foto: istockphoto.com Hvorfor velge Norsk Lektorlag
Rita Helgesen er lektor med solid erfaring fra norsk skole. Hun har undervist i norsk, historie og samfunnsfag, men har også vært hovedlærer og fagleder. Vi setter lektorene først I 1892 stiftet filologer og realister med embedseksamen sin egen fagforening, i 1939 tok de navnet Norsk Lektorlag. Gjennom flere fusjoner og navnebytter forsvant Norsk Lektorlag som selvstendig organisasjon. Lektoridentiteten, med sin faglighet og profesjonsstolthet, var dermed i ferd med å bli usynliggjort. Derfor så nye Norsk Lektorlag dagens lys i 1997. Norsk Lektorlag vil ha høy faglig kvalitet i skolen og er en tydelig og uredd stemme i utdanningspolitikken. Vi mener akademisk arbeidskraft bør verdsettes høyere, og er tilsluttet Akademikerne, hoved organisasjonen for de høyest utdannede i Norge. Vi har en homogen medlemsmasse. Velger du Norsk Lektorlag, kan du derfor være trygg på at du får en fagforening som først og fremst arbeider for dine faglige og økonomiske interesser som lektor. Vi legger stor vekt på å være en medlemsnær organisasjon slik at du raskt kan få hjelp og råd givning når du trenger det. Ved å drive nøkternt og rasjonelt klarer vi å holde vår kontingent vesentlig lavere enn andre fagforeninger i skolesektoren. Her får du en innføring i noen av hovedsakene våre. Kontakt oss gjerne om du ønsker mer informasjon, eller bruk norsklektorlag.no. Jeg håper du velger Norsk Lektorlag. Vi skal gjøre vårt ytterste for at du blir fornøyd! Leder i Norsk Lektorlag
Kompetansekrav i alle fag Lærere med solid fagkunnskap er viktig for elevenes utbytte av undervisningen. Norsk Lektorlag vil ha høye kompetansekrav i alle fag. Elever gjør det bedre når skolen har høyere tetthet av lektorer 1. Lektorer og lærere med solid kompetanse utjevner hvordan ulik hjemme bakgrunn påvirker hva elevene klarer å lære. Kompetente lærere er altså viktig for at alle elever skal få samme muligheter i skolen. Faglig trygge lærere er bra for skolemiljøet og viktig for at alle skal få god, tilpasset opplæring. Norsk Lektorlag vil ha konkrete kompetansekrav i alle fag slik at lærere på alle trinn har fordypning i fagene de underviser i. Lærernes kompetanse kan bidra til å redusere betydningen av elevenes hjemmebakgrunn, og dermed være med på å øke like verd i skolen. Ole Kristian Bergem, UiO Rett og plikt til faglig påfyll Faglig trygge lærere bidrar til sosial utjevning og bedre læringsutbytte for elevene 2. Norsk Lektorlag vil ha forskriftsfestet rett og plikt til jevnlig etter- og videreutdanning for alle lektorer og lærere. Vi mener det må skapes insentiver som gjør at etter- og videreutdanning lønner seg for lektorer og lærere. Alle lektorer og lærere må tilbys faglige karriereveier og relevant og faglig tilfredsstillende etterutdanning, betalt av arbeidsgiver. Pensjonsopptjening må fortsette i etterutdanningsperioden. Alle må i løpet av sin yrkesaktive karriere gis anledning til videreutdanning, for eksempel lengre studieperioder. Karriereveier Lærere som vil gjøre karriere, må stort sett slutte å undervise og begynne å administrere. For å beholde flere lektorer og lærere i skolen trenger de bedre utviklingsmuligheter. Lærerspesialistordningen bør utvides med lektorspesialist, sensor spesialist og mentorspesialist slik at det blir flere karriereveier i klasserommet. Kvalitet i vurderingssystemene Norsk Lektorlag vil ha vurderingssystemer som fremmer en mest mulig objektiv, rettferdig og saklig behandling av elevene. Bedre kvalitet når standpunkt karakterer fastsettes, krever høy faglig kompetanse hos læreren, klare nasjonale vurderingskriterier og avslutningseksamen med eksterne sensorer. Alle bør ha tilgang til samme hjelpemidler, og sensor må få vite hvilke hjelpemidler elevene har kunnet bruke. 1. SØF-prosjekt nr. 5000: «Forskning om elevers kompetanseoppnåelse skolens ressurser», rapport 01/08: Lærerkompetanse og elevresultater i ungdomsskolen 2 TIMMS 2015 Å lykkes med realfag.
Tid til å undervise Norsk Lektorlags arbeidstidsmodell skal sikre nok tid til forog etterarbeid. I tillegg skal lokale avtaler sikre nok tid til f.eks. etterutdanning eller store elevgrupper. Lærerarbeidets egenart krever fleksibilitet, Norsk Lektorlag går imot at lærere pålegges økt kontortid på skolen. Arbeidspresset er stort, og skolene har ikke arbeids forhold som gjør det mulig å utføre alle oppgaver der. Norsk Lektorlags arbeidstidsmodell Vår modell synliggjør din faktiske arbeidsmengde, bidrar til bedre lokale pro sesser og ansvarliggjør arbeidsgiver mer enn i dag. Hvert fag du underviser i, utløser en sentralt gitt minsteressurs, som i tillegg til undervisningstimene også inkluderer tid til for og etterarbeid. I tillegg avtales det lokalt hvilke ekstraressurser du trenger, basert på for eksempel antall elever, sammensetningen av elevgruppen, utviklingsarbeid og behov for kompetanseheving. Timekuttene må bort En rekke skoler planlegger ikke skoleåret godt nok fordi de ikke tar høyde for timer som faller bort i eksamensperioden. 3 Elevene mister undervisnings timer de har krav på, lærerne får færre timer til å komme gjennom læreplanen på, og pålegges samtidig å ta igjen timekuttene med andre arbeidsoppgaver. Norsk Lektorlag mener noen få, effektive grep kan få bukt med timekuttene: Undervisningsbegrepet må defineres. Skoleeier må dokumentere planlagte og faktisk gitte timer. Planlegging av færre timer er et lovbrudd som må få konsekvenser! Slik definerer Norsk Lektorlag undervisning: «Undervisning defineres som opplæring av og arbeid sammen med elever som en del av en kvalifisert lærers pedagogiske opplegg med utgangspunkt i fagets læreplan, og når arbeidet dessuten medfører for- og/eller etterarbeid. Arbeidet kan omfatte enkeltelever eller grupper og kan også foregå ved elektronisk kommunikasjon». 3. NIFU-rapport 2016:26 «Får elevene det de har krav på?»
Slik kan arbeidstidsberegningen se ut Norsk Lektorlags arbeidstidsmodell skal synliggjøre og skjerme undervisningen slik at nye arbeidsoppgaver ikke kan legges til i årsverket uten at andre må tas ut. Eksempel: Kjernearbeidet i skolen Sentrale bestemmelser sikrer nok tid til å undervise: En lærer underviser i fire fag, der antall undervisningstimer er fastsatt. Med Norsk Lektorlags arbeidsmodell skal det i tillegg regnes nok tid til for- og etterarbeid. I dette eksempelet 226 timer per fag, slik at læreren til sammen har 1356 timer (4x(113+226)) til å planlegge, gjennomføre og følge opp timene. Lokal tilrettelegging Det avtales deretter lokalt hvordan rektor skal fordele resten av arbeidstiden etter hvilke ekstraressurser den enkelte lærer trenger. Det baseres for eksempel på antall elever (ekstra tidsressurs for store elevgrupper), sammensetningen av elevgruppen, utviklingsarbeid, eller behov for etterutdanning og kompetanseheving. I dette eksemplet er læreren kontaktlærer, som også utløser ekstra tidsressurs. Norsk Vg1 Norsk Vg1 Fremmedspråk Vg1 Fremmedspråk Vg1 113t + 226t Kontaktlærerfunksjon 113t + 226t Én stor elevgruppe 113t + 226t Etterutdanning IKT 113t + 226t Til disposisjon 1 356 t + 331,5 t = 1 687,5 t 38,0 t 70,0 t 180,0 t 43,5 t Hva mener lektorene om arbeidstid? 4 8 av 10 2 av 3 5 av 10 Hver lærer må i større grad få bruke planleggingsdager til å planlegge egen undervisning med aktuelle kollegaer. Skolen har nok fellestid til å styrke profesjonsfelleskapets kunnskap om hva som er god undervisning. En lokal arbeidstidsavtale bør redusere felles planleggingsdager slik at mer arbeidstid kan brukes individuelt eller i kollegagrupper etter behov. 4. Norsk Lektorlags medlemsundersøkelse om arbeidstid, mars 2017.
Bedre lektorlønn Lektorene har hatt betydelig svakere lønnsutvikling enn andre i kommunal sektor. Norsk Lektorlag vil ha et lønnsløft for lektorene gjennom kollektive lokale forhandlinger. Lektorene taper på sentrale forhandlinger Lektorer har hatt betydelig svakere lønnsutvikling enn leger, arkitekter, sivilingeniører og de andre lærergruppene. Dette skyldes mange år med sentrale oppgjør der de høyt utdannede har betalt for løft av store lavtlønnsgrupper. Kollektive lokale lønnsforhandlinger har gitt langt høyere lønnsvekst for andre kommuneansatte akademikere enn den undervisningspersonalet har hatt. 15 000 medlemmer i andre Akademiker- foreninger forhandler all lønn lokalt i hvert eneste tariffoppgjør. Det har gitt gode resultater. Lønnsvekst 2005 2016 KS-området Akademikere (kap 5) 64.8 % Alle 61.4 % Undervisere (4.2 /4C) 49.7 % Lektor m/ tillegg 37.9 % 0 10% 30% 50% 70% Kommuner og kapitler Ansatte i kommuner og fylkeskommuner forhandler lønn ulikt alt etter hvilket kapittel i hovedtariffavtalen de hører til: Kapittel 3 Her er lederne plassert. All lønnsdannelse er lokal. Kapittel 4 Her er undervisningspersonalet og nesten alle andre kommunalt ansatte uten høyere akademisk utdannelse. Her er det sentralt stillings regulativ og rigide minstelønnssatser. Her skjer det meste av lønns dannelsen sentralt. Kapittel 5 Her er ansatte som har høyere akademisk utdannelse der stillingen krever dette. Her skjer all lønnsdannelse ved kollektive lokale forhandlinger.
Større kontroll over egne lønnsmidler Kollektive lokale forhandlinger må ikke forveksles med dagens ordning der en liten lokal pott fordeles etter at de sentrale lønnsforhandlinger har fordelt største parten av midlene. Det er heller ikke snakk om noe «trynetillegg». Kollektive lokale forhandlinger er vesensforskjellig fra forhandlingene undervisningspersonalet har hatt erfaringer med. Når hele lønnsdannelsen skjer lokalt på fylkes kommunalt eller kommunalt nivå, via tillitsvalgtapparatet, ansvarliggjøres arbeidsgiver på en helt annen måte. Videreutdanning som lønner seg Dagens sentraliserte system vanskeliggjør lønnstillegg for ansatte med utdanning utover seks år. Med kollektive lokale forhandlinger kan arbeidsgiver lettere gi lønnstillegg slik at videreutdanning kan lønne seg økonomisk også for lektorer. Slik kan kollektive lokale forhandlinger se ut Hvordan man velger å gjennomføre forhandlingene, drøftes lokalt: 1 Man kan velge å bare forhandle om størrelsen på rammen, og gi arbeidsgiver ansvaret for fordelingen. 2 Man kan velge å gi alle et generelt tillegg for å opprettholde kjøpekraften. 3 Deretter kan man velge å gi gruppetillegg til bestemte grupper man lokalt har blitt enige om, f.eks. nyansatte eller dem som i dag opplever at minstelønnssatsen etter 16 år er et tak. 4 På toppen av dette kan man velge å gi individuelle tillegg basert på kriterier man på forhånd har blitt enige om i lokale drøftinger. 1 Forhandlinger om størrelsen på rammen (hvor mye penger som skal fordeles) 2 Generelle tillegg (kompensasjon for prisstigning) 3 Gruppetillegg (justering, interne og eksterne relasjoner) 4 Individuelle tillegg (med utgangspunkt i tre ulike kriteriesett) Arbeidsmarkedsbaserte Stillingsbaserte Personbaserte Etterspørsel i arbeidsmarkedet (eksempelvis god kombinasjon av fag) Stillinger som er bedre avlønnet i markedet Behov for å rekruttere og beholde Stilling med stor opplæringskostnad Utdanning Ansiennitet Spesielle og krevende arbeidsoppgaver Stor arbeidsbelastning; Store/krevende elevgrupper, ansvar for mange elever Sosial, fysisk og emosjonell risiko Selvstendighet i arbeidssituasjonen Budsjett/personalansvar Faglig dyktighet og ekspertise Utvikler gode fagdidaktiske verktøy, bidrar og samarbeider kollegialt God klasseromsledelse i ulike og krevende elevgrupper God til å kommunisere Løsningsorientert i krevende undervisnings- og samarbeidssituasjoner Kompetanseutvikling Sensorarbeid Utvikler læremidler Driver faglige prosjekter Driver undervisning som krever ekstra organisering og ansvar (eksempelvis ekskursjoner)
Med Norsk Lektorlag får du foto: istockphoto.com 06.18 en medlemsnær fagforening som setter lektorene først rådgivning og juridisk bistand i arbeidsforholdet lav kontingent fagtidsskriftet Lektorbladet gode bank- og forsikringsavtaler advokatavtale for private forhold norsklektorlag.no/medlemsfordeler Tlf. 2415 5000 post@norsklektorlag.no Besøksadresse: Torggt. 2, 0181 Oslo Postadresse: MBE 326, Pb. 1 Youngstorget, 0028 Oslo