.0 % Brenselsstoffer - - drikkevarer, tobakk 50 91 82,0% Varer i alt 596 729 22.3 % 20 Finnmark - Finnmárku Matvarer, drikkevarer, tobakk 496 503 1.4 % Fisk 496 503 1.4 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 48 31-35.4 % -100.0 % Brenselsstoffer 61 0 drikkevarer, tobakk 8 7 Varer i alt 611 541-11.5 % Overnattinger på hotell og andre overnattingssteder Statistisk sentralbyrås månedlige statistikk for overnattinger på hotell og andre overnattingssteder viser at det fram til og med desember 2017, er liten økning fra 2016. (opp 0,6 prosent). Det er imidlertid en nedgang for norske, og flere store europeiske lands overnattinger. Denne nedgangen ble oppveiet av at det samtidig var en sterk økning for USA, Kina og resten av Asia. Det er også noe dreining i fylkesfordelingen, med nedgang i utenlandske overnattinger for det sentrale Østlandet og til dels markert økning for fylkene langs kysten fra Buskerud til Finnmark. Sykkel VM i Bergen snudde også fortegnet til pluss for Hordaland. I september var det 2,1 millioner overnattinger. Dette var 5 prosent opp fra samme måned i 2016. Nordmenns overnattinger økte med 6 prosent og
16 utlendingers med 3 prosent. For hotellovernattingene var gjennomsnittsprisen 7 prosent opp fra september i fjor. Overnattinger i 2017 2016M12 2017M12 Endring Endring Overnattingar hittil i år Antall % I alt 33114132 33296767 182635 0.6% Norge 23387248 23348139-39109 -0.2% Utlandet i alt 9726884 9948628 221744 2.3% Tyskland 1687582 1725066 37484 2.2% Sverige 1189888 1168554-21334 -1.8% Danmark 828916 776196-52720 -6.4% Storbritannia 734876 716930-17946 -2.4% Nederland 658478 716308 57830 8.8% USA 496626 671385 174759 35.2% Resten av Asia 385907 489064 103157 26.7% Kina 392529 476767 84238 21.5% Frankrike 372107 382769 10662 2.9% Spania 304303 346610 42307 13.9% Italia 235288 250876 15588 6.6% Polen 241413 250822 9409 3.9% Sveits 204456 225576 21120 10.3% Finland 198773 193006-5767 -2.9% Belgia 130164 145375 15211 11.7% Russland 105285 123604 18319 17.4% Sør-Korea 88157 120540 32383 36.7% Australia 87498 113341 25843 29.5% Japan 111579 111976 397 0.4% Resten av Europa 531792 103278-428514 -80.6% Østerrike 98760 97424-1336 -1.4% Litauen 76816 90403 13587 17.7% Tsjekkia 82181 89417 7236 8.8% Brasil 35582 68167 32585 91.6% Estland 38554 44039 5485 14.2% Canada 43022 43498 476 1.1% Resten av Sør-Amerika 32357 40573 8216 25.4% Latvia 38369 40527 2158 5.6% Resten av Afrika 20621 39630 19009 92.2% Island 29641 34792 5151 17.4% Portugal 25431 30850 5419 21.3% Tyrkia 27274 27317 43 0.2% Ungarn 24457 27060 2603 10.6% Irland 24873 26932 2059 8.3%
17 Slovakia 22895 22691-204 -0.9% Ukraina 20062 21144 1082 5.4% Resten av Oseania 28322 21140-7182 -25.4% Sør-Afrika 11733 19010 7277 62.0% Hellas 18574 15179-3395 -18.3% Slovenia 16198 12257-3941 -24.3% Mexico 11082 11128 46 0.4% Luxembourg 6809 8198 1389 20.4% Kypros 2640 3605 965 36.6% Malta 2898 3256 358 12.4% Liechtenstein 2111 2153 42 2.0% Overnattinger januar-desember - fylkesfordelt 2016-12 2017-12 Endring Endring % 01 Østfold I alt 923881 835847-88034 -9.5% Utlandet i alt 115007 96040-18967 -16.5% Norge 808874 739807-69067 -8.5% 02 Akershus I alt 2067574 2176264 108690 5.3% Utlandet i alt 578020 551002-27018 -4.7% Norge 1489554 1625262 135708 9.1% 03 Oslo I alt 4938554 5083166 144612 2.9% Utlandet i alt 2046534 1953147-93387 -4.6% Norge 2892020 3130019 237999 8.2% 04 Hedmark I alt 1169534 1158623-10911 -0.9% Utlandet i alt 302386 304905 2519 0.8% Norge 867148 853718-13430 -1.5% 05 Oppland I alt 2773799 2612687-161112 -5.8% Utlandet i alt 672990 661599-11391 -1.7% Norge 2100809 1951088-149721 -7.1% 06 Buskerud I alt 2517113 2337339-179774 -7.1% Utlandet i alt 651912 689294 37382 5.7% Norge 1865201 1648045-217156 -11.6% 07 Vestfold I alt 1321305 1270549-50756 -3.8% Utlandet i alt 94496 99767 5271 5.6%
Norge 1226809 1170782-56027 -4.6% 08 Telemark I alt 1147978 1091540-56438 -4.9% Utlandet i alt 192376 202644 10268 5.3% Norge 955602 888896-66706 -7.0% 09 Aust-Agder I alt 827634 812000-15634 -1.9% Utlandet i alt 142327 172218 29891 21.0% Norge 685307 639782-45525 -6.6% 10 Vest-Agder I alt 1068752 1107090 38338 3.6% Utlandet i alt 165529 172189 6660 4.0% Norge 903223 934901 31678 3.5% 11 Rogaland I alt 1880171 1925303 45132 2.4% Utlandet i alt 478133 494490 16357 3.4% Norge 1402038 1430813 28775 2.1% 12 Hordaland I alt 3111122 3222152 111030 3.6% Utlandet i alt 1349780 1377070 27290 2.0% Norge 1761342 1845082 83740 4.8% 14 Sogn og Fjordane I alt 1380467 1471064 90597 6.6% Utlandet i alt 666081 729386 63305 9.5% Norge 714386 741678 27292 3.8% 15 Møre og Romsdal I alt 1448595 1482820 34225 2.4% Utlandet i alt 498355 522264 23909 4.8% Norge 950240 960556 10316 1.1% 16 Sør-Trøndelag I alt 2003949 2019659 15710 0.8% Utlandet i alt 390900 397268 6368 1.6% Norge 1613049 1622391 9342 0.6% 17 Nord-Trøndelag I alt 680363 664179-16184 -2.4% Utlandet i alt 102866 109658 6792 6.6% Norge 577497 554521-22976 -4.0% 18 Nordland I alt 1723000 1807632 84632 4.9% Utlandet i alt 532039 610430 78391 14.7% Norge 1190961 1197202 6241 0.5% 19 Troms - Romsa I alt 1390650 1403267 12617 0.9% Utlandet i alt 454589 491234 36645 8.1% Norge 936061 912033-24028 -2.6% 20 Finnmark - Finnmárku I alt 600137 669071 68934 11.5% Utlandet i alt 238673 258114 19441 8.1% Norge 361464 410957 49493 13.7% 21 Svalbard I alt 139554 146515 6961 5.0% Utlandet i alt 53891 55909 2018 3.7% Norge 85663 90606 4943 5.8% 18