Reiselivsstrategi Tinn kommune

Like dokumenter
Rjukan - alltid verdt et besøk

Vega Kommune og reisemålsutvikling

Det offentliges rolle og muligheter i utviklingen av reiselivet

Norsk Elgfestival 2014 Søknad om støtte

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes

Handlingsprogram 2013

Masterplan for verdensarven

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

Cruisestrategi for Bergen - Tiltak vedrørende cruisetrafikken i Bergen

UNESCO-samarbeid for internasjonal posisjonering. Industristedene Notodden og Rjukan

Deres ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2012/ Rune Lødøen, tlf C

Prosjektmandat. Utvikingsprosjekt. Regional lufthavn på Notodden

Standard for Bærekraftig reisemål Kriterier og indikatorer Versjon

Opplevelser langs verdens vakreste kyst strategi for reiseliv- og opplevelsesnæringer i Nordland

Finansiering av reiselivets fellesgoder

Q1 Bedriftens navn (frivillig):

Næringsplan for Holtålen kommune

Monitorprosjekt -Styringssystem for reiselivsnæringen

VEGAØYAN VERDENSARV EN LEVENDE VERDENSARV RITA JOHANSEN DAGLIG LEDER STIFTELSEN VEGAØYAN VERDENSARV

«Merkevaren Norges nasjonalparker har som målsetning at nasjonalparkene skal trekke flere besøkende og at verneområdene skal få et bedre vern, noe

Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Merkevarestrategi og besøksforvaltning - kunnskap om naturgrunnlaget, de besøkende og reiselivsinteressene

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

Forord. Reiselivsstrategi for Tinn

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

Verdensarven som grunnlag for næringsutvikling. Presentasjon for kommunestyret i Tinn 8. mai 2017 Solveig Svardal

Handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling på Røros

Strategisk plan for Fjellregionen

Fremtidig organisering av reiselivet i Region Bergen «En større region bedre muligheter for alle» Ole Warberg

Regionplan Agder Scandic Sørlandet, Kristiansand, 19. april 2018 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030

- resultater og veien videre

Merket for bærekraftig reisemål Lofoten - vi er i gang! 7. Februar 2017 Karin Marie Antonsen

Orientering bærekraftig reisemålsutvikling. Fellesnemda Ann-Hege Lund, prosjektleder Futurum AS

VINN Agder. Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" [Verdiskaping +Innovasjon]

Merkevarestrategi og besøksforvaltning. Nasjonalparkkonferansen,

Næringsstrategiens tiltaksdel Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum,

Prosjektplan utvidet forstudie. Felles reisemålsutvikling Krødsherad og Sigdal

Reiselivsstrategier Nordland Regionale møter- innspill mål/visjon

FORORD... 3 BAKGRUNN... 4 OVERORDNET MÅL... 4 PRIORITERTE OMRÅDER... 5 VEDLEGG BÆREKRAFTIG REISELIV... 9

Saksframlegg. Ark.: U Lnr.: 1143/17 Arkivsaksnr.: 17/ Handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling 2. Søknad om prosjektstøtte

Friske Fraspark. Ronny Brunvoll, reiselivssjef Visit Svalbard AS

Trysil kommune v/elisabeth Skyrud Trysil,

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011

Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet. Hamar, Svein Borkhus

Storslett Nasjonalparklandsby

Økt kompetanse innen internasjonalisering Søknad om støtte

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

Regional Arrangementsstrategi Lillehammer-regionen (diskusjonsgrunnlag reg.møte 11.9)

Regionplan Agder 2030 På vei til høring

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder. Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas

bærekraftig reisemålsutvikling

Landbruks- og matdepartementet. Matnasjonen Norge. Nina Mosseby. Kongsberg, 6. februar Landbruks- og matdepartementet

Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen

Destinasjon Norge Regjeringens reiselivsstrategi Prosjektleder NHD, Eigil Rian Oktober 2012

FRA: Prosjekt Fishspot (regionalt prosjekt for utvikling av fisketurisme)

Søknadsskjema for Bolyst. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Arkitekters Landsforbund

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Utvalgssak Møtedato Formannskapet 21/ Kommunestyret 31/

Magiske og verdifulle opplevelser i Nord- Trøndersk natur «MOVOINN» Erfaringskonferansen Aino Holst Oksdøl, hovedprosjektleder

Christin Bassøe Jørstad advokatfullmektig ved KPMG Advokatkontor Tromsø - Ordstyrer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Regionplan Agder 2030 På vei til høring

- Synergier og utviklingsmuligheter

RS-21/-17 Visjon og verdier for regionalt samarbeid i Valdres samordning av vedtak

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Arbeidsplasser i møtet mellom kultur og næring

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

OPPLEVELSESBASERT REISELIV - HØNEFOSS,

Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Verran kommune. Saksframlegg. Søknad om tilskudd til konsept- og kommunikasjonsplattform stor kr fra Malm Hotell AS ved Jekta AS

Reisemålsselskapene i Norge

Hva er Visit Trondheim? Muligheter for en større reiselivssatsing i Trondheimsregion? Region Trondheim for framtiden.

OM SØR-VARANGER UTVIKLING AS (SVU)

OM SØR-VARANGER UTVIKLING AS (SVU)

Eit samarbeidsprosjekt mellom Vinje og Tinn nasjonalparkkommunar

VEGAØYAN VERDENSARV UTMARKSBASERT VERDISKAPING ORDFØRER ANDRÉ MØLLER VEGA KOMMUNE

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiselivsmeldingen - Opplevelsesproduksjon og attrasjonsutvikling

Status gjennomføring av handlingsprogram Partnerskap for opplevelsesnæringer pr

Velkommen til en annerledes skoledag

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS

Representantskapets konferanse 9. februar Jan Erik innvær

Omstilling Dyrøy. Handlingsplan Versjon: september 2017

Turisme i ærfuglens rike Verdensarvforum Bergen 8. juni 09

2015 til Handlingsplan

Det finns berre ein. Marit-Solveig Finset og Bård Eiliv Oppigard 2010

Destinasjon Trysil BA Informasjon til Øystre Slidre Kommune

Reiselivets verdi NHO Reiselivs årskonferanse 2019 Erik W. Jakobsen, Menon Economics

Transkript:

Reiselivsstrategi Tinn kommune 2019-2029 Rjukan - alltid verdt et besøk Høringsutkast 13. juli 2018

Innledning Reiseliv er valgt som hovedsatsingsområde for næringsutvikling i Tinn kommune. Reiselivsstrategien skal sikre at kommunens mål om å ha en nasjonal og ledende helårig reiselivsnæring innen 2030 nås, jfr. Kommuneplan samfunnsdel (2017) og Strateisk næringsplan (2018). Reiselivsstrategien har konkretisert dette målet og beskriver hvilke hovedområder vi må jobbe med for å nå målene. Tinn kommune ønsker å bidra til å utvikle reiselivet i kommunen til et høyt internasjonalt nivå, og det ønskes utvikling i hele kommunen. Enkelte områder trenger mer fokus enn andre, og nå er det Rjukan by som må løftes. Rjukan by skal være det naturlige samlingsstedet uansett hva man skal gjøre i Tinn. I 2015 ble Rjukan-Notodden Industriarv innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. Det både forplikter og gir oss muligheter å være på listen over verdier som er umistelige og verdt å ta vare på for menneskeheten.vi oppfyller forpliktelsen gjennom å vedlikeholde og bruke objektene og gjøre historien aktuell for dagens og fremtidens generasjoner. Å ta vare på kultur- og naturarven er en del av FNs 17 bærekraftsmål. Rjukan - alltid verdt et besøk Vi ønsker at alt vi jobber med i hele kommunen skal være bærekraftig. Derfor er det viktig at Rjukan blir sertifisert som bærekraftig reisemål så raskt som mulig. Å ta vare på umistelige verdier for menneskeheten er en del av fns 17 bærekraftsmål Side: 2

SWOT Rjukan har styrker som man kan bygge videre på, og svakheter som man må jobbe med for å nå målsettingene. samtidig gir eksterne forhold både muligheter og utfordringer som vi må foholde oss til. Merkevaren Rjukan må tydeliggjøres, og visitrjukan må styrkes. Plassering av ansvar og fordeling av roller er viktig for internt å skape riktige forventninger og godt samarbeidsklima, og for å få mest mulig ut av ressursene vi har. Det er viktig å ha en god og forutsigbar ordning for finansiering av fellesgoder, både for driftstiltak og investeringer. Tinn kommune mener reiseliv er den næringen som har størst forutsetning for å skape nye lokale arbeidsplasser i fremtiden. Gjennom godt samarbeid med våre nabokommuner har vi alle muligheter for å lykkes med å gjøre øvre Telemark til en betydelig reiselivsdestinasjon. Gaustatoppen og Rjukan-Notodden Industriarv inkludert krigshistorien er våre spydspisser. Det er viktig å forstå betydningen av disse. De setter Rjukan på kartet og er de store trafikkdriverne for hele destinasjonen. Det er opp til oss andre å utnytte den muligheten dette gir. Også statusen som nasjonalparkkommune må utnyttes bedre. Gjennom å motivere og tilby kompetanse skal det gis muligheter for alle bedrifter og ildsjeler som ønsker å utvikle gode opplevelser i kommunen. Det skal være enkelt å være turist i Tinn kommune. God infrastruktur og godt samarbeid er stikkord for å oppnå dette. I dette strategidokumentet har vi konkretisert mål og beskrevet strategier for å nå målene. handlingsplaner med tiltak er egne vedlegg. Informasjon ved høring: Handlingsplaner lages etter at innspill fra høringsrunde er behandlet Side: 3

Visjon Rjukan alltid verdt et besøk! Rjukan skal bli et av Norges ledende helårige reisemål gjennom å utvikle og levere bærekraftige tilbud basert på vår natur- og kulturarv. Innen 2030 skal Rjukan både nasjonalt og internasjonalt omtales som et sted man må besøke uansett årstid, fordi her finnes varierte og unike opplevelser. Verdier Mål Måloppnåelse skal være basert på faktiske tall innhentet fra bedriftene. Utgangspunkt er nullpunkt-måling pr 1.1.2018. Innen 1.1.2030 skal omsetningen i reiselivs- og opplevelsesnæringen ha økt med 100% skal det være skapt 100 nye årsverk relatert til økt aktivitet i reiselivet. 50% av disse skal være heltidsstillinger hvor ansatte bor i Tinn skal antall utenlandske gjester ha økt med 100% skal vi ha hatt en omsetningsøkning på 200% i lav- og skuldersesong (okt-jan + april-mai) Utviklingen skal være lineær i perioden, og avstemming skal gjøres hvert år. Avvik krever tiltak. Arbeidet vårt med reiselivet skal preges av at vi er: Gjestfrie - alle skal føle seg velkomne hos oss Lagspillere - vi skaper suksess sammen Aktuelle - vi tar vare på arven ved å gjøre den dagsaktuell og relevant Kvalitetsbevisste - vi skal overgå gjestens forventninger Hver bedrifts adferd avgjør om vi klarer å levere på disse verdiene. Innen 2030 skal Rjukan vinne reiselivsprisen som deles ut av Innovasjon Norge. Det utarbeides handlingsplaner som sikrer at målet nås. Det er utarbeidet handlingsplan for hele strategiperioden. Handlingsplan for 2019-2023 er mer spesifisert. Handlingsplan må revideres og rulleres hvert år, ref. kommunens økonomiplan. Informasjon ved høring: Handlingsplaner lages etter at innspill fra høringsrunde er behandlet Side: 4

Strategiske hovedpunkter For å nå målene i strategien er det behov å jobbe spesielt med 5 hovedstrategier: 1. Rjukan by 2. Bærekraftig reisemål 3. En solid destinasjon 4. Leveranser av høy kvalitet 5. Infrastruktur 1. Rjukan by Rjukan by må være navet for hele kommunen. Vi må skape en god atmosfære som gjør at folk ønsker å være i sentrum. Vi må ha en attraktiv og innbydende sentrumskjerne med et tilbud som er godt tilpasset både tilreisende og innbyggerne, hvor det er liv og trivelig å oppholde seg. Overnattingstilbud en opplevelse i seg selv Aktiviteter og arrangementer Opplevelser/formidling av historien Et levende Rjukan Torg Et bredt og tilpasset servicetilbud, inkludert utvidede åpningstider Pent, ryddig, reparert og dekorert Mangfoldig serveringstilbud tilpasset behovet Parkeringsplasser nok og tilgjengelig. Kollektivtilbud til/fra og rundt i Tinn. Side: 5

2. Bærekraftig reisemål Vi må gjennomføre Innovasjon Norges sertifiseringsprosess for å bli et bærekraftig reisemål. Fra at bærekraft var et konkurransefortrinn for de første destinasjonene, blir det nå et krav om å være det for å kunne levere, spesielt til internasjonale turoperatører og gjester. Alt vi foretar oss må ta utgangspunkt i å være bærekraftig. 3. En solid destinasjon Søke og forankre Sertifisering av bedrifter, aktører og kommunen Plan for drift Resertifisering Rjukan er fellesnevneren for reiselivet i Tinn. Avsender av felles kommunikasjon er Rjukan. Bedrifter og kommune blir sterke sammen ved å synliggjøre tilhørighet til destinasjonen, jobbe tett og strukturert sammen, skape en helhet, ta et personlig ansvar for felles oppgaver og jobbe systematisk med utvikling for å fylle destinasjonen med gjester året rundt. Tydeliggjøre og posisjonere destinasjonen Felles merkevare Robust og kompetent markedsapparat Jobbe mot myndigheter og nettverk Sentrum for reiselivet i Vestfold og Telemark Rolle- og ansvarsfordeling Rolleavklaring visitrjukan, RNU og Tinn kommunes ulike avdelinger Konkretisering av forventninger og forpliktelser mellom visitrjukan og medlemsbedriftene Fellesgodefinansiering Sikre gjester hele året Nye nasjonale målgrupper Plan for å gå internasjonalt Arrangementer som trafikkdriver Arbeidsplasser; fra sesong til faste helårs arbeidsplasser Attraktivt å jobbe i reiselivet Tilstrekkelig med kommersielle senger Fritidsboliger bygg og bruk Side: 6

4. Leveranser av høy kvalitet Vi må sørge for å ha tidsriktige og gode opplevelser tilpasset ønsket målgruppe, slik at Rjukan/Tinns attraktivitet øker. Lage og forankre relevante og unike fortellinger Bidra med kompetanse og ordninger, slik at bedriftene er i stand til å utvikle og levere opplevelser av god kvalitet og godt innhold. Støtte opp om videre utvikling i Gaustatoppen-området Støtte opp om videre utvikling knyttet til verdensarven Et helhetlig arbeid med Hardangervidda Et helhetlig arbeid med bygdene Utviklingsplan for Rjukan er eget strategipunkt Vi har skissert leveranser innen 5 produktområder som også i stor grad er en geografisk inndeling. 5. Infrastruktur RJUKAN - Omfatter Rjukan sentrum og områder forøvrig i verdansarvbyen Rjukan. RJUKAN-NOTODDEN INDUSTRIARV - Omfatter spydspissen Vemork med industri- og krigshistorien, Rjukanbanen og alle andre objekter og områder knyttet til verdensarven, inkludert verdensarvbyen Rjukan GAUSTATOPPEN - Omfatter spydspissen Gaustatoppen med Gaustabanen og alle bedrifter og aktiviteter knyttet til destinasjon Gaustatoppen. HARDANGERVIDDA NASJONALPARK - Omfatter alle aktiviteter, områder og virksomheter som kan relatere seg til fjellplatået Hardangervidda, inkludert Skinnarbu, Gvepseborg og andre innfallsporter. BYGDENE - Omfatter alle bedrifter i alle bygdene med områder og aktiviteter relatert til kultur- og naturarven, inkludert Skirvedalen og andre hytteområder Det skal være enkelt å være turist i Tinn. Basis infrastruktur må fungere optimalt. Samtidig må en ta hensyn til tålegrenser på de enkelte stedene og for destinasjonen totalt sett. Utarbeide besøksstrategi hvor blant annet følgende inngår: Kollektivtilbud til og fra Tinn Kollektivtilbud internt i kommunen/området Parkering i Tinn kommune Foto- og rasteplasser m/toaletter og infotavler Skiltplan med tiltak Miljøvennlig avfallshåndtering Bobiler Trådløse nett Vegstandard inkl sikt langs vegen Vinteråpne veger Tuddal og Imingfjell Muligheter med Notodden flyplass og E-134 Side: 7

Implementering, drift og måling Det må engasjeres en dedikert prosjektleder for å sikre at strategien blir implementert. Prosjektleder må sørge for at tiltak i handlingsplanen gjennomføres, inkludert å bidra til at finansiering og andre ressurser er på plass. Det anbefales et 3-årig prosjekt med prosjektleder i 50% stilling som er knyttet til visitrjukan eller den organisasjonen som blir tildelt en slik oppgave ihht rollefordelingen. Det må engasjeres en dedikert ressurs som sikrer at strategien bli implementert Det må gjøres en årlig evaluering og revidering av både strategi og handlingsplaner. Prosjektleder må ha ansvar for dette i prosjektperioden. Deretter må dette inn som en del av driften ihht rollefordelingen. Årlig evaluering og revidering av strategi og handlingsplaner skal sikre måloppnåelse Suksess betinger at man kan vise til måloppnåelse. Det er definert konkrete mål som gjør at måloppnåelse kan dokumenteres. Dette krever imidlertid at bedrifter er villige til å gi fra seg omsetnings- og/eller besøkstall for en sammenstilling. Følgende må måles ihht målsettinger: Omsetning blant overnatting, attraksjoner, aktivitetsbedrifter, servering, formidling (reiselivsnæringen) totalt og pr måned Antall årsverk i reiselivsnæringen Antall årsverk i næringer med direkte ringvirkninger Antall helårige og sesongbaserte arbeidsplasser Besøk og omsetning fra internasjonale gjester Følgende anbefales målt for å gi et bredere bilde av utviklingen: Omsetning utvalgte butikker Besøkstall på attraksjoner/aktiviteter Overnattingstall Antall avtaler med turoperatører Gjesteundersøkelser (tilfredshet) Rangeringer/tilbakemeldinger på reise- og bookingsider Medieomtale Trafikk nettsider Trafikktelling fysisk el fra beacons/mobiltelefoner Omsetning knyttet til arrangement Konkrete reelle målinger må til for å dokumentere måloppnåelse Side: 8

Om arbeidet Strategien er utarbeidet på bestilling fra Tinn kommune. Arbeidet har pågått fra april til oktober 2018 og vedtatt av Tinn kommunestyre xx.xx.2018. RNU v/tor Helge Flåto har vært prosjektansvarlig, mens styringsgruppen er blitt ledet av Rune Lødøen. Arbeidet har blitt gjennomført av ekstern prosjektleder Karin Rø fra Rjukan 360. Det har vært gjennomført xx møter i styringsgruppen og xx åpne møter. Tilsammen har xx personer vært involvert til å gi innspill til planen. Arbeidet har vært gjort som en revidering av tidligere strategi. Foto: Ian Brodie, Benjamin A. Ward, Fotograf Jacoksen, Trond Stegarud, Karin Rø, Karl Martin Jakobsen. Side: 9