Representativt demokrati og politisk opportunisme

Like dokumenter
Representativt demokrati og politisk opportunisme

Delegering og incentiver i staten har teoriene noe å lære oss?

Hvorfor overlever politisk korrupsjon i representative demokratier?

Hvorfor overlever politisk korrupsjon i representative demokratier?

Velferd og økonomisk politikk: Styringssvikt

Brukermakt i offentlig sektor

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

Spenninger mellom nasjonale standarder og lokal tilpasning

Hvordan påvirker eldrebølgen de offentlige budsjettprioriteringene?

Motivasjon og belønning

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Notat om ungdommers holdninger til svart arbeid

Hva gir et godt nærdemokrati? Marte Winsvold 12. mai 2017

Kvinners posisjon i Løgtingið, det færøyske parlament. v/ Beinta í Jákupsstovu Dr.polit.

Kommunale tjenester og kommunestruktur: Et perspektiv fra politisk geografi

Kan helhetstenkning kurere selskapssyken i norske kommuner? Erling Bergh

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Hvordan blir velferdspolitikken til? Om velferdspolitikk i partienes programarbeid

Resultater fra første runde

FINNES DET EN OFFENTLIG LEDELSESMODELL?

Folkevalgtundersøkelsen En undersøkelse om det å være folkevalgt i Lillehammer kommune

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal

1. Innledning. 2. Mål og strategier

Lokaldemokrati - om å skape en god kommune sammen - prinsipper for godt lokalt styresett. Rune Kloster Tvedt

Innhold. Kapittel 1 Den demokratiske styringskjeden fra valg til velferd Innledning... 31

Konkurransen i taximarkedet. Professor Tommy Staahl Gabrielsen UiB, 15 mai 2012

Tiltak for å styrke lokaldemokratiet i nye, sammenslåtte kommuner: Underveisevaluering

Årsaker- hvordan kan populisme forklare Brexit og Trump?

Endringsarbeid og bruk av SWOT

Hans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen. Lahlums Quiz vol. 1

Når lykkes vi, og når ikke

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Men: Kontrakter er i virkeligheten ufullstendige. Grunner til at kontrakter er ufullstendige

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse

Incentiver og styring

Nærdemokratiutvalget. Lardal + Larvik 1. januar

Kommunestyre og lokaldemokrati: en empirisk undersøkelse av makt tillagt kommunestyret HiNT-rapport 94, Gjermund Haga, Espen Leirset og

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015

Innhold. Forord 11. Mange blir valgt, men få blir gjenvalgt 13. Innledning 41

Trump og den amerikanske politiske krisen

Sammenfattet utkast politisk organisering. POLITISK ORGANISERING I VERDAL KOMMUNE

LOKALDEMOKRATIUNDERSØKELSEN 2014

Møtereferat. 1. Velkommen ønskes av Margareth Solbakken (leder ØRV)

Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror?

Profesjonsutdanningene mellom akademia og yrkesliv. Steinar Stjernø Nasjonal konferanse om lærerutdanning

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Hva er normative premisser?

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

Sammenhenger mellom bredden i aksjeeierskapet og aksjeavkastning?

Lokaldemokratiundersøkelsen i Asker resultater 6. mars 2017 Jørn Ivar Baade, KS. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Kunnskaper og ferdigheter

Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR

Sammendrag. Strukturelle faktorers betydning for den demokratiske styringen

ST Komparativ politikk

Noen kommentarer til Europa i endring. Kristen Ringdal

Er publisering av priser og rabatter på legemidler en god ide? Kurt R. Brekke Helseøkonomikonferansen Solstrand, 27. mai 2019

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Oss folkevalgte imellom

Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon

Verdiskapning gjennom forhandlinger. Leif Helland Handelshøyskolen BI

BEBY /15. Bergen bystyre. Høring om endring i personvalgreglene ved stortingsvalg ESARK Hva saken gjelder:

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Gode råd til deg som stiller til valg

Kommunaldemokratiets røtter

E-forvaltning og e-e demokrati, teknologi og organisering Pensum: Tranvik (2008), kapittel 1-31

Kåre Hagen og Lars Monkerud. Modul 2: Det lokale NAV-kontoret

GODE BESLUTNINGSGRUNNLAG I EN OMSKIFTELIG TID. Elisabeth Aarseth, DFØ

Deliberativ politikk

Innhold. Del II Virkemidler og ramme betingelser Om forfatterne Forord til 7. utgave... 9

Saksfremlegg. Saksutredning: Arkivsak: 10/ Sakstittel: HØRING - ENDRINGER I KOMMUNELOVEN K-kode: 033 &13 Saksbehandler: Odd Hellum

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Holdninger til grensehandel blant folkevalgte og folk flest. Torunn Sirevaag, NHO

- Corporate Governance i UH-sektoren STYRET OG ANDRE DISIPLINERINGSMEKANISMER. Sigurd Rysstad

Innspill til Valglovutvalget om ivaretakelsen av målkriteriene i det norske valgsystemet

Tilstandsanalyse av lokaldemokratiet i sammenslåingskommuner i Marte Winsvold, 12. juni 2017

JUS4122 Makt, Politikk og rettsliggjøring. Kristin Bergtora Sandvik

Hva er demokrati? Introduksjon til IKT og demokrati. AFIN 9. november Demokrati og politiske utfordringer. To grunnleggende ideer (R Dahl)

Benchmarking med bruk av resultat og styringsindikatorer

ECON Organisasjon, Strategi og Ledelse

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

Norsk Ledelsesbarometer 2014; kontroll og overvåking

Lokaldemokrati, sosiale medier og kommunesammenslåinger.

ORDLISTE - POLITIKK OG MENNESKERETTIGHETER - SONANS - VÅR EISENSTEIN ORDLISTE

Nordmøre i verden Ulf Sverdrup

Kommunene sett fra innbygggernes ståsted:

FORDELDER OG ULEMPER VED Å DANNE EN NY KOMMUNE. Samlet oppsummering fra fellesmøter om kommunereform:

FULLKOMMEN KONKURRANSE

Gruppetime DRI3010

Styresett og demokrati i Norge

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Kommunereform Rådmannens orientering. Tvedestrand kommune 2014

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik

Evaluering av Fylkesmannen. Sør-Trøndelag 2016/2017

Økonomisk vurdering av bemanningskrav. Førsteamanuensis Kenneth Fjell Næringspolitisk verksted, Oslo 10. juni 2008

Partnerforums vårkonferanse 2015

Surrogatrepresentasjon - eller tilbake til før-demokratisk representasjon? John Erik Fossum ARENA Senter for europaforskning, UiO

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

Transkript:

Representativt demokrati og politisk opportunisme Leif Helland og Rune J. Sørensen Handelshøyskolen BI Forelesning på Partnerforum Fredag 28. november 2008 kl.12.00-14.30 1

Demokratiet skal løse to problemer 1. Representativitet: Finne et godt kompromiss på felter der det hersker uenighet mellom borgerne 2. Opportunisme: Sørge for at folkevalgte ikke meler sin egen kake på bekostning av interessene til alle borgere

Det er flere former for politisk opportunisme Udugelighet Lav innsats Korrupsjon Tyveri fra fellesskapet

9. april 1940

Hvor var styremedlemmene i Nedre Romerike Vannverk?

Fører representativt demokrati til mindre politisk opportunisme? Representativt demokrati RENTS INSENTIVEFFEKTEN: Opportunistiske politikere besinner seg fordi de ønsker gjenvalg SELEKSJONSEFFEKTEN: Opportunistiske politikere kastes og erstattes av ikke-opportunistiske politikere TESE: Valg av demokratiske institusjoner vil gjenspeile en avveining mellom seleksjons- og insentiveffekter.

Det gode samfunn? Utgangspunkt: det gode samfunn eksisterer ikke; og demokratiets oppgave kan følgelig ikke være å skape det Med regulære valg på konkurrerende alternativer kan en likevel håpe på å velge bort inkompetente, uærlige og late representanter på fredlig vis. Dette er kjernen i demokratiet (Popper 1982; Schumpeter 1942; Riker 1984; von Hayek 1974) I hvilken grad kan demokratiske institusjoner begrense feilallokeringer (pga tyveri, slapphet og/eller inkompetanse) som senker velgernes velferd?

Disiplinering av dårlige politikere Vi gjør følgende forutsetninger: To perioder med valg i mellom Bare dårlige politikere; maksimerer neddiskontert nytte Usikkerhet om tidene er gode (q) eller dårlige (1-q) Skatteinntekter = L i dårlige tider og H i gode tider Den del av skatteinntektene som brukes på offentlig produksjon = P Felles diskonteringsfaktor 0< <1

Disiplinering av dårlige politikere Makthaver må ha rents for å ønske gjenvalg (H-P)+ H H og (L-P)+ L L Velgeren krever enten P = H eller P = L for å gjenvelge Hvis q H> L, dvs. q>l/h, kreves P= H, ellers kreves P= L Noe disiplin oppnås selv med dårlige politikere og term limit Antakelse q>l/h Dårlige tider Sannsynlighet (1-q) Gode tider Sannsynlighet q Periode 1 Periode 2 Periode 1 Periode 2 produksjon produksjon Produksjon produksjon Dårlig makthaver 0 0 H 0

Vektlegging av insentiver eller seleksjon? Anta nå at noen politikere er dårlige, men at det også eksisterer gode politikere: Legg til grunn at dårlige politikere profiterer på å etterligne gode politikere i gode tider, men ikke i dårlige tider Anta at alle politikere som enten produserer L eller H gjenvelges Hvorvidt en slik strategi er fornuftig avhenger av velgernes oppfatninger om politikerens type Noe disiplin kan oppnås; men dette vil svekke seleksjonen Perfekt seleksjon betyr null disiplin: Bare produksjon av H kvalifiserer for gjenvalg Ved perfekt seleksjon velges også gode politikere bort i dårlige tider Offentlig produksjon Dårlige tider Gode tider Periode 1 Periode 2 Periode 1 Periode 2 God politiker L L H H Dårlig politiker 0 0 L 0

Hvilke typer av representativt demokrati leder til minst politisk opportunisme? Valgordningen Politisk styringsordning Lokaldemokrati Lame ducks Politikernes lønninger Partifinansiering Informasjonsinstitusjoner RENTS

Ideologisk polarisering Land med høy grad av etnisk og språklig fragmentering skårer dårligere på mange suksessfaktorer, inklusive økonomisk vekst og korrupsjon. Politisk heterogene delstater i USA har flere korrupsjonsdommer enn de homogene delstatene. Norske kommuner med liten politisk konkurranse og store ideologiske forskjeller drives mindre kostnadseffektivt enn andre kommuner.

Kommuner Incentiveffekter: Kommuner er mer ideologisk homogene enn større enheter Flere styringsnivå reduserer posisjonenes attraktivitet Seleksjonseffekter: Kommuner bedømmes på et begrenset antall suksessfaktorer Målestokkonkurranse gjør det lettere å vurdere prestasjonene Flere styringsnivå betyr diffuse ansvarsforhold

Er velgerne smarte nok?...the typical citizen drops down to a lower level of mental performance as soon as he enters the political field. He argues and analyzes in a way which he would readily recognize as infantile within the sphere of his real interests. He becomes primitive again. His thinking is associative and affective... [This] may prove fatal to the nation. (Schumpeter 1942:262) Helland & Monkerud (2008) viser at svært enkle nesten Pavlovske læringsregler er det som best forklarer observert adferd Det er likevel slik at for et bredt sett av parametere (belønninger; oppfatninger) så konvergerer de enkle læringsreglene mot samme adferd som full rasjonalitet. Dette er betryggende!

Lame ducks Lien (2008): alle former for inntektsoverføringer fra stortinget til den enkelte representant (fast og vara) 97-01 og 01-05 på månedlig form (N 18.000). All komitédeltakelse, og om representanten var lame duck (=ikke renominert). Tar lame ducks ut mer inntekter, og jobber mindre enn øvrige representanter? Nei! I tråd med det Britiske parlamentet (Besley & Larchinese 2006), men ikke med f eks amerikanske guvernørvalg (Besley 2006) Er stortingspolitikere rett og slett anstendige? Alternativt: betingede kontrakter (Alesina & Spear 1988) Alternativt: data ikke er gode nok (presseopptreden; spørretimeaktivitet)

Vil politikerne korrumpere institusjonene? Kanskje hvis de har muligheter, men Konstitusjonen Eksterne forhold Andre forhold som gjør det kostbart å endre Empirisk forskning viser at institusjoner har effekt Demokratiets alder Rettssystemets karakter Valgsystemet