Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen



Like dokumenter
Medlemsmøte i FHL Nordnorsk Havbrukslag, Bodø 19.okt. karl@europharma.no

TIDLIG KRØKES SMOLTIFISERING OG PRESTASJON PÅ SJØ LOFOTSEMINARET 2019

PRODUKSJONSERFARING MED SUPERSMOLT I SETTEFISK OG MATFISKANLEGG 2006 og 2007

Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling

Vintersår hos Atlantisk laks

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

BIOMAR PRODUKTKATALOG 2014 SMARTFEED. Vi bygger en. - som yter mer. Et komplett utvalg biofunksjonelle fôr

Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr Mottatt dato

Rask, rød laks. Anne Vik Mariussen

Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til..

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk

Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs?

Beste praksis, hva er det?

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Lys og temperatur og litt til. Tom Hansen

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima

PRODUKSJONSERFARING MED SUPERSMOLT I SETTEFISK OG MATFISKANLEGG 2006 og 2007

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd. Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

KJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ. TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM

Helsemøte Salmar. Sykdom kan gi de største velferdsutfordringene

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Oppsummering Pilotprosjekt AGD

Forebygging av sykdommer

Mainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima

Produksjon av laks i semi-lukket merd

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle

Benchmark Midt-Norge hvordan gjør Midt-Norge det og hvordan influerer PD?

Status Midt Sjømat Norge NCE Aquatech Cluster JOHN HARALD PETTERSEN ANALYST MANAGER CARGILL AQUA NUTRITION

FoU plan for Marine Harvest (MH) for prosjektet : Intensiv produksjon av postsmolt i sjø (Kortnavn: PostSmolt, V3)

Hva kan vi gjøre for settefisk?

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet

Dag Hansen daglig leder

Modul nr Klar for havet

En fremtid med forsvinnende lite svinn?

Modul nr Klar for havet

Nr rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN.

Håndtering av smolt. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Full fart fra start eller første mann til mål

FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

Årsaker til pustebesvær

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Helsemessige utfordringer og fordeler ved produksjon av stor smolt på land. VED LIV BIRTE RØNNEBERG SETTEFISK SEMINAR i MOLDE 12.

NRS Triploid-Prosjekt

NRS Triploid-Prosjekt

Horizon Optimizer. Hva skjer med produksjonen ved større smoltutvalg?

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat

Utsett av laks ved lave sjøtemperaturer

Status og utfordringer rognkjeks

NRS Triploid-Prosjekt

Kan vi få forsvinnende lite svinn?

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Status rensefiskbruk

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

NRS Triploid-Prosjekt

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

Ferskvannsbehandling i Marine Harvest Midt - vurderinger og planer.

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi

Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Produksjonsstrategi postsmolt på land i Troms.

Deres ref: 04/ Mattilsynet - Hovedkontoret Postboks Brumunddal HØRING FORSLAG TIL FORSKRIFT OM DRIFT AV AKVAKULTURANLEGG

Smoltproduksjon i Lebesby. griegseafood.com

Håndtering av ILA i avlssammenheng

NRS Triploid-Prosjekt

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

Behandlingsdødelighet. Hva vet vi og hva vet vi ikke?

Stress og sedasjon ved avlusning med IMM

Hvorfor måling av salinitet (saltholdighet) i sjø? «Nice to know» eller «Wise to know» Arild Kollevåg, Fishguard AS

Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og

FOREBYGG SMITTE. REDUSER RISIKO. Ove Gjelstenli Chief Operating Officer (COO), PatoGen Analyse AS

MØRKE FLEKKER I LAKSEFILET

Bedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD)

NRS Triploid-Prosjekt

NRS Triploid-Prosjekt

Erfaringer med resirkulering i smoltproduksjon og viktige rammevilkår for resirk i Norge. Knut Hofseth Resik. Semninar Akvaforsk

Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir.

Forutsigbarhet og litt om utfordringer og teknologi. By Bjørn Myrseth Vitamar A.S e.mail:

Triploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS

Riktig bruk av sjøvann

Marine Harvest, Storstrompan

Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter

Transkript:

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen

HVA ER EN SMOLT? Utgangspunkt for en laks/ørret Sjøvannstoleranse Lytefri Jevn størrelse Synkron smolt Optimalt utsettstidspunkt

HVA PÅVIRKER EN SMOLT Miljøforhold Vannkjemi, temperatur, lys Fysiologiske forhold Smoltifiseringen, vaksineringen, genetikk Fiskehelsemessige forhold Patogener, parasitter, sår/slitasje Tilrettelegge for vellykket smoltifisering!

Hvordan overvåker man smoltifisering? I tillegg til ATPase : Erfaring Smoltindeks K-faktor Adferd Generell fiskehelse Vannkvalitet Appetitt

Hva bruker vi prøveuttaket til? Trendanalyser ATPase vs vekt ATPase vs smoltindeks ATPase vs K-faktor Snittverdier er selvfølgelig viktige, men sier lite om dynamikken i fiskegruppen Kvalitetssikre smoltifiseringen Avdekke problemer på et tidlig tidspunkt Hvis vi ikke får forventede resultater Start feilsøking!

Hvorfor ATPase? Rask og presis informasjon Lavt håndteringsstress og eksponering utover normale driftsforhold Få feilkilder som enkelt elimineres Prosedyrer for prøveuttak, oppbevaring, forsendelse og analysen ATPase er et glimrende miljøparameter!

Utfordringer lysstyrt smoltifisering Lys som hovedstimuli Karutfordringer Dyp Mørk Humus Størrelsesspredning Ulik smoltifisering i fiskegruppe Manglende homogenitet i smoltgruppen

Utfordringer lysstyrt smoltifisering Mørkestimuli Tidskrevende Tap av tilvekst Fare for desmoltifisering og/eller manglende smoltifisering

Tradisjonelt smoltvindu 15 Gill Na +, K + -ATPase activity 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 >90 % activity 350 d o C Mowi, 12.0 o C Mowi, 8.9 o C Mowi, Ambient AquaGen, 12.0 o C AquaGen, 8.9 o C AquaGen, Ambient 3 2 350 d o C 510 d o C 1 0 Assumed biological activity 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000 1100 1200 1300 Degree days from 30 March Figure 3. Sammenhengen mellom gjelle Na +, K + -ATPase aktivitet og døgngrade-sum fra observerte smoltrelaterte økning i enzym aktivitet (30 mars). Figuren viser et topp nivå av gjelle Na +,K + -ATPase aktivitet etter ca. 350 døgngrader (d o C, d d o C /d ATPase =0, F(ATPase)=3.476031+0.401495*(d o C)-0.007434* (d o C) 2 +0.000033*(d o C) 3, r 2 =44 %).

Tiltak for god gruppedynamikk Reduser størrelsesspredning ved sortering Optimalisere fôrtilgang til all fisk i karet (tetthet i kar maks 50 kg/m 3?) Korte ned tid mellom sortering/vaksinering og smoltifisering om mulig SuperSmolt holder stor fisk i smoltvinduet mens den mindre fisken blir smoltifisert

Remodellering i gjeller etter sjøutsett Smolt i ferskvann Smolt i sjøvann Rød = Na + K + ATPase Kloridceller i både primær- og sekundærelameller Kloridceller i primærlameller

SuperSmolt i ferskvann Remodulering av kloridcellene i SuperSmolt fisk er nærmest identisk til forandringer som normalt skjer etter utsett i sjø.

Hva er SuperSmolt - metoden? Program for smoltifisering - 4 uker (2 til 6 uker) Funksjonelt fôr Kontinuerlig lys Ingen mørkestimuli Temperaturer mellom 6 og 17 o C

Hvordan fungerer SuperSmolt - metoden? Aktiverer osmosereguleringen Spesifikk stimulering av kloridceller Identisk smoltsignal for all fisk

Hvordan fungerer SuperSmolt - metoden? Økt innhold av salt og aminosyrer Høyere nivå av marine ingredienser Smaksforsterker: Krill - osmoregulering - økt tilvekst - økt appetitt God appetitt forutsetning for smoltifisering Bonus: SuperSmolt gir fisken høyere K-faktor enn lysstyrt smolt

Rapporter om opp til 30 % høyere utfôring Gjennomsnitt av registreringer viser økning i K-faktor ved bruk av SS 1,21 1,20 1,19 1,18 1,17 1,16 K-faktor ved bruk av SuperSmolt 1,20 1,20 1,19 1,16 1,15 1,14 1,13 0 uker 2 uker 3 uker 4 uker

HVA HAR VÆRT SUKSESSFAKTORER Tidligere 0-åring Større 0-åring Synkronisering av smoltifiseringen både hos 0-åring og 1-åring ingen desmoltifisering!

Oppfølgning på sjø datagrunnlag - 5 selskaper - 17 lokaliteter - 104 merder - 13.883.388 smolt Lysstyrt 51 merder 5.522.611 smolt 54,6 91,0 gram ved utsett SuperSmolt 53 merder 8.360.777 smolt 59,2 127,0 gram ved utsett

Dødelighet alle grupper 30 dager 60 dager 90 dager

VF3 30 dager 60 dager 90 dager

Dødelighet selskap A 30 dager 60 dager 90 dager

Dødelighet selskap B 30 dager 60 dager 90 dager

Dødelighet etter 90 dager VF3 i sammenheng med dødelighet VF3 etter 90 dager

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN