Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk
J O R D Jord Inne i en meitemarkgang
Hva består jord av? 2 10%
Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder encella organismer (Protozoa)/m 2 40 000 midd/m 2 50 000 spretthaler/m 2 250 meitemark/m 2
Mikoorganismer i jord (A.Francé-Harrar 1957)
Blågrønnalger Mikroorganismer i jord Knollbakterier Kiselalger Ciliat Euglena Skallamøbe Grønnalger
En liten knoll kan inneholde 500 000 N 2 -fikserende bakerier, og det kan være over 30 knoller på en kløverrot. Foto Erling Fløystad, Bioforsk Nitrogenfiksering i ulike blandinger uten N gjødsel, Østlandet: 1.års eng (67% kløver) 20 kg N/daa (Ås) 5 og 17 kg N/daa i kløvereng(nordland) Kvitkløver som underkultur i korn 4-5 kg N/daa
Sopprot (Mykorrhiza) viktig for næringstilførselen hos planter trær orkideer trær grønnsaker grønnsaker Sopprot finnes hos mange vekster; løk, potet, korn, jordbær. Ikke hos korsblomstra; kål, raps og lignende orkideer
Kløver med og uten mychorrhiza i næringsfattig jord uten med
Spretthaler 0,2-8 mm øye Lever av sopphyfer og planterester 2 500 stk. under en skosåle hoppegaffel Bilder fra Internet
5000 midd i jord og strø under en skosåle Midd; plantesugere, nedbrytere, rovdyr, over 800 arter i Norge
løpebille rovbille gråsvart åtselbiller Biller; helst larvene som lever i jord, både skadedyr og nedbrytere, 3300 arter i Norge
Edderkopper Sundby, Biofoto Foto: SS
Meitemark
Planter og deres røtter
God jordstruktur Et aktivt og rikt jordliv gir god jordstruktur i form av slike gryn som du ser i jorda til høyre God grynstruktur, hvor grynene lett faller fra hverandre Dårlig struktur, blokker som ikke faller lett fra hverandre Foto: Øystein Haugerud
Ulike steder å bo i jorda
Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) 2,5 cm Stor meitemark (Lumbricus terrestris)
Meitemark spiser: Planterester; blad, stilk, røtter Jord Husdyrgjødsel Levende protozoer, nematoder, bakterier, sopp og andre mikroorganismer Grå mark, skogsmark og stor mark
Meitemarken som jordarbeider 0.63 g ekskrement/individ og dag (tørrvekt) 153 aktive dager i året 229 mark /m 2 i jordarbeidingsforsøket (snitt fra Toten og Trøndelag) Jordtemperatur ca 12ºC, = (0.63 g/dag og ind x 153 dg x 229 mark/m 2 =22073 g) 22,1 kg kast/m 2 og år => 22,1 tonn kast/da og år (tørrvekt) Minst like mye jord med planterester må de da ha spist, eller? Kilder; Boström 1988, Bioforsk resultater
Grå meitemark pløyer rundt minst 22 tonn jord per dekar og år
Mer plantenæring i mmgjødsel 20,0 15,0 10,0 5,0 3,0 2,0 mg/100g tørrvekt g/100g tørrvekt Nitrogen (13-25 cm dyp) markekskr. jord markekskr. jord 0,0 1,0 0,0 Egne data 2005 Fosfor Kalium Magnesium Natrium Kalsium Karbon
Mer plantetilgjengelig næring i meitemarkgjødsel Forsiktige estimater viser 0.5 kg P-AL pr dekar og år 0.9 kg K-AL per dekar og år 6 kg Ca- AL per dekar og år 14 kg Tot-N pr dekar og år MER i meitemarkskit enn i enn jorda på samme sted (13-25 cm dyp)
meitemark gj.snitt over 3år antall meitemark/ m2 250 200 150 100 50 0 BG NPK 5t/daa 10t/daa 20t/daa 40t/daa 8kg/daa (=25kgN) (=50kgN) (=100kgN) (=200kgN) Andersen, 1979, Danmark
Effekt på arter av ulike gjødseltyper antall meitemark/ m2 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Blautgj Fastgj NPK lang mm grå mmark rosa mmark stor mmark arter meitemark Andersen, 1979, DK
Ulik foring Lusern eblad Rødklblad Maisblad Faksgras blad Uten mat Skogs- meitemark Stor meitemark +35 +19 +3-11 -11 +100 +76 +6-41 -35 Prosentvis endring i kroppsvekt ved ulike dietter Shipitalo at al. 1988
Grå meite mark Strand rør røtter Strand rør blader Kløver røtter Kløver blader Husdyr gjødsel, på bakken Husdyr gjødsel, nedmoldet -26-26 -2 +18 +71 +111 Prosentvis endring i kroppsvekt vekt ved ulike dietter Edwards & Lofty 1977
meitemark i vårbygg, høst 1983, leirjord, høstpløying 100 Single hjul = standard hjul med 100-120 kpa lufttr. 98 antall meitemark per m2 80 60 40 20 Doble hjul= pløying med single dekk, resten med doble og 50-60 kpa lufttr. Vinsjing = jordarbeiding med vinsjdrevet horv, bare høsing med lett maskinutstyr 16 33 0 enkle hjul doble hjul "vinsj" (Boström, 1986)
Jordarbeiding og meitemark Jordarbeiding = mekanisk ending av jordas fysiske forhold Direkte effekt på meitemark og andre jordorganismer Indirekte effekter ved at miljøforholdene i jorda endres Type jordarbeiding Mengden jordarbeiding Tidspunkt Jordtype Vær og klima etter jordarbeiding Dyp Pionerarter Mer mat flere organismer Pakking/forstyrring mindre antall organismer Foto: M. Koesling
Effekter på meitemark 28.02.08 Overflatelevende (skogsmeitemark) Jordlevende (grå og rosa) Stor og lang meitemark pløying -- - -- høstpløying?? -- vårpløying?? - direktesåing ++ + ++ redusert jordarbeiding * + + ++ husdyrgjødsel + ++ + planterester på bakken ++ + ++ eng/flerårige kulturer sammenliknet med årlige vekster med pløying ++ + ++ jordpakking -- - -- + = positive effekt på antall meitemark - = negativ effekt på antall meitemark *ikke pløying eller direktesåing
Effekter på meitemark 28.02.08 Overflatelevende (skogsmeitemark) Jordlevende (grå og rosa) Stor og lang meitemark pløying -- - -- høstpløying?? -- vårpløying?? - direktesåing ++ + ++ redusert jordarbeiding * + + ++ husdyrgjødsel + ++ + planterester på bakken ++ + ++ eng/flerårige kulturer sammenliknet med årlige vekster med pløying ++ + ++ jordpakking -- - -- + = positive effekt på antall meitemark - = negativ effekt på antall meitemark *ikke pløying eller direktesåing
Effekter på meitemark 28.02.08 Overflatelevende (skogsmeitemark) Jordlevende (grå og rosa) Stor og lang meitemark pløying -- - -- høstpløying?? -- vårpløying?? - direktesåing ++ + ++ redusert jordarbeiding * + + ++ husdyrgjødsel + ++ + planterester på bakken ++ + ++ eng/flerårige kulturer sammenliknet med årlige vekster med pløying ++ + ++ jordpakking -- - -- + = positive effekt på antall meitemark - = negativ effekt på antall meitemark *ikke pløying eller direktesåing
Effekter på meitemark 28.02.08 Overflatelevende (skogsmeitemark) Jordlevende (grå og rosa) Stor og lang meitemark pløying -- - -- høstpløying?? -- vårpløying?? - direktesåing ++ + ++ redusert jordarbeiding * + + ++ husdyrgjødsel + ++ + planterester på bakken ++ + ++ eng/flerårige kulturer sammenliknet med årlige vekster med pløying ++ + ++ jordpakking -- - -- + = positive effekt på antall meitemark - = negativ effekt på antall meitemark *ikke pløying eller direktesåing
Jordstruktur og plantevekst 1 m 2 = 2 m 2 = 2 m 3 2 m 3
Mer jordliv God drenering Unngå jordpakking Mest mulig organisk materiale tilbakeføres til jorda Noen år med eng, eller grønngjødselvekster All jordarbeiding forstyrrer Jordarbeiding sjelden og grundig, bryt gjerne tid- og dybdemønster Husdyrgjødsel og planterester av god kvalitet Spre husdyrgjødsel tynt, vannblandet
40
Tørst på økofagstoff? Agropub er stedet Nyhetsbrev http://www.agropub.no/
Takk for oppmerksomheten Foto: M Koesling Foto uten navn i denne prenstasjonen : Reidun Pommeresche Takk for oss