Return on investment Sjukdomsbekjempelse lønner seg. Olav Østerås Spesialrådgiver dyrehelse og fruktbarhet TINE Rådgiving

Like dokumenter
Olav Østerås Spesialrådgiver risikovurdering og dataanalyse TINE Rådgiving

SERTIFIKAT av TILLEGGSKRAV VED IMPORT AV LEVENDE STORFE TIL NORGE

Smittefritt husdyrhold hva er mulig?

Smittefritt oppdrett

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Storfehelsenytt. God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota!

Friske dyr gir god produksjon!

Smittebeskyttelse i landbruket. Arve Viken Seniorinspektør / veterinær Mattilsynet avdeling for Bergen og omland

Saneringsnytt nr

Hvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3.

Nr. 22/170 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 15. juli 2004

God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016

HELSEUTSKRIFT - ØKONOMI

Byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke

Anbefalinger for smittesikker omsetning av storfe. 1. september 2019

Overvåkningsprogrammene - Sammenstilling av resultater 2015

Den nye dyrehelseforskriften Dette betyr den for deg. Beate Lillebostad Veterinær i Mattilsynet Region Midt Avdeling Nordmøre og Romsdal, Molde

HELSEUTSKRIFT - BUSKAP

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo Merete Hofshagen

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Koksidiose hos lam. Resistens og forebygging Ane Odden, stipendiat NMBU

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013

Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet

Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016

Kvalitet på geitmelk relatert til helse. Olav Østerås Seksjonsleder dyrehelse og dyrevelferd, TINE Rådgiving, Ås

Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite

Vaksinering av sau. Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau

Penger. i helse ØKONOMI

Status prøvetaking resultat

Vinterdysenteri hos storfe erfaringer etter utbruddet 2011/2012

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring.

Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover

En foreløpig risikovurdering av innførsel av høy, halm og annet grovfôr fra EU og tredjeland

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 10. desember 2003

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden

(Heatime), som er et godt verktøy for å oppdage brunst.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.

Sum alle regioner Totalt hittil for året

TRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma

Dyrevelferd i løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Kan systemet forbedres?

Ingrid Melkild, fagsjef Mattrygghet, Nortura Trygg mat og samfunnsansvar

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8

Smittevern / rutiner ved livdyrsalg

BEKJEMPING AV PARATUBERKULOSE

Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

AVGJERD I EØS-KOMITEEN nr. 138/2005. av 2. desember om endring av vedlegg I til EØS-avtala (Veterinære og plantesanitære tilhøve)

Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal»

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE

Overvåkingsprogrammene Sammenstilling av resultater 2016

PRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph SPENESPRAY. (forkorta versjon)

Krysningsavl - bruksdyrkrysning

TUBERKULOSEOVERVÅKING I NORGE SANNSYNLIGHET FOR INNFØRSEL OG HVORDAN DETTE KAN SKE

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Overvåkning og kontroll av LA-MRSA i Norge

Sporbarhet og merking

Hvordan skal økokua fôres

Smittebeskyttelse av grisehus

Faglig bekjempelsesplan (FBP)

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga Anne Guro Larsgard

Leddbetennelser hos lam. Helsetjenesten for sau

Luftveisinfeksjon hos storfe. årsaker og forebyggende tiltak

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Priser for forsøk og andre tjenester 2017

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

Fotråte: Bekjempelsen fortsetter

hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Fakta om: Kameldyr - sykdommer :48

Overvåkningsprogrammene Sammenstilling av resultater

Landbrukshelga Oppland

HØRING - FORSLAG TIL NYE REGLER OM TILLEGGSKRAV VED IMPORT AV HØY OG HALM TIL DYREFÔR

FVS` høstkurs november 2015 PARATUBERKULOSE Bekjempelse. Tone Kjeang Mattilsynet, Hovedkontoret Seksjon dyrehelse

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø

Mjølkeytelse og holdbarhet i sjukdomssanerte geitebuskaper

Smittesikring i besetningen

NOR/305R T OJ L 182/05, p. 3-4

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon nr.

Villsvin i Norge. Synspunkter fra svinenæringa. Peer Ola Hofmo Overveterinær, Norsvin SA

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013

Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker

Saneringsnytt nr

HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3)

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen mai 2015

«Digitial dermatitt hos norske melkekyr en smittsom klauvsykdom som truer dyrevelferden»

SPF Framtiden i Trøndersk svineproduksjon? Gustav Grøholt. org.sjef Norsvin SA

Barnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller

Dyrehelseforskriften er endret: Nye regler for flytting av sau og geit!

Søknad om støtte for prøvetaking i samband med byllesjuke i sauebesetning.

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE

side 1 Prosjektbeskrivelse Friskere geiter Del 2 Helsetjenesten for geit

Transkript:

Return on investment Sjukdomsbekjempelse lønner seg Olav Østerås Spesialrådgiver dyrehelse og fruktbarhet TINE Rådgiving olav.osteras@tine.no

Definisjoner Sjukdomsbekjempelse flere steg Gjøre ingenting Kjennetegnes med ingen kontroll og sjukdom utvikles fritt til en steady state Typisk for ny og ukjent sjukdom. Kontroll Sjukdommen er kjent og en prøver å begrense omfanget med enkelte tiltak. Vil ha kontrollkostnader pluss sjukdomskostnader. Utrydding Sjukdommen tas sikte på total utrydding. Ofte store kostnader i starten, men etter hvert mindre og sjukdomskostnader til slutt lik null. Overvåkning Et system for å diagnostisere en sjukdom som en ikke har, for å sikre seg mot introduksjon.

3 BVD Utryddet fra Norge i 2006 3000 Start kontroll Ukjent 2500 2000 Kontroll 1500 Forskning 1000 Kunnskapsinnhenting 500 Utrydding 2016 Boehringer Ingelheim Ltd, United Kingdom Mopping up Survey 0 jan.93 jan.94 jan.95 jan.96 jan.97 jan.98 jan.99 jan.00 jan.01 jan.02 10-15 år tok det. 2006

Kostnad ved BVD slik det var i 1992 Total kostnad estimert til 32 mill. NOK pr år I infiserte besetninger (ca. 3.000 av ca. 20.000 buskaper) Forlenget kalvingsinterval (14-18 dager) Redusert melkemengde (96 kg pr ku) Ekstra dyr utrangert (2.3 kyr pr besetning på 14 kyr) Dyr som dør (0,2-0,3 kyr pr besetning) Ekstra behandlingskostnader (10-21 dyr behandlet pr besetning)

Kostnad kontrollprogrammet -93 til -97

Kostnadsflyt de 5 første år av BVD programmet

Hva er den totale inntjeningen I perioden 1993 til 1997 total kostnad uten program: 160 millioner Observerte kostnader pga. BVD i perioden: 63 millioner Kostnad programmet totalt: 35 millioner Sum helsegevinst: 95 millioner Diskontert til NPV (1993) fortjeneste på: 48 millioner Nye beregninger 1993 til 2003 viser en NPV på 150 millioner. (51 til 210 Millioner; 95 % sikkerhet). For hvert år senere + 32 mill. = ca. 480 mill.

8 BVD-bekjempelsen - Suksess Investeringskostnad 30-40 mill Inntjening til nå ca 500 mill Andre land vaksinerer De har ikke lykkes, men heller fått andre problemer Mer sjukdomsfremkallende stammer (BVD type II) En vaksine har gitt årsak til ødeleggelse av bloddannende organ (både røde, hvite) Blødersyke hos nyfødte kalver straks de får råmelk fra vaksinert mordyr

BRSV og BCoV ENDELIG TESTING TANKMELK MARS 2016 Kopi: Ingrid Toftaker 9

Fordeling av kostnad subklinisk sjukdom (hos de som tester positivt på tankmelk eller blod) Tapsfaktor Ren kjøttproduksjon Ren melkproduksjon Abort 1,716 6,396 Døde kalver 2,424 9,037 Tapt fôr døde kalver 0 1,898 Tapt arbeid døde kalver 0 1,410 Døde voksne dyr 1,103 4,110 Sum dødsfall 4,140 18,741 Behandling og arbeid sjuke kalver 4,327 16,129 Nedsatt tilvekst sjuk kalv 1,736 6,472 Nedsatt slakteverdi 0,387 1,442 Redusert innkalvingsalder 0,109 0,408 Redusert melk i 1. laktasjon 0 5,453 Redusert melk i 2. laktasjon 0 2,026 Økt mastitt i 1. laktasjon 0 0,467 Økt mastitt i 2. laktasjon 0 0,482 Økt kalvingsintervall 0 0,408 Sum 13,011 60,642 Sum kostnad Kjøttsektoren: 13 mill. og melkesektoren 60 mill. pr år., totalt 73 mill.

11

Ikke ukjent Grønn besetning uavklart Rød besetning Mulig livdyroverføring Vær nøye med hvem du Kjøper fra STOPP! Livdyr, NEI TAKK Mulig livdyroverføring Helst lukka besetning Smitte Grønn besetning Rød besetning Beskyttelse Personell Sluse Etc.

Kostnad for kontrollprogrammet (oppdatert 26.09.2016) antall enheter Andel antall dyr total enheterenhetspris sum kostnad melk Tankmelk 1 x 8910 1 8910 kr 350 kr 3 118 500 kr 6 301 815 Tankmelk 2 x 8910 0,45 4009,5 kr 350 kr 1 403 325 Prøve førstekalvere 8910 0,54 1 4811,4 kr 350 kr 1 683 990 Prøvetaking kjøttfe 4829 0 kr 1 000 kr 0 kjøtt Analyser kjøttfe 4829 1 0 kr 350 kr 0 kr 2 213 050 Prøvetaking kjøttfe m/mordyr 4829 0,5 4829 kr 500 kr 1 207 250 Analyser kjøttfe m/mordyr 4829 0,5 1 4829 kr 400 kr 965 800 felles Prosjektleder 1 0,5 kr 1 400 000 kr 700 000 kr 1 200 000 Informasjon IT 1 1 kr 500 000 kr 500 000 Informasjonsmøter melk 12 4 48 kr 500 kr 96 000 Informasjonsmøter kjøtt 5 4 20 kr 500 kr 40 000 livdyr Ekstra livdyrkostnad 0,5 kr 34 285 715 kr 17 142 858 kr 17 142 858 sum kr 34 285 714,29 kr 26 857 723 Alternativ vaksinering: á 200 kr til 200.000 kalver = 40 mill. årlig reell kostand ca. 80 mill. 13

Fordelingen av kontrollkostnaden på sektorer Melkesektoren 6,3 millioner Kjøttsektoren 2,2 millioner Felleskostnad 1,2 millioner Ekstra kost livdyrhandel 17,1 millioner

Hovedresultat med simulering med usikre forutsetninger netto nåverdi

Nytte/Kost eller IRR

Hvilke er de mest kritiske forutsetninger? Andel nysmitta (fra 0,10 til 0,30) Andel helbredet (fra 0,31 til 0,55) Kostnad tilvekst (fra kr. 230 til 1500)

Hovedmålet Mer effektiv produksjon Mindre kalvedødelighet Mindre sjukdom hos kalver Mindre forbruk av antibiotika/spesielt bredspektra Mindre resistente bakterier MER FORNØYDE PRODUSENTER FORBRUKERTILLIT

EKSEMPEL SMITTSOM SJUKDOM VI IKKE HAR PARA-TUBERKULOSE estimat fra Danmark. 4664 buskaper med 550.000 kyr (Danske forutsetninger) Ytelse 8778 kg EKM/årskyr Tas serologi og grupperer i klasser 0 til 9 Gruppe 2 / 9 har ytelsesreduksjon på 11% Hver besetning har 9 % av kyrne i denne klassen 550.000*9%*8778*11%=47,8 mill. kg EKM Melkepris kr. 2,80 DKK Årlig tap pga. paratb. 47,8*2,80 = 134 mill. DKK + økt rekruttering, smitte etc. ca. 150-200 DKK Total sum 280-330 mill. DKK Tilsvarende i Norge 300 mill. *1,08*240/550 = 141 mill. NOK til sammenlign mastitt i 2007: 180 mill. Tilsvarer 25.000 kroner pr besetning på 100 kyr Kostnad bekjempelse kr. 10.000 pr år Kilde: DK, Søren Saxemose Nielsen pers.com. Feb.2008

Eksempel på sjukdommer vi ikke har i Norge Hva vil et utbrudd koste over en 10-15 års sanneringsperiode? 1. Salmonella dublin NL 8-9 % DK fra 20 til 2-3 % kost 100 kyr : 2,4 mill 2. Mycoplasma bovis NL 75 % DK 50-60 % kost 100 kyr: 0,93 mill 3. Q-feber NL 50-60% DK ca. 10 %? Kost 100 kyr: 0,9 mill 4. Mycobact.paratb NL 30-70% DK same Kost 100 kyr: 2,3 mill 5. Mycobact. bovis NL 0 % DK 0 % UK 1-7 % Kost 100 kyr: 2,3 mill 6. MRSA NL 14 besetn Kost 100 kyr: 1,4 mill 7. Leptospia spp. NL 9,2 % 8. Strept. agalactiae NO ca 100 besetninger 9. BVD NL ca. 50 % DK 0 % Kost 100 kyr: 0,71 mill 10. IBR NL 20 % DK 0 % Kost 100 kyr: 4,8 mill 11. Digital dermatitt NL ca 90 % DK same NO ca 300 Kost: 100 kyr 0,65 mill??? 12. Sjukdom X Ukjent Ukjent

MEST FRYKTA! Mycoplasma bovis artritt som følge av pneumoni

22...

23...

24...

Kalve symptomer 25...

Mycoplasma confirmed in cattle on farm under suspicion GERA New Zealand 8 besetninger er infisert uvisst av hvilken grunn I 2017. De vil bli slaktet ned!!

Konklusjon Vi har flere eksempler fra Norge på at næring, veterinærer og myndigheter i fellesskap har fjernet alvorlige sjukdommer som f.eks. Brucellose, Storfetuberkulose etc. Kontrollprogrammene i EU / EFSA fikk fjernet siste rest av IBR, Bovin leukose og sikret status f.eks. Salmonella I nyere tid har vi fjernet BVD mot alle internasjonale odds. Verdi i sum ca.0,5 milliard etter en investering på 40-50 millioner. Andre eksempel er: Friskere geiter, fotråte sau, mycoplasma og MRSA hos svin etc. Vi er nå i ferd med en viktig sanering/kontroll av BRSV/BCoV Det er viktig at vi kan dokumentere oss fri fra visse sjukdommer. Viktigst er Mycoplasma bovis, paratuberkulose på storfesiden. I tillegg til MRSA.

28 3000 Det handler om å vite hvor vi er og velge riktig strategi etter fase i forløpet Start kontroll Ukjent 2500 2000 Kontroll 1500 Forskning 1000 Kunnskapsinnhenting Utrydding Mopping up 500 0 jan.93 jan.94 jan.95 jan.96 jan.97 jan.98 jan.99 jan.00 jan.01 jan.02 10-15 år tok det. Overvåkning 2006

Vi har diverse valg! 1. Gjøre ingen ting (lite investeringer ofte høy kostnad) 2. Kontroll (middel investeringer kontroll på kostnader?) 3. Utryddelse (store investeringer i start stor inntjening om noen år) 4. Holde landet reint for det vi ikke har (krever dokumentasjon til relativt moderate kostnader- mangel kan gi store uoverskuelige kostnader)