Sammendrag av innspill med kommunens kommentarer Avsender Innspill/uttalelse Kommunens kommentarer Fylkesmannen i Nordland Nordland fylkeskommune Fylkesmannen legger til grunn at hensyn til biologisk mangfold, naturverdier og friluftsliv blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte gjennom planprosessen. Det er viktig at konsekvensene for naturmangfold og friluftsliv beskrives/utredes så langt det er relevant. Planprogrammet bør stille krav om bruk av anerkjent metodikk. Det bør stilles krav om at kartlegging av naturmangfold i området skal gjennomføres av faglig kompetent organ/person. Innenfor planområdet er det registrert et automatisk fredet kulturminne. I tillegg er det øst for planområdet to fredete gravrøyser, samt to uavklarte kulturminner som er fjernete gravrøyser. Innenfor planområdet er bl.a. området med dyrket mark/beitemark potensiale for automatisk fredet kulturminner under matjordlaget. Fylkeskommunen vurderer det som sannsynlig at det også kan finnes andre fredete kulturspor innenfor planområdet. Det vil derfor være behov for både sjakting med gravemaskin og overflateregistrering innenfor planområdet. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver. Dersom det under feltarbeidet skulle dukke opp automatisk fredete kulturminner, kan kommunen søke Riksantikvaren om å få disse frigitt gjennom områdereguleringsplanen. Planen kan ikke egengodkjennes før forholdet til automatisk fredete kulturminner er avklart. Tas til følge. Krav om bruk av anerkjent metodikk tas med i planprogrammet. Kartlegging av naturmangfold skal gjennomføres av faglig kompetent organ/person. Kulturminneundersøkelsene er bestilt. Kommunen vil sannsynligvis søke Riksantikvaren om å få disse frigitt. Tas til følge. 1
Bodin Bondelag Det er viktig for næringen at landbruket er en del av planarbeidet. Det er betydelig mangel på grovfor i Bodø kommune og det er bruk for alt av dyrket areal for å sikre tilstrekkelig driftsgrunnlag og fremtidig matproduksjon. Reagerer på at det skal bygges ned så mye dyrket jord uten at det er vist reelle alternativsvurderinger. Reagerer også på at areal disponeres fra landbruk til næring uten at det foreligger konkrete planer eller henvendelser, og minner om at landbruk er næring. Ber derfor om at det gjøres en ny vurdering av behovet for å bygge ned dyrket mark og om at det ses på om omdisponering/utbygging kan skje på annet areal. Det arealet som tenkes bygd er i gjeldende kommuneplan (arealdel) allerede avsatt til utbyggingsformål (offentlig tjenesteyting og næring) og ikke landbruksformål. Dvs. de overordnede vurderingene når det gjelder arealdisponering, ble allerede gjort ifm. utarbeiding av arealdelen. Det er utarbeidet nytt forslag til kommuneplanens arealdel som nå er lagt ut til offentlig ettersyn. I dette forslaget har man opprettholdt tidligere vurderinger når det gjelder arealdisponering på Mørkvedbukta. Dersom nedbygging av dyrket mark blir en realitet ber Bondelaget om: en åpen dialog mellom utbygger og grunneier før igangsetting av planlagt utbygging at matjorda tas vare på og blir brukt innenfor landbruket i nærområde at veier legges til rette i forhold til dyrket mark at atkomst fra nye veier til dyrket mark må legges til rette kostnader dekkes av utbygger 2
Statens vegvesen Vegsystemene for kjørende og gående i denne planen må ses i sammenheng med områdereguleringsplan for Mørkved sør. I dag er lokalveinettet knyttet opp mot rv. 80 i eksisterende lyskryss ved Shell på Hunstad og rundkjøringen på Bertnes. Influensområdet til områdereguleringsplanen vil gå langt utover plangrensen og det må også planprogrammet og konsekvensutredningen ha med seg i sine vurderinger. I planområdet er influensområdet for snevert omtalt og beskrevet. Utbyggingen av planområdet vil generere ny trafikk og størrelsen på denne nyskapte trafikken må fremkomme i planen. Utredningstemaet «Trafikkløsning» der trafikksikkerhet skal ha et særlig fokus må også omfatte influensområdet utenfor selve planområdet. Det gjelder både kjørende og myke trafikanter. Trafikkavvikling i området helt frem til og med de to kryssene på rv. 80 må gis en enkel trafikkanalyse og konsekvensutredes. Gangtrafikken fra sørsiden av riksveien kan trygt krysse over riksveien på gangbrua ved Plantasjen for å nå til Bodin videregående, Universitetet og Bydelssenteret. I dag foregår det en del uregulert fotgjengerkryssing av riksveien og jernbanen til og fra området ved Mørkvedlia Idrettspark rett sør for idrettsparken. En ny skole innenfor planområdet vil gi økt behov for skolebarn og myke trafikanter som vil krysse riksveien og jernbanen til flere målpunkter, trenings- og aktivitetstilbud ved og rundt Mørkvedlia Idrettspark. Eksisterende gangveibru kan da oppfattes som en omvei til en del aktiviteter fra planlagt skole og dermed ikke bli brukt av alle. Av erfaring vet man at barn og andre myke trafikanter alltid velger korteste veg og alle snarveier som finnes. Det vil bli utarbeidet en trafikkanalyse. Det vises til kommentar ovenfor. Det vises til kommentar ovenfor. 3
Sametinget Universitet i Nordland Behovet for kryssing av rv. 80 for skolebarn og myke trafikanter ift. målområder utenfor planområdet må kartlegges og konsekvensutredes. Reguleringsplanen Mørkved Sør har med en undergang for kryssing av rv. 80 og jernbanen i det omtalte området for uregulert kryssing. Behov for ny planskilt kryssing av rv. 80 for myke trafikanter kan tas inn som rekkefølgebestemmelse i områdeplanen. Under temaet Trafikkløsning må også behovet for kollektivtrafikk til/fra skoleområdet og gjennom planområdet vurderes. Eventuelle tiltak for kollektiviøsninger må tas med i planen. Sametinget har ingen øvrige kulturminnefaglige merknader til planforslaget på det nåværende tidspunktet, men minner om den generelle aktsomhetsplikten. Universitetet er svært positiv til at planen skal legge til rette for at Mørkvedbukta kan bli en møteplass for kunnskapsdeling og erfaringsutveksling og ønsker å bidra til at det oppnås synergieffekt. Områdereguleringsplanen er i tråd med Universitetets mål om å utvikle Mørkvedbukta og tomtearealer knyttet opp mot Universitetets forskningsstasjon, med tanke på arealer som kan benyttes til randsoneaktiviteter for universitetet. Det er svært viktig at Universitetet sikres fremtidige utviklingsmuligheter med arealer i tilknytning til egen tomt og havet. Arealene bør tilrettelegges slik at de kan benyttes både til en fremtidig utvidelse av egen aktivitet eller aktivitet i samarbeid med andre interessenter. Det vises til kommentar ovenfor. Det vises til kommentar ovenfor. Tas til følge. Ingen. Ingen. 4
Tromsø universitetsmuseum Bjørg Luther og Øyvind Kvig (gnr 43 bnr 13) innspill del 1 Universitetet setter pris på å være med i referansegruppen og ser frem til videre samarbeid med tanke på den videre planarbeidet i Mørkvedbukta sammen med Bodø Kommune. Mørkvedbukta inngår i et av de marinarkeologiske prioriteringsområdene utpekt av Riksantikvaren, men området for planarbeidet er kjent som senter for maritim aktivitet langt tilbake i tid. Tromsø universitetsmuseum kan ikke se at det er planlagt noen inngrep i fjæresonen eller i sjø, ei heller er det kjente kulturminner under vann i planområdet. Tromsø universitetsmuseum har ingen merknader til planforslaget på nåværende tidspunkt. Eiendom bnr 43 bnr 13 er opprinnelig gammel havbunn og majoriteten av eiendommen er berggrunn som stikker opp i dagen «overalt». Det arealet som er dyrket består av forholdsvis stabil leire, toppet med et begrenset lag matjord. Disse arealene er svært vanskelig jordbruksmessig. Reelt sett er knapt 15 daa som er fulldyrket, og kan høstes rasjonelt med moderne høsteutstyr, under forutsetning av rimelig tørre værforhold. Avlingsnivået er og blir relativt lavt. Forrige eiere søkte om dispensasjon/fritak for boplikt i 2001. I vurderingen av eiendommen sier Bodø kommune at «Eiendommen ligger på Bertnes og har begrens ressurser som jordbrukseiendom». -- «Det kan neppe påregnes at bruket vil kunne drives som en sjølstendig jordbruksenhet i framtida». Ingen. Ingen. Ingen. Utbygging vil gi overskuddsmasser som kan brukes til å forbedre arealene jordbruksmessig. Luther og Kvig fikk konsesjon på eiendommen i 2012. Vedtaket lyder slik: «Det settes vilkår om fortsatt drift av eiendommens jordbruksarealer. Dersom konsesjonssøker ikke driver jordbruksarealene sjøl, på en landbruksmessig forsvarlig måte, skal disse leies ut til på langsiktig kontrakt til nabobruk i drift». 5
Eiendommen er i dag konsesjonsbelagt med driveplikt på dyrka arealer. Det produktive arealet kan i dag ikke lenger drives med overskudd. I nær fremtid, vil eiendommen bli liggende tett inntil et større skoleområde i sør, et boligområde i vest, og et flittig benyttet friluftsområde i øst. Tradisjonelt jordbruk med bruk av husdyrgjødsel eksempelvis, er lite ønskelig for alle parter. Av de bynære landbruksareal som evt. er aktuelle for omregulering, er disse arealene på 43/13 av dem som har minst verdi for landbruket. Siden planarbeid for området pågår nå, ønsker vi derfor at eiendommen omreguleres fra LNFområde til område for boligbygging, og at dette tas opp samtidig og i sammenheng med områdereguleringen for Mørkvedbukta. Vi ønsker å komme i dialog om dette. Arealene utgjør en ressurs for nabobruk i drift, og bør derfor beholdes for utleie og vanlig jordbruksdrift for nabobruk som driver aktivt i landbruksnæringa, bl. a. på Fenes. Aktiviteter som hører med til jordbruksdrift og følgene av dette (eksempelvis lukt) er påregnet. Det vil uansett bli satt vilkår knyttet til driften som vil begrense ulempene. Vises til kommentarer ovenfor. I forslag til kommuneplanens arealdel som nå er lagt ut til offentlig ettersyn er omtalt eiendom opprettholdt til landbruksformål. Bjørg Luther og Øyvind Kvig (gnr 43 bnr 13) innspill del 2 Eiendom gnr 43 bnr 13 blir etter hvert inneklemt mellom boligområdene i nord, skoleområde, Universitetet, Bioforsk o.a. i vest, og grenser direkte til avgrensningen av viktig naturområde og det flittig benyttede natur- og friluftsområdet i sør. Kun mot øst blir eiendommen naturlig knyttet sammen med LNF områdene som er brukt til landbruksformål. Det er velkjente utfordringer knyttet «urbant jordbruk». Klager på støv, gjødsellukt, maskinkjøring utenom normal arbeidstid, på helgedager, ferdselshinder osv. hagler inn og er typiske overalt ellers, og skrives om i avisene hvert eneste år. Dvs. plagsomme interessekonflikter. Det vises til kommentarer ovenfor. 6
Ingrid Kokkonen Eiendom gnr 43 bnr 13 er fra gammelt av gjennomfartsåre og innfallsport for trafikk fra og til Mørkvedbukta og områdene lenger øst. Stiene/veiene er noen av de få i området som er inntegnet i kartene. For bruken av disse, er det angivelig enkelte av gårdene som hadde rett til bruk gjennom utskiftinger foretatt på Bertnesgårdene i tidligere tider. Pr i dag er omtalt eiendom flittig benyttet av allmennheten til friluftsformål. Mye av trafikken foregår over innmarka. Denne allmenne bruken er uhjemlet. På grunn av eiendommens art kan den bli en naturlig buffer mellom områdene rundt eiendommen og jordbruksarealene som ligger lenger øst på Bertnes. Men eiendommen er pr i dag en landbrukseiendom som er konsesjonspliktig og med driveplikt. Økonomien i landbruksdrift er i dag ikke eksisterende. Mange ville stengt av ved grensene for å forhindre slik trafikk på sin eiendom. Men er dette ønskelig? Hva er evt. avbøtende i denne sammenheng? Hva er de beste løsningene? Hva er beste arealdisponering for de mange som skal leve og bo i området etter hvert? Hva er gode, varige løsninger for grunneier, og samfunnet for øvrig? Syns det er viktig å tenke på friluftsliv og folkehelse i kombinasjon med barns skolevei. Jo flere som går jo færre som blir kjørt og slik vi ha gevinst for trafikkbildet rundt skolen. Oppfordrer til å ta rikspolitisk retningslinje på alvor og gi barn i området reell medvirkningsmulighet f.eks. gjennom barnetråkkregistreringer. Trygg trafikk har gode tips om fordelen med å gå til skolen og kan med fordel inviteres for å hjelpe til med en stimuleringskampanje. Det vises til kommentarer ovenfor. Spørsmål knyttet til arealdisponering er allerede besvart, bl.a. gjennom forslag til ny kommuneplan som nå er lagt ut til offentlig ettersyn. Tema friluftsliv vil bli konsekvensutredet. Det vil derfor være en mulighet å vurdere hvor det er best å legge til rette for allmenn ferdsel i området. Ingen. 7
Lise og Heidi Mørkved (gnr 42 bnr 7) Er skeptisk til at dagens atkomstvei skal kunne håndtere fremtidig trafikk etter en så stor utbygging. Det er mulig man greier seg uten KU på tema, men har forventning til utredning og løsning av tema trafikk. Er litt overrasket over at man under tema landskap legger vekt på at nye tiltak ønskes plassert lavt i terrenget for å unngå større terrenginngrep og for å dempe virkningene av byggene i landskapet. Dette på grunn av at dette er et område med blanding av ny og noe gammel bebyggelse, ikke langt fra næringsbygg (Plantasjen, Europris, Jula). Er det noen grunn til at man i planprogrammet legger inn ønsker om at dette store skole- og forskningssenteret skal bli så usynlig som mulig? Tror området tåler større bygg og det kan ha verdi i form av frigjøring av grøntareal og kreativ utforming av bygningene også i høyden. Uansett hva man velger, ønskes det at intensjonen komme bedre frem. Foreslår at 2 områder markert med B settes av til boligformål. Det vil bli utarbeidet en trafikkanalyse. Det er her snakk om bygninger som krever mye areal. Ved å bygge i dalbunnen vil man både frigjør grøntarealene, samtidig som man får en buffer mellom planlagte tiltak og tilliggende boligområder. Pga. tiltakets art vil planlagte bygg uansett bli sett. Derfor er det viktig at byggene ikke sjenerer utsikten eller dominerer landskapsbildet unødig. Vil bli sett i sammenheng med vurdering av lokalisering av byggene, atkomsten(e) samt grøntarelaene. 8
Vises til kommentar ovenfor. Marit Johansen og Alfred Sture Johansen (gnr 42 bnr 833 og 834) Begge områdene ligger i tilknytning til eksisterende bebyggelse og kan ha direkte atkomst fra Innstrandveien. Foreslår å utvikle deler av familieeindommen på egen hånd, i en tid da størsteparten av eiendommen blir satt av til offentlig formål. Det ble foreslått av deltakere på møtet å legge veien fra Plantasjen lengre mot øst, og veien må da kunne vurderes knyttet opp mot Innstrandveien lengre opp enn tett innkjørsel til gnr 42 bnr 833. Når det gjelder temaet trafikk vises det til tidligere innspill oversendt ifm. utarbeiding av områdereguleringsplan for Mørkved sør. Sammendrag tidligere innspill: Ved å legge Innstrandveien helt opp til eksisterende boliger vil dette medføre en betydelig større støybelastning og gjennomgangtrafikk. Traseen må kunne legges i en slakkere kurve og knyttes til Innstrandveien lengre øst. Vurderes ifm. utarbeiding av trafikkanalysen. Vises til kommentar ovenfor. 9
Svein og Arnt Åsbakk Er imot at dyrket mark blir tatt ut av produksjon. Det er i dag allerede 2000 mål for lite til å produsere fòr på i Bodø Kommune. Det må være for utbyggers regning at det dyrkes opp areal med tilsvarende mengde fòrenheter. Når det gjelder sprede- og høsteareal for gårdene i området, ligger man i dag på grensen. For å opprettholde drift i området for framtiden, må det avsettes areal for framtidig dyrkamark i området. Det etterspørres planlegging av landbruket i området. Dvs. hvor man skal kunne legge til rette grunn utvidelse av nydyrking etc. Næringsgruppa (Bodø kommune) Skulle nedbygging av dyrket mark bli en realitet bes det om at dette gjøres så skånsomt som mulig. Det bes om: en åpen dialog mellom utbygger og grunneier før igangsetting av planlagt utbygging at matjorda tas vare på og blir brukt innenfor landbruket i nærområde at veier legges til rette i forhold til dyrket mark at atkomst fra nye veier til dyrket mark må legges til rette kostnader dekkes av utbygger Planforslaget vil medføre at nærmere 21 daa med bruksformål næringsbebyggelse faller bort. Det foreslås derfor som erstatning for bortfallet at det tilrettelegges for næringsbebyggelse i sør som vist i skisse nedenfor. Nytt areal vil være på mellom 20 til 35 daa. Tas til følge. Vurderes ifm. videre planprosess. 10
Til forslaget bør det tillattes å etablere kaifront langs hele bukten. Det bør videre tillates utdyping av bukten ned til minimum -8 meter dybde. Heidi Mørkved Det bør tillates utsprenging og tilrettelegging for næringsbebyggelse tilknyttet virksomheter knyttet til Universitetets virksomhet innen biologi, marinbiologi, aquakultur og havbruk. Foreslår at det blir planlagt et skianlegg som vist på kartet nedenfor. Dette vil være et anlegg som det vil være behov for og som både skoler, barnehager og beboerne i området vil kunne benytte. Området har naturlig helning mot sør og her er muligheter for å lage flere bakker for ulike aktiviteter og nivåer. 11
12