Årsrapport 2011 Nordea Bank Norge
Nordea Bank Norge Årsrapport 2011 2
Innhold Hovedtall 4 Styrets årsberetning Konsernets organisering 5 Forretningsutvikling i 2011 5 Resultatsammendrag for 2011 6 Kommentarer til balansen 7 Overføringer og disponeringer 7 Nordeas funding- og likviditetsfunksjoner 8 Poster utenfor balansen 8 Risiko-, likviditets- og kapitalstyring 8 Styringsprinsipper og kontroll 8 Risikostyring 9 Motpartsrisiko 12 Markedsrisiko 12 Operasjonell risiko 13 Likviditetsrisiko 14 Kapitalstyring 15 Internkontroll og risikostyring knyttet til finansiell rapportering 17 Human resources 18 Miljø 20 Tvister 20 Hendelser etter balansedagen 20 Samfunnsansvar 20 Utsikter 2012 21 Nordeas visjon er å være en Great European Bank, anerkjent for sine medarbeidere som skaper betydelig verdi for kunder og aksjonærer. Vi gjør det mulig for kundene å nå sine mål ved å tilby et vidt spekter av produkter, tjenester og løsninger innenfor bank, kapitalforvaltning og forsikring. Nordea har rundt 11 millioner kunder, rundt 1 400 salgskontorer og er blandt de10 største fullservice bankene i Europa målt etter markedsverdi. Nordea aksjen er notert på NASDAQ OMX Nordic Exchange i Stockholm, Helsinki og København. Årsregnskap Resultatregnskap 23 Totalresultat 24 Balanse 25 Oppstilling over endringer i egenkapitalen 26 Kontantstrømoppstilling 27 Kvartalsvis utvikling 29 Fem år i sammendrag 30 Noter til årsregnskapet 31 Revisjonsberetning for 2011 96 Erklæring fra Styrets medlemmer og administrende direktør 98 Erklæring fra Kontrollkomiteen 99 Styrets sammensetning 100 Nordea Bank Norge Årsrapport 2011 3
Nordea Bank Norge konsern Hovedtall Konsern Volum, hovedposter 2011 2010 Endring % 2009 2008 Sum driftsinntekter, NOKm 11 336 11 650-3 11 243 11 057 Sum driftskostnader, NOKm 5 323 5 076 5 5 324 4 653 Resultat før tap, NOKm 6 013 6 574-9 5 919 6 404 Netto tap på utlån, NOKm 1 432 725 98 2 004 651 Driftsresultat, NOKm 4 581 5 849-22 3 915 5 753 Resultat, NOKm 3 347 4 300-22 2 634 4 330 Utlån til kunder, NOKbn 464,4 439,2 6 422,3 446,5 Innskudd og lån fra kunder, NOKbn 223,2 234,1-5 217,2 235,4 hvorav spareinnskudd 87,2 79,1 10 64,0 65,4 Egenkapital, NOKbn 30,4 29,6 3 26,7 27,1 Sum eiendeler, NOKbn 589,3 497,3 18 534,0 549,1 Nøkkeltall 2011 2010 2009 2008 Resultat per aksje, NOK 6,07 7,80 4,78 7,85 Egenkapital per aksje 1, NOK 55,16 53,62 48,51 49,23 Antall aksjer 1, millioner 551 551 551 551 Avkastning på egenkapitalen, % 11,6 15,6 10,1 17,6 Kostnader i % av inntekter 47 44 47 42 Ren kjernekapitaldekning, før overgangsregler 1, % 10,1 9,4 8,9 8,0 Kjernekapitaldekning, før overgangsregler 1, % 12,0 10,0 9,5 8,7 Kapitaldekning, før overgangsregler 1, % 13,4 12,8 12,2 11,9 Ren kjernekapitaldekning 1,2, % 8,0 7,9 7,6 6,1 Kjernekapitaldekning 1,2, % 9,5 8,5 8,1 6,6 Kapitaldekning 1,2, % 10,6 10,8 10,5 9,1 Ren kjernekapital 1, NOKm 26 302 24 529 23 837 23 530 Kjernekapital 1, NOKm 31 239 26 223 25 509 25 566 Beregningsgrunnlag, etter overgangsregler 1,2, NOKmrd 329 310 314 385 Tap i forhold til utlån, basispunkter 32 17 45 18 Antall årsverk 1,3 3 132 3 229 3 244 3 412 1 Ved utgangen av perioden. 2 Etter overgangsregler. 3 Tallet for 2009 er omarbeidet til ikke å inkludere ansatte i permisjon. Tallet for 2008 er ikke omarbeidet. Nordea Bank Norge Årsrapport 2011 4
Nordea Bank Norge ASA Styrets beretning I denne rapporten menes med Nordea Bank Norge og NBN Nordea Bank Norge ASA og dets datterselskaper. Med uttrykket Nordea menes konsernspiss Nordea Bank AB (publ). Nordea Bank Norge ASA er et heleid datterselskap av Nordea Bank AB (publ), morselskapet i Nordea-konsernet. Nordea Bank Norge ASA er hjemmehørende i Oslo og organisasjonsnummeret er 911 044 110. Konsernets organisering Som en del av Nordea-konsernet driver NBN bankvirksomhet. All virksomhet i NBN er integrert med virksomheten i Nordea-konsernet. Konsernets årsrapport med virksomhet og resultater per forretningsområde omfatter også NBNs virksomhet. Juridisk struktur Nordea har til hensikt å fortsette forenklingen av sin juridiske struktur, og for de nordiske bankene er målet at Nordea Bank AB (publ) skal omdannes til et europeisk selskap. Det forventes at omdanningen vil gi bedre driftseffektivitet, redusert operasjonell risiko og redusert kompleksitet, samt økt kapitaleffektivitet. Omdanningen er blant annet betinget av at Nordea får de nødvendige tillatelsene fra relevante myndigheter. Den endelige responsen fra myndighetene vedrørende den finansielle uroen gjenstår å se og vil bli evaluert. Nordea analyserer og følger opp endringene i prosessen, som ikke forventes å bli ferdigstillt i løpet av 2012. Datterselskaper og utenlandske filialer NBN har datterselskaper i Norge og kontorer i utlandet, i New York og på Cayman Island. De viktigste datterseskapene er Nordea Eiendomskreditt AS (NE) og Nordea Finans Norge AS (NFN). I denne rapporten er tall for NBN-konsernet i hovedsak presentert og kommentert siden forskjellen mellom tall for NBN-konsernet og morselskapet er relativt liten. NE benyttes for å oppnå konkurransedyktig funding gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett med sikkerhet i boliglån. I løpet av 2010 ble risikoen i boliglånene overført til NE, og disse lånene er fraregnet i NBN og innregnet i NE. NBN-konsernets tall er uendret. I 2011 utstedte NE obligasjoner med fortrinnsrett for totalt USD 3mrd rettet mot investorer i USA. Se Note 45 Obligasjoner med fortrinnsrett for mer informasjon. NFN har forretningsansvaret for finansieringsprodukter i Norge. Selskapets hovedprodukter er leasing, bilfinansiering, factoring og forbrukskreditter. I tillegg eier Nordea Bank Norge ASA 67 % av aksjene i eiendomsmeglerkjeden Privatmegleren AS. NBN har ingen utenlandske representasjonskontorer. Forretningsutvikling i 2011 Den økonomiske veksten i USA og Europa er fortsatt lav. Økonomiske nøkkeltall fra USA har imidlertid overrasket positivt i siste halvdel av 2011, og frykten for en ny stor økonomisk nedgang er blitt mindre. Europa er fortsatt under press og er påvirket av innstramningstiltak og gjeldsreduksjon. I Asia er veksten sterk, men svakt fallende. De nordiske økonomiene påvirkes av de økonomiske omgivelsene, men fortsetter å gjøre det bra i forhold til Europa. Norge har opprettholdt en solid vekst, men det forventes at den vil bremse opp gjennom 2012. Som svar på de vanskelige forholdene og nye regelverk kunngjorde Nordea en plan kalt den Nye Normalen i 2011. NBN fortsetter å tilpasse seg den Nye Normalen. I et makroøkonomisk miljø med svake utsikter, er rentedifferansen på utlån justert for å gjenspeile det fremtidige regelverket og økte kapitalkostnader på en bedre måte. Effektivitetsgevinster oppnås ved å optimere distribusjonskanalene, samt i administrasjons- og støttefunksjonene. Reduksjonen av rundt 200 årsverk innen utgangen av 2012 går etter planen. På alle nivåer i Retail Banking jobbes det aktivt med å øke bevisstheten om utfordringene og konsekvensene av det nye regelverket, de økonomiske utsiktene og endret kundeatferd for å få kundenes forståelse for de nødvendige endringene. I siste kvartal ble det besluttet å legge ned noen av de mindre filialene. Dette vil hovedsakelig bli gjennomført i løpet av 2012. I personmarkedet var aktiviteten høy også i fjerde kvartal, og antallet Fordel Pluss- og Premium-kunder økte med 5 500. Sammenlignet med fjerde kvartal 2010 har antallet relasjonskunder økt med 29 000, som tilsvarer en vekst på 12 %. Over halvparten av veksten kom fra nye kunder. Den årlige kundetilfredshetsundersøkelsen viste en positiv utvikling både i person- og bedriftsmarkedet, og bekrefter at det sterke fokuset på proaktivitet verdsettes av kundene. Distribusjonstiltakene Nordea har iverksatt, bidrar til gjennomføring av relasjonsstrategien. Den løpende utviklingen av nye online- og mobilløsninger tilpasses endringene i kundeatferden. Nordea fortsetter å tilpasse filialnettverket til dagens kundeatferd og -behov, og tilpasningen vil fortsette i 2012. Antallet manuelle transaksjoner gikk jevnt ned, da kundene velger å benytte seg av andre og enklere løsninger til ordinære banktjenester. I lys av denne utviklingen Nordea Bank Norge Årsrapport 2011 5
ser Nordea nærmere på utstrekningen av manuelle kontanttjenester med sikte på å samle dem på færre steder. Antall besøk i mobilbanken i de nordiske landene mer enn firedoblet seg i løpet av året, og akselererte i fjerde kvartal som følge av enklere påloggingsløsninger i Danmark og Norge samt bedre online-hjelp til mobile tjenester. Det ble også lansert flere forbedringer og nye funksjoner i Nettbank Privat i 2011. De usikre økonomiske forholdene ble til en viss grad gjenspeilet i bedriftenes etterspørsel etter lån. Shippingsektoren har hatt en vanskelig tid med lavere global etterspørsel og økt overkapasitet som har påvirket fraktratene negativt. Dette har ført til ytterligere forringelse av panteverdiene, og det har også vært vanskeligere å finne gode restruktureringsløsninger. Et svakt marked for tankskip, tørrlast og containerskip førte til en generell nedgang i skipsverdiene, og som følge av dette økte netto tap på utlån. Vår holdning til shippingindustrien er fortsatt uendret, og nye forretninger gjøres på et konservativt grunnlag. Nordea har de nødvendige ressursene til å kunne håndtere problemkunder og kartlegge nye potensielle risikokunder på et tidlig tidspunkt. Resultatsammendrag for 2011 Inntekter Samlede driftsinntekter var NOK 11 336m (11 650), som er en nedgang på 3 %. Dette skyldes hovedsakelig en reduksjon i Netto resultat på poster til virkelig verdi på grunn av en stor positiv engangseffekt fra Nordito/ PBS (Nets)-fusjonen i 2010. Eksklusive denne engangseffekten, økte samlede driftsinntekter med 1 % i forhold til året før. Netto renteinntekter økte med 1 % til NOK 8 349m (8 278m). Økningen i forhold til 2010 kommer hovedsaklig fra vekst i utlånsvolum og økte rentedifferanser * på utlån i Shipping & Offshore og Corporate & Institutional Banking (CIB), og gjenspeiler de nåværende markedsforholdene. Rentedifferansene på utlån til bedriftsmarkedet i Retail Banking er stabile og rentedifferansene på utlån til personmarkedet er redusert på grunn av høyere fundingkostnader. Økningen ble delvis motvirket av nedgangen i rentedifferansene på utlån og innskudd fra bedriftsmarkedet, i tillegg til reduserte volum på innskudd fra kunder. hovedsak nedgang i CIB og Shipping & Offshore grunnet økt konkurranse og kundeadferd, men oppveies delvis av oppgang i innskudd i Retail Banking. Rentedifferansene på innskudd har gått ned. Dette skyldes hard konkurranse på alle områder bortsett fra personmarkedet, der rentedifferansene økte som følge av lavere markedsrenter i 2011 enn i 2010. Netto gebyr- og provisjonsinntekter økte med 4 % til NOK 2 265m. Det positive bidraget skyldes sparerelaterte meglerhonorarer knyttet til høy kundedrevet aktivitet relatert til sikringsinstrumenter og Trade Finance produkter, samt økte betalingsrelaterte provisjoner som følge av vekst i antall korttransaksjoner, lønnsomme kortprodukter for storkunder og en engangsprovisjon i 2011. Dette ble delvis motvirket av redusert aktivitet i Corporate Finance og syndikerte lån i Shipping & Offshore. Netto resultat på poster til virkelig verdi gikk ned fra NOK 888m til NOK 343m. Hovedårsaken til den høye inntekten fra aksjerelaterte produkter i 2010 er en engangsgevinst på NOK 467m relatert til fusjonen mellom betalingssentralene Nordito i Norge og PBS i Danmark. Dette ble delvis motvirket av høyere aktivitet i andre egenkapitalrelaterte produkter. Renterelaterte produkter bidro negativt på grunn av tap på swapper i Treasury i 2011 og positive engangseffekter i Retail Banking i 2010. Bidraget fra valutainstrumenter gikk opp, hovedsakelig relatert til valutaswaper i Treasury, men oppgangen var noe lavere de tre siste månedene i 2011 sammenlignet med tidligere kvartaler. Resultat fra tilknyttede selskaper (egenkapitalmetoden) var NOK 194m sammenlignet med NOK 103m i fjor. Det positive resultatet skyldes økte kredittspreader som bidro til urealiserte gevinster ettersom Eksportfinans ASA verdsetter egen gjeld til virkelig verdi. I fjerde kvartal 2011 har NBN benyttet en egen verdsettelsesmodell i verdsettelsen av Eksportfinans sin gjeld. For mer informasjon, se Note 20 Aksjer i tilknyttede selskaper. Andre driftsinntekter gikk ned med NOK 23m fra året før. Hovedgrunnen er inntekter i 2010 etter en transaksjon med J.P. Morgan og utbytte fra konkurs-saken knyttet til Sponsorservice. Økningen i utlån til kunder på 6 % til NOK 464mrd kommer fra både bedrifts- og personmarkedet, men skyldes i hovedsak en 9 % økning fra utlån til personkunder. Økningen i utlån til personkunder blir delvis motvirket av nedgangen i CIB og Shipping & Offshore hovedsakelig på grunn av fokus på stabil vekst i rentedifferansene og Nordeas generelle kredittpolicy. Den svake nedgangen i innskudd fra kunder skyldes i Kostnader Samlede driftskostnader gikk opp med 5 % til NOK 5 323m, men justert for effektene av restruktureringskostnader i forbindelse med den Nye Normalen og endringene i pensjonsordningene gikk de ned med 5 %. Effekten av restruktureringskostnader beløp seg til NOK 295m, mens engangseffekten knyttet til pensjoner utgjorde en gevinst på NOK 291m i 2010. Justert for kostnadene i forbindelse * Rentedifferansene for utlån og innskudd som Nordea rapporterer, gjenspeiler ikke resultatmarginene på de forskjellige produktene. Nordeas totale fundingkostnad er betydelig høyere på boliglån og andre utlånsprodukter, mellom 30 og 70 basispunkter. I tillegg er ikke driftskostnader for produktene inkludert. Nordea Bank Norge Årsrapport 2011 6
med den Nye Normalen, gikk samlede kostnader ned med 1 % i forhold til i fjor. Personalkostnader normalisert for ovennevnte engangseffekter, ble redusert med 3 %. Antall årsverk gikk ned 3,0 % og endte på 3 132. Reduksjonen kom i alle områder bortsett fra Group Operations and Other Lines of Business, som hadde en liten økning. Reduksjonen er i tråd med planen for den Nye Normalen, og ytterligere reduksjoner forventes i 2012. Andre kostnader falt med 9 % til NOK 1 932m eksklusive kostnader i forbindelse med implementering av den Nye Normalen. Nedgangen i 2011 relaterer seg til lavere IT og markedsføringskostnader og konsulenthonorarer. Kostnadene i 2010 var høyere på grunn av en svindelsak, mens vedlikeholdskostnadene gikk opp i 2011. Netto tap på utlån Netto tap på utlån endte på NOK 1 432m, nesten en dobling fra NOK 725m i 2010. Tap på utlån var fortsatt relatert til et lite antall store bedriftskunder i Shipping & Offshore, IT software, Hardware & Services samt Retail Trade. Når tap blir identifisert, reverseres nedskrivninger på utlånsgrupper på linje med gjenstående portefølje, fratrukket utlån med verdifall som ikke er identifisert. Brutto utlån med verdifall ble redusert med 6 % i fjerde kvartal og 28 % fra året før. Tap i forhold til utlån var 32 basispunkter ved utgangen av året sammenlignet med 17 basispunkter i 2010. Tap på individuelt vurderte utlån beløp seg til 38 basispunkter, mens netto tilbakeføringer av tap på utlånsgrupper var 6 basispunkter. Skatter Skattekostnad var NOK 1 234m, som gir en effektiv skattesats på 26,9 % (26,5) for NBN og 26,9 % (24,7) for morselskapet. Hovedgrunnen til at den effektive skattesatsen var lavere enn den generelle skattesatsen på 28 % i Norge var fritaksmetoden, som resulterer i skattefrie gevinster/tap på aksjer og utbytte innenfor EØS. Resultat Årets resultat gikk ned med 22 % og beløp seg til NOK 3 347m (4 300). Nedgangen skyldes de positive engangseffektene på NOK 467m fra Nordito/PBS (Nets)- fusjonen og pensjoner på NOK 291m i 2010, i tillegg til restruktureringskostnader på NOK 295m i forbindelse med implementeringen av den Nye Normalen og høyere netto tap på utlån. Avkastningen på egenkapitalen ble 11,6 % (15,6). Kommentarer til balansen finansiell struktur Totale eiendeler økte med 18 %, eller NOK 92mrd til NOK 589mrd ved utgangen av 2011. Norske kroner styrket seg noe i forhold til euro og svekket seg noe i forhold til amerikanske dollar sammenlignet med 2010. Eiendeler Utlån til kunder økte med 6 % fra året før, til NOK 464mrd. Utlån til bedriftsmarkedet og personmarkedet (hovedsakelig boliglån) økte med hhv. 3 % til NOK 254mrd og 9 % til NOK 210mrd i forhold til året før. Boliglån utgjør nå 96,1 % av samlede utlån til personmarkedet. Av dette er NOK 89mrd regnskapsført i NE og brukes som sikkerhet ved utstedelser av obligasjoner med fortrinnsrett. Hovedforklaringen på økningen i eiendeler fra året før er at renterelaterte instrumenter gikk opp. Økningen skyldes både statssertifikater og obligasjoner i aktivaporteføljen i Treasury, som en del av styringen av Nordeas likviditetsbuffer. Det var også vekst i utlån til kredittinstitusjoner, hovedsakelig til andre Nordeaselskaper. Veksten i andre eiendeler skyldes gunstige valutaposisjoner i Treasury. Kontanter og innskudd i sentralbanker ble redusert fra et høyt nivå ved utgangen av 2010. Gjeld og fundingaktiviteter Samlet gjeld beløp seg til NOK 559mrd, en økning på 19 % fra utgangen av 2010. Hovedårsaken er høyere innskudd fra kredittinstitusjoner, hovedsakelig funding fra andre Nordea-selskaper. Innskudd fra kunder falt 5 % i forhold til året før, primært innenfor Shipping & Offshore og CIB, og endte på NOK 223mrd. Innskuddsveksten fra kredittinstitusjoner dekker de økte utlånene til kunder. Den harde konkurransen om innskudd førte til høyere funding gap som endte på 51,9 % ved utgangen av 2011. En annen fundingkilde var utstedelse av verdipapirer som økte fra NOK 11,4mrd til NOK 51,5mrd på ett år, gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. For mer informasjon om obligasjoner med fortrinnsrett, se Note 45 Obligasjoner med fortrinnsrett. Egenkapital Sum egenkapital endte på NOK 30,4mrd inkludert årets resultat på NOK 3 347m. Utbytte på NOK 2,5mrd ble utbetalt til eieren, Nordea Bank AB (publ), i løpet av året. Overføringer og disponeringer Morselskapets resultat for året utgjorde NOK 2 552m. I henhold til IFRS skal regnskapsføring av konsernbidrag og utbytte ikke medtas før Generalforsamlingen har fattet en formell beslutning. Resultat per 31. desember 2011 vil derfor bli regnskapsført som tilbakeholdt overskudd i balansen per 31. desember 2011. Kapitaldekningen i NBN anses som god. Det er foreslått å utbetale et utbytte for 2011 på NOK 1,6mrd, som tilsvarer NOK 2,90 per aksje til aksjonæren Nordea Bank AB (publ). Utbetalingen vil skje i 2012 etter at det formelle vedtaket skjer i mars 2012, Nordea Bank Norge Årsrapport 2011 7
og er medtatt i beregningen av kapitaldekningen i Note 37 Kapitaldekning. Det ble utbetalt NOK 2,5mrd i utbytte for 2010. For generalforsamlingen 7. mars 2012 vil det bli foreslått følgende disponering av årets resultat etter skatt for 2011: Disponering av utbytte på NOK 1 600m til Nordea Bank AB (publ) Mottatt konsernbidrag med skatteeffekt fra Nordea Liv Holding Norge AS (NLH) på NOK 200m Overføring av konsernbidrag uten skattemessig effekt til Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS (LNLN) på NOK 144m Mottatt konsernbidrag med skatteeffekt fra Nordea Finans Norge AS på NOK 300m Konsernbidraget fra NLH til LNLN kalles et sirkelkonsernbidrag og gjennomføres for å utligne Nordeas skatteposisjoner. Dette påvirker ikke NBNs resultat, egenkapital eller kjernekapital. Nordeas funding- og likviditetsfunksjoner Gjennomsnittlige kostnader for den langsiktige fundingen var stort sett uendret i fjerde kvartal. I fjerde kvartal hentet Nordea inn langsiktig funding på EUR 4,0mrd. Av dette utgjorde rundt EUR 2,7mrd svenske, norske og finske obligasjoner med fortrinnsrett i de hjemlige og internasjonale markedene. Andelen langsiktig funding var omtrent 64 % av den totale fundingen ved utgangen av året (61 % ved utgangen av fjoråret). Langsiktig fundingrisiko styres gjennom å måle det økonomiske funding gapet og balansen mellom eiendelenes og gjeldens forfallsstruktur. For kortsiktig likviditetsrisiko bruker Nordea et mål som ligger nært kravet til den likvide dekningsgraden (LCR). Likviditetsbufferen inneholder meget likvide verdipapirer som kvalifiserer som sikkerhet i sentralbankene og har lignende egenskaper som Basel III/CRD IV-likvide eiendeler. Likviditetsbufferen beløp seg til EUR 64mrd ved utgangen av fjerde kvartal (EUR 62mrd ved utgangen av tredje kvartal). Poster utenom balansen Bankens forretningsaktiviteter omfatter ulike poster utenfor balansen, hovedsakelig i form av garantier og kredittrammer. Eksponeringen knyttet til disse postene fremgår av Note 35 Betingede forpliktelser og Note 36 Andre forpliktelser. Styret bekrefter at forutsetningen om fortsatt drift er til stede for NBN ASA, og årsregnskapet er avlagt under denne forutsetningen. Soliditeten per 31. desember 2011 vurderes av styret som god. Risiko-, likviditets- og kapitalstyring Risiko-, likviditets- og kapitalstyring er viktige suksesskriterier innen finansnæringen. Risikoforståelse i organisasjonen er en del av Nordeas forretningsstrategier. Nordea har klart definerte rammeverk for risiko-, likviditets- og kapitalstyring som inkluderer retningslinjer og instrukser for forskjellige risikotyper, kapitaldekning og kapitalsammensetning. Styringsprinsipper og kontroll Styret og Styrets kredittkomité Styret har det endelige ansvaret for å begrense og overvåke konsernets risikoeksponering og sette mål for kapitalnøkkeltallene. Risiko måles og rapporteres i henhold til felles prinsipper og retningslinjer vedtatt av Styret. Styret fastsetter også retningslinjer for styring av kreditt-, markeds-, likviditets-, virksomhets- og operasjonell risiko og for den interne vurderingsprosessen for kapitaldekning (Internal Capital Adequacy Assessment Process, ICAAP). Retningslinjene revideres minst en gang i året. I kredittinstruksene fastsetter Styret fullmakter for kredittkomiteer på ulike nivåer innenfor kundeområdene. Fullmaktene varierer i forhold til de ulike beslutningsnivåene, hovedsakelig når det gjelder størrelsen på rammene og er også avhengig av den interne ratingen av kundene. Styret fastsetter også rammene for konsernets markeds- og likviditetsrisiko. Styrets risikokomité bistår Styret med å utøve overvåkningsansvaret knyttet til styring og kontroll av risikoene, rammeverkene for risiko, kontroller og rutiner forbundet med konsernets drift. Konsernsjef og Group Executive Management Konsernsjefen har det overordnede ansvaret for å utarbeide og videreutvikle effektive prinsipper for risiko-, likviditets- og kapitalstyring og internkontroll. Konsernsjefen i Group Executive Management (GEM) fastsetter målene for styringen av konsernets strukturelle renterisiko (SIIR), samt likviditetsrisiko i enheter som Group Treasury og Nordea Markets. Konsernsjefen og GEM gjennomgår regelmessig rapporter om risikoeksponeringen og har opprettet følgende komiteer for risiko-, likviditets- og kapitalstyring: Asset and Liability Committee (ALCO), ledet av Chief Financial Officer (CFO), som innstiller vesentlige saker Nordea Bank Norge Årsrapport 2011 8
som gjelder konsernets finansielle virksomhet og risiko samt kapitalstyring for konsernsjefen i GEM. Risk Committee, ledet av Chief Risk Officer (CRO), som overvåker styring og kontroll av Nordea-konsernets samlede risikoer og evaluerer om rammeverkene for risiko, kontroller og rutinene rundt disse risikoene er tilstrekkelige. Videre beslutter Risk Committee, innenfor rammene vedtatt av Styret, fordelingen av rammene for markedsrisiko til risikotakende enheter. Rammene fastsettes i henhold til forretningsstrategier og gjennomgås minst én gang i året. Lederne for enhetene fordeler de respektive rammene innenfor egen enhet, og kan også fastsette mer detaljerte rammer og andre risikoreduserende tiltak, som for eksempel «stop-loss» regler. Risk Committee har etablert to underkomiteer som bistår i arbeidet og beslutningstakingen innenfor spesifikke risikoområder. De to underkomiteene er Group Valuation Committee (GVC) og Credit Risk Model Validation Committee (CRMVC). GVC adresserer saker knyttet til rammeverket for verdsettelse av finansielle instrumenter, inkludert retningslinjer, rutiner og kontroll av verdsettelse. CRMVCs ansvar er å gjennomgå og godkjenne verdsettingen av kredittrisikomodeller og parameterestimering (PD, LGD og CCF). Group Executive Management Credit Committee (GEM CC) og Executive Credit Committee (ECC) ledes av CRO og Group Credit Committee Retail Banking (GCCR) og Group Credit Committee Wholesale Banking (GCCW) av Chief Credit Officer (CCO). Disse kredittkomiteene beslutter konsernets største kredittrammer og fastsetter konsernets bransjepolicyer. Det fastsettes kredittrammer for enkeltkunder og totalt for en kundegruppe samt kredittrammer for bestemte bransjer. CRO og CFO I konsernet har de to enhetene Group Risk Management og Group Corporate Centre ansvaret for risiko-, kapital-, likviditets- og balansestyring. Group Risk Management, som ledes av CRO, er ansvarlig for å fastsette rammene for risikostyringen og rutinene samt rammeverket forkapitaldekning. Group Corporate Centre, som ledes av CFO, er ansvarlig for retningslinjene for kapital, herunder sammensetningen av kapitalbasen og for styring av likviditetsrisiko og strukturell renterisiko. Overvåking og rapportering Policy for Internal Control and Risk Management in the Nordea Group stadfester at styring av risikoer inkluderer alle aktiviteter som sikter på å identifisere, måle, vurdere, overvåke og kontrollere risikoer samt mål for å begrense og redusere konsekvensene av risikoene. Risikostyring er proaktiv og legger vekt på opplæring og risikoforståelse. Nordea-konsernet har en høy standard for risikostyring gjennom å benytte tilgjengelige teknikker og metoder tilpasset eget behov. Kontrollmiljøet i Nordea er basert på prinsippet om arbeidsdeling og uavhengighet. Overvåking og rapportering av risiko utføres daglig for markeds- og likviditetsrisiko, og månedlig og kvartalsvis for kreditt- og operasjonell risiko. Risiko rapporteres jevnlig til Styrets risikokomité, GEM og til Styret. Rapportering av det interne kapitalkravet inkluderer alle risikotyper og rapporteres jevnlig til ALCO. Group Internal Audit gjør en uavhengig vurdering av rutinene rundt risiko- og kapitalstyring i henhold til den årlige revisjonsplanen. Risikostyring Kredittrisikostyring Group Risk Management er ansvarlig for rammene for kredittrisikostyring som består av retningslinjer, instrukser og veiledninger for konsernet. Hvert kunde- og produktområde har primæransvaret for kredittrisikostyringen i egen virksomhet, mens Group Risk Management konsoliderer og overvåker risikoen på konsernnivå og lavere organisatoriske nivåer. Kredittrisikorammene bevilges av beslutningstakere på ulike nivåer i organisasjonen i henhold til de fullmakter som er gitt av Styret. Kundens rating og eksponeringen mot kunden avgjør på hvilket nivå beslutningen skal tas. Strukturen for kredittbeslutninger ble justert med virkning fra tredje kvartal 2011 for å gjenspeile de organisatoriske endringene i konsernet i andre kvartal 2011. GEM CC tar beslutninger i saker av prinsipiell betydning. Ansvaret for kreditteksponering tillegges den kundeansvarlige enheten. Hver kunde gis en rating eller score i henhold til Nordeas retningslinjer for rating og scoring. Hvert kunde- og produktområde har primæransvaret for risikostyringen i egen virksomhet innenfor fastsatte rammer og retningslinjer, inkludert identifisering, kontroll og rapportering. Nordea Bank Norge Årsrapport 2011 9
Kredittbeslutningsstrukturen for de viktigste områdene Kredittbeslutningsstruktur Nordea - Board of Directors / Board Risk Committee Policy matters / Monitoring / Guidelines / Risk appetite Executive Credit Committee / Group Executive Management Credit Committee Group Credit Committee Retail Banking / Group Credit Committee Wholesale Banking Country Credit Committees Baltics & Poland, Denmark, Finland, Norway, Sweden Branch Region Credit Committees Branch Credit Committees Corporate and Institutional Banking Credit Committees Shipping, Oil Services & International Credit Committees Nordea Finance Credit Committee Group Operations & Other Lines of Business Credit Committee Nordea Russia Credit Committee Definisjon og identifisering av kredittrisiko Kredittrisiko defineres som risikoen for at Nordeas motparter ikke oppfyller sine avtalte forpliktelser samt at sikkerheten som er stilt, ikke dekker konsernets fordringer. Mesteparten av kredittrisikoen oppstår i forbindelse med forskjellige former for utlån, men også fra garantier og remburser, motpartsrisiko i derivater, landrisiko i forbindelse med overførsler fra andre land og oppgjørsrisiko. Risikoen innenfor spesifikke bransjer kontrolleres av bransjeovervåkingsgrupper og gjennom fastsettelse av retningslinjer for bransjen som krav til og rammer for den samlede bransjeeksponeringen. Kredittrisikovilje Nordea har definert sin kredittrisikovilje som et forventet tapsnivå på 25 basispunkter over en syklus. Gjennomsnittlig netto tap på utlån de siste årene har ikke oversteget dette nivået. Vurdering av verdifall på individuelle utlån og utlånsgrupper I prosessen med å identifisere og redusere verdifall på utlån, gjennomgår Nordea fortløpende kvaliteten på kreditteksponeringen. Svake engasjementer og engasjementer nedskrevet for verdifall følges opp kontinuerlig og gjennomgås minst en gang i kvartalet med hensyn til resultater, fremtidsutsikter, fremtidig tilbakebetalingsevne og eventuelle behov for nedskrivninger. Nedskrivning for tap innregnes dersom det basert på tapshendelser eller observerbare data foreligger objektive bevis for at kundens fremtidige kontantstrømmer, inklusive sikkerheter, er svekket og gjør full tilbakebetaling usannsynlig. Eksponeringer med nedskrivninger anses som engasjementer med verdifall. Nedskrivningenes størrelse tilsvarer forskjellen mellom bokført verdi og nåverdi av fremtidige kontantstrømmer, inkludert verdien av sikkerheter. Engasjementer med verdifall kan enten være misligholdte eller betjenes i henhold til avtalen, men vurderes å være tapsutsatt. Utestående som er eldre enn 90 dager blir automatisk ansett som misligholdt og innregnes som misligholdt med verdifall eller uten verdifall avhengig av forventet tapspotensial. I tillegg til individuell verdifalltesting av betydelige individuelle kunder utføres også verdifalltesting for utlånsgrupper som ikke har vist verdifall på individuelt nivå. Verdifall på utlånsgrupper er basert på endring i ratingen og scoringen til kunder i kredittporteføljen og på ledelsens skjønnsmessig vurdering. Vurderingen av gruppevise verdifall tar hensyn til opp- og nedgraderinger av kunder samt nye kunder og kunder som ikke lengre er inkludert i porteføljen. Også kunder som går inn og ut av misligholdsgruppen påvirker beregningen. Utlånsgrupper med verdifall gjennomgås en gang i kvartalet i hver juridiske enhet. Begrunnelsen for disse totrinnsvurderingene av både individuelle utlån og utlånsgrupper er å sikre at alle oppståtte tap er innregnet frem til og med hver balansedag. Mer informasjon om kredittrisiko er gitt i Note 44 Kredittrisiko. Kredittporteføljen Kredittrisikoeksponering måles og presenteres som hovedstolen av balanseførte krav, som for eksempel utlån til kunder og kredittinstitusjoner, samt av ikke-balanseførte krav mot kunder og motparter, netto etter nedskrivninger. Eksponeringen inkluderer også risikoen relatert til derivater og verdipapirfinansiering. NBNs samlede utlån økte i løpet av 2011 med 9 % til NOK 491mrd (449), hovedsakelig på grunn av økning i utlån til personkunder. Inklusive eksponering utenom balansen og verdipapireksponering var samlet kredittrisikoeksponering ved utgangen av året NOK 676mrd (575). Av samlede utlån til kunder utgjorde utlån til bedriftskunder 55 % (56) og 45 % (44) utlån til personkunder. Utlån til kredittinstitusjoner, hovedsakelig tilgodehavender i andre banker, økte til NOK 27mrd (10) ved utgangen av 2011. Kredittrisikoeksponering og utlån (ekskl. kontanter og innestående i sentralbanker og oppgjørsrisikoeksponering) NOKm 31 des 2011 31 des 2010 Til kredittinstitusjoner 26 943 9 900 Til kunder 464 403 439 213 -herav brediftskunder 254 283 246 345 -herav personkunder 209 504 192 376 -herav offentlig sektor 616 492 Sum utlån 491 346 449 113 Kreditteksponering utenfor balansen 1 107 592 102 286 Motpartsrisiko 2 2 477 1 065 Rentebærende verdipapirer utstedt av offentlig sektor og andre rentebærende verdipapirer 3 75 057 22 195 Total kredittrisikoeksponering 676 472 574 659 1 Bedriftskunder utgjør omtrent 90% 2 Etter avsluttende netting- og sikkerhetsavtaler, inkludert kortsiktig eksponering mot markedsverdi i tillegg til potensiell fremtidig eksponering 3 Inneholder også rentebærende verdipapirer stilt som sikkerhet i gjenkjøpsavtaler Nordea Bank Norge Årsrapport 2011 10
Utlån til bedriftskunder Utlån til bedriftskunder utgjorde NOK 254mrd (246) ved utgangen av 2011. I 2011 var økningen størst innen Industrielle kommersielle tjenester, Eiendomsforvaltning og Bygg- og anleggsvirksomhet. Eiendomsforvaltning er fortsatt den største sektoren i NBNs utlånsportefølje, med NOK 77mrd (75). Porteføljen består i hovedsak av relativt store og finansielt sterke bedrifter. Utlån til Shipping & Offshore gikk ned med 2 % til NOK 41mrd. Porteføljen har god spredning og gjenspeiler Nordeas globale kundestrategi, med en jevn fordeling mellom nordiske og ikke-nordiske kunder. Proaktiv risikostyring og oppfølging av eksisterende portefølje skal imidlertid fortsatt stå høyt på dagsordenen. Størrelsen på utlånene til bedrifter har en høy grad av spredning. Rundt 63 % (66) er utlån opp til NOK 450m per kunde. Minimaliseringen av kredittrisiko er en naturlig del av kredittbeslutningsprosessen. I alle kredittbeslutninger og -gjennomganger blir sikkerhetene vurdert samt avtalevilkårenes tilstrekkelighet og andre minimaliserende faktorer. En viktig måte å redusere kredittrisikoen på er gjennom pantesikkerhet. For utlån til bedriftskunder er de viktigste sikkerhetstypene pant i eiendom, generalpant og leieobjekter. Sikkerhetsdekningen er høyere for eksponering mot finansielt svake kunder enn mot finansielt sterke kunder. Syndikering av utlån benyttes som det primære virkemiddelet for å styre størrelsen på store kreditteksponeringer. Credit default -swapper er i begrenset grad benyttet for å redusere kredittrisikoen. Klausuler i kredittavtaler erstatter ikke sikkerheter, men kan være et supplement til både sikrede og usikrede eksponeringer. De fleste større og komplekse eksponeringer har egnede klausuler. Finansielle klausuler er konstruert for å reagere på tidlige faresignaler og overvåkes nøye. Utlån til personkunder Utlån til personkunder økte i 2011 med 9 % til NOK 210mrd (192). Dette relaterer seg hovedsakelig til boliglån som økte med 10 % til NOK 201mrd. Forbrukslån gikk ned til NOK 8mrd. Andelen boliglån i forhold til totale utlån til personkunder var 96 % (95). Geografisk fordeling Utlån til kunder fordelt etter låntakers bosted viser at det nordiske markedet står for 93 % (93). Andre EU-land representerer mesteparten av utlånene utenfor de nordiske landene. Lån til kunder, per kundekategori NOKm 31 des 2011 Energi (olje, gass etc.) 10 200 Metaller og bergverksdrift 1 607 Papir og skogbruk 571 Annet materiell (kjemikalier, bygningsmateriell, etc.) 3 456 Industrielle kapitalvarer 999 Industrielle kommerielle tjenester 44 288 Bygg- og anleggsvirksomhet 13 883 Skipsfart og offshore 41 068 Transport 5 684 Forbruksvarer (biler, hjelpemidler, etc.) 6 031 Media og fritid 4 204 Detaljhandel 9 177 Næringsmidler (mat, landbruk, etc.) 12 573 Helse og farmasi 1 766 Finansielle institusjoner 12 578 Eiendomsforvaltning 77 293 IT software, hardware og tjenester 614 Telekommunikasjon, utstyr 3 Telekommunikasjon, operatører 530 Tjenester (distribusjon og produksjon) 6 285 Andre, offentlig og organisasjoner 1 473 Bedriftskunder 254 283 Boliglån 201 430 Forbrukslån 8 074 Offentlig sektor 616 Total 464 403 Rating- og scoringfordeling En måte å vurdere kredittkvaliteten på er å analysere hvordan ratingen til ratede selskaper og risikogradene på personkunders og mindre bedrifters scoring (retaileksponering) fordeler seg. Rundt 76 % (70) av eksponeringen mot bedriftskunder har ratingen 4- eller høyere, og andelen av den institusjonelle eksponeringen som er ratet 5- eller høyere er 97 % (93). Rundt 83 % (85) av eksponeringen i retail er ratet C- eller høyere. Utlån med verdifall Brutto utlån med verdifall i NBN gikk ned fra NOK 5 601m til NOK 4 014m i 2011, som tilsvarer 81 basispunkter av samlede utlån. Av brutto utlån med verdifall er 37 % tapsutsatte og 63 % misligholdte. Netto utlån med verdifall etter nedskrivninger på individuelt vurderte utlån beløp seg til NOK 2 305m (3 283) som tilsvarer 47 basispunkter av samlede utlån. Nedskrivninger på individuelt vurderte utlån gikk ned til NOK 1 709m fra NOK 2 318m. Nedskrivninger på utlånsgrupper er redusert til NOK 290m fra NOK 545m. Totale nedskrivninger i forhold til utlån med verdifall utgjorde 50 % (51). Økningen i utlån med verdifall var størst i Forbruksvarer, Eiendomsforvaltning og Energi. Nordea Bank Norge Årsrapport 2011 11
Forfalte utlån til bedriftskunder uten verdifall økte til NOK 1 457m (1 054). Forfalte utlån til personkunder uten verdifall økte til NOK 4 391m (3 622) i 2011. Overtatte eiendeler består hovedsakelig av leasede eiendeler og i mindre grad aksjer, eiendommer og bygninger. Nedskrevne lån brutto, inkl. poster utenom balansen, og nedskrivninger per kundekategori 31 des 2011, NOKm Nedskrevne lån, brutto Nedskrivninger (individuelle og gruppevise) Andel nedskrivninger (nedskrivninger/ nedskrevne lån, brutto) Energi (olje, gass etc.) 1 1 82% Metaller og bergverksdrift 6 3 45% Papir og skogbruk 7 3 47% Annet materiell (kjemikalier, bygningsmateriell, etc.) 77 39 51% Industrielle kapitalvarer 1 2 300% Industrielle kommersielle kapitalvarer 361 271 75% Bygg- og anleggsvirksomhet 172 103 60% Skipsfart og offshore 1 292 555 43% Transport 34 22 63% Forbruksvarer (biler, hjelpemidler, etc.) 23 11 48% Media og fritid 31 17 55% Detaljhandel 209 144 69% Næringsmidler (mat, landbruk, etc.) 83 51 61% Helse og farmasi 2 2 102% Finansielle institusjoner 18 21 119% Eiendomsforvaltning 1 005 389 39% IT software, hardware og tjenester 7 4 57% Telekommunikasjon, utstyr 0 0 0% Telekommunikasjon, operatører 1 1 56% Tjenester (distribusjon og produksjon) 1 1 139% Andre, offentlig og organisasjoner 0 1 116% Bedriftskunder Boliglån 321 136 42% Forbrukslån 362 222 61% Offentlig sektor 0 0 0% Totale nedskrevne lån 4 014 g distribution Nedskrivninger for the corporate portfolio, 2011 1 999 Andel nedskrivninger 50% Ratingfordeling i bedriftsporteføljen 20% 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% 6+ 6 6-5+ 5 5-4+ 4 4-3+ 3 3-2+ 2 2-1+ 1 1- Ratingfordeling i retailporteføljen 20 % 18 % 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % A+ A A- B+ B B- C+ C C- D+ D D- E+ E E- F+ F F- Netto tap på utlån Tap på utlån var NOK 1 432m (725) i 2011. Det tilsvarer et tap i forhold til utlån på 32 basispunkter. NOK 1 301m (733) relaterer seg til bedriftskunder og NOK 131m (-8) relaterer seg til personkunder. De største tapene var i sektorene Shipping & Offshore, IT maskin- og programvarer samt Detaljhandel. Netto tap på utlån NOKm 2011 2010 Netto tap på utlån, konsern 1 432 725 hvorav individuelle 1 688 1 309 hvorav gruppevise -256-584 Nedskrevne lån brutto, inkl. poster utenom balansen, og nedskrivninger og nedskrivningsrate NOKm 2011 2010 Nedskrevne lån brutto, konsern 4 028 5 617 herav tapsutsatte 1 469 1 809 herav misligholdte 2 559 3 808 Totale nedskrivninger, konsern 2 012 2 876 Nedskrivningsrate, konsern 50% 51% Motpartsrisiko Motpartsrisiko er risikoen for at Nordeas avtalemotpart, i valuta-, rente-, råvare, aksje- eller kredittderivat kontrakt, misligholder avtalen før forfall og at Nordea på samme tidspunkt har en kontraktsmessig fordring på motparten. Ved utgangen av 2011 var oppgjørsrisikoen (worst-case scenario) NOK 2 477m, hvorav nåværende nettoeksponering (etter motregning og fratrukket sikkerheter) er NOK 416m. 100 % av oppgjørsrisikoen og 100 % av den nåværende eksponeringen var mot finansinstitusjoner. Markedsrisiko Markedsrisiko er risikoen for tap i markedsverdi på beholdninger og transaksjoner som følge av endringer i markedsrente og parametere som påvirker markedsverdien, for eksempel endringer i renter, kredittmarginer, valutakurser, aksjekurser, råvarekurser og opsjonssvingninger. Nordea Bank Norge Årsrapport 2011 12
Markets og Group Treasury er de største bidragsyterne til markedsrisiko i Nordea. Markets er ansvarlig for den kunderelaterte handelsvirksomheten mens, Group Treasury er ansvarlig for balansestyring, likviditetsbuffer, investeringer og fundingaktiviteter for Nordeas egen regning. For all annen bankvirksomhet er det grunnleggende prinsippet at markedsrisiko blir eliminert ved tilsvarende posisjoner i eiendeler, gjeld og poster utenom balansen. Analyse av markedsrisiko Samlet konsolidert Value at Risk (VaR) var NOK 71m (89) ved utgangen av 2011. Effekten av diversifiseringen mellom rente-, aksje-, kredittspread- og valutarisiko viser at samlet VaR er lavere enn summen av risikoene i de fire kategoriene. Gjennomsnittlig VaR i 2011 var NOK 91m (121). Samlet konsolidert VaR er hovedsakelig drevet av renterisiko. VaR knyttet til renterisiko var NOK 81m (71). Den største delen av renterisikoen relaterer seg til renteposisjoner i amerikanske dollar, euro og norske kroner. Renterisikosensitiviteten var NOK -56m (-245). Konsoliderte markedsrisikotall NOKm Metode 31 des 2011 2011 høy 2011 lav 2011 gj.sn. 31 des 2010 Samlet risiko VaR 70,7 185,0 52,5 91,1 89,0 - Renterisiko VaR 81,4 206,6 50,6 97,9 71,4 - Aksjerisiko VaR 2,7 8,7 0,9 2,9 3,2 - Kredittspreadrisiko VaR 29,0 72,4 26,3 40,4 73,3 - Valutarisiko VaR 12,5 16,6 0,6 6,9 4,0 Diversifiseringseffekt 44% 47% 28% 39% 41% Strukturell renterisiko Strukturell renterisiko (Structural Interest Income Risk, SIIR) er det beløpet Nordeas samlede rentenetto vil endres med de neste 12 månedene dersom rentene endres med ett prosentpoeng. Den gjenspeiler misforholdet i poster i og utenom balansen når rentereprisingsperioder, volumer eller referansekurser på eiendeler, gjeld og derivater ikke eksakt motsvarer hverandre. Nordea-konsernets SIIRstyring er basert på retningslinjer som omfatter ulike SIIR-målinger, mål og organisasjonsmessige rutiner. Retningslinjene fokuserer på å optimere finansiell struktur, balansert risikotaking og pålitelig inntektsvekst, samt identifikasjon av alle betydelige SIIR-kilder, måling under vanskelige markedsforhold og tilfredsstillende offentlig informasjon. Group Treasury har ansvaret for den driftsmessige styringen av SIIR og for at konsernets målsetninger følges. SIIR målemetoder De grunnleggende SIIR-målene er de to reprisingsgapene (økte renter og reduserte renter) som måler effekten for Nordeas rentenetto ved 1 prosentpoengs økning eller reduksjon i samtlige renter (se tabellen under som også dekker reprisingsgapene over NOK 12m). Reprisingsgapene beregnes under forutsetning av at ingen nye transaksjoner gjøres i perioden. Det tas hensyn til de viktigste faktorene vedrørende kundeatferd og Nordeas beslutningsprosess når det gjelder egne renter. I et fallende rentemarked vil for eksempel ikke hele rentenedgangen gjelde for innskudd som ikke er tidsbestemte, da rentene ikke kan være negative. I et stigende rentemarked kan Nordea velge ikke å øke rentene på alle kundeinnskuddene tilsvarende. SIIR-analyse Ved utgangen av året var SIIR for stigende markedsrenter NOK 252m (-63) og for reduserte markedsrenter NOK -252m (63). Dette innebærer at rentenettoen vil øke dersom rentene stiger og synke dersom rentene faller. Operasjonell risiko Operasjonell risiko defineres som risikoen for direkte eller indirekte tap, eller tap av omdømme forårsaket av utilstrekkelige eller manglende interne rutiner, medarbeidere, systemer eller eksterne hendelser. Operasjonell risiko omfatter også risikoen for at virksomheten ikke overholder lover og forskrifter, markedspraksis og etiske standarder. Styring av operasjonell risiko er en del av ledelsens ansvar. For å styre disse risikoene er det definert et felles sett av standarder. Det strebes etter en sunn kultur for risikostyring. Målet er å følge beste praksis når det gjelder markedsatferd og etiske standarder innenfor alle forretningsområder. Hovedprinsippet for operasjonell risiko i Nordea er de tre forsvarslinjene. Den første forsvarslinjen er medarbeidere med ansvar for risiko og overholdelse av lover og regler i forretningsorganisasjonen som sikrer at operasjonell risiko og overholdelse av lover og regler i konsernet håndteres på en effektiv måte. For å styre disse risikoene har Group Operational Risk and Compliance, som er andre forsvarslinje, definert et felles sett av standarder i form av konserndirektiver, rutiner og rapportering. Hovedrutinen for aktiv risikostyring er den årlige vurderingen av egen virksomhet som fokuserer på å identifisere og følge opp de viktigste risikoene. De identifiseres både av ledelsen i de ulike enhetene og ved gjenbruk av eksisterende informasjon fra hendelsesrapportering, kvalitets- og risikoanalyser og produktgodkjennelser. Tidspunktet for denne prosessen blir synkronisert med den årlige planleggingsprosessen for å sikre tilstrekkelig informasjon til konsernets overordnede prioriteringer. Nordea Bank Norge Årsrapport 2011 13
Internrevisjonen (Group Internal Audit) som er tredje forsvarslinje, rapporterer til styret om risikostyring, kontroll- og oppfølgingsrutiner. Likviditetsrisiko Styringsprinsipper og kontroll Group Treasury er ansvarlig for å følge opp konsernets likviditetsstrategi, styre likviditeten i konsernet og oppfølging av de rammer som styret og konsernsjefen i GEM har fastsatt. Videre utarbeider Group Treasury rammer for risikostyring som består av retningslinjer, instrukser og veiledning for hele konsernet samt prinsippene for prising av likviditetsrisiko. Styring av likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for bare å kunne oppfylle sine likviditetsforpliktelser til en økt kostnad eller - i siste instans - risikoen for ikke å kunne oppfylle forpliktelser etter hvert som de forfaller. Nordea-konsernets likviditetsstyring og strategi er basert på retningslinjer som omfatter mål for likviditetsrisiko, rammer og rutiner. Retningslinjene fastsetter at Nordea skal ha en konservativ holdning til likviditetsrisiko. Nordea har som mål å spre konsernets fundingkilder og etablere og holde vedlike relasjoner til investorer for å styre markedstilgang. Konsernet har en bred og diversifisert funding basert på Nordeas tilstedeværelse i fire innenlandsmarkeder med en sterk og stabil retail kundebase og variasjon i fundingprogrammer. Fundingprogrammene består av både kortsiktige (amerikanske og europeiske kommersielle papirer, andre kommersielle papirer, sertifikater og innskudd) og langsiktige (obligasjoner med fortrinnsrett, europeiske mellomlange papirer og andre mellomlange papirer) i ulike valutasorter. Nordea offentliggjør informasjon om konsernets likviditetssituasjon jevnlig for at tilliten til enhver tid skal opprettholdes. I styringen av likviditetsrisikoen inngår stresstester og en beredskapsplan for likviditetsstyring. Stresstester er definert som vurderingen av hvordan unntaksvise, men mulige hendelser, kan påvirke en banks likviditetssituasjon. Stresstestenes rammer omfatter også krav til den likvide dekningsgraden som representerer et kombinert scenario for likviditetsrisiko (idiosynkratisk og markedsmessig stress). Group Treasury har ansvaret for å styre likviditeten i Nordea og for at rammer som styret og konsernsjefen i GEM har gitt for konsernet, overholdes. Finansieringsbehovet måles og begrenses for hver valuta samt som et totaltall for alle valutasortene kombinert. Styret har satt rammer for totaltallet for alle valutasortene i kombinasjon. Nordea har en likviditetsbuffer for å sikre finansiering i situasjoner hvor behovet for kontanter er stort og hvor vanlige finansieringskilder ikke er tilstrekkelige. Det settes en grense av styret for likviditetsbufferens minimumsstørrelse. Likviditetsbufferen består av likvide verdipapirer som kvalifiserer som sikkerhet i sentralbankene og som kan selges eller benyttes som sikkerhet i finansieringen. I 2011 ble Basel Liquidity Coverage Ratio og krav til den likvide dekningsgraden introdusert. Styret har i tråd med Basel satt en ramme på minst 30 dagers overlevelse. Likviditetsgraden består av en likviditetsbuffer og kontantstrømmer for fundinggap-risiko, og omfatter også forventet kontantstrøm fra mulige bidragsytere til likviditeten. Nordeas strukturelle likviditetsrisiko måles og begrenses av styret gjennom den stabile fundingens nettobalanse, definert som forskjellen mellom langsiktig gjeld og langsiktige eiendeler. Langsiktig gjeld består hovedsakelig av innskudd fra kunder og banker og obligasjoner med gjenstående løpetid på mer enn 6 måneder samt egenkapitalen. Langsiktige eiendeler består hovedsakelig av utlån til kunder og andre lån med gjenstående løpetid på mer enn 6 måneder og kommitterte fasiliteter. GEM har satt som mål at den stabile fundingens nettobalanse skal være positiv, det vil si at langsiktige eiendeler skal være finansiert av langsiktig gjeld. Analyse av likviditetsrisiko Kortsiktig likviditetsrisiko har vært holdt på et moderat nivå i 2011. Gjennomsnittlig forventet behov for likvider i løpet av de neste 30 dagene, har vært NOK -7,8mrd (-14). NBNs likviditetsbuffer har ligget i området NOK 44,5mrd til 63,0mrd (45 til 75) i 2011 og med et gjennomsnitt på NOK 53,4mrd (54). NBNs likviditetsbuffer er svært likvid og består bare av verdipapirer som kvalifiserer som sikkerhet i sentralbanker. Likviditetsgraden har ligget i området NOK 3,9mrd -101,3mrd i 2011. Dette betyr en fast ramme for overskuddslikviditet i 30 dager. Målet om alltid å ha en positiv nettobalanse i den langsiktige funding ble oppnådd med god margin i 2011. Den årlige gjennomsnittlige nettobalansen i den langsiktige fundingen var NOK 79,9mrd (39). Målemetoder for likviditetsrisiko Styringen av likviditetsrisikoen fokuserer både på kortsiktig likviditetsrisiko og langsiktig strukturell likviditetsrisiko. For å styre den kortsiktige fundingposisjonen måler Nordea finansieringsbehovet, dvs. forventet maksimalt behov for likviditet de neste 30 dagene. Kontantstrømmer fra både poster i og utenom balansen er inkludert. Nordea Bank Norge Årsrapport 2011 14
Kontantstrømanalyse Betalbar 0-3 3-12 1-5 >5 NOKm på anmodning måneder måneder år år Total Rentebærende finansielle eiendeler 93 142 35 467 44 937 245 260 271 297 690 103 Ikke-rentebærende finansielle eiendeler 0 0 0 0 21 765 21 765 Totale finansielle eiendeler 93 142 35 467 44 937 245 260 293 062 711 868 Rentebærende finansielle forpliktelser 260 979 57 357 139 530 80 474 22 091 560 431 Ikke-rentebærende finansielle forpliktelser 0 0 0 0 43 337 43 337 Totale finansielle forpliktelser 260 979 57 357 139 530 80 474 65 428 603 768 Derivater, kontantstrøm inn 0 158 41 88 9 296 Derivater, kontantstrøm ut 0 151 36 70 0 257 Netto eksponering 0 7 5 18 9 39 Eksponering -167 837-21 883-94 588 164 804 227 643 108 139 Akkumulert eksponering -167 837-189 720-284 308-119 504 108 139 Tabellen er basert på kontraktuell løpetid for finansielle instrumenter i balansen. For derivater er den forventede innkommende og utgående kontantstrømmen vist for både derivateiendeler og derivatforpliktelser, ettersom man opererer med derivater på netto-basis. I tillegg til poster i balansen og derivatinstrumenter har Nordea kredittforpliktelser på NOK 103 906m (111 504), som kan bli trukket umiddelbart. Nordea har også utstedt garantier på NOK 1 702m (1 303) som kan føre til en fremtidig utgående kontantstrøm dersom visse forutsetninger oppstår. Kapitalstyring Nordea søker å oppnå en effektiv bruk av kapital gjennom aktiv styring av balansen med tanke på ulike eiendels-, gjelds- og risikokategorier. Målet er å øke avkastningen til aksjonærene og samtidig opprettholde en forsvarlig kapitalstruktur. Kapitalstyring Styret fastsetter målene for konsernets kapitaldekning og kapitalretningslinjer. Konsernsjefen i GEM fastsetter det overordnede rammeverket for kapitalstyring. ALCO og Risikokomiteen gjennomgår jevnlig om Nordea oppfyller målene og har en minimum kapitaldekning. Pilar 1 Risikovektede eiendeler blir beregnet etter Pilar I-kravene. 82 % av NBNs eksponering ved utgangen av 2011 dekkes via Internal Rating Based (IRB)-metoden. Nordea vil også implementere IRB-metoden for de gjenværende porteføljene. Nordea har tillatelse til å benytte interne VaR-modeller for å beregne kapitalkravene for markedsrisikoen i de vesentligste deler av tradingbøkene. Etter implementering av endringene i CRD III er det kommet nye risikotyper til under den interne metoden. For NBN betyr det økte kapitalkrav for stresset VaR. I tillegg har risikovektingen for spesifikke aksjerisikoer økt etter standardmetoden. Den totale CRD III-påvirkningen for NBN er en økning av beregningsgrunnlaget på NOK 1 265m knyttet til markedsrisiko. Standardmetoden benyttes for operasjonell risiko. Kapitaldekningskrav * 2011 NOKm Kapitalkrav RWA Kredittrisiko 18 815 235 180 IRB grunnleggende metode 16 932 211 636 - hvorav bedriftskunder 12 886 161 077 - hvorav institusjoner 512 6 394 - hvorav massemarked 3 435 42 934 herav massemarked SMB 122 1 521 herav massemarked fast eiendom 2 481 31 015 herav massemarked øvrig 832 10 398 - hvorav andre 99 1 231 Standardmetode 1 883 23 544 - hvorav myndigheter 31 382 - hvorav massemarked 446 5 579 - hvorav andre 1 406 17 583 Markedsrisiko 418 5 227 - hvorav handelsportefølje, Intern metode 155 1 934 - hvorav handelsportefølje, Standard metode 263 3 293 - hvorav FX, Standard metode 0 0 Operasjonell risiko 1 615 20 193 Sjablonmetoden 1 615 20 193 Sum før gulvregler 20 848 260 600 Justering for gulvregler Tilleggskrav i henhold til gulvregler 5 485 68 563 Total 26 333 329 163 * For mer informasjon se Note 37 Kapitaldekning. Sammenlignbare tall er ikke reklassifisert med hensyn til CRD III Pilar 2 Nordea baserer sine interne kapitaldekningskrav på pilar 1 og pilar 2 i henhold til ICAAP. Det betyr i praksis en kombinasjon av risikodefinisjonene i kapitaldekningsdirektivet (Capital Requirement Nordea Bank Norge Årsrapport 2011 15
Directive, CRD), Nordeas rammeverk for økonomisk kapital (Economic Capital, EC) og buffere i perioder med økonomisk stress. ICAAP beskriver Nordeas styring, redusering og måling av vesentlige risiki samt vurderer den interne kapitaldekningens tilstrekkelighet ved å fastsette et internt kapitalkrav som gjenspeiler institusjonens risikovilje. EC er basert på kvantitative modeller som brukes for å estimere de uventede tapene for hver av følgende hovedrisikotyper: kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko, forretningsrisiko og livsforsikringsrisiko. I tillegg tar EC modellene for økonomisk kapital hensyn til renterisikoen i bankporteføljen, markedsrisikoen i investeringsporteføljen, risikoen i Nordeas interne ytelsesbaserte pensjonsordninger, eiendomsrisiko og konsentrasjonsrisiko. I tillegg til beregning av risikokapital for konsernets forskjellige risikotyper, foretar Nordea en omfattende stresstest for kapitaldekning for å analysere effektene av en serie globale og lokale sjokkscenarier. Nordeas interne kapitalkrav tar hensyn til resultatene av stresstestingen og eventuelle grep fra ledelsen. Det interne kapitalkravet er en viktig del av Nordeas fastsettelse av mål for kapitaldekning. Økonomisk resultat Nordea bruker økonomisk resultat (Economic Profit, EP) som en av sine finansielle resultatindikatorer. Økonomisk resultat beregnes som risikojustert resultat minus egenkapitalkostnad. Risikojustert resultat og økonomisk resultat er Nordeas mål for verdiskapning for aksjonærene. I investeringsbeslutninger og kunderelasjoner sikrer EP en riktig atferd med et balansert fokus på inntekter, kostnader og risiko. Økonomisk resultat måler både vekst og avkastning. Økonomisk kapital og forventede tap (Expected loss, EL) inngår i rammeverket for økonomisk resultat. Ansvarlig kapital Kapitalbasen (betegnet som egne midler i kapitalkravdirektivet) omfatter kjernekapital og tilleggskapital etter fradrag. Kjernekapital er definert som det samme som eller lik innbetalt kapital, kvalifiserte reserver og en begrenset del av hybridkapitalinstrumenter (evigvarende lån, maks. 35 % av kjernekapitalen). Resultatet kan bare innregnes etter fradrag av foreslått utbytte. Goodwill og utsatt skattefordel trekkes fra kjernekapitalen. Tilleggskapital deles opp i evigvarende lån og lån med forfall. Den samlede tilleggskapitalen kan ikke overstige kjernekapitalen. Tilleggskapitallån med forfall skal ikke overstige halvparten av kjernekapitaldekningen. Begrensningene settes etter fradrag, f.eks. investeringer i forsikrings- og andre finansielle selskaper. Poster inkludert i kapitalbasen 31 des 31 des NOKm 2011 2010 Sammensetning kjernekapital Egenkapital 30 412 29 563 Foreslått utbytte -1 600-2 500 Hybridkapital/lån 4 937 1 694 Utsatt skattefordel -269-1 183 Immaterielle eiendeler -1 285-427 IRB avsetning shortfall (-) -954-923 Fradrag for investering i kredittinstitusjoner (50%) -1-1 Annet fradrag, netto -1 0 Kjernekapital (netto etter fradrag) 31 239 26 223 - hvorav hybridkapital 4 937 1 694 Tilleggskapital 4 732 8 250 hvorav evigvarende lån 1 306 2 870 IRB avsetning shortfall (-) -954-923 Fradrag for investering i kredittinstitusjoner (50%) -1-1 Sum ansvarlig kapital 35 016 33 549 Kapitaldekning - forholdstall 31 des 31 des NOKm 2011 2010 RWA med overgangsregler 329 163 310 011 RWA Basel II (pillar 1) før overgangsregler 260 600 262 110 Regulatorisk kapitalkrav iht overgangsregler 26 333 24 801 Ren kjernekapitaldekning 26 302 24 529 Kjernekapital 31 239 26 223 Ansvarlig kapital 35 016 33 549 Kjernekapital før overgangsregler Kjernekapital ekskl. hybridkapital, ekskl. overgangsregler (%) 10,1 % 9,4 % Kjernekapital ekskl. overgangsregler (%) 12,0 % 10,0 % Kapitaldekning ekskl. overgangsregler (%) 13,4 % 12,8 % Kapitaldekning/regulatoriske kapitalkrav eksl. overgangsregler 1,68 1,60 Kjernekapital etter overgangsregler Kjernekapital ekskl. hybridkapital, inkl. overgangsregler (%) 8,0 % 7,9 % Kjernekapital inkl. overgangsregler (%) 9,5 % 8,5 % Kapitaldekning inkl. overgangsregler (%) 10,6 % 10,8 % Kapitaldekning/regulatoriske kapitalkrav inkl. overgangsregler 1,33 1,35 Ytterligere informasjon Ytterligere informasjon vedrørende kapitalstyring og kapitaldekning er presentert i Note 37 Kapitaldekning, samt i informasjon i henhold til Pilar 3-kravene i samsvar med CRD i Basel II rammeverket på www.nordea.com. Nordea Bank Norge Årsrapport 2011 16
Internkontroll og risikostyring knyttet til finansiell rapportering Systemene for internkontroll og risikostyring knyttet til den finansielle rapporteringen skal gi en rimelig sikkerhet for påliteligheten i den finansielle rapporteringen og utarbeidelsen av regnskap for eksterne formål i overensstemmelse med IFRS, gjeldende lover og forskrifter i Norge og andre krav som gjelder for børsnoterte selskaper. Internkontroll og risikostyring er en del av Nordeas planleggings- og ressursallokeringsprosess. Internkontroll og risikostyring knyttet til finansiell rapportering i Nordea er basert på COSO-rammeverket for internkontroll, som utgis av Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission. Kontrollmiljø Kontrollmiljøet er utgangspunktet for Nordeas internkontroll og omfatter den kulturen og de verdiene Styret og konsernledelsen har etablert. En klar og oversiktlig organisasjonsstruktur er viktig for kontrollmiljøet. Nordeas forretningsstruktur skal støtte opp om den overordnede strategien, med sterk forretningsutvikling og økte krav til kapital og likviditet. Virksomheten og organisasjonen er i kontinuerlig utvikling. Hovedprinsippet for risikostyringen i Nordea består av tre forsvarslinjer. Første forsvarslinje er organisasjonen, andre forsvarslinje er de sentraliserte konsernfunksjonene for risikostyring som definerer felles standarder, og tredje forsvarslinje er internrevisjonsfunksjonen. Andre forsvarslinje, Nøkkelkontroller for finansiell rapportering (Accounting Key Controls - AKC), er etablert. Målet er å implementere et system for nøkkelkontroller knyttet til finansiell rapportering i hele Nordea-konsernet, som sikrer at de kontrollene som er vesentlige for den finansielle rapporteringen fortløpende blir identifisert, overvåket og evaluert. Risikovurdering Styret har det overordnede ansvaret for å begrense og overvåke Nordea-konsernets risikoeksponering, og risikostyring regnes som en integrert del av drift av virksomheten. Organisasjonen har hovedansvaret for å foreta risikovurderinger knyttet til finansiell rapportering. Ved å utøve risikovurderingene nært til virksomheten øker sjansen for at de mest relevante risikoene identifiseres. Kvaliteten sikres gjennom styrende dokumenter fra sentrale funksjoner som gir retningslinjer for når og hvordan risikovurderingene skal gjennomføres. Eksempler på risikovurderinger som minst gjennomføres årlig, er kvalitets- og risikoanalyser av endringer (Quality and Risk Analysis for changes) og de enkelte divisjonenes risikovurderingen av egen virksomhet (Self Risk Assessments). Kontrollaktiviteter Lederne for de respektive enhetene har hovedansvaret for risikostyring forbundet med enhetenes operasjonelle og finansielle rapporteringsprosesser. Ansvaret er nedfelt i konsernets prinsipper for regnskapsføring (Group Accounting Manual - GAM), prinsipper for finansiell kontroll og ulike styrende organer, som for eksempel Verdsettelseskomiteen (Group Valuation Committee). GAM inkluderer en standard rapporteringspakke som brukes av alle enheter for å sikre ensartet bruk av Nordeas prinsipper og koordinert finansiell rapportering. De grunnleggende internkontrollprinsippene i Nordea er arbeidsdeling og fire øyne-prinsippet når for eksempel transaksjoner og autorisasjoner skal godkjennes. Kvalitetssikringen som gjøres gjennom rapportering til ledelsen, med detaljert analyse av økonomiske resultater, utgjør en av de viktigste kontrollmekanismene forbundet med rapporteringsprosessen. Avstemmingene utgjør en annen viktig del av kontrollen, og Nordea jobber kontinuerlig med å forbedre kvaliteten. Informasjon og kommunikasjon Konsernfunksjonene er ansvarlige for å sikre at konsernets prinsipper for regnskapsføring og finansiell kontroll er oppdaterte og at endringer blir kommunisert til de ansvarlige enhetene. De styrende prinsippene er innarbeidet i instrukser og standardrutiner i de ansvarlige enhetene. Regnskapsspesialistene innen Group Finance gjennomfører årlig kurs for regnskapsførere og controllere for å informere om eksisterende og nye regler og forskrifter av betydning for Nordea. Spørsmål av betydning for måloppnåelsen knyttet til finansiell rapportering drøftes med eksterne parter, og Nordea deltar aktivt i relevante nasjonale fora, for eksempel fora etablert av tilsynsmyndigheter, sentralbanker og interesseorganisasjoner for finansindustrien. Overvåkning Nordea har etablert en prosess for å sikre tilfredsstillende overvåkning av kvaliteten på den finansielle rapporteringen og oppfølgingen av eventuelle svakheter. Konsernsjefen rapporterer årlig til styret om kvaliteten på internkontrollen i Nordea. Denne rapporten bygger på en sjekkliste for internkontroll-prosessen og en hierarkisk rapportering som dekker hele organisasjonen. Internkontrollen og risikovurderingen av den finansielle rapporteringen er ett av flere fokusområder i denne prosessen. Styret, Styrets revisjonskomite (Board Audit Committee), Styrets risikokomite (Board Risk Committee) og konsernets internrevisjon (Group Internal Audit) har en viktig rolle når det gjelder overvåkning av internkontroll knyttet til finansiell rapportering i Nordea-konsernet. Ifølge norsk lov skal Nordea ha en ekstern revisor. På generalforsamlingen i 2011 ble KPMG gjenvalgt som revisor for perioden til og med generalforsamlingen i 2012. Statsautorisert revisor Arne Frogner er ansvarlig revisor for Nordea Bank Norge ASA. Nordea Bank Norge Årsrapport 2011 17
Vedtekter som regulerer Styret Nye krav i Regnskapsloven 3-3b krever at vedtektene som fastsetter sammensetning og utskiftning av Styret skal oppgis. I henhold til vedtektene for Nordea Bank Norge ASA skal styret bestå av 5-8 styremedlemmer valgt av representantskapet. Minst en fjerdedel av styremedlemmene skal være personer som ikke har tillitsverv eller er ansatt i banken. Ett medlem skal være ansatt i banken. For dette styremedlemmet skal det velges to personlige varamedlemmer med møte- og talerett, forutsatt at andre varamedlem bare deltar når styremedlemmet eller første varamedlem er fraværende. Leder og nestleder i styret velges særskilt. Styremedlemmene velges for to år av gangen. Hvert år skal de valgte medlemmene med lengst tjenestetid gå av. Første gang skal omtrent halvparten av medlemmene gå av ved loddtrekning utført av valgkomiteen. Varamedlemmene velges for to år av gangen. Hvis et valgt styremedlem trekker seg i løpet av valgperioden, og antallet styremedlemmer dermed blir lavere enn 5, skal det snarest mulig velges et nytt styremedlem for den gjenværende delen av valgperioden. Valg av styremedlemmer skal forberedes av en valgkomité bestående av lederen for representantskapet og to medlemmer som velges av representantskapet for en periode på to år. Valgkomiteen skal bestå av medlemmer fra begge valggrupper i representantskapet, jfr. 11 (3-4) i Forretningsbankloven. Valgkomiteen ledes av lederen for representantskapet. For styremedlemmet som velges av og blant bankens ansatte og for dette styremedlemmets personlige varamedlemmer skal kun de ansattes representant i valgkomiteen komme med en anbefaling. Representantskapet består av 15 medlemmer, valgt av generalforsamlingen. Representantskapet bør være allsidig sammensatt og blant annet ha medlemmer fra ulike distrikter og næringer som er berørt av bankens virksomhet. Mer informasjon Mer informasjon om selskapsledelse og internkontroll og risikostyring knyttet til finansiell rapportering gis i Nordea Bank ABs (publ) Årsrapport 2011. Human Resources Våre mennesker gjør Nordea Great Som relasjonsbank er Nordea opptatt av mennesker, både kunder og medarbeidere. Det er våre dyktige og engasjerte medarbeidere og deres evne til å skape positive kundeopplevelser som skiller oss fra våre konkurrenter. Med fokus på kunder og ønsket om å gjøre det mulig gjør at medarbeiderne er Nordeas viktigste ressurs. Å skape det beste teamet i bransjen kommer ikke av seg selv. Ikke minst når det gjelder mennesker, må man beslutte hvor det skal fokuseres, hva som skal oppnås og bli enige om hvordan man skal komme dit. Vår personalstrategi sikrer at Nordea har riktig person på riktig sted til riktig tid, og legger vekt på at ingen organisasjon kan vokse uten at medarbeiderne utvikler seg og vokser. Nordeas medarbeiderundersøkelse, Employee Satisfaction Index (ESI), er et verktøy som gir oversikt over hvordan medarbeiderne evaluerer Nordea og hvordan vi som et resultat av denne kan kartlegge og prioritere aktiviteter for å gjøre Nordea Great. NBN skåret 69 på tilfredshet og motivasjon i 2011, som er ett poeng under det norske finansarbeidsmarkedet generelt. Den Nye Normalen Nordea har påbegynt en av de mest ambisiøse planene for den Nye Normalen enn noen annen bank i verden for å sikre at Nordea kan beholde sin sterke markedsposisjon, også i forhold til kravene i det nye regelverket. Vi har satt i gang tiltak for å øke kostnads- og kapitaleffektiviteten og fortsette å vokse. Ett kostnadseffektivt mål er å redusere antall medarbeidere med totalt 2 000 i hele konsernet de to neste årene. Dette betyr rundt 200 årsverk i NBN. Det er et mål å følge en av våre kjerneverdier Det er mennesker det handler om i denne prosessen og så langt som mulig baseres reduksjonen på frivillige løsninger. Fokus på lederskap Lederskap er den beste individuelle drivkraften for å oppnå resultater og bygge en bedriftskultur. For at Nordea skal bli Great, er fokus på lederskap en nødvendighet. Godt lederskap i Nordea betyr å ha evne til å engasjere og motivere medarbeidere til å strekke seg etter vår visjon og til å skape det riktige teamet for å få det til å skje. I Nordea fortsetter vi å bygge opp og ytterligere styrke lederne ved å gi dem mulighet til å utvikle seg gjennom Nordeas lederprogram og coach-opplæring. Lederprogrammene dekker alt fra opplæring for potensielle ledere til lederopplæring av toppledere. Et eget introduksjonsprogram for nye ledere gjør at de raskt kommer i gang i jobben. Programmet gir dem informasjon og hjelper dem å bruke verktøy og metoder knyttet til sin lederrolle. Ledere med minst fem års erfaring kan delta i programmet for erfarne ledere. Dette programmet tar sikte på å utvikle lederne til å få et helhetlig syn på hvordan de best kan bidra til Nordeas strategier og ambisjoner. Ledere i NBN brukte over 600 dager på ulike lederprogrammer i 2011. Gir medarbeiderne muligheter for utvikling og vekst Nordea gir mange utviklingsmuligheter i de forskjellige forretningsområdene og innen konsernet. Ett Nordea-team er én av våre grunnleggende verdier hvor coaching spiller Nordea Bank Norge Årsrapport 2011 18
en nøkkel rolle for å identifisere den enkelte medarbeiders potensiale, og oppdage talenter og fremtidige lederne. Talentutvikling i Nordea sikrer at vi har sterke ledere i alle de viktigste lederstillingene. Vedvarende tilgang på talenter, høyt kvalifiserte etterfølgere og gode utviklingsplaner gjør at vi alltid har mulighet til å rekruttere internt. Nordeakonsernets Young Significant Talent-program sikter på å identifisere og utvikle unge talenter til lederstillinger på konsernnivå. Den årlige personalgjennomgangen, Annual People Review (APR), søker på en strukturert måte å fokusere på mennesker på alle forretningsnivåene. Utvikling er et felles ansvar for leder og medarbeider. Den ansattes motivasjon og engasjement for selskapets mål tas opp under de årlige prestasjons- og utviklingssamtalene. Disse samtalene danner grunnlaget for den personlige utviklingsplanen samt kort- og langsiktige karriereplaner. Tiltrekning av unge talenter gjennom Nordea Graduate Programme Vi søker unge talentfulle mennesker som kan delta i våre trainee-programmer. Programmene kombinerer de beste jobbrelaterte opplæringene som er tilgjengelige: god innføring i vår virksomhet, spesialopplæring, seminarer som fremmer faglig og personlig utvikling, sparringpartner (mentor) og muligheter for en interessant og utfordrende karriere. Det nåværende programmet har blitt gjennomført i 12 år og over 600 personer har deltatt så langt. Over 80 % er fortsatt i Nordea. Ni traineer begynte i NBN i september 2011. Autorisasjonsordning for finansielle rådgivere (AFR) gir solid rådgivningskompetanse Fra den nye nasjonale autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere ble introdusert i Norge i januar 2009 har Nordea hatt sterk fokus på kompetanseutvikling og praktisk opplæring. Ved utgangen av 2011 var 581 medarbeidere i Nordea autorisert i henhold til nasjonal autorisasjonsstandard (AFR). Et selskap med mange muligheter Nordea gjør intern mobilitet mulig. Det er et strategisk valg vi mener er nødvendig. Vi trenger fleksibilitet for å finne riktig person, for riktig sted til riktig tid. Vi er et internasjonalt selskap og tilbyr jobbmuligheter alle stedene hvor vi har virksomhet. Mobilitet over grensene og internasjonale oppdrag brukes for å styrke forretningsmulighetene og for å utvikle og etablere virksomheten. Likestilling 47,2 % av alle heltidsansatte i NBN er kvinner. Andelen kvinner med personalansvar er 36,5 % som er en økning fra 2010, da andelen var 34,5 %. Å få flere kvinner i ledende stillinger, og spesielt i topplederstillinger, er en prioritet i hele Nordea. Gjennomsnittslønnen for kvinner og menn var henholdsvis NOK 501 000 og NOK 616 000 og gjenspeiler at menn er i overvekt når det gjelder leder- og nøkkelstillinger i banken. Arbeidet med likestilling er en integrert del av utviklingen av organisasjonen og medarbeiderne. Nordeas Corporate Citizenship Principles gir følgende overordnede føring: Vi diskriminerer ikke på grunnlag av kjønn, etnisk bakgrunn, religion eller av andre grunner. I tillegg er likestilling tema i de ulike personalstrategiene, for eksempel når det gjelder karriereutvikling og rekruttering til høyere lederstillinger. Nordea verdsetter sine medarbeidere uavhengig av kjønn, alder, funksjonsevne eller kulturell bakgrunn. For et stort selskap som Nordea er det et viktig mål å gjenspeile mangfoldet i samfunnet. De individuelle kvalifikasjonene skal være grunnlaget for ekstern og intern rekruttering. Vi erkjenner at medarbeiderne våre har forskjellige motivasjoner og ambisjoner. Riktig person på riktig sted er en forutsetning for å skape gode kundeopplevelser i hele verdikjeden. Et aktivt forhold til mangfold støtter Nordeas verdi, Ett Nordea-team. Antall medarbeidere Antall medarbeidere i NBN var 3 514 ved utgangen av 2011. Dette utgjør 3 132 årsverk. NBN ansatte totalt 190 personer i 2011, av disse var 74 kvinner og 116 menn. De nyansatte hadde en gjennomsnittsalder på 34 år i 2011. Sykefravær Antall sykedager i 2011 var 33 980, tilsvarende 4,40 % (4,69) justert for ferier og permisjoner. Det relativt lave sykefraværet må ses i sammenheng med Bedriftshelsetjenestens systematiske gjennomgang av det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet, spesielt der sykefraværet er størst. Samtidig følges de sykemeldte tettere opp i henhold til avtalen om et Inkluderende Arbeidsliv (IA). Det er rapportert om fem personskader som følge av ulykker eller andre hendelser i NBN i 2011. Arbeidsmiljøet i NBN anses som godt. Det har ikke vært behov for å iverksette spesielle tiltak. Kompensasjon og overskuddsdeling Alle medarbeiderne er med i et felles overskuddsdelingsprogram. Resultatkriteriene for fordelingen vedtas av styret i Nordea Bank AB (publ) tidlig hvert året og gjenspeiler interne mål og bench marking mot konkurrenter. Nordea Bank Norge Årsrapport 2011 19
Nordeas første langsiktige insentivordning ble lansert i mai 2007 og rettet seg mot nærmere 400 ledere og nøkkelansatte som ble identifisert som viktige for den fremtidige utviklingen av hele Nordea-konsernet. LTIP 2007 er blitt etterfulgt av LTIP 2008, LTIP 2009, LTIP 2010 og LTIP 2011 basert på de samme prinsipper med matching- og resultataksjer. LTIP 2010 og LTIP 2011 har tre års opptjeningstid, i stedet for to år som de tidligere programmene, og er basert på vederlagsfrie aksjer i stedet for rett til å erverve aksjer. Styret vurderer årlig om tilsvarende insentivordning skal foreslås for generalforsamlingen. Miljø I henhold til konsernets prinsipp for samfunnsansvar har Nordea forpliktet seg til bærekraftig utvikling ved å kombinere finansielt resultat med miljømessige og sosiale hensyn, ivaretakelse av miljøet og arbeidet for å redusere den negative miljøpåvirkningen fra forretningsaktivitetene. Nordea har innført en miljøpolicy som skal gi veiledning om hvordan konsernenhetene skal administrere og kontrollere miljøsaker i egen virksomhet, som støtter reduksjon i relaterte kostnader og forretningsrisiko i konsernet. Policyen gir også retningslinjer vedrørende policybeslutninger og forretningsinitiativ vedrørende finansiell involvering av forretningsenhetene og samarbeid med leverandørene. NBNs direkte påvirkning på det ytre miljøeet begrenser seg til forbruk av materiell og energi samt produksjon av tjenester som er nødvendige for konsernets forretningsvirksomhet. NBNs sterke fokus på en generell kostnadsreduksjon bidrar til å redusere det samlede ressurs- og energiforbruket. En vesentlig del av kontorlokalene har energiøkonomisk oppvarming og systemer for å dempe belysningen etter arbeidstid. Avfall blir i størst mulig grad kildesortert for å bidra til gjenbruk av ressurser. NBN har innført retningslinjer for å redusere reiseaktiviteten, blant annet ved å benytte video- og telefonkonferanser i stedet for fysiske møter. En stadig større del av NBNs finansielle tjenester og daglige drift blir utført gjennom elektroniske kanaler, noe som bidrar til lavere ressursforbruk. Indirekte miljøpåvirkning skjer gjennom forretningsaktiviteter som kredittgivning og kapitalforvaltning. Det er gitt retningslinjer for kredittprosessen hvor miljøhensyn skal inngå som en del av risikoanalysen. Hendelser etter balansedagen Det har ikke inntruffet hendelser etter balansedagen som har vesentlig betydning for det avlagte regnskapet for NBN. Samfunnsansvar I Nordea mener vi at ansvarlig forretningsvirksomhet fører til bærekraftige resultater. Vårt strategiske og langsiktige mål for samfunnsansvar er derfor å integrere samfunnsansvar i forretningsvirksomheten, og å forankre samfunnsansvar i kjernestrategier, holdninger og prosedyrer, produkter og tjenester. I 2011 fortsatte vi arbeidet mot det målet. En bank sin innvirkning på samfunnet ligger først og fremst i dens kjernevirksomhet. Finansielle tjenester er nødvendig for utvikling, arbeidsplasser og vekst. Ved å hjelpe husholdninger og virksomheter i å realisere deres planer og drømmer, hjelper vi til med å bygge fremtiden for vårt samfunn. Vårt arbeid i forbindelse med samfunnsansvar er således primært forankret i vår kjernevirksomhet: ansvarlige kreditter og ansvarlige investeringer. For ti år siden begynte Nordea systematisk å analysere miljø-, sosiale-, styrings- og politiske (ESG) risiki gjennom spesifikke hjelpemidler og trening innenfor bedriftskreditt, handel og prosjektfinansiering. På samme måte har Nordeas «Asset Management» vært dedikert til UNPRI siden 2007. Videre progresjon ble oppnådd innen begge områder i 2011. I slutten av 2011 ble prosessen for identifisering av ovennevnte risiki i kredittprosessen revidert. Den nye prosessen har som mål å identifisere risiki tidligere i kredittprosessen og vil bli implementert i løpet av det første halvåret av 2012. Mer informasjon relatert til samfunnsansvar, se årsrapport 2011 for Nordea Bank AB (publ) og på www.nordea.com. Tvister Innenfor rammen av den ordinære virksomheten er NBN involvert i en rekke erstatningssøksmål og andre rettstvister. De fleste omfatter relativt begrensede beløp. Det er lite sannsynlig at noen av disse sakene vil ha noen vesentlig negativ effekt på NBN eller dets økonomiske stilling. Nordea Bank Norge Årsrapport 2011 20