Moderne ressurskartlegging i skog
|
|
|
- Bjørn Løkken
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Moderne ressurskartlegging i skog Avslutningskonferanse for Forskningsrådets program Natur og Næring Torsdag 19. april 2012 Erik Næsset Universitetet for miljø og biovitenskap Institutt for naturforvaltning
2 Hvorfor skal vi kartlegge skogressursene? Forhistorien
3 Hvorfor skal vi kartlegge skogressursene? Forhistorien Noen sitater: Statens skogkommisjon 1849: Skoven i alle landets egne, paa saare faa untagelser nær, ere betydelig forringede Skogforvalter Agnar Barth tidlig 1900: Norges skoger med stormskritt mot undergangen
4 Hvorfor skal vi kartlegge skogressursene? Forhistorien Den første Landsskogtaksten markarbeidet i Østfold startet 20. august og ble avsluttet 14. november Taksten skulle gjennomføres som linjetakst der det etableres takstbelter gjennom hele fylket
5 Hvorfor skal vi kartlegge skogressursene? Vår tids utfordringer UN-REDD: Reduced Emissions from Deforestation and Forest Degradation in Developing Countries 20% av de menneskeskapte karbonutslippene stammer fra tropisk avskoging og degradering Norge bruker opp mot 15 mrd kroner på REDD-relaterte aktiviteter Overvåking av tropisk skog er viktig for å dokumentere endringer i karbonlager (grunnlag for kreditter) og måle effekter av tiltak
6 Hvorfor skal vi kartlegge skogressursene? Samfunnets behov: en bærekraftig ressursforvaltning Nasjonal skogpolitikk Utholdende virkeproduksjon verdiskapning og økonomisk aktivitet Biomangfold Karbon/klima, internasjonal rapportering (Kyotoprotokoll m.m).. Den enkelte grunneiers behov Rasjonell forvaltning av virkeressursene, nyttemaksimering (profitt etc.) Viltressurser/jakt Biomangfold Kulturminner
7 Hvordan skal vi kartlegge skogressursene? Nasjonal og regional kartlegging Vi kan ikke telle alle trær i skogen Utvalgskartlegging er en hensiktsmessig metode Landskogtakseringen gir oss nasjonale data Sluttprodukt: ett tall
8 Hvordan skal vi kartlegge skogressursene? Lokal kartlegging; kommune, eiendom, den enkelte forvaltningsenhet Vegg-til-vegg kartlegging Bruk av tolkning Subjektive metoder Kostbart Sluttprodukt: Oversikt over ressurser på hver enhet Kart
9 Moderne fjernmålingsteknikker i skogkartleggingen Påstand: Moderne fjernmåling fra fly og satellitter kan bidra til å.. Automatisere skogkartleggingen Redusere kostnadene Bedre nøyaktighet Framskaffe nye produkter (nye typer informasjon om ressursene)..på alle relevante geografiske skalaer
10 Moderne fjernmålingsteknikker i skogkartleggingen Flybåren laser-scanning: Typiske parametre for datafangst 10, ,000 pulser/sek cm footprint m avstand m stripebredde Nøyaktighet (x,y): cm
11 Laser-scanning
12 meters
13 meters Produkter: Arealdekkende ressurskartlegging Estimater for tømmervolumer, biomasse, GROT etc. Grunnlag for forvaltningsplaner (skogbruksplan) Et feilnivå på ca 50% av tradisjonelle metoder Det tilsvarer et kostnadsforhold på 1:20!!! Øket kapitalverdi av skogeiendommen (mindre tap som følge av bedre beslutninger) Første operative og kommersielle kartlegging: Nordre Land kommune (2002) Dominerende metode i Norge og Norden Eksempel Finland: km 2 i 2011 Andre land: Europa, Australia, USA, Canada
14 Laser-scanning: observasjoner på trenivå
15 Laser-scanning: observasjoner på trenivå Produkter: Enkelt-tre relaterte parametre: Dimmensjonsfordeling Stamme-egenskaper Kvistegenskaper Treslag De dominerende trærne i skogen klarer man å karakterisere men fortsatt en utfordring å finne ikke-dominerende trær
16 Laser-scanning: kartlegging av regioner og nasjoner Utvalgskartlegging med laser-scanning ( , NFR/SKOGEN, NFR/NORAM-SAM)
17 Laser-scanning: kartlegging av regioner og nasjoner Utvalgskartlegging med laser-scanning ( , NFR/SKOGEN, NFR/NORAM-SAM) Hovedfunn: Kan gi hyppige oppdateringer av regionale estimat med høy nøyaktighet (karbonrapportering) Kan gi en feil i estimater på virkevolum og biomasse/karbon ned mot 40% av tradisjonell feltkartlegging Er svært kostnadseffektivt
18 Laser-scanning: kartlegging av regioner for REDD Utvalgskartlegging med laser-scanning Overvåking av skogbiomasse i Tanzania
19 Oppsummering Moderne fjernmåling (laser-scanning) er allerede tatt i bruk kommersielt for operativ vegg-til-vegg kartlegging av skog for forvaltningsformål Metodene er i bruk på alle fem kontinenter Kartleggingsmetoder for å karakterisere skog på trenivå er i operativ bruk, men fortsatt utfordringer knyttet til å finne alle trær Betydelig potensial for regional, nasjonal og sub-kontinental overvåking av skog basert på laser-scanning Virkeressurser Biomasse/karbon klima (rapportering)
Flybåren laser for skogkartlegging
Flybåren laser for skogkartlegging Fra idé til en operasjonell realitet 12 juni 2014 -Norwegian University of Life Sciences -2 Forrett Forhistorien mennesket og skogen Hvorfor bør vi vite noe om vårt ressursgrunnlag?
Skogbruksplanlegging i Norge en historieberetning
Skogbruksplanlegging i Norge en historieberetning Erik Næsset Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 Store norske leksikon: Allerede Gulatingsloven og Frostatingsloven
Utvalgskartlegging med laser
Utvalgskartlegging med laser Erik Næsset Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 Disposisjon 1. Utvalgskartlegging med laser ( region /fylke landskogtaksering
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP
1 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Skogregistrering med laserscanning - skogen som grøntlager Terje Gobakken Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 3
Arealbasert lasertakst: takstopplegg og erfaringer
Arealbasert lasertakst: takstopplegg og erfaringer Erik Næsset Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 Lasertakst etter arealmetoden Primære datakilder Bilder/fototolking
Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre
Fagartikkel Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen Det er stor oppmerksomhet om bevaring av det biologiske mangfoldet i skog, noe som har ført til økt kartlegging og formidling
Nye skogprodukter internasjonale trender i skogforvaltningen. Av Ellen Stenslie Forest Future Trainee, NORSKOG
Nye skogprodukter internasjonale trender i skogforvaltningen. Av Ellen Stenslie Forest Future Trainee, NORSKOG Skogforum på Honne 2010 Dagens tema: Står vi ovenfor et paradigmeskifte innen naturkapital?
Skogbruksplanlegging Seminar april Bestemmelse av virkekvalitet. Vegard Lien
Skogbruksplanlegging Seminar 12-13. april 2011 Bestemmelse av virkekvalitet Vegard Lien Hva er virkeskvalitet? Treslag Dimensjon Diameter Avsmaling Defekter Kvist Posisjon Antall Størrelser Type Andre
Ny oversikt over skogressursene i Norge Basert på data fra satellitt og nasjonal detaljert høydemodell.
Ny oversikt over skogressursene i Norge Basert på data fra satellitt og nasjonal detaljert høydemodell. Geomatikkdagene 2018 14. mars 2018 Jostein Frydenlund Skogsdrift før og nå Foto: Skogmuseet Foto:
Bruk av hogstmaskin som taksator
Bruk av hogstmaskin som taksator Marius Hauglin og Terje Gobakken Bruk av hogstmaskin som taksator Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Registreringer på prøveflater I dagens lasertakster brukes
Regjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ: REDD+ og biologisk mangfold. Andreas Tveteraas nestleder
Regjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ: REDD+ og biologisk mangfold Andreas Tveteraas nestleder (at@md.dep.no) The Norwegian Climate and Forest Initiative Avskoging 2 Ministry of the Environment
Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap
Bruk av data i planlegging Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 Hva har skjedd med planlegginga? Vi står midt i en utvikling der: Datainnsamling Mer
NOTAT. Oppdatering av skog i FKB-AR5. 1. Innledning. 2. Skogopplysninger i FKB-AR Markslag. 2.2 Skogareal i FKB-AR5
NOTAT Til: Geovekstforum Kopi til: [Kopi til] Fra: NIBIO v/gry Merete Olaisen Dato: [14.11.2016] Saksnr: [Saksnr] Oppdatering av skog i FKB-AR5 1. Innledning NIBIO ønsker å oppdatere skogopplysningene
Nye trender i fjernmåling
Nye trender i fjernmåling Floris Groesz Geomatikkdagene 2018, Stavanger Komponenter av fjernmåling Platform Sensor Prosessering? Analyse Ikke glem spørsmålet! Hvilket problem skal vi løse? For godt til
Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap
Biomasseressurser utenfor skog Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 Intro utgangspunkt St.meld. nr. 34 (2006-2007) Doble uttak av biomasse til bioenergi
Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål
Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Kunnskapsstatus og viktige forskningsbehov innen bioenergi og klimagassutslipp 11. oktober 2007, Ås Hanne Sjølie, Institutt for naturforvaltning,
Institutt for Naturforvaltning (INA)
Institutt for Naturforvaltning (INA) Institutt for Naturforvaltning (INA) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 VISJON 2013-2016 INA skal være et sterkt utdanningsog forskningsmiljø for kunnskapsutvikling
Fjernmålingsdata: Hva kan vi «se» i skogen?
Fjernmålingsdata: Hva kan vi «se» i skogen? Terje Gobakken Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning Skog og Tre, 31. mai 2018 Presisjonsskogbruk og fjernmåling Presisjonsskogbruk er definert som:
Fra arealbasert takst til diameterfordelinger og enkelttrær
Fra arealbasert takst til diameterfordelinger og enkelttrær Drøbak 12. april 2011 Terje Gobakken Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 2 Kartlegging av trær
Detaljert høydemodell, nyttig redskap for tilpassing til et klima i endring? Arne Bardalen Direktør, Norsk institutt for skog og landskap
Detaljert høydemodell, nyttig redskap for tilpassing til et klima i endring? Arne Bardalen Direktør, Norsk institutt for skog og landskap Trenger Norge en detaljert nasjonal høydemodell? Norge trenger
Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne
Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste hjelpemiddel til en aktiv utnyttelse av din eiendom. Fra 2013 forutsetter alt tømmersalg
Sør-Odal kommune. Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater
Sør-Odal kommune Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS dokument 20/2005 Tittel:
Skog og klima. Petter Nilsen
Skog og klima Petter Nilsen To viktige aspekter - Skogens potensial til å redusere CO 2 økningen - direkte opptak - produktsubstitusjon - Klimaendringens effekt på skogen -på økosystemnivå -som næringsvei
Balsfjord kommune for framtida SKOGRESSURSENE I NORD-NORGE
SKOGRESSURSENE I NORD-NORGE GUNNAR KVAAL GUNNAR KVAAL * Rådgiver * Skogbruksjef (Tidl. også Tromsø og Karlsøy) * Klima- og energiplan for Balsfjord * Gjennomgått temaet på konferanse i Tromsø 2002 Hva
Kystskogbruket ide og tanke
Kystskogbruket ide og tanke Skognæringsforum Nordland 10. januar 2013 Alf Daniel Moen Noen av oss vet hvilke verdier skogen har stått for og vet hvilke verdier som ligger der for fremtiden Bekymring Sterkt
ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen
Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren
Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak
Skogbruksplanlegging med miljøregistrering
Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal
Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater
Kongsvinger kommune Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS dokument Tittel:
P R O T O K O L L. til styremøte (2/2016)
UTVIKLINGSFONDET FOR SKOGBRUKET P R O T O K O L L til styremøte (2/2016) Dato: Torsdag 13. oktober 2016, kl 1000-1500 Sted: Landbruksdirektoratet, Stortingsgt. 28, 0161 Oslo. Møterom: Kursrommet Tilstede
MILJØREGISTRERING I SKOG
MILJØREGISTRERING I SKOG NØKKELBIOTOPER GAMMEL SKOG JAN-ERIK ØRNELUND NILSEN LANDBRUKSDIREKTORATET Status og framdrift for MiS-kartlegging Kartlagt areal i dekar 60 000 000 50 000 000 40 000 000 2014:
Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad
Anvendelse av biomasse fra skogen Elin Økstad Skog er definert som en betinget fornybar ressurs Skog er definert som en betinget fornybar ressurs siden volumet i skogen vil gjenvinnes dersom det sørges
Bruk av laserscanner for kartlegging av kraftnettet. Floris Groesz
Bruk av laserscanner for kartlegging av kraftnettet Floris Groesz Temaer Blom Laser Laser og vegetasjon TopEye scanning Bruk av Geovekst data (bedre utnytting av laserdata som er scannet til andre formål
Sluttrapport for prosjekt Bruk av bildedata i skogbruksplanleggingen. for NMBUs del av prosjektet
Sluttrapport for prosjekt Bruk av bildedata i skogbruksplanleggingen for NMBUs del av prosjektet Terje Gobakken og Erik Næsset, 8. Februar 2019 Bakgrunn Tilgang på oppdaterte ressursdata er nødvendig for
Nasjonal detaljert høydemodell Bruk og nytte av detaljerte høydedata Teknologiforum
Nasjonal detaljert høydemodell Bruk og nytte av detaljerte høydedata Teknologiforum 15.11.2017 Jon.arne.trollvik@kartverket.no Innhold Prosjektet målsettinger finansiering Resultater Status datafangst
Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet
Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer
Anvendelse av laserscanning i skogbruksplanleggingen hvor står vi og hvor går vi: noen tanker om situasjonen i Norden
Anvendelse av laserscanning i skogbruksplanleggingen hvor står vi og hvor går vi: noen tanker om situasjonen i Norden Erik Næsset Norwegian University of Life Sciences Department of Ecology and Natural
Kurs i automatisk skog kartlegging 5-7 september 2018
Kurs i automatisk skog kartlegging 5-7 september 2018 juni 2018 TerraNor har gleden av å invitere til kurs i bruken av ecognition Developer fra Trimble, verdens mest avanserte program for objekt analyse
Klage til Kringkastingsrådet
Klage til Kringkastingsrådet Av styreleder i Det norske Skogselskap - Johan C. Løken 26.02.2014 1. Innledning Undertegnede var en forutsetningsvis sentral deltaker i NRK-programmet «Skogen verden glemte».
Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap
Skogbruksplanlegging og beslutningsstøtteverktøy Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 Introduksjon Hva er et beslutningsstøtteverktøy? Prognoseverktøy
Bildematching vs laser i skogbruksplantakst. Hurdalsjøen Hotell, 16. november 2016 Terje Gobakken og Stefano Puliti
Bildematching vs laser i skogbruksplantakst Hurdalsjøen Hotell, 16. november 2016 Terje Gobakken og Stefano Puliti Flybåren laserscanning: 3-dimensjonal avbilding av trær og skog Arealmetoden: Kombinere
Foryngelse etter hogst hva vet vi om status? Aksel Granhus Avdelingsleder - Landsskogtakseringen Norsk institutt for bioøkonomi
Foryngelse etter hogst hva vet vi om status? Aksel Granhus Avdelingsleder - Landsskogtakseringen Norsk institutt for bioøkonomi Innhold Oppdraget Datakildene Hvordan står det til der ute? Er dataene presise
Næringsutvikling i de trebasserte verdikjedene
Fagdag i Molde 23. oktober 2014 Ny Kystskogmelding Alf Daniel Moen Næringsutvikling i de trebasserte verdikjedene Verdiskapinga i skognæringene er ca 45 mrd. og sysselsetter ca. 35.000 Verdiskaping for
Muligheter for gjenbruk av prøveflatedata på tvers av tid og rom i skogplantakster etter arealmetoden
Muligheter for gjenbruk av prøveflatedata på tvers av tid og rom i skogplantakster etter arealmetoden Erik Næsset Hurdalsjøen Hotell 16-17 November 2016 Norwegian University of Life Sciences 1 Tidligere
Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!
Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling
Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik
Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik Hvorfor kartlegge den nasjonale innsatsen på nordområdeforskning? Etablere et kunnskapsgrunnlag for å gjøre
Myter og fakta om biodrivstoff
Myter og fakta om biodrivstoff Erfaringsseminar Klimasmart bruk av drivstoff i landbruket Kåre Gunnar Fløystad, Fagsjef i ZERO 11. august Bioenergi Hovedfordeler Reduksjon i klimagassutslipp Tilgang til
Karbonkvoter fra skog muligheter og utfordringer
Karbonkvoter fra skog muligheter og utfordringer Even Bergseng, Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap Hvorfor? Klima?! Fokus på tre tiltak Avoided deforestation Reforestation
Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre 2013 5. juni 2013
Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre 2013 5. juni 2013 Bente Anfinnsen, seniorrådgiver i klimaavdelingen, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal
BRUK AV GEODATA TIL SKOGBRUKSPLANLEGGING, DRIFT OG SKOGFORVALTNING I MJØSEN SKOG
BRUK AV GEODATA TIL SKOGBRUKSPLANLEGGING, DRIFT OG SKOGFORVALTNING I MJØSEN SKOG Foredrag for Fylkesgeodatautvalget i Hedmark og Oppland, Hamar den 20.06.2017 Geir Korsvold, Mjøsen Skog SA Avd. for Areal
Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge
Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 1 Planlegging i PEFC skogforvaltningsstandard Sustainable Forest Management Requirements
Norsk skogpolitikk 21
Norsk skogpolitikk 21 Skogen i Norge Det er lang tradisjon for bruk av skogressursene i Norge. Skogen har gjennom historien gitt virke til bl.a. bygninger, båter og energi. Gjennom de siste 500 år har
Skog som biomasseressurs
Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må
Hvem trenger hvilke typer NiN-data? Hvordan kan disse kartlegges?
Hvem trenger hvilke typer NiN-data? Hvordan kan disse kartlegges? Anders Bryn Naturhistorisk Museum, UiO NiN-kurs 23. mars 2017 10.15 11.00 Foto: Anders Bryn, Ringsaker Rødliste for naturtyper Habitat
Undergrunnskartlegging Georadar (GPR) i anvendelse. Tobias Jokisch
Undergrunnskartlegging Georadar (GPR) i anvendelse Tobias Jokisch INTRODUKSJON TEORI OG ANVENDELSE DATAEKSEMPLER OPPSUMMERING / DISKUSJON INTRODUKSJON TEORI OG ANVENDELSE DATAEKSEMPLER OPPSUMMERING / DISKUSJON
Melding om kystskogbruket skritt videre
Melding om kystskogbruket 2015 skritt videre Styringsgruppa har med dette gleden av å legge fram melding om kystskogbruket 2015 Våre utfordringer må møtes i et nært samarbeid med nasjonale myndigheter.
Areal høgd og ikkje planta (raudt)
Areal høgd 2008 2016 og ikkje planta (raudt) Areal høgd 2008 2016 og ikkje planta (raudt) Hovedmålene i skogpolitikken er økt verdiskaping, Skogpolitikken bærekraftig bygger på skogbruk et bredt og sett
Hvilken nytte har vi av standarder ved kjøp og salg av biobrensel?
Hvilken nytte har vi av standarder ved kjøp og salg av biobrensel? Ellef Grimsrud, salgsleder massevirke og bioenergi Arne Evjen Fønhus, Viken Skog SA Viken Skog SA - Fakta Norges største skogeiersamvirke
Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen
Områdetakst i Namsskogan kommune Harald K. Johnsen Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre/utføre oppdraget. Det gis 65% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Namsskogan. En
Skogeier er beslutningstaker og ansvarlig for utforming av skogbruks- og miljøtiltak på egen eiendom.
Skogeier er beslutningstaker og ansvarlig for utforming av skogbruks- og miljøtiltak på egen eiendom. Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer hvorfor? I senere tid er det blitt viktig for skogbruket
Velkommen! Den første konferansen om klimaet og fiskeri- og havbruksnæringen. SINTEF Fiskeri og havbruk NINA - Veterinærinstituttet
Velkommen! Velkommen til to dager der vi setter søkelys på klimaendringene og hvilke utfordringer og muligheter de kan ha for fiskeri- og havbruksnæringen i Norge Den første konferansen om klimaet og fiskeri-
Den spektrale skogen og byen
Den spektrale skogen og byen Kombinasjon av lidar og hyperspektrale data for lønnsom skogsdrift og optimal verdiutnyttelse bykartlegging og andre mulige anvendelser Alle ønsker å bli sett også trærne Vi
Skogbruksplanlegging Mjøsen Skog BA. 1. Introduksjon 2. Takstmetodikk 3. Digitale produkter. Foto: Blom
Skogbruksplanlegging Mjøsen Skog BA 1. Introduksjon 2. Takstmetodikk 3. Digitale produkter Foto: Blom Avd. for Areal og Ressurser Årlig omsetning: ca 14 mill. kr Antall ansatte: 15 Omfang på oppdrag i
Konvensjonen om biologisk mangfold og SKOG
Konvensjonen om biologisk mangfold og SKOG CBD har tre mål; (i)bevaring, (ii)bærekraftig bruk og (iii)rettferdig fordeling (genressurser) Økosystembaserte arbeidsprogram Skogsbiomangfold Tverrgående arbeidsprogram
Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning
Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning TEMAER Bærekraftighet Dagens bruk av bioenergi Biomasseressurser Tilgjengelighet og
ER DET TYPISK NORSK Å VÆRE GOD?
ER DET TYPISK NORSK Å VÆRE GOD? Norge ser på seg selv som en klimaforkjemper nasjonalt og internasjonalt. Men i dag er norsk politikk selvmotsigende fordi den i stor grad føres med en grunntanke om å sikre
Bærekra'ig skogråstoff 0l biodrivstoff i Norge potensial og miljøhensyn
Bærekra'ig skogråstoff 0l biodrivstoff i Norge potensial og miljøhensyn Erik Trømborg, NMBU Zero 28.2.2017 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 BÆREKRAFTIG SKOGBRUK I NORGE? Hva er et bærekrahig
Skånsom arkeologi avansert teknologi Arkeologiske undersøkelser med georadar
Skånsom arkeologi avansert teknologi Arkeologiske undersøkelser med georadar 07.09.2017 Laila Løkken Christensen-Dreyer Georadar Rogaland 2016, foto NIKU Vegutbygging Arkeologiske undersøkelser Koster
Overvåking av jordbrukslandskapet Akershus, Vestfold og Østfold. Grete Stokstad
Overvåking av jordbrukslandskapet Akershus, Vestfold og Østfold Grete Stokstad Landskapsovervåking 2014, Lillestrøm 12.11.2014 Oversikt Om landskapsovervåkingen - 3Q Arealendringer Oppstykking Jordstykkestørrelse
Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Oppdrag: Skog i klimasammenheng - vurdering av tiltak Dette er et fellesoppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Likelydende
Tilbud på skogbruksplan i Melhus
Tilbud på skogbruksplan i Melhus Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste hjelpemiddel til en aktiv utnyttelse av din eiendom. Vi anmoder de som har internett om å bestille
Levekår i Stavanger. Geografisk fordeling - Rapport nr. 5
Levekår i Stavanger Geografisk fordeling - Rapport nr. 5 FNs utviklingsprogram: Human Development Report Nasjonal politikk Nasjonal politikk å gjøre noe med de store levekårsforskjeller i byene. Særlig
Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,
Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler, 15.05.2014 Internasjonal enighet om at skog er viktig for å redusere klimagassutslippene Redusert avskoging
Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.?
Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.? Samling om kartlegging og bruk av biomangfold-data Rennesøy 15. juni 2011 Anniken Skonhoft, Direktoratet for naturforvaltning Innhold
2010 Framdriftsplan og suksesskriterier
2010 Framdriftsplan og suksesskriterier Anders Iversen - Direktoratet for naturforvaltning. 27. januar 2010. Målet er godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene
Skogtiltak i klimameldingen
Skogtiltak i klimameldingen Seniorrådgiver Jon Olav Brunvatne SLF samling Telemark 4.-6. september 2012 2 Skogtiltak i klimameldingen 4. September 2012 NORSKOG: Sett under ett er Klimameldingen god for
Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater
Aurskog-Høland kommune Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS dokument Tittel:
Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng
Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng Klimapolitikk bioteknologi bioproduksjon Plant trees - lots of them Nobelpris-vinner Al Gore La plantene redde verden Styreleder Johan C. Løken Presentasjon Island,
ITC, Individual Tree Crown Technology 2006 ictrees inc.
overgår tradisjonelle metoder Detaljert skogkartlegging basert på ITC, Individual Tree Crown Technology 2006 ictrees inc. TerraNor Boks 44, 2713 Roa Tlf: +47 6132 2830 Fax: +47 6132 2829 Automatisk skogkartlegging
Miljødirektoratets krav til fjernmåling. Ann Mari Vik Green Seminar om lekkasjedeteksjon, Stavanger 4. mai 2017
Miljødirektoratets krav til fjernmåling Ann Mari Vik Green Seminar om lekkasjedeteksjon, Stavanger 4. mai 2017 Kravstilling før, nå og fremover Dagens krav Forurensningsloven 40 Beredskapsplikt Den som
Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp?
1 Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp? Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå Innlegg på høring i regi at Teknologirådet 27. januar 211 1 2 Problemstilling: Vil en sterk
Hva har vi i vente? -
Hva har vi i vente? - Klima i Norge 2100 Sluttseminar Klima og Transport, 10.05.2011 Inger Hanssen-Bauer, met.no og HiT Innhold: Klima i Norge 2100 ; ; grunnlag for Oppfølging/status ved met.no angående
Universitetet for miljø- og biovitenskap
Geomatikk Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap Bachelor Geomatikk kart, satellitter og 3d-modellering Master 5-årig Teknologi (sivilingeniør) Geomatikk - kart,
RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 13/27 RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND Kåre Hobbelstad ISBN
Landskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt
Landskapsovervåking utfordringer Avd. dir. Geir Dalholt Mål Landbrukspolitiske mål Prop 1 S (2009-2010) Opprettholde et levende landbruk over hele landet Sikker tilgang til nok og trygg mat Bærekraftig
Hule eiker i villahager
Hule eiker i villahager til besvær? til besvær? til besvær? til besvær? til besvær? Trepleier (på vegne av kunden): Treet dominerer himmelhvelvingen og tar nesten alt sollys Treet ødelegger tak, takrenner
PEFC vs FSC - to veier til samme mål?
PEFC vs FSC - to veier til samme mål? Side 1 Nils Bøhn, Skog & Tre 2019 Samme mål Begge systemene skal sikre at skogen drives bærekraftig, gjennom: Krav til skogbehandlingen Rutiner for å sikre at skogbehandlingskravene
Har kartlagt artsmangfoldet i regnskogen
Pressemelding fra NINA 13.12.2012: Har kartlagt artsmangfoldet i regnskogen Som eneste nordmann blant et internasjonalt team på 102 forskere har Frode Ødegaard kartlagt det biologiske mangfoldet i en tropisk
Jobben som gjøres i Norge. Tom Heldal med flere, NGU
Jobben som gjøres i Norge Tom Heldal med flere, NGU Lete og kartlegge Forstå hva som skjuler seg under overflaten God arealforvaltning av mineralressurser Hvorfor Kartlegging med moderne metoder har dokumentert
Saker i tiden - en jobb for oss. SABIMA-seminar, Kristiansand 17. mars 2012
Saker i tiden - en jobb for oss SABIMA-seminar, Kristiansand 17. mars 2012 Regnskog Korallrev Våtmarker Sukkertare på Skagerrakkysten 80 % er borte 25 % av artene er borte 75 % av individene er borte 95
SKOGEN I TROMS TILSTAND OG UTVIKLING. Stein M. Tomter Balsfjord 30. juni 2019
SKOGEN I TROMS TILSTAND OG UTVIKLING Stein M. Tomter Balsfjord 30. juni 2019 Landsskogtakseringen i dag LANDSSKOGTAKSERINGEN Systematisk utvalgskartlegging av Norges skogressurser Omfatter alle trær i
Utslipp av klimagasser fra norske magasin og utviklingen i verden innenfor dette tema
Utslipp av klimagasser fra norske magasin og utviklingen i verden innenfor dette tema Et FoU-prosjekt finansiert av: EBL, Statkraft, Norsk Hydro, Sira-Kvina kraftselskap, Agder Energi, E-CO Vannkraft AS,
Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup
Skog som biomasseressurs: skog modeller Rasmus Astrup Innhold > Bakkgrunn: Karbon dynamikk i skog > Modellering av skog i Skog som biomassressurs > Levende biomasse > Dødt organisk materiale og jord >
SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene
SKOGEN I STATSKOG Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene Dette er Statskog VISJON Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn HOVEDMÅL Norges
Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009
Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før
Rundskriv om skogbruksplanlegging med miljøregistrering. Vedlegg 4. Kravspesifikasjon
Rundskriv om skogbruksplanlegging med miljøregistrering Vedlegg 4 Kravspesifikasjon Sist oppdatert: 13.04.2010 KRAVSPESIFIKASJON Kravspesifikasjonen skal være grunnlag for å innhente tilbud om skogbruksplanlegging.
Natur i Norge (NiN) og Landskapstyper
Natur i Norge (NiN) og Landskapstyper - ny standard for naturvariasjon ny typifisering og kartproduksjon - hvilke muligheter gir det? Arild Lindgaard Artsdatabanken Fagseminar om Landskap, 4. november
Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - Opplegget for gjennomføring av pilotfasen. Audun Rosland, Skog og Tre 2015,
Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - Opplegget for gjennomføring av pilotfasen Audun Rosland, Skog og Tre 2015, 28.05.2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Klimaet endres nå Menneskers
DIGITALISERING OG INNOVASJON I VANNBRANSJEN GJENNOM 40 ÅR STEINAR MURI
DIGITALISERING OG INNOVASJON I VANNBRANSJEN GJENNOM 40 ÅR STEINAR MURI PROBLEMSTILLINGER FOR 40 ÅR SIDEN JEG STARTET SOM KONSULENT NETTANALYSE I FANA SANERINGSPLANER I FANA INFORMASJON VAR IKKE TILGJENGELIG
Effekter av flyhøyde, sensorinnstillinger m.m ved laserbasert skogtakst
Effekter av flyhøyde, sensorinnstillinger m.m ved laserbasert skogtakst Erik Næsset Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap 2111 2005 Noen flight og sensor egenskaper som