Kulturminnedokumentasjon Nyere tids kulturminner Indre Arna, Lakslia, gnr. 287, bnr. 8 og 638 m.fl. Gamle Vossebanen, stålbjelkebro over Struteelv 01.09.2011
2
Forord Det er startet opp reguleringsarbeid for gnr. 287, del av bnr. 8 og 638 m.fl. i Lakslia i Indre Arna. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for boligbygging på eiendommene. Det er i denne forbindelse utarbeidet kulturminnedokumentasjon for planområdet. Grunneiere og tiltakshavere er Jæger Eiendom As og fam Otterlei. Dokumentasjonen er utarbeidet av ABO Plan & Arkitektur AS. Os, 01.09.2011. Innhold 1. Bakgrunn og avgrensing 4 2. Grunnlag 5 3. Topografi og tidlig historie 5 4. Ferdselsårer 8 - Postvegen Christianiaveien 9 - Figur 6. Traseen for postvegen går tvers over gnr. 287, bnr. 638.Vossebanen 9 - Vossebanen 10 5. Bebyggelsesstruktur 12 6. Enkeltobjekt og anlegg 13 - Stålbjelkebro over Lakslia 13 - Stålbjelkebro over Struteelv 14 7. Oppsummering og konklusjon 16 8. Kilder 19 3
1. Bakgrunn og avgrensing I forbindelse med at det er varslet oppstart av arbeid med detaljregulering på gnr. 287, del av bnr. 8 og 638 mfl, i Lakslia i Indre Arna, er det utarbeidet kulturminnedokumentasjon for planområdet. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for oppføring av konsentrert småhusbebyggelse for 46 enheter med tilhørende uteareal og infrastruktur. Planområdet er på ca. 62 daa og omfatter i tillegg til eiendommene, del av den kommunale vegen Lakslia og del av Indre Arnavegen. Området ligger i Indre Arna bydel og er avgrensa av Storelva i vest og Struteelv i sør. I øst inngår del av Indre Arnavegen fra krysset med Stølsvegen ved Arnatveit i sør til krysset med Gotevollen i nord, en strekning på ca. 1 km. I nord grenser planområde til ubygd areal. Området er ikke bebeygget med hus, men den Gamle Vossebanen, som nå er veterantogbane, går gjennom området. Den gamle postveien til Christiania gikk tidligere gjennom planområdet. Figur 1. Planområdets avgrensing vist med svart stiplet linje. 4
2. Grunnlag Dokumentasjon om Gamle Vossebanen og den gamle postveien til Christiania er innhentet fra Byantikvaren i Bergen, Jernbaneverket, Museet Gamle Vossebanen, Norsk Jernbaneklubb og diverse bøker fra Bergen off. bibliotek. Temakart og foto er utarbeidet av ABO Plan & Arkitektur. I forbindelse med arbeidet er det utført befaringer av området. 3. Topografi og tidlig historie Området innerst i Arnavågen hadde gårdsnummer 87 frem til sammenslåingen med Bergen kommune i 1972. Da fikk området gnr. 287. I 1900 ble gnr. 87 delt opp i 25 bruk. Befolkningsøkningen de første 50 årene var ikke særlig stor. Senere på 60-tallet ble deler av innmarken og utmarken til gnr. 87 igjen delt opp og lagt ut til boligfelt. Det ble bygd eneboliger og noen lavblokker på 70-tallet. Senere ble det bygd eneboliger og rekkehus rundt Ådnamarka skole (bygd i 1972) som ligger 150 m øst for planområdet. På 60-, 70- og 80-tallet ble det bygd industri, og bolig- og industrifelt ble skilt fra hverandre. Industriområdene måtte ligge i nærheten av jernbane eller hovedveg (Færøvik, 1986). Torofrabrikken på andre siden av Storelva ble etablert på 60-tallet (www.bygdanytt.no). Eiendommen gnr. 287, bnr. 638 ble utskilt fra bnr. 8 i 1977. Områdets topografi består av et relativt flatt platå øst for Storelva, med bratt skråning ned mot elva i vest og skråning mot Indre Arnavegen og eldre bebyggelse i øst. Området er delt i to av den kommunale vegen Lakslia og av den Gamle Vossebanen. Områdets vegetasjon består for det meste av løvskog med høy og særs høy bonitet, åpen jorddekt fastmark og lavere busker. Berggrunnen i området er i følge geologisk kart frå NGU bestående av diorittisk til granittisk gneis, migmatitt og anortositt. Løsmassedekket består av bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke. 5
Figur 2. Bergartsforekomst i planområdet. Figur 3. Høydelagskart over planområdet. 6
Kulturminnedokumentasjon Indre Arna, Lakslia,, gnr. 287, bnr. 8 og 638 m.fl. Figur 4. Oversikt over kulturminner i og utenfor planområdet. 7
4. Ferdselsårer Det går to veger gjennom planområdet, Fv277 Indre Arna-vegen og Lakslia. I tillegg går gamle Vossebanen og postvegen Christianiaveien. Figur 5. Fremkomstveger i 1900 (Færøvik, 1986). Planområde merket med rød ring. 8
Kulturminnedokumentasjon Indre Arna, Lakslia,, gnr. 287, bnr. 8 og 638 m.fl. Postvegen Christianiaveien Ferdselsveien i gammel tid gikk fra Bergen gjennom dalen hvor Svartediket i dag er demmet opp. Videre gikk den opp Hardbakkadalen, over Borgoskaret til gården Borgo og ned til Arna (se figur 5). Det er sikre indikasjoner på at veien eksisterte allerede på 1100-tallet. Postvesenet i Norge, på sin side, ble ikke opprettet før i 1647. Christianiaveien førte fra Bergen i østlig lei gjennom Arna, gikk videre gjennom Voss, Gudvangen og Lærdal, før den fortsatte over Filefjell gjennom Valdres ned til Oslo. På 16- og 1700-tallet var dette den første og eneste postveien østover (www.bt.no). Fra Bergen til Christiania tok posten 8 9 dager. I 1783 ble postvegen lagt om fra å gå over Borgo, til å gå over Nattland, Grimo og Brattland og videre over Lono til Indre Arna (Andersen, 1999). Denne gikk rett gjennom planområdet. Omleggingen fekk konsekvenser for noen av gårdbrukerene som hadde land langs postvegen. Vegen gikk over utmarken, helst etter gamle stier, men de måtte utvides grunnet vegstandarden (Andersen, 1999). Lokalt var vegen mye brukt frem til Vossebanen kom i 1883 (Gjerdåker, 1989). Figur 6. Traseen for postvegen går tvers over gnr. 287, bnr. 638. 9
Vossebanen Figur 7. Gamle Vossebanens trasé mellom Trengereid og Nesttun (www.njk.no). Gamle Vossebanen er den eldste av den gamle hovedlinjen mellom Bergen og Oslo. I 1875 ble det fattet stortingsvedtak om anleggelsen av Vossebanen, og banen ble først påbegynt i 1875 (Byantikvaren, 2006). Banen var ferdig til Voss i 1883 som smalsporet bane, ombygget til normalspor i 1904 og sluttført over fjellet i 1909. Det var dampdrift frem til elektrifiseringen i 1954. Åpningen av Arnanipa og Ulrikstunnelen i 1964 forvandlet denne strekningen til et sidespor for dieseltrukket godstrafikk frem til 2001(www.njk.no). Blant de som hadde arbeidsplassen sin på Bergensbanen, finner vi blant annet postfunksjonærer. Det var et eget postkontor på en av vognene. Her kan vi se hvordan landet vårt har blitt sentralisert; hver liten grend har sin egen hylle. Mange plasser finner en knapt igjen på kartet i dag (www.histos.no).banen har beholdt sine tresviller og manuelt signalsystem uberørt av de siste 50-60 årenes teknologiske utvikling. Gamle Vossebanen er den eneste norske museumsbanen som har vært en hovedlinje (www.njk.no). Veterantoget på Gamle Vossebanen kjører hver søndag fra 19. juni til 11. september de 18 kilometerne mellom Garnes og Midttun. Underveis passerer toget gamle Arna og Haukeland stasjoner. Turen går gjennom Arnadalen til Haukeland hvor terrenget skifter karakter til typisk vestlandsnatur med tuneller og fjellsider med vannet like nedenom. Etter 18 kilometer ruller toget inn på Midttun stasjon som er banens endepunkt i dag (www.njk.no). 10
Det pågår for tiden arbeid med formelt vern av Gamle Vossebanen gjennom plan- og bygningsloven og kulturminneloven. Arbeidet er ikke sluttført, men Jernbaneverket vil inntil formell plan foreligger agere som om et slikt vern foreligger. Figur 6. Lokomotiv som fremdeles kjører på gamle Vossebanen (www.radiotor.net). Figur 9. Postvogn på Gamle Vossebanen (www.histos.no). 11
5. Bebyggelsesstruktur Det finnes ingen bebyggelse innenfor planområdet, bortsett fra en garasje og et uthus nord i planområdet langs Indre Arnavegen. I området nord, sør og øst for planområdet består bebyggelsen av eneboliger, rekkehus, lavblokker. Vest for planområdet, på andre siden av Storelva, ligger blant annet Torofabrikken og Mjeldheim kirkegård. 12
Kulturminnedokumentasjon Indre Arna, Lakslia,, gnr. 287, bnr. 8 og 638 m.fl. 6. Enkeltobjekt og anlegg Stålbjelkebro over Lakslia Broen er en stålbjelkebro fra 1904. Broen er 4,7 m lang og er skiltet med en høyde på 2,3 m. Broen inngår som objekt i ferd med å få vernestatus. Figur 10. Stålbjelkebro over Lakslia. Fasade mot øst. Figur 1. Stålbjelkebro over Lakslia sett ovenfra mot sørøst. 13
Figur 12. Oversikt over overgangen til Lakslia av Gamle Vossebanen mot sørøst. Stålbjelkebro over Struteelv Opprinnelig bro fra 1904, sprengt og bygd opp igjen i 1940. 10,2 m lang. Ligger rett sør for planområdet. Figur 13. Stålbjelkebro over Struteelv. 14
Figur 14. Stålbjelkebro over Struteelv. Fasade mot nord. 15
7. Oppsummering og konklusjon Det er to viktige nyere tids kulturminner innenfor planområdet; 1) Trase for den gamle postveg til Christiania og 2) Gamle Vossebanen. Postvegen er i dag lite synlig. Det er kun i nordre del av gnr. 287, bnr. 638 mot Lakslia at traseen er synlig, men Byantikvaren har gjort registreringer som fastslår at traseen går tvers gjennom planområdet. Gamle Vossebanen deler planområdet i to og trafikkeres bl.a. av veterantog. Postvegen til Christiania Traseen for postvegen er holdt åpen og fri for bebyggelse i planforslaget. Den er foreslått regulert til gangveg med bredde 3,5 meter i boligfeltet på sør/vestsiden av Lakslia. Fig. 15. Utsnitt av illudtrasjonsplanen for Lakslia, gnr. 287, bnr. 8 og 638 m.fl.. 16
Gamle Vossebanen I kommunedelplanen for Indre Arna er det for planområdet bl.a. satt krav om at undergangen under jernbanelinjen må utbedres i høyde. Dagens undergang har høydebegrensning på 2,3 m. Med bakgrunn i vernearbeidet som pågår for Vossebanen, kan ikke Jernbaneverket tillate tiltak på dagens undergang/stålbjelkebro. Det har i denne sammenheng vært avholdt befaring med Jernbaneverket og Bergen kommune for å komme fram til en løsning. Jernbaneverket har akseptert forslagsstillers løsning om å bygge en ny undergang nord for dagens undergang og bruke den gamle til myke trafikkanter. En slik løsning er nylig bygd i Orkdal kommune i Sør Trøndelag. I Sundts veg på Nesttun er en tilsvarende løsning valgt, men her blir jernbanelinjen ikke lenger benyttet av tog, men som gang- og sykkelveg. Figur 16. Eksempel fra Orkdal kommune. Tverrprofil med ny og gammel jernbaneundergang. Figur 17. Foto som viser ny og gammel undergang i Sundts veg på Nesttun. 17
Jernbanelinjen blir i dag benyttet som gang- og sykkelveg. I planforslaget er Gamle Vossebanen regulert til Jernbane med hensynssone bevaring kulturminne. I reguleringsbestemmelsene, 6.2 Bevaring av kulturminne, er det satt følgende krav til tiltak på jernbanen: Den gamle Vossebanen, inkl. den gamle stålbjelkebroen over Lakslia skal vernes som teknisk kulturminne. Alle tiltak på banen skal avklares med Jernbaneverket og kulturvernmyndighet. Detaljplan for regulert ny jernbaneundergang for Lakslia, nord for den gamle undergangen, skal godkjennes av Jernbaneverket, kulturvernmyndighet og Bergen kommune, før igangsetting. Sikringsgjerde som skal settes opp mellom jernbanen og byggeområdet, skal ha form og materiale som tar hensyn til banens kulturhistoriske verdi. Utforming og materialbruk skal godkjennes av Jernbaneverket, kulturvernmyndighet og Bergen kommune. Konklusjon De to viktige nyere tids kulturminner innefor planområdet; Postvegen og Gamle Vossebanen blir tatt hensyn til i planforslaget. 18
8. Kilder Andersen, R. Arna Bygdebok, band 1, 1999. Byantikvaren, Gamle Vossebanen, Kulturminneutredning, 2006 Færøvik, A. Arna, frå bygd til bygdeby, 1986. Gjerdåker, J. Postvegane i Hordaland, 1989. http://www.bt.no/nyheter/lokalt/vil-ruste-opp-gammel-postvei-1850217.html http://www.bygdanytt.no/leiar/article1181764.ece?service=print http://www.histos.no/industriminnekart/vis.php3?kat=i&id=85 http://www.njk.no http://www.njk.no/index.php/gamle-vossebanen-tog-i-vesterled, brosjyre 2011. http://www.radiotor.net/gamle_vossebanen.htm 19