Fjernmålingsdata: Hva kan vi «se» i skogen?

Like dokumenter
Bildematching vs laser i skogbruksplantakst. Hurdalsjøen Hotell, 16. november 2016 Terje Gobakken og Stefano Puliti

Den spektrale skogen og byen

Arealbasert lasertakst: takstopplegg og erfaringer

Sluttrapport for prosjekt Bruk av bildedata i skogbruksplanleggingen. for NMBUs del av prosjektet

NOTAT. Oppdatering av skog i FKB-AR5. 1. Innledning. 2. Skogopplysninger i FKB-AR Markslag. 2.2 Skogareal i FKB-AR5

Ny oversikt over skogressursene i Norge Basert på data fra satellitt og nasjonal detaljert høydemodell.

Nye trender i fjernmåling

Fra arealbasert takst til diameterfordelinger og enkelttrær

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

BRUK AV GEODATA TIL SKOGBRUKSPLANLEGGING, DRIFT OG SKOGFORVALTNING I MJØSEN SKOG

Skogbruksplanlegging Mjøsen Skog BA. 1. Introduksjon 2. Takstmetodikk 3. Digitale produkter. Foto: Blom

Kurs i automatisk skog kartlegging 5-7 september 2018

Bruk av hogstmaskin som taksator

MILJØREGISTRERING I SKOG

Skogbruksplanlegging Seminar april Bestemmelse av virkekvalitet. Vegard Lien

ITC, Individual Tree Crown Technology 2006 ictrees inc.

Effekter av flatestørrelse, punkttetthet, GPS-feil og utlegging av prøveflater

Ressursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka

Sør-Odal kommune. Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater

Sluttrapport for testprosjekt «reflektans i NDH» Prosjekt:

Fare for økte skogskader mulig tilpasning av skogbehandlingen

Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne

UTVIKLINGSFONDET FOR SKOGBRUKET

Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater

Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Skogbruksplanlegging i Norge en historieberetning

Mer enn bare et kamera (Publisert versjon, inneholder bare FFIs egne bilder.) Bilder kommer fra mange kilder

Kartlegging av granbarkborre skader i skog

Konsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk. Geir Myklestad, Skogkurs

Alder og utviklingstrinn

Tilvekst og skogavvirkning

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I BINDAL

Moderne ressurskartlegging i skog

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune

FFIs hyperspektrale demonstratorsystem med CUDA-basert GPU prosessering. Trym Vegard Haavardsholm

SKOGBRUKSPLANLEGGING FELLES UTFORDRINGER NÅ OG I FRAMTIDEN

Hyperspektralt kamera Forsker Torbjørn Skauli. Kaffemaskin. Datamaskin

Skånsom arkeologi avansert teknologi Arkeologiske undersøkelser med georadar

Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Bruk av satellittdata i landbruket?

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen

Hvert objekt i AR5 har såkalt metadata. Metadata er informasjon om informasjonen.

Laserdata for dummies. Ivar Oveland 19 oktober 2015

Metoder og funksjoner

Detaljert høydemodell, nyttig redskap for tilpassing til et klima i endring? Arne Bardalen Direktør, Norsk institutt for skog og landskap

Dinskog.no - skogbruksplan på nett

Matching av omløpsbilder

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg

Nøyaktig prediksjon av grunnstøtinger, fartøysbevegelser, og ankomsttider

Tilbud på skogbruksplan i Melhus

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I BRØNNØY OG SØMNA

HVORDAN LESE KVARTÆRGEOLOGISKE KART. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså

P R O T O K O L L. til styremøte (2/2016)

Sammenligning av metoder for registrering av egnethet for selektive hogster ved praktisk skogbruksplanlegging

Bestillingsfrist 8. desember.

Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.

Dagens tema. Geomatikk. Spektralreflektans - trær. Repetisjon. Datainnsamling og tolking. Datainnsamling og tolking

Tømmermåling med ny teknologi

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN

Metodeutvikling aktsomhetskart snøskred

Roboter inntar landbruket

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I FLATANGER

Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling?

Forvaltning av dronedata. Håkon Dåsnes Kartverket

Ny Ressursoversikt / Skogbruksplan

Tilstand og utvikling i norsk skog for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre,

Laserskanning og laserdata. Fagdag Trondheim, 24. sept Håvard Moe, Jernbaneverket

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA

Høgskolen i Sørøst Norge Fakultet for allmennvitenskapelige fag

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

Digital skogbruksplan Allma

Rapport. Testprosjekt laserskanning. - Hvordan bestilt punkttetthet og skannetidspunkt påvirker antall bakketreff og nøyaktighet

Nasjonal detaljert høydemodell Bruk og nytte av detaljerte høydedata Teknologiforum

Arealressurskart AR5

Møte i Fylkesgeodatautvalget

Deltakerne mottok identisk grunnlagsmateriell i form av ferdig prosesserte laserdata (uklassifisert) på LAS-format.

Geovekst-samling Finnmark Einar Jensen 4. oktober 2016

Status 5-pkt Finnmark

Skogbruksplanlegging Ny organisering?

KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS

Produktspesifikasjon og kontroll av bygningsskanning. Ivar Oveland 11. Februar 2019

KARTLEGGING AV STORMSKADER PÅ SKOG MED NY TEKNOLOGI

Kartlegging med flybåren laserskanning

Utvalgskartlegging med laser

Kartlegging av hulltrær i Ekeberg Skogspark 2012

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.

Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring

Retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for Bergen kommune

Automatisk lusetelling? FHF lusekonferansen 21.januar 2019

Forbedring av navigasjonsløsning i tunneler

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen

SKOGBRUKETS KARTLEGGINGER

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT

KVALITET OG UTFORDRINGER

VEIEN TIL HOMOGEN TERRENGMODELL, ERFARING OG UTFORDRINGER MED NDH

Transkript:

Fjernmålingsdata: Hva kan vi «se» i skogen? Terje Gobakken Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning Skog og Tre, 31. mai 2018

Presisjonsskogbruk og fjernmåling Presisjonsskogbruk er definert som: Planlegging og implementering av lokalitetsspesifikk skogforvaltning, og aktiviteter som øker sluttproduktkvalitet og utnyttelsesgrad, reduserer spill, øker profitt og beskytter miljøverdier. utnytter teknologi, sensorer og analyseverktøy til å støtte den lokalitetsspesifikke beslutningsprosessen. Fjernmåling er definert som: Innsamling av informasjon om overflater eller objekter uten fysisk kontakt mellom måleinstrument og objekt («Remote sensing»). Bruk av flybilder har en lang tradisjon i norsk 1 skogbruk.

Flybåren laserskanning 2

3

Arealmetoden - Land hvor metoden er tatt i bruk Prof. Erik Næsset fikk i 2011 Marcus Wallenberg Prisen for sitt arbeid med å benytte flybårenkommersiell laserskanning som en integrert del av skogtakseringen Forskning 4

Status 2002 5

Teknologiutvikling 6

Teknologiutvikling Laser tas i bruk 7

Teknologiutvikling Diameterfordeling Laser tas i bruk 8

Foto: Landbruksdirektoratet Teknologiutvikling Kart over tynningsbehov Diameterfordeling Laser tas i bruk 9

Foto: Landbruksdirektoratet Teknologiutvikling Takst av ungskog Kart over tynningsbehov Diameterfordeling Laser tas i bruk 10

Foto: Viken Skog Teknologiutvikling Markfuktighetskart Takst av ungskog Kart over tynningsbehov Diameterfordeling Laser tas i bruk 11

Foto: Allma.no Status og veien videre Hva er veien videre? Nye muligheter for hva fjernmålingsdata kan «se»? Mange alternativ Og hva er nytten av disse data? Hva trenger vi? 12

Videre utvikling Pierzchała, et al. 2018 13 Kukko et al. 2016

Videre utvikling Nye og forbedrede sensorer implementert på ulike plattformer Bedre oppløsning i tid Big data Bedre romlig oppløsning Bedre spektral oppløsning Bedre kvalitet Bedre posisjonering Kombinasjon av ulike typer av data, og data fra forrige innsamling 14

Feltdata som kalibrering 15

Verdi av informasjon Presisjonsskogbruk er definert som: Planlegging og implementering av lokalitetsspesifikk skogforvaltning, og aktiviteter som øker sluttproduktkvalitet og utnyttelsesgrad, reduserer spill, øker profitt og beskytter miljøverdier. 16

Feil informasjon feil skogbehandling verditap Verdi Tap på grunn av feil informasjon V opt V feil V feil Faktisk verdiutvikling T feil T opt T feil Tid Fig. Illustrasjon av hvordan verditap oppstår på grunn av mangelfull informasjon (feil i taksten) og påfølgende feil timing av hogsttidspunkt 17

Nytte/kostnad Eid et al. 2004 Bergseng et al. 2014 Kangas et al 2018 18

Tredimensjonale punktdata fra flybåren laserskanning og matching av flybilder Laserskanning Flybilder 19

Nytte/kostnad Annen viktig informasjon: - Bonitet - Treslag - Skoghelse (rotråte) Eid et al. 2004 Bergseng et al. 2014 Kangas et al 2018 20

Hyperspektrale data Spektral oppløsning: 474 bånd 400-2200 nanometer Romlig oppløsning: Ca 30 cm Spektralebånd Jordoverflate Reflektans Reflektans Reflektans Jord Bølgelengde Vann Bølgelengde Vegetasjon Bølgelengde Etter: http://www.markelowitz.com/hyperspectral.html

Bruk av data fra flybåren hyperspektral skanner for klassifisering av treslag i et urbant landskap Resultater fra et forsøk rundt Ekeberg i Oslo utført at TerraTec AS i samarbeid med forskingsinstituttet Fondazione Edmund Mach i Italia og NMBU. Reflektans Bølgelengde (nm) 22

Resultat: Datamaskinstyrt, automatisk klassifikasjon av treslag med hyperspektrale data Datasett:152 trær og uavhengig testing på 80 trær Metode: «Support Vector Machine» Resultat: 94% riktig klassifisert 100% korrekt klassifisering for gran, bjørk, lind, «andre» og «døde trær». For furu, lønn og kastanje var andelen korrekt klassifiserte trær henholdsvis 94, 67 og 67%. 23

Oppsummering Fjernanalyse og presisjonsskogbruk Big data Avanserte sensorer Operasjonelle metoder Avanserte metoder - Kunstig intelligens - Maskinlæring Høyoppløslige On-demand data Eksisterende kunnskap

Hva starter vi med Levere data fra beregningsflater til skogeieren slik at han kan bedømme bestandsvariasjon. Volum (m 3 /ha)