Magasin for ansatte i Stavanger kommune Nr. 3 2004 VI BIDRAR TIL ET ARBEIDSMILJØ PREGET AV GLEDE, ENGASJEMENT OG RESPEKT

Magasin for ansatte i Stavanger kommune Nr. 3 2004 VI BIDRAR TIL ET ARBEIDSMILJØ PREGET AV GLEDE, ENGASJEMENT OG RESPEKT

INNHOLD 2. Rådmannen har ordet 3. Frisk helsesjef 8. Språket er akilleshælen 10. Arbeidsglede i stresset hverdag 2 14. Historisk graving 16. Ei skjeva ei krona 22. Økologisk lunsj 23. For egen regning 5. Samhandling i knappe tider 12. Fra fravær til nærvær 18. Engasjerte barnevernere 23. Sykkelparkering 6. Mangfoldig maurtue 12. Viktig forebygging 20. Vernetjenesten 24. smartkommune.no RÅDMANNEN HAR ORDET Glede, engasjement og respekt I denne utgaven av Komposten har vi fokus på den siste delen av verdigrunnlaget vårt: Vi bidrar til et arbeidsmiljø preget av glede, engasjement og respekt. Heldigvis har vi mye å glede oss over i Stavanger kommune. Ferske tall om sykefraværet er f eks svært oppmuntrende. I tredje kvartal i år gikk fraværet ned med hele 1,1 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Svar da vel Medarbeiderundersøkelsen er en omfattende kartlegging av ansattes holdninger og meninger om forhold som ledelse, samarbeid, arbeidsbetingelser, trivsel og engasjement på arbeidsplassen. I årets undersøkelse deltok 60 prosent av alle ansatte. Engasjementet er altfor lavt, og jeg vil jobbe aktivt for at svarprosenten blir høyere neste år. Her kan barnevernstjenesten tjene som inspirasjon. De er, med en svarandel på imponerede 98 prosent, vinnere av årets konkurranse om å oppnå den høyeste deltakelsen i kartleggingen. Sunnere og smartere Og neste år blir vi enda sunnere. Da tenker jeg ikke på at vi omsider har fått ansatt helsesjef på heltid, men at Stavanger som første kommune i landet tar i bruk økologiske matvarer i kantinene. Kommunen ønsker å gjøre en innsats for miljøet bl a ved å ta i bruk økologisk mat- og drikkevarer i kantinene, og å stimulere andre bedrifter i regionen til å gjøre det samme. Kantinen i Olav Kyrres gate 23 er piloten i prosjektet, og det jeg faktisk litt stolt av. Stavanger regnes som et av Norges ledende gastronomiske sentre. Det går mye hvitløk på kantinekjøkkenet til Johannes læringssenter der matretter fra hele verden står på menyen. Ingen trenger heller gå sultne på St. Svithun ungdomsskole. I kantinen står lærerne side om side med elevene i køen. Det er elevene som driver kantinen, og det står det respekt av. For når trivselen ved skolen undersøkes og måles, da rager kantinen aller høyest. Et annet eksempel på at det skjer mye spennende i Stavanger, er de nettbaserte tjenestene til Smartkommune.no. De skal bidra til at næringsliv og innbyggere blir mer selvbetjente i forbindelse med byggesøknader, ved eiendomsomsetning og ved bruk av digitale data i forbindelse med planarbeid. Strålende resultater med vær nær For snart to år siden ble det startet et pilotprosjekt ved Bergåstjern sykehjem og omsorgsboliger, Haugåstunet sykehjem og Vågen barnehage. Prosjektet er et ledd i arbeidet med å få ned sykefraværet og 180 ansatte deltok. Ved Bergåstjern var sykefraværet i perioden januar august 2003 11,2 prosent, mens det i samme periode i år var på 4,8 prosent. Det gir en nedgang på formidable 6,4 prosent. Det er et resultat det står respekt av. Medarbeiderundersøkelsen som ble foretatt i år bekrefter også at trivselen blant de ansatte er blitt bedre. I medienes søkelys Undersøkelser som sammenligner barnevernet i forskjellige byer viser at Stavanger har et mer effektivt og tilgjengelig barnevern enn mange andre steder. Ufordringen for barnevernet knyttet til de vanskeligste sakene blir til tider forsterket av medienes søkelys. Nå jobbes det for større åpenhet også innen barnevernet. Målet er å få synliggjort tydeligere de dilemmaene og problemstillingene vi hele tiden står ovenfor, uten at dette går på bekostning av taushetsplikten. Jeg håper at vi denne utgaven av Komposten serverer deg en smakfull og allsidig meny. God fornøyelse. Med dette vil jeg takke for engasjert innsats i året som er gått og ønske alle en fredfylt jul. Ansvarlig redaktør rådmann Ole Hetland. Redaktør Kari Krogh Lande. Redaksjonskomité Inger S. Bjerga, Arne Kristian Espedal, Svein Håkon Høyvik, Birte Lamo Kristensen og Frode Berge. Trykk Gunnarshaug. Fotograf Odd Atle Edvardsen. Utarbeidelse aka Forsidefoto: Espen Eek og Annette Helleren-Stokkeland, kultur- og byutvikling lar seg friste av den økologiske frukten kantinebestyrer Olaug Mølstre serverer. Ole Hetland rådmann Men jeg tror ikke det bare er vær nær prosjektet som ligger til grunn for disse flotte resulatene. Bergåstjern sykehjem har også engasjert seg i informasjon og utgir egen internavis. Intern kommunikasjon kan bli bedre i hele kommunen, og jeg synes det er et svært viktig område Bergåstjern her prioriterer. Kravene til fleksibilitet og omstillingsevne øker for alle ansatte i kommunen. Intern kommunikasjon er et lederansvar, og i omstillingstider er informasjon helt nødvendig for trygghet, motivasjon og kunnskap. Medarbeiderundersøkelsene som Stavanger kommune har gjennomført viser at vi må bli flinkere til å gi hverandre tilbakemeldinger i jobbhverdagen. Det er de gode til både i Vågen barnehage og ved Tjensvoll hjemmebaserte. Der er engasjementet stort, og i Vågen hedres ansatte med månedens ros mens Tjensvoll hjemmebaserte sier det på en egen Ros-tavle i pauserommet. Tilbakemeldinger er viktig, men dessverre svært lett å glemme i en stresset hverdag.

3 FRISK HELSESJEF EGIL BJØRLØW Stilling: Helsesjef. Helsesjefstillingen er en fagsjefstilling i staben for Oppvekst og levekår Alder: 35 Utdanning: Lege. UiT (Universitetet i Tromsø) Sivil status: Gift to barn Tidligere arbeidserfaring: Folkehelseinstituttet, Oslo Interesser: Dykking, karate

4 Etter mye strev og lang tid med konstitueringer har kommunen nå lykkes med å ansette helsesjef. Egil Bjørløw er samfunnsmedisiner med begivenhetsrike meritter bak seg. Så møt vår nye helsesjef. Han som tok utfordringen og satset på ny jobb i Stavanger. Med på flyttelasset følger ektefelle og to barn. Bjørløw ønsker velkommen til rom 504 i NOK6. - Det er her jeg bor, ler han. Når Komposten kommer på besøk har han bare hatt en kort uke på seg i den nye jobben. Han leter fremdeles etter drømmehuset, og til at familien kan flytte til byen. - Stavanger kommune er slett ikke ukjent for meg. I min forrige jobb på Folkehelseinstituttet var jeg ansvarlig for legionella-saker. Så jeg har vært i Stavanger før, på jakt etter bakterier. Ved legionella-utbruddet i 2002 bisto jeg beredskapsgruppen. Og jeg må si jeg er imponert over den innsatsen Stavanger kommune gjorde den gang, sier Bjørløw og legger til: - Det gjorde jobben min mye enklere enn jeg hadde tenkt. Arbeidet i Stavanger var godt organisert. Jeg var spesielt imponert over pressearbeidet. Vigdis Torjussen gjorde en proff jobb med pressehåndteringen. Man må stikke fingen i jorda før man kan se opp og få utsyn Russisk og fransk Vi skjønner raskt at han er bereist. Har bodd og jobbet i Russland og Frankrike. Som medisinerstudent hadde han sykehuspraksis i Arkhangelsk i Russland. Hvorfor ta praksistiden i Norge når det er masse interessant å se og lære i Russland? I tillegg er det faglig høg kvalitet. Han blir ivrig når han snakker om sin hobby, dykking. I høst har familien vært og dykket i Sharm el Sheikh i Egypt. - Flott også for ungene, selv om de ennå er litt for unge til å kunne dykke selv. Hva innebærer jobben som helsesjef? - Som medisinsk rådgiver for kommunen skal jeg blant annet gi høringsuttalelser i planarbeid. Alle planer kan ha innvirkning på vår helse. Tenk bare på støy, miljø og levekår. Alene endringer i seg selv kan påvirke vår helse. Kommunedelplan for Paradis og Hillevåg blir hans første uttalelse. Og videre fremover? - Jeg har som sagt bare vært en uke i jobben. Nå vil jeg først og fremst bli kjent og finne ut hvordan organisasjonen fungerer, og bli kjent med dem som jobber her. Jobben min berører det meste som angår helse, det vil si å gi innbyggerne best mulige rammevilkår for folkehelse. Men først og fremst vil jeg sette meg inn i kommunen. Deretter blir det å lage en handlingsplan for meg selv. Man må stikke fingen i jorda før man kan se opp og få utsyn. - Stillingen som helsesjef har ikke vært besatt på heltid siden 1997. Derav følger at fokus kanskje kunne vært annerledes. At jeg er her nå betyr at kommunen øker satsingen. Epidemier - Vi har alle legionella-epidemien i 2001 i friskt minne. Ved eventuelle nye tilfeller av epidemier har jeg en rådgivende rolle. Det er smittevernlege Max Jens Holm som har ansvaret mens jeg vil ha en ledende rolle i samarbeid med helse og sosial, beredskap, HMSB og ordføreren. Det gjelder å ivareta kommunens interesser og ha en ledende rolle i oppklaringen av et utbrudd. Ved legionella-utbruddet var også helsesjefen i Sandnes medlem av gruppen. Ikke økonom - NOKAS - pengebingen som flyttet fra Norges Bankbygget på Domkirkeplassen og ble nærmeste nabo til Frøystad barnehage og byggefeltet Frøystad gård er politisk i vinden akkurat nå. Foreldre og beboerne mener i hvert fall at naboskapet går på helsa løs. Derfor er det er viktig å få en skikkelig utredning og et helhetsperspektiv på saken. Dette arbeidet er så vidt begynt. Vi må skaffe oss kunnskap, og vi må få frem de ulike sidene for å finne frem til en best mulig fundert konklusjon. Jobben min går på helsemessige forhold, men jeg ser jo klart at saken har et økonomisk perspektiv av betydelig omfang. Min oppgave er å være helserådgiver, ikke økonom. Vi bidrar til et arbeidsmiljø preget av glede, engasjement og respekt er tema for denne utgaven av Komposten. Har noen fortalt deg om visjonen og verdigrunnlaget vårt? Jo, jeg har hørt det, sier han. Det er kjempeviktig med et godt arbeidsmiljø, legger han til. Samarbeid og utvikling internt gjør oss i stand til å tjene de vi er satt til å tjene nemlig innbyggerne. Veldrevet kommune - Jeg har gledet meg siden juli til å ta fatt i den nye jobben. Så langt synes jeg i hvert fall at jeg er kommet til en veldrevet kommune med gode medarbeidere. Dette ser lovende ut. Det er lett å skjønne at Bjørløw er en humoristisk og glad lege, en som ler mye. - Det er viktig med humor, sier han ettertenksomt. Han husker godt fra skoledagene, da Fred av Garborg var dystert pensum. - Jærbonden har vel hatt ord på seg for å være noe traurig. Selv har han foreldre på Nærbø og flytter nå følgelig nærmere slekta. Forelsket i Stavanger er navnet på brosjyren som har som målgruppe ansatte som flytter til Stavanger på grunn av jobb. Med ilske flygeledere fra Røyken i friskt minne spør vi hvordan hans familie har reagert på flyttingen. - Hele familien er positive, humrer Bjørløw. Det er klart dette blir en stor omstilling for oss. Med to skolebarn er det viktig at alle finner seg til rette. Selv er jeg glad for å kunne å vinke farvel til ukentlige turer på Sørlandske hovedvei. Jeg har pendlet fra bosted i Kristiansand til jobb i Oslo i tre år. Komposten nytter anledningen til å ønske ham lykke til i utfordringene som helsesjef og hele familien Bjørløw velkommen til Stavanger. Kari Krogh Lande

5 SAMHANDLING I KNAPPE TIDER Den svake økonomien i norske kommuner tas jevnlig opp i massemedia. Myndighetene legger nye oppgaver på kommunene uten at det følger med nødvendige midler. Andre tema som også er framme, er effektivisering av kommunene, herunder også framtidig kommunestruktur. For Stavanger kommune viser budsjettsforslaget at også våre rammer er stramme og at enkelte områder rammes vesentlig sterkere enn andre. Det kommer fram at ansatte etter hvert føler at arbeidsforholdene blir vanskelige utifra hensynet til brukerne og et faglig forsvarlig tilbud. Det har pågått- og pågår organisatoriske utredninger med tanke på å oppnå mer kostnadseffektive enheter. STORMM var en slik prosess. Den førte med seg forandringer for de aller fleste til dels store for mange av kommunens ansatte. Vi fikk også noen nye kommunale foretak. Etterpå fulgte nye prosesser. For teknisk drift gjelder dette bl.a.: brannvesenet som nytt interkommunalt selskap (IKS) forslag om å etablere et interkommunalt selskap for innsamling av avfall (Sandnes og Stavanger) Park og idrett, utredning av organisering som kommunalt foretak utredning av et regionalt VAR-selskap (ROVAR) Dette er utfordrende og spennende for noen, mens andre opplever dette som utrygt, bl.a. under henvisning til resultater av slike prosesser i andre kommuner. Endringer som dette er ikke noe nytt. Vår historie viser at vi har vært igjennom svingninger før også, med enda mer dramatiske konsekvenser som betydelige innskrenkninger og bruk av kontraktører. I nyere tid kan nevnes ansettelsesstoppen i siste halvparten av 1980- tallet. Den gang var det deler av teknisk sektor som ble mest berørt. Siden er også andre deler av kommunen blitt berørt av innskrenkinger og ansettelsesstopp/bemanningsreduksjoner. Både organisatoriske endringer og trangere økonomiske rammer kan virke dempende på arbeidsglede og tiltakslyst. Det er derfor en utfordring å unngå at alvoret i situasjonen hemmer oss, men langt heller bør den inspisere til å bidra med positive innspill til hvordan vi kan løse oppgavene på tross av snaue økonomiske rammer. Også denne gangen rammes de enkelte fagområdene ulikt av innskrenkingene. Det er viktig at de som er minst berørt (blant andre deler av Teknisk drift) viser solidaritet med de øvrige kollegaene i kommunen. Vi finner behørig dekning for dette i vår felles visjon sammen for en levende by. Jostein Førland

6 JOHANNES LÆRINGSSENTER Opplæringstilbud til nyankomne innvandrere. Opplæringstilbud til voksne som har behov for fornyet grunnskoleopplæring. Ressurssenter for personer over 18 år med sansetap innen syn og hørsel. VISJON Opplæringen gir grunnleggende kompetanse som gir likeverdighet i muligheter for deltakelse i skole, videreutdanning, samfunnsliv og yrkesliv. SENTERFUNKSJONER Skoleledelse, merkantile tjenester, IKT-drift, vaktmester- og tilsynstjenester, kurs- og elevkantine. Ansatte: 1 rektor, 1 undervisningsinspektør, 1 senterrådgiver, 1 pedell, 1 IKT-konsulent, 3 skolekonsulenter, 1 kokk, 2 kantinemedhjelpere og 1 tilsynsvakt. FØRSKOLEBARN BARNEHAGE: To avdelinger. Barnehagen skal gi plass til barn av deltakere på Introduksjonsprogrammet og andre flyktninger. Ansatte: 4 førskolelærere, 2 assistenter og 38 barn BASE FOR TOSPRÅKLIGE ASSISTENTER: Flerspråklig team for alle barnehagene i kommunen. Ansatte: 1 barnevernspedagog, 1 førskolelærer og 18 assistenter FORELDREVEILEDNING TIL FORELDRE MED MINORITETSBAKGRUNN (ICDP): Prosjekt tilpasset etniske minoriteter. 24 ansatte i Stavanger får opplæring for å bli veiledere, hvorav 12 disse har minoritetspråklige bakgrunn. Ansatte: 1 prosjektleder GRUNNSKOLEBARN BARNESKOLE: Grunnleggende norskopplæring til barn uten norskkunnskaper. Elevene overføres til bostedsskolen etter ca. et år. Ansatte: 1 undervisningsinspektør, 13 lærere, 1 assistent og 128 elever. BASE FOR TOSPRÅKLIGE LÆRERE: Base for lærere som underviser i morsmålet og to-språklig fagundervisning i Stavangerskolen. Ansatte: 1 avdelingsleder, 42 flerspråklige lærere og 610 elever. VEILEDNINGSTEAM: Veiledningsteam innenfor fagfeltet til alle grunnskolene i kommunen. Ansatte: 2 veiledere VOKSENOPPLÆRING NORSKAVDELINGEN: Opplæring i norsk med samfunnskunnskap for voksne minoritetsspråklige. Opplæringen skjer på dagtid og kveldstid. Ansatte: 1 undervisningsinspektør, 1 rådgiver, 28 lærere og 1050 deltakere. INTRO-AVDELINGEN: Heldagsprogram med kombinasjon av norskopplæring, bransjekurs og språktrening. Introduksjonsprogrammet drives i samarbeid med Flyktningseksjonen og flyktningkontorene i Randaberg og Rennesøy kommune. Ansatte: 1 undervisningsinspektør, 2 praksisrådgivere, 12 lærere og 140 deltakere. PLIKT OG RETT-AVDELING: Grunnleggende innføring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere og flyktninger Ansatte: 1 avdelingsleder, 1 rådgiver, 12 lærere og 82 deltakere. KOMPETANSEAVDELINGEN: Avdelingen gir tilbud til norske og minoritetsspråklige voksne som ønsker grunnskolekompetanse. Ansatte: 1 undervisningsinspektør, 1 rådgiver, 16 lærere og 150 deltakere. RESSURSTEAM: Spesialpedagogisk hjelp innen områdene syn, hørsel, tale, kommunikasjon og datatekniske hjelpemidler. Ansatte: 1 undervisningsinspektør, 1 rådgiver, 2 sansetapskonsulenter, 9 lærere og 123 deltakere. MANGFOL Johannes Læringssenter er samlet under ett tak. Før var skolen lokalisert på ni ulike adresser rundt omkring i Stavanger. I dag framstår byens største skole som en myldrende maurtue. Det myldrer i språk og aldersgrupper. 170 ansatte, over 2200 brukere i alle aldre og 45 språk er å finne i gamle Vestlandske Gummivarefabrikk. - Rasjonalisering og nye lover og forskrifter. Slik forklarer rektor ved Johannes Læringssenter, Knut Johan Tveit, den enorme veksten. Da Tveit ble rektor ved Johannes Voksenopplæring for ti år siden var det 45 ansatte ved skolen. I dag lønnes 175 ansatte over Johannes Læringssenter sitt budsjett. For et snaut år siden flyttet de seks avdelingene ved Johannes Læringssenter inn i de gamle ærverdige lokalene til Vestlandske Gummivarefabrikk. Før flyttingen hadde skolen ni adresser rundt omkring i hele Stavanger. Rehabiliteringen av Gummien har gitt eierne av bygningsmassen, Harthon Eiendom, Urban Sjøfronts miljøpris. Gummivarefabrikken var i sin tid en av de største arbeidsplassene i Stavanger, bare slått av Rosenberg Verft. I dag er det ikke stort mer enn skallet, og kanskje den industrigrønne fargen, som er igjen av de 6000 kvadratmeter store bygningene i Haugesundsgata. Det meste ble revet da bygget ble resirkulert fra industri til skole. Funkisaktig og minimalistisk og innbydende framstår lokalene i dag. Og straks du kommer inn ser, hører og luktes mangfoldet. Det florerer i hudfarger og språk. Og fra kantinen lukter det eksotisk. - Vi er en verden i miniatyr. Her har vi folk fra alle verdenshjørner og i alle aldersgrupper, fra 0 til 90 år, sier Tveit. Johannes Læringssenter har en stor del av sin virksomhet knyttet til undervisning i språk og kultur for flyktninger og innvandrere. Men virksomheten er langt mer mangfoldig. Her drives arbeidstrening for norske som har droppet ut og for innvandrere og flyktninger, undervisning av voksne med sansetap og vanlig norsk grunnskoleundervisning for voksne som av en eller annen grunn ikke har fått den undervisningen de har krav på. Her drives kantinen for kurssenteret i Stavanger kommune og her drives barnehage. - Vi pleier å fleipe med at det eneste som kan hindre videre vekst hos oss er fred på jord og gode grunnskoler, sier Tveit. Regionale konflikter kan få store konsekvenser for Johannes Læringssenter. Og gjør grunnskolene jobben sin da er det ikke behov for voksenopplæring. Arne Kristian Espedal

7 LDIG MAURTUE Foran fra venstre: Masumeh Bahiraie, Veronica De Olivera Francica og Yin Lian Zhai. Bak lærer Dag Erik Svensen

Stavanger kommune har ingen ting å skamme seg over. Snarere tvert imot Norskundervisning i introduksjonsprogrammet. Lærer Hilde Hadland (til høyre bak). SPRÅKET ER AKILL 120 flyktninger får undervisning i norsk språk og kultur ved INTRO-avdelingen ved Johannes læringssenter. Arbeidspraksis hører også til programmet. Men prøveordningen Stavanger kommune hadde før den obligatoriske ordningen ble innført var bedre. - Hvis vi skal lykkes i arbeidet med integrering av våre nye landsmenn, ja da må forhold legges til rette. Mange av de som kommer til landet er revet opp med roten og de vil forbli rotløse dersom ikke vi gir dem innføring og kunnskap i språk og kultur. Helge Dagfinn Andersen snakker fort og engasjert. Andersen er rådgiver og lærer på INTRO-avdelingen på Johannes læringssenter. I nært samarbeid med Flyktningseksjonen gir INTRO-avdelingen undervisning i norsk språk og kultur til 140 flyktninger. - Bedre og tettere språkopplæring gir mulighet for å kunne fortsette studier på videregående skoler og høgskoler, og bedre mulighet for å møte et krevende arbeidsliv. Husk at dette er mennesker med kompetanse. Noen har vært bønder, andre ingeniører og atter andre lærere. Skal denne kompetansen komme til nytte må språk og kulturforståelse på plass. Og språket er akilleshælen. Bedre før INTRO-avdelingen er en av de seks avdelingene ved Johannes læringssenter. Nå er hele læringssenteret samlet i østre bydel i de gamle lokalene til Vestlandske Gummivarefabrikk. Gummien er pusset kraftig opp og innbydende lokaler står til rådighet for 175 ansatte og over 2200 brukere. - Stavanger kommune har ingen ting å skamme seg over. Snarere tvert imot. Stavanger tok tidlig fatt i introduksjonsordningen og hadde et eget prosjekt gående i to år, fra 2001 til 2002, sier Helge Dagfinn Andersen. I prøveperioden var deltakerne i introduksjonsprogrammet ansatt i Stavanger kommune med alle ansattes rettigheter og plikter. Med lønnstrinn en i lomma klarte deltakerne å livnære seg. I dag får deltakerne stønad etter den nye introduksjonsloven. Dette stønadsbeløpet er vesentlig lavere enn lønnen som ble utbetalt i prøveperioden. Språktrening Bransjekurs hører med til introduksjonsprogrammet. Noen velger også å ta grunnskolen for å kvalifisere seg for videregående utdanning. Men viktigst er språk, språktrening og språkpraksis.

SPRÅK-KOKK Det går mye hvitløk på kantinekjøkkenet til Johannes læringssenter. Matretter fra hele verden står på menyen. Kokk og kjøkkensjef Dag Erik Svensen hadde lagt yrket på hylla. Det ble for slitsomt å kombinere jobb og familie. Men nå har kokken funnet ny mening med yrket. - Jeg liker å jobbe med mennesker, sier Dag Erik Svensen og svinger grytene på kantinekjøkkenet på Johannes Læringssenter. Med seg i staben har han innvandrere og flyktninger som tar bransjekurs i matlaging. Målet er at praksisen på kjøkkenet skal gi mulighet til jobb. Deltakerne på bransjekurset er alle elever ved Johannes læringssenter. Språkopplæring og innføring i norsk kultur og samfunnsliv står på timeplanen. - Vi har norske retter på menyen, sier Svensen men innrømmer at det nok går noe mer hvitløk enn det som er vanlig på et kantinekjøkken. Foruten norske retter serverer de internasjonal mat på Johannes Læringssenter. Jeg prøver å dra ut oppskrifter fra deltakerne. Husk at de kommer fra alle verdens hjørner og alle har en rett, eller flere, som de kan bidra med. ESHÆLEN Rådmannen i Stavanger har gått ut til en rekke virksomheter i Stavanger og anmodet dem om å ta imot introduksjonsdeltakere til språkpraksis. -Et godt og nødvendig initiativ, sier Andersen og håper virksomhetene ser sin besøkelsestid. Den enkelte virksomhet skal ikke ha merarbeid eller utgifter knyttet til slik praksis. Johannes læringssenter og lærerne ved INTRO-avdelingen skal følge deltakerne opp ute på den enkelte arbeidsplass. Stavanger kommune legger også til rette for barnehageplasser til deltakerne i introduksjonsprogrammet. - Det er bra, men den samme ordningen burde også gjelde for skolefritidsordningen, sier Andersen og legger til at dersom barna får tilbud om SFO-plass vil det ha en dobbel effekt. Ikke bare vil foreldrene kunne konsentrere seg bedre om introduksjonsprogrammet. Barna vil også få språktrening og sosial trening i sitt naturlige miljø. Introduksjonsprogrammet går over to år på full tid. Det er delt i fire faser. Mottakerfasen varer opp til et par måneder. Opplæring i norsk med samfunnskunnskap og språktrening er fase to og tre, mens siste fase er praksisplass og norskopplæring. - Det er ønskelig at Aetat skal komme aktivt inn og være veiledere i forhold til arbeid og arbeidsmarkedskurs, avslutter Andersen. Arne Kristian Espedal Kantinen tilbyr lunsj til de ansatte og til deltakerne på Johannes Læringssenter. I tillegg har kjøkkenet ansvar for et prøveprosjektet med gratis skolefrokost for unge innvandrere. -Elevene er svært fornøyde med frokosten. Før hadde vi stort fravær og mange var uopplagte. Nå møtes elevene til sunn og god frokost før skoledagen starter. Frokosten betyr mye rent ernæringsmessig, men den sosiale effekten er vel så viktig, sier Svensen. Han legger til at kjøkkenet prøver å gjøre frokosten så trivelig som mulig. Foruten sunn mat med både grovt brød, egg og frukt tennes stearinlys for trivselens skyld. Prøveprosjektet med gratis skolefrokost er rettet mot unge innvandrere. - Nå gidde eg å komma på skolen. Eg må ha med meg frokosten, sier en av de mange innvandrerungdommene som setter pris på tiltaket. Innvandrerungdommene må selv være med på å ta et tak for å få frokosten i havn. Et par ordenselever stiller noe tidligere enn de andre for å rydde til, og etterpå er det ordenselevene som har ansvar for oppryddingen. Kantinekjøkkenet ved Johannes læringssenter har også, i samarbeid med LOS-kontoret, ansvar for kurskantinen i de kommunale kurslokalene i Sandvigå. I snitt serveres det mat til rundt 70 kursdeltakere hver dag. Kommunale virksomheter kan også bestille og hente mat fra denne kurskantinen. - Vi legger vekt på at her skal alt lages fra bunnen av. Det er ikke snakk om halvfabrikata. Deltakerne på bransjekursene, eller LOSungdommene, skal lære alt fra navnene på råvarene til verdien av tilberedningen, avslutter Svensen. Arne Kristian Espedal

10 ARBEIDSGLEDE I S Energiske medarbeidere ved Tjensvoll hjemmebaserte tjenester omkranser Ros-tavlen. Bak: Elisabeth Folstad, Rolf Inge Joa, Helen Riska, Alfhild Gausel, Evy Rønning, Gro S Kleppestø og Kari Helstrup. Foran: Anne Karin Kolstad, Ingrid V. Gabrielsen, Bente Karin Aune, Bjørg Tysseland, Synnøve Årstad, Sigrunn T. Hølland, Guro Sæverhagen og Gry Ovenberg. Elisabeth Folstad og hennes med arbeidere ved Tjensvoll hjemmebaserte tjenester vet bedre enn de fleste hvordan det oppleves å være del av en arbeidsplass preget av konstant omstilling. I løpet av det siste året har både inntektssystemet og de geografiske grensene som virksomheten jobber innenfor, blitt kraftig endret. Virksomhetsleder Elisabeth Folstad gir oss bakgrunnen: - Kommunen har innført det nye systemet med aktivitetsbaserte inntekter (ABI). Dette gjelder for både hjemmesykepleien, hjemmehjelpen og miljøtjenesten. Bofellesskapene (PU) står nå for tur. ABI er et stykkprissystem som for oss innebærer en helt ny måte å jobbe på, sier Folstad. Parallelt med innføringen av ABI har altså virksomheten hennes gjennomgått en ganske omfattende endring av grensene. - Det totale antallet virksomheter innen hjemmebaserte tjenester har blitt redusert fra 15 til 8. For oss har dette betydd at vi har fått utvidet området vårt i retning Stokka. Vi har altså gjennomført to krevende omstillinger samtidig, forteller virksomhetslederen. Da blir jo spørsmålet: I Stavanger kommune sitt verdigrunnlag sies det at alle skal bidra til et arbeidsmiljø preget av glede, engasjement og respekt. Klarer dere å leve opp til slike idealer i disse krevende omstillingstider?

11 TJENSVOLL HJEMMEBASERTE TJENESTER Virksomhetsleder: Elisabeth Folstad Antall ansatte: 150 Antall årsverk: 92 I tillegg til hjemmesykepleie, hjemmehjelp og miljøtjeneste har virksomheten ansvaret for bofellesskapet i Rektor Oldensgate (PU) og bofelleskapet i Adjunkt Hauglandsgate (psykiatri). Ansatte og brukere i bofellesskapet i Rektor Oldensgate beholder arbeidsgleden og humøret i en travel hverdag. - Det tror jeg langt på vei at vi gjør. Jeg kan nesten ikke få fullrost medarbeiderne mine. De har gjort, og gjør, en kjempejobb. Det er viktig å være klar over at overgangen til ABI betyr en grunnleggende annerledes måte å tenke på. Inntektene våre er nå hele tiden avhengige av at vi konstant leverer de tjenestene som vi har avtalt med bestillerkontoret at vi skal levere. Hvis vi ikke klarer å levere som avtalt, reduseres inntektene våre. Det ligger i systemets natur at inntektene våre svinger mer enn før. Alt etter som behovene og våre egne leveranser endrer seg. Dette innebærer igjen at vi må være mer fleksible og jevnlig gjennomføre opp- og nedbemanninger, forteller Folstad. Det er til tider en svært arbeidskrevende måte å jobbe på pga. stadige endringer av turnuser som følge av opp- og nedbemanning. Vi er avhengig av å ha et godt samarbeid med våre tillitsvalgte for at vi skal kunne klare å gjennomføre ABI fullt og helt. Hvordan er erfaringene så langt? for at systemet skal fungere. Det er imidlertid ingen grunn til å tegne et rosenrødt glansbilde. Vi har en tøff jobbhverdag med konstante effektivitetskrav som gjør at mange av de ansatte er slitne, og at sykefraværet har økt. Hjemmehjelperne kan tjene som et godt eksempel. De skal tilbringe 70% av arbeidstiden hos brukerne og må gjøre alt av rapportskriving, annet papirarbeid samt ha matpausen i den resterende delen av arbeidstiden, forteller Folstad. Hva gjør dere konkret for å ta vare på arbeidsmiljøet i det daglige? - Det er viktig å beholde både gleden og engasjementet, og det føler jeg at vi gjør. Her er mye humor, lått og løye. De ansatte er flinke til å finne på ting sammen. Vi har arrangert sykkeltur til Skagen (Danmark) og fjellturer. I tillegg går vi rett som det er på kino eller ut og spiser. Jeg vil også fremheve respekten for hverandre, og respekten for jobben som skal gjøres. Yrkesstoltheten blant de ansatte er veldig høy, og mange går ikke hjem før jobben er gjort selv om arbeidstiden er slutt. STRESSET HVERDAG - Jeg føler at systemet nå begynner å bli innkjørt, og jeg har et godt håp om at vi skal være i økonomisk balanse innen utgangen av året. Noe av det mest positive med omleggingen er at de ansatte ser og opplever at de er viktige. At den daglige innsatsen deres har stor betydning for inntektene til virksomheten. Vi må satse på å jobbe med lagspill. Alle ansatte må delta for å få ballen i mål. Jeg er opptatt av at alle skal ha sitt eget ansvarsområde som de må sørge for blir utført. Dersom jobben ikke er gjort, kan vi gå tilbake til den ansatte og høre hvorfor dette ikke ble gjort. Det stilles større krav til den enkelte ansatte enn det har gjort tidligere. Er det ikke en fare for at systemet med ABI vil føre til en heseblesende stoppeklokke-omsorg som går på bekostning av brukerne? - ABI-modellen krever høy grad av effektivitet hos de ansatte, men det er viktig å passe på at det ikke går utover brukernes behov for hjelp. Når det er behov for mer tid hos en bruker gir vi beskjed til bestillerkontoret (Madla helse- og sosialkontor), og får endret bestillingen. Vi har en veldig god dialog med bestillerkontoret, noe som er en forutsetning Jeg er stolt av medarbeiderne, sier virksomhetslederen. Vi setter HMSarbeidet høyt på dagsorden, og forsøker på den måten å ta vare på de ansatte i disse travle tider. Jeg vil også fremheve viktigheten av et godt samarbeid med personalavdelingen. Vi får god støtte fra vår personalkonsulent bl.a. når det sykefraværsoppfølgingen i vår virksomhet. Medarbeiderundersøkelsene som Stavanger kommune har gjennomført viser gjennomgående at vi må bli flinkere til å gi hverandre tilbakemeldinger i jobbhverdagen. Ved Tjensvoll hjemmebaserte tjenester er det innført en ordning som kanskje kan være til inspirasjon også for andre. - Etter tips fra de ansatte har vi satt opp en Ros-tavle i pauserommet. Dette er en whiteboard der de som vil kan skrive tilbakemeldinger til kollegene sine, overordnede eller underordnede. Også tilbakemeldinger fra brukerne kan gis på denne måten. Folk var litt forsiktige med å bruke tavla i starten, men det har løsnet etter hvert. Vi kan alle bli flinkere til å se hverandre, og til å gi hverandre tilbakemeldinger i en krevende hverdag, avslutter Elisabeth Folstad. Frode Berge

FRA FRAVÆR TIL NÆRV For snart to år siden ble det startet et pilotprosjekt ved tre av kommunens virksomheter; Bergåstjern sykehjem og omsorgsboliger, Haugåstunet sykehjem og Vågen barnehage. Prosjektet er et ledd i arbeidet med å få ned sykefraværet, og formålet var å få vite mer om hva som påvirker nærvær og fravær på jobb. Til sammen 180 ansatte deltok i prosjektet. Et knapt år etter at prosjektet var påbegynt skulle man se om det hadde gitt resultater, noe flere av deltakerne var skeptiske til fordi de mente det var gått for kort tid. Ved Bergåstjern har styrer Kari Åmodt nettopp vært med på kunnskapsdelingsdagen og fortalt om sine erfaringer med prosjektet. Kompostens utsendte ber henne derfor dele dette også med oss: - En av påstandene vi fikk servert idet vi begynte med lederopplæringen i prosjektet var at nærvær øker muligheten for vekst og trivsel for den enkelte. I ettertid har vi sett at denne påstanden er reell. Målene for prosjektet var å redusere fraværet, øke lederkompetansen og øke trivselen. Bergåstjern hadde enda flere forventninger med prosjektet, blant annet å få medarbeiderne mer opptatt av å være på jobb enn å være syk, få fraværet under ti prosent, fokusere på værnær tilnærming, få et forebyggende fokus, få innsikt, kunnskaper og verktøy som varer utover prosjektperioden og få et bedre arbeidsmiljø for alle ved sykehjemmet. Det ble gjennomført nærværsamtaler mellom leder og ansatte med stillingsstørrelse over 40 prosent, og på bakgrunn av dette ble det iverksatt tiltak overfor den enkelte ansatte med hensikt å legge til rette for at ansatte kunne bidra med innsats på jobb istedenfor å være syk. Noen fikk tilrettelagt arbeidet, mens andre fikk tilbud om trening for helse, for å nevne noe. I tillegg til tiltak overfor den enkelte ble det også gjennomført generelle tiltak som telefon første sykefraværsdag fra leder for å gi støtte og kunne være på tilbudssiden, og det ble innkjøpt en massasjestol til fri benyttelse for de ansatte og beboerne. Som en prøveordning frem til oktober 2004 har vi hatt trekning av gavekort hver måned til en av de ansatte som ikke har hatt fravær. Vi har også kompensert nærvær (ikke fravær fra jobb) med fritid. - Vi er godt fornøyd med resultatene vi har hatt etter prosjektet. I perioden januar august 2003 var sykefraværet 11,2 prosent, mens det i samme periode i år var på 4,8 prosent. Medarbeiderundersøkelsen som ble foretatt i år bekrefter også at trivselen blant de ansatte er blitt bedre, legger Åmodt stolt til. - Men jeg tror ikke det bare er vær nær prosjektet som ligger til grunn for den markante nedgangen i sykefraværet. Ved Bergåstjern er vi opptatt med å arbeide mot felles mål. I den anledning har vi i flere år hatt planleggingsdager både for lederteam og alt personell i den enkelte avdeling. Hver høst har hver avdeling en dag der personell fra

VÆR avdelingen samles, som regel i Sandvigå, for å evaluere årsplanen for året som er gått og drøfte hva en ønsker å fokusere på det kommende året. Denne dagen danner grunnlaget for de avdelingsvise årsplanene. Lederteamet har et tilsvarende opplegg over to dager, der strategier og fokusområder for fremtiden legges, samtidig som årsplan for virksomheten utarbeides. Cirka hver sjette uke har vi et samarbeidsforum som består av styrer, oversykepleier, tillitsvalgte og vernetjenesten. På disse møtene er det anledning til å ta opp saker som går på arbeidsmiljøet, samtidig som det er et forum for utveksling av informasjon. En gang i måneden arrangeres det avdelingsmøter i den enkelte avdeling. Også her er arbeidsmiljø et tema som er oppe på de fleste møter. I tillegg diskuteres det organisering av arbeidet og forbedringsarbeid. Fire ganger i året arrangeres det beboerråd. Det består av ledelsen ved sykehjemmet og representanter fra beboere og pårørende. Her gis det tilbakemeldinger om hvordan det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet i avdelingene oppleves. Dette blir fra ledelsen sin side tatt med tilbake til de ansatte. Som ansatt ved Bergåstjern er samarbeidspartnerne mange; beboer, pårørende, kolleger, ledelse, frivillige, studenter, elever, fysio- og ergoterapiseksjonen og bestillerkontoret for å nevne noen. Vi er opptatt av å samarbeide på tvers av profesjoner og med alle for å kunne gi våre beboere et best mulig tilbud. Vi er også positive til personer på sysselsettingstiltak og lignende. Vi er opptatt av å være en arbeidsplass som inkluderer alle. Som et ledd i dette er studenter, elever og lærlinger hjertelig velkomne til oss. Vi har systemer for evaluering, og tilbakemeldingene er i hovedsak veldig positive. Ettersom vi også er med i et frivillighetsprosjekt har vi også hatt gleden av å knytte til oss flere frivillige. De supplerer tilbudet vi kan gi til beboerne i form av sosial stimulering som besøksvenner, turvenner og vaffelsteking i avdelingene. Fire ganger i året produseres en internavis ved sykehjemmet. Denne distribueres til beboere, pårørende, ansatte og frivillige medarbeidere. Hensikten med avisen er å informere om endringer samt å referere hva som skjer ved sykehjemmet. I avisen blir beboere intervjuet og nye medarbeidere ønsket velkommen. Ved evaluering av beboers tilbud ved sykehjemmet blir ressurspersoner tatt med i evalueringen. Vi har ansatte med kompetanse på ulike felt og er bevisst på å bruke dem aktivt. Det siste året har vi ved internundervisning brukt mange interne krefter. De ansatte er villige til å dele sin kompetanse med hverandre. Det arbeides aktivt med å kartlegge den enkeltes kompetanse også utover fagkompetanse, og de ansatte oppfordres til å også bruke denne. Jeg vil si at vi har en kreativ arbeidsplass der tiltak for å ha et godt arbeidsmiljø utarbeides med de ansatte. De ansatte er involvert og deltagende i prosessarbeid, samtidig som de er engasjerte i det arbeidet de er satt til å gjøre. Vær nær prosjektet har gjort oss mer bevisst i håndteringen av sykefravær, men vi er også blitt flinkere til å tenke forebyggende, avslutter Kari Åmodt. Birte Lamo Kristensen VIKTIG MED FOREBYGGING Fra Vågen barnehage kan styrer Jorunn Helland fortelle at den største forbedringen på sykefraværet faktisk var fra 2002 til 2003. Allikevel er de godt fornøyd med forbedringen de har hatt til nå når det gjelder reduksjon i sykefraværet. De opplever at langtidsfraværet er satt mer i system. Det er blitt innkjøpt en del spesialutstyr som er avlastende til de forskjellige avdelingene. Fokus på forebyggende tiltak er blitt sterkere, og dette har blant annet resultert i økt motivasjon og trivsel ved virksomheten. Kursfrekvensen for de ansatte er økt, noe de setter stor pris på. Det er nødvendig med faglig påfyll i en ellers stressende hverdag. Fokuset har hele tiden vært på nærvær, og som Komposten tidligere har skrevet om hadde barnehagens ansatte en svært vellykket studietur til Aberdeen. Nå spares det igjen, og denne gangen går turen til Praha. - Vi har gode erfaringer med de såkalte nærværsamtalene, og akter derfor å fortsette med disse. Det vil si at vi gjennomfører kommunens opplegg når det gjelder medarbeidersamtaler på vårparten, men at vi har nærværsamtaler på høsten, sier Jorunn Helland. - Som en belønning har vi noe vi kaller månedens ros, en liten oppmerksomhet til en av de ansatte som har gjort seg bemerket. Vi har også en slags vandrepokal, et steintroll med teksten Du é steingoe! som hver enkelt ansatt gir videre til en annen som virkelig fortjener en oppmerksomhet, legger Jorunn Helland til. Venter på storgevinst Ved Haugåstunet sykehjem kan styrer Agnes Lea Tvedt fortelle at de også har gode erfaringer med prosjektet. Fraværsprosenten er gått ned, og de ønsker å fortsette med det samme opplegget. - Til å begynne med hadde vi mye fokus på de ansatte som hadde høyt fravær. Nå har vi fått iverksatt tiltak for disse slik at vi kan flytte fokuset litt mer mot dem som er på jobb. Hver måned har vi utlodning blant dem som ikke har hatt fravær, og vinneren får et Flax-lodd. Det er like spennende hver gang å se om det blir storgevinst! Da Tyra Frank var i Stavanger og hadde foredrag om Lotte sykehjem i Danmark hadde vi også en utlodning slik at noen av de ansatte kunne få delta, sier Agnes Lea Tvedt. - Vi føler at prosjektet har vært med på å utvikle et godt arbeidsmiljø, avslutter Tvedt. Birte Lamo Kristensen

14 Prosjektleder Kari Smådal Turøy og arkeolog og feltleder Stan Reed fra NIKU (Norsk Institutt for Kulturminneforskning).

15 HISTORISK GRAVING Et innlegg i en tidligere utgave av Komposten hadde overskriften: En by hvor det ikke graves, er en død by. Kommunen er byggherre for mange typer bygge- og anleggsarbeider så som offentlige bygninger, park- og idrettsanlegg samt tradisjonelle kommunaltekniske anlegg (vei, vann og avløp). Sistnevnte er gjerne de tiltakene som berører innbyggerne mest fordi de som regel foregår i veiområder- og til dels også inn på deres eiendommer- og påfører innbyggerne ulike midlertidige løsninger. Årlig er det tale om 60-80 slike enkeltprosjekter, innen vei, vann og avløp. Dette i tillegg til mange andre tiltak og aktiviteter i byen tyder på ingen måte på at det er tale om en død by. Alt dette bidrar derimot med å oppfylle visjonen Sammen for en levende by. I sentrum gjennomføres det for tiden tre forskjellige arbeider som til sammen dekkes av betegnelsen Tusenårsprosjektene. Disse er: Blå promenade Byparken Tusenårsstedet I dette innlegget vil sistnevnte bli omtalt, de to andre kan være aktuelle tema i en senere utgave av Komposten. Tusenårsprosjektene er organisert med en egen prosjektgruppe under rådmannen. Videre er det en politisk styringsgruppe ledet av ordføreren. Selve Tusenårsstedet er Torget med det nærmeste av tilstøtende gater og plasser, kfr. figur. Tusenårsstedet er en del av kommunedelplan Stavanger Sentrum og formålet er beskrevet i reguleringsplan 1850, 1. Denne paragrafens punkt 1.1 gjengis i sin helhet: Formålet med reguleringsplanen og tilhørende bestemmelser er delvis å rehabilitere, delvis å gi arkitektonisk og praktisk form til det historiske og sentrale byrommet med indre deler av Vågen, jamfør avgrensning i plankartet. Verdifulle, arkeologiske kulturlag i området skal vernes og viktige siktlinjer i middelsalderbyen skal opprettholdes. Hele sentrum av Stavanger ligger innenfor det fredede kulturminnet Middelalderbyen Stavanger og Tusenårsstedet innenfor den høyprioriterte delen av denne. Det er imidlertid usikkert hvor mye av grunnen som er intakt. Riksantikvaren anbefalte derfor at det ble foretatt 18 prøveboringer for å kartlegge forholdene. Dette ble utført i slutten av mars, og det ble konstantert kulturhistoriske funn i 11 av disse, ett sogar i kanten av en eksisterende grøft. Dette medførte krav om videre oppfølging som bl.a. hullet midt på Torget er et uttrykk for. Her er det foretatt en prøvegraving. I tillegg til de arkeologiske undersøkelsene, er de aller første tiltakene innenfor området å skifte ut vann- og avløpsledningene samt kabler. Vann- og avløpsledningene ligger dypest og utgjør sannsynligvis den største faren i forhold til å berøre kulturminnene. Det har derfor vært vesentlig å utnytte eksisterende ledningsgrøfter i størst mulig grad. Likeledes prøver en å unngå å gjøre grøftene dypere og bredere enn de eksisterende. I mars startet arbeidene med vannledningen i Olav Vs gt. og i høst har det vært arbeidet med avløpsledningene i samme gate. Førstnevnte ble gjennomført av plan- og anleggsavdelingen, men det andre prosjektet utføres av ekstern entreprenør. I tillegg til å måtte ta hensyn til kulturlagene i forbindelse med selve gravearbeidene, må det også velges spesielle løsninger når grøftene tilbakefylles. Det må sikres at luft ikke kan trenge inn i massene etter at grøftene er igjenfylte. Lufttilgang vil nemlig føre til nedbryting av kulturlagene. Andre utfordringer er at anleggsarbeidene må tilpasses arrangementer som skal skje i Vågen Torget området. Videre må det også tas hensyn til torghandlerne og næringslivet. Dette betyr for øvrig at det ikke kan drives kontinuerlig anleggsarbeid i området. Stavanger blir europeisk kulturhovedstad i 2008, og det arbeides nå utifra den målsetningen at Tusenårsstedet skal stå ferdig til 2008. Dette betyr at vann- og avløpsledningsarbeidene innenfor området må stå ferdig ved årsskiftet 2006 / 2007. Dette byr på en del utfordringer. Det er ennå usikkerheter med hensyn på om vi vil støte på nye arkeologiske og tekniske overraskelser og utfordringer underveis. Vann- og avløpsannleggene blir liggende på flere meters dyp og til dels også under sjønivået. Det er interessante utfordringer for alle som er involverte i vann- og avløpsprosjektene å kunne gjennomføre anlegg som vil være funksjonsdyktige i mange, mange tiår framover og som bidrar til at Tusenårsstedet vil forbli et attraktivt område til gavn for byen. Svein Håkon Høyvik

16 EI SKJEVA EI KRONA Kantinen ved St. Svithun ungdomskole skal fortsette selv om undervisningsministeren nå reduserer valgmuligheten på ungdomstrinnet. I kantinen står lærerne side om side med elevene i køen. - Ingen trenger å gå sultne på St. Svithun skole. Men viktigere enn å stagge sulten, er den trivselsfremmende effekten.

17 - Det er kanskje i disse timene elevene lærer mest. Målfrid Østebø har hatt heimkunnskapsundervisning på St. Svithun ungdomskole i 30 år. Nå er hun en av ildsjelene bak kanitinedriften ved skolen. - Det blir nok fem til seks grovbrødskjever på meg hver dag. Alle med smør og syltetøy, sier en flittig kantinebruker Marius Steffensen. Marius går i 10. klasse. Han er på plass i kantinen nesten hver dag og det er lenge siden han droppet matpakka. Men det viktigste er at vi kan sitte her og dele nyheter. Samholdet er viktigere enn maten. - Vi startet opp med knekkebrødsalg allerede tidlig på 90-tallet. Etter en undersøkelse blant elevene kom det fram at det var mange elever som verken spiste frokost eller hadde nistepakke med seg på skolen. Slappe og uoppmerksomme elever var resultatet, sier Målfrid Østebø. Det gamle knekkebrødsalget har tatt opp i seg skolens melkesalg og vareutvalget er utvidet. I tillegg tilbys kantinedrift i tilvalgsfaget praktisk prosjektarbeid. Stolte Det er elevene som driver kantinen. Til sammen 27 elever og tre lærere deler ukedagene og ansvaret. Alt praktisk arbeid, innkjøp, tilrettelegging, kontroll av varebeholdning og regnskap er en del av kantinedriften. - Jeg er med i kantinen tre dager i uka, sier Henriette Christine Berg, også hun elev på 10. trinn. Henriette har valgt vekk tysk eller fransk og har heller satset på praktisk prosjektarbeid. Da kan vi prate og ha det kjekt sammen. Det kan vi ikke i tysktimene, sier Henriette og legger til at det heller ikke er lekser i praktisk prosjektarbeid. - Og lekser er det nok av, spesielt i matematikk. - Elevene er stolte av kantinen. Når trivselen ved skolen undersøkes og måles, rager kantinen høyest. Og elever som har gått ut fra skolen kommer stadig tilbake til oss og forteller at de savner kantinen, sier James Nystrøm, en av de andre lærerne som har ansvaret for kantinedriften. Hver dag er rundt halvparten av de tre hundre elevene innom kantinen for å kjøpe seg mat. Mange lærere har også droppet matpakka og kjøper seg ferskt grovbrød til en billig penge. Sunt og billig - Vi har lagt oss på sunn og god mat til en billig penge. Brødet er rykende ferskt, men vi har kun grove brødsorter, juice og melk, sier Østebø. - Hvitt brød og brus finner du ikke her i kantinen, legger hun til. - Og det skal være billig. Ei skjeva for ei krona, skyter Nystrøm inn. Da er smør og syltetøy inkludert. Skal du ha ost eller skinke må du ut med litt ekstra. - Alle skal ha råd til å gå i kantinen, derfor holder vi svært lave priser. Høy omsetning og lite svinn gir overskudd som kommer elevene til gode, fortsetter Nystrøm og viser oss rundt i kantinen, som ligger i kjelleren i den gamle bygningen på Storhaug. -Her har vi pusset opp fra bunnen av. Og ikke ett øre er tatt fra skolens driftsbudsjett. Nystrøm forteller også at det har vært totalt fravær av hærverk og ødeleggelser. Til og med papirblomstene på bordene har fått stå i fred i mange år! Det er kanskje i disse timene elevene lærer mest - Vi kjører litt stramme tøyler her nede, sier Nystrøm. - Beina hører hjemme på gulvet og lua hører hjemme i lomma. Elevene setter pris på at det er litt stil. Skal fortsette Kristin Clement har foreslått å kutte ut praktisk prosjektarbeid på ungdomstrinnet Teorifagene skal økes og andre fremmedspråk innføres som obligatorisk. Da faller kantinedrift ut som valgmulighet. - Kantinen på St. Svithun skal fortsette i en eller annen form, uansett hva Kristin Clement sier, slår rådgiver Fred Blomgren fast. Han er også en av dem som har ansvar for kantinedriften. - En del elever trenger det pustehullet driften av kantinen innebærer. For noen elever er slikt praktisk prosjektarbeid en nødvendig avlasting i skoledagen. Teoribelastningen er stor nok som den er for mange. Et par timer i uka i kantinen kan være god medisin for elever som begynner å bli skoletrøtte og trenger avveksling i skolehverdagen. På fredager skeier de litt ut på St. Svithun skole. Da utvides varesortimentet med lapper, rundstykker og milkshake. 360 lapper går unna som varmt hvetebrød! Arne Kristian Espedal

ENGASJERTE BA 18 Gunnar Toresen og resten av gjengen i barneverntjenesten har god grunn til å være stolte om dagen. De er nemlig seierherrer og seierkvinner. Vinnere av årets konkurranse om å oppnå den høyeste deltakelsen i medarbeiderundersøkelsen. Som kjent har Stavanger kommune, for tredje år på rad, gjennomført en medarbeiderundersøkelse blant alle fast ansatte. Undersøkelsen er en omfattende kartlegging av de ansattes holdninger og meninger om forhold som ledelse, samarbeid, arbeidsbetingelser, trivsel og engasjement på arbeidsplassen. Tilbakemeldingene som gis gjennom medarbeiderundersøkelsen danner et verdifullt grunnlag for forbedringer i personalpolitikken i kommunen. I årets undersøkelse deltok 60% av de ansatte. Dette tallet er for lavt, og rådmannen vil jobbe aktivt for at svarprosenten blir høyere neste år. I dette arbeidet kan barnevernstjenesten tjene som inspirasjon for oss alle. Med en svarprosent på imponerende 98% er nemlig barnevernerne våre verdige vinnere av konkurransen om å oppnå den høyeste deltakerandelen i undersøkelsen. Virksomhet: Barnevernstjenesten Virksomhetsleder: Gunnar Toresen Antall ansatte: 80-85 (varierer) Antall årsverk: 75 Innsatsen til medarbeiderne i barnevernstjenesten blir enda mer imponerende når vi vet at dette er en virksomhet som gjennomfører en omfattende og krevende omorganisering. Mens medarbeiderne innen barnevernet tidligere var fysisk tilknyttet helse- og sosialdistriktene i de enkelte bydeler, skal de i fremtiden være samlet i én sentral enhet i sentrum. Virksomhetsleder Gunnar Toresen forklarer bakgrunnen for omorganiseringen: - Når barnevernstjenesten i januar endelig samles i én enhet i St.Olavskvartalet blir vi mer robuste og mindre sårbare. Vi får en mer enhetlig og fleksibel tjeneste, der det er lettere å være entydig i saksbehandlingen. I tillegg blir det enklere å spisse kompetansen på de områdene der behovene er størst når vi er samlet i én stor virksomhet, sier Toresen. Har omorganiseringen i seg selv vært et bidrag til den høye deltakelsen i medarbeiderundersøkelsen? - Det er jeg ganske sikker på. Rådmannen sitt initiativ om å sentralisere barnevernet var i utgangspunktet dårlig forankret i organisasjonen, og mange var skeptiske. Etter at beslutningen var tatt bredte det seg imidlertid raskt en langt mer positiv holdning. Vi stilte oss selv spørsmål som: Hvordan kan vi benytte denne anledningen til å styrke barnevernet. Hvordan kan vi bli mer synlige både internt i kommunen og utad? Barnevernere på plass i St.Olavskvartalet. Fra venstre: Liv-Bente Lima, Mia Tvedt, Rutt Bengtsson, Sissel Jeg føler oppriktig at vi har hatt en god og inkluderende prosess blant medarbeiderne om utformingen av den nye organisasjonen. I denne utgaven av Komposten har vi et spesielt fokus på den siste delen av verdigrunnlaget vårt: Vi bidrar til et arbeidsmiljø preget av glede, engasjement og respekt. Sier resultatene fra medarbeiderundersøkelsen noe om hvordan dere i barnevernet lever opp til disse verdiene? - Både deltakerprosenten (som jeg er veldig stolt av!) og tilbakemeldingene fra nedarbeiderundersøkelsen tyder på stort engasjement og mye arbeidsglede. Jeg tror medarbeiderne her opplever arbeidsmiljøet som godt og humørfylt. Samtidig avdekker undersøkelsen potensiale for forbedringer. Vi, ledere og medarbeidere, kan utvilsomt bli flinkere til å gi hverandre konstruktive tilbakemeldinger i det daglige. Ansatte innen barnevernet har en krevende jobb, og det er viktig å bli anerkjent for den innsatsen den enkelte legger for dagen, poengterer Toresen. For det er ingen tvil om at dere har en tøff jobb? - Nei. Jobben er givende, engasjementet er stort og miljøet er godt.

19 ARNEVERNERE FRA SKEPSIS TIL ENTUSIASME Rutt Bengtsson jobber i barnevernstjenesten og har i tillegg rollen som verneombud på arbeidsplassen. Også hun har opplevd prosessen rundt omorganiseringen som positiv. - Det er ingen tvil om at skepsisen var utbredt da vi fikk vite at barnevernstjenesten skulle omorganiseres og sentraliseres. Vi har imidlertid hatt en veldig god prosess underveis. Arbeidet startet med en vellykket blåtur til Arvid Meland sin country-by på Bryne, og har siden vært preget av god intern informasjon, konstruktiv dialog og stor takhøyde. Vi føler vi har en leder som ser oss. Skepsisen har blitt snudd til entusiasme, forteller Bengtsson. Verneombudet kan nesten ikke få fullrost arbeidsmiljøet innen barnevernstjenesten. - Vi har en arbeidsdag preget av vanskelige og til tider tragiske enkeltsaker. Da er det ekstra viktig at arbeidsmiljøet er godt. Her er mye humor og hjertevarme, forteller hun. Rutt Bengtsson har egentlig bare én ting å klage på: Mannemangel! - Av en eller annen grunn er det nesten ingen menn som jobber innen barnevernet. Det er synd fordi dette er et fagområde som passer like godt for menn som for kvinner. Vi ønsker mannfolkene hjertelig velkommen til oss i barnevernstjenesten. Nå gutter, tar dere utfordringen? Eskeland, Gunnar Toresen, Margaret Riley, Anne Elve, Sidsel Vellene, Elin Endresen Helle og Lene Gausel. Samtidig er det ikke til å legge skjul på at det er krevende å jobbe med barnevern. Når alt kommer til alt har vi tre hovedoppgaver: Vi skal hjelpe familier som sliter, vi skal beskytte barn, og vi har etter loven et ansvar for å bidra til et godt oppvekstmiljø for barn. Arbeidspresset er utvilsomt stort. Samtidig er jeg godt fornøyd med at undersøkelser som sammenligner barnevernet i forskjellige byer viser at Stavanger har et mer effektivt og tilgjengelig barnevern enn mange andre steder. Når vi skal beskytte barn mot overgrep eller omsorgssvikt så innebærer dette av og til bruk av tvang. Av de 1000 barna som får hjelp i løpet av ett år, blir 200 hjulpet mot foreldrenes vilje. Dette er de tyngste og vanskeligste sakene også for oss. De ansatte må gi av seg selv hver eneste dag, forteller Gunnar Toresen. på bekostning av taushetsplikten. Ta til motmæle når det er nødvendig. Her har også barnevernet et viktig ansvar. Nå har du snakket deg skikkelig varm, har du flere kjepphester? - Ja, jeg vil gjerne understreke at selv om barnevernstjenesten nå samles i sentrum så skal vi fortsatt være aktive ute i bydelene. For oss vil det alltid være svært viktig med et nært samarbeid med skolene, barnehagene og helsestasjonene, forsikrer virksomhetslederen. Helt til slutt: Premien for å være best i kommunen på deltakelse i medarbeiderundersøkelsen var et gavekort på 5 000 kroner. Hva skal dere bruke pengene til? Han legger til at utfordringen for barnevernet knyttet til de vanskeligste sakene til tider blir forsterket av medienes søkelys. - Et ekstra trivelig, rikholdig og (håper jeg) velfortjent julebord for alle ansatte i barneverntjenesten! - Dette er en av kjepphestene mine. Jeg håper å kunne bidra til større åpenhet innen barnevernet. Målet er å få synliggjort tydeligere de dilemmaene og problemstillingene vi hele tiden står ovenfor uten at dette går Kompostens redaksjon sier: God fornøyelse! Frode Berge

20 VERNETJENESTEN: LIMET I ORGANIS Hovedverneombud sentraladministrasjonen BODIL EIKE Hovedverneombud KBU TURID IVERSEN Hovedverneombud oppvekst MERETHE HANDEGAARD Hovedverneombud teknisk drift NILS TERJE POLLESTAD Sentralt Hovedverneombud KJELL EGIL SOLBØ I TILLEGG ER DET 139 VERNEOMRÅDER. Denne utgaven av Komposten har tema hentet fra verdigrunnlaget: vi bidrar til et arbeidsmiljø preget av glede, engasjement og respekt. Vi har tatt en prat med hovedverneombud Kjell Egil Solbø for å få belyst vernetjenestens rolle. Hva er de opptatt av? Hvilken rolle har egentlig vernetjenesten? Vi følte oss temmelig blanke på området. Hvem er mitt verneombud, og hvor kan jeg henvende meg? - Ja, vernetjenesten er nok ukjent for mange ansatte, dessverre. Vår utfordring er å nå ut til alle med informasjon om hvem vi er og hva vi kan bidra med, sier hovedverneombud Kjell Egil Solbø. Han har nå nesten ett år på seg i stillingen som hovedverneombud på heltid. Tidligere jobbet han som hovedverneombud i en kombinasjon med jobb innen fritid. Hovedverneombud er en frikjøpt stilling. I utgangspunktet er det den fagforeningen med flest medlemmer som har rett til å utnevne hovedverneombudet. - Jeg er oppnevnt av Fagforbundet, forklarer Solbø. Men det betyr ikke at jeg bare er hovedverneombud for Fagforbundets medlemmer. Tjenesten gjelder for alle ansatte, både organiserte og uorganiserte. Den gode dialogen - Det er tøft å være både virksomhetsleder og ansatt i dag, sier Solbø ettertenksomt. Vernetjenesten representer ingen spesiell gruppe, men ansatte på alle nivå. Det gjør at vi skal se helheten i arbeidsmiljøet. Stikkord i den sammenheng er å få til en god dialog. Det kan ikke understrekes for mye at selv om vi har lovverk som ivaretar dette, må alle saker ses fra minst to sider. Det er noe av det viktigste jeg prøver å formidle til de lokale verneombudene. Det er helt feil om du tror min rolle som sentralt hovedverneombud er overordnet i forhold til verneombudene. Jobben går derimot ut på å koordinere og samordne tilbudet. Verneområdene - Grovt sagt kan vi si at en bygning er et fysisk arbeidsmiljø som er organisert som ett verneområde. Likevel er det slik at noe av organiseringen henger igjen fra gammelt av, dvs før STORMM. Det medfører for eksempel at servicetorg, sentralbord og kantine hører inn under verneområde Olav Kyrres gate 23, mens de, som en del av personal- og organisasjon, sorterer under hovedverneombud for sentraladministrasjonen og SAMU, arbeidsmiljøutvalget for sentral virksomhet. - De tradisjonelle virksomhetsområdene er i endring. Sammenslåinger, delinger gjør noe med folk. På en skole har vi rengjøringsassistentene som er ansatt i byggdrift, SFO ansatte og lærere. Vi må holde tungen beint i munnen, det er viktig å ikke overorganisere. - Stavanger eiendom er ikke eget verneområde. Jeg mener miljøet på skolene blir bedre når det er kontakt mellom de ulike gruppene. En skole er arbeidsplass for rengjøringsassistenter, lærere og elever. Alle må ta ansvar for arbeidsplassen sin. I tillegg er skolen elevenes arbeidsplass. Avisskriveriene om elever på Rennesøy som gjør rent på skolen er et tankekors. Hvem gjør hva for å sikre et godt miljø på arbeidsplassen? - Vi i vernetjenesten legger stor vekt på det psykiske arbeidsmiljøet. Her er det et udekket behov for mer informasjon. I tillegg må folk være klar over at her har vi en jobb å gjøre. Sykefravær - Sykefraværsproblematikken er det vi har jobbet mest med i arbeidsmiljøutvalgene og hovedarbeidsmiljøutvalget. Av tiltakene vil jeg spesielt trekke frem Vær nær prosjektet som vi er spesielt fornøyd med. Det skal nå videreføres innen hjemmebaserte tjenester som nok er den virksomheten i kommunen som sliter mest akkurat nå. - Fokus snus fra sykefravær til tilstedeværelse og nærvær. Hva kan vi gjøre for at kollegene ikke skal være borte fra jobb? I Stavanger kommune er det først og fremst langtidssykefraværet som er høgt. Vi må ikke glemme at det gjør store utslag i statistikken.