Hvordan forbereder vi Svalbard på morgendagens reiseliv? NordNorsk Reiseliv, markedsmøte Tirsdag 4. oktober 2017
Hvis Svalbard lå på fastlandet
Svalbards Miljøvernlov Verneområder 7 nasjonalparker 21 naturreservater ;inkl 15 fuglereservat 1 geotopvernområde Svalbardmiljøloven av 2001; tilnærmet uberørt miljø mtp sammenhengende villmark, landskap, flora, fauna og kulturminner Styresett ulikt fastlandet Longyearbyen lokalstyre Sysselmannen på Svalbard
Organisering Svalbard Reiselivsråd 70 medlemsbedrifter Samarbeidsorgan for reiselivsnæringen Generalforsamling; - alle medlemsbedrifter - vedtar årlig handlingsplan Styret; - 8 valgte representanter - følger opp handlingsplaner - næringspolitikk - utviklingsarbeid Visit Svalbard AS - Administrasjon, 4 + 3 ansatte - Visit Norway / Innovasjon Norge - NordNorsk Reiseliv - CNSS / Cruise Norway Sentrale oppgaver: - Koordinerings- og utviklingsaktør - Fellestiltak; cruisenettverk, Masterplan, bærekraft, kampanjer, samarbeid - Retningslinjer, informasjon - Myndighetskontakt; høringer etc - SvalbardGuideOpplæringen - Kompetanseheving - Markedsføring av reiselivet - Turistinformasjon - Miljø- og kulturminneinformasjon
Bakteppe - vekst Longyearbyen; et velutviklet reiseliv men et underutviklet reisemål. 2016 ca 120 000 ankomne gjester (landbasert+cruise+ekspedisjonscruise). Det ligger an til en dobling i hotell-kapasitet, flere og større cruiseskip, flere og større ekspedisjonsskip. Et realistisk scenario om 5 år: 250 000 gjester Forutsetninger; endring i gjestestruktur, nye «skumme-aktører», klimaendringer. Hvordan kan vi skape bærekraftig vekst uten masseturisme og overforbruk av ressursene våre?
Verktøykasse for bærekraftig vekst og utvikling Masterplan «Destinasjon Svalbard mot 2025» Merket for «Bærekraftig reisemål» Lyb som attraktiv opplevelsesarena i kraft av egne kvaliteter; opplevelser i og rundt byen Fokus på mørketid; helårsturisme Svalbard Cruise Network
Bedriftsnettverk, eid av Visit Svalbard Formål: Øke attraksjonskraften til Lyb og Isfjorden og ha fokus på lokal verdiskaping gjennom å: - fokusere på produkt- og destinasjonsutvikling - kunne tilby flere shorex i Lyb og legge til rette for handel - utvikle «slow cruising» Isfjorden - flere skip, lengre sesong, lengre oppholdstid Viktig forutsetninger: lokal kontroll, samarbeidsvilje og utnytte kapasitet Et sentralt spørsmål: hvor store skip er Lyb dimensjonert for?
Masterplan «Destinasjon Svalbard mot 2025 Fra å være et verktøy for å skape vekst til å bli et verktøy for å håndtere vekst. Helhetlig plan cruise og landbasert - og med bærekraft som gjennomgående rød tråd. Sentralt spørsmål: Hvordan tilrettelegger vi for at veksten skjer med så lite fotavtrykk og samtidig med så stor lokal verdiskaping - som mulig? Nøkkelord: tilrettelegging fellesgoder - fellesgodefinansiering
Strategiske mål 1. Sikre bedre tilrettelegging, bedre og mer differensiert kommunikasjon og mer effektiv bruk av Longyearbyen og nærområdene som selvstendig opplevelsesarena. 2. Sikre bedre helhetlige kundeopplevelser for ulike målgrupper i alle sesonger, herunder mer differensierte leveranser. 3. Sikre bedre rammebetingelser og bedre håndtering av disse for operasjoner, særlig i strategisk viktige områder. 4. Sikre bedre tilgjengelighet gjennom hele året på fly (passasjere og cargo) og økt kapasitet på overnatting og opplevelser. 5. Sikre en bærekraftig utvikling. Utviklingen i reiselivet skal forsterke Svalbards miljøprofil og ta hensyn til den sårbare naturen.
Bærekraftambisjonen et reisemål som strekker seg lenger enn kortsiktige prioriteringer 1. Reiselivsnæringen skal utvikle lokal, helårlig aktivitet og sysselsetting. 2. Kunnskap og kompetanse skal være det bærende produktelement. 3. Mest mulig av turismen skal foregå i organiserte former, med volumtrafikken styrt til Longyearbyen og nærområdene. 4. Longyearbyen sentrum og Isfjordområdet skal ha et særlig utviklingsfokus. 5. Reiselivsnæringen skal være bærekraftig mht miljøvern, lønnsomhet, lokal verdiskapning og ivaretakelse av lokalsamfunnet.
14 tiltaksområder Tiltaksområder Tiltak A: LYB som opplevelsesarena 1. Kommunikasjonsløsninger, inkludert differensiering mot andre reisemål 2. Tjenesteløsninger 3. Lokal mat og forskningsbaserte opplevelser B: Differensiering 4. Produktdifferensiering 5. Differensiering av sesonger C: Utviklingskultur og 6. Lokal samarbeidskultur struktur 7. Kjennskap og lokalkunnskap 8. Lokalstyrets rolle og innsats 9. Rammebetingelser D: Bærekraft 10. Bærekraftsertifisering E: Effektive systemer og 11. Kompetanseløft støttefunksjoner 12. Arrangementskontor 13. Informasjonstjeneste F: Tilgjengelighet 14. Bedre infrastruktur og rutetilbud
Sentrale tiltak fase 3 1. Kommunikasjon; fokus merkevare Longyearbyen, helhetlig design, differensiering, bedre forberedte gjester, fokus digitale flater 2. Fysisk tilrettelegging Lyb og nærområdene i Isfjorden; skiløyper, sherpasti, kyststi, aktivitetstrasé, skilting, portaler, fellesareal, toalett, avfall 3. Lokal mat, forskning, kulturhistore 4. Kultur- og arrangementsturisme
Tilrettelegging bedre forberedte gjester Kommunikasjon på mange nivåer - før, under og etter oppholdet Viktig mtp nye kundegrupper, uten «arktisk kompetanse» Sentrale ikke-fysiske tiltak; nettsider basert på «personas», skilting, guidelines Utvikle helhetlig og gjennomgående design; alt fra søppelbøtter til web
Bedre forberedte gjester hvordan?
Temaplanen en helhetlig tilnærming Stier; sherpa, kyst Aktivitetstraseer Trapp til Burmaveien ( ny kai ) Knytte byen sammen, gjennomgående stier, tråkk, løyper og broer Portaler, skilting og belysning Fellesområder; benker, bålplasser, sentrumsområde, etc.
Prinsipper i temaplan - Knytte sammen gamle og nye nett av gangveier og fredselslinjer - nye unike, attraktive opplevelsesmuligheter! - Eksisterende nett + nye ferdselslinjer - Koblinger mellom «bydeler» - Identitet historiefortelling - Redskap for bærekraftig stedsutvikling og tilrettelegging av Longyearbyen - Grunnlag for hvordan man ønsker at Longyearbyen skal fremstå i dag og for fremtiden
Attraksjoner med basis i temaplanen - Burmatrappa - Vinkelstasjonen - Torget - Sjøområdet - Botanisk hage
Ferdsel
Portaler - Velkommen til Svalbard: Flyplassen - Portal Vest: marker overgangen inn til byen - Portal Øst «Villmarksportalen» - Portal Sør Longyearbreen/Larsbreen - Stikkord: skilting
Skilting
Belysning - Tydeligere gangnettverk for myke trafikanter - Forsterke møteplassene - Fremheve byens særegne kvaliteter
Kyststien - kartleggingsprosjekt
Kyststien forts.
Delplan Adventdalen Tilrettelegge for kortreist, ikke-motorisert ferdsel i Adventdalen (reiseliv og fastboende), ved å ta i bruk eksisterende veistubber og koble disse sammen. Separere tungtrafikk fra myke trafikanter Kommunal delplan (kostnad 300 000,-) Sysselmannen: verneplan Tiden går og pengene løper
Tilrettelegging krever Felles forståelse i næring, forvaltning og hos lokale myndigheter for hva tilrettelegging er og hvorfor det er viktig. En ja-holdning politisk og byråkratisk når konkrete tilretteleggingstiltak forankret i planverket ønskes realisert. Lokal vilje og evne til å gjennomføre tiltak Finansiering av fellesgoder Drift av fellesgoder
Sentrale utfordringer 1. Hvordan håndterer vi kompleksiteten med nye kundegrupper, nye aktører, klimaendringer, flere gjester? 2. Tilrettelegging fellesgoder fellesgodefinansiering; hvordan sikrer vi dette? 3. Vekst; politisk spørsmål hvor stort reiselivet skal bli finne den rette balansen. 4. Vekst i cruise; størrelse på skip et sentralt spørsmål i lys av kvaliteten vi leverer, balanse mot annen turisme, belastning på lokalsamfunn, i merkevareperspektivet? 5. Holde næringa samlet fremstå som en enhet, gå i samme retning, være lojale mot felles mål, bidra i finansiering og gjennomføring