Oppsummering av høringsuttalelser

Oppsummering av høringsuttalelser Vedlegg 1 Lunckefjell 6.4.2011 Oppsummeringen er fordelt på uttalelser med ingen merknader (1), som støtter tiltaket (2), med merknader til konsekvensutredningen (3) og med merknader til tiltaket/søknaden (4). Kommentarer til uttalelsene er skrevet i kursiv. Det er kommet uttalelser fra 21 høringsparter i saken: 1. Arbeidsdepartementet 2. Arbeidstilsynet 3. Det norske svalbardselskap 4. Direktoratet for mineralforvaltning 5. Direktoratet for naturforvaltning 6. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 7. Freia Hutzschenreuter 8. Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) 9. Greenpeace 10. Kunnskapsdepartementet 11. Kystverket 12. Longyearbyen arbeiderforening 13. Longyearbyen JFF 14. Longyearbyen lokalstyre 15. Norges vassdrags og energidirektorat 16. Norsk Polarinstitutt 17. Olje- og energidepartementet 18. Riksantikvaren 19. Samferdselsdepartementet 20. Utenriksdepartementet 21. WWF-Norge 1.1 Ingen merknader Ti av høringspartene har ingen merknader til søknaden eller konsekvensutredningen: Arbeidsdepartementet, Arbeidstilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Kunnskapsdepartementet, Kystverket, Longyearbyen arbeiderforening, Longyearbyen JFF, Riksantikvaren, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet. DSB forutsetter at oppbevaring og håndtering av eksplosiver skjer iht. regelverket. Kystverket mener at oppstart av gruvedrift i Lunckefjell ikke gir behov for tilpasninger eller endringer i seilingsreglene som gjelder for innseilingen til Bellsund og Van Mijenfjorden etter sjøtrafikkforskriften. Kystverket sier videre at tiltaket ikke utløser søknadsplikt etter havne- og farvannsloven. Riksantikvaren viser til at ingen kulturminneinteresser er involvert. Samferdselsdepartementet ber om at det blir tatt hensyn til ev. merknader fra deres underliggende etater og virksomheter. 1.2 Støtter tiltaket Tre høringsparter støtter søknaden: Det norske svalbardselskap, Longyearbyen lokalstyre og Olje- og energidepartementet. Side 1 av 9

Det norske svalbardselskap mener at hensynet til at SNSG må bestå er overordnet, også for å opprettholde at utmålsarealene som i dag tilhører SNSG blir værende hos en norsk virksomhet. Longyearbyen lokalstyre anser utredningsplikten som oppfylt når det gjelder de samfunnsmessige konsekvensene og anbefaler at tiltaket får tillatelse siden det vil ha store negative konsekvenser for Longyearbyen som lokalsamfunnet ved å velge 0-alternativet (avvikle gruvedriften i Sveagruva etter Svea Nord). Olje- og energidepartementet er positive til videre økonomisk aktivitet og næringsvirksomhet ved oppstart av ny gruve i Lunckefjell. 1.3 Merknader til konsekvensutredningen Fem av høringspartene har merknader til konsekvensutredningen: Direktoratet for mineralforvaltning, Direktoratet for naturforvaltning, FRIFO, Norsk Polarinstitutt og WWF-Norge. Direktoratet for mineralforvaltning mener utredningen i hovedsak oppfyller utredningsprogrammet, men at behovet for oppredning og hvor stort deponibehovet blir bør omtales. Videre at utredningen er uklar på om det vil bli brukt stedegne eller importerte masser som toppdekke på veien over Marthabreen. De ønsker også en redegjørelse for hvordan fremføringen av strøm og vann i vegskulderen over breen skal gjøres, hvorvidt det kan forårsake problemer at breen beveger seg og ev. løsninger på dette. Direktoratet har utover at disse momentene blir belyst, ingen innvendinger mot tiltaket. Sysselmannen har fått bekreftet fra SNSG at det er importerte masser som vil bli brukt som toppdekke på veien, men at disse i utseende ikke vil skille seg fra stedegne masser. Vi anbefaler også å ta inn dette i vilkårene for en ev. tillatelse. Sysselmannen har videre etterspurt utfyllende informasjon både på teknisk løsning for infrastruktur som avløp (vil også omfatte strøm og vannforsyning) i vegskulder, og håndtering av bevegelser i breen og sikring mot driftsproblemer. Sysselmannen anser dette temaet som tilfredsstillende belyst. Direktoratet for naturforvaltning (DN) mener utredningene er gode, fyldige og faglig sterke og har ingen merknader til konsekvensutredningen og at den godkjennes som grunnlag for beslutning. DN viser til at fagutredningen om marint miljø gir en anbefaling om å oppdatere kunnskapen om fuglebestandene ved Van Mijenfjorden, og at dette ikke er med i tiltakshavers oversikt over nødvendige undersøkelser før tiltaket kan iverksettes. Sysselmannen er enig med DN i at denne kunnskapen er mangelfull, og har lagt dette inn i utredningsprogrammet for permanent oppredning i Sveagruva og anbefaler ny kunnskapsinnhenting som et vilkår i en ev. tillatelse. FRIFO understreker at deres målsetning er å ivareta Svalbards unike naturverdier som grunnlag for å drive friluftsliv, at Svalbard skal være verdens best forvaltede villmark og at miljøhensyn skal veie tyngst ved konflikt med andre interesser. FRIFO mener videre at alle relevante tema for friluftsliv synes å være behandlet i utredningen. Norsk Polarinstitutt (NP) mener at utredningsplikten for de naturfaglige temaene er oppfylt på en god måte, men at de negative konsekvensene av forskning på Svalbard dersom Lunckefjell ikke blir realisert er sterkt overdrevet. De har også kommentarer til karakteristikker av samfunnskonsekvenser og mener disse bør innarbeides i et revidert oppsett av de samlede konsekvensene. Forutsatt at gruva drives i tråd med planene og at en unngår uforutsette hendelser, mener NP videre at tiltaket bare vil medføre mindre naturinngrep som i stor grad er reversible med foreslåtte avbøtende tiltak. Videre vil den foreslåtte overvåkingen dekke de mest nødvendige behovene. NP har en del innvendinger mot oppstillingen av alternativer, men konkluderer med at det ikke trengs tilleggsutredninger for å treffe en beslutning i saken. Sysselmannen er enig i at oppsummeringen av konsekvenser for de ulike tema ikke er helt dekkende eller kan justeres noe for enkelte deltema. Samtidig skal utredningen få frem konsekvensene direkte og indirekte for de interessene som blir berørt. For forskning og reiseliv, skal utredningen vise hva Side 2 av 9

Lunckefjell vil bety for den berørte aktiviteten i området. Dersom drift i Lunckefjell ikke blir en realitet, vil forskningen som pågår ved Sveagruva i dag mest sannsynlig ikke bli videreført eller måtte drives fra Longyearbyen. Dette vil således ha de anslåtte konsekvensene for denne forskningen som delutredningen fastsetter. Det er derimot ikke et uttrykk for de samlede konsekvensene for forskningen på Svalbard sett under ett, som heller ikke er omfattet av utredningsprogrammet. Sysselmannen har i innstillingens del 2.4 oppsummert oversikt over konsekvensene på overordnete nivå for hvert deltema med grunnlag i det som er kommet frem i utredningene. NP mener at det ikke er tatt høyde for utvikling i andre næringer som kan motvirke virkninger av nedgang i kulldriften og at det ikke er forutsatt avbøtende tiltak i form av stimuleringer av annen utvikling. De mener videre at satsinger innenfor andre næringer og nye næringer kan dempe effektene av helt eller delvis bortfall av gruvedrift. NP stiller også spørsmål ved om utredningsalternativene innsnevrer de reelle valgmulighetene til et fundamentalt valg om kulldrift eller ikke. NP anbefaler at produksjonsvolum og utvinningstakt av de gjenstående kullressursene ved Sveagruva utredes nærmere i annen sammenheng for å belyse hvordan ulike strategier virker inn på de overordnede målene for svalbardpolitikken, varighet og samfunnskonsekvenser. Sysselmannen viser til utredningsprogrammet og søknaden som omfatter ny gruvedrift i Lunckefjell, ikke norsk kulldrift på Svalbard. Utredningen skal belyse konsekvensene av dette tiltaket og dersom det ikke iversksettes. Sysselmannen mener innspillet fra NP om forutseningene for det norske svalbardsamfunnet ligger på siden av hva som er relevant etter svalbardmiljøloven og som skal utredes/vurderes etter loven. Innspillene er relevante i tilknytningen til diskusjonen rundt Norges virksomhet på og mål for Svalbard og i fora som beslutter norsk svalbardpolitikk. Jf. kommentar til innspillet fra Greenpeace, er Sysselmannen enig i at det vil være behov for å tenke langsiktig og overordnet mot omstilling for samfunnet når denne en gang i fremtiden vil komme. SNSG har anført investeringer og utstyr til bruk i Lunckefjell som en forutsetning for drift med samme metode på de andre forekomstene, og at dette er årsaken til at Lunckefjell blir utredet først og er avgjørende for stordrift av blant annet randsoneforekomster i Svea Nord. Sysselmannen mener NP har et poeng i at opplegget for gruvedriften med utgangspunkt i Sveagruva styrer inngrepstakten i området og henger sammen med norsk svalbardpolitikk. Dette er likevel slik vi ser det et anliggende for eierne av selskapet, innenfor rammene av de til enhver tid gjeldende tillatelsene fra norske myndigheter. Sysselmannen viser til SNSGs vurderinger av aktuelle produksjonsmetoder og -takt som grunnlag for valg om lønnsom drift, også jf. utredningsprogrammet punkt 2b. Sysselmannen mener generelt at kulldrift med utgangspunkt i Sveagruva og som har et langt tidsperspektiv vil redusere arealbruksintensiteten av norsk kulldrift på Svalbard i forhold til om utvinningstakten var høy. Dette vil også være i tråd med målsetningene om ivaretakelse av villmarksområdene på Svalbard. WWF-Norge (WWF) mener utredningen er omfattende og at den isolert sett danner et til dels holdbart materiale for beslutningstakere. WWF mener videre at utredningen mangler vurdering i forhold til politiske mål og helhetlig samfunnsutvikling, og at den har svakheter med hensyn til miljø og effekter på lokalsamfunnet. De har også innspill på Van Mijenfjordens betydning når klimaet endres, sot, støv og langsiktig påvirkning på natur og nasjonalpark. WWFs samlede konklusjon er at konsekvensutredningen ikke gir grunnlag for tillatelse til en ny kullgruve i Lunckefjell. Sysselmannen viser til at høringen omfatter hvorvidt utredningen tilfredsstiller utredningsprogrammet og synspunkter på selve søknaden. Vi har i høringsbrevet også vist til at innspill rundt politiske målsetninger for miljø og utvikling av svalbardsamfunnet ikke blir behandlet av oss i denne saken. Disse aspektene har nylig vært gjenstand for bred vurdering og behandling av storting og regjering gjennom St.meld. nr. 22 (2008-2009) om Svalbard. Sysselmannen behandler denne konsekvensutredningen og søknaden om ny kullgruve i Lunckefjell etter svalbardmiljøloven og Side 3 av 9

tilhørende forskrifter, og i lys av stortingsmeldingen. Se for øvrig kommentarene under og til WWFs innspill til søknaden (neste kapittel). WWF viser til at det norske svalbardsamfunnet de siste årene er dramatisk endret til et samfunn der forskning, undervisning, turisme, privat næringsliv og forvaltning dominerer bildet. De er derfor uenig med delutredningen på samfunn som viser til kulldriften som den viktigste bærebjelken i Longyearbyen. WWF mener at utreder bruker kull som bærebjelke som et politisk mål som premiss for sin faglige vurdering og at dette er en selvbekreftende sirkelargumentasjon og ikke en faglig objektiv vurdering. De hevder tvert i mot at det norske svalbardsamfunnet gjennom de siste 30 år har hatt en veldig god evne til å omstille og utvikle seg og vokse kraftig mens kulldriftens betydning trinn for trinn er redusert. WWF oppfordrer derfor Sysselmannen til å avvise delutredningen som beslutningsgrunnlag og å pålegge tiltakshaver å få utført en ny, objektiv og faglig holdbar vurdering av spørsmålet, med vekt på de overordnete og langsiktige konsekvenser av 0-alternativet. Sysselmannen vurderer utredningsprogrammet på tema samfunnskonsekvenser som oppfylt ved den omtalte delutredningen og ser ikke behov for at denne må gjøres på nytt. Utredningen konkluderer med at gruvedrift med utgangspunkt i Sveagruva er svært viktig for stabiliteten ved norsk bosetting, og Sysselmannen tar dette til etterretning samtidig som vi oppfatter utredningstemaet som tilstrekkelig belyst og vurdert. Samtidig gjør vi våre egne kritiske vurderinger av dokumentasjon, argumentasjon, konklusjoner og konsekvensgrader fra alle delutredningene som grunnlag for vår anbefaling i saken. WWF viser til et av de overordnete miljømålene om at Svalbard skal være et av verdens best forvaltede villmarksområder og at dette må bety at forvaltningen skal ligge i forkant mht. å bruke forskning som grunnlag for vurderinger. De mener klimaendringene krever at planlegging av områdeforvaltning og fremtidig bruk gjøres på grunnlag av grundige analyser av hvilke naturområder og -typer som vil tåle klimaendringer best, vil få størst biologisk betydning/verdi i fremtiden osv. WWF etterlyser en grundig vurdering av betydningen Van Mijenfjorden vil få ettersom klimaet endrer seg på Svalbard. WWF mener at fravær av slike vurderinger i konsekvensutredningen gjør den lite egnet som beslutningsgrunnlag. WWF mener videre at inntil disse spørsmålene er avklart, vil Van Mijenfjorden være en opplagt kandidat for styrket beskyttelse som følge av den økte betydningen som fjorden kan få ved klimaendringer. Sysselmannen viser til vår anbefaling om at utredningsprogrammet er oppfylt og at utredningene er basert på tilgjengelig kunnskap. Dette er et tema som ev. forskning eller overvåking i fremtiden vil kunne gi svar på, og som vil være å trekke utredningskravet for langt. Det er derfor ikke tatt in i utredningsprogrammet og dermed ikke gjenstand for vurdering i behandlingen av saken. Svalbard er i dag underlagt et omfattende områdevern som også er opprettet etter grundige evalueringer av representativitet innenfor naturvernet på Svalbard. Det er ikke signalisert at det er aktuelt eller behov for å starte nye omfattende verneprosesser på Svalbard. Lovgivningen og forvaltningen i området Van Mijenfjorden som er delvis berørt av Nordenskiöld Land nasjonalpark på nordvestsida, anses som god gjennom svalbardmiljøloven og forvaltningen av denne, og reguleringen av gruvedrifta med utgangspunkt i Sveagruva gjennom tillatelser fra Klima og forurensningsdirektoratet og ved behandling av søknaden om gruvedrift i Lunckefjell. WWF viser til at sot fra skipsfarten ikke er nevnt i utredningen og at det er vesentlig og i tråd med norsk klimapolitikk og redusere alle lokale punktutslipp av sot, inklusive fra kullskipingen. WWF mener at det ikke bør gis et unntak fra tungoljeforbud på Svalbard for skipingen av kull fra Sveagruva og at det er feil å ta et slikt unntak for gitt i konsekvensutredningen. WWF mener også at det ikke er forsvarlig utredet hvilke langsiktige konsekvenser sot og støv fra tiltaket vil ha på issmelting og ber derfor om en nærmere vurdering av dette. Sysselmannen viser til at konsekvensutredningen skal legge dagens praksis og påregnelige utvikling til grunn for vurderingene rundt de oppsatte temaene i utredningsprogrammet. Rammene for dagens skiping med tungolje og muligheter for endringer i regelverket fremover er nettopp grunnlaget for Side 4 av 9

utredningen. Dersom det ikke kommer andre nasjonale eller politiske initiativ som endrer påregnelig utvikling for bruk av tungolje i kullskipingen, skal dagens situasjon legges til grunn. Om tungolje skal være tillatt eller ikke ved skiping av kull fra Sveagruva er et innspill som også hører hjemme i høringen av foreslåtte endringer i svalbardmiljøloven og i internasjonalt skipsfartsarbeid (særlig IMO, Int. Maritime Organization). Sysselmannen viser til utredningsprogrammets punkt 5 a v. Vi har etterspurt mer utfyllende informasjon om blant annet støvspredning og faktisk påvirkning på Marthabreen. Vår vurdering er at delutredningen på forurensning og de utfyllende opplysningene svarer tilfredsstillende på utredningsprogrammet. Konsekvenser særlig av støvspredning kan til en vis grad motvirkes ved tilbakeføring og opprydding i nedfallsområdet etter at drift er avsluttet, i tillegg til de avbøtende tiltakene som SNSG legger opp til og vilkårene i tillatelsen. Sysselmannen anser påvirkningen fra kullager på Kapp Amsterdam og utover Van Mijenfjorden som årlig ved at den går i fjorden når isen smelter hver sommer, og at den ikke er varig. Vi mener at utfyllende informasjon og forslaget til avbøtende tiltak langt på vei avbøter de negative konsekvensene av støvspredning, og har lagt inn dette i vilkårene for tillatelsen. WWF ber Sysselmannen se bort fra forslaget i delutredningen om forskning på effekt av støv og sot på bresmelting som et argument for åpning av ny gruve. Sysselmannen er enig i at dette ikke er direkte knyttet til arealsaken og behandlingen av denne, men har tatt inn overvåking av støvfallet og effekter av driften som en del av overvåkingsprogrammet gjennom driftsperioden som grunnlag for dimensjonering av oppryddingstiltak ved tilbakeføring av støvspredning og påvirket breflate i etterkant. WWF mener at det er et problem at søknaden og utredningen ikke omfatter samlet belastning av fremtidig kullvirksomhet i Sveaområdet og bit for bit ved åpning av stadig nye gruver fordi de tømmes raskt. De mener derfor at det er en betydelig mangel ved utredningen at ikke gruvevirksomhet og påvirkning av nasjonalpark og annen natur er vurdert i et helhetlig perspektiv, slik norsk petroleumsforvaltning gjør det. Sysselmannen er enig i at samlet belastning er viktig å vurdere. Vi mener at tiltaket isolert sett og sammen med allerede etablert virksomhet, må være akseptabelt ut fra hensynet til miljøet og målet om å bevare villmarksnaturen for å få tillatelse. Konsekvensutredningen skal gi et best mulig grunnlag for en beslutning om ny kulldrift i Lunckefjell. Andre prosjekter som ligger i SNSGs langsiktige planer er det ikke søkt om tillatelse for og er ikke omfattet av konsekvensutredningen. At SNSG redegjør for at selskapet også har planer for nye gruveprosjekter som trolig vil bli fremmet senere, betyr ikke at disse prosjektene er noen del av det som nå er konsekvensutredet. Sysselmannen vil understreke at en ev. tillatelse til drift i Lunckefjell ikke vil innebære forhåndsgodkjenning av eventuelle senere søknader. Slike søknader vil bli vurdert konkret også med hensyn til samlet belastning dersom disse fremmes. Omfanget av slike ev. tiltak gjør at de også vil utløse en plikt til egen konsekvensutredninger etter svalbardmiljøloven 59. WWF mener noen av konklusjonene i utredningen baserer seg på antakelser, særlig at etablering av tekniske anlegg innenfor nasjonalparken er vurdert da vernet ble opprettet. WWF mener antakelsene bør etterprøves og at delutredningen ev. blir revidert. Sysselmannen viser til at forskriften for Nordenskiöld Land nasjonalpark har bestemmelser for å kunne tillate luftesjakter og nødutganger ved ev. fremtidig gruvedrift i området. Vi er enige med utreder i at inngrepene er reversible og at omfanget slik det er beskrevet neppe vil påvirke inngrepsstatus under drift eller villmarkspreget i etterkant når disse er fjernet og området tilbakeført. I og med at verneforskriften har åpnet for slike tiltak, mener vi at hensikten nettopp er at vernet av Reindalen som en del av nasjonalparken isolert sett ikke skal være et hinder for miljøtilpasset gruvedrift i randområdet som Lunckefjell er. Vi er enig med WWF i at dette ikke betyr at tiltaket Side 5 av 9

nødvendigvis er forhåndsvurdert og automatisk skal godkjennes. Vi mener likevel ikke at dette utgjør en mangel eller feilslutning i delutredningen og at den må revideres. WWF mener at et tiltak som påvirker en nasjonalpark negativt skal avvises, så lenge det ikke finnes tungtveiende samfunnshensyn som ikke kan møtes uten at tiltaket gjennomføres. I så fall må den negative påvirkningen utredes skikkelig og det må iverksettes avbøtende tiltak. WWF mener dette ikke er gjort i utredningen. De konkluderer derfor med at tungtveiende samfunnshensyn som norsk miljø, klima og suverenitetspolitikk og å skape et livskraftig og bærekraftig Svalbard, i sin helhet trekker i retning av å ikke tillate gruvedrift i Lunckefjell. Jf. kommentaren til delutredningen på samfunnskonsekvenser over, mener Sysselmannen at de samfunnsmessige konsekvensene av tiltaket er tilstrekkelig utredet og at utredningen svarer på utredningsprogrammet også på dette punktet. Når det gjelder konsekvensene for Nordenskiöld Land nasjonalpark, mener Sysselmannen at disse er tilstrekkelig utredet og vurdert til å oppfylle utredningsprogrammet på dette punktet og for å behandle saken. Inngrepenes omfang, avbøtende tiltak og mulighet for tilbakeføring er med tilleggsinformasjonen fra SNSG, er etter Sysselmannens vurdering tilfredsstillende belyst. Vi anbefaler vilkår i en ev. tillatelse som sikrer en slik tilbakeføring blir gjennomført. WWFs konkluderer i sin uttalelse med at konsekvensutredningen ikke oppfyller de krav som stilles til beslutningsgrunnlaget og at kulldriften ikke kan vurderes som et isolert enkelttiltak. De mener saken må vurderes i et helhetlig klima- og miljøperspektiv, og at det i et slikt perspektiv for dem er åpenbart at norsk kulldrift må avvikles. Sysselmannen tar innspillet fra WWF til etterretning og viser til kommentarene over. Innspillet er vurdert i vår behandling av konsekvensutredningen og søknaden, og i vår anbefaling til Miljøverndepartementet. Vi viser også til at vi har etterspurt utfyllende informasjon som gir svar på noe av det WWF etterspør, og som vi mener er tilstrekkelig både for å vurdere utredningsplikten etter utredningsprogrammet som oppfylt og for å behandle saken ferdig. 1.4 Merknader til tiltaket/søknaden Syv av høringspartene har merknader til søknaden og gjennomføringen av tiltaket: Direktoratet for naturforvaltning, Freia Hutzschenreuter, FRIFO, Greenpeace, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Norsk Polarinstitutt og WWF-Norge. Direktoratet for naturforvaltning (DN) viser til deres pågående arbeid med å etablere INON (inngrepsfrie naturområder i Norge) på Svalbard, og at dette vil bidra miljøforvaltningen i vurderingen av konsekvenser av tiltaket på villmarksnaturen. DN peker på at det trengs mer detaljerte planer for inngrepene for å kunne estimere fremtidig påvirkning på INON-status. Videre at dersom en full tilbakeføring av inngrepene skal være mulig, må tiltakshaver være nøye med måten inngrepene utformes på. Muligheten for tilbakeføring må derfor være et viktig aspekt ved detaljplanleggingen av prosjektet. Sysselmannen har etterspurt mer informasjon for å kunne vurdere om en tilbakeføring faktisk vil være mulig og hvordan området vil være endret i ettertid. Vi viser til denne og mener at informasjonen detaljerer planene, understøtter konklusjonene i utredningen og gir grunnlag for å behandle saken. Vi anbefaler at det ved en ev. tillatelse tas in vilkår som sikrer en reell tilbakeføring til opprinnelig tilstand og henlegging av nye masser i området etter en plan som sikrer at villmarkspreget blir gjenopprettet. DN mener det er svært viktig å minimere risiko og belastning i anleggsfase og driftsfase, og å sørge for god opprydding og tilbakeføring til naturtilstand i etterkant. DN understreker også at konklusjonene om at tiltaket vil få akseptable virkninger for biologisk mangfold, er basert på den forutsetningen at slike avbøtende tiltak gjennomføres. DN mener også det er viktig å overvåke de faktiske miljøeffektene og anbefaler videreføring av overvåkingsprogram på vegetasjon og at det tas Side 6 av 9

jevnlige prøver av vannkvaliteten fra Marthabreen, og at det er positivt at dette er ivaretatt i tiltakshavers anbefaling. Sysselmannen er enig med DN og foreslår nødvendige vilkår for opprydding og overvåking i en ev. tillatelse. Freia Hutzschenreuter er bekymret for Marthabreen og viser til at tildekking av breen med hvit plast er gjort ved fjellet Zugspitze i Alpene for å hindre avsmelting om sommeren og at dette kan være et mulig avbøtende tiltak ved drift i Lunckefjell. Hun mener videre at det er særlig viktig å skjerme breen mot kullstøv. Sysselmannen har også vurdert konsekvensene for Marthabreen nøye og foreslår flere vilkår som skal sikre minst mulig virkninger på breflaten og en reell tilbakeføring i etterkant. Innspillet er tatt til etterretning og er også oversendt SNSG. FRIFO mener at hensynet til Nordenskiöld Land nasjonalpark og natur- og friluftsinteressene i området må vektlegges ved etablering, drift og avvikling av tiltaket med tilhørende infrastruktur. De mener en ev. tillatelse må konkretisere en tilbakeføring slik at dette skjer etter en helhetlig plan. Videre understreker de viktigheten av pågående, planlagt og lovpålagt overvåking og klargjøring av virkninger av tiltaket, og at hensynet til inngrepsfrie naturområder må være prioritert. En tilbakeføring må komme så nær naturtilstanden som mulig, og transporten i forbindelse med tiltaket må begrenses og konsentreres så mye som mulig. Av hensyn til reinsdyr må lavtflyging med helikopter unngås. Sysselmannen har etterspurt og fått utfyllende informasjon fra SNSG om hvordan en tilbakeføring skal gjøres og i hvilken grad dette er mulig. Det har vært utgangspunkt for vilkår om avvikling av driften og tilbakeføring som er tatt inn i tillatelsen. Sysselmannen foreslår at endelig plan skal forelegges miljøvernmyndigheten i god tid før gruvedriften i Lunckefjell avsluttes og også et eget krav om at planen skal ha garantert finansiering innen driften i Lunckefjell kan igangsettes for å sikre gjennomføring etter intensjonene, jf. svalbardmiljøloven 64. SNSG må dermed beregne dette inn i helhetskostnaden ved tiltaket. På samme måten foreslår vi vilkår om overvåkingsprogram og rapportering som deler av en ev. tillatelse. Greenpeace mener dagens utvinning av kull fra Svea Nord gir store uønskede miljøkonsekvenser både lokalt og internasjonalt. De viser til at brenning av det eksporterte kullet gir store utslipp, bidrar til global oppvarming og dermed uønsket endring av klimaet i Arktis og at miljørisikoen lokalt allerede er stor i det veldig sårbare området. Greenpeace sier videre at begrepet miljøvennlig kull ikke er holdbart i et internasjonalt perspektiv og at store kullmengder i verden må forbli under bakken. De mener kullet på Svalbard er et godt sted å begynne og at dette vil sende et viktig internasjonalt signal. Greenpeace mener det er uakseptabelt å tillate kulldrift i Lunckefjell ut fra miljø- og klimahensyn og at dette også vil svekke Norges internasjonale klimatroverdighet. De mener videre at man trenger å finne bærekraftige løsninger på verdens energiutfordringer og at svalbardsamfunnet kan bli livskraftig også uten kull. Greenpeace konkluderer derfor med at det er nødvendig med en tiltaksplan for omstilling og at dette arbeidet må starte snarest. Sysselmannen oppfatter innspillene fra Greenpeace om at kullproduksjon på Svalbard undergraver norske klimamål og kull som forutsetning for det norske svalbardsamfunnet ligger på siden av hva som er relevant etter svalbardmiljøloven og som skal utredes/vurderes etter loven. Innspillene er relevante i tilknytningen til diskusjonen rundt Norges virksomhet på og mål for Svalbard og i fora som beslutter norsk svalbardpolitikk. Sysselmannen synes Greenpeace sitt forslag om en omstillingsplan for en endring i fremtiden til et svalbardsamfunn uten norsk kulldrift er godt, uavhengig av når kulldriften tar slutt. Vi foreslår derfor at dette innspillet også blir oversendt Justisdepartementet. Side 7 av 9

Norges vassdrags- og energidirektorat mener veien over Marthabreen vil være det største og mest iøynefallende naturinngrepet ved tiltaket og at nedsmelting av veien vil kunne skape problemer for avledning av overflatevann og for veien. NVE forutsetter at dette blir tatt hensyn til i forbindelse med planlegging, bygging og drift av veien. De mener i tillegg at det bør vurderes beredskap for vedlikehold av veien i de mest intense smelteperiodene sommerstid og ved kraftig regn. NVE viser videre til at vannbehovet i Lunckefjell er anslått til 2.100 liter per minutt, men at utredningen ikke sier hvor stort dagens vannforbruk er i Svea Nord og hvor mye vannbehovet ev. vil øke i Lunckefjell. NVE beskriver at de er nasjonal vassdragsmyndighet som forvalter vannressursloven, og at denne ikke er gjort gjeldende for Svalbard. De viser videre de til vannressurslovens 10 og bestemmelsen om at ved uttak og bortledning av vann som endrer vannføringen i elver og bekker med årssikker vannføring, skal den alminnelige lavvannføring være tilbake. Formålet med denne er å opprettholde en minstevannføring for å opprettholde miljø-, natur- og landskapskvaliteter i vassdrag. NVE mener det om nødvendig bør fastsettes krav til minstevannføring til vannuttaket. I tillegg viser de til at vassdragstiltak på fastlandet må ha særskilt tillatelse dersom det kan være til nevneverdig skade eller ulempe for allmenne interesser i vassdraget. Sysselmannen viser til at vannforbruket i Svea Nord og i Lunckefjell vil komme fra ferskvannskilden ved Sveagruva (Isdammen), en kunstig vanntilførsel som heller vil gi en øket avrenning i nedbørsfeltet. En reduksjon i vannstand eller avrenning her vil ikke påvirke naturmiljø eller friluftsinteresser. En øket smelting på Marthabreen som følge av støvspredning vil gi noe høyere samlet vannføring i Reindalselva ettersom driften kommer i gang. Det er dermed heller ingen fiskeforekomster eller andre landskaps- eller naturkvaliteter som blir påvirket av en redusert vannføring. Sysselmannen mener at allmenne interesser av utbyggingen generelt blir godt ivaretatt og er innarbeidet i forslaget til vilkår ved en ev. endelig tillatelse. NVE forutsetter at avslutning og nedrigging følger prinsippene som er beskrevet i konsekvensutredningen når det gjelder fjerning av anlegget på Marthabreen og tilbakeføring av landskapet til sin opprinnelige karakter. Sysselmannen er enig i at dette må være en absolutt forutsetning for tillatelse og at det er viktig å følge opp vilkårene på dette punktet særlig nøye ved avslutning og etterdrift. Se også kommentar til innspillet fra Direktoratet for naturforvaltning over. Norsk Polarinstitutt støtter tilrådningen fra utreder på naturmiljø om at all motorisert ferdsel bør være avviklet innen 1. mai, særlig av hensyn til kalving i øvre del av Reindalen. Det bør heller ikke være tillatt med helikopterflyging over Reindalen før og under kalvingstida. I tillegg mener NP at det kun bør tillates transport med tråkkemaskin og ikke bulldoser, og at transporten bør legges til elveleiet som har evne til å vaske bort ev. spor i terrenget. Sysselmannen er enig med NP i at det er viktig å unngå kjørespor og negativ påvirkning av reinen i en svært sårbar periode, og anbefaler å ta inn vilkår om dette i en ev. tillatelse. Transport i skuterfritt område etter 1. mars forutsetter tillatelse fra Sysselmannen. NP mener at søknaden er grundig og at de ulike sider ved åpning av en kullgruve i Lunckefjell er grundig belyst. De vurderer det derfor slik at inngrepene og påvirkningene på naturmiljøet er akseptable. WWF-Norge (WWF) mener utredningens fokus på lavere klimagassutslipp per enhet fra Lunckefjell enn fra andre kullforekomster er en avsporing fra vurderingen av norsk kullproduksjon på Svalbard i forhold til norske og internasjonale klimamål, som de mener er et viktigere perspektiv. Ifølge WWF er det to forutsetninger Norge må oppfylle for å oppfylle egne klimamål og -forpliktelser, og samtidig være en troverdig og effektiv pådriver for en ansvarlig internasjonal klimapolitikk: Redusere egne nasjonale klimautslipp og opptre i internasjonal politikk og markeder på en måte som bidrar til globale utslippskutt i tråd med vedtatt norsk klimapolitikk. Det siste mener WWF innebærer å vri de store Side 8 av 9

sektorene i bærekraftig retning gjennom for eksempel oljevirksomheten og investeringer i Pensjonsfondet. I tillegg må Norges internasjonale virksomhet bidra til mer bærekraft og mindre klimagassutslipp ved tiltak som raskt og lett kan gjennomføres og vil bidra i en slik retning. WWF mener at viljen til nasjonale utslippsbegrensninger ikke er tilstede i konkrete saker og at Norge dermed ikke ligger an til å redusere utslippene så mye som regjering og Storting har vedtatt. Avvikling av norsk kulldrift på Svalbard vil være et godt eksempel på et slikt tiltak. WWF mener at dersom det ikke er politisk vilje til å gjennomføre noe såpass enkelt og innlysende som avvikling av kulldrift på Svalbard, så gir det et ekstra sterkt signal om at det blir uhyre vanskelig for Norge å gjennomføre den lange rekken av andre og langt mer krevende omlegginger som for eksempel vil bli foreslått i kommende Klimamelding, og som blir nødvendig for å oppfylle målene i norsk klimapolitikk. WWF mener kulldrift på Svalbard er eksempelet som setter utslipp fra forbrenning av kull og ansvarlig klimapolitikk på spissen. Sysselmannen oppfatter innspillene fra WWF om at kullproduksjon på Svalbard undergraver norske klimamål og kull som forutsetning for det norske svalbardsamfunnet, ligger på siden av hva som er relevant etter svalbardmiljøloven og som skal utredes/vurderes etter loven. Innspillene er likevel relevante i tilknytningen til diskusjonen rundt Norges virksomhet på og mål for Svalbard, i et klimaperspektiv og i fora som beslutter norsk svalbardpolitikk. Side 9 av 9