ARSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1970 NR. O SELFANGSTEN 1970 FISKERIDIREKTØREN BERGEN 1973
ÅRSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1970 NR. O SELFANGSTEN 1970 FISKERIDIREKTØREN BERGEN 1973
FORORD Beretningen om sefangsten er som for tidigere år utarbeidet på grunnag av innkareringsoppgaver fra tokontorene. Det er gjort nænp.ere rede for dette i «Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier» 1946, nr. 4. Sekretær H. Jensen har utarbeidet beretningen. Bergen, i mars 19 7 3. Kaus Sunnanå P er L. Mi ete
INNHOLD Side Forord 3 Sefangst: Genere oversikt.................................... 7 De tak ing.......................................... 8 Fangstmengde og verdi......................... 10 Fangsten på de forskjeige fet: Newfoundand.......... 11 V es ti sen.......................................... 16 Danmarksstredet.................................. 18 N ordisen........................................ 18 Østisen................ 19 Foris.............................................. 0 Prisene.............................................. 0 Ekspedisjoner.......................................... 1 Eksport av sefangsprodukter............................ 1
CENERELL OVERSIKT. Den norske sefangst i 1970 ga et reativt bra fangstresutat. Utbyttet be om ag 189 000 dyr ti en samet verdi ved innkaring på om ag 1,7 mi. kroner. Gjennomsnittig fangst pr. fartøy utgjorde 4 845 dyr, og gjennomsnittig brutto fangstverdi kr. 556 436. Taet på fangete dyr var i 1970 ca. 13 500 større enn i 1969, mens fangstverdien økte med ca. 5 mi. kroner. I prosent utgjorde økningen henhodsvis 7, 7 og 9,5. Anta fangete dyr i 1970 fordete seg sik etter art: Grønandsse 146 58, kappmyss 4 044, storkobbe 596, snadd 16 og isbjørn 4 - ti sammen 188 960 dyr. Den prosentvise fordeing av det totae anta fangete dyr var sik på de forskjeige fangstfeter: Newfoundand 63,3 - Vestisen 9,5 - Østisen 6,9 og Nordisen 0,3 prosent. I 1970 detok i at 40 fartøyer i norsk sefangst, mot 4 fartøyer i 1969. Ett fartøy foriste imidertid i isen. Fartøyet er ikike tatt med i tabeene i denne beretning. Den gjennomsnittige detaking pr. år i siste O-års periode ( 1961-70) var 5 fartøyer. Størst detakese i denne periode hadde en i 1964 med 6 fartøyer, og minst i 1968 med 39 fartøyer. Detakingen i norsk sefangst har i de senere år vist en sterk nedadgående tendens. Dette gjeder særig detakingen i Vestisen som er gått ned ti ca. 50 prosent i 1968-70 av detakingen i årene 1961-1963. I 1970 f.eks. detok 19 fartøyer i Ves.t isen, mens det i 1963 var hee 43 fartøyer som fanget der. Den gjennomsnittige detaking i Vestisen i ovennevnte O-års periode var 3 fartøyer. Den ovbestemte fangsttid i 1970 ved Newfoundand var 6 dager kortere enn i 1969, mens fangsttiden for fetene Vestisen, Østisen og Nordisen var den samme som i 1969. Fangsten ved Newfoundand var i 1970 skuffende svak. I at be det fanget 115 198 dyr mot ca. 135 000 året før. Det er næriggende å se resutatet i sammenheng med avkortet fan gsttid og særig senere begyn nesesdato. Fangsten av whitecoats be minima, bare 5 77 dyr mot 45 699 dyr i 1969. Etter anmodning fra de kanadiske myndigheter avsto norske sefangere fra å drive fangst i Guf of St. Lawrence også i 1970.
8 Om de øvrige felt ska her kort nevnes at fangstresutatet for Vestisen be meget tifredsstiende, med ca. 100 prosent større fangst enn i 1969. I V estisen be det i at fanget 55 806 dyr. Fangsten i Østisen, som utgjorde i at 1 980 dyr - ca. 000 dyr mindre enn den tiatte fangstkvote på 14 000 grønandsse - må ikeedes betegnes som meget tifredstiende. Bare ett fartøy drev fangst i Nordisen. I Danmarksstredet har norske sefangere i(ke drevet reguær sefangst siden 1960. V ær- og isforhod var i sesongen gjennomgående gode på samtige fet. Føgende summariske oversikt viser resutatet av årets sefangst sammeniknet med fangsten i 1969 og med gjennomsnittsfangsten pr. år i femårsperioden 1965-69: 1970 1969 Gj.snitt 1965-- 1969 Totafangst, anta dyr........ Gjennomsnittig fangst pr. tur, anta dyr Innkareringsverdi, tusen kr..... Gjennomsnittig verdi pr. tur, tusen kr.. 188 960 4 74 1 701 543 175 438 4 80 16 760 408 1916 070 4 136 1 753 459 DELTAKING Som nevnt, og som det fremgår av tabe 1, detok det i 1970 i at 39 (411) fartøyer når det forisre fartøy hodes utenfor. Hjepeskipet i Vestisen er ikke med i disse taene. Av fartøyene hørte 1 hjemme i Finnmark, 18 i Troms, 3 i Nordand og 1 7 i Møre og Romsda. I forhod ti i 1969 gikk detakingen fra Troms fyke ned med fartøyer, mens detakingen fra de øvrige fyker var den samme som i 1969. Fartøyenes samete bruttotonnasje utgjorde 8 965 tonn med et gjennomsnitt på 30 ( 34) bruttotonn pr. fartøy. Farkosrt:enes gjennomsnittsader, beregnet fra opprinneig byggeår, var 35 år. T~be viser fartøyene fordet etter engde og byggeår. Av tabeen fremgår det bant annet at 11 fartøyer, eer 8, prosent av ae, var bygget i tidsrommet 1910-19. Samtige av disse fartøyer har vært gjenstand for ombygging. Edste fartøy som detok i sefangsten be bygget i 1885 og ombygget i 1950. Sefangstfartøyenes gjennomsnittige maskinstyrke var 815 ( 7 81 ) HK. For fartøyene som detok ved Newfoundand var den gjennomsnittige maskinstyrke 1 503.HK, mot henhodsvis 58 HK og 314 HK for fartøyer som fanget i Vestisen og Østisen. I tabe 3 er fartøyene fordet etter engde og maskinstyrke. 689 ( 760) mann detok i den norske sefan,gsten i 1970, gjennomsnittig 1) Taene for 1969 er satt i parentes.
9 18 ( 19) mann pr. fartøy. Besetningens størrese varierte for fartøyene som fanget i Østisen fra 8 ti 1 mann, i V estisen fra 1 ti 18 mann og ved Newfoundand fra 0 ti 30 mann. Heimsted (fyke) Tabe. Detakingen i sefangst 1964:-70, for 1970 fordet etter fartøyenes heimsted. Anta fartøyer Samet tonnasje Brutto Besetning i at Gjennomsnitt pr. fartøy Netto mann Lengde Maskin fot hk Møre og Romsda. 17 4 831 876 348 14,6 Nordand..... 3 89 86 36 77, Troms o o o 18 3 671 35 91 99,4 i Finnmark...... 174 74 14 103,7 010 300 7391 400 I at 1970....... 39 8 965 3 388 689 108,8 1969........ 41 9 601 3 536 760 109, 1968............ 39 9 196 3 431 635 107,0 1967....... 45 11 751 4 419 919 111,5 1966........... 51 11 53 4 17 975 108,6 r"965..... 57 1 589 4 35 10 106,5 1964............ 6 13 385 4836 13 106,3 815 781 7: 730 6H 574: 50 Tabe. Fartøyer som har innkarert fangst i 1970) fordet etter engde og byggeår. Byggeår Lengde fot I a Før 11900 11910 119011930 11940 11950 11960 119651 1970 1900-09 -19-9 -39-49 -59-64 -68 50-59,9.. - - - - - - - - - 60-69,9... - - - - - - - - - 70-79,9... - - - - 80-89,9... - - - - - - - - 90-99,9... - - - - - - - 100-109,9... - 7 - - - - - - 110-119,9... - - - - - - - - 10-19,9... - - - - - - 130-139,9... - - - - - - - - 140-149,9... - - - - - - - - 150-159,9... - - - - - - - - - 160-169,9... - - - - - - - - 170-179,9... - - - - - - - - - -------------------- I at........ I 9 6 3 6 4 O 5 -- 39
FANGSTMENGDE OG- VERDI O Tabe 4 og 5 viser at det i 1970 be innkarert fangst fra 40 (41) fangstturer, herav 13 fra Newfoundand, 19 fra Vestisen, 7 fra Østisen og fra Nordisen. Ett fartøy gjorde to turer i 1970, en ti Østisen og en ti Nordisen. Samet fangst for sefangerne (tabe 4) utgjorde 188 960 ( 175 438) dyr. Gjennomsnittsresutatet for 10-års perioden 1961-70 var 07 588 dyr. Den totae innkareringsverdi i 1970 var kr. 1 701 000 ( 16 760 000). Gjennomsnittig årig innkareringsverdi i ovennevnte O-års periode var kr. 55 7 000. Gjennomsnittig anta turer i denne periode var irnidertid 55, mens anta turer i 1970 som tidigere nevnt var 40. Største innkaringsverdi for norsk sefangst hadde en i 1964 med kr. 37 476 000. Anta dyr i gjennomsnitt pr. fangsttur i 1970 var 4 74 (4 80). Gjennomsnittig fangstutbytte pr.. tur for fartøyene som fanget ved Newfoundand utgjorde 9 194 (9 633) dyr. For Vestisen og Østisen var de tisvarende ta henhodsvis 937 ( 431) og 854 ( 707) dyr pr. tur. Den samede fangst av grønandsse utgjorde 146 58 (135 038) dyrherav 11 136 unger og 34 1 edre dyr (ett år og edre). Fangsten av unger viste sammeniknet med 1969 en økning på i at 8 448 dyr, mens fangst av edre dyr viste en nedgang i anta på i at 17 8 dyr. Den prosentvise fordeing av fangsten i 1970 var 77 prosent unger og 3 prosent edre dyr. I 1969 var taene henhodsvis 6 og 38 prosent. Tabe 3. Fartøyer som har innkarert fangst i 1970) fordet etter engde og maskinens styrke. Lengde fot Maskinens styrke (HK) u. 1300- ~400-~ 500- ~600-1700-~800-~1 000-~ 100-1 Over 300 399 499 599 699 799 999 1199 1499 1500 I at 50-59... - - - - - - - - - 60-69.... - - - - - - - - - 70-79..... 3 - - - - - - 6 80-89... - - - - - - - - 90-99... - 3 - - - - - - - 4 100-109... - - 3 4 - - - 10 110-119... - - - - - - - - 10-19... - - - - - - 5 130-139... - - - - - - - - 140-149... - - - - - - - - - 150-159... - - - - - - - - - 160-169... - - - - - - - - 170-179... - - - - - - - - - ---------------------- I at..... 6 9 4 3 3 7 39
11 Sammensetning av ungefangsten av grønandsse var vesentig forskjeig fra i 1969. I 1970 be det fanget 5 799 håraste kvitunger (Whitecoats), ca. 5 prosent av ungefangsten. Tisvarende ta i 1969 var hee 47 365 dyr og 57 prosent. Taet på unger under og etter hårskiftet var derimot i 1970 bortimot 3 ganger større enn i 1969. I 1970 be det fanget 106 337 unger under og etter hårsciftet, mens tisvarende ta for 1969 var 36 33. Fangsten av kappmyss utgjorde i at 4 044 ( 40 374) dyr - herav 8 480 vårfødte unger (bueback) og 13 564 edre dyr. Den prosentvise fordeing var 68 prosent unger og 3 prosent edre dyr, mot henhodsvis 60 og 40 prosent i 1969. Det be i 1970 fanget 596 ( 11) storkobbe, 16 ( 7) snadd og 46 ( 8) is'bjørn. I henhod ti kg. resousjon av 6. februar 1970 var storkobbe totafredet i Østisen i 1970 og innti videre. Samet spekkmengde i 1970 utgjorde 4 005 tonn ti en ansått verdi av ca. 3,6 mi. kroner. FANGSTEN PA DE FORSKJELLIGE FELT Newfoundand. I sefangsten ved Newfoundand detok i at 14 ( 14) fartøyer, medregnet fartøyet som foriste. Iføge regueringsbestemmesene for sefangst i 1970, fastsatt ved kg. resousjon av 6. februar 1970, var det i sesongen forbudt å fange eer drepe grønandsse og kappmyss i tiden før. mars k. 06.00 oka tid og etter 9. apri k. 4.00 oka tid. Sammeniknet med 1969 var 1971 sesongen 6 døgn kortere, idet sesongen begynte O døgn senere og be avsuttet 4 døgn senere. Havforskerassistent Bjørn Bergfødt ved Fiskeridire~toratets havforskningsinstitutt fugte sefangeren «Poa11bjørn» av Åesund som observatør for Havforskningsinstituttet ti fangstfetene ved Newfoundand-Labra:dor i sesongen 1970. Av hans rapport går det bant annet frem at fangstforhodene gjennomgående var gode. En gjengir fra rapporten: «Poarbjørn» å 44 døgn i isen, og siktbarheten, som er en viktig faktor for effektiv fangst, fordete seg som føger: God sikt døgn, god ti moderat - døgn, moderat - O døgn, moderat ti dårig - døgn, og dårig sikt 9 døgn. Det kan bemerkes at værforhodene er svært skiftende på Newfoundandsfetet, og om det er dårig eer god sikt i nord- eer sørenden av fangstfetet, kan det være het andre forhod i motsatt ende. Vindretningene var skiftende gjennom hee sesongen, og ingen bestemt vindretning var fremherskende. Nordige og sørige vinder var de mest
1 Anta --. turer stk. fnnk. sted: Åesund o o. o 17 Tromsø o o o 3 Tabe 4. Fangstmengde og fangstverdi 1945-70. For ~ I at Grønandsse Herav Edre dyr Unger _ ( år og edre) stk. stk. stk. 6 066 51 385 10 681 84 19 60 781 3 411 I at stk. 6 30 15814 ' Kappmyss Unger stk. Her a' 16 090 ' 1 390 E4 ::ire dyr ( år og edre) stk. 10 140 3 44 Heimsted: Møre og Romsda 17 Nordand... 3 Troms o o. o 19 Finnmark...... 6 066 51 385 10 681 6 541 3 803 738 75 551 54 878 0 673 100 100-630 691 14 43 700 16 090 618 11 17 600 10 140 73 3 51 100 Ink. mnd.: Apri........ 18 Mai o o 1 Jui........... 7 545 0 319 7 6 118 713 91 847 6 866 - - - 9 7 1 3-18 85 9 68..-- 10 870 694 I at 1970....... 40 146 58 11 166 34 09 4 044 '8 480 13 564 1969. o 41 1968.... o. o 40 1967.. o o 45 1966.......... 51 1965.... o. o 60 1964. o o o 73 1963. o. o o o. 63 196... o. o o o. 64 1961. o o o o. o. 67 Gj.snitt 1966-70. 44 -»- 1961-65. 65 -»- 1956-60. 84 -»- 1951-55 o 100 -»- 1945-50 o 81 135 038 83 688 51 350 14 700 96 003 8 697 0 1 18 759 37 363 188 95 13 959 55 993 97 765 63 701 34 064 09 1 146 946 6 75 166 361 114571 51 790 191 677 99 779 91 898 14 339 1 193 0 146 163 01 4 11 515 41 499 161 473 109 438 5 035 199 839 103 914 95 95 193 590 103 180 90 410 84 973 43 45 41 51 40 374 15 689 55 '0 59 751 41 161 38 365 7 978 46 388 73 395 4 61 ' 45 457 54 70 79 313 47 733 4 144 1 999 9 08 45 954 9 757 5 483 05 7 817 43 791 8 13 9 780 30 16 39 974 6 498 16 30 690 6 10 13 797 11 404 1 88 5 96 18 571 9 604 14 480 15 677 4 540 39 339 1 35 dominerende, bare døgn båste det rett øst eer vest. I styrke varierte vinden fra stie ti fu storm eer orkan (den 0.4.), men de feste dagene hodt den seg omkring frisk bris og derunder. Temperaturen svingte n1ye fra dag ti dag innti den 1.4., da det be mer stabie.temperaturforhod, Fra den 1.4. og ti sesongsutt den 9.4.. steg temperaturen sakte, men jevnt. Deer en sesongen opp i tre perioder, kan en best vise temperaturutvikingen:
13 1970 fordet etter innkareringssted, heimsted og måned. Isbjørn Herav stk. stk. stk. stk. stk. stk. stk. tonn 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 4 59 16 45 88 301 946 45 100 659 059 9 87 I 874 9 87 11 874 4 59 16 45 45 88 301 7 3 90 67 800 946 135 874 50 9 87 98 10 50 444 9 87 98 10 50 444 5 591 16 4 57 69 131 04 4 649 350 60 35 9 19 1 457 115 9 19 1 457 115 ------------1----1- - --1----1----1---- 596 16 46 46 188 960 4 005 1 701 1 701 ----------------1----1- - -1----1-----1---- I 5 48 8 905 4 765 566 705 753 178 739 48 800 410 7 8-3 - 30-78 - 040-534 - 18-1108 - 1-596 - 97 60 301 148 37 8 3 9 3 9 146 17 4 4 14 73 14 16 79 1 31 31 8 175438 3 140 645 9 75 404 3 48 744 9 140 118 146 53 537 16 196 566 40 38 830 4 17637 14 05 839 7 09 338 130 56 08 185 76 480 48 135 870 3 613 486 4 485 4 10 683 4 103 3 471 4 775 3 747 3 738 3 756 5 17 5 747 758 16 760 10 397 6 30 3 363 93 37 476 3 557 16 7491 17 38 1 508 3 607 16 583 15 069 7 545 135 501 841 16 760 10 397 6 30 3 363 93 37 476 3 557 16 749 17 38 1 508 3 607 16 718 15 570 8 386. Fra den 17.3. ti 31.3. var temperatursvingningene fra 16C 0 ti + C. Gjennomsnittstemperaturen var 4 C.. Fra den 1.4. ti den 15.4. varierte temperaturen fra -;- 7 C ti + 3 C med et gjennomsnitt på ---=-,4 C. 3. Fra den 16.4. ti den 30.4. var temperaturfordeingen fra -;- 3 C ti + 3 C, med et gjennomsnitt på + 0,06 C.
Tabe 5. Anta turer fordet etter fangstverdiens størrese 1961-1970. Anta Herav med innkareringsverdi (i 1000 kr.) pr. fangsttur på: turer Innti1150, 1- [100, 1- [150, 1-[00, 1-~300, 1- [WO, 1- [500, 1-[600,1- [700, 1 - ~800, 1- [900, 1-1 Over i at 50 100,0 150,0 00,0 300,0 400,0 500,0 600,0 700,0 800,0 900,0 1000,0 1000 Innkarert : Åesund............. 17 - - - - - - 7 6 - - Tromsø o o o o 3 - - 3 5-4 3 Fangstfet: Newfoundand o o 13 - - - - - 4-3 Vestisen o o. o 19 - - - - - 7 5 - - Østisen.......... 7 - - - 3 - - - - - - - Nordisen o - - - - - - - - - - - - - ---------------------------------- I at 1970 o 40 - - 3 5 9 6 5 3 4 - -------------------------- 1969.................... 41 5 8 7 3 4-7 1968................... 40 6 15 7 3 6-1967.................. 45 - - 4 O 9 1 8 1966...................... 51 4 3 7 15 6 1 1965....................... 61 3 4 4 13 1 1964.................. 76 5 9 7 8 16 11 8 1 1963.................... 63 5 13 7 5 1 7 6 8 196................ 64 3 10 9 13 11 1 4 1961.............. 67 6 O 3 7 13 3 4
15 Tabe 6. Seifangsten i 1970 fordet på fangstfet. Fangstfet Newfoundand Vest- Øst- Nord- I at Isen Isen 1sen - Anta innkareringer o. o 13 19 7 40 I. Grønandsse i at.......... stk. 115 198 18 096 1 964-146 58. Vårfødte unger : a. Hårfaste kvitunger...» 5 77-7 - 5 799 b. Unger under og etter h årskiftet o o o o» 85 788 16 346 4 03-106 337. Edre dyr ( år og edre)..» 3 638 750 8 734-34 1 I. Kappmyss i at o o o.» 4 31 37 709 14-4 044 ~. Bueback (vårfødte unger).» 3 6 5 08 10-8 480. Edre dyr ( år og edre)..» 059 1 501 4-13 564 I. Storkobbe o o o o o. o.» 4-591 596 IV. H vaross..............» - - - - - V. Snadd.................» - - - 16 16 IV. Isbjørn i at...............» - 4 46 Herav: a. Levende..............» - - - - - b. Døde o o» - - 46 VII. Samet anta av disse dyr....» 119 57 55 806 1 980 649 188 960 VIII. Spekk o. o o. o o o o tonn 361 33 77 35 4 005 IX. Innkareringsverdi...... 1000 kr. 9 101 10 777 708 115 1 701 Det var stort sett stabie isforhod gjennom hee sesongen, og få eer ingen vesentige forandringer fra dag ti dag.» De norske farkostene hadde, som det framgår av tabe 7, en gjennomsnittsstørrese på 418 bruttotonn (47), og en totabesetning på 3 (368) mann - gjennomsnittig 5 ( 7) mann pr. fartøy. Turenes varighet var gjennomsnittig 61 ( 66) døgn. Den gjennomsnittige innkareringsverdi be kr. 700 000 (761 000) pr. fartøy. Den totae innkareringsverdi av fangstene fra Newfoundandsfetet utgjorde kr. 9 01 000 ( 10 654 000). Av totafangsten på 119 57 (134 864) dyr utgjorde, som tabe 6 viser, grønandsse15 198 ( 117 414)- herav 91 560 (74 455) unger og 3 638 ( 4 959) edre dyr. Den prosentvise fordeing på unger og edre dyr var i 1970 for grønandsse henhodsvis 79,5 og 0,5. Fangsten av kappmyss utgjorde i at 4 31 ( 17 443) dyr - herav 3 6 ( 8 70) bueback og 1 059 ( 9 173) edre dyr.
16 Tabe 7. Fartøyenes gjennomsnittige størrese og mannskap) og turenes gjennomsnittige varighet og fangstverdi 1961-70. For 1970 fordet påfangsifet. Fangstfet Anta turer i at Mannskap Gj.snitt pr. fartøy Tonnasje Brutto Netto Motor Varig- het -HK døgn Gj.snitt pr. tur Inn kare- ringsverdi 000 kr. Newfoundand... 13 5 418 164 503 61 708 Vestisen......... 19 15 156 56 58 41 567 Østisen........ 7 11 8 8 314 38 44 Nordisen o. o o 11 75 6 150 64 115 --- ---- I at 1970... 40 18 6 85 798 47 543 -- 1969......... 41 19 34 86 781 54 ' 409 1968.......... 40 16 36 88 7 44 60 1967......... 45 0 61 98 730 49 585 1966........... 51 0 6 8 614 5 635 1965....... 61 0 1 8 574 57 376 1964... 73 18 16 78 50 60 50 1963... 63 19 00 7 474 66 374 196.......... 64 19 193 70 449 51 6 1961............ 67 18 188 68 45 48 58,. Vestisen. Avseiingsdatoen.ti fetet be bestemt ved kg. resousjon av 6. februar 1970. Etter bestemmesene var det ikke tiatt å avgå fra Norge før 13. mars k. 08.00 norsk tid. Fangst av grønandsse og kappmyss var tiatt fra 0. mars k. 07.00 GMT ti 5. mai k. 4.00 GMT. Fangsttiden var den samme som i 1969. Om vær- og isforhod uttaer havforskerassistent Afred Frøand ved Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt i sin rapport om hjepetjenesten i Vestisen bant annet: «Værforhodene på fangstfetet i Vestisen i år må betegnes som bra med forhodsvis god siktbarhet. Det var en dag med sterk kuing ti storm, det var torsdag den 6. mars (skjærtorsdag) da vind fra nord øk~t ti sterk kuing med stormbyger utover dagen. Vinden avtok igjen ti iten kuing ut på kveden. Det var 7 dager med fra stiv ti iten kuing, 16 dager med fra frisk vi aber bris, 0 dager med ett bris og mindre, og dager het stie. Den fremherskende vindretning var nordig med 3 dager av 46 med vind meom NV og NØ, 14 dager med vind meom NØ og SØ og ti sammen 7 dager med sydig og vestig vind.
17 0 New /_ovndand 00 /BO /60 NO!0 100 80 60-10 ~ co ~ ~ ~ ~ ~NO qj ~ 1co ' ~ /00 ~ ~ 80 /es /sen 60 10 C' O Nord og Øst/sen 40 1.916 195"0 /955/956 19571958 /959/960 1961 196 /963 /964 19651966!967 196d /969 19 70 Fig.. Samet fangst på de forskj eige fet 1946-1970.
18 Siktbarheten var god med 4 dager av 46 med sikt under nautisk mi. Lufttemperaturen ved middag varierte i mars fra + 1/ ti +- 1, gjennomsnitt -+- 7,, i apri fra + 0,6 ti -+- 1, gjennomsnitt + 4,3, og de første dagene av mai fra + ti -+- C. Gjennomsnittig middags.temperatur for hee sesongen var -+- 4,6 C. Isfoiihodene i 1970 må betegnes som gode. I om-rådet fra Jan \!! a yen og nordover, hvor fangsten be funnet, var det ett vinterfrosset is som kunne forseres av skutene, unntatt et område på 7 1' N hvor i de første dager av apri denne vinteris var så sammenpakket at den hindret fangsten noe. Syd for Jan VIayen var det også i åt grov poarbaks som å så angt øst som ti 11 o V og het nedover ti Langanes på nordkysten av Isand. «Bukten» på 73 N var i år meget dyp og åpen og strakte seg nedover ti på høyde med Jan Mayen og vestover ti ca. 15 V.» I 1970 detok i at 19 fartøyer i fangsten i Vestisen, færre enn i 1969. Fartøyene var på gjennomsnittig 156 ( 153) bruttotonn. Den totae besetning var 90 ( 316 ) mann, gjennomsnittig 15 ( 16) mann pr. fartøy. Turene varte gjennomsnittig 41 (50) døgn. Samet fangst i Vestisen var 55 806 ( 8 63) dyr. Gjennomsnittsfangsten pr. fartøy be 937 ( 431) dyr. Av totafangsten utgjorde grønandsse 18 096 (5 686) dyr, herav 16 346 ( 3 99) unger og 750 ( 964) edre dyr. Den prosentvise fordeing på unger og edre dyr var henhodsvis ca. 90 og O. Av kappmyss be det fanget 37 709 ( 97) dyr, herav 5 08 ( 15 870) bueback og 1 501 (7 057) edre dyr. Den prosentvise fordeing på bueback og edre dyr var henhodsvis 67 og 33. Av samet fangst i Vestisen på ti sammen 55 805 dyr, utgjorde fangsten av grønandsse 3,4% og fangsten av kappmyss 67,6 %. Den totae innkareringsverdi utgjorde kr. O 777 000 ( 4 976 000 ), gjennomsnittig kr. 567 00 ( 48 800) pr. fartøy. Det økonomiske utbytte be meget tifredsstiende, ikke minst takket være gjennomgående gode priser på skinnprodukter og spekk i 1970. For sammenikningens skyd kan nevnes at i de reativt gode fangstår 1964-67 å gjennomsnittig irmkareringsverdi pr. fartøy på kr. 354 80. Som hjepeskip i Vestisen be i ikhet med i 1969 benyttet bjergningsbåt «Savator». Danmarkstredet. Ingen norske fartøyer fanget i Danmarkstredet i 1970. Nordisen. Ett fartøy fanget i Nordisen i tiden 6. mai -- 8. jui. Fangstresutatet
19 Tabe 8. Foris siden 1945. Foriste Av disse var heimehørende i Ar 1970......... 1969...... 1968...... 1967.... 1966......... 1965........ 1964......... 1963........ 196....... 1961........,5,4, 7 3,3 1,8 Sum: 1966-70.... 1961-65.... 1956-60..... 1951-55..... 1945-50.... 4 7 8 6 4 7 8 7 3 4 7 3 4 0,9 1,3,1,3,3 be : 591 storkob'be, 16 snadd og 4 isbjørn. Fartøyet hadde tidigere sesongen gjort en tur ti Østisen. Østisen. Fangstsesongen be ved kg. resousjon av 6. februar 1970 fastsatt ti å gjede fra 0. mars k. 07.00 G11T ti 30. apri k. 4.00 GMT. Iføge regueringsbestemmesene for sefangst 1970 'be det gitt tiatese ti fangst av maksimum 14 000 grønandsse fordet etter nærmere bestemmeser av Fiskeridepartementet. Fangsttiatese be gitt ti 7 fartøyer som ae benyttet tiatesen og fanget i Østisen i 1970. Fartøyenes gjennomsnirt:tsstørrese var 8 ( 81) bruttotonn, og besetningen gjennomsnittig 11 ( 11) mann. Om vær- og isforhod savner en detajerte oppysninger. Etter det en har fått oppyst var imidertid fangstforhodene i Østisen meget gode. I at be det fanget 1 980 ( 11 951) dyr, ca. 93 prosent av tiatt maksimumskvote. Gjennomsnittsfangsten pr. fartøy utgjorde 854 dyr, mot 707 dyr i 1969. Det be i 1970 fanget i a.t 1 964 ( 938) grønandsse, herav 4 30
0 ( 5 41) unger og 8 734 ( 6 697) edre dyr. Den prosentvise fordeing på unger og edre dyr var henhodsvis 33 og 67. Fangsten besto eers av 14 kappmyss og isbjørn. Innkareringsverdien i 1970 utgjorde i at kt. 708 000 ( 130 000) som ga et gjennomsnitt på kr. 44 000 ( 161 49) pr. fartøy. Resutatet må sies å være meget tifredsstiende. Foris. Ett norsk sefangstfartøy foriste i 1970. Mfs «Asbjørn» av Gratangen be skrudd ned av ismassene den 0. apri ca. 0 nautiske mi øst av Gray Isands. Hee besetningen be reddet, men fangsten gikk tapt ved foriset. I tabe 8 er gitt en oversikt over totaforis under norsk sefangst siden 1945. Prisene. I beretningen for 1969 omtate en de prissvingninger norske sefangstprodukter be berørt av fra 1963 og fram ti 1969. I 1967 hadde en såedes et prisfa for visse sortimenter på oppti 40-50 prosent fra året før. I 1968 kunne en imidertid spore en viss bedring i prisene, og i 1969 var det oppgang så å si for samtige sefangstprodukter. I 1970 har prisene vært gunstige med prisoppgang for samtige sorter pesskinn. Kioprisen for spekk gikk opp fra kr. 0,3 i 1969 ti kr. 0,90 i 1970, og å prismessig på samme nivå som i årene 1965 og 1966. En gjengir nedenfor priser som en har fått oppgitt for fangstprodukter av beste sor-t for årene 1969 og 1970 (kroner pr. stk.) : Pesskinn: 969 1970 Whitecoats - hårfaste kvitunger, naturee............ 70 80 Whitecoats, hårfaste kvitunger, nesten naturee........... 60 70 't\thi.tecoats - fargevare........... 55 65 Bueback - naturee.............. 30 50 Bueback - nesten naturee...... 180 10 Bueback - vanig............... 150 175 Bågris - hårfaste.... 60 70 Voksen grønandsse - hårfaste.... 40-110 50-15 Hårfaste kappmyss - tunge og ette Hårfaste naturee - svartunger Garves kinn: Ikke hårfaste saders Lurv 00-5 70-15 0 35 65 80-135 0 37
1 Tabe 9. Fangst av overvintrere 1969-70) og sommerekspedisjoner 1970. Anta Anta Stor- Snadd Is- Andre eksp. fangere kobbe bjørn arter Overvintrere Fangstekspedisjoner.... V ærstasjoner...... Herav Hopen.... Andre.... 5 3 10 4 4 99 84 6 87 Sommer turer Turistturer (safarier) Andre.... I 4 56 I at 43 EKSPEDISJONER Om fangstekspedisjoner skriver havforsker Torger Øritsand ved Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt: «tabe 9 er gitt en oversikt over den fangst som antas tatt av overvintrede og sommerekspedisjoner i Svabardområdet vinteren 1969-70 og sommeren 1970. I henhod ti oppysninger fra syssemannen på Svabard antas overvintrernes fangst å utgjøre ti sammen 367 bjørn og 87 rev. I tiegg ti de bjørn som er tatt av 10 overvintrende fangstfok fordet på 5 partier på Havmåneøya og ved Tjuvfjorden på Edgeøya (tre mann, 11 O bjørn), ved Krapynten på Edgeøya (to mann, 6 bjørn), på Hornsundneset (to mann, 5 bjørn og 14 rev), i Hyttevika ved Hornsund (to mann, 37 bjørn og 30 rev) og i Caypsobyen i Besund (en mann, 17 bjørn og 43 rev), samt værstasjonene på Hopen, Isfjord radio (3 bjørn) og Bjørnøya (1 bjørn), be det fanget 6 bjørn av fok fra Longyearbyen (18 bjørn), Ny-Åesund ( 7 bjørn) og Barentsburg eer Pyramiden ( bjørn). Syssemannen peker på at det hefter en viss usikkerhet ved oppgavene over bjørn som er fet av fork fra Longyearbyen. Tre fartøyer gjennomførte en, to og åtte safarieturer med turister sommeren 1970. På disse turer be det fanget ti sammen 56 bjørn.» EKSPORT AV SELFANGSTPRODUKTER Tabe 10 viser eksportverdien av en de sefangstprodukter for årene 1967-1970 fordet på and. Sammeniknet med 1969 viste eksportverdien av uberedte og beredte skinn i 1970 en nedgang på ca. 136 000 kroner. Eksporttaene i 1969 og 1970 var henhodsvis 48,3 og 48, mi. kroner. For uberedte skinn var det en nedgang fra 1969 på bortimot 3 mi. kroner.
Tabe 10. Eksportverdien av noen sejangstprodukter fordet på and 1967-70. 000 kroner. Uberedte skinn av isbjørn, se, kobbe, kappmyss etc.: I at.............................. 10 043 Herav ti: Danmark................... Sverige.................. Finand........ Frankrike....... Nederand............ Storbritannia og Nord-Irand..... Sveits............ Vest-Tyskand.................... Østerrike................. Øst-Tyskand.............. Sambandsstatene................... U spesifisert......... Beredte pesskinn 1 av se, kobbe og kappmyss : I at.................... Herav ti : Danmark................. Sverige.............. Finand..................... Begia og Luxembourg.... Frankrike..................... Itaia..................... Nederand.............. Spania............... Storbritannia og Nord-Irand........ Sveits..................... Vest-Tyskand.......... Østerrike............. Jugosavia................. Sovjetunionen................ Canada........................... Sambandsstatene........... Argentina............. Austraia-Sam................. J apan.............. Hong Kong.............. U spesifisert................... Rå seoje. I at.................... Herav ti: Danmark.................. Frankrike................... Storbritannia og Nord-Irand..... Vest-Tyskand..... U spesifisert..................... Iføge oppgaver fra Statistisk Sentrabyrå. 1 ) En de skinn er av utenandsk opprinnese. 1967_ 1968 75 40 495 845 18 805 5 31 94 171 9 3 0 505 834 578 656 566 45 884 180 446 581 345 3 075 033 161 418 877 O 38 51 397 38 119 774 44 9 938 66 95 85 958 35 639 6 116 170 4 4 903 907 311 81 968 5 100 749 135 716 874 131 3 871 018 87 00 559 40 3 114 814 3 07 438 113 456 0 1969 13 35 06 55 464 416 61 057 56 6 44 195 34 960 3 309 658 175 199 5 813 556 18 3 186 99 59 6 854 114 63 161 34 894 79 17 614 39 019 380 613 6 L970 10 385 46 4 486 565 63 5 859_ 183 37 791 86 71 31 184 ~~ 339 ~~ 144 14 99 668 738 11 877 771 98 3 804 809 856 1 10 651 4 591 45 530 16
3 Nedgangen her be imidertid praktisk tat kompensert med en tisvarende økning i eksporten av beredte pesskinn. De viktigste avtakerand av Skinn i 1970 var Vest-Tyskand, Frankrike, Itaia og Sovjetunionen. Eksporten av uberedt og beredte skinn ti disse fire and utgjorde henhodsvis 17,7-4,9-4,1 og 3,8 mi. kroner, ti sammen ca. 63 prosent av den samete eksportverdi. Sammeniknet med eksportverdien i 1969 økte eksporten ti Vest-Tyskand med ca. 4,4 mi. kroner og ti Sovjetunionen med,6 mi. kroner, mens eksporten ti Frankrike viste nedgang på ca.,3 mi. kroner. Når det gjeder de øvrige avtakerand viser en ti tabe O. Eksportverdien av rå seoje økte med ca. 1/ mi. kroner fra 1969, ti 1,6 mi. kroner. Vest-Tyskand importerte i 1970 rå seoje fra Norge for ca. 1,5 mi. kroner, en økning på bortimot mi. kroner fra 1969, og var såedes det dominerende a vtakerand. Samet eksportverdi i 1970 av sefangstproduktene som er tatt med i tabe O utgjorde i at ca. 49,8 mi kroner, mot ca. 49,3 mi kroner i 1969. En gjør oppmerksom på at eksporttaene for beredte skinn ikke bare omfatter skinn av norskfangede dyr, men også ende skinn av utenandsk opprinnese som er bitt beredt i Norge.
REKLAMETRYKK A.S BERGEN