MØTEINNKALLING Formannskapet Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 11.11.2015 Tid: 10:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 80/15 15/1899 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN 26.10.2015. 81/15 15/788 SØKNAD OM FRADELING AV TOMT - TANGELAND 96/1 82/15 14/2012 SØKNAD OM FRADELING - 208/12 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN PÅL NORDERHAUG - VARTEIGVEIEN 188 83/15 15/1375 7/162 - SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK - RAMMETILLATELSE SVEIN OLAV KJEVE - HEGGVEIEN 7 84/15 11/1918 TILBUD OM FRIVILLIG VERN AV SKOG - ÅSETERÅSEN (BRATTÅSEN) 85/15 15/1835 PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM FOR UTBYGGING AV ANLEGG FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2016-2019 86/15 15/1081 KLAGE PÅ VEDTAK- DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR RAKKESTAD SENTRUM 7/12 - STORGATA 25 87/15 15/1991 KLAGE PÅ VEDTAK I FORMANNSKAPET - SAK NR. 71/15 - STORGATA 25 - FORTIDSMINNEFORENINGEN AVDELING SARPSBORG
88/15 15/2016 TERTIALRAPPORT NR. 2 2015 FOR RAKKESTAD KOMMUNE 89/15 15/1811 BUDSJETT 2016 OG HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2016-2019 UNNTATT FRA OFFENTLIGHET KOMMUNELOVENS 31, NR. 5 Gjennomgang av forespørsler og tilbud på kommunalt kjøp av eiendommer som ledd i kommunens interne forberedelse av sakene Offentlegslova 14, 1. ledd. Eventuelt forfall meldes til Servicekontoret tlf. 69 22 55 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Rakkestad, 4. november 2015 Ellen Solbrække (s) Ordfører
GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN 26.10.2015. Saksbehandler: Jorun Cesilie Dybvik Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/1899 Saksnr.: Utvalg Møtedato 80/15 Formannskapet 11.11.2015 Rådmannens forslag til vedtak Protokollen fra møte i Formannskapet 26.10.2015 godkjennes. Vedlegg Protokoll fra møte i Formannskapet 26.10.2015. Side 3 av 50
SØKNAD OM FRADELING AV TOMT - TANGELAND 96/1 Saksbehandler: Bård Olav Kollerud Arkiv: V61 Arkivsaksnr.: 15/788 Saksnr.: Utvalg Møtedato 81/15 Formannskapet 11.11.2015 Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommune gir dispensasjon fra kommuneplanenes arealdel til fradeling av boligtomt på eiendommen gnr 96 bnr. 1. administrasjonens Vedlegg 1. Søknad med kart. 2. Uttalelse fra Fylkesmannen. 3. Uttalelse fra Østfold fylkeskommune. 4. Uttalelser fra Statens vegvesen 29.06.2015 og 03.09.2015. Bakgrunn Rakkestad kommune har mottatt søknad om fradeling av boligtomt fra gnr. 96 bnr. 1. Med bakgrunn i ønsket om at Gro Anita Tangeland og Kent Westli skal få bygge hus i tilknytning til gården hvor hun vokste opp ønsker Arild Tangeland eier av bnr 96 bnr. 1 å fradele areal for oppføring av bolig. Det som søkes fradelt er en parsell på 2 daa som skal brukes til boligtomt. Tomten vil i vest ligge nærmere enn 20 meter fra dyrka mark. Utkjøring på fv 581 er tenkt via eksisterende landbruksvei. Søknaden er en dispensasjon fra kommuneplan for Rakkestad kommune 2011-2022. Det omsøkte arealet omfattes av arealdel av kommuneplan og ligger i LNF 2 hvor spredt boligbygging er tillatt. Dispensasjon for: Avstand til dyrka mark. Avkjøring til fv 581 (endret bruk av eksisterende landbruksavkjøring). Hjemmel Fradeling av tomter til spredt boligoppføring er regulert av kommuneplanens bestemmelser (2011-2022). Dispensasjoner i forhold til Kommuneplan er regulert i kapitel 19 Dispensasjoner i plan og bygningsloven. Side 4 av 50
Sak 81/15 «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.» Andre faktaopplysninger Eiendommen ligger i LNF2 hvor det er tillatt med oppføring av spredte boliger. Det er tillatt men inntil 15 enheter i planperioden, taket er ikke nådd. Saken er hørt hos Fylkesmannen i Østfold, Østfold fylkeskommune og hos Statens vegvesen. Fylkesmannen i Østfold: Det søkes om dispensasjon for å plassere tomta nærmere enn 20 meter fra dyrka mark i vest. I de andre retningene blir kravet om 20 meter ivaretatt. Mot vest er det et mindre jordbruksareal, og det er her minst problematisk med eksponering av hensyn til kulturlandskapet. Hensynet til landbruksdrifta kan bli ivaretatt med en avstand på 10 til 20 meter mellom tomta og dyrka marka mot vest. Det er også mulig å tilpasse fasongen på tomta til kravet om 20 meter avstand mellom tomt og dyrka mark. Etter en samlet vurdering av regionale og nasjonale miljøvern- og landbruksinteresser relevant for saken har vi ikke innvendinger mot en eventuell dispensasjon, og overlater saken til de kommunale myndigheter som har best oversikt over forholdene på stedet. Konklusjon: Vi har ingen innvendinger mot en eventuell dispensasjon. Vi ber midlertid om å få tilsendt vedtaket i saken. Østfold fylkeskommune Fylkeskonservatorens uttalelse: Det er ikke kjent noen automatisk fredete kulturminner på det området som ønskes fraskilt. Fylkeskonservatoren i Østfold har ingen merknader til fradelingen. Vi ber kommunen gjøre søker oppmerksom på meldeplikten: Dersom det under arbeid i området treffes på automatisk fredete kulturminner, eksempelvis i form av helleristninger, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og/eller brent stein eller lignende, skal arbeidet stanses og fylkeskonservatoren varsles, jf. Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (Kulturminneloven) 8, annet ledd. Statens vegvesen: Brev av 29.06.2015: I rammeplanen for avkjørsler er fylkesveg 581 holdningsklassifisert til «streng holdning». Her sier retningslinjene følgende: a) «Antall avkjørsler til vegene må være meget begrenset. Det gjelder også driftsavkjørsler. b) Nye boligavkjørsler bør ikke tillates uten at det foreligger vedtatt reguleringsplan eller kommunedelplan som godkjenner slik løsning». Side 5 av 50
Sak 81/15 Når det gjelder bruk av driftsavkjørsel til boligformål blir dette som å betrakte som ny boligavkjørsel. På bakgrunn av ovennevnte vil vegvesenet være negativ til «ny boligavkjørsel» slik her legges opp til. I brevet etterspurte Vegvesenet flere opplysninger knyttet til planstatus. Opplysningene ble sendt per e-post 21.08.2015 I nytt brev fra 03.09.2015 skriver Vegvesenet at det som sto i forrige brev om at fv 581 er holdningsklassifisert til «Streng holdning» i «Rammeplan for behandling av avkjørselsspørsmål langs riks- og fylkesveger i Østfold» dessverre var en feilopplysning, og fv 581 er klassifisert under holdningsklassen «mindre streng». På grunnlag av dette, og med bakgrunn i oversendt informasjon fra Rakkestad kommune har vegvesenet kommet fram til at de likevel kan gi tillatelse til endret bruk av eksisterende driftsavkjørsel. Endret avkjørsel gis på følgende vilkår: Løyvet gis med bakgrunn i opplysningene som fremkommer i søknadsbrevet mottatt 5.juni 2015 og e-post med supplerende informasjon av 21. august 2015. Den nye avkjørselen avrundes med en radius på 4 meter i sammenkoplingen mellom avkjørselens sidekanter og fylkesvegens sidekant. Avkjørselen skal også bygges i samme høyde som fylkesvegen de første 5 meterne. Avkjørselen skal ha frisikt på 4 ganger 100 meter. Det vil si at man fra et punkt 4 meter inn i avkjørselen skal kunne se 100 meter til begge sider langs fylkesveg 581. Innenfor risikosonen skal det ikke være sikthindre som er høyere enn 0,5 meter over fylkesvegens høyde, med unntak av enkeltstående trær, stolper el. Med diameter mindre enn 15 centimeter. Dersom avkjørselen krysser en grøft, må det nedlegges et rør med minimum 300 millimeter indre diameter under avkjørselen. Eieren/brukeren som tillatelsen gjelder for har til enhver tid ansvar for at frisikt og andre krav til avkjørselen er oppfylt jf. Veglova 43. Helse- og miljøkonsekvenser En areal bestående av skog og fjell på ca. 2 daa vil bli nedbygd, med de konsekvenser det har for naturmangfold og kulturlandskap. Vurdert mot naturmangfoldloven vil omdisponering av lavbonitets skogsmark av denne karakter ikke være på kant med bestemmelsene i denne lovens 8-12. Økonomi Ingen økonomiske konsekvenser for Rakkestad kommune. Administrasjonens vurdering Rakkestad kommune har igjennom kommuneplanen vurdert området hvor eiendommen ligger til egnet og ønsket område for oppføring av spredt bebyggelse. 4.1 Områder hvor spredt boligbygging er tillatt: LNF-2. Det er kun tillatt med 15 enheter i planperioden. Tiltaket skal ikke være i konflikt med: Side 6 av 50
Sak 81/15 Dyrket eller dyrkbar mark. Kommunens gjeldende temakart og/eller hensynssoner. Det skal benyttes eksisterende avkjøringer til riksvei, fylkesvei og kommunal vei. Fylkeskonservator skal klarere tomt før fradeling kan skje. Det tillates kun én fradeling fra hver eiendom/driftsenhet i planperioden. Tomtegrense skal ved fradeling settes til minimum 20 meter fra dyrka mark. Ved oppføring av bolig uten fradeling skal bygg ha minimumsavstand på 35 meter fra dyrket mark. Retningslinjer til 4.2: Fradeling skal skje under de samme forutsetninger som i pkt 4.1. Det skal kun fradeles en tomt som er hensiktsmessig for eiendommen. Hensiktsmessig i denne sammenheng er ment ca 2 mål tomt. Det er til nå fradelt 3 boliger i gjeldende planperiode. Det må søkes dispensasjon fra følgende forhold: Avstand til dyrket mark. Det skal benyttes eksisterende avkjøringer til riksvei, fylkesvei og kommunal vei. Tomtegrensen skal ikke plasseres nærmere enn 20 meter fra dyrka mark. Dette lar seg ikke gjøre i vest på omsøkt areal. Omsøkte tiltak er således i konflikt med hensynene bak bestemmelsene om slike fradelinger. I de andre retningene blir kravet om 20 meter ivaretatt. Mot vest er det et mindre jordbruksareal, og det er her minst problematisk med eksponering av hensyn til kulturlandskapet. Rakkestad kommunes syn i saken sammenfaller med Fylkesmannens uttalelse hvor de ikke hadde innvendinger om å gi dispensasjon. Det står i kommuneplanen at det skal benyttes eksisterende avkjøringer til riksvei, fylkesvei og kommunal vei. Her er endret bruk vesentlig. Eksisterende landbruksavkjørsel benyttes i dag i en svært begrenset grad, det kan være snakk om noen få ganger med landbruksmaskiner i vekstsesongen. En boligutkjørsel vil normalt trafikkeres flere ganger daglig. Her har statens Vegvesen gitt tillatelse til å benytte en gammel landbruksavkjørsel som ny boligavkjørsel. Rakkestad kommune er således enig i vegvesenets konklusjon. Hensynet bak bestemmelsen om å benytte eksisterende utkjørsel er også tenkt for å begrense at nye områder tas i bruk til spredt boligbygging. Omsøkt areal befinner seg i et område hvor det i dag allerede er etablert noe spredt boligbygging og er således å anse som kurant. Kommuneplanen har 6 temakart som fradelingsaker skal vurderes mot: Friluftsliv - utenfor viktige friluftsområder, ingen konflikt. Kulturminner- ingen automatiske fredede kulturminner i umiddelbar nærhet. Fylkeskonservator har uttalt seg, ingen konflikt. Kjerneområde kulturlandskap - området ligger utenfor kjerneområder for kulturlandskap, ingen konflikt. Naturtyper - det er ikke registrert viktige naturtyper i området, ingen konflikt. Side 7 av 50
Sak 81/15 Prioriterte viltområder - området ligger utenfor viktige viltområder, ingen konflikt. Området er ikke i konflikt med hensynssonene i kommuneplanen. Det er ikke foretatt deling av eiendommen i planperioden, ingen konflikt. Avkjøring til fylkesveg 581 - tiltaket er ikke i tråd med bestemmelsene i kommuneplanen. Tillatelse til avkjøring gitt av Statens vegvesen. Tomtegrensen skal plasseres 20 meter fra dyrka mark. Omsøkt tomt vil i vest bli liggende nærmere enn 20 meter fra dyrka mark. Rakkestad kommune følger Fylkesmannens uttalelse på dette punktet: Det søkes om dispensasjon for å plassere tomta nærmere enn 20 meter fra dyrka mark i vest. I de andre retningene blir kravet om 20 meter ivaretatt. Mot vest er det et mindre jordbruksareal, og det er her minst problematisk med eksponering av hensyn til kulturlandskapet. Hensynet til landbruksdrifta kan bli ivaretatt med en avstand på 10 til 20 meter mellom tomta og dyrka marka mot vest. Etter en totalvurdering av søknaden og forholdene beskrevet i saken vil rådmannen gå inn for at det gis dispensasjon. Rådmannen vurderer at det er klar overvekt av fordeler kontra ulemper ved å gi dispensasjon til omsøkt fradeling. At søknaden er strid med hensynene bak kommuneplanens bestemmelser, tillegges ikke avgjørende vekt i denne saken. Side 8 av 50
SØKNAD OM FRADELING - 208/12 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN PÅL NORDERHAUG - VARTEIGVEIEN 188 Saksbehandler: Bård Olav Kollerud Arkiv: V61 Arkivsaksnr.: 14/2012 Saksnr.: Utvalg Møtedato 82/15 Formannskapet 11.11.2015 Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommune gir dispensasjon fra kommuneplanen til fradeling av boligtomt på eiendommen gnr 208 bnr 12. administrasjonens Vedlegg 1. Kartskisse. 2. Veiavtale. 3. Kart med ny veitrasé. 4. Uttalelse fra Fylkesmannen i Østfold. 5. Uttalelse fra Fylkeskonservatoren. Bakgrunn Med bakgrunn i ønsket om at datteren skal få bygge hus i tilknytning til gården ønsker Pål Norderhaug eier av gnr 208 bnr 12 å fradele areal for oppføring av bolig. Hos Skog og landskap er omsøkt areal registrert som skog. Omsøkt areal er estimert til ca 2,5 daa fra kartet. Tomtearealet grenser til dyr dyrka mark som lite egnet for moderne landbruksmaskiner på grunn av grunnlendt terreng og lite hensiktsmessig arrondering. Skiftet brukes i dag til beite. Hjemmel Fradeling av tomter til spredt boligoppføring er regulert av kommuneplanens bestemmelser (2011-2022). Dispensasjoner i forhold til Kommuneplan er regulert i kapitel 19 Dispensasjoner i plan og bygningsloven: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.» Andre faktaopplysninger Det står i dag en eldre bolig og et uthus på omsøkt areal. Standarden er svært lav. Side 9 av 50
Sak 82/15 Huset som skal settes opp er en eldre tømmerbygning som er demontert fra et annet gårdstun i Rakkestad. Eiendommen ligger i LNF 2 hvor det er tillatt med oppføring av spredte boliger. Det er tillatt med inntil 15 enheter i planperioden, og taket er ikke nådd. Adkomst til ny eiendom var i søknaden tenkt å gå via eksisterende gårdsveg til gnr 208 bnr. 12 og videre langs en privat skogsvei og ca 20 meter over dyrka mark. I ettertid har Norderhaug fått i stand en avtale med eiene av den private veien til gnr. 208 bnr. 5 Anja Guerrera og gnr. 208 15 Ole-Martin Rognerud i nord. Det betyr at den nye adkomsten vil berøre mindre dyrket mark enn det opprinnelige alternativet. Saken er hørt hos Fylkesmannen i Østfold og hos Østfold fylkeskommune. Fylkesmannen i Østfold: Det er viktig å hindre drifts- og miljømessige ulemper som kan oppstå når landbruksarealene infiltreres med landbruksfremmed bebyggelse. En fradeling av omsøkt vil gi en fritt omsettelig boligeiendom som grenser til dyrka mark av svært god kvalitet. Dette vil kunne være grunnlag for konflikt mellom bosetting og driften av omkringliggende jordbruksareal. Blant annet for å forebygge ulemper for landbruk, natur og friluftsliv, bør spredte boligeiendommer i LNF-områdene ikke være større enn at de tilfredsstiller et bostedsbehov. En boligeiendom på 2,5 da er etter vår vurdering større enn det som kan kalles et bostedsbehov. Det er et nasjonalt mål å ivareta jordvernet slik at dyrka mark bevares for framtida. Av hensyn til jordvern og for å hindre drifts- og miljømessige ulemper for landbruket, vil vi fraråde at omsøkte dispensasjon innvilges. Tillatelse til spredt boligbygging som ikke er i tråd med kommuneplanens bestemmelser er både generelt og i dette tilfellet svært uheldig. Konklusjon Fylkesmannen anser at en dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser for spredt boligbygging i LNF-området ikke ligger innenfor nasjonale rammer og mål. Østfold fylkeskommune Fylkeskonservatorens uttalelse: Det er ikke kjent noen automatisk fredete kulturminner på det området som ønskes fraskilt. Fylkeskonservatoren i Østfold har ingen merknader til fradelingen. Vi ber kommunen gjøre søker oppmerksom på meldeplikten: Dersom det under arbeid i området treffes på automatisk fredete kulturminner, eksempelvis i form av helleristninger, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og/eller brent stein eller lignende, skal arbeidet stanses og fylkeskonservatoren varsles, jf. Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (Kulturminneloven) 8, annet ledd. Helse- og miljøkonsekvenser En areal bestående av skog og fjell på ca. 2,5 daa vil bli nedbygd, med de konsekvenser det har for naturmangfold og kulturlandskap. Side 10 av 50
Sak 82/15 Vurdert mot naturmangfoldloven vil omdisponering av lavbonitets skogsmark av denne karakter ikke være på kant med bestemmelsene i denne lovens 8-12. Økonomi Ingen økonomiske konsekvenser for Rakkestad kommune. Administrasjonens vurdering Rakkestad kommune har igjennom kommuneplanen vurdert området hvor eiendommen ligger, til egnet og ønsket område for oppføring av spredt bebyggelse. Det er imidlertid i kommuneplanen vedtatt kriterier for fradeling: 4.1 Områder hvor spredt boligbygging er tillatt: LNF-2. Det er kun tillatt med 15 enheter i planperioden. Tiltaket skal ikke være i konflikt med temakart: Dyrket eller dyrkbar mark. Kommunens gjeldende temakart og/eller hensynssoner. Det skal benyttes eksisterende avkjøringer til riksvei, fylkesvei og kommunal vei. Fylkeskonservator skal klarere tomt før fradeling kan skje. Det tillates kun én fradeling fra hver eiendom/driftsenhet i planperioden. Tomtegrense skal ved fradeling settes til minimum 20 meter fra dyrka mark. Ved oppføring av bolig uten fradeling skal bygg ha minimumsavstand på 35 meter fra dyrket mark. Retningslinjer til 4.2 Fradeling skal skje under de samme forutsetninger som i pkt 4.1. Det skal kun fradeles en tomt som er hensiktsmessig for eiendommen. Hensiktsmessig i denne sammenheng er ment ca 2 mål tomt. Grensen på 2 daa er retningsgivende, men behøver ikke dispensasjon. Det må søkes dispensasjon fra følgende forhold: Avstand til dyrket mark Vurdering mot temakart. Kommuneplanen har 6 temakart som fradelingsaker skal vurderes mot: Friluftsliv - utenfor viktige friluftsområder, ingen konflikt. Kulturminner- ingen automatiske fredede kulturminner i umiddelbar nærhet. Fylkeskonservator har uttalt seg, ingen konflikt. Prioriterte viltområder - området ligger utenfor viktige viltområder, ingen konflikt. Det er ikke foretatt deling av eiendommen i planperioden, ingen konflikt. Det skal benyttes eksisterende avkjøring til fylkesvei, ingen konflikt. Side 11 av 50
Sak 82/15 Naturtyper - det er ikke registrert viktige naturtyper i området, ingen konflikt. Kjerneområde kulturlandskap - området ligger utenfor kjerneområder for kulturlandskap, ingen konflikt. Området er ikke i konflikt med hensynssonene i kommuneplanen, ingen konflikt. Selv om veitraséen endres, vil tomtegrensen i syd og vest fortsatt gå nærmere enn 20 meter fra dyrka mark. Det søkes derfor om dispensasjon for dette. I de andre retningene blir avstandskravet ivaretatt. Tomtestørrelse er ca 2,5 daa noe som er ca. 0,5 daa over hva som er anbefalt i kommuneplanen. Rakkestad kommune mener likevel at dette er et problematisk punkt idet tomtens beskaffenhet gjør at man trenger avstand fra eksisterende bebyggelse. Det hevdes fra fylkesmannen det dreier seg om fulldyrka jord av svært god kvalitet, og at landbruksarealet infiltreres av landbruksfremmed bebyggelse. Rådmannen deler ikke fylkesmannen sitt syn på dette punktet. Administrasjonen har ved selvsyn erfart at dyrka mark er helt marginal, og langt ifra svært god kvalitet slik som det hevdes i uttalelsen. Arealet egner seg i liten grad til moderne maskinell landbruksproduksjon, men egner seg som beiteområde, slik har vært benyttet de senere år. Administrasjonen er av den oppfatning at grunnlaget for konflikt mellom bosetting og driften av omkringliggende jordbruksareal ikke er veldig sannsynlig da eier av boligeiendommen vil ha stor nytte av at landbruksarealet holdes i hevd. Når Norderhaug har fått i stand en avtale med eiene av den private veien til gnr. 208 bnr. 5 Anja Guerrera og gnr. 208 bnr. 15 Ole Martin Rognerud i nord om ny adkomst betyr det at den vil berøre mindre dyrket mark enn det opprinnelige alternativet. Rådmannen vurderer at det her er klar overvekt av fordeler kontra ulemper ved en fradeling. Søknaden er ikke i stor konflikt med hensynet bak bestemmelsen i kommuneplanen. Etter en totalvurdering av søknaden og forholdene beskrevet i denne saken vil rådmannen gå inn for å gi dispensasjon. Side 12 av 50
7/162 - SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK - RAMMETILLATELSE SVEIN OLAV KJEVE - HEGGVEIEN 7 Saksbehandler: Alf Thode Skog/Espen Glosli Arkiv: GBR 7/162 Arkivsaksnr.: 15/1375 Saksnr.: Utvalg Møtedato 83/15 Formannskapet 11.11.2015 Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommune gir dispensasjon fra «reguleringsplan for Rakkestad Sentrum» (14.9.1995) for «Heggveien 7» som følger: For etasjeantall, utnyttelsesgrad og takutforming, tillates prosjektet realisert som det er søkt om (BYA 40 60 prosent og høyde maksimalt 8,8 meter til gesims). administrasjonens Vedlegg 1. Søknad, 2. Situasjonskart, 3. Tegninger, 4. Naboprotester, 5. Tilsvar. Bakgrunn I det pågående reguleringsplanprosjekt for Rakkestad Sentrum, har Rakkestad kommune fått spilt inn av eier Heggveien 7 en plan om å utnytte den aktuelle eiendom på en annen og mer omfattende måte. Svein Olav Kjeve ønsker nå å starte opp sitt prosjekt. Fordi ny reguleringsplan ennå ikke er vedtatt er tiltaket avhengig av dispensasjoner fra gjeldende reguleringsplan for å kunne realiseres. Det blir søkt om dispensasjon fra følgende reguleringer: 1 Etasjeantall (byggehøyde), 2 Utnyttelsesgrad, 3 - Takutforming. Hjemmel Dispensasjonssøknader behandles etter plan og bygningslovens kapittel 19 Dispensasjon. I denne saken står 19 2 Dispensasjonsvedtaket sentralt: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Side 13 av 50
Sak 83/15 Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker, herunder fastsette tidsfrist for andre myndigheters uttalelse i dispensasjonssaker og gi regler om beregning av frister, adgang til fristforlengelse og konsekvenser av fristoverskridelse. Andre faktaopplysninger Den gjeldende eiendom er omfattet av «reguleringsplan for Rakkestad Sentrum» av 14.9.1995 med blandet formål «sentrum/bolig», utnytting av eiendommen er 30 prosent BYA og to etasjers høyde (7 meter til gesims). Det foreligger naboprotester på prosjektet. Helse- og miljøkonsekvenser Fortetting innen sentrumskjernen har en helse- og miljøeffekt i form av at flere boliger i gangavstand til sentrumsfunksjonene reduserer bilbruk og fremmer fysisk aktivitet. Økonomi Ingen kjente for Rakkestad kommune. Administrasjonens vurdering Rådmannen gjengir og vurderer de forskjellige dispensasjonselementene, og gjør også helhetlige betraktninger og avveininger av søknaden og prosjektet relatert til forslaget til «ny reguleringsplan for Rakkestad Sentrum». Byggehøyde/etasjeantall Etasjeantall går fram av plankartet. Det er beskrevet to etasjer for det aktuelle området (SB1). Byggehøyden er presisert i bestemmelsene punkt 3 : «For 2 etasjers bygg skal ikke gesims overstige 7 meter over eksisterende terreng.» Søknaden oppgir tre etasjer og en høyde på 8.8 meter. Utnyttelsesgrad Ifølge plankartet er utnyttelsesgraden på 30 prosent. Side 14 av 50
Sak 83/15 Det søkes om en BYA på 42,9 prosent med parkering under bakken. For å kunne realisere et prosjekt med parkering under bakken som er veldig arealøkonomisk trengs det en høyere utnytting av areal enn de 30 prosent som eksisterende plan åpner for. Forslag til «ny reguleringsplan for Rakkestad Sentrum» angir BYA til minimum 40 prosent og maksimum 60 prosent. Parkering legges primært under grunn. Takutforming Bygget tenkes realisert med flatt tak. Gjeldende plan punkt 3.2 sier at «Takoppbygg skal i prinsippet være saltak med vinkel 21-36 grader. Mindre partier kan ha lavere takvinkel enn 21 grader der det er naturlig.» Når det gjelder takutforming, har tiltakshaver den samme begrunnelse som for arealutnyttelse. Så lenge prosjektet er på tre etasjer blir det veldig høyt med saltak. Et bygg innen gjeldende høydebestemmelser, er høyere med saltak enn med flatt tak: Med saltak, 7 meter høyde og bredde på bygg 10 meter, gir 21 36 grader en total høyde på mellom 8,9 10,6 meter. Det er allerede bygget høyere på en naboeiendom. Et bygg med flatt tak som her, fremstår gjerne som massivt og stort. En inntrukken toppetasje eller saltak kan bryte dette inntrykket. Andre tiltak kan også gjøres på bygningskroppen for å dempe høyde og et massivt utrykk. Rådmannen vurderer at arkitekten har klart å dempe byggets høyde og volum. Fasadene er brutt opp med arkitektoniske grep som bygningsdetaljer, farger, ulike fasadeutrykk og terrasser. Rådmannen er av den grunn av den oppfatning at bygget er godt tilpasset det miljøet det skal oppføres i. Tiltaket skal også vurderes om det faller inn under bestemmelsen for plankrav etter punkt 1.4: Ved oppføring av flerfamiliebygg i området SB1-4 og i områdene B3-B20 skal det utarbeides bebyggelsesplan dersom bygningsmyndighetene krever det. Rådmannen mener det ikke er nødvendig idet dispensasjonspunktene er grundig belyst i reguleringsplanprosessen for Rakkestad Sentrum. Det ble heller ikke krevd på nabotomt i øst i dispensasjonssaken til «Rakkestad Torg». Naboprotester er lagt ved saken. De punkter som ikke er imøtekommet av søker oppsummeres kort: Prosjektet skjemmer og er svært dominerende overfor eksisterende bebyggelse. Det vil redusere boverdien på de øvrige eiendommene. Selv om Rakkestad kommune og regionale myndigheter ønsker fortetting av sentrumsområdet må hensynet til andre boliger ivaretas i tilstrekkelig grad. Nedkjøring til kjeller gjør utkjøring fra eiendommen mindre oversiktlig. Side 15 av 50
Sak 83/15 Prosjektet er i strid med gjeldende plan. Bygget er dominerende og kan i en viss utstrekning bo- og verdiforringe omkringliggende eiendommer. Området er i dag regulert til «sentrum/boligformål» med en relativt lav utnyttelse. Byggeskikk og byggestil forandrer seg over tid. Sentrumsplaner bør derfor være dynamiske i den forstand at de bør kunne forandres i takt med samfunnet for øvrig. Det gjøres primært ved omregulering eller detaljregulering av mindre områder. Rådmannen påpeker likevel at for eiendommer som i sin tid ble regulert til sentrumsformål, er det å forvente at bebyggelsen etter hvert i takt med utvikling og vekst blir tettere enn dagens blandede bebyggelse. I dag er bygg i sentrumsområder høyere og tettere enn for tjue tretti år siden. Svein Olav Kjeve la tidlig fram sine planer i reguleringsplanprosessen, og fikk et samstemmig gjennomslag for at det var ønskelig og korrekt å fortette dette området. På det grunnlag, er dispensasjonssøknaden helt i tråd med det forslag til «ny reguleringsplan for Rakkestad Sentrum» som var ute til offentlig ettersyn i 2013. I spørsmålet om dispensasjon bør gis, skal kommunen legges særlig vekt på regionale og statlige rammer og mål på det aktuelle felt. For hver stortingsperiode, utgir regjeringen sine forventinger til regional og kommunal planlegging. Signalene er utvetydige. Sentrumsområder skal fortettes for å oppnå levende sentrum og redusere behovet for transport. Regionalt er det fulgt opp gjennom fylkesplanen. I så måte er tiltaket i tråd med regionale føringer og nasjonale forventninger. Rakkestad kommune har igjennom prosessen med Heggveien, gjort støyutredninger som viser at prosjektet selv med forlengelse av Heggveien og den trafikkøkning det vil gi ikke vil ligge innenfor rød sone. Gitt forlengelse av Heggveien og «Rema 1000 utbygging» er støy på fasade beregnet til «Iden maksimalt 58» Rød sone begynner på «Iden 65»». Som det er i dag er «lden beregnet til 52». Det er innenfor hvit sone. Rådmannen vurderer det ikke som nødvending med ytterligere støyutredning idet kommunens egne beregninger dokumenterer at prosjektet ligger godt utenfor de støysoner der det er vanskelig å etablere gode bomiljøer. På grunn av høy arealutnyttelse, er det lite rom for å etablere gode uteplasser spesielt for barn. Det er vurdert at en avstand på ca. 100 meter til Velhaven som er en etablert park med funksjoner for alle aldre bøter på det i tilstrekkelig monn. Det er også i samsvar med vurderinger fra sentrumsplanprosjektet. Rakkestad kommune mener at tomter i sentrum som det er naturlig å fortette skal ha en høy utnytting. Det er en entydig konklusjon fra sentrumsplanarbeidet der akkurat dette området er vurdert å skulle ha en minimum utnytting. Det aktuelle tiltak er faktisk i nedre sjikt av det som blir sett på som korrekt for denne eiendommen. I prosessen med «ny reguleringsplan for Rakkestad Sentrum», har Rakkestad kommune fått bekreftet at den eksisterende plan på mange måter har gått ut på dato. Det er sånn sett lite formålstjenlig å tolke hensynene bak ulike bestemmelser, men heller bruke det nye planregimet som referanse for tiltak som står på beddingen. Rådmannen gjør det i denne sak så vel som i dispensasjonssaken for «Storgata 25». Side 16 av 50
Sak 83/15 Med et sett av samfunnsmessige kriterier lagt til grunn, er rådmannen sikker på at det er en klar overvekt av fordeler versus ulemper for «Heggveien 7». Prosjektet samsvarer fullt ut med de preferanser et samlet politisk miljø har stilt seg bak og også med regionale og nasjonale rammer og mål på plan- og bygningslovens område. Rådmannen anbefaler formannskapet å gi de nødvendige dispensasjoner fra «reguleringsplan for Rakkestad sentrum» (14.9.1995) for «Heggveien 7». Side 17 av 50
TILBUD OM FRIVILLIG VERN AV SKOG - ÅSETERÅSEN (BRATTÅSEN) Saksbehandler: Knut Østby Arkiv: V72 Arkivsaksnr.: 11/1918 Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/15 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget 03.11.2015 84/15 Formannskapet 11.11.2015 / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak 1. Rakkestad kommune freder et skogsområde på 238 daa ved Brattåsen i Storetorpskogen. 2. Fredningen vedtas endelig ved en Kongelig resulusjon. 3. Engangserstatningsbeløpet på 1 309 000 kroner godkjennes.. 4. Erstatningsbeløpet inngår i regnskapet for Rakkestad kommuneskoger 2015. 5. Framtidig avvirkningskvantum i kommuneskogen tilpasses redusert hogstkvantumet som følge av fredningsbestemmelsen. 6. Kommuneskogen skal driftes i tråd med en langsiktig og bærekraftig forvaltning. administrasjonens Behandling i Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget den 03.11.2015 sak 17/15 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget behandling Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Teknikk-, miljø- og landbruksutvalgets innstilling til formannskapet 1. Rakkestad kommune freder et skogsområde på 238 daa ved Brattåsen i Storetorpskogen. 2. Fredningen vedtas endelig ved en Kongelig resulusjon. 3. Engangserstatningsbeløpet på 1 309 000 kroner godkjennes.. 4. Erstatningsbeløpet inngår i regnskapet for Rakkestad kommuneskoger 2015. 5. Framtidig avvirkningskvantum i kommuneskogen tilpasses redusert hogstkvantumet som følge av fredningsbestemmelsen. 6. Kommuneskogen skal driftes i tråd med en langsiktig og bærekraftig forvaltning. Vedlegg 1. Kart 2. Erstatningsberegning Bakgrunn I tiden rundt 1950 ble det gjennomført endringer i driften av skogbruket. Flateskogbruket tok over som driftsform på bekostning av varianter med lukkede hogstområder. Det er en felles oppfatning at endringen har medført større fare for utrydding av skogens plante- dyreog lavarter. Flateskogbruket har gitt mer rasjonelt skogbruk og høyere produksjon, i sum bedre lønnsomhet. Side 18 av 50
Sak 84/15 Det er gjennomført en kartlegging av hvor mange av skogens arter som antas å være truet. Resultatet av vurderingen kalles i Norge for Rødlista. Listen inneholder, etter siste oppdatering, flere hundre arter bare i Norge. Endringen i skogbruket er ikke alene årsak til at disse er truet men det antas å være en medvirkende årsak. De fleste av de truede artene vil etter forskernes oppfatning bedre sine vilkår og øke muligheten for å overleve dersom en større andel av skogen forblir urørt og at mengde død skog økes. Det er iverksatt flere tiltak fra offentlige myndigheter, skogeierorganisasjoner og miljøorganisasjoner for å gi truede arter bedre livsvilkår. Andre opplysninger Vern av skog har blitt et omstridt tema i forhold til verdien av dette som virkemiddel. Fra skogeierhold blir hevdet at dagens skogbruk i tilstrekkelig grad ivaretar det biologiske mangfoldet. Miljøorganisasjonene hevder derimot at skogbruket må ta ansvar for mange av de artene som står på rødlista. Det er fra statlig hold fastsatt mål om total verning av ca 5 % av den produktive skog i Norge. Følgende ordninger gjelder for ivaretakelse av biologisk mangfold i skogen: 1. Standard for bærekraftig skogbruk. Ordningen er etablert som et kompromiss mellom miljøorganisasjonenes og skogeierorganisasjonenes målsettinger. Dette medfører at all virksomhet i skogbruket skal tilpasses 25 krav for å ivareta biologisk mangfold. Gjelder også for områder som helt eller delvis er unntatt fra skogbruksvirksomhet. 2. Forskrift om bærekraftig forvaltning av skog. Tillegg til skogloven som er mye lik standarden i pkt 1. 3. Tvungent vern av skog. Ordningen som var det bærende prinsipp for vern av skog fram til ca 2002. Dette var en ordning hvor grunneierne fikk pålegg om freding av skogen. Ordningen medførte tunge og kostbare prosesser og sterke følelser for de involverte. 4. Frivillig vern Ordningen er relativt ny og er innført som et alternativ til tvungen vern med tilhørende uro og konflikter. Frivillig vern innebærer at skogeier stiller et område til disposisjon for vernemyndighetene. Områdene blir vurdert av biologer for klassifisering av egnetheten for fredning. Klassifiseringen inndeles i områder med 1-2 eller 3 stjerner hvor områder med 3 stjerner regnes som beste verneformål. Det har vist seg etter noen år med frivillig skogvern at det har bidratt til økt vern av skog Ved frivillig vern avstår grunneier fra hogst i all fremtid. Han beholder eiendomsretten og med det også jaktretten og andre rettigheter som bruk av veier, rydding av poster i forbindelse med jakt, oppsett av jakttårn mv. Områdene blir fredet ved en kongelig resolusjon av Kongen i statsråd. Erstatning i forbindelse med frivillig vern bygger på to prinsipper. Eldre hogstmoden skog - hogstklasse IV og V - beregnes etter netto verdi av skogen, pluss nåverdien av alle Side 19 av 50
Sak 84/15 framtidige inntekter. Yngre skog beregnes etter nåverdien av de framtidige inntektene. Høyesterett har bestemt at kapitaliseringsrenten ved vern av skog skal være 4 %. Verdivurderingen av skogen gjennomføres av en representant fra skogeiersamvirket og representant fra staten som sammen legger fram et forslag til erstatning. Skogeieren skal godkjenne erstatningen. Ordningen med frivillig vern baserer seg på takst med akseptable erstatninger og små fradrag for kantsoner og evt miljøbegrensninger. Kostnader til bygging av veier tas det lite hensyn til. Erstatningen er skattefri for private skogeiere. Rakkestad kommune har 3 skogsområder med frivillig vern: 770 daa ved søndre Askevann i Låbyskogen fredet i 2010. 850 daa ved Svenken naturreservat fredet i 2011 - området inngår i et 17 000 daa naturreservat i Marker og Rakkestad kommuner. 228 daa - hvor 210 daa er produktiv skog - vest i Brattåsen i Storetorpskogen Rakkestad kommune har fått tilbud om vern av et område i Brattåsen inkludert et fremforhandlet erstatningsbeløp. Erstatningsbeløpet er fremkommet etter forhandlinger mellom representanter for skogeierandelslaget og Staten. Økonomiske konsekvenser Verdien på området er satt til kr 1 309 000. Av dette er kr 1 253 929 slakteverdien av påstående skog mens kr 57 677 er nåverdien av alle framtidige inntekter fra skog i området. Miljømessige konsekvenser Vern av skog vil bidra til at biologisk mangfold ivaretas i større grad i kommunen. Dette vil også lette på kravet om at private skogeiere må verne mer skog. Administrasjonens vurdering Før ordningen med frivillig vern ble etablert ble det gjennomført fredning av noen av Rakkestad kommunes egne skogeiendommer. Et område i Brattåsen ble vernet som en lokal bestemmelse av Rakkestad kommune i 2002. Området er i forbindelse med utarbeidelse av skogbruksplanene i 2008 også avsatt til MIS-område. Administrasjonen er av den oppfatning at en fredning av området i Brattåsen er et riktig tiltak av Rakkestad kommune. Dette er et område hvor kommunen som grunneier allerede har vedtatt betydelige restriksjoner på tømmerdriften. Området har fått A verdi som MISfigur. Dette betyr at området ut fra sertifiseringen for skog ikke kan hogges i en gitt periode. Ettersom området er bratt og ulendt er det vanskelig å gjennomføre tømmerdrift etter moderne driftsmetoder. Erstatningsbeløpet er satt ut i fra dagens priser. Sammenholdt med de restriksjonene som gjelder på området mener administrasjonen at fredning av dette området er et riktig tiltak. Eiendomsretten beholdes sammen med jaktretten som også gir kommunen inntekter og er til nytte for en del av kommunens befolkning. Ut i fra en helhetlig vurdering går administrasjonen i Rakkestad kommune inn for vern av kommuneskogen i Brattåsen. Side 20 av 50
PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM FOR UTBYGGING AV ANLEGG FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET 2016-2019 Saksbehandler: Grethe Torstensen Arkiv: D11 Arkivsaksnr.: 15/1835 Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/15 Ungdomsrådet 02.11.2015 15/15 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget 03.11.2015 17/15 Kultur- og oppvekstutvalget 03.11.2015 11/15 Helse- og omsorgsutvalget 04.11.2015 85/15 Formannskapet 11.11.2015 / Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommunestyre vedtar følgende «Prioritert handlingsprogram (anleggsplan) for utbygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2016»: Sted/Tiltak Utbygger 1. Degerneshallen rehabilitering ventilasjon/lys Rakkestadhallene AS 2. Degerneshallen rehabilitering hallgulv Rakkestadhallene AS 3. Rakkestad stadion - 7 er kunstgressbane Rakkestad kommune 4. Kirkeng - Rehabilitering av ballbinge Rakkestad kommune 5. Åstorp idrettshus Rakkestad flyklubb administrasjonens Behandling i Ungdomsrådet den 02.11.2015 sak 10/15 Ungdomsrådet behandling Rehabilitering av ventilasjon og lys er miljøvennlig og riktig. Hallgulvet gir mye skader, så det er behov for rehabilitering. Ballbingen i Degernes er veldig nedslitt og ungdomsrådet mener den bør prioriteres før 7`er kunstgressbane. Det er bygget på Os og det dekker behovet foreløpig. Ungdomsrådet ønsker å flytte 7`er kunstgress til prioritet nr. 5. Ungdomsrådets uttalelse Rehabilitering av ventilasjon og lys er miljøvennlig og riktig. Hallgulvet gir mye skader, så det er behov for rehabilitering. Ballbingen i Degernes er veldig nedslitt og ungdomsrådet mener den bør prioriteres før 7`er kunstgressbane. Det er bygget på Os og det dekker behovet foreløpig. Ungdomsrådet ønsker å flytte 7`er kunstgress til prioritet nr. 5. Rakkestad kommunestyre vedtar følgende «Prioritert handlingsprogram (anleggsplan) for utbygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2016»: Side 21 av 50
Sak 85/15 Sted/Tiltak Utbygger 1. Degerneshallen rehabilitering ventilasjon/lys Rakkestadhallene AS 2. Degerneshallen rehabilitering hallgulv Rakkestadhallene AS 3. Kirkeng - Rehabilitering av ballbinge Rakkestad kommune 4. Åstorp idrettshus Rakkestad flyklubb 5. Rakkestad stadion - 7 er kunstgressbane Rakkestad kommune Behandling i Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget den 03.11.2015 sak 15/15 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget behandling Representanten Magne Bjørnstad (Krf) ble erklært inhabil etter forvaltningslovens 6 første legg bokstav d. Han er styremedlem i RIF fotball. Magnar Åamodt (Krf) var innkalt som vararepresentant og tiltrådte under behandlingen av saken. Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Teknikk-, miljø- og landbruksutvalgets uttalelse Rakkestad kommunestyre vedtar følgende «Prioritert handlingsprogram (anleggsplan) for utbygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2016»: Sted/Tiltak Utbygger 1. Degerneshallen rehabilitering ventilasjon/lys Rakkestadhallene AS 2. Degerneshallen rehabilitering hallgulv Rakkestadhallene AS 3. Rakkestad stadion - 7 er kunstgressbane Rakkestad kommune 4. Kirkeng - Rehabilitering av ballbinge Rakkestad kommune 5. Åstorp idrettshus Rakkestad flyklubb Behandling i Kultur- og oppvekstutvalget den 03.11.2015 sak 17/15 Kultur- og oppvekstutvalget behandling Ungdomsrådets uttalelse fra sin behandling den 2.11.2015 ble delt ut og referert. Kultur- og oppvekstutvalget ønsker at «Kirkeng Rehabilitering av ballbinge» prioriteres som nr. 3 som gir følgende prioriteringsrekkefølge: 1. Degerneshallen rehabilitering ventilasjon/lys Rakkestadhallene AS 2. Degerneshallen rehabilitering hallgulv Rakkestadhallene AS 3. Kirkeng - Rehabilitering av ballbinge Rakkestad kommune 4. Rakkestad stadion - 7 er kunstgressbane Rakkestad kommune 5. Åstorp idrettshus Rakkestad flyklubb Kultur- og oppvekstutvalgets uttalelse Rakkestad kommunestyre vedtar følgende «Prioritert handlingsprogram (anleggsplan) for utbygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2016»: Side 22 av 50
Sak 85/15 Sted/Tiltak Utbygger 1. Degerneshallen rehabilitering ventilasjon/lys Rakkestadhallene AS 2. Degerneshallen rehabilitering hallgulv Rakkestadhallene AS 3. Kirkeng - Rehabilitering av ballbinge Rakkestad kommune 4. Rakkestad stadion - 7 er kunstgressbane Rakkestad kommune 5. Åstorp idrettshus Rakkestad flyklubb Vedlegg 1. Prioritert handlingsprogram 2016-2019. Skjematisk oppsett. 2. Tabell over aktuelle utbyggingsoppgaver i Rakkestad kommune i et 10-12 års perspektiv. Bakgrunn Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2026 ble vedtatt av kommunestyret 11.12.2014. Den revideres hvert fjerde år. Planen gir føringer for Prioritert handlingsprogram for anlegg og områder for idrett og friluftsliv som skal rulleres og vedtas av kommunestyret hvert år. Handlingsprogrammet er retningsgivende ved tildeling av kommunale midler og spillemidler, og skal bl.a. vedlegges søknader om spillemidler når disse oversendes fylkeskommunen for behandling. Hjemmel Prioritert handlingsprogram legges frem for bruker- og interesseutvalg for rådgivende uttalelse. Saken skal videre til behandling i Kultur- og oppvekstutvalget, Helse- og omsorgsutvalget og Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget. Prioritert handlingsprogram skal vedtas endelig i Kommunestyret. Andre faktaopplysninger Ved vurdering av søknader om spillemidler brukes Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2015. Den er utgitt av kulturdepartementet. Staten har som mål å bidra til utbygging og rehabilitering av infrastruktur, slik at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet. Det er viktig for staten å fremheve at de viktigste målgruppene for bruk av spillemidler til idrettsformål er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år.) Forslaget til «Prioritert handlingsprogram for anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet 2016-2019» er forelagt Rakkestad idrettsråd til behandling. Nedenfor følger en kort omtale av hvert enkelt anlegg som er satt opp i handlingsprogrammet: Side 23 av 50
Sak 85/15 1. Rehabilitering av ventilasjon/lys i Degerneshallen Degerneshallen er 32 år i 2016 og trenger store oppgraderinger. Ventilasjonsanlegget er gammeldags og energikrevende. Hele anlegget må skiftes. Det er også påkrevd mer tidsriktig armatur til lysanlegget. Ventilasjon og lys er budsjettert til kr 1 200 000,-. Rakkestadhallene AS eier og drifter bygget. Det søkes spillemidler i 2016. 2. Rehabilitering av hallgulvet i Degerneshallen Hallgulvet er nedslitt og bærer preg av stor slitasje. Hallgulvet er budsjettert til kr 900 000,-. Rakkestadhallene AS eier og drifter bygget. Det søkes spillemidler i 2016. 3. 7 er kunstgressbane på Rakkestad stadion I «Hovedplan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2026», sak 34/14, ble det vedtatt at en 9 er bane skulle bygges på Rakkestad stadion i 2017. Rakkestad idrettsforening har, etter hovedplanen ble vedtatt, signalisert at det er mer behov for en 7 er kunstgressbane og at den ønskes bygd snarest. Denne banen skal plasseres rett sør/vest for 11 er banen og bli et supplement til denne. Det vil være en treningsbane for de yngre aldersbestemte gruppene. Banen har en spilleflate på 40x60 og er budsjettert til 3 millioner kroner. Det kan gis inntil en million i spillemidler. Fotballinteressen er stor i Rakkestad. Med 11 er- og 7 er -kunstgress på Rakkestad stadion pluss 7 er- kunstgress på Os vil det gi gode treningsforhold til fotballen. Rakkestad kommune blir eier og utbygger av anlegget. Det søkes spillemidler i 2016. 4. Rehabilitering av ballbinge på Kirkeng skole Kirkeng skole og barnehage har fått nybygg og oppgradering av uteområdet. Ballbingen ble bygget 2002 og er totalt nedslitt. Det må byttes dekke og noe av veggene. Rakkestad kommune er eier og drifter av anlegget. Det søkes spillemidler i 2016. 5. Idrettshus på Åstorp Rakkestad flyklubb, Borg flyklubb, Nimbus fallskjermklubb og Jets of Norway(modell-jetfly) bruker Åstorp som arena for å drive sin sport. De ønsker å bygge et idrettshus med toalett, dusj, undervisningsrom og sosiale rom for å ivareta sine medlemmer. Det er alle fire klubbene som eier og drifter anlegget. Det søkes spillemidler i 2016. 6. Rehabilitering av lysløype på på Jonsrud Skaukameratene har signalisert at de ønsker en rehabilitering og en revitalisering av lysløypa på Jonsrud. Side 24 av 50
Sak 85/15 Skaukameratene er eier og drifter av lysløypa. Det er lagt opp til å søke spillemidler i 2017. 7. Aktivitetspark i Degernes Degernes idrettslag ønsker å videreutvikle grusbanen vest for Degerneshallen. Det har vært mange forslag til Aktivitetspark 7 er kunstgressbane, Møteplassen, sykkelbane osv. Kirkeng skole og Kirkeng barnehage er en viktig samarbeidspartner for Degernes idrettslag i denne prosessen. Området rundt skolen og barnehagen klargjøres i løpet av sommeren 2016 og det søkes eventuelt spillemidler for utbygging av grusbanen i 2017. Degernes Idrettslag eier og drifter grusbanen. 8. Lysanlegg Rakkestad stadion Rakkestad stadion utvikler seg til et idrettsområde som omfatter både særidrett (fotball, tennis,) og nærmiljøanlegg som er åpen for alle (skiløyper, sandvolleyball, enkelt friidrettsanlegg, skøytebane). Dette krever gode lysforhold. Rakkestad idrettsforening er utbygger og eier og det søkes spillemidler i 2017. 9. Løpebane på Rakkestad stadion Dette er tenkt som et enkelt friidrettsanlegg med løpebane og ev hoppegrop. Det vil være et anlegg som kan brukes av barnehager, skoler og på Fagertunlekene. Det er ikke lagt opp til å bygge ut et fullverdig friidrettsanlegg i Rakkestad i nåværende periode. Utøvere som driver denne idretten må reise til Askim ev Sarpsborg for å få gode treningsforhold og trenerkompetanse. Det er Rakkestad idrettsforening som blir utbygger og anleggseier. Det søkes spillemidler i 2017. 10. Ekstra garderobe på Rakkestad stadion Med gode treningsforhold for fotballen blir garderobebehovet stort. Nåværende garderobeanlegg i RIF- huset trenger oppgradering og utvidelse. Det er Rakkestad idrettsforening som er utbygger og drifter. Det søkes spillemidler i 2018. 11. Skøytebane på Rakkestad stadion Rakkestad idrettsforening leier og drifter grusbanen/skøytebanen på Bergenhus. Dette er kostnadskrevende og svært ressurskrevende. Det er planer om å flytte skøytebanen til Rakkestad stadion og etter hvert evt. avslutte leieforholdet på grusbanen. Da vil all aktivitet samles på et sted, og det legges opp til sambruk av garderober og felles lyssetting. Det er Rakkestad idrettsforening som eier og drifter anlegget. Det søkes spillemidler i 2018. 12. Sanitæranlegg/vanntilkobling på Haugstad ridesenter Rakkestad kjøre- og rideklubb er en aktiv klubb med 72 medlemmer som driver med sprang og dressurridning. Anlegget på Haugstad har svært dårlig sanitæranlegg, noe som gjør det Side 25 av 50
Sak 85/15 vanskelig både under trening, stevner og mesterskap. Klubben ønsker et sanitærbygg med toaletter og dusj. Det må dessuten ordnes med vann og avløpstilkobling. Det er Rakkestad kjøre- og rideklubb som er eier og drifter av anlegget. Det søkes spillemidler i 2019. Aktuelle utbyggingsoppgaver i 10-12 års perspektiv O-kart Skaukameratene orienteringslag har en anleggs- og vedlikeholdsplan som har et perspektiv på 10 år. Kart for Stikksmoen og Bjørnstad krever nytt grunnlag for ren-tegning. De blir derfor relativt kostbare. Det er satt opp til å søke spillemidler i 2020 og 2021. Flytte duepress på lerduebanen på Slettemoen Rakkestad Jeger og fisk eier og drifter anlegget. De ønsker å flytte lerduebanen på Slettemoen, men det er ikke en prioritert oppgave. Forlengelse av Dørjestien Dette er et prosjekt som har stått på langtidsplanen i mange år. Noe arbeid er ferdig, men det er ønskelig med ressurser til grus slik at det blir bedre standard. Målet er å få samme standard som eksisterende Dørjesti. Det må dessuten lages avtaler med grunneiere på et mer formelt grunnlag. Økonomi Det presiseres at det gjennom handlingsprogrammet ikke blir tatt noe endelig standpunkt til kommunens økonomiske deltagelse i prosjektene. Kommunal deltakelse vi alltid være avhengig av kommunens økonomi og prioriteringer i årene fremover. Imidlertid er handlingsprogrammet og hovedplanen et styringsverktøy for kommunen når det gjelder prioriteringer og langsiktighet i planleggingen av anlegg. Kommunens eventuelle engasjement i de enkelte anlegg vil bli behandlet i de enkelte års budsjett. Helse- og miljøkonsekvenser Ingen. Forslag til utbygging i 2016 er på allerede eksisterende idrettsanlegg. Administrasjonens vurdering Rådmannen har i sitt forslag til prioritering av anlegg fulgt planverket samt lagenes behov og ønsker for anlegg. Det vises ellers til vedlagte skjematiske fremstilling av handlingsprogrammet. Side 26 av 50