KRØDERBANEN KRØDSHERAD OG MODUM KOMMUNER

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "KRØDERBANEN KRØDSHERAD OG MODUM KOMMUNER"

Ellinor Holmen
5 år siden
Visninger:

Skaper resultater gjennom samhandling KULTURMINNEKOMPASSET: REGIONAL PLAN FOR KULTURMINNEVERN I BUSKERUD KRØDERBANEN KRØDSHERAD OG MODUM KOMMUNER Krøderbanen er en jernbanestrekning som strekker seg

1 Skaper resultater gjennom samhandling KULTURMINNEKOMPASSET: REGIONAL PLAN FOR KULTURMINNEVERN I BUSKERUD KRØDERBANEN KRØDSHERAD OG MODUM KOMMUNER Krøderbanen er en jernbanestrekning som strekker seg fra Krøderen stasjon i Krødsherad til Vikersund stasjon i Modum. Banen ble bygget for å knytte sammen Hallingdalsvassdraget og Drammen. Jernbanen har vært viktig i Buskeruds ferdselshistorie og har hatt stor betydning for tømmertransporten og frakt av annet gods i området og videre oppover Hallingdal. Det vokste fram tettsteder langs med jernbanelinja. Jernbanearkitekt Georg Andreas Bull har tegnet en rekke stasjoner på Krøderbanen, Drammenbanen og Randsfjordbanen. På bildet sees Krøderen stasjon, oppført i sveitserstil. Foto: Ingvild Tjønneland Buskerud fylkeskommune.

BELIGGENHET Kulturmiljøet omfatter Krøderbanen fra Krøderen stasjon ved sørenden av Krøderen til Vikersund stasjon ved Tyrifjorden. Jernbanestrekningen er 26 km lang og ligger øst for Snarumelva.

2 BELIGGENHET Kulturmiljøet omfatter Krøderbanen fra Krøderen stasjon ved sørenden av Krøderen til Vikersund stasjon ved Tyrifjorden. Jernbanestrekningen er 26 km lang og ligger øst for Snarumelva. Kulturmiljøet omfatter stasjonsområdene langs traséen. BESKRIVELSE Krøderbanen ble bygget i perioden , og skulle knytte sammen Hallingdalsvassdraget og Drammen. Krøderbanen var opprinnelig smalsporet (1067 mm sporvidde), men ble ombygget til normalspor (1435 mm) i Krøderbanen ble brukt til både person- og godstrafikk. Det var passasjertrafikk på strekningen fram til 1958, og det foregikk godstrafikk fram til Anna Omejer ble ansatt som telegrafist på Krøderbanen og hun var den første kvinnelige telegrafisten i Norske Statsbaners historie. Krøderbanen drives som museumsjernbane i dag hvor det kjøres damplokomotiv om sommeren. Banen har vært viktig for frakten av tømmer og jordbruksprodukter. Vannveiene var lenge den eneste måten en kunne transportere tømmer, men med jernbanen ble det enklere å frakte tømmer og andre varer over lengre avstander. Det foregikk fløting av tømmer i Hallingdalsvassdraget fram til 1960-tallet. Det er fem stasjoner langs Krøderbanen: Vikersund (1868), Sysle (1872), Snarum (1872), Kløftefoss (1889) og Krøderen (1872). Det gikk tidligere sidespor fra banen til et magnesittverk på Morud som ble utvunnet i området. Vikersund stasjon Vikersund stasjon omfatter blant annet stasjonsbygning, godshus og verksted fra 1860-tallet. Det ble anlagt et stort sporsystem på Vikersund for å håndtere den store godstrafikken på Krøderbanen. Vikersund stasjon fikk også anlagt stasjonspark. Det ble bygd bussverksted og bussgarasje like ved jernbanestasjonen i På Vikersund stasjon er det overgang videre til Randsfjordbanen. Sysle stasjon Sysle stasjon åpnet i 1872 under navnet Hole, men skiftet navn til Sysle i Stasjonen er oppført i enkel sveitserstil. Frakt av melk og meieriprodukter var en viktig del av aktiviteten på stasjonen. Det foregikk frakt av melk og meieriprodukter fram til Støperibedriften Elart fraktet mye gods på Krøderbanen før fraktforsendelsene ble overført til bil utpå 1900-tallet. Snarum stasjon Snarum stasjon åpnet i 1872 under navnet Lofthus, men skiftet navn til Snarum året etter. Den opprinnelige stasjonsbygningen brant i 1992, men ble bygd opp igjen som kopi noen år etter. Stasjonsbygningen var tegnet av arkitekt Georg Andreas Bull og oppført i sveisterstil. Det var også vanntårn på denne stasjonen og stasjonen hadde egen stasjonsmester fram til nedleggelsen av persontrafikken i Det ble lastet en del meierivarer på Snarum stasjon fra Snarum, Krøderen og Hole/Sysle meierier. Olav Ellingsen Krøderen stasjon er et av de mest intakte anleggene fra århundreskiftet. Stasjonsbygningen, betjentboligen, godshuset, lokstallen, vanntårnet og svingskiva utgjør et helhetlig kulturmiljø. Foto: Ingvild Tjønneland Buskerud fylkeskommune.

3 sementvarefabrikk (opprettet 1919) var en annen viktig kunde for banen som fraktet varene sine fra Snarum stasjon. I tillegg var det sagbruk i nærheten, samt flere landhandlerier som fikk varene fraktet med toget. Kløftefoss stasjon Som følge av etableringen av Ramfos Træsliberi i 1891, ble det økt trafikk på Kløftefoss. Det ble anlagt sidespor til sliperiets pakkhus og det ble bygget pensehus. Ramfos Træsliberi ble nedlagt i Etterhvert som treforedlingen vokste fram som en viktig industri i Drammensvassdraget, ble tømmer fra bygdene en viktig ressurs. Kløftefoss har vært en viktig for tømmerlasting, særlig årene Her var det enkelt å frakte tømmer fra Holleiaskogene til banen. I tillegg var det sagbruk her som kunne skjære opp tømmeret. Det er bevart en tømmerrampe på Kløftefoss i dag. Krøderen stasjon Stasjonsbygningen, godshuset og betjentboligen er fra banens smalsporperiode og er tegnet av jernbanearkitekten Georg Andreas Bull (1872). Stasjonsbygningen er av den såkalte Asker-typen. Lokstallen og vanntårnet er fra omleggingen til normalspor i Her er også svingskive og det gikk spor bort til Krøderen Sag (Glesne Sag) og ned til Krøderen Brygge tidligere. Privéten (utedo) og aviskiosken er bygninger som er flyttet til stasjonsområdet i senere tid. Krøderen stasjon er et av de mest intakte anleggene fra århundreskiftet som illustrerer den typiske kommunikasjonsformen, nemlig kontakten mellom jernbane og båttrafikk på innsjøene. På Krøderen stasjon var det forbindelse med dampbåt til Gulsvik ved nordenden av innsjøen Krøderen. På Gulsvik var det kai hvor dampbåtene kunne legge til, samt skysstasjon og pensjonat. Den første dampbåten Haakon Adelstedn ble satt i drift på Krøderen i Senere kom blant annet Krøderen (1878) og slepebåtene Sport og Skuld ( ). VERNEVERDI Krøderbanen fra Krøderen stasjon i Krødsherad til Vikersund stasjon i Modum bidrar til å formidle Buskeruds ferdselshistorie og banen har hatt stor betydning for tømmertransporten og frakt av annet gods i område. Det vokste fram tettsteder langs med jernbanelinja. Kulturmiljøet har stor opplevelsesverdi. Krøderen stasjon er et spesielt helhetlig jernbanemiljø langs banen. Krøderen stasjon var det første stasjonsanlegget som ble fredet som teknisk kulturminne i 1981 (fredningsområde vist i eget kart). Krøderbanen er oppført som verneverdig i landsverneplanen for jernbanen. Vikersund stasjon er regulert til bevaring gjennom plan- og bygningsloven. NYTTIGE KILDER Thure Lund m.fl.: På sporet med krøderkippen (Norsk jernbaneklubb, 1997) Krøderbanen På Vikersund stasjon er det overgang videre til Randsfjordbanen. Stasjonsbygningen sees til venstre i bildet. Foto: Ingvild Tjønneland Buskerud fylkeskommune.

Like dokumenter

Randsfjordbanen var en viktig del av bygda vår i 100 år.

Randsfjordbanen var en viktig del av bygda vår i 100 år. Randsfjordbanen var den første jernbanestrekningen som kom til vårt fylke, og den hadde bare én stasjon i Oppland. Randsfjordbanen gikk fra Drammen