Årsplan matematikk 2. trinn 2011/2012 MATEMATIKK: Formål med faget Matematikk ein del av den globale kulturarven vår. Mennesket har til alle tid brukt og utvikla matematikk for å utforske univset, for å systematise faringar og for å beskrive og forstå samanhengar i naturen og i samfunnet. Ei anna inspirasjonskjelde til utviklinga av faget har vore glede hos menneske ov arbeid med matematikk i seg sjølv. Faget grip inn i mange vitale samfunnsområde, som medisin, økonomi, teknologi, kommunikasjon, engiforvalting og byggjevksemd. Solid kompetanse i matematikk dmed ein føresetnad for utvikling av samfunnet. Eit aktivt demokrati treng borgarar som kan setje seg inn i, forstå og kritisk vurde kvantitativ informasjon, statistiske analysar og økonomiske prognosar. På den måten matematisk kompetanse nødvendig for å forstå og kunne påvke prosessar i samfunnet. Problemløysing høyr med til den matematiske kompetansen. Det å analyse og omforme eit problem til matematisk form, løyse det og vurde kor gyldig det. Dette har òg språklege aspekt, som det å resonne og kommunise idear. I det meste av matematisk aktivitet nyttar ein hjelpemiddel og teknologi. Både det å kunne bruke og vurde hjelpemiddel og teknologi og det å kjenne til avgrensinga deira viktige delar av faget. Kompetanse i matematikk ein viktig reiskap for den einskilde, og faget kan leggje grunnlag for å ta vidare utdanning og for deltaking i yrkesliv og fritidsaktivitetar. Matematikk ligg til grunn for viktige delar av kulturhistoria vår og for utviklinga av logisk tenking. På den måten spelar faget ei sentral rolle i den allmenne danninga ved å påvke identitet, tenkjemåte og sjølvforståing. Matematikkfaget i skolen medvkar til å utvikle den matematiske kompetansen som samfunnet og den einskilde treng. For å oppnå dette må elevane få høve til å arbeide både praktisk og teoretisk. Opplæringa vekslar mellom utforskande, leikande, kreative og problemløysande aktivitetar og fdigheitstrening. I arbeid med teknologi og design og i praktisk bruk vis matematikk sin nytte som reiskapsfag. I skolearbeidet utnyttar ein sentrale idear, form, strukturar og samanhengar i faget. Det må leggjast til rette for at både jent og gutar får rike faringar som skap positive haldningar og ein solid fagkompetanse. Slik blir det lagt eit grunnlag for livslang læring.
KOMPETANSEMÅL MATEMATIKK Ett 2. årstrinn Mål for opplæringa at eleven skal kunne 1. telje til 100, dele opp og byggje mengd opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupp 2. bruke tallinja til bekningar og til å vise talstorleikar. gje ovslag ov mengd, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varite måtar 4. utvikle og bruke varite reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal 5. doble og halve 6. kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønst Geometri Mål for opplæringa at eleven skal kunne 1. kjenne att og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flat, og sorte og setje namn på figurane ett desse trekka 2. kjenne att og bruke spegelsymmetri i praktiske situasjonar. lage og utforske enkle geometriske mønst og beskrive dei munnleg Mål for opplæringa at eleven skal kunne 1. samanlikne storleikar som gjeld lengd og areal, høvelege måleiningar 2. nemne dagar, månad og enkle klokkeslett. kjenne att dei norske myntane og bruke dei i kjøp og salg Statistikk, sannsyn og kombinatorikk Mål for opplæringa at eleven skal kunne 1. samle, sorte, note og illustre enkle data med teljestrekar, tabellar og søylediagram Plan for 2. trinn 2011/12 Uke nr: Tema: Kilde: Elevaktivitet: Læringsmål: Kompetansemål: 4 Repetisjon 1-10 5 6 7 8 Deling og halving Kopi Multi 2b. Multi 2 grunnbok Konkret. Telling og skriving av tallene, på tavle og i bok. Peng Konkretisings -matiell tallene 1-10, muntlig og skriftlig. dele i like store mengd. doble og halve konkret. allgebra 1,2,, 6. 5
9 Kartlegging av tallforståelse. 40 Høstfie 41 Tallene 11-20 Konkret. Konkretisings -matiell tallene 11-20, skriftlig og muntlig. 1, 2,, 6 42 4 44 45 Tallene 1-100 Pluss Multi 2b s. 2-25 Kopi multigrunnbok. Kontret Telling Tie og ene (konkret) Tivenn, tiovgang Enkel addisjon/subtra ksjon Peng Sorting Konkret timengd en- og tiplass tie tallsymbol og peng 1, 2,, 4, 6 46 47 48 Tid Multi 2b s. 26-7 Multi grunnbok Klokka Kalend Kalend, ukedag, dato Årstid Time- og minuttvis Stille klokka - ukedagene - månedene - årstidene - hele og halve tim på analog klokke forskjell på analog og digital klokke. 2 49 50 Tallene 1-100 Minus. Multi 2b s. 8-55. Telling Tie og ene (konkret) Tivenn, tiovgang Enkel addisjon/subtra ksjon timengd 1, 2,, 4, 6
1 2 4 5 6 7 Symmetri Multi 2b s. 56-65. Dobbling og halving. 8 Vintfie 9 10 Romlige form. Multi 2b s. 66-79. Multi 2b s. 80-87. Peng Sorting Konkret Fargelegging Finne symmetrilinj inne og ute. Bruke speil. Lage mønst. Peng... Konkretisings -matiell. Konkretisingsmatiell Kjenne igjen romlige form i omgivelsene. Skulpturvandring Bretting/ utbretting. en- og tiplass tie tallsymbol og peng - subtrahe med tosifra tall ved hjelp av konkret. hva speilsymmetri - finne symmetrilinja i ulike figur - lage ulike mønst med symmetri dele i like store mengd. doble og halve konkret. - kjenne igjen de romlige formene sylind, prisme, pyramide og kule. - bruke begrepene hjørn, kant og flat for å beskrive romlige form. Geometri 2 og. 5. Geometri 1.
11 12 1 Areal Multi 2b s. 88-97. 14 Påskefie 15 16 17 18 19 20 21 22 2 24 Partall og oddetall. Regning. - - pluss - minus - hodegning - tekstoppgav - repetisjon Multi 2b s. 98-107. Multi 2b s. 108-128. Rutenett Praktiske øvels. med selvvalgte måleenhet. Husnumm Telle i partall Dele i lag Partall-/oddetall sparadis Spill Peng Tallrekk Ene og tie Tiovgang Veksling - bruke ulike måleenhet for å måle areal. at areal en flate. - telle i partall - finne ut om et tall partall ell oddetall ved å se på siste siff i tallet forskjellen på partall og oddetall ved hjelp av konkret timengd en- og tiplass tie tallsymbol og peng - adde og subtrahe med tosifra tall halvkonkret Geometri 1 1, 6 1, 2,, 4, 5, 6