Lillehammer kommune reguleringsplan Hagejordet Søre Ål høring

Lillehammer kommune Postboks 986 2626 Lillehammer Deres referanse 17/713 Dato 08.11.2018 Vår referanse 2016/4748-10 421.4 OMD Saksbehandler Olav Malmedal, tlf. 61 26 61 41 Lillehammer kommune reguleringsplan Hagejordet Søre Ål høring Reguleringsplan for Hagejordet er en stor og viktig plan for søndre del av byen. Planen legger opp til en omfattende nedbygging av dyrka jord, samtidig som den kan gi muligheter for betydelig boligbygging og utvikling i Søre Ål. Det er positivt med en samlet plan for utvikling av området, og planforslaget inneholder mange gode intensjoner. Forslaget burde imidlertid vært lagt fram for regionalt planforum og bearbeidet før høring, slik at innsigelser grunnet feil og mangler kunne vært unngått. Vi oppfordrer kommunen til nærmere kontakt og dialog før ny høring. Ut fra nasjonale jordverninteresser har Fylkesmannen innsigelse til planforslaget på grunn av for lav arealutnytting. Fylkesmannen mener planen må ha krav om utbygging av minimum 350 boenheter. Planforslaget ivaretar ikke samfunnssikkerhet og beredskap på en forsvarlig måte og Fylkesmannen fremmer derfor innsigelse til planen på dette området. Innsigelsen her omfatter mangelfull ROS-analyse, planbestemmelser og plankart. Også på områdene barn og unge, tilgjengelige boenheter, støy og varehandel har Fylkesmannen innsigelse til planforslaget. Fylkesmannen vurderer ellers at planforslaget ikke oppfyller kravet om konsekvensutredning og gir faglige råd om videre bearbeiding av planen. Vi viser til brev av 27. august 2018 hvor detaljreguleringsplan Hagejordet er sendt på høring. Ved oversending av saker til høring eller ved oppstart, skal utfylt planskjema følge med saken til regionale myndigheter. Vi ber også primært om at saken med alle dokumenter sendes oss elektronisk da dette forenkler journalføring hos oss vesentlig. Dersom det bare sendes henvisning til hvor sakens dokumenter ligger må det være med en aktiv lenke slik at en kobles direkte til saken og enkelt finner alle dokumentene der. Planforslaget omfatter 113 daa og er en stor og viktig plan for søndre del av byen. Planen legger til rette for utbygging av Hagejordet med småhus, blokk, nærsenter, barnehage, omsorgsboliger mm. Det er positivt at det utarbeides en samlet plan for utvikling av området, og planen inneholder mange gode intensjoner. Planmaterialet slik det foreligger ved høring er imidlertid mangelfullt. Vi har likevel valgt å uttale oss til forslaget. Mange av innsigelsene kunne vært unngått dersom planforslaget hadde blitt drøftet i regionalt planforum før det ble bearbeidet og sendt på høring. Besøksadresse: Gudbrandsdalsvegen 186, 2619 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2604 Lillehammer Telefon: 61 26 60 00 Telefaks: 61 26 61 67 E-post: fmoppost@fylkesmannen.no Org.nr: 970 350 934 www.fylkesmannen.no/oppland

Konsekvensutredning Planforslaget er i hovedsak i tråd med kommuneplanens arealdel, men på noen områder er det ikke helt i overensstemmelse med overordna plan. Grøntområde /turdrag legges ut til boligformål, N3 næringsareal legges ut til sentrumsformål, LNF-formål legges ut til boligformål samt at byggeområde for bolig legges ut til barnehage. Når en legger grøntområde/turdrag og LNF-formål ut til byggeområde bolig så er dette ikke i tråd med kommuneplanens arealdel og faller med det inn under konsekvensutredningsforskriften 6 første ledd punkt b) jf. Vedlegg I pkt. 25 Nye bolig og fritidsboligområder som ikke er i samsvar med overordnet plan. Da tiltaket står i Vedlegg I så er det krav om konsekvensutredning. Når det gjelder endringen av næringsformål til sentrumsformål og veg, så havner det for boliger under Vedlegg I pkt. 25 mens næringsbygg/bygg til offentlig og privat tjenesteyting dersom de er mindre enn 15 000 m 2 havner i Vedlegg II pkt. 11 j og skal vurderes etter 8. Da det er endringer som gjør at planen omfatter tiltak i Vedlegg I, må hele planen konsekvensutredes. Det må da også lages et planprogram som må høres. Fylkesmannen ga innspill til oppstart av planforslaget i brev av 30. august 2016, og i vår vurdering av krav om konsekvensutredning la vi til grunn den da gjeldende konsekvensutredningsforksriften. Ny forskrift tok til å gjelde fra 1. juli 2017, og det er denne som vi har lagt til grunn i vurderingen over. Arealutnytting I vårt innspill ved oppstart av planen sa vi følgende: Det er antydet 200 250 boenheter i området. Dette utgjør 2 3 boenheter/daa utfra ca. 80 daa byggeområde (B2 og N3) som er avsatt. Fylkesmannen mener at dette er en for lav arealutnytting, og mener at denne bør økes vesentlig og at det bør settes krav om et minimum antall boenheter. Høy arealutnytting har fått større fokus siden kommuneplanens arealdel sist ble revidert, så en utnytting utover de rammer som ligger der bør kunne vurderes. Det innebærer blant annet at en bør kunne se på blokker både på fire etasjer og høyere. Utnytting i høyden vil kunne gi bedre rom for blant annet gode uteplasser. Krav om parkering under bakken vil også kunne gi en bedre utnyttelse av arealene og dette bør også vurderes. I Planbeskrivelsen står det at det er et mål å planlegge for mellom 300 400 boliger totalt. Ser vi på det reelle innholdet i planen, herunder planbestemmelsene og plankartet, så sikrer ikke dette en slik utnyttelse. Maks BYA % Mak s BYA 2 Maks BRA Min.ant. Boenheter / daa Områd e type bygg Areal m 2 m 2 m 2 Maks etasjer Min. antall boenheter BF_1 FSB 1427 40 ingen BF_2-5 FSB 9869 30 Eksister. 8 BK_1 KSB/ tomannsbolig 3580 45 2-3(50%) 2,5 8,95 BK_2 KSB/ tomannsbolig 5262 35 2-3(50%) 2 10,524 BK_3 KSB 2954 35 Eksister. 8 B_1 Blokk/KSB 7837 60 9000 3-4(50%) 3 23,511 B_2 Blokk/KSB 15053 50 1200 0 3-4(50%) 3 45,159 B_3 Blokk/KSB 15575 50 1300 2-3(80%) 2,5 38,9375

BS_1 BFKT 8836 6500 3-4(80%) * ingen SUM 70393 143 Tabell 1, Byggeområder føringer for utbygging. Type bygg; FSB=frittstående småhusbebyggelse, KSB=konsentrert småhusbebyggelse, BFKT=bolig, forretning, kontor, bevertning og tjenesteyting. Tabellen over viser de ulike byggeområdene hvor det kan bygges boliger og krav som ligger i plankartet og planbestemmelser. Totalt omfatter dette ca. 70 daa av planområdets ca. 113 daa. De resterende 43 daa er areal til barnehage, vannforsyningsanlegg, veger og fortau, lekeareal, grønnstrukstur, naturområde og turdrag samt at vannareal i Hagebekken er vist som naturområde i sjø og vassdrag. Ser vi bort fra eksisterende boligområder (merket gult i tabellen over) og naturområder langs Hagebekken så er det knappe 80 daa nytt utbyggingsområde. Av dette er 69 daa fulldyrka jord av god kvalitet. På steder med mindre arealpress enn Gjøvik og Lillehammer krever vi en arealutnytting med minimum 4 boenheter/daa. Når det bygges på god dyrka jord og inntil byen som her, bør arealutnyttelsen opp på 6 boenheter/daa. Dette tilsvarer ca. 480 boenheter i planområdet. Fylkesmannen viser til nasjonal jordvernstrategi hvor et enstemmig Storting i desember 2015 vedtok en vesentlig innskjerping av jordvernet. Det er nå et mål at innen 2020 skal den årlige omdisponeringen av dyrka jord være mindre enn 4000 daa/år, noe som for Opplands del betyr at den årlige omdisponeringen skal være mindre enn 200 daa/år. Vi viser også til landbruksministerens brev av 1. oktober 2018 hvor dette er ytterligere påpekt. Disse forholdene tilsier en vesentlig sterkere vektlegging av høy arealutnytting i alle planer. Planforslaget med kart og bestemmelser slik det foreligger har satt krav om minimum antall boenheter til 127 pluss eksisterende boenheter i områdene BF_2-5 og BK_3 (16). Ut fra nasjonale jordverninteresser har Fylkesmannen innsigelse til planforslaget på grunn av for lav arealutnytting. Fylkesmannen mener at planen må ha krav som sikrer minimum 350 boenheter i planområdet. Det er mulig å øke arealutnyttingen vesentlig blant annet gjennom å øke antall etasjer, redusere omfanget på turdraget GT_1 med nær 1,5 daa da det synes uhensiktsmessig arrondert og byggegrensa mot Kolsveen i B2 bør kunne reduseres vesentlig. Det bør ikke være nødvendig med 18 m byggegrense mot låven på Kolsveen og 20 m mot bygget sør for låven. Samfunnssikkerhet og beredskap Det er utarbeidet en detaljert og grundig rapport fra Skred AS, nr. 166156-01-2, datert 01.19.2017. Denne rapporten gir gode føringer for hvilke tiltak som kan forebygge/redusere overvann- og flomhendelser etter utbygging. Fylkesmannen mener at planen i nåværende form er utilstrekkelig når det gjelder å ivareta samfunnssikkerhet knyttet til temaene overvann og flom på en forsvarlig måte. Det vises til rapporten i ROS-analysen uten at det tas stilling til de foreslåtte tiltakene. I planbeskrivelsen er anbefalingene i rapporten gjengitt uten noe mer vurdering. Planbestemmelsene for overvann- og flom er vage og støtter seg til rapporten uten nærmere konkretisering. Det er planlagt en omlegging av Hagebekken nord for barnehagen pga. behov for plass til vegen. En slik omlegging skal vurderes etter vannressursloven bestemmelser om konsesjonsplikt ( 8 og 18). Det er NVE som er forvaltningsmyndighet for vannressursloven. I følge vannressurslovens 20 kan behandling av vassdragstiltak etter plan- og bygningsloven erstatte behandling etter særlov. Forutsetningen for dette er at det fremlegges dokumentasjon og detaljplaner for tiltaket som tilfredsstiller kravene for 0 3

behandling etter vannressursloven. Det er vår vurdering at planmaterialet ikke er detaljert nok til å fastslå om vannressurslovens 20 kan komme til anvendelse i denne planen. På plankartet er det ikke tegnet inn hensynssone for flom i tilknytning til Hagebekken. En slik hensynssone med tilhørende bestemmelser skal sørge for at sikkerhet mot flom etter TEK (17) ivaretas. Grønnstruktursonen som er tegnet inn er ikke en sikkerhetssone, som kan erstatte en hensynssone for flom med bestemmelser. Dette er en detaljreguleringsplan, som skal avdekke reell fare, i dette tilfellet for overvann- og flomfare. Det gjør ikke planen nå. Planforslaget tar ikke konkret stilling til anbefalte forslag i rapporten og følger ikke opp disse på forsvarlig vis i plandokumentene. Fylkesmannen fremmer innsigelse ut fra samfunnssikkerhet og beredskap jf. DSBs retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse for å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, kapittel 4. Kriterier for innsigelse reguleringsplaner til planforslaget på følgene punkter: ROS-analysen: Analysen henviser kun til anbefalte forslag fra rapporten og det foreligger ingen konkrete vurderinger av hvilke avbøtende tiltak, som skal gjennomføres for å forebygge/redusere faren for overvann og flom i planområdet ref. TEK 17 7-2. I dette omfatter det også vurderinger av konsekvenser nedstrøms for spesielt jernbanen v/bane Nor, som ligger utenfor planområdet. ROS-analysen er på dette grunnlag mangelfull og vi fremmer innsigelse på grunn av utilstrekkelig ROS-analyse. Planbestemmelser: Kapittel 2.4 Overvannshåndtering er lite konkret og baseres på henvisning til foreslåtte tiltak i rapporten fra Skred AS. Dette må konkretiseres bedre i planbestemmelsene. Det mangler også en bestemmelse for flomfare knyttet til hensynssone for flom H-320. Vi fremmer derfor innsigelse til planbestemmelsene som er mangelfulle når det gjelder overvannshåndtering og hvor det i tillegg mangler bestemmelse for flom jf. TEK 17 7-2. Plankart: Det er ikke tegnet inn hensynssone for flom i plankartet knyttet til Hagebekken. Arealformålet grønnstruktur utgjør ingen sikkerhetssone og det må derfor legges på en hensynssone for flom med bestemmelser iht. TEK 17 7-2. Fylkesmannen fremmer innsigelse til planen for mangelfullt plankart. Barn og unge Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for et bolig- og serviceområde som vil utgjøre et betydelig tilskudd til bydelen Søre Ål. Noe av intensjonen er å tilrettelegge for boliger som blant annet er egnet for barnefamilier. Reguleringsbestemmelser til detaljregulering for Hagejordet gir føringer for minste uteoppholdsareal per boenhet, som skal dekkes gjennom private balkonger, terrasser og/eller uteplasser på bakkenivå. Det står i planmaterialet at takterrasser medregnes også i uteoppholdsareal. Vi påpeker at leke- og uteoppholdsarealer i hovedsak bør legges på bakkeplan. Takterrasse har en viktig, men supplerende rolle. Vi registrerer at felles uteoppholdsareal og interne passasjer som tilhører omsøkt igangsettingstillatelse skal etableres og ferdigstilles før det gis brukstillatelse, eller senest påfølgende sommer. Ved nybygg med boliger gis det ikke ferdigattest før felles og private uteoppholdsarealer er opparbeidet, jf. reguleringsbestemmelse 1.1. Det er positivt at reguleringsplanen har rekkefølgebestemmelser som dette, men vi ber om at bestemmelsen er entydig på før det gis brukstillatelse og ikke bruker begrepet ferdigattest når det gjelder uteoppholdsareal og interne passasjer. Samtidig skulle vi helst sett at felles uteoppholdsareal og interne passasjer kommer tydeligere frem i plankartet ved en detaljregulering som dette. 4

Videre står det i rekkefølgebestemmelser 1.3 b), at felles nærlekeplass tilknyttet de enkelte tun skal være opparbeida i samsvar med godkjent utomhusplan før ferdigattest kan gis den første boenheten innenfor det respektive felt. Alternativt skal lekeplassene ferdigstilles påfølgende sommer. Vi er opptatt av at barn skal ha tilgang på lekearealer der de bor, og mener det er viktig å tilstrebe opparbeidet nærlekeplass før brukstillatelse framfor før ferdigattest. Vi skulle ellers gjerne sett at felles nærlekeplass tilknyttet de enkelte tun hadde vært tydeliggjort i plankartet ved reguleringen. Det står også i rekkefølgebestemmelser til planen at før ny bolig nr. 100 i planområdet kan gis ferdigattest skal områdelekeplass f_leik_1 være ferdig opparbeidet i henhold til godkjent plan. Vi mener i utgangspunktet at f_leik_1 bør ferdigstilles så tidlig som mulig, og savner en begrunnelse for valgte formulering i planbestemmelsen. Vi savner i den sammenheng bestemmelser som omhandler en beskrivelse av rekkefølgen for boligutbyggingen og f_leik_1. Samt bestemmelser som omhandler rekkefølgen for utbygging av barnehage BBH-1, boligutbyggingen og f_leik_1. Arealer som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. I reguleringsbestemmelsene 3.3.1 a) står det at Felt BK_1-2 skal benyttes til konsentrert småhusbebyggelse eller tomannsboliger, med tilhørende utearealer. Bebyggelsen skal fortrinnsvis utformes som bilfrie tun. For å sikre at arealer som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot trafikkfare, mener vi at dette må sikres ved at ordet fortrinnsvis tas ut av denne bestemmelsen. I reguleringsbestemmelse 3.4.1 d) står det beskrevet at delfeltene skal bebygges med boliger i bilfrie tun tilrettelagt for nyttekjøring og utrykningskjøretøy. Vi forventer at det praktiseres en likhet og at alle felt i B_1-3 bebygges med bilfrie tun og at dette sikres gjennom reguleringsbestemmelser. Vi mener at hensynet til barn og unge ikke er tilstrekkelig ivaretatt i planforslaget, jf. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Vi har derfor innsigelse til: at rekkefølgebestemmelse om krav til opparbeidelse av felles uteoppholdsareal, interne passasjer og nærlekeplass, ikke er knyttet til at områdene skal være opparbeidet før det gis brukstillatelse rekkefølgebestemmelse for boligutbyggingen, barnehagen BBH-1 og områdelekeplass f_leik_1. planbestemmelse om trafikksikring tilknyttet tun Tilgjengelige boenheter Behovet for tilgjengelige boenheter vil øke i tiden fremover, derfor anbefaler vi i utgangspunktetat at ny boligbygging i sentrumsnære områder blir prosjektert og utført slik at de er tilgjengelige for alle. Boenheter som har tilstrekkelig areal for en god planløsning med alle hovedfunksjoner på inngangsplanet, bør utformes slik at de blir tilgjengelige. Planområdet Hagejordet har en sentral beliggenhet i forhold til bydelssenteret for Søre Ål, med dagligvareforretninger og annen næringsvirksomhet, barneskole, ungdomsskole, bo- og servicesenter. Planområdet ligger relativt flatt og på samme nivå i landskapet som Lillehammer by. Med et slikt utgangspunkt mener vi at mer enn minimum 20 % av boenheter innenfor det enkelte felt må være tilgjengelige boenheter jf. reguleringsbestemmelsene 3.1.2. Vi minner om at kommunene gjennom planbestemmelsene kan gå lenger enn minstekravene i TEK 17, når det gjelder andel tilgjengelige boenheter ved ny boligutbygging og utforming av omkringliggende uteareal. Vi viser til formålsparagrafen i plan- og bygningsloven og har innsigelse til: oppgitt minimum av boenheter innenfor det enkelte felt som bør være tilgjengelige boenheter. Videre vil vi påpeke at det i rekkefølgebestemmelser 2.2 Universell utforming, må tas bort delsetningen «i den grad terrenget tillater det». Og at det i rekkefølgebestemmelser 3.1.6 Felles uteoppholdsareal og lek, tas bort «der det er mulig». Vi ber om at krav i henhold til Byggteknisk 5

forskrift (TEK 17) som omhandler universell utforming av uteoppholdsarealer, entydig gjenspeiles i bestemmelser til planen. Blokkbebyggelse eller konsentrert småhusbebyggelse; felt B_1-3 Vi registrerer at det reguleres tre delområder for blokkbebyggelsen eller konsentrert småhusbebyggelse. I planbeskrivelsen står det at innenfor B_3 skal det bl.a. etableres kommunale/offentlige botilbud inkludert et servicebygg. Vi mener at det kan være hensiktsmessig å sikre en slik utbygging gjennom reguleringsbestemmelser til planen. Det er positivt at kommunen i denne reguleringen legger opp til et mangfold av boliger som kan få positive konsekvenser for arbeid, helse, utdanning og integrering for beboerne i området. Støy Deler av planområdet er utsatt for støy fra Hamarvegen, og i planen er det foreslått bebyggelse med kombinert formål med muligheter for etablering av boliger på område BS-1 mot vegen. I henhold til retningslinjer for støy i arealplanlegging (T- 1442/2016) skal kommunen være aktsom med å tilrettelegge for bebyggelse med støyfølsomt bruk i gul støysone. En skal vise særlig aktsomhet ved tilrettelegging for nye boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. I henhold til retningslinjene skal det ved utarbeidelse av reguleringsplan når det er mistanke om støyutfordringer gjennomføres støyfaglig utredning. Denne skal vise beregnede støybelastninger på fasader, med forslag til avbøtende tiltak som kan gjennomføres for å oppnå grenseverdiene i tabell 3. i retningslinjene. Utendørs støy er et plantema som skal være avklart før byggesak. Retningslinjene skal sikre tilfredsstillende støyforhold på fasade til støyømfintlig bebyggelse og bruk, og tar ikke hensyn til innendørs støyforhold. Det siste ivaretas av TEK 17. I følge retningslinjene kan det åpnes for etablering av støyømfintlig bebyggelse i gul støysone forutsatt at relevante avbøtende tiltak innarbeides i planen, både plankart og -bestemmelser. Støyskjerm er erfaringsvis det mest relevante tiltaket, som kan sikre bebyggelse mot støybelastning. Dette må i så fall avklares på reguleringsplannivå, og skjerm må innarbeides i plankart. Dersom ikke skjerming anses som en mulig løsning, må det sees på andre avbøtende tiltak. Eksempler på dette er vist i veilederen til bestemmelsene, og de mest brukte tiltakene er plankrav om gjennomgående boenheter med stille side, utvendige balkonger med støyskjerming mot rom med støyømfintlig bruk. Krav om god isolasjon for å ivareta kravene til innendørs støy reguleres gjennom teknisk standard, og er derfor ikke relevant som avbøtende tiltak i planbestemmelser til reguleringsplan. I planbeskrivelsen er det vist til støyberegning utført av konsulent, men det er ikke lagt ved støyfaglig utredning. Det vises til at støyberegningene anbefaler støyskjerming mot Hamarvegen, men det foreligger ingen faglig dokumentasjon på at dette er vurdert som en forutsetning for å oppnå tilfredsstillende støyforhold. Fylkesmannen mener derfor at hensynet til støy ikke er tilstrekkelig ivaretatt i planforslaget, og at kravene i Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442) ikke er oppfylt. Det er et nasjonalt mål å redusere støyplagen med 10 prosent innen 2020 jf. St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Det er derfor uheldig å tilrettelegge for nye boenheter i gul støysone, uten at tilstrekkelige avbøtende tiltak er innarbeidet i planbestemmelsene. Fylkesmannen har på denne bakgrunn innsigelse til reguleringsplanen for Hagejordet. Vår innsigelse kan imøtekommes på flere måter: Ved å legge fram planbestemmelser som klargjør at det ikke åpnes for etablering av bebyggelse med støyømfintlig bruk innenfor gul støysone. Innarbeide i planbestemmelsene krav om dokumenterte avbøtende tiltak, som medfører at støykravene gitt i Retningslinjer for støy i arealplanlegging blir ivaretatt. Dette kan eksempelvis være støyskjerm mot Hamarvegen. Denne må i så fall også innarbeides i plankartet. Byggtekniske avbøtende tiltak som kan være aktuelle er erfaringsvist krav om 6

gjennomgående leiligheter med tilgang til stille side eller utvendig støyskjerming av balkonger på fasade. For mer info om Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging viser vi til egen veileder til retningslinjene: http://www.miljodirektoratet.no/documents/publikasjoner/m128/m128.pdf Varehandel I planen åpnes det for etablering av 2500 m 2 handelsareal på område BS-1. Dette er ikke i tråd med planbestemmelsene i «Regional plan for attraktive byer og tettsteder», som åpner for 1500 m 2 handelsareal utenfor bydelssenter. I planforslaget vises det til at planforslaget er i tråd med forslag til ny kommuneplan for Lillehammer, som er under utarbeiding. Utarbeidelse av detaljreguleringsplaner må forholde seg til de overordnede planer som til enhver tid er gjeldene, og i kommuneplanens arealdel er det sentrumsformål nord for Hagebekken. Fylkesmannen fremmer derfor innsigelse til planen. Begrunnelsen for innsigelsen er at planforslaget ikke er i tråd med planbestemmelsene i «Regional plan for attraktive byer og tettsteder». Fylkesmannen stiller også spørsmål om tilrettelegging for forretningsvirksomhet innenfor BS-1 bidrar til å styrke Søre Ål som et bydelssentrum. Kommunen bør gjøre en overordnet vurdering av om det er ønskelig å spre sentrumsfunksjoner langs en lengre vegakse, framfor å konsentrere sentrumsfunksjonene på arealene nord for Hagebekken, i det området som kanskje framstår som det mest naturlige å utvikle videre som et sentrumsområde. Parkering I planbeskrivelsen vises det til at boligparkering skal etableres i parkeringskjeller i områdene B1-3 (boliger i blokk/leilighetsbygg) og BS-1 (sentrumsformål). I planbestemmelsens punkt 3.1.9, e), viser det til at parkering til boliger i BS- 1 skal dekkes i parkeringskjeller, men det er ikke vist tilsvarende krav for feltene B1-3. Planbestemmelsene er derfor ikke samsvar med intensjonen vist i planbeskrivelsen. For å få en tilfredsstillende arealutnyttelse i et så sentralt beliggende utbyggingsområde må det settes som forutsetning at deler av parkeringen må dekkes med parkeringskjeller. Så lenge dette ikke er innarbeidet som et krav i planbestemmelsene, oppfyller ikke planen intensjonene om tilfredsstillende arealutnyttelse. Lillehammer har status som sykkelby. Dette, sammen med kommunens klimaambisjoner, tilsier at kommunen må ha stort fokus på tilrettelegging for bruk av sykkel i all planlegging. I planbestemmelsenes punkt 3.1.9, f) vises det til at sykkelparkering for de ulike byggefeltene skal etableres i henhold til kommuneplanens bestemmelser på søknadstidspunktet. Fylkesmannen mener en slik føring er lite presis og for lite ambisiøs. Vi mener gjeldene kommuneplan på dette feltet er utdatert, og har for dårlige minstekrav. Pr i dag er det usikkert hva kravene vil bli i den nye kommuneplanen som er under utarbeidelse. I og med at utbyggingsfeltet er såpass sentralt og egner seg godt til lokal transport med sykkel, mener vi planen bør fremheve og konkretisere satsning på alternativ transport. Gode og ambisiøse tiltak for tilrettelegging for sykkel bør konkretiseres i reguleringsplanen. Eksempler på tiltak kan være sykkelparkering under tak og servicestasjon for sykkel med tilgang til luft. Omlegging av Hagebekken På plankart og i planbestemmelsene er det vist til en begrenset omlegging av Hagebekken. Dette er imidlertid ikke beskrevet nærmere i planbeskrivelsen. Jfr. vannressursloven skal alle inngrep i vassdrag, inkludert omlegginger, vurderes i forhold til eventuell konsesjonsplikt etter loven. Dette for å ivareta hensynet til allmenne interesser. Vannressursloven åpner for at behandling av tiltak etter plan- og bygningsloven kan erstatte behandling etter vannressursloven. Dette under forutsetning av at det gjennom behandling gjennom plan- og bygningsloven legges frem dokumentasjon av tiltaket, vurderinger av konsekvenser og avbøtende tiltak, som tilsvarer den dokumentasjonen som er relevant for behandling av tiltaket etter særlov. 7

I planen for Hagejordet er det ikke vist detaljer om hvilke naturkvaliteter som blir berørt av tiltaket, hvordan tiltaket er tenkt gjennomført og hvilke avbøtende tiltak som er nødvendige. Det er NVE som er fagmyndighet både for vurdering av konsekvenser på allmenne interesser ved inngrep i vassdrag, samt teknisk gjennomføring av bekkeomlegginger. Det siste omfatter blant annet flomvurderinger og nødvendige detaljer knyttet til erosjonssikring ved etablering av nytt bekkeleie. Det er vår oppfatning at de miljøvernfaglige konsekvensene av omleggingen som er beskrevet i planen ikke berører allmenne interesser i så stor grad at dette utløser konsesjonsplikt etter vannressursloven. Dette forutsetter imidlertid at det tilrettelegges for etablering av ny kantvegetasjon langs nytt løp, som vist i plankartet. Av hensynet til miljøkvaliteten langs bekken vil vi oppfordre kommunen til å sette inn en bredere kantsone med vegetasjon langs bekken. Dette bør koordineres med utforming av en hensynssone for flom, slik vi har omtalt under kapittel om samfunnssikkerhet og beredskap. Klima og energi Lillehammer kommune har ambisjoner om å være klimanøytrale innen 2025. Fylkesmannen mener dette i liten grad gjenspeiles i konkrete ambisjoner i en så stor utbyggingsplan som Hagejordet. I og med at planen inneholder flere utbyggingsprosjekter med kommunen som byggeier, mener vi at oppføling av klimaambisjonene burde ha større fokus i reguleringsplanarbeidet. God tilrettelegging for alternative transportformer som sykkel er allerede nevnt, men det er også andre klimatiltak som kan løftes opp på reguleringsplannivå. Kommunen kan ikke sette byggtekniske krav ut over gjeldene tekniske standard i planbestemmelsene. For egne bygg har imidlertid kommunen mulighet for å stadfeste egne klimaambisjoner også i planbestemmelser. Ved å ha en helhetlig og gjennomtenkt klimastrategi for egne bygg, kan dette også gi ringvirkninger og synergieffekter for eksterne utbyggere innenfor planområdet. Ved å eksemplifisere egne klimaambisjoner og implementere utprøvde klimatiltak som eksempelvis bruk av tre som byggemateriale, energieffektive bygg og lokal produksjon av ny- fornybar energi (solfanger/solcelle) i egne bygg, kan dette gjøre det enklere for andre utbyggere og følge opp ambisjonene. Det tilrettelegges for påkobling av fjernvarme til oppvarming, og det vises til tilknytningsplikt for dette. Det gis imidlertid åpning for fravikelse av tilknytningsplikten. Fylkesmannen mener det bør fastsettes mer konkret hvilke klima- og energiambisjoner som må ligge til grunn for fravikelse av kravet om tilknytningsplikten til fjernvarme. For å følge opp klimaambisjonene, bør det stilles krav om at det må fremlegges ambisiøse energi- og klimaløsninger som grunnlag for å fravike tilknytningsplikten. Vi minner også om at vurdering av avsetting av traseer til infrastruktur til vannbåren varme er en del av planarbeidet. Muligheter for hensiktsmessige traseer for slik infrastruktur bør avsettes i planen. Oppsummering/konklusjon Fylkesmannen viser til merknadene over og ber kommunen følge dem opp. Fylkesmannen vurderer at planforslaget ikke følger opp kravet om konsekvensutredning og har følgende innsigelser til planforslaget: for lav arealutnytting i planbestemmelser og -kart, av jordvernhensyn mangler ved ROS-analysen, manglende planbestemmelser om overvannshåndtering og flom, plankartet mangler hensynssone for flom, av hensyn til samfunnssikkerhet mangelfulle rekkefølgebestemmelser og planbestemmelser om trafikksikring, av hensyn til barn og unge for lavt krav om tilgjengelige boenheter i planbestemmelsene, av hensyn til universell utforming 8

mangelfulle planbestemmelser til utbygging i gul støysone, av støyhensyn for stort varehandelsareal i planbestemmelsene, av areal- og transporthensyn Med hilsen Sigurd Tremoen Runa Bø fagdirektør Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift. Kopi til: Norges vassdrags- og energidirektorat Region Øst Postboks 4223 2307 Hamar Oppland fylkeskommune Postboks 988 2626 Lillehammer Statens vegvesen Region Øst Postboks 1010 2605 Lillehammer 9