ITC, Individual Tree Crown Technology 2006 ictrees inc.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ITC, Individual Tree Crown Technology 2006 ictrees inc."

Transkript

1 overgår tradisjonelle metoder Detaljert skogkartlegging basert på ITC, Individual Tree Crown Technology 2006 ictrees inc. TerraNor Boks 44, 2713 Roa Tlf: Fax:

2 Automatisk skogkartlegging fra digitale data. Nye metoder utviklet av Canadian Forest Service og det canadiske selskapet ictrees, gjør det mulig å foreta automatisk kartlegging av skog basert på digitale data. Metodene inkluderer programvare for bestandsinndeling, telle antall trær i eldre skog og plantefelt, kontroll av løv i plantefelt og registrere hogstflater. I tillegg kan resultatet brukes for å finne hull i bestandet, helse status og gode planteplasser. TerraNor samarbeider med ictrees om å tilpasse metodene til nordisk skogbruk og er i gang med testproduksjon hos flere skogeierne og kartleggingsfirmaene i Norge og Sverige. Fig 1, Automatisk bestandsinndeling basert på individuelle trekroner. Hvert treslag har egen farge. Bakgrunn: Digitale metoder har gjort skogkartlegging mer effektiv de siste år. I dag ser operatøren med spesialbriller skogen 3-dimensjonalt på skjermen. Han/hun kan måle høyder, registrere treslag, dele inn skogen i bestand og foreslå områder som skal vurderes for vern. Likevel gjenstår mye manuelt arbeid. Registrering av treslagsfordeling, kronedekning og bestandsgrenser, måling av høyde og telling av antall trær, er manuelle operasjoner som krever mye arbeid og gir rom for feiltolkning. En automatiske inndeling gir jevnere resultat og færre operatøravhengig feil. Teknologien bygger på høyoppløselige digitale data fra satellitt og/eller fly. I dagligtale brukes ordene satellittbilder og flybilder. Jeg bruker digitale data istedet for bilde eller foto. Et bilde brukes til visuell manuell tolkning. Digitale data er målinger av refleksjonen fra sollys i det elektromagnetiske spekteret som vist på figur 2. Målingene brukes til en maskinell, automatisk tolkning uten at noen behøver å se bildet. Fig 2, Bølgelengder og strålingsmengde fra solen som trenger gjennom atmosfæren. Grafikken er laget av Prof. Dr. Andreas Kääb ved Institutt for Geofag, Universitetet i Oslo. Side 2 av 7

3 Stråling fra solen trenger gjennom atmosfæren i ulik mengde i de ulike bølgelengdene i det elektromagnetiske spekteret. Det menneskelige øye er tilpasset strålingen i det blå, grønne og røde området som inneholder mest stråling. Digitale sensorer kan registrere strålingen i deler av det elektromagnetiske spekteret som ikke er synlig for mennesker. IR er betegnelsen på den InfraRøde delen av spekteret. På figur 2 ser vi at ASTER sensoren registrerer stråling i 14 kanaler, mens den mer kjente sensoren Landsat, har 7 kanaler. Man kan lage visuelle bilder ved å kombinere data fra 3 ulike kanaler og presentere som RGB (Rødt/Grønt/Blått). I figur 3 er data fra QuickBird vist som et vanlig RGB bilde likt et vanlig ortofoto. På figur 4 er den blå kanalen erstattet med IR og vi får det som gjerne kalles et falskt farge bilde. Ved kartlegging av skog og vegetasjon er IR viktig. Fig 3, fargebilde fra QuickBird, vanlig RGB Fig 4, samme bilde, men med IR i den blå kanalen Ved hjelp av programvare for geometrisk korreksjon, tilordnes satellitt og fly data til kartprojeksjoner slik at vi bruke dem sammen med digitale kart. Oppløsning i data betyr mye for hvordan de kan brukes. Tidlige hadde satellittsensorer en oppløsning på meter som var nyttig ved kartlegging av de enorme skogområdene i Canada og USA. Denne oppløsningen var lite hensiktsmessige i det nordiske småskogbruket. Moderne satellitter som QuickBird har en oppløsning på 0,6 m i det pankromatiske (sort/hvite) datasettet og 2,4 m i det multispektrale (farge) datasettet. Nå har de fleste flykartleggings firmaene i Europa investert i digitale kameraer med minst 4 kanaler (R, G, B + IR) med en oppløsning på mindre enn 0,3 m avhengig av flyhøyde. I løpet av de nærmeste årene vil det komme flere nye satellitt sensorer med oppløsning på bedre enn 0,5 m. En oppløsning på 1m og bedre er god nok for å gjennomføre ITC Individual Tree Crown classification. Med lasermålinger fra fly som måler høyden på både skogen og terrenget, har man all nødvendig informasjon for å gjennomføre en komplett automatisk bestandskartlegging. Side 3 av 7

4 ITC - Individual Tree Crown Delineation Metoden til Canadian Forest Service krever høyoppløselige digitale data med flere piksler pr tre. Data må inneholde både farger og IR for å kunne skille treslagene. Funksjonen til Canadian Forest Service registrerer hver enkelt trekrone ved å analysere skyggene mellom dem. Inndelingen gjøres i 2 hoved steg: Fig 5: Treskygger Fig 6: Trekroner 1: Finne frem til figurer som representerer enkelt trær: Prosessen kalles følge dalen algoritmen og søker å følge skyggenes ulike linjer mellom trærne på samme måte som en følger daler rundt fjelltoppene. Metoden benytter 3 terskelverdier i analysen. Den laveste terskelen eliminerer områder uten tydelige trær eller trær som ligger helt i skygge. Den øvre terskelen skiller ut skygger fra trær i fra skygger inne i en trekrone. Den tredje terskelen blir kalt støy i dalen. Skygger kan ha ulike gråtoner. Terskelen brukes for å indikere om pikselen skal klassifiseres som skygge eller ikke. Resultatet blir en relativt god, men ikke komplett inndeling i trekroner. Figur 5 viser utgangspunktet og figur 6 de enkelte figurer definert som trekroner. 2: Bestemme enkelttrær eller grupper av trær: Det andre steget bruker resultatet fra følge dalen algoritmen i steg 1. Prosessen følger kronegrensen rundt med klokken for hvert potensielle tre og avgrenser alle lukkete figurer. Ved hjelp av et regelverk kan operatøren bestemme når det skal bygges bro over kroner med brudd i eller ikke. I tillegg bestemmes det om inndeling skal skje for grupper av trær istedet for enkelttrær. I denne prosessen blir den endelige inndelingen av trekronene bestemt. I de videre analysene av skogen, blir trekronene og tregruppene behandlet som enkelt objekt. Individual Tree Crown Classification Ved hjelp av data fra farge kanalene og IR bestemmes treslag og annen vegetasjon. Metodikken kalles supervised classification eller styrt klassifikasjon. Det plukkes ut mer enn 20 prøveflater for hvert treslag som skal kartlegges. I prøveflatene bestemmer man hvilke treslag som finnes. Disse brukes for analyse og inndeling av hele skogen. Side 4 av 7

5 Bestandsinndeling og gruppering Manuell bestandsinndeling er subjektiv og baserer seg på operatørens vurdering og kunnskap og mangler dokumentasjon hvordan inndeling har skjedd. Metoden fra Canadian Forest Service bruker treslag og stammeantall som viktige kriterier for bestandsinndeling. Først lages det en grovere inndeling av datasettet basert på stammeantall for hvert treslag. Resultatet behandles med noe som kalles unsupervised classification eller ikkestyrt klassifikasjon. Datasettet blir omgruppert inntil bestandene har en passende fordeling av treslag og stammeantall. Småarealer blir slått sammen for ikke å få for små enheter. De fleste bestand vil inneholde blandingsskog med ett hovedtreslag. I de fleste tilfellene blir resultatet en god bestandsinndeling som kan aksepteres for praktisk skogbruk. Fig 7 Bestands inndeling ferdig. Data vektoriseres og bringes inn i GIS. Egenskapsdata fra metoden inneholder: Area_ha: polygon areal i hektar ITCS: totalt antall ITC kroner i polygon Kronedekning: total prosent med kronedekning Tetthet: totalt stammtetthet (stammer/ha) TS01: Treslag 1 med navn eller kode ITCs01: totalt antall med trekroner for treslag 1 Per01: Prosent med treslag 1 ITC trekroner av totalt antall ITC trekroner CC01: prosentvis kronedekning for treslag 1 Sd01: stammetetthet for treslag 1 (stammer/ha) Dia01: middel krone diameter for treslag 1 For hvert polygon får man informasjon om tretetthet, kronedekning, stammeantall og kronediameter for alle registrerte treslag. I Norge og Sverige vil vi normalt registrere gran, furu og løv. Det er ingen ting i veien for å registrere flere treslag i områder hvor løvskog er viktig. Diskusjon om metoden Metoden er brukt i Canada og resten av det amerikanske kontinent i flere år med godt resultat. Østkysten av Canada har mye av den samme type skog som vi finner i Norden. Vi regner derfor med tilsvarende gode resultat i Norden. Automatisk kartlegging krever homogene data over store arealer slik som data fra satellittene QuickBird og Ikonos. Satellittdata er mest lønnsomt hvis man skal kartlegge store områder. Side 5 av 7

6 Lantmäteriet i Sverige og Statens Kartverk i Norge har satt i gang kartlegging med flybårne sensorer. Registreringene skal skje med omløp på fra 3-15 år avhengig av hvor viktig områdene er. Problemet med data fra flybårne sensorer er ujevnhet i refleksjonen. I den ene halvparten av datasettet registreres trærne fra solsiden og i den andre fra skyggesiden. Det vises tydelig i figur 8. For å kompensere for ujevnheten, bearbeider kartleggingsfirmaet data og leverer en standard pakke hvor data er kraftig endret for at det skal bli visuelt bra. Vi tester ut data fra disse sensorene for å se om de kan brukes. Til tross for fargeproblemer ønsker vi oss de opprinnelige data og ikke de bearbeidete. Vi skal analysere data maskinelt og ikke tolke de visuelt. Hvis data er endret kan analysen bli uten mening. Fig 8, Datasett tatt med Vexcel sensor fra fly. Merk forskjell på sol/skygge side av trær Den nye metoden kan halvere kostnadene ved bestandsinndeling og resultatet blir jevnere og mindre avhengig av operatøren. Produksjons tiden for kartleggingen reduseres fra måneder ned til noen uker. Data for treantall i gallring/tynnings skog og løvinnslag i ungskog blir tilgjengelig som del av planleggingen. Sammen med høydedata kan man beregne volum etter de samme formler som brukes ved dagens fototakst metoder. Side 6 av 7

7 Ord og uttrykk: IR NIR SWIR TIR Pankromatisk Multispektral Hyperspektral Kronedekning ITC Supervised classification Unsupervised classification GIS Lidar, laser Optisk sensor Radar QuickBird Ikonos Landsat Spot Radarsat Aster InfoTerra InfraRød Nær InfraRød Short Wavelength Infra Red, kortbølget infrarød Termisk InfraRød Registrering kun av total utstråling fra et område på bakken. Visningen kan gjøres som gråtoner eller sort/hvitt. Registrering av utstråling i flere kanaler. Vanlig er Rødt, Grønt og Blått samt Infra Rødt (IR) Registrering i mange kanaler, opp til flere hundre. Har lenge vært brukt i geologiske undersøkelser og i laboratorieinstrument. Blir nå tilgjengelig i fly og satellitt sensorer. Hvor stor del av bakken som er dekket av trekronen(e). Regnes i m 2 eller i % av arealet. Individual Tree Crown Delineation / Classification, identifisering av de enkelte trekronene i skogen. Etter inndeling i kroner, blir hvert enkelt tre klassifisert i treslag. Styrt klassifikasjon brukes i klassifisering. Man bruker prøveflater til å bestemme kombinasjonen av verdiene i f.eks RGB og IR for skog og vann. På bakgrunn av dette prøver man å bestemme hva som er skog og vann i hele datasettet. Vann vil ha andre kombinasjoner av RGB og IR enn vanlig skog. Ved ikke styrt klassifikasjon finner programmet selv frem til og grupperer data i ulike kombinasjoner av verdier i de ulike kanalene. Dette brukes ofte som grunnlag før man foretar en styrt klassifikasjon. Geografisk Informasjon System. Består av et digitalt kart koblet med et egenskaps register (bestandsregister). GIS vil ha funksjoner for å analysere data, lage temakart og redigere data. Laser lys som brukes til å måle avstanden til bakken fra sensoren. Moderne lidar sensorer kan sende og motta pulser pr sekund. Det gir en god dekning med flere treffpunkt i hvert tre. Lidar/laser kan ofte reflektere både treff i trekronen og fra bakken og derved gi oss trehøyden. Måler stråling i det elektromagnetiske spekteret, synlig eller usynlig lys (IR). Blir gjerne brukt som passiv sensor for å registrere solstrålingen. Fotobokser som måler hastighet langs vegene, har en aktiv sensor som sender ut IR lys og registrerer tilbakestrålingen. En aktiv sensor som ved avansert databehandling kan registrere refleksjonen fra strålene som radaren sender ut. Er vær uavhengig og kan måle avstanden til bakken svært nøyaktig ved flere målinger. Dette er navn på noen av de viktigste satellittene og/eller sensorer. Enkelte satellitter kan ha flere sensorer og hver av disse har gjerne eget navn som brukes på datasettene. I løpet av de nærmeste årene vil det komme en lang rekke nye satellitter med høyoppløselige sensorer, også hyperspektrale, som vil gi bedre priser på data til skogbruket. Side 7 av 7

Kvalitet og utfordringer:

Kvalitet og utfordringer: Krav til kvalitet på digitale bildedata for automatiske analyser. Nils Erik Jørgensen i TerraNor har arbeidet med programvare for GIS og bildebehandling siden 1985. Nå arbeider TerraNor med et nytt system

Detaljer

Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater

Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Kongsvinger kommune Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS dokument Tittel:

Detaljer

Sør-Odal kommune. Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater

Sør-Odal kommune. Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Sør-Odal kommune Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS dokument 20/2005 Tittel:

Detaljer

Kurs i automatisk skog kartlegging 5-7 september 2018

Kurs i automatisk skog kartlegging 5-7 september 2018 Kurs i automatisk skog kartlegging 5-7 september 2018 juni 2018 TerraNor har gleden av å invitere til kurs i bruken av ecognition Developer fra Trimble, verdens mest avanserte program for objekt analyse

Detaljer

Den spektrale skogen og byen

Den spektrale skogen og byen Den spektrale skogen og byen Kombinasjon av lidar og hyperspektrale data for lønnsom skogsdrift og optimal verdiutnyttelse bykartlegging og andre mulige anvendelser Alle ønsker å bli sett også trærne Vi

Detaljer

Bølgelengde i mikrometer (pm) Fig. 8.Refleksjonskurver for vann, frisk vegetasjon og bar jord som funksjon av bølgelengde.

Bølgelengde i mikrometer (pm) Fig. 8.Refleksjonskurver for vann, frisk vegetasjon og bar jord som funksjon av bølgelengde. 3 Datagrunnlag 3.1 Satellittdata Generelt Kartlegging av naturlig vegetasjon ved hjelp av optiske data har vært gjennomført siden den første Landsat-satellitten ble skutt opp tidlig på 70-tallet. Videre

Detaljer

Bruk av satellittbilder og GIS til kartlegging av norske breer

Bruk av satellittbilder og GIS til kartlegging av norske breer Seminar GIS i vassdrag, Trondheim, 20.-21. januar 2010 Bruk av satellittbilder og GIS til kartlegging av norske breer Liss M. Andreassen 1 Jon Endre Hausberg 2, Frank Paul 2, Astrid Voksø 1, Solveig H.

Detaljer

Nye trender i fjernmåling

Nye trender i fjernmåling Nye trender i fjernmåling Floris Groesz Geomatikkdagene 2018, Stavanger Komponenter av fjernmåling Platform Sensor Prosessering? Analyse Ikke glem spørsmålet! Hvilket problem skal vi løse? For godt til

Detaljer

Kartlegging av granbarkborre skader i skog

Kartlegging av granbarkborre skader i skog Kartlegging av granbarkborre skader i skog Bakgrunn/oppsummering: Vinteren 2011/2012 brukte TerraNor data fra satellitten GeoEye og den flybårne sensoren ADS 80 til å klassifisere skogskader i forbindelse

Detaljer

21.09.2015. Mer enn bare et kamera (Publisert versjon, inneholder bare FFIs egne bilder.) Bilder kommer fra mange kilder

21.09.2015. Mer enn bare et kamera (Publisert versjon, inneholder bare FFIs egne bilder.) Bilder kommer fra mange kilder Bilder kommer fra mange kilder Mer enn bare et kamera (Publisert versjon, inneholder bare FFIs egne bilder.) Torbjørn Skauli og Trym Haavardsholm Optisk avbildning - et felt i forandring Hva kan et kamera

Detaljer

Fjernmålingsdata: Hva kan vi «se» i skogen?

Fjernmålingsdata: Hva kan vi «se» i skogen? Fjernmålingsdata: Hva kan vi «se» i skogen? Terje Gobakken Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning Skog og Tre, 31. mai 2018 Presisjonsskogbruk og fjernmåling Presisjonsskogbruk er definert som:

Detaljer

Overvåking av norske breers utbredelse og endring fra satellitt.

Overvåking av norske breers utbredelse og endring fra satellitt. Seminar i Kraftverkshydrologi, 18-19. november 2008 Overvåking av norske breers utbredelse og endring fra satellitt. Liss M. Andreassen 1,2 Jon Endre Hausberg 1, Frank Paul 3, Andreas Kääb 2, Astrid Voksø

Detaljer

Fra arealbasert takst til diameterfordelinger og enkelttrær

Fra arealbasert takst til diameterfordelinger og enkelttrær Fra arealbasert takst til diameterfordelinger og enkelttrær Drøbak 12. april 2011 Terje Gobakken Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 2 Kartlegging av trær

Detaljer

AR 5 BROSJYRE 1/2011 (FORSIDEN) Arealressurskart

AR 5 BROSJYRE 1/2011 (FORSIDEN) Arealressurskart 1/2011 AR 5 BROSJYRE (FORSIDEN) Arealressurskart AR5, AR50, AR250, CLC Hva er et arealressurskart? Et arealressurskart viser arealressurser med forskjellige klasseinndelinger og ulik nøyaktighet avhengig

Detaljer

Beitekartlegging - hvordan gjør vi det i dag?

Beitekartlegging - hvordan gjør vi det i dag? Beitekartlegging - hvordan gjør vi det i dag? Av Leif Kastdalen; Høgskolen i Hedmark/Norsk Romsenter Kort om artikkelforfatteren: Kastdalen ledet programmet Sat- Nat, en satsning Norsk Romsenter og Direktoratet

Detaljer

Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater

Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Aurskog-Høland kommune Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS dokument Tittel:

Detaljer

Forslag til. Detaljregulering for utbedring i kryssene mellom fv. 510 Kleppvegen, fv. 327 Gimravegen og fv. 374 Nordsjøvegen.

Forslag til. Detaljregulering for utbedring i kryssene mellom fv. 510 Kleppvegen, fv. 327 Gimravegen og fv. 374 Nordsjøvegen. Forslag til Detaljregulering for utbedring i kryssene mellom fv. 510 Kleppvegen, fv. 327 Gimravegen og fv. 374 Nordsjøvegen Plan 0486 i Sola kommune Støyrapport November 2011 1. INNLEDNING I forbindelse

Detaljer

Digitale bilder har mange ansikter

Digitale bilder har mange ansikter Digitale bilder har mange ansikter En oversikt over teknologi, egenskaper og muligheter Ivar Maalen-Johansen, IMT, UMB Kilder: TerraTec AS + sensorleverandører Innhold Digitale bilder før og nå Kamera

Detaljer

Kartlegging av utvalgte nye organiske miljøgifter M. NB Rana Deootblblloteket

Kartlegging av utvalgte nye organiske miljøgifter M. NB Rana Deootblblloteket Kartlegging av utvalgte nye organiske miljøgifter M NB Rana Deootblblloteket Forord SatNat-programmet ble formelt etablert den 12. februar 2001 i et samarbeidsprosjekt mellom Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

NOTAT. Oppdatering av skog i FKB-AR5. 1. Innledning. 2. Skogopplysninger i FKB-AR Markslag. 2.2 Skogareal i FKB-AR5

NOTAT. Oppdatering av skog i FKB-AR5. 1. Innledning. 2. Skogopplysninger i FKB-AR Markslag. 2.2 Skogareal i FKB-AR5 NOTAT Til: Geovekstforum Kopi til: [Kopi til] Fra: NIBIO v/gry Merete Olaisen Dato: [14.11.2016] Saksnr: [Saksnr] Oppdatering av skog i FKB-AR5 1. Innledning NIBIO ønsker å oppdatere skogopplysningene

Detaljer

Høgskolen i Sørøst Norge Fakultet for allmennvitenskapelige fag

Høgskolen i Sørøst Norge Fakultet for allmennvitenskapelige fag 1 Høgskolen i Sørøst Norge Fakultet for allmennvitenskapelige fag EKSAMEN 5704 Fjernanalyse 10/5/2016 Tid: Målform: Sidetall: Hjelpemiddel: Merknader: Vedlegg: 4 timer Bokmål 05 (inkludert denne) Kalkulator

Detaljer

Hvert objekt i AR5 har såkalt metadata. Metadata er informasjon om informasjonen.

Hvert objekt i AR5 har såkalt metadata. Metadata er informasjon om informasjonen. AR5 metadata: Hvert objekt i AR5 har såkalt metadata. Metadata er informasjon om informasjonen. Det kan være opplysninger om hvilken metode som er brukt i kartlegginga, hvilken nøyaktighet stedfestinga

Detaljer

A: Fjärranalyse barkborre angrepp med bruk av ADS 80 data B: ITC prosessering for GeoEye data, Barkborre område

A: Fjärranalyse barkborre angrepp med bruk av ADS 80 data B: ITC prosessering for GeoEye data, Barkborre område A: Fjärranalyse barkborre angrepp med bruk av ADS 80 data B: ITC prosessering for GeoEye data, Barkborre område Dette er en gjennomgang av de 2 prosjektene utført for A: Skogsstyrelsen, Norra Jämtlands

Detaljer

Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren

Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren Til Kristian Moseby Fra Stein Turtumøygard Dato: 19. februar 2016 Metodikk for å beregne maksimal lengde buffersoner i Øyeren Som avtalt har vi gjort en GIS basert beregning av maksimal lengde buffersoner

Detaljer

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune Områdetakst i Melhus kommune Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre utføre oppdraget. Det gis 50% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Melhus. En styringsgruppe som representerer

Detaljer

Dagens tema. Geomatikk. Spektralreflektans - trær. Repetisjon. Datainnsamling og tolking. Datainnsamling og tolking

Dagens tema. Geomatikk. Spektralreflektans - trær. Repetisjon. Datainnsamling og tolking. Datainnsamling og tolking Dagens tema Geomatikk Fjernmåling andre bolken Ørlite repetisjon Opptaksmetoder og -teknikker (Kamera) Scannere virkemåte, egenskaper, tolkningsprinsipper Satellittsystemer Tolking av fjernmålingsdata

Detaljer

Gråtonehistogrammer. Histogrammer. Hvordan endre kontrasten i et bilde? INF Hovedsakelig fra kap. 6.3 til 6.6

Gråtonehistogrammer. Histogrammer. Hvordan endre kontrasten i et bilde? INF Hovedsakelig fra kap. 6.3 til 6.6 Hvordan endre kontrasten i et bilde? INF 230 Hovedsakelig fra kap. 6.3 til 6.6 Histogrammer Histogramtransformasjoner Histogramutjevning Histogramtilpasning Histogrammer i flere dimensjoner Matematisk

Detaljer

Satellittbilder til kartlegging av arealdekke

Satellittbilder til kartlegging av arealdekke Utredning 2005-8 Satellittbilder til kartlegging av arealdekke endringer en utprøving av metodikk for utvalgte inngrepstyper Miljøsamarbeid Naturområder og arealbruk Dyr og planter Friluftsliv Satellittbilder

Detaljer

Bilder i offentlig forvaltning og prosjektering

Bilder i offentlig forvaltning og prosjektering Bilder i offentlig forvaltning og prosjektering Det pågår mange prosjekt i Norge for å etablere bildedekning med flybilder, laserskannere, ortofoto og satellittbilder med ulik spektral oppløsning (måling

Detaljer

Moderne ressurskartlegging i skog

Moderne ressurskartlegging i skog Moderne ressurskartlegging i skog Avslutningskonferanse for Forskningsrådets program Natur og Næring Torsdag 19. april 2012 Erik Næsset Universitetet for miljø og biovitenskap Institutt for naturforvaltning

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

5 Resultater - diskusjon

5 Resultater - diskusjon 5 Resultater - diskusjon 5.1 Produkter Satellittbildekart Nordreisa: Landsat 5 opptak med pikselstørrelse 30 m. Data foreligger digitalt i tiffformat. Se fig. 14 (forminsket). Levanger: Det er produsert

Detaljer

Endrings-visualisering i GIS

Endrings-visualisering i GIS Endrings-visualisering i GIS GEOMATIKKDAGENE 2015 - Lillehammer 18. mars 2015 Endrings-visualisering i GIS - GEOMATKKDAGENE 2015 - Lillehammer. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Endrings-visualisering

Detaljer

Skogbruksplanlegging Mjøsen Skog BA. 1. Introduksjon 2. Takstmetodikk 3. Digitale produkter. Foto: Blom

Skogbruksplanlegging Mjøsen Skog BA. 1. Introduksjon 2. Takstmetodikk 3. Digitale produkter. Foto: Blom Skogbruksplanlegging Mjøsen Skog BA 1. Introduksjon 2. Takstmetodikk 3. Digitale produkter Foto: Blom Avd. for Areal og Ressurser Årlig omsetning: ca 14 mill. kr Antall ansatte: 15 Omfang på oppdrag i

Detaljer

Forsøk på karakterisering av objektbevegelsesmønstre fra sekvenser av punktregistreringer i rom-tid. Håvard Tveite, IMT, UMB havard.tveite@umb.

Forsøk på karakterisering av objektbevegelsesmønstre fra sekvenser av punktregistreringer i rom-tid. Håvard Tveite, IMT, UMB havard.tveite@umb. Forsøk på karakterisering av objektbevegelsesmønstre fra sekvenser av punktregistreringer i rom-tid Håvard Tveite, IMT, UMB Innhold Bakgrunn Utfordringer Undersøkte metoder Resultater Forskningsprosjektet

Detaljer

SOSI standard - versjon 2.21 2-159. Databeskrivelse: Markslag

SOSI standard - versjon 2.21 2-159. Databeskrivelse: Markslag SOSI standard - versjon 2.21 2-159 Databeskrivelse: Markslag SOSI standard - versjon 2.21 2-160 Denne side er blank 2-160 SOSI standard - versjon 2.21 2-161 1 Historikk og status Spesifikasjon av markslagsdata

Detaljer

Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010:

Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010: Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010: Informatikkforskning grunnleggende for moderne samfunnsutvikling De fleste mennesker kan ikke tenke seg en tilværelse uten mobiltelefon, pc og tilgang til internett.

Detaljer

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer. Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat

Detaljer

Institutt for matematiske realfag og teknologi - UMB. www.umb.no

Institutt for matematiske realfag og teknologi - UMB. www.umb.no Institutt for matematiske realfag og teknologi - UMB Retrospektiv naturtilstandsdokumentasjon: Endringskartlegging ved hjelp av fly- og satellittbilder IKT forskning i Oslofjordalliansen 10. 11. juni 2010

Detaljer

2 SKINNER I SPORVEKSLER...

2 SKINNER I SPORVEKSLER... Sporveksler Side: 1 av 9 1 OMFANG... 2 1.1 Kompetansekrav...2 2 SKINNER I SPORVEKSLER... 3 2.1 Testmetode... 3 2.2 Klassifisering av feil... 3 3 SKINNEKRYSS... 4 3.1 Testmetode... 4 3.2 Klassifisering

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for ingeniørutdanning

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for ingeniørutdanning HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for ingeniørutdanning Eksamen i SOD 165 Grafiske metoder Klasse : 3D Dato : 15. august 2000 Antall oppgaver : 4 Antall sider : 4 Vedlegg : Utdrag fra OpenGL Reference Manual

Detaljer

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Nasjonal matproduksjon fra land og sjø skal være et fundament for nasjonal matsikkerhet. Produksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte,

Detaljer

N o t a t 312014-16 M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer

N o t a t 312014-16 M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer N o t a t 312014-16 Oppdrag: E39 Rosseland - Storenes Dato: 28. mars 2011 Emne: Oppdr.nr.: 312014-16 Til: Statens Vegvesen Bjarte Sandve Kopi: Utarbeidet av: Arne Larsen Kontrollert av: Erling Vartdal

Detaljer

Ny oversikt over skogressursene i Norge Basert på data fra satellitt og nasjonal detaljert høydemodell.

Ny oversikt over skogressursene i Norge Basert på data fra satellitt og nasjonal detaljert høydemodell. Ny oversikt over skogressursene i Norge Basert på data fra satellitt og nasjonal detaljert høydemodell. Geomatikkdagene 2018 14. mars 2018 Jostein Frydenlund Skogsdrift før og nå Foto: Skogmuseet Foto:

Detaljer

EKSAMEN I EMNE SIB 6005 GEOMATIKK-1. Torsdag 25. november 1999 Tid: 0900-1500

EKSAMEN I EMNE SIB 6005 GEOMATIKK-1. Torsdag 25. november 1999 Tid: 0900-1500 NORGES TEKNISK-NTURVITENSKPELIGE UNIVERSITET (GM1-99h) side 1 av 5 INSTITUTT FOR KRT OG OPPMÅLING EKSMEN I EMNE SIB 65 GEOMTIKK-1 Torsdag 25. november 1999 Tid: 9-15 Faglig kontakt under eksamen: Oddgeir

Detaljer

Streknings-ATK i Norge Resultater fra evalueringer. NVF 52 Åbo, Finland mai 2011 Arild Ragnøy TS-seksjonen Vegdirektoratet Norge

Streknings-ATK i Norge Resultater fra evalueringer. NVF 52 Åbo, Finland mai 2011 Arild Ragnøy TS-seksjonen Vegdirektoratet Norge Streknings-ATK i Norge Resultater fra evalueringer NVF 52 Åbo, Finland mai 2011 TS-seksjonen Vegdirektoratet Norge 1 Ca innhold Hvorfor streknings-atk? Hva er streknings-atk? Hvor valgte vi å prøve / opplegg

Detaljer

Feilsøking. AOS og Oxybox

Feilsøking. AOS og Oxybox Feilsøking AOS og Oxybox Dette er et kort dokument som dekker våre erfaringer med typiske problemområder og forslag til test eller løsning. Vennligst gå gjennom stegene før du kontakter Nortek på support@nortek.no

Detaljer

MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK

MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK Jordbrukets kulturlandskap i Nord-Trøndelag Geir-Harald Strand og Rune Eriksen Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG-

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

4 Metode. 4.1 Satellittbildekart

4 Metode. 4.1 Satellittbildekart 4 Metode Metode for prosessering og klassifikasjon av satellittdata bygger på produksjonslinjer som er etablert ved de samarbeidende institusjoner. Disse har tidligere bare i liten grad arbeidet spesifikt

Detaljer

Ulke typer ad fraud Laundered impressions Ad stabling Cookie stuffing

Ulke typer ad fraud Laundered impressions Ad stabling Cookie stuffing Ad Fraud Historie Det er over 20 år siden den første bannerannonsen ble publisert, og mye har skjedd siden den gang. Veksten i bruk av internett har vokst enormt verden over, hvorpå man nå teller over

Detaljer

Automatisk og manuell vurdering av vanninnhold i klippfisk

Automatisk og manuell vurdering av vanninnhold i klippfisk Rapport Å0717 Automatisk og manuell vurdering av vanninnhold i klippfisk Ann Helen Hellevik Oktober 2007 MØREFORSKING Ålesund Møreforsking Ålesund Postboks 5075 6021 ÅLESUND Telefon: 70 11 16 00 Telefaks:

Detaljer

Kartlegging med flybåren laserskanning

Kartlegging med flybåren laserskanning Kartlegging med flybåren laserskanning O s l o k o m m u n e Even Stangebye Laser 1 Kartlegging med flybåren laserskanning Laserskanning er en metode for innsamling av høydedata hvor grunnprinsippet er

Detaljer

TopoBaty 2014 Eit pilotprosjekt om laserinnsamling i kystsona. Hilde Sande Kartverket sjødivisjonen Ski, 11. februar 2015

TopoBaty 2014 Eit pilotprosjekt om laserinnsamling i kystsona. Hilde Sande Kartverket sjødivisjonen Ski, 11. februar 2015 TopoBaty 2014 Eit pilotprosjekt om laserinnsamling i kystsona Hilde Sande Kartverket sjødivisjonen Ski, 11. februar 2015 Nye tider nye behov Får ikkje sjømålt alt Samle ny kunnskap Kva kan ein få til med

Detaljer

VEIEN TIL HOMOGEN TERRENGMODELL, ERFARING OG UTFORDRINGER MED NDH

VEIEN TIL HOMOGEN TERRENGMODELL, ERFARING OG UTFORDRINGER MED NDH , Production Manager Processing VEIEN TIL HOMOGEN TERRENGMODELL, ERFARING OG UTFORDRINGER MED NDH 1/36 http://www.kartverket.no/prosjekter/nasjonal-detaljert-hoydemodell/ 2/36 3/36 Parametere som har innvirkning

Detaljer

Bruk av satellittdata i landbruket?

Bruk av satellittdata i landbruket? Bruk av satellittdata i landbruket? Corine Davids Stein Rune Karlsen, Joerg Haarpaintner, Bernt Johansen Norut (Norce fra 1.1.2019) Tromsø OVERSIKT Introduksjon om fjernmåling Optisk fjernmåling Radar

Detaljer

Programområde for design og duodji/duodje/duedtie - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for design og duodji/duodje/duedtie - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for design og duodji/duodje/duedtie - Læreplan i Fastsatt som forskrift av Sametinget 13.06.2007 med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)

Detaljer

Hyperspektralt kamera Forsker Torbjørn Skauli. Kaffemaskin. Datamaskin

Hyperspektralt kamera Forsker Torbjørn Skauli. Kaffemaskin. Datamaskin Hyperspektralt kamera Forsker Torbjørn Skauli Kaffemaskin Datamaskin Forsker Torbjørn Skauli Oppvokst på Romsås, i femte etasje interessert i teknikk som gutt flink på skolen Naturfaglinjen på videregående

Detaljer

Spesialrådgivning KONTAKTPERSON Solfrid Førland

Spesialrådgivning KONTAKTPERSON Solfrid Førland NOTAT OPPDRAG E134 Ørvella bru DOKUMENTKODE 313152-RIA-NOT-01 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens Vegvesen ANSVARLIG ENHET 2041 Sør Kristiansand Spesialrådgivning KONTAKTPERSON Solfrid Førland

Detaljer

25 år fra Larvik Fem års utdannelse fra Universitetet for miljøog biovitenskap (UMB) på Ås Studert geomatikk med fordypning innafor fotogrammetri

25 år fra Larvik Fem års utdannelse fra Universitetet for miljøog biovitenskap (UMB) på Ås Studert geomatikk med fordypning innafor fotogrammetri Halvard Bjerke 25 år fra Larvik Fem års utdannelse fra Universitetet for miljøog biovitenskap (UMB) på Ås Studert geomatikk med fordypning innafor fotogrammetri Leverte masteroppgaven like før sommeren

Detaljer

AJOURHOLD AV AR5 I QMS

AJOURHOLD AV AR5 I QMS Veileder fra Skog og landskap AJOURHOLD AV AR5 I QMS For FYSAK versjon 2014-10-01 Elling Ringdal og Kristin Holm Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431 Ås, Norway INNHOLD 1. FORBEREDELSER...

Detaljer

Radarkartlegging av potensielle løsneområder for steinskred på rv. 70 forbi Oppdølsstranda

Radarkartlegging av potensielle løsneområder for steinskred på rv. 70 forbi Oppdølsstranda Radarkartlegging av potensielle løsneområder for steinskred på rv. 70 forbi Oppdølsstranda ÅKNES RAPPORT 01 2011 ÅKNES/TAFJORD BEREDSKAP IKS, ØDEGÅRDSVEGEN 176, N-6200 STRANDA ORG.NR.: NO 893 276 882 MVA

Detaljer

Kongsberg Your Extreme. Fra Disney princesses

Kongsberg Your Extreme. Fra Disney princesses Kongsberg Your Extreme Fra Disney princesses Ved å automatisere innhenting og masseutsendelse av informasjon i en nødsituasjon kan en befolkning effektivt informeres med personlig tilpasset varsling og

Detaljer

(12) PATENT (19) NO (11) 332103 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret

(12) PATENT (19) NO (11) 332103 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret (12) PATENT (19) NO (11) 3323 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. A01K 61/00 (06.01) G01B 11/04 (06.01) G01B 11/24 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 1736 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag.12.13 (8)

Detaljer

Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg:

Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg: Oppdragsgiver: Sandnes Tomteselskap KF Oppdrag: 529463 Detaljregulering Rossåsen Dato: 2014-09-03 Skrevet av: Kalle Kronholm Kvalitetskontroll: Henrik Langeland GROV SKREDFAREVURDERING 1 INNLEDNING I forbindelse

Detaljer

Brukerveiledning. Koblingsur. Varenr: 320 061

Brukerveiledning. Koblingsur. Varenr: 320 061 Brukerveiledning Koblingsur Varenr: 320 061 Innhold Hva er koblingsur... 3 Programmering... 3 Dato og klokkeslett:... 3 Innkoblingstid og utkoblingstid:... 4 Kontroll av innlagte program... 5 Slette et

Detaljer

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Norges forskningsråd, Marked og Samfunn Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for naturforvaltning Hilde Karine Wam Ole Hofstad med hjelp

Detaljer

Optisk lesing av en lottokupong

Optisk lesing av en lottokupong Høgskolen i Østfold Avdeling for informasjonsteknologi Fag IAD33506 Bildebehandling og mønstergjenkjenning Laboppgave nr 4 Optisk lesing av en lottokupong Halden 22.10.2012 17.10.12 Mindre revisjon Log

Detaljer

Hvilke muligheter ser Kartverket til fornying forenkling og forbedring. Einar Jensen, Landdivisjonen, Kartverket

Hvilke muligheter ser Kartverket til fornying forenkling og forbedring. Einar Jensen, Landdivisjonen, Kartverket Hvilke muligheter ser Kartverket til fornying forenkling og forbedring Einar Jensen, Landdivisjonen, Kartverket Hvilke muligheter ser Kartverket til fornying forenkling og forbedring Einar Jensen, Landdivisjonen,

Detaljer

Kartlegging av ras- og flomområder

Kartlegging av ras- og flomområder Kartlegging av ras- og flomområder Leif Erik Blankenberg Stikningskonferansen 2015, Gardermoen, 3/2-2015 Kort om Terratec AS Ca85 ansatte i Terratec AS (Norge) og mer enn 100 i konsernet Ca20 nyansatte

Detaljer

Optisk lesing av en lottokupong

Optisk lesing av en lottokupong Høgskolen i Østfold Avdeling for informasjonsteknologi Fag IAD33506 Bildebehandling og mønstergjenkjenning Laboppgave nr 4 Optisk lesing av en lottokupong Halden 20.10.2011 17.10.11 Mindre revisjon Log

Detaljer

Dagens barn har nå et mye større utvalg av kanaler og annen teknologi enn det førtidens barn hadde. Ikke alle familier hadde eget fjernsyn på 1960-70

Dagens barn har nå et mye større utvalg av kanaler og annen teknologi enn det førtidens barn hadde. Ikke alle familier hadde eget fjernsyn på 1960-70 1 Dagens barn har nå et mye større utvalg av kanaler og annen teknologi enn det førtidens barn hadde. Ikke alle familier hadde eget fjernsyn på 1960-70 tallet, hvor da barna måtte besøke nabo, venner eller

Detaljer

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hva er genetisk variasjon? Man kan se på genetisk variasjon på mange nivå Variasjon i egenskaper

Detaljer

Innledning. Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002

Innledning. Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002 Innledning Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002 1 Innledning Levanger kommune Rapport 2002 Tittel: Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag Dato: 09.04.03 Forfattere: Gunnar Kjærstad Antall sider: 18 Kari

Detaljer

Dette er nytt i GM EPC

Dette er nytt i GM EPC Dette er nytt i GM EPC GMs neste versjon av EPC har utallige nye funksjoner for å gjøre det raskere og enklere å finne den riktige delen. Velg Brukerhåndbok på Hjelp-menyen i EPC for å få nærmere instruksjoner

Detaljer

Fagområde: Annen naturinformasjon

Fagområde: Annen naturinformasjon SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 1 Fagområde: Annen naturinformasjon Revidert 6. mars 2007 SOSI standard generell objektkatalog versjon 4.0 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 0 Orientering og introduksjon......4

Detaljer

Deteksjon av gravminner fra høyoppløselige satellittbilder. Deteksjon av fangstgroper. Øivind Due Trier og Arnt-Børre Salberg

Deteksjon av gravminner fra høyoppløselige satellittbilder. Deteksjon av fangstgroper. Øivind Due Trier og Arnt-Børre Salberg Deteksjon av gravminner fra høyoppløselige satellittbilder Deteksjon av fangstgroper fra lidarbilder Øivind Due Trier og Arnt-Børre Salberg CAA-Norge, 18. oktober 2010 Automatisk deteksjon av kulturminner

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF2310 Digital bildebehandling Eksamensdag: Mandag 1. juni 2015 Tid for eksamen: 14:30 18:30 Oppgavesettett er på: 6 sider Vedlegg:

Detaljer

Satellittbilder til kartlegging av arealdekke endringer - en utprøving av metodikk for utvalgte inngrepstyper

Satellittbilder til kartlegging av arealdekke endringer - en utprøving av metodikk for utvalgte inngrepstyper Satellittbilder til kartlegging av arealdekke endringer - en utprøving av metodikk for utvalgte inngrepstyper Rune Strand Ødegård Høgskolen i Gjøvik Avdeling for teknologi Hanne Sickel Det Kgl. Selskap

Detaljer

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

Utarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland

Utarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland Utarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland 1.2.2011 SAMMENDRAG Hensikten med denne første støyutredningen er å gi en oversikt over støyforholdene i reguleringsplanområdet.

Detaljer

Forvaltning av dronedata. Håkon Dåsnes Kartverket

Forvaltning av dronedata. Håkon Dåsnes Kartverket Forvaltning av dronedata Håkon Dåsnes Kartverket - Litt om droner og regelverk - Mulige bruksområder - Testprosjekt: Kartlegging med drone - Behov for standardisering Kjært barn mange navn Hver mann sin

Detaljer

Petermanns flytende isshelf brekker opp

Petermanns flytende isshelf brekker opp Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Thormøhlensgate 47 5006 Bergen tlf. +47 55 205800 faks +47 55 205801 admin@nersc.no kontakt: Prof. Ola M. Johannessen tlf +47 901 35 336 ola.johannessen@nersc.no

Detaljer

Brukermanual Seek SHOT PRO

Brukermanual Seek SHOT PRO Brukermanual Seek SHOT PRO GRUNNLEGGENDE Blitz / Lommelykt Termisk kamera Visuelt kamera Stativ feste USB Dataoverføring / Ladeport Utløserknapp Av / På knapp Touch skjerm KOM I GANG Gratulerer med ditt

Detaljer

Bruks- og monteringsanvisning til Abilica SportElip Art. Nr. 551 000

Bruks- og monteringsanvisning til Abilica SportElip Art. Nr. 551 000 Bruks- og monteringsanvisning til Abilica SportElip Art. Nr. 551 000 Modell E1000P VIKTIG INFORMASJON Bruksområdet for dette treningsapparatet er hjemmetrening. Barn må ikke benytte apparatet uten tilsyn,

Detaljer

FlexiDome-kameraer Perfekte bilder alle steder. Bosch FlexiDome-løsninger med Dinion-kameraytelse

FlexiDome-kameraer Perfekte bilder alle steder. Bosch FlexiDome-løsninger med Dinion-kameraytelse FlexiDome-kameraer Perfekte bilder alle steder Bosch FlexiDome-løsninger med Dinion-kameraytelse Ingen oppgave er for vanskelig Tror du at oppgaven din er for krevende for et domekamera? Da må du tro om

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T T-1521 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet

Detaljer

Kunnskapsstatus fra arbeidet med undersøkelser av friluftsliv og ferdsel

Kunnskapsstatus fra arbeidet med undersøkelser av friluftsliv og ferdsel Kunnskapsstatus fra arbeidet med undersøkelser av friluftsliv og ferdsel Vegard Gundersen, Lillehammer En liten plan Hvordan måle ferdsel? Litt om metodikk. Del 1. Ta pulsen på fjellfolket (Tellere) Del

Detaljer

Kartlegging og verdisetting av friluftsområder i Vest-Agder. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

Kartlegging og verdisetting av friluftsområder i Vest-Agder. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Kartlegging og verdisetting av friluftsområder i Vest-Agder Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Nasjonal satsing Ønske om å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget i arealforvaltningen og i det generelle

Detaljer

ITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling

ITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling 1 ITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling Arvid Aakre Institutt for Bygg, anlegg og transport, NTNU arvid.aakre@ntnu.no 2 Innhold Innledning bakgrunn motivasjon Litt om ITS Avvikling,

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 5.2.2015 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer

Elevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne?

Elevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne? Elevaktiv matematikk Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? hvorfor og hvordan? Mona Røsseland Leder i Lamis Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Lærebokforfatter

Detaljer

Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift

Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift Utarbeidet for Arbeids- og sosialdepartementet Notat 2015-01 Proba-notat nr. 1, 2015 Prosjekt nr. 15071 KAL/HB, 7. desember,

Detaljer

Moderne Sensorer - en viktig driver for geomatikkfaget. 19. Mars 2015

Moderne Sensorer - en viktig driver for geomatikkfaget. 19. Mars 2015 Moderne Sensorer - en viktig driver for geomatikkfaget 19. Mars 2015 Disposisjon Litt om Blom Noen geomatikkbetraktninger Datafangst plattformer Ulike sensorer Foto Skråfoto Laser SAR Street Fremtid Et

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T gul sone (55 L den 65 L den ), er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. For øvrige områder (hvit sone) vil det normalt ikke

Detaljer

Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand

Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand GNR. 70, BNR. 27 Figur 1 Utsikt mot øst RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Kragerø

Detaljer

Naturbase 4. Nettverkssamling 18.1.2012 Seniorrådgiver Pål Theodorsen

Naturbase 4. Nettverkssamling 18.1.2012 Seniorrådgiver Pål Theodorsen Naturbase 4 Nettverkssamling 18.1.2012 Seniorrådgiver Pål Theodorsen Hva Naturbase er Naturbase er et fagdatasystem som eies av DN. Dagens versjon er Naturbase 3. Gjennom Naturbase 3 forvaltes følgende

Detaljer

Laserskanning og laserdata. Fagdag Trondheim, 24. sept. 2014 Håvard Moe, Jernbaneverket

Laserskanning og laserdata. Fagdag Trondheim, 24. sept. 2014 Håvard Moe, Jernbaneverket Laserskanning og laserdata Fagdag Trondheim, 24. sept. 2014 Håvard Moe, Jernbaneverket Innhald Korleis fungerer ein laserskannar? Kva meiner vi med «laserdata»? Kva finn vi på filene? Filformater 2 Korleis

Detaljer

Grøntplan for Oslo Metode for dekningsanalyse

Grøntplan for Oslo Metode for dekningsanalyse Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling Vedlegg 4 Grøntplan for Oslo Metode for dekningsanalyse Grøntplan for Oslo Saksnr. 2007 11655 Forord Dette er vedlegg 4 til høringsutkast for

Detaljer