Hva forteller tall og statistikk 2013, vedlegg til Årsmelding Hva forteller tall og statistikk Oppdatert pr

Transkript

1 Hva forteller tall og statistikk 2013 Oppdatert pr

2 Innhold 1 Samfunnsutvikling Befolkningsutvikling Befolkningsframskrivinger og planlagt utbygging KOSTRA Samfunn Arealforvaltning Næringsutvikling inkl. landbruk Pendling De 10 største arbeidsstedskommunene De 10 største innpendlerkommunene Kommuneorganisasjon Nøkkeltall fra KOSTRA-rapportering Folkevalgte Økonomi Likestilling Arbeidsmiljø Kultur KOSTRA Statistikk Hadeland kulturskole Oppvekst KOSTRA-tall Tilstandsrapport for grunnskolen i Lunner Omsorg KOSTRA Folkehelse Teknisk KOSTRA Vedlegg Kommuner i KOSTRA-gruppe

3 1 Samfunnsutvikling 1.1 Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling fordelt på aldersgrupper Befolkningsutvikling I alt > Endring i Veksten i 2012 på 104 personer utgjør en vekst på 1,2%. Befolkningsutvikling i forhold til fødsler, dødelighet, inn- og utflyttinger År Folketall Fødte Døde Netto Innflytn. Utflytn. Netto Tilvekst Dette representerer et fødselsoverskudd på 19 personer og en netto innflytting på 51 personer. I forhold til inn- og utflytting er 84 personer innvandret fra utlandet og 29 personer utvandret. Dette gir 55 personer i netto innvandring. 3

4 Befolkningssammensetning fordelt etter alder pr. skolekrets ( ) I alt = > Harestua Grua Sum sør Nordbygda Totalt *Beboere på Los inngår i tallgrunnlaget i Nordbygda Befolkningsstatistikk 0-5 år ( ) Sted Harestua Grua Sum sør Nordbygda Totalt 0-5 Totalt Befolkningssammensetning fordelt etter alder pr. skolekrets ( ) I alt = > Harestua Grua Sum sør Nordbygda Totalt Beboere på LOS inngår i tallgrunnlaget for Nordbygda Befolkningsstatistikk 0-5 år ( ) Sted Harestua Grua Sum sør Nordbygda Totalt 0-5 Totalt Utvikling i skolekretsene basert på eksisterende faktiske barnetall pr. okt 2013 Lunner barneskole: LUB Totalt Småsk Mellomtr 2013/

5 Skolen har en beregnet kapasitet på ca 220 elever på småskoletrinnet og ca 180 elever på mellomtrinnet - totalt. Basert på eksisterende årskull vil Lunner barneskole ha en nedgang i elevtallet årene framover. En planlagt utbygging av tilhørende boligfelter vil kunne fylle opp denne nedgangen. Harestua skole: Harestua b Harestua u Harestua / Skolen har en beregnet kapasitet på ca 450 elever totalt. Basert på eksisterende årskull vil Harestua skole ha en økning i elevtallet årene framover. Den planlagte utbygging av tilhørende boligfelter i området vil sannsynligvis påskynde og forsterke denne økningen betydelig. Grua skole: Grua Totalt 2013/ Skolen har en beregnet kapasitet på ca 200 elever totalt. Basert på eksisterende årskull vil Grua skole ha en nedgang i elevtallet årene framover. Videre utbygging av tilhørende boligfelter i området vil sannsynligvis fylle opp denne nedgangen. Lunner ungdomsskole: LUS Totalt 2013/ Skolen har en beregnet kapasitet på ca 270 elever totalt. Basert på eksisterende årskull vil Lunner ungdomsskole ha en svak økning i elevtallet årene framover. Videre utbygging av tilhørende boligfelter i området tilhørende Lunner barneskole/lunner ungdomsskole vil sannsynligvis på sikt medføre en økning i elevtallet. 5

6 Befolkning i hht. bosted 1.2 Befolkningsframskrivinger og planlagt utbygging Oversikten nedenfor viser at det framlagte forslaget til ny kommuneplan inneholder boligområder tilsvarende en vekst på ca personer og at det er avsatt ca daa til boligformål. Den viser også hvordan veksten fordeler seg på de tre skolekretsene. Skolekrets Daa regulert Daa komm. plan Sum daa Boenheter regulert Boenheter komm.plan Sum boenheter Personer (2,3 pr. boenhet) Nordbygda Grua Harestua Sum

7 Ved en vekst på 3000 personer i perioden kan dette se slik ut: Endring I alt > ,5 % ,5 % ,5 % ,0 % ,0 % ,0 % ,5 % ,5 % ,6 % ,8 % ,9 % ,0 % ,0 % Vekst 2,3 % Ovenstående tabell justert for reell vekst i perioden : Endring I alt > ,2 % ,8 % ,5 % ,0 % ,0 % ,0 % ,5 % ,5 % ,6 % ,8 % ,9 % ,0 % ,0 % Vekst 2,1 %

8 Innbyggertall i 2025 fordelt med 30% av veksten i Nordbygda, 20% på Grua og 50% på Harestua: Nytt innbyggertall v/vekst innbyggere - 50% Harestua, 20% Grua, 30% Nord I alt I% > Harestua Grua Nordbygda Sum KOSTRA Samfunn (ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Andel kvinner 49,9 50,0 49,8 50,3 50,5 49,6 49,7 Andel menn 50,1 50,0 50,2 49,7 49,5 50,4 50,3 Andel skilte og separerte år 12 11,7 11, ,5 11,7 11 Andel enslige innbyggere 80 år og over 68,9 68,5 70,9 70,2 68,2 64,4 65,3 Forventet levealder ved fødsel, kvinner 82,5 82,5 82,5 82,5 82,5 82,9 82,9 Forventet levealder ved fødsel, menn 78,1 78,1 78,1 78,1 78,1 78,6 78,4 Levendefødte pr innbyggere 8,5 11,4 11,3 9,3 9,2 11,3 11,2 Andel av befolkningen som bor i tettsteder 57,5 57, Andel arbeidsledige år 1,7 2, Andel arbeidsledige år 1,7 1, Arealforvaltning (Kostratall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Kvalitet Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker med 12 ukers frist(kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker med 3 ukers frist(kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålingsforretning (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter bygge-, delesaksbeh. og seksjonering, per årsinnbygger (f.302) Korrigerte brutto driftsutgifter fysisk tilrettelegging og planlegging, per årsinnbygger (301,302,303) Korrigerte brutto driftsutgifter kart og

9 oppmåling, per årsinnbygger(f.303 nivå 2) Brutto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminnevern, natur og nærmiljø pr. Innbygger (301,302,303,335,360,365) Korrigerte brutto driftsutgifter naturforvaltning og friluftsliv, per årsinnbygger (360) Korrigerte brutto driftsutgifter plansaksbehandling, per årsinnbygger (f 301) Korrigerte brutto driftsutgifter rekreasjon i tettsteder, per årsinnbygger (335) (Kostratall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Prioritering Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering per innbygger. (f. 302) Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger.(f 301,302, 303, 335, 360, 365) Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger.(f.303) Netto driftsutgifter til kulturminnevern per innbygger.(f 365) Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger. (f.360) Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger( f.301) Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger.(f. 335) Rekreasjons- og friluftslivsområder med kommunalt ansvar tilrettelagt med universell utforming slik at også bevegelses- og orienteringshemmede kan bruke området

10 1.3.3 Næringsutvikling inkl. landbruk Landbrukseiendommer Produktivt skogareal Jordbruksbedrifter Jordbruksbedrifter med husdyr Jordbruksareal i drift Dyrka og dyrkbar jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven Dyrka jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven Dyrka jord godkjent omdisponert etter jordloven Dyrka jord godkjent omdisponert etter plan- og bygningsloven Dyrkbar jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven Dyrkbar jord godkjent omdisponert etter jordloven Dyrkbar jord godkjent omdisponert etter plan- og bygningsloven Antall søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter jordloven Antall søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter jordloven innvilget helt eller delvis Innvilgede søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord behandlet etter jordloven i % av søknader i alt Antall søknader om omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord etter jordloven som er avslått Nydyrking i daa 71 - Antall søknader om nydyrking etter jordloven innvilget i prosent av søknader i alt Antall søknader om nydyrking etter jordloven innvilget med vilkår i prosent av søknader innvilget i alt Antall søknader om deling av eiendom etter jordloven innvilget i prosent av søknader i alt 80 44, Netto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling Brutto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling Pendling 10

11 1.4.1 De 10 største arbeidsstedskommunene Utpendling - antall sysselsatte År * 0301 Oslo kommune Gran Nittedal Ringerike Skedsmo Jevnaker Bærum Ullensaker Lørenskog Gjøvik * 2013-tall ikke publisert på ssb pr De 10 største innpendlerkommunene Innpendling År * 0534 Gran Jevnaker Oslo kommune Ringerike Nittedal Bærum Hole Skedsmo Eidsvoll Nannestad * 2013-tall ikke publisert på ssb pr

12 1.5 Folkehelse 12

13 13

14 14

15 Hva forteller tall og statistikk 2013, vedlegg til Årsmelding

16 2 Kommuneorganisasjon 2.1 Nøkkeltall fra KOSTRA-rapportering (ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Netto driftsutgifter til adm, styring og fellesutgifter pr. innbygger Herav lønnsutgifter 190 Funksjon Lønn, adm. styring, fellesutg. i % av totale lønnsutgifter minus lønn ført på 190 6,3 6,3 5,7 5,7 7,1 6,7 6,8 2.2 Folkevalgte (ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Brto driftsutgifter Funksjon 100, i kr. Pr innbygger Brto driftsutgifter Funksjon 110, i kr. Pr. innbygger Økonomi (ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Netto driftsresultat i % av brutto 1,3 0,6 0,3-0,1 1,5 2,1 2,4 driftsinntekter Netto finans og avdrag i % av brutto 3,5 4 4,5 4,4 4,3 3,7 3,1 driftsinntekter Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter - herav pensjonsforpliktelse i % av 178,0 108,1 182,3 104,8 192,1 109,6 176,4 118,9 221,2 139,4 197,1 101,9 201,4 114,8 brutto driftsinntekter Arbeidskapital ex. premieavvik i % av 10,9 14,2 13 9,4 8,2 15,7 14,9 brutto driftsinntekter Netto driftsresultat i kroner pr innbygger Frie inntekter i kroner pr. innbygger Netto lånegjeld i kroner pr. innbygger Likestilling Likestilling og ikke-diskrimineringsarbeid er en del av lederansvaret hos Lunner kommune. Lik lønn for likt arbeid eller lik verdi i samme virksomhet. Lønn nyttes for å honorere medarbeidere som har/skaffer seg ønsket kompetanse og som evner å dele denne med andre. Lokal lønnspolitikk skal ivareta kjønnsnøytrale vurderingskriterier og sikrer lønnsutvikling uavhengig av kjønn. Lønnsutvikling for fast- og timelønte hoved- og bistillinger i Lunner kommune. Tall pr det enkelte år basert på PAI - registeret. 16

17 Kjønn Måneds fortjeneste Måneds fortjeneste Måneds fortjeneste Grunnlønn per månedsverk 2011 Grunnlønn per månedsverk 2012 Grunnlønn per måneds -verk 2013 Endring i månedsfortjeneste fra år til år Endring i grunnlønn per månedsverk fra år til år Kvinner og /2012: menn 6,2 % 2012/213: 1,9 % 2011/2012: Kvinner ,3 % 2012/2013: 2,6 % Menn /2012: 5,6 % 2012/2013: -1,0 % 2011/2012: 6,4 % 2012/2013: 1,9 % 2011/2012: 6,5 % 2012/2013: 2,4 % 2011/2012: 5,6 % 2012/2013: -0,6 % Månedsfortjeneste er inklusive tillegg og grunnlønn er eksklusive tillegg. Godtgjørelse for overtid inngår hverken i månedsfortjeneste eller grunnlønn. LUNNER KOMMUNE. LØNNSFORHOLD JUSTERT FOR ULIKE FAKTORER Gjennomsnittlig fortjeneste per månedsverk og gjennomsnittlig grunnlønn per månedsverk for kvinner i prosent av menns lønn. Justert for: Kvinners månedsfortjeneste i % av menns Årstall Kvinners grunnlønn i % av menns Kvinners månedsfortjeneste i % av menns Kvinners grunnlønn i % av menns Kvinners månedsfort jeneste i % av menns Kvinners grunnlønn i % av menns Kvinners grunnlønn i % av menns Alder Ansattgruppe St.kode Utdanning Kvinners grunnlønn i % av menns 17

18 ANSATTE FORDELT PÅ STILLINGSPROSENT OG KJØNN I LUNNER KOMMUNE. TALL PR. 1. DESEMBER I DET ENKELTE ÅR. TALL FRA PAI. Årstall Stillingsprosent Kjønn Antall ansatte Prosent Antall ansatte Prosent Antall ansatte Prosent Antall ansatte Prosent 0-24,9 % Kvinner og menn 51 7,9 52 7,9 57 7,6 74 9,7 Kvinner 45 8,4 45 8,2 48 7, ,0 Menn 6 5,2 7 6,5 9 6,9 12 8, ,9 % Kvinner og menn 52 8,0 51 7,8 41 5,4 43 5,6 Kvinner 41 7,7 43 7,8 36 5,8 38 6,1 Menn 11 9,6 8 7,5 5 3,8 5 3, ,9 % Kvinner og menn , , , ,6 Kvinner , , , ,5 Menn 20 17,4 10 9, , , ,9 % Kvinner og menn , , , ,3 Kvinner , , , ,7 Menn 13 11, , , ,3 100 % Kvinner og menn , , , ,8 Kvinner , , , ,7 Menn 65 56, , , ,9 Lunner kommunes interne statistikk viser at det er 698 fast ansatte. Av de fast ansatte er nå 392 ansatt i 100 % stilling 299 kvinner og 93 menn dvs 56,2% av de fast ansatte. Antall heltidsansatte har økt med 141 fra 2010 og utfører nå 69,9 % av årsverkene. 18

19 Tall er hentet fra PAIregisteret og Sektor Antall 2012 Andel 2012 Antall 2013 Andel 2013 Kvinner Menn Kvinner i % Menn i % Kvinner Menn Kvinner i % Menn i % I alt Sentraladm Oppvekst Skole admin PP-tjeneste Grunnskole Barnehager SFO Helse/sosial Admini Alm. Helsev Alders- og sykehj PU Hjemmehj./- sykepl Uoppgitt Kultur Teknisk sektor

20 Organisering av arbeidet Jobbinnhold Fysisk arbeidsmiljø Samarbeid og trivsel med kolleger Mobbing, diskriminering og varsling Fornøyd med nærmeste leder Medarbeidersamtale Fornøyd med overordnet ledelse Faglig og personlig utvikling Fornøyd med systemene for Lønns- /arb.tidsordn. Stolt over egen arbeidsplass Trivsel helhetlig Gjennomsnitt totalt Hva forteller tall og statistikk 2013, vedlegg til Årsmelding Arbeidsmiljø Kommunen er IA -bedrift og det arbeides aktivt for å hindre at medarbeidere utstøtes pga helse og alder. Nærværsarbeid er bl.a. tema på ledersamlingene. SYKEFRAVÆRSUTVIKLINGEN HOS LUNNER KOMMUNE ,5 % 8,5 % 8,4 % 7,4 % 8,2 % 10,3 % 8,35 % 8,1 % 8,4 % 8,4 % 9,3 % 7,3 % Egenmeldt Legemeldt sykefravær Sum sykefravær År fravær Arbeidsgiverperioden Langtidsfravær i % ,6 1,2 6,4 8, ,6 0,9 8,8 10, ,75 1,05 6,55 8, ,85 1,60 5,65 8, ,8 2,1 5,5 8, ,9 2,5 5,0 8, ,9 2,7 5,7 9, ,9 1,9 4,5 7,3 NB! Sykefraværet har ikke vært lavere hos Lunner kommune siden årtusenskiftet. Årlig medarbeiderundersøkelsen. Faktor LK = Lunner kommune LK ,5 4,9 4,1 5,1 4,8 4,7 4,7 3,4 4,1 3,9 4,6 4,4 4,4 Landsgj.nitt ,4 4,9 4,1 5,0 4,7 4,5 4,6 3,8 4,2 3,7 4,6 4,5 4,4 LK ,9 4,1 5,1 4,8 4,7 4,8 3,7 4,3 4,0 4,7 4,6 4,5 Landsgj.snitt ,4 4,9 4,1 5,0 4,7 4,5 4,7 3,8 4,2 3,8 4,7 4,5 4,4 LK ,6 4,9 4,2 5,1 4,8 4,8 4,8 4,1 4,4 4,0 4,8 4,7 4,6 Landsgj.snitt ,4 4,9 4,1 5,0 4,7 4,5 4,7 3,9 4,3 3,9 4,6 4,5 4,5 LK ,1 5,1 4,0 5,1 5,0 4,8 4,8 4,3 4,5 4,2 4,9 4,8 4,7 Landsgj.snitt ,0 5,0 4,2 5,1 5,0 4,6 4,8 3,9 4,3 4,0 4,8 4,6 4,6 LK ,7 5,0 4,1 5,2 5,2 4,9 4,8 4,3 4,6 4,3 5,1 4,8 4,8 Landsgj.snitt ,5 4,9 4,3 5,1 5,1 4,8 4,8 3,8 4,3 4,1 4,9 4,6 4,6 LK ,7 5,1 4,2 5,2 5,1 4,7 4,8 4,2 4,5 4,3 4,9 4,7 4,7 Landsgj.snitt ,6 5,0 4,2 5,1 5,1 4,7 4,9 4,1 4,5 4,1 4,8 4,6 4,6 Poengskalaen går fra 1 til 6 med 6 som høyeste (beste) score. Fra kommunen startet med «Medarbeiderundersøkelsen» til «Bedrekommune» i 2008 er det i 2014 til dels betydelig bedre score på mange av dimensjonene med unntak av «Fysiske arbeidsforhold». 20

21 Note 3 Årsverk Tekst Antall årsverk fast ansatte Antall ansatte Antall kvinner % andel kvinner Antall menn % andel menn Antall kvinner i ledende stillinger % andel kvinner i ledende stillinger Antall menn i ledende stillinger % andel menn i ledende stillinger Merknader: I 2011var 346 ansatt på heltid (266 kvinner og 80 menn). Heltidsansatte utgjorde 53,2 % av de fast ansatte og de utførte 67,2 % av årsverkene. I 2012 var 367 ansatt på heltid (263 kvinner og 104 menn). Heltidsansatte utgjorde 53,5 % av de fast ansatte og de utførte 67,8 % av årsverkene. I 2013 var 392 ansatt på heltid (299 kvinner 93 menn). Heltidsansatte utgjorde 56,2 % av de fast ansatte og utførte 69,9 % av årsverkene. I ledende stillinger er tatt med: Rådmann, kommunalsjefer, tjenesteledere og rådgivere med rådmannens ledergruppe (RLG) som nærmeste overordnede. Fordeling heltid/deltid (fast ansatte) Tekst Antall deltidsstillinger Antall ansatte i deltidsstillinger Antall kvinner i deltidsstillinger % andel kvinner i deltidsstillinger Antall menn i deltidsstillinger % andel menn i deltidsstillinger Merknader: I 2012 arbeidet deltidsansatte i gjennomsnitt 54,3% stilling (kvinner i deltid 54,1% stilling og menn 58,6 % stilling). De deltidsansatte utførte 174 årsverk. I 2013 arbeidet deltidsansatte i gjennomsnitt 55,2% stilling (kvinner i deltid 55,5% og menn 52,0 % stilling). De deltidsansatte utførte 169 årsverk. Beskrivelse av tiltak for å bedre likestillingen mellom kjønnene: Lokal lønnspolitikk basert på kjønnsnøytrale kriterier for individuell lønnsvurdering er praktisert siden Kvinner har samlet sett hatt en bedre månedslønnsutvikling enn menn de seineste årene. Intern utlysing av stillingene praktiseres der stillingene er forbeholdt stillingsutvidelse for kvalifiserte deltidsansatte. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse for fast ansatte som arbeider deltid er økende. Antall heltidsansatte kvinner øker kraftig. En revidert arbeidsgiverpolitikk og verdigrunnlag er iverksatt. I perioden har nesten 700 fast ansatte deltatt i 3 dagers kurs i medarbeiderskap. 21

22 Seniorpolitikken med særskilte tiltak for 62+ er gjennomført f.o.m Dette for å få seniorer til å stå lengre i arbeid. I 2013 ble totalt 40 ansatte innvilget tiltak. En evaluering av seniortiltakene dokumenterer: - At seniorene i aldersgruppen (62 66) år står lengre i arbeid - At sykefraværet i denne aldersgruppen er vesentlig redusert særlig for kvinner - At den positive utviklingen med nedgang i uføreandelen fortsetter Ansatte innvilges permisjon på hel eller deltid utover lovbestemte rettigheter bl.a. permisjon med lønn med inntil 12 dager/kalenderår for å pleie nærstående person. Fleksible arbeidstidsordninger innført herunder individuelt tilpassede ordninger med gjennomsnittsberegnet arbeidstid bla.for ledere. Lokal avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden praktiseres. Midlertidig redusert stillingsstørrelse innvilges pga alder, helse og/eller omsorgsarbeid. Medarbeiderundersøkelsen viser at de ansatte scorer over landsgjennomsnittet i fornøydhet med stillingsstørrelse og arbeidstid. 22

23 3 Kultur 3.1 KOSTRA (ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Dekningsgrad Årlig totalt besøk i kommunalt drevne fritidssenter per 1000 innb år Voksenlitteratur, bokutlån 1,7 2,7 1,1 2,5 3 1,6 1,9 voksenlitteratur per innbygger 14 år og over Utlån, andre media i alt fra 2,0 2,7 0,9 2,3 2,3 1,1 1,3 folkebibliotek per innbygger Utlån alle medier fra folkebibliotek per 6,2 8,7 4,4 6,5 6,2 3,7 4,3 innbygger Prioritering Netto driftsutgifter til muséer per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år, konsern Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til idrett per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger, konsern Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner, konsern Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-20 år, konsern Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker, konsern Dekningsgrad Bokutlån fra folkebibliotek per 4,2 6,1 3,5 4,1 3,9 2,6 3,1 innbygger i alt Besøk i folkebibliotek per innbygger 1,8 2,1 2,7 7,2 3,6 3,3 3,8 Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd Andel elever (brukere) i ,7 17,5 13,6 15,5 grunnskolealder i kommunens musikkog kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år Andel barn i grunnskolealder som står på venteliste til kommunens musikkog kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år ,9 5,

24 3.2 Statistikk Hadeland kulturskole 2013 Semesterundervisning i kulturskolen Elever fra Graner Elever på venteliste fra Gran Elever fra Lunner Elever på venteliste fra Lunner Althorn Band for voksne utviklingshemmede Band Band tilrettelagt Bariton/euphonium Barnekor Bass Bjoneroa musikkorps Bratsj Cello Drama GLUT Drama FABU Fiolin Fix-fax dramagruppe for utviklingshemmede barn og unge Fløyte Fritt fortalt dramagruppe for utviklingshemmede voksne Gitar Harpe Keyboard Klarinett Kornett/trompet Musikk- og sceneteknologi Piano

25 Sang Semesterundervisning i kulturskolen Elever fra Graner Elever på venteliste fra Gran Elever fra Lunner Elever på venteliste fra Lunner Saxofon Slagverk Strykeorkester Trekkspill Trombone Tuba Visuelle kunstfag Walthorn SUM Kurs Elever fra Gran Elever på venteliste fra Gran Elever fra Lunner Elever på venteliste fra Lunner Musikk i livets begynnelse (tre kurs) Visuelle kunstfag introkurs (to kurs) Rockeskole XyloBongoTambuTromme trommekurs i kulturskoletimen Minikunstner kulturskoletimen Musikklek kulturskoletimen Danseverksted kulturskoletimen Tut og blås kulturskoletimen SUM TOTALSUM ELEVPLASSER SEMESTERUNDERVISNING 414 TOTALSUM ELEVER PÅ VENTELISTE SEMESTERUNDERVISNING 92 TOTALSUM ELEVER KURS 110 TOTALSUM ELEVER PÅ VENTELISTE KURS 6 25

26 Merknader Alle korpselever får instrumentalundervisning i kulturskolen gjennom at korpsene kjøper tjenester fra kulturskolen. Korpselevene er i tillegg til individuell instrumentalundervisning med på korpsenes fellesøvelser som også i sin hovedsak ledes av kulturskolens dirigenter. Korpsene opererer ikke med ventelister da de tar inn alle elever som vil spille. Strykeelevene (fiolin og cello) får i tillegg samspill i strykeorkester og kammermusikkgrupper FABU og GLUT kjøper tjenester fra kulturskolen og elevene regnes som elever i kulturskolen 26

27 4 Oppvekst 4.1 KOSTRA-tall 2013 KOSTRA-tallene innsamles og forvaltes av SSB. Alle kommuner plikter å sende inn aktuelt tallmateriale hvert år. KOSTRA statistikken ansees etter hvert for å gi et godt og sammenlignbart bilde av situasjonen i de ulike kommunene. Ikke minst bidrar statistikken til å kunne se utviklingen over år. I tabellene nedenfor er det tatt med tall for Lunner i 2011, 2012 og Dermed kan en vurdere utviklingen de senere år. I tillegg følger 2013-tall for nabokommunene Gran og Jevnaker. I KOSTRA har en delt inn kommunene i kommunegrupper. Hver gruppe består av kommuner det er naturlig å sammenligne seg med (geografi, folketall, befolkningssammensetning o.l.). Lunner tilhører kommunegruppe 7, derfor er gjennomsnittstallene for denne gruppen i 2013 tatt med. Til sist i tabellen følger landsgjennomsnittet unntatt Oslo. Barnehage ( ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år Produktivitet Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager pr. korrigerte oppholdstime (kr) Antall barn korrigert for alder pr årsverk til 6,5 6,2 6,3 6,2 6,5 6,3 6,2 basisvirksomhet i komm. barnehager Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 90,3 92,9 91,1 90,1 86,0 89,9 90,8 Andel barn som får ekstra ressurser til styrket 7,5 6,7 10,0 23,7 15,0 13,7 16,4 tilbud alle barnehager Utdypende tjenesteindikatorer Andel ansatte m/barnehagelærerutdanning 25, ,1 29,9 28,2 31,9 34,1 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning 67,9 75,4 81,4 82,4 79,4 83,5 88,4 Skole ( ureviderte tall) Gran Jevnaker GRUNNSKOLEN Prioritering Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter pr. innbygger 6-15 år (uten Grp. 7 Landet u/oslo 28,1 26,6 26,4 24,7 26,1 26,1 24, skyss og lokaler) Dekningsgrad Andel elever som får spesped 1-4 trinn (%) 5,7 4,8 3,4 5,3 3,5 4,7 5,5 Andel elever som får spesped 5-7 trinn (%) 10,1 8,4 7,3 7,3 9,2 9,0 9,7 27

28 ( ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Andel elever som får spesped 8-10 trinn (%)* 11,6 15,5 14,5 10,1 8,3 10,0 10,8 Andel elever som får spesped av elevtallet (%)** 8,8 9,0 7,8 7,5 6,8 7,6 8,4 Andel timer spesped av antall lærertimer totalt 19,1 21,5 20,2 14,6 12,9 15,5 17,8 (%)*** * Andel vedtak uten/solhaugen-elever 8-10 trinn 14,3 11,4 ** Andel vedtak u/solhaugen-elever - totalt 8,7 7,1 *** Andel timer spesped u/solhaugen-elever tot 17,0 13,0 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter pr. elev (6-15 år) undervisning. Grunnskole og spes.skole Korrigerte brutto driftsutgifter pr. elev (6-15 år) Grunnskole, skolelokaler og skoleskyss Driftsutgifter pr. elev undervisningsmateriell Utdypende tjenesteindikatorer Grunnskolepoeng (sum av avgangskarakterer) 39,7 39,9 39,4 40,1 38,5 40,0 Ekstra indikatorer Netto driftsutgifter til skolelokaler per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skoleskyss per innbygger år SFO Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger 6 9 år Dekningsgrad Andel barn 6 9 år i SFO i % 48,5 54,5 46,8 74,6 71,3 60,4 61,8 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter pr. barn i SFO Kommentarer skole: Prioriteringer skolens andel av det totale kommunebudsjettet har sunket de siste årene. For 2013 har utgiftene pr elev flatet ut. Det kan skyldes innsparingene på 4 %. Vi ligger nå under de andre hadelandskommunene. Dekningsgrad andel elever som får vedtak om spesialundervisning har gått ned i Lunner ungdomsskole er vertsskole for elever fra Solhaugen Miljøhjem. Disse elevene utgjør en forholdsvis stor del av Lunner ungdomsskoles vedtakselever og slår ut vesentlig på statistikken for trinn men også betydelig for kommunen totalt. Fratrukket disse elevene ville 7,1 % av elevene i Lunner hatt vedtak om spesialundervisning i Det er godt under landsgjennomsnittet. For ungdomstrinnet ligger kommunen fremdeles høyt, men vi ser allerede nå endring på inneværende 8. og 9. trinn som tyder på at disse tallene vil gå ned i løpet av de neste årene. Produktivitet uten skolelokaler og skyss har veksten i utgifter flatet ut. Inkludert disse har den økt. Hovedårsaken til dette er etablering av nye Lunner ungdomsskole. Dette synligjøres i tallene for netto driftsutgifter for skolelokaler. Utgifter til skolemateriell har sunket de siste årene. Det drives svært nøkternt på dette området i Lunner. Kommentarer SFO: Driftsutgiftene er ekstremt lave og skyldes at det i Lunner hovedsakelig er algt opp til at SFO skal være selvfinansierende gjennom foreldrebetaling. Andel barn som benytter SFO i Lunner er forholdsvis lavt og har gått nedover. Utvidelse av skoletiden for trinn de siste årene dvs det blir færre timer som skal tilbringes i SFO på ettermiddagen - kan være noe av årsaken til at færre bruker tilbudet. 28

29 Voksenopplæringen ( ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp 7 Landet u/oslo Netto driftsutgifter til voksenopplæringen (213) pr innbygger Barnevern ( ureviderte tall) Gran Jevnake r Grp. 7 Landet u/oslo Prioritering Netto dr.utgifter pr. innbygger 0 17 år Dekningsgrad Andel barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0 17 år - prosent 4,1 3,3 4,1 3,6 6,4-4,0 Andel av undersøkelser som fører til tiltak 66,2 59,7 49,3 57,0 43,3-43,4 Andel barn m/barnev.tilt ift innb 0 17 år (%) 5,2 5,0 5,3 5,7 8,8-4,7 Andel barn m/barnev.tilt ift. innb 0-22 år (%) 4,1 4,0 4,2 4,4 6,9-3,6 Produktivitet Brutto driftsutgifter pr. barn (f. 244) Brutto driftsutg. pr. barn i opprinnelig familie Brutto driftsutg. pr. barn utenfor oppr. familie Antall barn med undersøk. eller tiltak per årsv 20,8 20,5 24,2 19,1 25,5-16,9 Utdypende tjenesteindikatorer/kvalitet Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan, prosent Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder, prosent ,4 9,7 30,7 3,2 11,9-27,1 Introduksjonsstønad ( ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Prioritering Netto driftsutgifter til introduksjonsst. pr. innb Dekningsgrad Mottakere av introduksjonsstønad i prosent av 0,62 0,74 0,71 0,75 0, antall innbyggere Utdypende tjenesteindikatorer Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Årsverk i sosialtjenesten til introduksjonsordn. 2,0 2,0 2,5 3,5 1, Tilstandsrapport for grunnskolen i Lunner Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeier som ein del av oppfølgingsansvaret skal utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa., knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret. Tilstandsrapporten legges fram som en del av «Dette sier tall og statistikk» og behandles politisk ved den årlige rulleringen av kommunedelplanene. Dataene i tilstandsrapporten er hentet fra det nasjonale skolerapporteringssystemet Skoleporten, supplert med data fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) og lokal rapportering gjennom skolenes målkart. 29

30 Læringsresultater Alle elever i grunnskolen deltar i Nasjonale prøver. Prøvene tester hvilket nivå elevene ligger på innenfor ferdighetsområdene lesing og regning og innen faget engelsk. Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk - 5. trinn: Lesing Regning Engelsk Nivå Amb Amb Amb Lunner ,2 78,1 65,0 69,9 63,3 73,2 Lunner ,5 74,0 69,4 73,0 67,3 72,2 Lunner ,5 72,9 65,7 72,3 - * 72,1 Lunner ,2 72,5 64,7 72,5 73,3 71,4 Lunner ,8 73,5 72,0 73,3 62,0 74,1 Lunner ,1 69,8 70,6 Nasjonalt ,9 73,3 74,2 * Engelsk ble ikke gjennomført i 2011 pga nasjonal datafeil Ambisjonsnivået i måldelen i planen er definert som at andel elever på nivå 2 eller bedre skal være 5 % bedre enn gjennomsnittsresultatet de tre siste årene. Lesing har hatt en jevn framgang de siste årene og har stabilisert seg over nasjonalt nivå. Regning har også hatt noe framgang men litt tilbake i Ambisjonsnivået er ikke nådd og resultatet ligger fremdeles under nasjonalt nivå. Matematikk/realfag satt opp som prioritert område for videre-/etterutdanning i kommunen i årene framover og starter med tilbud om desentralisert videreutdanning for trinns matematikklærere fra høsten Det vil også fra samme tidspunkt bli satt i gang utdannelse av egne regneveiledere på hver barneskole i kommunen. Disse vil bli brukt til å utvikle en Plan for kvalitetssikring av regneferdigheter, tilsvarende planen som gjelder for lesing. Engelsk er fremdeles en utfordring. Det er satsingsområde fra høsten Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk 8. og 9.trinn: Lesing Regning Engelsk Nivå 8.tr Amb. 9. tr Amb. 8. tr Amb. 9. tr Amb. 8. tr Amb. Lunner ,6 74,9 81,9 85,8 69,1 74,4 81,5 87,4 71,2 64,9 Lunner ,6 74,9 79,8 88,1 73,7 71,8 78,6 89,7 64,7 69,1 Lunner ,0 71,9 80,2 72,1 74,1 86,6 56,7 70,3 Lunner ,4 76,3 85,2 66,7 72,1 84,4 63,9 68,3 Lunner ,1 74,2 72,6 75,3 76, Lunner ,1 71,7 60,2 Nasjonalt ,2 82,3 72,8 81,6 69,7 Ambisjonsnivået i måldelen i planen er definert som at andel elever på nivå 3 eller bedre skal være 5 % bedre enn gjennomsnittsresultatet de tre siste årene. For 8. trinn er det viktig å merke seg at disse resultatene avspeiler det arbeidet som er gjort på barnetrinnet siden prøvene gjennomføres i begynnelsen av 8. trinn. Resultatet det siste året viser at framgangen i lesing for 8. trinn har stabilisert seg på et nivå over landsgjennomsnittet. Regning har hatt en tilbakegang dette året. I engelsk er årets resultat betydelig bedre og nå over nasjonalt nivå. Det er satt i gang et samarbeid om overgangen mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet med utgangspunkt i en analyse av resultatene mellom mottakende og avgivende skole. De samme prøvene blir nå kjørt i lesing og regning også på 9. trinn. Sammenlignes resultatene fra 8. tr i 2012 med 9. trinn i 2013 (de samme elevene) kan det gi oss mulighet til å se hvilket bidrag u-trinnet kan ha på resultatene innen disse fagene. 30

31 Kartlegging av leseferdighet trinn Det gjennomføres obligatoriske nasjonale kartleggingsprøver av leseferdighet i trinn hver vår. Disse skal avdekke hvilke elever som har for dårlige leseferdigheter målt ut fra en nasjonal norm. Den kommunale lese- og skriveopplæringsplanen legger føringer på hvordan resultatene av kartleggingsprøvene skal behandles på den enkelte skole. Det nasjonale gjennomsnittsmålet er at minimum 80 % av elevene skal score over en kritisk grense som er satt på testene Årstrinn Grense Resultat i Lunner trinn 80 % 86 % 95 % 94 % 2. trinn 80 % 94 % 90 % 93 % 3. trinn 80 % 86 % 90 % 90 % Resultatene fra den enkelte skole er ikke samlet inn i Signalene fra skolene er likevel entydige på at det gode nivået på lesing fortsetter. Dette skyldes i stor grad det fokuset som har vært på leseopplæringen de siste årene og den bevisste satsingen kommunen har gjort på å ansette egne spesialutdannede leseveiledere på hver skole. Eksamensresultater Nasj nivå Norsk skriftlig 3,4 3,5 3,2 3,6 3,2 3,6 3,6 3,4 Matematikk 3,3 3,5 3,2 3,5 3,1 3,0 3,3 3,8 3,1 Engelsk skriftl 3,4 3,9 3,8 3,7 3,7 3,6 3,2 3,7 3,8 Statistikken for Lunner viser en positiv tendens innen norsk og matematikk. I forhold til nasjonalt nivå ligger Lunner nå over i norsk og betydelig over i matematikk. Engelsk er tilbake på tidligere nivå og ligger litt under nasjonalt nivå. Det ser dermed ut til at elevene i Lunner klarer seg bedre til eksamen enn resultatene på nasjonale prøver tidligere i skolekarrieren skulle tyde på. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er gjennomsnittet av alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet i 10. trinn, ganget med 10. Karakterskalaen er 1-6. Dette danner grunnlag for inntak til videregående skole Nasj. Gjennomsnitt 36,9 37,9 39,6 39,7 39,9 39,4 40,0 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng har steget jevnt de siste årene men gikk litt ned i og ligger nå rett i underkant av nasjonalt nivå. Det har vært god stabilitet på resultatet de 4 siste årene. Læringsmiljø Elevundersøkelsen gjennomføres obligatorisk på 7. og 10. trinn om våren hvert år. Resultatene er samlet i hovedfaktorene trivsel, mobbing, motivasjon og faglig veiledning. Gjennomføring av elevundersøkelsen er fra 2013 flyttet til høsthalvåret. 5 er høyeste score på alle unntatt mobbing der 1 er høyest. 31

32 7. trinn Trivsel m lærer Sosial trivsel Mobbing Motivasjon Veiledning Ambisjon > 4,5 > 4,5 = 1 > 4,5 > 4,0 Lunner - 13 Lunner ,1 4,4 1,6 4,2 3,3 Lunner ,0 4,4 1,7 4,1 3,2 Lunner ,1 4,4 1,5 4,2 3,4 Lunner ,0 4,5 1,4 4,2 3,3 Lunner ,0 4,5 1,6 4,3 3,5 Lunner ,9 4,2 1,8 4,1 3,9 Nasjon -13 4,1 4,4 1,4 4,2 3,4 10. trinn Trivsel m lærer Sosial trivsel Mobbing Motivasjon Veiledning Ambisjon > 4,5 > 4,5 = 1 > 4,5 > 4,0 Lunner - 13 Lunner ,0 4,4 1,4 3,9 3,2 Lunner ,9 4,4 1,5 3,9 3,3 Lunner ,8 4,3 1,5 3,7 2,8 Lunner ,7 4,2 1,6 3,9 3,0 Lunner ,8 4,3 1,4 3,8 2,9 Lunner ,8 4,2 1,3 3,8 3,1 Nasjon -13 3,8 4,3 1,4 3,8 3,1 Tallene for 2013 er ikke klare ennå. Resultatene for høsten vil danne grunnlag for kommentarer. Overgang til videregående skole Andel elever som fullfører første år i VGS er en god indikator på om ungdomsskolene har lykkes i å forberede elevene til videre skolegang. VGS opererer med tre fullførtkoder: A går på alternativ opplæringsplan (IOP), dvs fullfører med begrenset kompetanse, B - har bestått alle fag første år på vgs, I ikke bestått i minst ett fag og må dermed ta opp igjen fag, M mangler grunnlag for vurdering i ett eller flere fag ved slutten av første år, S sluttet. Statistikken sier ikke noe om de som har sluttet har begynt på en annen videregående skole, er i jobb el. Andel elever fra Lunner som fullfører eller faller fra i løpet av 1 år i VGS: A B I M S Lunner 2 % 81 % 12 % 5 % 2006 Oppland 2 % 82 % 13 % 3 % 2007 Lunner 5 % 77 % 14 % 4 % 2007 Oppland 2 % 78 % 16 % 4 % Lunner 0 % 86 % 11 % 3 % 2008 Oppland 2 % 82 % 8 % 6 % Lunner 3 % 77 % 14 % 7 % 7 % Oppland 3 % 79 % 14 % 5 % 5 % Lunner 6 % 70 % 10 % 10 % 9 % Oppland 3 % 79 % 11 % 5 % 3 % 32

33 Lunner 3 % 82 % 9 % 3 % 5 % Oppland 2 % 83 % 9 % 3 % 3 % Lunner 3 % 82 % 2 % 6 % 6 % Oppland 3 % 82 % 8 % 4 % 3 % Andel elever fra Lunner som har bestått alle fag har økt det siste året og er omtrent på gjennomsnitt med Oppland. Andel elever som mangler grunnlag for vurdering eller har sluttet har gått litt opp det siste året. Det kan skyldes variasjoner i årskullene. Positivt er det at det er færre elever som har feilet i ett eller flere fag og dermed må ta opp igjen fag. Dette området vil bli fulgt opp videre. Det settes bla i gang innføring av IKO-modellen (Identifisering kartlegging - oppfølging) både i VGS og i u-skolen. Dette arbeidet skal tidlig finne de elevene som har utslag på kriterier som for eksempel lave karakterer og høyt fravær og følge de opp systematisk. Det er også egne samarbeidsfora mellom skoleledere og rådgivere i u-skolen og vgs. med faste møter. Den nasjonale ungdomsskolesatsingen gjennomføres i Lunner fra høsten 2014 og skal vare i fire år framover. Den skal ha fokus på elevenes grunnleggende ferdigheter. Forskning vider at de fleste elevene som får problemer i vgs får det fordi de har for dårlige grunnleggende ferdigheter i f eks lesing, skriving og regning til å kunne henge med i undervisningen. Dermed mister de motivasjonen og gir opp. 33

34 5 Omsorg 5.1 KOSTRA Kommunehelse (ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år, konsern Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger, konsern Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger, konsern Dekningsgrad Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten Årsverk av leger pr innbyggere. Funksjon 120 og 233 (Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern med mer) Funksjon 233) Diagnose, behandling og re- /habilitering. Funksjon 241 Årsverk av leger pr innbyggere. Funksjon 241 Årsverk av fysioterapeuter pr innbyggere. Funksjon 241 8,5 10,1 10,1 11,5 9,1 9,2 10,1 8,5 9,4 9,2 10,8 10,1 7,9 8,9 0,4 0,5 0,5 0,5 0,6 0,5 0,5 7,4 8,8 8,8 9,7 7,1 7,6 8,2 7,6 8,4 8,4 9,2 8,6 6,4 7,3 Pleie og omsorg (ureviderte tall) Gran Jevn- aker Grp. 7 Landet u/oslo Prioritering Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over, konsern Netto driftsutgifter institusjon pr innbygger 80 år og over Plasser i institusjon i % av mottakere 19,6 20,6 17,9 25,1 23,0 16,4 17,9 av pleie- og omsorgstjenester Netto driftsutgifter til aktivisering/støttetjenester per

35 innbygger 18 år og over(f234), konsern (ureviderte tall) Gran Jevn- aker Grp. 7 Landet u/oslo Dekningsgrad Legetimer pr. uke pr. beboer i 0,17 0,24 0,24 0,41 0,50 0,43 0,46 sykehjem, funksjon 253 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i 0,31 0,29 0,29 0,11 0,19 0,37 0,36 sykehjem, funksjon 253 Mottakere av hjemmetjenester, per innb år Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og over. Andel innbyggere 80 år og over i bolig ,3-0,1-3,2 3,9 med heldøgns bemanning Andel innbyggere 80 år og over som er 13,1 14,3 13,9 15,7 11,0 12,2 13,5 beboere på institusjon Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester, konsern Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern Semikvalitet Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Andel legemeldt sykefravær av totalt --- 9, antall kommunale årsverk i brukerrettet tjeneste Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede 0,53 0,60 tjenester pr. mottaker Andel brukere (ekskl. langtidsbeboere 12,2 13,5 på institusjon) med individuell plan Bruksrater og brukersammensetning Andel hjemmetj.mottakere med ,4 19,9 27,2-18,1 19,4 omfattende bistandsbehov, 0-66 år Andel hjemmetj.mottakere med ,0 14,8 10,1-14,4 13,2 omfattende bistandsbehov, år Andel hjemmetj.mottakere med --- 7,4 5,2 10,1-13,0 12,1 omfattende bistandsbehov, 80 år og over Gjennomsnittlig antall tildelte timer i 10,2 11,5 10,5 11,7 9,0 9,3 10,1 uken. Brukere utenfor institusjon Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Langtidsopphold ,8-68,7 88,1 82,5 81,5 35

36 Sosialtjenesten (ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Prioritering Netto dr. utg. til sosialtjenesten per innbygger år Dekningsgrader Andelen sosialhjelpsmottakere i 3,6 3,7 3,9 4,7 3,1 3,7 3,8 alderen år, av innbyggerne år Produktivitet Korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten pr. mottaker, konsern Semikvalitet Gjennomsnittlig stønadslengde 3,4 3,5 Gjennomsnittlig stønadslengde 4,1 3,6 3,6 3,7 4,0 - - mottakere år Gjennomsnittlig stønadslengde 3,3 3,5 4,1 3,9 5,1 - - mottakere år Andel av sosialhjelpsmottakere som har fått utarbeidet individuell plan Andel sosialhjelpsmottakere som har fått oppnevnt koordinator for individuell plan Har kommunen i løpet av det siste året Ja Ja gjennomført en egen brukerundersøkelse for sosialtjenesten (1=ja, 0=nei) Utdypende tjenesteindikatorer Gjennomsnittlig utbetaling pr stønadsmåned Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 20,2 20,9 36