De 6 S ene Prosjekt for Lindrende enhet, Halden Helsehuset Ellen Rosseland Hansen Kreftkoordinator
2014 søkt midler fra Helsedirektoratet om tilskudd til kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Overført ubrukte midler fra 2014 til 2015 Undervisning 3timer x 3 Studiegrupper, 4 grupper x4 samlinger à to timer Lommepalører Poster/ konferanser/undervisning
Hvem er personen? Selvbestemmelse Sammenheng Sosiale relasjoner Strategier Selvbilde Symptomlindring Källa: Ternestedt et al (2012)De 6 S:n en modell för personcentrerad palliativ vård. Lund, Studentlitteratur
Målet med de 6 S ene Utifra hver enkelt pasient og families behov gi individuell omsorg og pleie De 6 S ene, Halden Helsehus
Resultat av implementeringen av de 6 S ene Helsepersonell blir mer bevisst at pasientene er unike personer med hver sin livshistorie og at hver og en har aldeles særskilte behov
Selvbilde Selvbilde er det bildet personen til enhver tid har av seg selv, og karakteriserer hvordan mennesket opplever seg selv i sitt miljø, og utvikles over tid som en del av vår personlighet Selv om kroppsbildet bare omfatter en del av vårt selvbilde, er kroppsbildet ankerfestet for selvbildet gjennom hele livet (Hummelvold 1982)
Normalt kroppsbilde, kroppsbildemodell(price 1990) Kroppsideal Kroppsrealitet Kroppspresentasjon
MÅL: Utifra pasientens fortelling skaffe et bilde av hvem personen er, hans/hennes behov, mål og vilje i den unike situasjonen
Selvbilde Hvem er personen og hva er viktig for han/henne? Hvordan oppfatter pasienten sin sykdom/prognose og de konsekvenser sykdommen gir?
«minnena ser mig» Tomas Tranströmer Innom mig bär jag mina tidligare ansikten, Som et träd har sina årsringar. Det är summan av dem som är «jag». Spegeln ser bara mitt senaste ansikte, jäg känner av alla mina tidligare.
Selvbilde
Livstolkning: Pasientens syn på verden og mennesket Personalets syn på verden og mennesket PASIENT PERSONALE verdier holdninger verdier holdninger
Selvbestemmelse Mål: Ut ifra den enkeltes behov og vilje fremme personens selvbestemmelse i hverdagen
SELVBESTEMMELSE Hva er viktig for pasienten å bestemme i sin hverdag? Hvordan vil pasienten ha sitt daglige stell? Hvordan kan pasientens selvbestemmelse fremmes? Hvem tar avgjørelser når pasienten ikke kan lenger?
Selvbestemmelse Å selv få være med å utforme den siste tiden av sitt liv Hvor ønsker pasienten å dø? Hvordan vil han leve den siste tiden? Hvem vil han ha rundt seg? Om og hvordan vil han ta avskjed?
Jeg bestemmer selv!
Sosiale relasjoner Mål: ut ifra den enkeltes behov og vilje fremme dennes muligheter for å bevare viktige relasjoner livet ut.
Hvilket nettverk fins rundt personen? Hvilke personer er spesielt viktige? Hvordan kan personenes sosiale relasjoner bevares i samsvar med hans/hennes ønsker? Hvordan ønsker personen å omgås sine nærmeste? Hvem/hvilke ønsker personen at skal være ved hans side når han skal dø?
Symptomlindring Mål: Ut ifra den enkeltes behov og vilje fremme muligheter til en så god symptomlindring som mulig.
Hvilke symptomer har personen? Hva er årsaken til symptomer? Hvordan håndterer personen selv sine symptomer? Hvordan lindres personens symptomer?
Mål: Sammenheng ut ifra den enkeltes behov og vilje fremme en følelse av sammenheng (tilbakeblikk i tiden).
Hvordan ser personen på sin aktuelle livssituasjon og sitt levde liv? Vil personen snakke/formidle om sitt levde liv med pårørende eller noen av personalet?
Strategier Mål: ut ifra den enkeltes behov og vilje fremme mulighetene til å forholde seg til den forestående døden på sin måte.
Hvordan tenker personen om sin begrensede fremtid? Kommer døden ut ifra personenes perspektiv for tidlig, for sent eller til rett tid? Er det noe personen ønsker å snakke om? Ønsker personen å forberede andre eller seg selv på noe spesielt, som f.eks begravelse, dagbok, taler eller gave.
Pasientens beredskap innfor døden Gina Copp (1998) 1: Personen er klar for å dø, men det er ikke kroppen 2: Personen er klar for å dø, det samme er kroppen 3: Personen er ikke klar for å dø, men det er kroppen 4:Personen er ikke klar for å dø, det er heller ikke kroppen
Hva skjer a? Holdningsendringer i avdelingen Lettere å ta opp situasjoner rundt pasienter til diskusjon/refleksjon i gruppa Ansatte kommer med flere idéer og forslag til personsentrert omsorg Studiegrupper hver 14.dag à en time Dokumentasjonssystemet må vi jobbe videre med Hvordan kartlegge etter de 6 S ene?
Hva ser du? Hva tenker du? Hva føler du? Hva gjør du?
GOD PALLIASJON Vi må la pasienten delta og bestemme i sin omsorg, og flytte fokus fra det rent kroppslige til et mer helhetlig syn på pasienten