Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse

Like dokumenter
Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse

Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur

Veikart for forskningsinfrastruktur

Visjon2020

Strategi og eksempler ved UiO

Regjeringens syv punkter for kvalitet - behov for samarbeid mellom UH og helseforetak. Statssekretær Bjørn Haugstad Dekanmøtet i medisin, 02.

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR

Forskningsinfrastruktur som tilbyder av tjenester til forskningen. Svein Stølen Prodekan, Det Matematisk-Naturvitenskapelige Fakultet

Veikart for forskningsinfrastruktur status for arbeidet primo oktober 2019

INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG

Årsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-)

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU?

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Samfunnets utfordringer setteer forskningens agenda. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Konferanse om kunnskapsgrunnlaget Oslo 1.

Hvorfor søke eksterne midler?

Forskningsdekanmøtet 13. oktober 2015 Avdelingsdirektør Hilde Jerkø

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Hvordan oppnår universiteter forskningskvalitet? Hva gjør NTNU? Prorektor Kari Melby, NTVA

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011

Det humanistiske fakultet

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009

Hvordan fungerer INFRASTRUKTUR-satsingen for UoH-sektoren? Svein Stølen og Robert Bjerknes

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N

Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk

Strategisk plan

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Forskningsrådets oppdaterte strategi og veikart 2012

Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) Informasjon om søknadsprosess 2016

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

Odd Stokke Gabrielsen. Å huse en nasjonal forskningsinfrastruktur institusjonenes rolle og ansvar. Kunsten å prioritere

Hvorfor kan jeg ikke utføre mine oppgaver uten dyktige forskningsadministrative medarbeidere?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

1 Kunnskapsdepartementet

Programrapport Programnavn/akronym. Sammendrag. Programmets overordnede mål og formål

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Innspill til revisjon av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Vedlegg til utlysning i Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) med søknadsfrist 12. oktober 2016:

Prosess nye satsningsmiljøer

Forskningsstrategi Helsefak, UNN og Helse Nord hvor møtes de? John-Bjarne Hansen Prodekan forskning Det helsevitenskapelige fakultet

Notat Emne: Behandling av søknader om finansiering av forskningsinfrastruktur 2009 Dato: 25. august 2009

Lange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april

Samspill Forskningsrådets virkemidler & UH-sektoren FRIPRO, Infrastruktur, Mobilitet. 18/11-16 Anders Hanneborg

Innspill til revidering av langtidsplan for forskning

FRIPRO Toppforsk forslag til finansiering av fakultetets egenandel

Politikk for MNT-utdanning og -forskning

NorStore - StoreBioInfo

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN

Forskningsstrategi

Sammendrag av aktivitet, måloppnåelse og planer framover

HAV LIV SAMFUNN STRATEGI // UNIVERSITETET I BERGEN PLAN FOR OPPFØLGING

Årsplan MultiLing Senter for flerspråklighet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Handlingsplan for

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse

EU-finansiert forskning støtte og insentiver. Forskningsavdelingen

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet

Norske investeringer i forskningsinfrastruktur i et internasjonalt perspektiv

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

Forskningsstrategi

UNIVERSITETET I BERGEN

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

SFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008

Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur en foreløpig evaluering av prosess og resultat

Arktisk senter for logistikk (ArcLog)

Strukturperspektivet hvordan har vi organisert støtteapperatet?

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

UiBs samarbeid med BFS -

UNIVERSITETET I BERGEN

Årsrapport Året 2014

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Arkivkode: Fakultetsstyresak: 29 Saksnr. 2015/4933 MALRØ/RIGE Møte: 7. mai 2015

Innovasjonsplattform for UiO

Sakstittel: Organisering av Satsning i materialvitenskap og nanoteknologi (SMN).

Instituttene svarer på langtidsplanen

Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing

Universitetsbibliotekets strategi

UiOs strategi for Horisont 2020

Fornying av universitetets strategi Prorektor Berit Rokne Universitetsstyret desember 2009

Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen. John-Arne Røttingen

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter

DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET

Transkript:

Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse Finn-Eirik Johansen, visedekan for forskning, Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo

Etablering av forskningsinfrastruktur er en investering med stor og langvarig konsekvens Egenandel i investeringen Tilpassing av bygg, strøm/ventilasjon, tilgjengeliggjøring for andre nasjonale brukere etc. Datahåndtering: lagring, deling, tilgang til HPC der nødvendig Investering Driftskostnad over i forskningsinfrastruktur lang tid handler Leiestedsinntekter kan ikke forventes å dekke 100% av driftsutgifter derfor om interne prioriteringer Blir førende for hvilke forskningsområder som mottaker kan hevde seg innen Påvirker mulighet til å tiltrekke seg (vinne) ekstern forskningsfinansiering og dermed prosjektportefølje Påvirker rekrutterings-behov og -muligheter Behov for spesialisert personell (ingeniører) Tilfall av prosjekter øker midlertidige vitenskapelige stillinger Behov for faste forskerstillinger (professor) for å nyttiggjøre seg infrastrukturen

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning Tre mål Å styrke Norges konkurransekraft og innovasjonsevne Å løse store samfunnsutfordringer Å utvikle fremragede fagmiljøer Kunnskapsdepartementet Bjørn Haugstad, 19.05.2017. Daværende statssekretær KD

Fra MNs strategi (under utarbeidelse 2018) Forskningsinfrastruktur Store deler av fakultetets forskningsvirksomhet er basert på bruk av avansert vitenskapelig utstyr. Fakultetet skal investere i infrastruktur som muliggjør grensesprengende forskning på prioriterte områder, både disiplinært og tverrfaglig. Fakultetet skal bidra i oppbyggingen av infrastrukturer for grunnleggende langsiktig forskning på nasjonalt nivå og delta aktivt i arbeidet med utvikling av utvalgte internasjonale infrastrukturer i Norge og i utlandet. Et viktig aspekt i utviklingen av infrastrukturer for forskning og utdanning blir håndtering av stadig større datamengder. Fakultetet skal være en pådriver for tilgjengeliggjøring og gjenbruk av forskningsdata.

Fra MNs strategi (under utarbeidelse 2018) Forskningsinfrastruktur Store deler av fakultetets forskningsvirksomhet er basert på bruk av avansert vitenskapelig utstyr. Fakultetet skal investere i infrastruktur som muliggjør grensesprengende forskning på prioriterte områder, både disiplinært og tverrfaglig. Fakultetet skal bidra i oppbyggingen av infrastrukturer for grunnleggende langsiktig forskning på nasjonalt nivå og delta aktivt i arbeidet med utvikling av utvalgte internasjonale infrastrukturer i Norge og i utlandet. Et viktig aspekt i utviklingen av infrastrukturer for forskning og utdanning blir håndtering av stadig større datamengder. Fakultetet skal være en pådriver for tilgjengeliggjøring og gjenbruk av forskningsdata.

Fra MNs strategi (under utarbeidelse 2018) Forskningsinfrastruktur. Store deler av MNs forskningsvirksomhet er basert på bruk av avansert vitenskapelig utstyr. MN skal prioritere utviklingen av infrastruktur som støtter opp om faglige prioriteringer og forskningsaktivitet på høyt internasjonalt nivå. MN skal bidra i oppbyggingen av infrastrukturer for grunnleggende langsiktig forskning på nasjonalt nivå og delta aktivt i arbeidet med utvikling av utvalgte internasjonale infrastrukturer i Norge og i utlandet. Et viktig aspekt i utviklingen av infrastrukturer blir håndtering av stadig større datamengder, både for egen forskning og for fagfeller over hele verden. MN skal være en pådriver for tilgjengeliggjøring og gjenbruk av forskningsdata.

Forskningsambisjon Verdensledende forskningsmiljøer Samfunnsutfordringer prosjekter ansatte infrastruktur

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO Livsvitenskap Jord og rom Materialer og energi Muliggjørende teknologier Informatics Mathematics Physics Biosciences Geosciences Chemistry Pharmacy Astrophysics Technology systems

MNs aktivitet påvirkes (styres) av virkemiddelapparatet Blue sky ERC FRIPRO SFF Etc. Livsvitenskap Jord og rom Materialer og energi Fagfellevurderinger Muliggjørende teknologier Samfunnsutfordringer Tematiske program (NFR) Horizon2020 Kreftforeningen Etc. Mathematics Physics Biosciences Geosciences Chemistry Pharmacy Infrastruktur Infra (NFR) ESFRI Interne midler Forskerutdanning Informatics EU (Marie Curie) Forskningsrådet Etc. Astrophysics Technology systems Næringsliv og innovasjon SFI Nærings PhD Forny Etc.

Stor aktivitet rettet mot Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur 165 skisser mottatt til fristen 15.5.2018 Det søkes om rundt 9,3 milliarder kroner og konkurransen bli veldig hard Forskningsrådet planlegger å lyse ut inntil 600-800 millioner kroner Dvs 6,5%-8,6% av søkt beløp kan innvilges Forskningsrådet ber derfor institusjonene om å koordinere sine behov og begrense antall søknader Kjenner og forstår institusjonenes ledelse kriteriene i Forskningsrådet godt nok til å kunne predikere utfall av egne søknader? NEI Kan institusjonenes ledelse forventes å trekke søknader dersom de ikke kan predikere hvilke som vil lykkes? NEI Behov for en (enda) bedre dialog mellom institusjonene og Forskningsrådet om strategier og prioriteringer!

Forankring gjennom mange nivåer Universitet Fakultet Senter Institutt Seksjon Behov for forskningsinfrastruktur - Initiativ - Kompetanse - Faglige styrke Forskningsgruppe

Virkemiddelapparatet lokalt, nasjonalt og internasjonalt må virke sammen Gruppe Institutt Fakultet Universitet Nasjonalt Internasjonalt k o s t n a d Forskningsgruppe: Prosjektmidler (avskrivning) Senter/institutt: Prosjekt-/Strategiske midler (avskrivning/leiested) Forskningsinfrastruktur (UiO) ESFRI Dep.nivå ++ Investering i forskningsinfrastruktur handler INFRA (NFR) derfor om interne prioriteringer Brukere

En ideell syklus der infrastruktur, prosjekter og tilsettinger hever impacten I m p a c t Nye tilsetninger Re-investering i tung forskningsinfrastruktur Nytilsatt Investering i tung forskningsinfrastruktur Suksess med eksternfinansiering Tid

Virkemidlene må ses i sammenheng Finansiering NFR, EU, annet Basismidler prosjekter Finansiering Basismidler Eksterne prosjekt ansatte infrastruktur Finansiering INFRA/ESFRI Ekst. prosjekt (Leiesteder) Basismidler

Forskningsinfrastruktur krever reinvesteringer prosjekter ansatte Forskningsinfrastruktur Fase I Fase II Forskningsinfrastruktur Forskningsinfrastruktur Fase III

Investering i forskningsinfrastruktur handler om interne prioriteringer Derfor er tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse av stor betydning

Veikart for forskningsinfrastruktur «State of the art» forskningsinfrastruktur er en forutsetning for at vi skal kunne beholde vår posisjon som et ledende forskningsuniversitet, og også for å lykkes på ulike konkurransearenaer. 2018: Arbeid med UiO Veikart for forskningsinfrastruktur påbegynnes 2019: Veikartet legges frem for styret