Hva forteller tall og statistikk 2012

Lunner kommune Hva forteller tall og statistikk 2012 1

Innhold 1 Samfunnsutvikling... 3 1.1 Befolkningsutvikling... 3 1.2 Befolkningsframskrivinger og planlagt utbygging... 5 1.3 Folkehelse... 7 1.4 KOSTRA... 10 1.4.1 Samfunn... 10 1.4.2 Arealforvaltning... 10 1.4.3 Næringsutvikling inkl. landbruk... 11 1.5 Pendling... 12 1.5.1 De 10 største arbeidsstedskommunene for Lunner... 12 1.5.2 De 10 største innpendlerkommunene... 12 2 Kommuneorganisasjon... 13 2.1 Nøkkeltall fra KOSTRA-rapportering... 13 2.2 Folkevalgte... 13 2.3 Økonomi... 13 2.4 Likestilling... 14 2.5 Arbeidsmiljø... 17 3 Kultur... 21 4 Oppvekst... 23 4.1 KOSTRA-tall 2012... 23 4.2 Tilstandsrapport for grunnskolen i Lunner... 25 5 Omsorg... 29 5.1 KOSTRA... 29 3 Styringsdata for somatisk sykehusaktivitet... 34 6 Teknisk... 40 6.1 KOSTRA... 40 2

1 Samfunnsutvikling 1.1 Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling fordelt på aldersgrupper Befolkningsutvikling I alt 0 5 6 15 16 19 20 39 40 66 67 79 80 89 90-> 1.1.2005 8 505 602 1207 5 732 650 278 36 1.1.2006 8 518 598 1 210 5 740 659 273 38 1.1.2007 8 522 610 1 183 489 2 135 3 127 666 276 36 1.1.2008 8 598 610 1 164 492 2 117 3 225 664 283 43 1.1.2009 8 552 589 1 157 490 2 014 3 299 681 277 45 1.1.2010 8 600 586 1 129 492 1 986 3 383 679 296 49 1.1.2011 8 654 598 1 130 468 1 990 3 404 715 292 57 1.1.2012 8 776 609 1 106 483 2 024 3 444 766 275 69 1.1.2013 8 880 621 1 127 489 5 534 773 276 60 Endring 104 12 21 6 66 7 1-9 Veksten i 2012 på 104 personer utgjør en vekst på 1,2%. Befolkningsutvikling i forhold til fødsler, dødelighet, inn- og utflyttinger År Folketall Fødte Døde Netto Innflytn. Utflytn. Netto Tilvekst 2004 8 463 95 71 24 418 407 11 42 2005 8 505 88 66 22 378 394-16 13 2006 8 518 86 74 12 430 440-10 4 2007 8 522 96 73 23 489 437 52 76 2008 8 598 95 69 26 428 501-73 -46 2009 8 552 77 65 12 481 447 34 48 2010 8 600 87 61 26 430 401 29 54 2011 8 654 75 65 10 553 441 112 122 2012 8 880 101 84 17 516 427 89 104 Dette representerer et fødselsoverskudd på 17 personer og en netto innflytting på 89 personer. I forhold til inn- og utflytting er 66 personer innvandret fra utlandet og 16 personer utvandret. Dette gir 50 personer i netto innvandring. Befolkningssammensetning fordelt etter alder pr. skolekrets (1.1.2011) I alt 0-5 6-15 16-19 20-39 40-66 67-79 80-89 90 - > Harestua 2413 137 317 146 536 965 232 70 10 Grua 1624 107 252 96 436 613 88 26 6 Sum sør 4037 244 569 242 972 1578 320 96 16 Nordbygda 4574 234 560 242 994 1861 414 217 52 Totalt 8611 478 1129 484 1966 3439 734 313 68 *Beboere på Los inngår i tallgrunnlaget i Nordbygda 3

Befolkningssammensetning fordelt etter alder pr. skolekrets (1.10.2012) I alt 0-5 6-15 16-19 20-39 40-66 67-79 80-89 90 - > Harestua 2513 181 325 144 555 997 233 71 7 Grua 1659 132 245 94 426 633 100 21 8 Sum sør 4172 313 570 238 981 1630 333 92 15 Nordbygda 4689 267 562 251 1038 1869 452 197* 53* Totalt 8861 580 1132 489 2019 3499 785 289 68 *Beboere på Los inngår i tallgrunnlaget i Nordbygda Endringer i perioden 1.1.2011 1.10.2012: I alt 0-5 6-15 16-19 20-39 40-66 67-79 80-89 90 - > Harestua 100 44 8-2 19 32 1 1-3 Grua 35 25-7 -2-10 20 12-5 2 Sum sør 135 69 1-4 9 52 13-4 -1 Nordbygda 115 33 2 9 44 8 38-20* 1* Totalt 250 102 3 5 53 60 51-24 0 *Beboere på Los inngår i tallgrunnlaget i Nordbygda 4

Befolkning i hht. bosted 1.2 Befolkningsframskrivinger og planlagt utbygging Oversikten nedenfor viser at det framlagte forslaget til ny kommuneplan inneholder boligområder tilsvarende en vekst på ca. 4.500 personer og at det er avsatt ca. 1.200 daa til boligformål. Den viser også hvordan veksten fordeler seg på de tre skolekretsene. Skolekrets Daa regulert Daa komm. plan Sum daa Boenheter regulert Boenheter komm.plan Sum boenheter Personer (2,3 pr. boenhet) Nordbygda 163 108 271 217 125 342 787 Grua 46 395 441 53 550 603 1387 Harestua 242 249 491 672 347 1019 2344 Sum 451 752 1203 942 1022 1964 4518 5

Ved en vekst på 3000 personer i perioden 2013 2024 kan dette se slik ut: Endring I alt 0 5 6 15 16 19 20 39 40 66 67 79 80 89 90-> 01.01.2012 8 776 609 1 106 483 2 024 3 444 766 275 69 01.01.2013 1,5 % 132 8 908 618 1 123 490 2 054 3 496 777 279 70 01.01.2014 1,5 % 134 9 041 627 1 139 498 2 085 3 548 789 283 71 01.01.2015 1,5 % 136 9 177 637 1 157 505 2 116 3 601 801 288 72 01.01.2016 2,0 % 184 9 360 650 1 180 515 2 159 3 673 817 293 74 01.01.2017 2,0 % 187 9 548 663 1 203 525 2 202 3 747 833 299 75 01.01.2018 2,0 % 191 9 739 676 1 227 536 2 246 3 822 850 305 77 01.01.2019 2,5 % 243 9 982 693 1 258 549 2 302 3 917 871 313 78 01.01.2020 2,5 % 250 10 232 710 1 289 563 2 360 4 015 893 321 80 01.01.2021 2,6 % 266 10 498 728 1 323 578 2 421 4 120 916 329 83 01.01.2022 2,8 % 289 10 787 749 1 359 594 2 488 4 233 942 338 85 01.01.2023 2,9 % 313 11 100 770 1 399 611 2 560 4 356 969 348 87 01.01.2024 3,0 % 333 11 433 793 1 441 629 2 637 4 487 998 358 90 01.01.2025 3,0 % 343 11 776 817 1 484 648 2 716 4 621 1 028 369 93 Vekst 2,3 % 3 000 3 000 208 378 165 692 1 177 262 94 24 Ovenstående tabell justert for reell vekst i 2012: Endring I alt 0 5 6 15 16 19 20 66 67 79 80 89 90-> 01.01.2013 1,2 % 104 8 880 621 1 127 489 5 534 773 276 60 01.01.2014 1,5 % 133 9 013 630 1 144 496 5 617 785 280 61 01.01.2015 1,5 % 135 9 148 640 1 161 504 5 701 796 284 62 01.01.2016 2,0 % 183 9 331 653 1 184 514 5 815 812 290 63 01.01.2017 2,0 % 187 9 518 666 1 208 524 5 932 829 296 64 01.01.2018 2,0 % 190 9 708 679 1 232 535 6 050 845 302 66 01.01.2019 2,5 % 243 9 951 696 1 263 548 6 201 866 309 67 01.01.2020 2,5 % 249 10 200 713 1 295 562 6 357 888 317 69 01.01.2021 2,6 % 265 10 465 732 1 328 576 6 522 911 325 71 01.01.2022 2,8 % 288 10 753 752 1 365 592 6 701 936 334 73 01.01.2023 2,9 % 312 11 065 774 1 404 609 6 896 963 344 75 01.01.2024 3,0 % 332 11 397 797 1 446 628 7 103 992 354 77 01.01.2025 3,0 % 342 11 739 821 1 490 646 7 316 1 022 365 79 Vekst 2,2 % 2 963 2 859 200 363 157 1 782 249 89 19 Innbyggertall i 2025 fordelt med 30% av veksten i Nordbygda, 20% på Grua og 50% på Harestua: Nytt innbyggertall v/vekst 01.01.2012-01.01.2025 3 000 innbyggere - 50% Harestua, 20% Grua, 30% Nord 01.01.2025 I alt I% 0-5 6-15 16-19 20-39 40-66 67-79 80-89 90 - > Harestua 3 970 280 488 228 890 1 573 378 104 30 Grua 2 258 174 321 130 586 849 149 40 10 Nordbygda 5 548 364 675 291 1 240 2 199 500 225 53 Sum 11 776 817 1 484 648 2 716 4 621 1 028 369 93 6

Skole Miljø Levekår Om befolkningen 23.04.2013 1.3 Folkehelse Tema Indikator Lunner år Lunner 2011 Lunner 2012 Gran Jenvaker Fylket Landet Bærum 1 Befolkningsvekst 2011 i % 1,4 0,44 1,9 0,57 1,3 1,5 Befolkning over 80 år i % 2 2012 3,9 3,9 5,6 4,8 5,6 4,4 5,1 Forventet levealder, menn, 3 15 års gjennomsnitt 77 77 75,6 77,1 76,8 77,2 79,4 Forventet levealder, kvinner, 15 års 4 gjennomsnitt 82 82,1 80,8 80 81,7 82,2 83,6 5 6 7 8 En-personhusholdninger 2011 i % av befolkningen 14 16 16 17 18 15 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 2012 i % av befolkningen 6,8 7,2 7,2 7,6 13 17 Vgs eller høyere utdanning, 30-39 år, 2011 i % av befolkningen 79 81 80 82 83 89 Lavinntekt, 2010, i % av befolkningen 6,6 9 8,9 9,9 9,4 7,2 Inntektsulikhet, P90/P10 i 9 2010 i % av befolkningen 2,3 2,4 2,3 2,4 2,6 3,2 Arbeidsledige, % av personer av arbeidstyrken, 10 2011 2,1 2 1,9 2,6 2,3 2,7 2 Uføretrygdede, %, 18-44 11 år, 2008-2010 3,1 2,9 2,9 3 2,7 2,3 1,4 Barn av enslige forsørgere, 2009-2011, % av barn 0-17 12 år 17 16 20 16 16 12 Drikkevann, analyser mht E.coli 2011, % av befolkningen tilknyttet vannverk med tilfredstillende 13 analyseresultat 100 96 99 95 94 100 14 15 16 17 18 Personskader, behandlet i sykehus,, 3 årig gj.snitt, 2009-2011 11 11 12 11 12 13 12 Trives på skolen, 10 klasse, 2008-2012, % av elever 90 87 86 85 84 89 Mobbes på skolen, 10 klasse, 2008-2012, % av elever 10 10 8,7 9 8,9 7,2 Laveste mestringsnivå i lesing, 5 klasse, 2010-2011, % av elever 26 24 24 26 26 15 Frafall i videregående skole, 2009-2011, % av elever 28 27 28 27 25 14 7

Helse og sykdom Levevaner Tema 23.04.2013 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 Lunner Lunner Lunner Indikator år 2011 2012 Gran Røyking, % av kvinner på første svangerskapskontr, 10 årig gj.snitt 20 20 22 21 22 20 Jenvaker Fylket Landet Bærum Overvekt inkl. fedme menn, 2003-2009, KMI over 25 kg/kvm, % av menn 23 29 25 28 25 16 Psykiske symptoner og lidelser, primærhelsetj., 2010-2011, 0-74 år, brukere av fastlege og legevakt, 137 160 157 147 135 112 Psykiske lidelse, legemiddelbrukere 2009-2011, 0-74 år, pr 1000 139 135 142 141 141 131 118 Høyt blodtrykk, primærhelsetjenesten, 2010-2011, 0-74 år, pr 1000 82 62 77 70 65 52 Kolesterolsenkende legemidler, brukere, 2009-2011, 0-74 år, pr 1000 90 65 80 83 77 68 Hjerte-karsykdom, behandlet i sykehus, 2009-2011, 16 17 17 22 18 18 16 Kols og astma, legemiddelbrukere, 2009-2011, 45-74 år, 112 113 92 94 98 97 87 Type 2-diabetes, legemiddelbrukere, 2009-2011, 30-74 år, 33 33 26 30 29 32 21 Type 2-diabetes, primærhelsetjenesten, 2010-2011, 30-74 år, ikke insulinavhengig diabetes, 38 35 42 40 39 25 Kreft totalt, nye tilfeller, 2001-2010, pr 100 000 564 542 564 519 554 540 Tykk- og endetarmskreft, nye tilfeller, 2001-2010, pr 100 000 79 76 85 69 76 71 Lungekreft og KOLS, dødelighet, 2002-2011, 0-74 år, pr 100 000 31 47 37 36 38 22 Hoftebrudd, behandlet i sykehus, 2009-2011, pr 1000 1,9 2,1 1,7 2,2 2,2 2,1 Muskel og skjelett, primærhelsetjenesten, ekskl. brudd, 2010-2011, 0-74 år, 241 283 287 275 254 215 Vaksinasjonsdekning, MMR, 6 åringer, 2007-2011, % av barn 94 99,2 95,6 94,8 94,1 94,4 8

Indikator 11, Uføretrygdede mellom 18 og 44 år er noe høyere enn fylket og landet, til tross for en svak nedgang siden 2011. Statistikk på landsbasis viser at muskel- og skjelettlidelser er de vanligste diagnosene blant uføre, etterfulgt av psykiske lidelser. I gruppen av uføretrygdede fra 18 39 år, har det vært en kraftig økning i personer med en psykisk lidelse eller atferdsforstyrrelse: 58, % har en psykisk sykdom, derav 17,5 % med en diagnose innenfor psykisk utviklingshemming. Indikator 12, Barn av enslige forsørgere er noe høyere enn landet for øvrig. Enslige forsørgere har høyere forekomst økonomiske og sosiale problemer. Selv om dette er en risikofaktor, er det lite grunn til spesiell bekymring for Lunners befolkning rundt dette da forskjellen mellom Lunner og statistikk på landsbasis er liten. Indikator 21 og 22, Psykisk lidelse, bruken av primærhelsetjenesten og legemiddelbrukere er høyere enn landet, men lavere enn Jevnaker, Gran og fylket. Disse indikatorene er avhengige av hvordan man velger å registrere henvendelser og diagnoser, særlig når det er flere diagnoser som ligger til grunn. Det er ingen grunn til å tro at Lunner har lavere forekomst av psykiske lidelser enn regionen for øvrig. Indikator 23 og 24 Høyt blodtrykk er et oftere kontaktårsak i primærhelsetjenesten og bruken av kolesterolsenkende legemidler er høyere i Lunner enn i Gran, Jevnaker, fylket og landet. De sentrale retningslinjer for blodtrykksmåling er stadig blitt strengere. Forekomsten av kontakt og behandling for høyt blodtrykk kan være et resultat av systematisk arbeid i forhold til retningslinjene og at legene i Lunner jobber offensivt for å redusere blodtrykk. I tillegg kan høyre forekomst av diabetes føre til økt behov for oppfølging av blodtrykk. Det antas også av Folkehelseinstituttet at tallene påvirkes av legenes diagnostiseringspraksis. Indikator 26, Legemiddelbruken for KOLS og astma blant pasienter 45-74 år er markant høyere i Lunner enn landet, Gran, Jevnaker og fylket. Særlig de siste årene har det vært en utvikling i diagnostiske verktøy og legemidler på dette området. Folkehelseinstituttet presiserer at denne statistikken ikke er synonym med sykdomsforekomst. Legene i Lunner er opptatt av å gi riktig og adekvat behandling, og det kan gjenspeiles i det faktum at dødeligheten av Lungekreft og KOLS i Lunner er også markant under gjennomsnittet (Indikator 31). 9

1.4 KOSTRA 1.4.1 Samfunn (ureviderte tall) 2010 2011 2012 Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Andel kvinner 49,8 49,9 50,0 50,3 50,5 49,7 49,7 Andel menn 50,2 50,1 50,0 49,7 49,5 50,3 50,3 Andel skilte og separerte 16 66 år 12,1 - - - - - - Andel enslige innbyggere 80 år og over 68,2-68,5 69,8 70,8 64,6 65,5 Forventet levealder ved fødsel, kvinner 82,5 82,5 82,5 82,5 82,5 81,6 82,8 Forventet levealder ved fødsel, menn 78,1 78,1 78,1 78,1 78,1 77,4 78,3 Levendefødte pr. 1000 innbyggere 10,1 8,5 11,4 9,4 9,3 11,5 11,3 Andel av befolkningen som bor i tettsteder 57,5 57,6 45,2 69,2 72,9 75,7 Andel arbeidsledige 16 24 år 2,1 1,6 - - - - - Andel arbeidsledige 25 66 år 1,5 1,7 - - - - - 1.4.2 Arealforvaltning (Kostratall) 2010 2011 2012 Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Kvalitet Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, 24 23 24 43 40 34 42 byggesaker med 12 ukers frist(kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, - 13 16 30 19 25 20 byggesaker med 3 ukers frist(kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, 40 30 30 88 80 63 66 oppmålingsforretning (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, 450-154 - 130 - - vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter bygge-, 149 165 175 144 98 193 185 delesaksbeh. og seksjonering, per årsinnbygger (f.302) Korrigerte brutto driftsutgifter fysisk 376 427 446 501 565 519 546 tilrettelegging og planlegging, per årsinnbygger (301,302,303) Korrigerte brutto driftsutgifter kart og 134 139 149 130 268 174 175 oppmåling, per årsinnbygger(f.303 nivå 2) Brutto driftsutgifter til fysisk 667 749 773 955 701 887 1065 planlegging, kulturminnevern, natur og nærmiljø pr. Innbygger (301,302,303,335,360,365) Korrigerte brutto driftsutgifter 84 96 99 78 14 94 88 naturforvaltning og friluftsliv, per årsinnbygger (360) Korrigerte brutto driftsutgifter 93 124 123 226 199 152 186 plansaksbehandling, per årsinnbygger (f 301) Korrigerte brutto driftsutgifter rekreasjon i tettsteder, per årsinnbygger (335) - - - 66-79 126 Prioritering 10

Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering per innbygger. (f. 302) Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger.(f 301,302, 303, 335, 360, 365) Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger.(f.303) Netto driftsutgifter til kulturminnevern per innbygger.(f 365) Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger. (f.360) Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger( f.301) Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger.(f. 335) Rekreasjons- og friluftslivsområder med kommunalt ansvar tilrettelagt med universell utforming slik at også bevegelses- og orienteringshemmede kan bruke området 18-17 39 35 0 17 21 277 327 381 605 321 432 564 97 159 165 55 83 98 100 83 35 73 95 18 77 77 79 150 104 293 219 145 197 - - - 86-88 158 - - - 1 3 3 6 1.4.3 Næringsutvikling inkl. landbruk 2009 2010 2011 2012 Landbrukseiendommer 495 447 448 447 Produktivt skogareal 214084 204911 206014 20614 Jordbruksbedrifter 127 126 122 120 Jordbruksbedrifter med husdyr 68 67 64 56 Jordbruksareal i drift 25398 25409 26232 26781 Dyrka og dyrkbar jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven 19 272 3 0 Dyrka jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven 19 59 3 0 Dyrka jord godkjent omdisponert etter jordloven 0 1 0 2 Dyrka jord godkjent omdisponert etter plan- og bygningsloven 19 58 3 0 Dyrkbar jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven 0 213 0 0 Dyrkbar jord godkjent omdisponert etter jordloven 0 0 0 0 Dyrkbar jord godkjent omdisponert etter plan- og bygningsloven 0 213 0 0 søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter jordloven 3 1 1 2 søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter jordloven innvilget helt eller delvis 1 1 0 2 Innvilgede søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord behandlet etter jordloven i % av søknader i alt 33,3 100 0 100 søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter jordloven som er avslått 2 0 1 0 Nydyrking i daa 71 søknader om nydyrking etter jordloven innvilget i prosent av søknader i alt.. 100 0 100 11

søknader om nydyrking etter jordloven innvilget med vilkår i prosent av søknader innvilget i alt.. 0 0 0 søknader om deling av eiendom etter jordloven innvilget i prosent av søknader i alt 90 80 44,4 25 Netto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling 1208 1317 1459 1625 Brutto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling 1208 1323 1459 1625 1.5 Pendling 1.5.1 De 10 største arbeidsstedskommunene for Lunner pendlere til Oslo kommune har gått ned med hele 34 % fra år 2000 til 2010, men er fortsatt den dominerende utpendlerkommunen. Samtlige nabokommuner har en markant oppgang. Utpendling - antall sysselsatte År Endring 2000 2010 % 0301 Oslo kommune 1789 1337-452 -34 % 0534 Gran 517 681 164 24 % 0233 Nittedal 184 303 119 39 % 0605 Ringerike 88 125 37 30 % 0231 Skedsmo 53 107 54 50 % 0532 Jevnaker 88 100 12 12 % 0219 Bærum 44 80 36 45 % 0235 Ullensaker 32 60 28 47 % 0230 Lørenskog 43 52 9 17 % 0502 Gjøvik 26 47 21 45 % 1.5.2 De 10 største innpendlerkommunene Fra år 2000 til 2010 har antall innpendlere økt med 11 % fra 569 til 637 personer. Gran kommune er dominerende, mens Oslo-innbyggere har en markant og interessant økning. Innpendling År Endring 2000 2010 % 0534 Gran 285 299 14 5 % 0532 Jevnaker 91 115 24 21 % 0301 Oslo kommune 27 59 32 54 % 0605 Ringerike 30 36 6 17 % 0233 Nittedal 12 17 5 29 % 0219 Bærum 2 10 8 80 % 0612 Hole 1 8 7 88 % 0231 Skedsmo 3 7 4 57 % 0237 Eidsvoll 2 7 5 71 % 0238 Nannestad 2 6 4 67 % 12

2 Kommuneorganisasjon 2.1 Nøkkeltall fra KOSTRA-rapportering (ureviderte tall) 2010 2011 2012 Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Netto driftsutgifter til adm, styring og 3 073 3635 3760 3531 4378 3751 3975 fellesutgifter pr. innbygger Herav lønnsutgifter 190 Funksjon 2 471 2300 Lønnsutg. ført på funksjon 190 592 - Lønn, adm. styring, fellesutg. i % av 7,5 6,5 totale lønnsutgifter minus lønn ført på 190 Herav lønn ført på funksjon 190 1,8-2.2 Folkevalgte (ureviderte tall) 2010 2011 2012 Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Brto driftsutgifter Funksjon 100, i kr. Pr. 312 392 362 429 614 315 374 innbygger Brto driftsutgifter Funksjon 110, i kr. Pr. innbygger 70 99 124 99 134 86 93 2.3 Økonomi (ureviderte tall) 2010 2011 2012 Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Netto driftsresultat i % av brutto 3,4 1,3 0,9-0,9 2,3 2,5 2,6 driftsinntekter Netto finans og avdrag i % av brutto 3,7 3,5 3,9 3,8 4,3 4,1 3,3 driftsinntekter Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter - herav pensjonsforpliktelse i % av 170,9 99,3 178,0 108,1 181,7 104,5 173,4 112,4 209,9 130,2 192,5 103,2 193,8 109,5 brutto driftsinntekter Arbeidskapital i % av brutto 19,5 15,1 19,9 16,8 18,2 20,8 21,3 driftsinntekter Netto driftsresultat i kroner pr. 1 883 766 551-621 1 390 1 535 1 741 innbygger Frie inntekter i kroner pr. innbygger 33 083 39 776 43 276 45 480 44 432 43 167 45 652 Netto lånegjeld i kroner pr. innbygger 30 679 32 488 36 691 33 885 43 972 43 360 44 032 Kommentar til Kostratallene: Lavt netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter og lavt netto driftsresultat i kroner pr innbygger til tross for ganske godt resultat. Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter må ses i sammenheng med lavt rentenivå Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter økes hovedsakelig pga økning i lånegjeld. Arbeidskapital i % av brutto driftsinntekter er igjen økt. Dette skyldes i hovedsak økning i omløpsmidler som følge av økt låneopptak. Frie inntekter har hatt en kraftig økning siden 2010 pga at tidligere øremerkede midler til barnehager nå er innlemmet i rammetilskuddet. Vi ligger på nivå med gruppen. Vi har ikke spesielt høy netto lånegjeld pr innbygger ifht de det er naturlig å sammenligne seg med, men den er økende og landet generelt har en faretruende vekst i gjeldsnivået. 13

2.4 Likestilling Likestilling og ikke-diskrimineringsarbeid er en del av lederansvaret hos Lunner kommune. Lik lønn for likt arbeid eller lik verdi i samme virksomhet. Lønn nyttes for å honorere medarbeidere som har/skaffer seg ønsket kompetanse og som evner å dele denne med andre. Kommunedelplanen for kommuneorganisasjonen 2013 2016 har som ambisjon: Kvinner skal minst ha samme lønnsutvikling som menn. Det skal rekrutteres flere menn til yrker innen omsorg og oppvekst. Målet er 1% årlig økning i andelen menn. Lokal lønnspolitikk skal ivareta kjønnsnøytrale vurderingskriterier og sikrer lønnsutvikling uavhengig av kjønn. Tabellen nedenfor viser at kvinner har hatt en lavere prosentvis grunnlønns-/månedslønnsutvikling enn menn fra 2010 til 2012 (7,6/7,4 % for kvinner mot 8,4/8,2 % for menn). Årsaken til dette er å finne i det sentrale hovedtariffoppgjøret per 1.5.2010 og melloppgjøret per 1.5.2011. Kvinner har imidlertid hatt en høyere grunnlønns- /månedslønnsvekst fra 2011 til 2012 enn menn (6,5/6,3 % for kvinner mot 5,6/5,6 % for menn). Årsaken til dette er å finne i sentrale og lokale prioriteringer av høgskolegruppene. Lønnsutvikling for fast- og timelønte hoved- og bistillinger i Lunner kommune. Tall pr 01.12.10, 01.12.11 og 1.12.12 basert på PAI - registeret. Kjønn Kvinner og menn Måneds fortjeneste 01.12.10 Måneds fortjeneste 01.12.11 Måneds fortjeneste 01.12.12 Grunnlønn per månedsverk 2010 Grunnlønn per månedsverk 2011 Grunnlønn per månedsverk 2012 33.106 33.506 35.590 31.432 31.827 33.855 Kvinner 32.888 33.207 35.314 31.159 31.470 33.525 Menn 33.999 34.841 36.792 32.554 33.422 35.292 Endring i månedsfortjeneste 2011/2012 og 2010/2012 6,2 % 7,5 % 6,3 % 7,4 % 5,6 % 8,2 % Endring i grunnlønn per månedsverk 2011/2012 2010/2012 6,4 % Månedsfortjeneste er inklusive tillegg og grunnlønn er eksklusive tillegg. Godtgjørelse for overtid inngår verken i månedsfortjeneste eller grunnlønn. 7,7 % 6,5 % 7,6 % 5,6 % 8,4 % Når det gjelder vurderingskriterier og kjønnsnøytralitet så viser PAI-statistikken (se tabellen nedenfor) at menn og kvinner i samme stillingskode har lik grunnlønn og månedslønn hos Lunner kommune. Det samme gjelder for ansattgruppe. Kriteriet utdanning og grunnlønn/månedslønn viser en positiv tilnærming mellom menn og kvinner, men det er fortsatt en liten stabil forskjell. Dette siste tilskrives en bevisst prioritering av lønnstillegg til kvinnedominerte høgskolegrupper. 14

Justert for: Kvinners grunnlønn i % av menns Årstall 2009 2010 2011 2012 Kvinners grunnlønn i % av menns Kvinners månedsfortjeneste i % av menns Kvinners grunnlønn i % av menns Kvinners grunnlønn i % av menns Kvinners månedsfortjeneste i % av menns Kvinners grunnlønn i % av menns Kvinners månedsfortjeneste i % av menns Alder 94 96 95 96 95 96 95 96 Ansiennitet 94 96 94 95 93 94 94 95 Ansattgruppe 99 100 100 100 99 100 99 99 St.kode 100 99 101 100 100 99 101 100 Utdanning 95 95 98 97 97 96 97 97 Rekrutteringssituasjonen viser at det er viktig å skape jobber med innhold som utfordrer menn til å søke jobb i kommunen. Virkemidler som muligheten til å bruke moderat kvotering har neppe noen målbar effekt i rekrutteringsarbeidet. Tabellen nedenfor fra PAI-statistikken viser hvordan menn og kvinner fordeler seg på de ulike sektorer i kommuneorganisasjonen. Statistikken viser at kjønnsfordelingen speiler samfunnet for øvrig. Kvinner innen pleie, omsorg og oppvekst menn innen teknisk sektor. Status viser en fortsatt tradisjonell rekruttering med en synkende (19,4 %) andel menn totalt sett. Målet om å øke andelen menn er ikke nådd. ANSATTE FORDELT PÅ STILLINGSPROSENT OG KJØNN I LUNNER KOMMUNE. TALL PR. 1. DESEMBER I DET ENKELTE ÅR Årstall 2010 2011 2012 Stillingsprosent Kjønn ansatte Prosent ansatte Prosent ansatte Prosent 0-24,9 % Kvinner og menn 51 7,9 52 7,9 57 7,6 Kvinner 45 8,4 45 8,2 48 7,7 Menn 6 5,2 7 6,5 9 6,9 25-49,9 % Kvinner og menn 52 8,0 51 7,8 41 5,4 Kvinner 41 7,7 43 7,8 36 5,8 Menn 11 9,6 8 7,5 5 3,8 50-74,9 % Kvinner og menn 146 22,5 151 23,0 165 21,9 Kvinner 126 23,6 141 25,6 143 23,0 Menn 20 17,4 10 9,3 22 16,8 75-99,9 % Kvinner og menn 144 22,2 139 21,2 163 21,6 15

Årstall 2010 2011 2012 Stillingsprosent Kjønn ansatte Prosent ansatte Prosent ansatte Prosent Kvinner 131 24,6 123 22,4 148 23,8 Menn 13 11,3 16 15,0 15 11,5 100 % Kvinner og menn 255 39,4 264 40,2 328 43,5 Kvinner 190 35,6 198 36,0 248 39,8 Menn 65 56,5 66 61,7 80 61,1 Lunner kommunes interne statistikk viser at det er 686 fast ansatte. Av de fast ansatte er 367 ansatt i 100 % stilling 263 kvinner og 104 menn dvs 53,5% av de fast ansatte. 5 hele vakante stillinger er da holdt utenfor. heltidsansatte har økt med 107 fra 2010 og utgjør nå 67,8 % av årsverkene. Andelen kvinner på heltid har økt vesentlig de seineste årene. Dette henger sammen med flere forhold bl.a.: En intern opprydding i ansattsystemet Endring i arbeidsmiljøloven vedr retten til fast ansettelse for vikarer. Mange kvinner fikk varig stillingsutvidelse som følge av endringen. Barnehagereformen Mer systematisk arbeid med å tilby ansettelse i 100 % stilling Gjennomsnittlig stillingsprosent for alle fast ansatte er 78,9 %. Jf. med interenasjonal statistikk som definerer mer enn 29 timer/uke som heltid (ca 80 % stilling etter norske tariffbestemmelser). I 2010 var gjennomsnittlig stillingsprosent 75 %. For de 319 fast ansatte på deltid har gjennomsnittlig stillingsstørrelsen gått ned fra 56 % til 54,5 % fra 2010. Av de 329 er 290 kvinner (280 i 2011) og 29 menn (24 i 2011). Mange av de deltidsansatte arbeider større stillingsstørrelse fordi de i perioder påtar seg ekstravakter og vikariater i tillegg til den faste stillingen. Statistikken viser at andelen menn har minket de seineste årene. Konsekvensen er at Lunner kommunes virksomhet har blitt ytterligere kvinnedominert på tross av målet om å skape kjønnsblandede fagmiljøer som stimulerer kreativitet, reduserer sykefraværet og bedrer produktiviteten. Kvinneandelen øker særlig i grunnskolen. Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse For å unngå uønsket deltidsarbeid må gjennomsnittlig stillingsstørrelse for disse økes til om lag 80 % i snitt. Målet om å øke andelen kvinner i heltidsstilling med 1 prosentpoeng per år er overoppfylt. 16

Tall er hentet fra PAI-registeret 1.12.2009 og 1.12.2010 Sektor 2012 Andel 2012 2011 Andel 2011 Kvinner Menn Kvinner i % Menn i % Kvinner Menn Kvinner i % Menn i % I alt 622 131 83 17 555 108 84 16 Sentraladm. 43 31 58 42 46 27 63 37 Oppvekst 291 58 83 17 245 42 85 15 Skoleadministrasjon 1 0 100 0 - - - - PP-tjeneste 0 1 0 100 1 1 50 50 Grunnskole 172 53 76 24 131 39 77 23 Barnehager 65 1 98 2 73 1 99 1 SFO 53 3 95 5 54 3 95 5 Helse/sosial 277 28 91 9 267 27 91 9 Administrasjon 23 6 79 21 24 8 75 25 Alm. helsevern 32 5 86 14 43 3 93 7 Alders- og sykehj. 99 3 97 3 88 2 98 2 PU 71 11 87 13 69 13 84 16 Hjemmehj./- sykepl. 52 3 95 5 51 2 96 4 Uoppgitt 2 2 50 50 1 1 50 50 Kultur 5 0 100 0 5 0 10 0 Teknisk sektor 4 12 25 75 5 13 28 72 Det å være ufrivillig deltidsansatt er å være delvis arbeidsledig. Nå lovfestes retten til økt stillingsandel for mange deltidsarbeidende. Det vil bidra til et mer likestilt arbeidsliv og mindre lønnsforskjeller mellom menn og kvinner. Mens 40 prosent av kvinner jobber deltid, er det bare 14 prosent av menn som gjør det samme på landsbasis. I Lunner kommune jobber hele 52,4 % av kvinnene deltid mens for menn utgjør deltidsansettelse 21,8 %. Innen helse- og omsorgsyrker blir mange ansatt i deltidsstillinger, og må fylle på med ekstravakter. Slik jobber de likevel mer enn avtalt arbeidstid. En slik arbeidshverdag kan være både uoversiktlig og uforutsigbar. Det er vanskeligere å få lån til huskjøp. Deltidsansatte får mindre pensjonsopptjening, og derfor også mindre trygghet i alderdommen. 2.5 Arbeidsmiljø Kommunen er IA -bedrift og det arbeides aktivt for å hindre at medarbeidere utstøtes pga helse og alder. Nærværsarbeid er bl.a. tema på ledersamlingene. Samarbeidet med NAV og Arbeidslivstjenesten er forsterket og virkemiddelapparatet vesentlig forenklet og forbedret. Dialogsamtaler er innarbeidet i sykefraværsoppfølgingen. Internt i organisasjonen blir arbeidsplasser og oppgaver søkt lagt slik til rette at medarbeidere med redusert arbeidsevne kan beholde sitt arbeid helt eller delvis. Hvis 17

tilrettelegging ikke er løsningen, søkes arbeidstaker gjennom arbeidsutprøving og eventuell kompetanseheving overført til annen type arbeid internt i organisasjonen. Langtidsfravær utover arbeidsgiverperioden øker hos Lunner kommune for første gang på 5 år. Legemeldt sykefravær er 8,4 % blant Lunner kommunes medarbeidere herav 2,7 % i arbeidsgiverperioden. Legemeldt sykefravær er litt lavere enn landsgjennomsnittet for kommunene (8,6 % per 3. kv 2012 herav 2,7 % i arbeidsgiverperioden). Egenmeldt sykefravær er 0,9 %, uendret fra 2011. Landssnittet for egenmeldt sykefravær er 1,3 %. Sykefraværsutviklingen hos Lunner kommune 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 9,4 % 9,5 % 8,5 % 8,4 % 7,4 % 8,2 % 10,3 % 8,35 % 8,1 % 8,4 % 8,4 % 9,3 % Egenmeldt Legemeldt sykefravær Sum År fravær Arbeidsgiverperioden Langtidsfravær sykefravær i % 2006 0,6 1,2 6,4 8,2 2007 0,6 0,9 8,8 10,3 2008 0,75 1,05 6,55 8,35 2009 0,85 1,60 5,65 8,1 2010 0,8 2,1 5,5 8,4 2011 0,9 2,5 5,0 8,4 2012 0,9 2,7 5,7 9,3 HMS, forebygging og inkludering Overordnet HMS - system med rutineopplegg for intern varsling av kritikkverdige forhold er på plass og fungerer i praksis. Arbeidet med kartlegging og risikoanalyse av arbeidsmiljøet på tjenestesteder er godt i gang. Det arbeides med bedre involvering av medarbeiderne i et forsterket Medarbeiderskap. Ref. Utviklingsprogrammet «Lea`n i Lunner!». Samarbeidet med Bedriftshelsetjenesten og det lages nå årlig en tiltaksplan for de aktiviteter som prioriteres gjennomført. Ved starten av 2013 er den årlige medarbeiderundersøkelsen (trivselsundersøkelse) gjennomført med tilbakerapportering av resultater, målsettingsarbeid og resultatvurdering, valg av og gjennomføring av forbedringstiltak. Medarbeiderne hos Lunner kommune er gjennomgående mer tilfredse enn snittet i kommunesektoren. Hovedtrenden synkende medarbeidertilfredshet over tid ble brutt i 2009 ved at den nå igjen er markant økende. Svarprosenten ble hele 83 mot 82 % i 2012 dvs at 588 medarbeidere besvarte undersøkelsen. 18

Organiserin av arbeidet Jobbinnhold Fysisk arbeidsmiljø Samarbeid og trivsel med kolleger Mobbing, diskriminering og varsling Fornøyd med nærmeste leder Medarbeidersamtale Fornøyd med overordnet ledelse Faglig og personlig utvikling Fornøyd med systemene for Lønns- /arb.tidsordn. Stolt over egen arbeidsplass Trivsel helhetlig Gjennomsnitt totalt 23.04.2013. Faktor ----------------------- LK = Lunner kommune LK 2008 4,5 4,9 4,1 5,1 4,8 4,7 4,7 3,4 4,1 3,9 4,6 4,4 4,4 Landsgj.nitt 2008 4,4 4,9 4,1 5,0 4,7 4,5 4,6 3,8 4,2 3,7 4,6 4,5 4,4 LK 2009 4.5 4,9 4,1 5,1 4,8 4,7 4,8 3,7 4,3 4,0 4,7 4,6 4,5 Landsgj.snitt 2009 4,4 4,9 4,1 5,0 4,7 4,5 4,7 3,8 4,2 3,8 4,7 4,5 4,4 LK 2010 4,6 4,9 4,2 5,1 4,8 4,8 4,8 4,1 4,4 4,0 4,8 4,7 4,6 Landsgj.snitt 2010 4,4 4,9 4,1 5,0 4,7 4,5 4,7 3,9 4,3 3,9 4,6 4,5 4,5 LK 2012 5,1 5,1 4,0 5,1 5,0 4,8 4,8 4,3 4,5 4,2 4,9 4,8 4,7 Landsgj.snitt 2012 5,0 5,0 4,2 5,1 5,0 4,6 4,8 3,9 4,3 4,0 4,8 4,6 4,6 LK 2013 4,7 5,0 4,1 5,2 5,2 4,9 4,8 4,3 4,6 4,3 5,1 4,8 4,8 Landsgj.snitt 2013 4,5 4,9 4,3 5,1 5,1 4,8 4,8 3,8 4,3 4,1 4,9 4,6 4,6 Poengskalaen går fra 1 til 6 med 6 som høyeste (beste) score. Fra kommunen startet med «Medarbeiderundersøkelsen» til «Bedrekommune» i 2008 er det i 2013 til dels betydelig bedre score på mange av dimensjonene med unntak av «Fysiske arbeidsforhold». Resultatet for 2013 er en fortsatt resultatforbedring (merket «grønn» og «blå») med to unntak merket med rødt som viser nedgang fra 2012. Tilfredsheten med de fysiske arbeidsforholdene (har fortsatt lavest score og vi scorer under landsgjennomsnittet både hva gjelder inneklima og arbeidslokaler. Dette er urovekkende med tanke på hvilke konsekvser dette kan få for fraværet på sikt. For øvrig scorer vi i hovedsak over landsgjennomsnittet (merket grønt, rødt, uthevet svart og oransje) og vi har tjenestesteder/avdelinger som scorer helt i landstoppen på flere områder. Score på landsgjennomsnittet er skrevet med svart. Størst økning i tilfredsheten har de ansatte med den overordnede ledelsen, systemene for lønns- og arbeidstidsordninger og dimensjonen «Mobbing, diskriminering og varsling». Det er særs tilfredsstillende at medarbeiderne stadig blir mer tilfredse med sin stillingsstørrelse. Andelen som scorer 4 eller høyere (474 av 543 som har svart på spørsmålet) er hele 87,3 %. Arbeidsmiljøutvalget avgir sin egen årsmelding. Opplæringskontoret for fag i offentlig sektor, Hadeland Opplæringskontoret for fag i off. sektor, Hadeland er et samarbeidsorgan mellom Jevnaker kommune, Lunner kommune og 3 private barnehager. Hensikten med kontoret er å samordne lærlingordningen mellom medlemsbedriftene. Samarbeidet fungerer etter hensikten. Kontoret har ansvaret for omlag 30 lærlinger, fordelt på 5 fag. Helsearbeiderarbeiderfaget, barne- og ungdomsarbeiderfaget, institusjonskokkfaget, tømrerfaget, HK og IKT-servicefag. I barne- og ungdomsarbeiderfaget er det felles faglig leder i alle virksomhetene, som har 20 % stilling til dette arbeidet. Det er også felles faglig leder i helsearbeiderfaget. Denne stillingen utgjør 10 %. Utgiftene ved driften av opplæringskontoret blir finansiert av deler av tilskuddet til lærlinger fra fylkeskommunen. 19

Note 3 Årsverk Tekst 2012 2011 2010 2009 årsverk 541 515 465 471 ansatte 686 650* 592** 634*** kvinner 553 546 493 522 % andel kvinner 81 84 83 82 menn 133 105 99 112 % andel menn 19 16 17 18 kvinner i ledende stillinger 22 22 25 22 % andel kvinner i ledende stillinger 73 73 78 73 menn i ledende stillinger 8 8 7 8 % andel menn i ledende stillinger 27 27 22 27 Merknader: *** I 2009 var antall fast ansatte 594. Av disse arbeidet 260 heltid. ** Fom. 2010 er kun fast ansatte tatt med. * I 2011arbeidet 346 heltid (266 kvinner og 80 menn). Heltidsarbeidende utgjorde 53,2 % av de fast ansatte og de utførte 67,2 % av årsverkene. I 2012 arbeidet 367 heltid (263 kvinner og 104 menn). Heltidsarbeidende utgjorde 53,5 % av de fast ansatte og de utførte 67,8 % av årsverkene. I ledende stillinger er tatt med: Rådmann, kommunalsjefer, tjenesteledere og rådgivere med rådmannens ledergruppen (RLG) som nærmeste overordnede. Fordeling heltid/deltid (fast ansatte) Tekst 2012 2011 2010 2009 deltidsstillinger 319 304 341 334 ansatte i deltidsstillinger 319 304 341 334 kvinner i deltidsstillinger 290 279 309 302 % andel kvinner i deltidsstillinger 91 92 91 90 menn i deltidsstillinger 29 25 32 32 % andel menn i deltidsstillinger 9 8 9 10 Merknader: I 2012 arbeidet deltidsansatt i gjennomsnitt 54,3 % stilling (kvinner i deltid 54,1 % stilling og menn 58,6 % stilling). De deltidsansatte utførte 174 årsverk. Beskrivelse av tiltak for å bedre likestillingen mellom kjønnene: Lokal lønnspolitikk basert på kjønnsnøytrale kriterier for individuell lønnsvurdering er praktisert siden 2005. Kvinner har samlet sett hatt en bedre månedslønnsutvikling enn menn de seineste årene. 20

Intern utlysing av stillingene praktiseres der stillingene er forbeholdt stillingsutvidelse for kvalifiserte deltidsansatte. Siden 2007 er gjennomsnittlig stillingsstørrelse for fast ansatte som arbeider deltid ikke økt. heltidsansatte er imidlertid økt kraftig. deltidsansatte både blant kvinner og menn er redusert i antall samtidig som antall årsverk har økt vesentlig. En revidert arbeidsgiverpolitikk og verdigrunnlag er iverksatt. I 2011 og 2012 har 450 av de fast ansatte deltatt i 3 dagers kurs i medarbeiderskap. I løpet av 2013 skal alle fast ansatte ha gjennomgått kurset. Seniorpolitikken med særskilte tiltak for 62+ er gjennomført f.o.m. 1.8.2010. Dette for å få seniorer til å stå lengre i arbeid. I 2012 ble totalt 45 ansatte innvilget tiltak. En evaluering av seniortiltakene dokumenterer: - At seniorene i aldersgruppen (62 66) år står lengre i arbeid - At sykefraværet i denne aldersgruppen er vesentlig redusert særlig for kvinner - At den positive utviklingen med nedgang i uføreandelen fortsetter å synke Ansatte innvilges permisjon på hel eller deltid utover lovbestemte rettigheter bl.a. permisjon med lønn med inntil 12 dager/kalenderår for å pleie nærstående person. Fleksible arbeidstidsordninger innført herunder individuelt tilpassede ordninger med gjennomsnittsberegnet arbeidstid bla. for ledere. Lokal avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden praktiseres. Midlertidig redusert stillingsstørrelse innvilges pga alder, helse og/eller omsorgsarbeid. Medarbeiderundersøkelsen viser at de ansatte scorer over landsgjennomsnittet i fornøydhet med stillingsstørrelse og arbeidstid. 3 Kultur 21

KOSTRA (ureviderte tall) 2010 2011 2012 Gran Jevnaker Dekningsgrad Årlig totalt besøk i kommunalt drevne fritidssenter per 1000 innb. 6-20 år Voksenlitteratur, bokutlån voksenlitteratur per innbygger 14 år og over Utlån, andre media i alt fra folkebibliotek per innbygger Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger Prioritering Netto driftsutgifter til muséer per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år, konsern Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til idrett per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger, konsern Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner, konsern Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-20 år, konsern Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker, konsern Dekningsgrad Bokutlån fra folkebibliotek per innbygger i alt Grp. 7 Landet u/oslo 1 224 3 379 865 310 2 636 - - 1,4 1,7 2,7 2,1 3,1 1,8 2,1 0,9 2,0 2,7 2,0 2,4 1,3 1,5 5,1 6,2 8,7 5,3 6,3 4,2 4,9 32 62 37 40 67 27 64 66 34 55 889 89 28 107 950 998 1 188 2 297 2 108 1 865 2 163 36 54 39 163 163 121 171 - - 78 223 407 268 332 106 158 171 218 83 137 217 218 222 235 1 234 289 230 271 88 42 79 85 143 193 233 824 889 1 020 3 292 1 695 1 409 1 847 780 999 906 568 1 021 758 863 7 788 7 087 8 926 30 814 18 273 36 665 30 753 - - - 20 860 13 247 15 254 15 499 4,2 4,2 6,1 3,3 3,9 2,9 3,4 Besøk i folkebibliotek per innbygger 1,8 1,8 2,1 4,9 2,6 3,4 4,2 innbyggere per kinosete - - - 80,7-47,1 47,5 frivillige lag som mottar 52 46 54 70 11 40 32 kommunale driftstilskudd Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikkog kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år - - - 16,0 17,9 13,5 15,6 Andel barn i grunnskolealder som står på venteliste til kommunens musikkog kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år - - - 3,5 2,6 - - 22

4 Oppvekst 4.1 KOSTRA-tall 2012 KOSTRA-tallene innsamles og forvaltes av SSB. Alle kommuner plikter å sende inn aktuelt tallmateriale hvert år. KOSTRA statistikken ansees etter hvert for å gi et godt og sammenlignbart bilde av situasjonen i de ulike kommunene. Ikke minst bidrar statistikken til å kunne se utviklingen over år. I tabellene nedenfor er det tatt med tall for Lunner i 2010, 2011 og 2012. Dermed kan en vurdere utviklingen de senere år. I tillegg følger 2012-tall for nabokommunene Gran og Jevnaker. I KOSTRA har en delt inn kommunene i kommunegrupper. Hver gruppe består av kommuner det er naturlig å sammenligne seg med (geografi, folketall, befolkningssammensting o.l.). Lunner tilhører kommunegruppe 7, derfor er gjennomsnittstallene for denne gruppen i 2011 tatt med. Til sist i tabellen følger landsgjennomsnittet unntatt Oslo. Barnehage (ureviderte tall) 2010 2011 2012 Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år 12 239 101230 114299 103801 109846 111629 114912 Produktivitet Korrigerte oppholdstimer per årsverk i 11908 12370 12189 10934 11144 11964 11538 kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter til 47 46 49 54 54 50 53 kommunale barnehager pr. korrigerte oppholdstime (kr) barn korrigert for alder pr årsverk til 6,6 6,5 6,2 6,3 6,5 6,4 6,2 basisvirksomhet i komm. barnehager Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 88,9 90,3 92,9 91,5 81,4 90,6 90,8 Andel barn som får ekstra ressurser til 4,8 7,5 6,7 24 20,5 12,5 15,4 styrket tilbud alle barnehager Utdypende tjenesteindikatorer Andel ansatte m/førskolelærerutd 27,3 25,0 28 30,4 26,4 31,6 33,7 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning 76,5 67,9 75,4 81,4 78,1 81,8 87,1 Skole (ureviderte tall) 2010 2011 2012 Gran Jevnaker GRUNNSKOLEN Prioritering Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter pr. innbygger 6-15 år (uten Grp. 7 Landet u/oslo 34,2 28,1 26,3 25 26 26,6 24,9 68 997 72 758 75956 78915 79505 71743 77104 skyss og lokaler) Dekningsgrad Andel elever som får spesped 1-4 trinn (%) 4,7 5,7 4,8 5,2 4,3 5 5,7 23

(ureviderte tall) 2010 2011 2012 Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Andel elever som får spesped 5-7 trinn (%) 11,0 10,1 8,4 7,7 9,7 9 9,8 Andel elever som får spesped 8-10 trinn (%) 9,4 11,6 15,5 9,3 8,4 10,4 11,2 Andel elever som får spesped av elevtallet (%) 8,0 8,8 9 7,2 7,3 7,8 8,6 Andel timer spesped av antall lærertimer totalt (%) 22,0 19,1 21,5 16 13,5 15,9 18 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter pr. elev (6-15 år) 73 945 78 409 84985 87574 79854 75077 80408 undervisning. Grunnskole og spes.skole Korrigerte brutto driftsutgifter pr. elev (6-15 år). 94 876 98 669 105900 107201 95885 91411 98326 Grunnskole, skolelokaler og skoleskyss Driftsutgifter pr. elev undervisningsmateriell 1544 1856 1529 1527 1843 1332 1429 Utdypende tjenesteindikatorer Grunnskolepoeng (sum av avgangskarakterer) 39,6 39,7 39,9 39,5 40,2-39,9 Ekstra indikatorer Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger 6-15 år 2173 2139 2056 1901 1625 1810 1931 Netto driftsutgifter til skoleskyss per innbygger 6-442 456 504 522 300 293 239 15 år SFO Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger 6 9 år 878 2118 2185 6463 4449 3617 4028 Dekningsgrad Andel barn 6 9 år i SFO i % 50,5 48,5 54,5 75,4 70,2 59,9 61,6 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter pr. barn i SFO 18 963 21 696 23271 21184 19520 25895 25367 Voksenopplæringen Netto driftsutgifter til voksenopplæringen (213) pr innbygger 2010 2011 Gran Jevnaker Grp 7 Landet u/oslo 86 104 131 254 7 88 162 Barnevern (ureviderte tall) 2010 2011 2012 Gran Jevn -aker Grp. 7 Landet u/oslo Prioritering Netto dr.utgifter pr. innbygger 0 17 år 5 685 5 764 9258 5089 9277 6761 6824 Dekningsgrad Andel barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0 17 år - prosent 4,1 4,1 3,3 2,7 5,5-3,9 Andel av undersøkelser som fører til tiltak 51,7 66,2 59,7 34,9 57,6-48,1 Andel barn m/barnevernstiltak ift innbyggere 3,8 5,2 5,0 4,9 8,0-4,8 0 17 år - prosent Andel barn m/barnevernstiltak ift. innbyggere 3,0 4,1 4,0 3,8 6,2-3,7 0-22 år - prosent Produktivitet Brutto driftsutgifter pr. barn (f. 244) 27 851 32 895 40 794 30 157 30 459-41 624 Brutto driftsutg. pr. barn i opprinnelig familie 19 021 14 278 23 862 18 413 28 286-31 622 Brutto driftsutg. pr. barn utenfor oppr. familie 283 346 349 613 484 628 414 297 265 714-322 841 barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk Utdypende tjenesteindikatorer/kvalitet Andel barn med tiltak per 31.12. med utarbeidet plan, prosent Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder, prosent 19,5 20,8 20,5 18,4 21,8-18,8 93 90 87 92 98-81 39,7 28,4 9,7 15,9 45,5-24,3 24

Introduksjonsstønad (ureviderte tall) 2010 2011 2012 Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Prioritering Netto driftsutgifter til introduksjonsstønad pr. 1121 1208 1369 905 247 259 338 innbygger Dekningsgrad Mottakere av introduksjonsstønad i prosent av 0,59 0,62 0,74 0,63 0,16 - - antall innbyggere Utdypende tjenesteindikatorer Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned 12052 13 150 13 100 12 836 13 021 - - Årsverk i sosialtjenesten til introduksjonsordningen 2,0 2,0 2,0 3,0 1,0 - - 4.2 Tilstandsrapport for grunnskolen i Lunner Ny statistikk foreligger foreløpig ikke. Dette er fra 2011. Det er fastsatt i opplæringsloven 13.10 at skoleeier som ein del av oppfølgingsansvaret skal utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa., knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret. Tilstandsrapporten legges fram som en del av bakgrunnsmaterialet til oppvekstplanen og behandles politisk ved den årlige rulleringen av denne. Dataene i tilstandsrapporten er hentet fra det nasjonale skolerapporteringssystemet Skoleporten, supplert med data fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) og lokal rapportering gjennom skolenes målkart. Læringsresultater Alle elever i grunnskolen deltar i Nasjonale prøver. Prøvene tester hvilket nivå elevene ligger på innenfor ferdighetsområdene lesing og regning og innen faget engelsk. Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk - 5. trinn: Lesing Regning Engelsk Nivå 2 og 3 Amb 2 og 3 Amb 2 og 3 Amb Lunner -11 77,5 72,9 65,7 72,3 - * 72,1 Lunner -10 70,2 72,5 64,7 72,5 73,3 71,4 Lunner -09 67,8 73,5 72,0 73,3 62,0 74,1 Lunner -08 70,1 69,8 70,6 Lunner -07 69,1 64,9 71,3 Nasjonalt -11 75,3 72,0 - * * Engelsk ble ikke gjennomført i 2011 pga nasjonal datafeil Ambisjonsnivået i måldelen i planen er definert som at andel elever på nivå 2 eller bedre skal være 5 % bedre enn gjennomsnittsresultatet de tre siste årene. Lesing har hatt en betydelig framgang de tre siste årene. For 2011 viser detaljene at andel elever på høyeste mestringsnivå har gått fra 14,9 i 2009 til 23,1 i 2010 og 36,4 i 2011. Årets 5. klasse er den første der elevene over flere år har vært en del av den systematiske satsingen på leseopplæring i kommunen, der egne spesialutdannede leseveiledere på barneskolene har vært av vesentlig betydning. Regning har hatt en liten framgang, men har ikke nådd 25

ambisjonsnivået og ligger betydelig under nasjonalt nivå. Matematikk/realfag satt opp som prioritert område for videre-/etterutdanning i kommunen i årene framover, og det jobbes også med å lage en Plan for kvalitetssikring av regneferdigheter, tilsvarende planen som gjelder for lesing. Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk 8. og 9.trinn: Lesing Regning Engelsk Nivå 3-5 Ambisjon 9. trinn 3-5 Ambisjon 9. trinn 3-5 Ambisjon Lunner - 11 76,0 71,9 80,2 72,1 74,1 86,6 56,7 70,3 Lunner - 10 63,4 76,3 85,2 66,7 72,1 84,4 63,9 68,3 Lunner - 09 71,1 74,2 72,6 75,3 76,7 63.2 Lunner - 08 71,1 71,7 60,2 Lunner - 07 76,0 61,0 58,0 Nasjonalt - 11 72,7 82,0 74,7 81,2 69,0 Ambisjonsnivået i måldelen i planen er definert som at andel elever på nivå 3 eller bedre skal være 5 % bedre enn gjennomsnittsresultatet de tre siste årene. Det er viktig å merke seg at disse resultatene avspeiler det arbeidet som er gjort på barnetrinnet siden prøvene gjennomføres i begynnelsen av 8. trinn Resultatet det siste året viser en markert framgang i lesing og regning. Det er for tidlig å si om dette er en varig trend. I engelsk er årets resultat svakt. Det er satt i gang et samarbeid om overgangen mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet med utgangspunkt i en analyse av resultatene mellom mottakende og avgivende skole. De samme prøvene blir nå kjørt i lesing og regning også på 9. trinn. Det gir oss mulighet til å se hvilket bidrag u-trinnet kan ha på resultatene innen disse fagene. Sammenlignes resultatene fra 8. tr i 2010 med 9. trinn i 2011 (de samme elevene) ser en at elevene i Lunner løftes betydelig, spesielt i regning. Kartlegging av leseferdighet 1.- 3. trinn Det gjennomføres obligatoriske nasjonale kartleggingsprøver av leseferdighet i 1.-3. trinn hver vår. Disse skal avdekke hvilke elever som har for dårlige leseferdigheter målt ut fra en nasjonal norm. Den kommunale lese- og skriveopplæringsplanen legger føringer på hvordan resultatene av kartleggingsprøvene skal behandles på den enkelte skole. Det nasjonale gjennomsnittsmålet er at minimum 80 % av elevene skal score over en kritisk grense som er satt på testene Årstrinn Grense Resultat i Lunner 2010 2011 1. trinn 80 % 86 % 95 % 2. trinn 80 % 94 % 90 % 3. trinn 80 % 86 % 90 % Resultatene innen lesing har bedret seg betydelig de siste årene, og er nå godt over den nasjonale normen. Dette skyldes i stor grad det fokuset som har vært på leseopplæringen de siste årene og den bevisste satsingen kommunen har gjort på å ansette egne spesialutdannede leseveiledere på hver skole. 26

Eksamensresultater 05-06 06-07 07-08 08-09 09-10 10-11 Nasj nivå 10-11 Norsk skriftlig 3,4 3,5 3,2 3,6 3,2 3,5 Matematikk 3,3 3,5 3,2 3,5 3,1 3,0 3,1 Engelsk skriftl 3,4 3,9 3,8 3,7 3,7 3,6 3,8 Statistikken for Lunner viser ingen entydig tendens. I forhold til nasjonalt nivå ligger Lunner nå litt under i alle fag. Læringsmiljø Elevundersøkelsen gjennomføres obligatorisk på 7. og 10. trinn om våren hvert år. Resultatene er samlet i hovedfaktorene trivsel, mobbing, motivasjon og faglig veiledning og representerer svarene gitt våren 2010. 5 er høyeste score på alle unntatt mobbing der 1 er høyest. 7. trinn Trivsel m lærer Sosial trivsel Mobbing Motivasjon Veiledning Ambisjon > 4,5 > 4,5 = 1 > 4,5 > 4,0 Lunner - 12 4,1 4,4 1,6 4,2 3,3 Lunner - 11 4,0 4,4 1,7 4,1 3,2 Lunner - 10 4,1 4,4 1,5 4,2 3,4 Lunner - 09 4,0 4,5 1,4 4,2 3,3 Lunner - 08 4,0 4,5 1,6 4,3 3,5 Lunner - 07 3,9 4,2 1,8 4,1 3,9 Nasjon -12 4,1 4,4 1,4 4,2 3,4 10. trinn Trivsel m lærer Sosial trivsel Mobbing Motivasjon Veiledning Ambisjon > 4,5 > 4,5 = 1 > 4,5 > 4,0 Lunner - 12 4,0 4,4 1,4 3,9 3,2 Lunner - 11 3,9 4,4 1,5 3,9 3,3 Lunner - 10 3,8 4,3 1,5 3,7 2,8 Lunner - 09 3,7 4,2 1,6 3,9 3,0 Lunner - 08 3,8 4,3 1,4 3,8 2,9 Lunner - 07 3,8 4,2 1,3 3,8 3,1 Nasjon -12 3,8 4,3 1,4 3,8 3,1 Resultatene for Lunner er omtrent på nasjonalt gjennomsnitt for barnetrinnet og litt over for ungdomstrinnet. Utviklingen fra forrige skoleår har hatt en positiv trend innen nesten alle områder selv om en ikke har nådd ambisjonsnivåene. Overgang til videregående skole Prosentandel av årskullet som er registrert i videregående skole (VGS) høsten etter at de har gått ut av grunnskolen: 07-08 08-09 09-10 10-11 Nasjonalt 10-11 Prosentand el 97,4 97,9 95,5 Data mangler Data mangler 27