Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. 2017-2019 Marie Solvik
Hensikt/formål Retter seg i hovedsak mot brukere med funksjonsnedsettelser som følge av fysisk sykdom. Uavhengig av aler diagnose og bosted. Gir en oversikt over hovedutfordringene på habiliterings- og rehabiliteringsfeltet og fastlegger kortsiktige og langsiktige strategier for å møte disse. Skal bidra til: At kommunene settes i stand til å gi ett godt rehabiliteringstilbud til innbyggerne og over tid overtar flere rehabiliteringsoppgaver fra spesialisthelsetjenesten. At brukerne kan motta gode habiliterings- og rehabiliteringstjenester der de bor. Styrke brukerperspektivet og bedre kvaliteten i tjenestene.
Pasientens helsetjeneste Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste. Pasientens helsetjeneste innebærer at pasienten får delta aktivt i rehabiliteringen og mestrer livet med de helseutfordringer han eller hun har. Brukermedvirkning ett viktig mål for regjeringen. - Tilbakemeldinger fra brukere og deres organisasjoner er at brukermedvirkningen fortsatt er mangelfull i tjenestene.
Rehabilitering ikke lenger en tidsavgrenset prosess -For mange brukere er rehabiliteringen en livslang prosess. En vil oppleve funksjonsforbedringer og forverringer som gjør det nødvendig med habilitering og rehabilitering gjennom hele livsløpet. -Regjeringen vil derfor endre forskriften som i dag beskriver rehabilitering som tidsavgrensede prosesser.
Utfordringer Tilbud til store pasient- og brukergrupper bør som hovedregel utvikles i kommunene. Vil kreve større kapasitet Behov for større faglig bredde, og bedre kompetanse på ett høyere faglig nivå. Behov for endrede arbeidsformer Sårbare overganger fra opphold til spesialisthelsetjenesten til egen kommune. Mange brukere med kronisk sykdom og med store og sammensatte behov får ikke tett nok oppfølging eller god nok opplæring til egenmestring. Manglende systematikk i kommunal tverrfaglig kartlegging gjør at brukere ikke fanges opp i tide dårligere egenmestring og funksjonsfall som kunne vært unngått. Mangler i tjenestetilbudet. Noen kommuner mangler fagkunnskap og enkelttjenester som skal bistå brukeren. Eks. kognitiv rehabilitering, mangler ergoterapeut/logoped og lang ventetid hos fysioterapeut.
Strategier Godt samarbeid på tvers av tjenestenivåer God koordinering og samarbeid mellom tjenestene Tjenestene må støtte opp under og utløse alle de ressursene som ligger hos brukerne, deres familier og sosiale nettverk i nærmiljøet og i lokalsamfunnet. Må tenke forløp i utviklingen av tjenestene. Informasjon må deles mellom tjenestetilbyderne for at forløpene skal henge sammen, og hull i tilbudene og dermed i forløpene må tettes. Mer teambaserte tjenester og mer systematisk oppfølging. En faglig omlegging med større vekt på aktiv omsorg, egenmestring og hverdagsrehabilitering. Tilrettelegge for fysisk aktivitet i primær- og sekundærforebygging, behandling og rehabilitering. Bedre oppfølging på ernæringsområdet. Aktiv arbeids- og velferdspolitikk med sikte på at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet.
Tiltak Det foreslås 200 mill. kroner i statlige stimuleringsmidler til planen for 2017 100 mill til stimulering til tjensteutvikling. Skal forvaltes av fylkesmennene (får 4 mill til dette) 100 mill av økningen i kommunerammen for 2017 er begrunnet i opptrappingsplanen og skal bidra til at kommunene styrker kapasiteten og kompetansen og utvikler disse tjenesteområdene. Stimuleringsmidlene til planen foreslås økt til 300 mill kroner innen 2019. 5 mill til ParkinsonNet (modell for tverrfaglig samarbeid) Lettere tilgang til logoped. Ikke lenger behov for ett avslag fra kommunen før folketrygden kan dekke kostnadene til behandlingen. Regjeringen vil utrede rammebetingelsene for logopedtjenester i kommunene.
Tiltak forts. Oppheve antallsbegrensningen på 14 behandlinger med refusjon fra trygden hos kiropraktor. 5 mill kroner til Askim prosjektet ett innovativt rehabiliteringsprosjekt i indre Østfold. 13,7 mill kroner til å forbedre tilbudet til barn og unge med hjerneskade gjennom ett nasjonalt prosjekt som vurderer behandlingsforløpet. Regjeringen vil legge til rette for mer ambulant virksomhet og mer veiledning fra spesialisthelsetjenestene til kommunene. Endringen vil bli påpekt gjennom oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene. Regjeringen foreslår å overføre de 57 mill kronene fra Raskere tilbake ordningen i arbeids- og sosialdepartementets budsjett til Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Midlene skal målrettes mot arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten.
Tiltak