FORORD. Prosjektledelsen vil takke alle som har deltatt i arbeidet med barnehageplan for Fredrikstad kommune for 2001-2004!

FORORD - Arbeidet med forslag til barnehageplan for Fredrikstad kommune for 2001-2004, foregikk i styringsgruppe, prosjektgruppe og arbeidsgrupper i tidsrommet juni - desember 2000. Arbeidsprosessen har vært preget av stort engasjement og bred medvirkning; hvor arbeidsgruppene har hatt representanter fra styrere, pedagogiske ledere, fagarbeidere, assistenter, private eiere, tillitsvalgte, foreldre og oppvekstkonsulenter. - Styringsgruppa vedtok den 19.desember 2000 et forslag som skulle legges fram til politisk behandling. - Politisk behandling av barnehageplanen har foregått gjennom : Behandling og vedtak i kommunedelsutvalgene den 01.03.01. Behandling og innstilling overfor kommunestyret i formannskapet den 15.03.01. Behandling og vedtak i kommunestyret den 22.03.01. Kommunestyrets vedtak lyder slik: Fremlagt forslag til barnehageplan for Fredrikstad kommune fro 2001-2004 godkjennes og legges til grunn for videre arbeid med Handlingsplan og Kommuneplan med følgende endringer og tillegg : 1. Det utredes å opprette en naturbarnehage i hver kommunedel. Hver gruppe utstyres med lavvo og annet nødvendig utstyr. Det forutsettes at gruppene har mulighet for baselokale, tilpasset lokale forhold og muligheter. 2. Pkt.2.1 ( jfr. tiltaksmatrise ) går ut og de resterende punkter flyttes opp. 3. Endring s. 22 under Kommunens samarbeid med private barnehageeiere, siste avsnitt, fra som rammeplan går ut og erstattes med : Det foreslås at det settes vilkår om ordnede lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte. Med dette menes at arbeidsgiver har plikt til å inngå tariffavtaler om lønns- og arbeidsforhold med de ansatte eller deres organisasjoner. 4. Kommunestyret ønsker å fremheve viktigheten av pkt. 3.3. ( tiltaksmatrise ) under Fleksibel barnehagedrift : Behovet for kveldsåpne og nattåpne barnehager kartlegges, og tilbud opprettes hvis behovet viser seg å forsvare en drift av slike avdelinger. 5. Merknadene fra behandlingen i kommunedel Sentrum og Kråkerøy følger saken i den videre behandling og oppfølging. 6. Stortingets målsetting for utgiftsfordelingen til finansiering av barnehagene med 50% statlig del, 30% kommunal del og 20% % foreldrebetaling utredes for å avklare hvilke konsekvenser dette vil ha for Fredrikstad kommune. I foreliggende barnehageplan er kommunedelsbegrepet brukt konsekvent i tekst og tabeller. Dette begrepet hadde relevans da arbeidet med planen foregikk, nemlig høsten 2000, og i tidsrommet for politisk behandling. Fra og med 01.01.02. endres den politiske og administrative organiseringen av kommunen, og begrep som kommunedeler og kommunedelsadministrasjoner har ikke lenger relevans. De formuleringene og benevnelsene som er tatt i bruk i barnehageplanen for å stedsfeste og ansvarsfeste i forhold til kommunedeler, vil etter 01.01.02 kun ha betydning for å gi geografisk beskrivelse. Illustrasjonene / barnetegningene i planen er levert av barn fra : - Løen barnehage, Borge - Blomsterøya barnehage, Kråkerøy - Trulte barnehage, Onsøy - Rolvsøy barnehage, Rolvsøy - Kongsten barnehage, Sentrum Prosjektledelsen vil takke alle som har deltatt i arbeidet med barnehageplan for Fredrikstad kommune for 2001-2004! 0

1 SAMMENDRAG... 2 2 INNLEDNING... 3 2.1 ARBEIDET MED PLANEN... 4 3 PLANFORUTSETNINGER... 5 3.1 STATLIGE PLANFORUTSETNINGER... 5 3.2 KOMMUNALE PLANFORUTSETNINGER... 5 4 PLANDEL 1. UTBYGGING... 5 4.1 GENERELT OM PLANDELENS INNHOLD... 5 4.2 STATLIGE FØRINGER (STM. 27)... 5 4.3 KOMMUNALE FØRINGER... 6 4.4 STATUS... 6 4.5 BEHOVSANALYSE... 7 4.5.1 Hva er full behovsdekning i Fredrikstad?:... 7 4.5.2 Analyse av barnehagebehovet i Fredrikstad... 8 4.6 UTBYGGINGSBEHOV MÅLTALL... 8 4.7 PRINSIPPER OG MÅL LAGT TIL GRUNN FOR UTBYGGINGSPLANEN... 9 4.7.1 Barnehageplass definisjon:... 9 4.7.2 Mangfoldig barnehagesektor:... 9 4.7.3 Kommunal barnehageutbygging:... 10 4.7.4 Privat barnehageutbygging:... 10 4.7.5 Ulike barnehagetyper foreslått i utbyggingsplanen:... 10 4.7.6 Barn med spesielle behov... 12 4.7.7 Lokaliseringskriterier... 12 4.7.8 Mål barnehageutbygging... 13 4.8 UTBYGGINGSPLAN 2001 2004.... 14 4.8.1 Utfyllende beskrivelser Borge... 15 4.8.2 Utfyllende beskrivelser Kråkerøy... 15 4.8.3 Utfyllende beskrivelser Onsøy... 16 4.8.4 Utfyllende beskrivelser Rolvsøy... 16 4.8.5 Utfyllende beskrivelser Sentrum... 16 4.8.6 Utfyllende beskrivelser Fredrikstad... 16 4.9 INVESTERINGSKOSTNADER... 17 4.10 DRIFTSKOSTNADER... 17 5 PLANDEL 2. ORGANISERING... 19 5.1 GENERELT OM PLANDELENS INNHOLD... 19 5.2 STATLIGE FØRINGER (STM.27)... 19 5.3 KOMMUNALE FØRINGER... 20 5.4 STATUS... 20 5.5 FLEKSIBEL BARNEHAGEDRIFT... 21 5.6 BARN MED SPESIELLE BEHOV... 22 5.7 KOMMUNENS SAMARBEID MED PRIVATE BARNEHAGEEIERE MÅL, TILTAK OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER... 23 5.8 TILSYN ETTER LOV OM BARNEHAGER MÅL, TILTAK OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER... 25 5.9 KOMMUNALE BARNEHAGEVEDTEKTER... 26 6 PLANDEL 3. BARNEHAGENS KVALITET : INNHOLD OG PERSONALETS KOMPETANSE 26 6.1 GENERELT OM PLANDELENS INNHOLD... 26 6.2 STATLIGE FØRINGER (STM.27)... 27 6.3 KOMMUNALE FØRINGER... 27 6.4 STATUS... 27 6.5 GENERELL INNLEDNING... 28 6.6 BARNEHAGENS INNHOLD MÅL, TILTAK OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER... 28 6.7 VURDERINGSARBEID I BARNEHAGEN - MÅL OG TILTAK... 29 6.8 KOMPETANSEUTVIKLING I BARNEHAGEN - MÅL, TILTAK OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER.... 30 1

6.9 MENN I BARNEHAGEN - MÅL, TILTAK, ØKONOMISKE KONSEKVENSER... 32 7 ØVRIGE MÅL OG TILTAK... 33 7.1 KOSTNADSFORDELING... 33 8 SAMLET OVERSIKT OVER MÅL, TILTAK OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER... 34 9 VEDLEGG... 34 1 Sammendrag Behovsanalyse høsten 2000 viser at full behovsdekning av barnehageplasser for Fredrikstad er 73 %. Behovet varierer noe fra kommunedel til kommunedel. Etter politisk vedtak i forbindelse med kommuneplanen 1997-2008 skal det være full behovsdekning i Fredrikstad i 2008. Dette innebærer at kommunen må bygge ut barnehageplasser til 637 barn innen 2008. Det er et nasjonalt mål at det skal være full behovsdekning i 2003. Denne planen legger opp til at det bygges ut 400 barnehageplasser i perioden 2001 2004. Det legges opp til utbygging av både private og kommunale barnehageplasser, med en overvekt av private plasser. Antall barn som vil få barnehagetilbud ved en slik utbygging er avhengig av hvor mange barn som deler plass, og hvor mange barn over og under 3 år som blir tatt opp i barnehagene. Det legges opp til en fleksibel utbygging slik at plassene ikke blir øremerket barn over eller under 3 år, og hvor plassdelinger og tilbud er i tråd med brukernes behov. Barnehagebrukernes behov er uensartet både når det gjelder åpningstider, differensierte plasstyper og barnehagetyper. I tillegg til å tilby forskjellige plassdelinger på dagtid, bør behovet for kvelds- og natt-åpne barnehager kartlegges og eventuelt etableres i planperioden. Det er et mål at uansett om brukerne velger et privat eller kommunalt barnehagetilbud i Fredrikstad, skal dette ha god kvalitet og organisering. Kommunen er barnehagemyndighet for de private og kommunale barnehagene. Derfor er det av stor betydning at kommunen legger til rette for et godt og forutsigbart samarbeid med de private eierne. Det foreslås en rekke tiltak for å videreutvikle det samarbeidet som eksisterer i dag. Det anbefales å utarbeide avtaler både for de barnehagene som har kommunalt driftstilskudd og de som ikke mottar et slikt tilskudd. Barnehager som mottar kommunalt driftstilskudd må følge vilkår stilt av kommunen. For barn med spesielle behov, legger planen til grunn at den vanligste løsningen er at disse barna integreres i vanlige barnehager. Som et supplement til de ordinære barnehagene og til brukerens beste, foreslås det å opprette en kommundelsomfattende avdeling for multifunksjonshemmede barn. I tillegg foreslås opprettelse av to ressursavdelinger. I planen foreslås en rekke tiltak for å styrke og utvikle den innholdsmessige kvaliteten i barnehagene. Det er et mål å utarbeide kriterier for god praksis. Disse kriteriene skal være et utgangspunkt når vurdering av barnehagen finner sted. Viktigheten av å drive systematisk 2

vurderingsarbeid understrekes. Brukerne - barn og foreldre - skal trekkes aktivt inn i en slik prosess. Personalet er barnehagens viktigste ressurs. Et kompetent personale er av stor betydning for barnas tilbud. Det er viktig at barnehagemyndighet og barnehageeiere arbeider systematisk med kompetansehevende tiltak som kommer brukerne til gode. Rammeplan for barnehagen, som er barnehagelovens kvalitetsforskrift, regulerer barnehagens innhold. Med hjemmel i loven kan den enkelte barnehageeier fastsette en lokalt tilpasset rammeplan. Det anbefales ikke at det fastsettes en slik plan for de kommunale barnehagene i Fredrikstad. I følge Stortinget skal alle som ønsker det få et barnehagetilbud til en pris de kan betale. I tillegg er det et nasjonalt mål at kostnadene til barnehagedrift fordeles mellom stat, kommunen og foreldre etter følgende forhold: 50 % - 30 % - 20 %. Planen anbefaler at konsekvensene for kommunene ved en slik fordelingsmodell utredes i løpet av 2001. Det er en relativ omfattende barnehageutvikling kommunen står foran de nærmeste årene. Som følge av dette anbefales det å ansette en prosjektleder som skal følge opp de politiske vedtatte mål på området. 2 Innledning Denne planen er den første kommunedelsomfattende barnehageplan i Fredrikstad. Planen er en barnehageutviklingsplan og inneholder mål og tiltak både i forhold til utbygging, organisering og kvalitet i barnehagene. Avgrensing: Planen omhandler barnehager jfr. Lov om barnehager, og sier derfor ingenting om andre tilbud til barn som for eksempel barneparker. Planen tar heller ikke for seg rehabilitering av barnehager som følge av miljøretta helsevern. Utbedring av utelekeplasser er heller ikke en del av denne planen. Disse områdene vil behandles senere i andre plandokumenter. Normer for beregning av administrative ressurser i de kommunale barnehagene blir som følge av mål- og rammestyringsmodellen i Fredrikstad, ikke behandlet her. Planen omfatter barnehageutviklingen i tiden 2001-2004. Planen skal bidra til at følgende mål blir nådd på barnehageområdet i Fredrikstad (effektmål): 1. Det er full behovsdekning av barnehageplasser innen 2008 2. Barnehagene har tilbud tilpasset barns og foreldres behov 3. Barn med spesielle behov har et godt barnehagetilbud som ivaretar behovene 4. Det er et godt og avklart samarbeid mellom kommunen og de private barnehagene 5. Barnehagenes innhold er av høy kvalitet Som følge av at kommunen har valgt å utarbeide en såpass omfattende plan på forholdsvis kort tid, vil planen være overordnet, prinsipiell og retningsgivende for barnehageutviklingen. Det vil være utfordringsområder i planen som vil kreve ytterligere utredning. Dette vil bemerkes særskilt. Planen omfatter både forhold som sorterer under kommunens ansvar som barnehagemyndighet for samtlige barnehager i Fredrikstad, og forhold som omfatter Fredrikstad kommunens ansvar som barnehageeier. Kommunen som barnehagemyndighet 3

er hjemlet i 7 til og med 11 i Lov om barnehager. I rollen som barnehagemyndighet inngår planlegging av en helhetlig barnehagesektor, godkjenning av barnehager, veiledning og tilsyn med barnehager, samt å administrere de statlige driftstilskudd til både private og kommunale barnehager. Private og kommunale barnehager er en del av samlet oppveksttjeneste i Fredrikstad kommune. Barnehagene skal bidra til å sikre barn en god barndom og gode oppvekstvilkår. Under utarbeidelse av planen er det lagt vekt på bred medvirkning fra aktuelle parter slik at den eksisterende kompetansen på området er benyttet. Medvirkende representanter fra foreldre, hjelpetjenestene, de private barnehageeiere, Norsk kommuneforbund, Norsk Lærerlag, personalet i barnehagene og flere kommunale organisasjonsledd/virksomheter takkes for kreativ og engasjert deltagelse i planarbeidet. Vi lever i en tid med relativt hyppige samfunnsendringer og hvor innbyggernes behov vil endres i tråd med utviklingen. Skal kommunen ha en barnehage -plan og -utvikling som er i tråd med samfunnets og innbyggernes behov, er det rimelig å forutsette at barnehageplanen må rulleres relativt hyppig. 2.1 Arbeidet med planen Arbeidet med planen har vært prosjektorganisert. På bakgrunn av prosjektdirektiv vedtatt av kommunedelsutvalgene den 25.05.00., ble det etablert en prosjektorganisasjon bestående av styringsgruppe, prosjektgruppe og 5 rådgivende arbeidsgrupper. Styringsgruppen: Grethe B. Hansen, kommunedelssjef Rolvsøy Ottar Hval Blekken, kommunedelssjef Kråkerøy Arne Rekdal Olsen, kommunedelssjef Sentrum Stein Krogsrud, kommunedelssjef Onsøy Torbjørn Hasselgård, kommunedelssjef Borge Per Kristian Hansen, Kommunedelsleder Kråkerøy Tore Ekran, leder kommunedelenes fellesstab Prosjektgruppen: Mette Røe Nyhus, prosjektleder Anne Kari Rekaa, oppvekstkonsulent Onsøy Kjersti Johansen, oppvekstkonsulent Sentrum Wenche Grynnerup, oppvekstkonsulent Kråkerøy Oddvar Vagle, oppvekstkonsulent Borge Terje Alveheim, oppvekstkonsulent Rolvsøy Herdis Schärer/Laila Andersen, Norsk kommuneforbund Gunn G.Mathisen/Heidi N.Henriksen, Norsk lærerlag Anne Elisabeth Ramtvedt, Plan og miljø. De 5 rådgivende arbeidsgruppene har vært satt sammen på en slik måte, at de har innehatt spesiell kompetanse i forhold til det som har vært gruppenes tema. Arbeidsperioden for disse gruppene varte fra medio september og ut oktober. Gruppene ble ledet av tre av oppvekstkonsulentene, og av styrerene Heidi Nordby Henriksen og Vera B.Skorstad. 4

3 Planforutsetninger 3.1 Statlige planforutsetninger Lov om barnehager med forskrifter Stortingsmelding nr 27, 1999-2000 Barnehager til beste for barn og foreldre Stortingsmelding nr. 27 - Stortingets vedtak Statsbudsjett 2001 - Barne-og familiedepartementet Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Forskrift om sikkerhet på lekeplassutstyr Forskrift om sikkerhet på leketøy 3.2 Kommunale planforutsetninger Kommuneplan for perioden 1997-2008 Handlingsplan for 2001-2004 Utbyggingsprogram for boliger 2000-2004 Skolebruksplan for Fredrikstad 2001-2004 Befolkningsprognose Fredrikstad for perioden 2001-2008 4 Plandel 1. Utbygging 4.1 Generelt om plandelens innhold Overordnet mål for denne plandelen Det er full behovsdekning av barnehageplasser innen 2008 I denne plandelen belyses følgende områder: Behovsanalyse analyse av barnehagebehovet i Fredrikstad Utbyggingsbehov i Fredrikstad måltall Prinsipper lagt til grunn for utbyggingsplan Utbyggingsplan 2001-2004 Investeringskostnader Driftskostnader 4.2 Statlige føringer (St.m. 27) Stortingsmelding nr 27 forutsetter at kommunene tar ansvar for den gjenstående barnehageutbyggingen. Sentrale mål i meldingen og behandlingen i Stortinget: Full behovsdekning i løpet av 2003 Plikt for kommunene til å tilby barnehageplasser til de som ønsker det skal snarlig utredes En barnehage tilpasset de barna som trenger en ekstra innsats En variert, fleksibel og brukervennlig barnehage 5

4.3 Kommunale føringer Fredrikstad kommune har i Kommuneplanen for perioden 1997-2008 vedtatt full behovsdekning av barnehageplasser i 2008. I planen presiseres det at kommunen har ansvaret for at målet nås, men at det samarbeides med organisasjoner, foreldregrupper og andre som ønsker å drive barnehager. I Handlingsplan/budsjett 2000 er det lagt vekt på at den resterende utbyggingen særlig skal skje ved tilrettelegging for privat utbygging. 4.4 Status Fredrikstad har en barnehagedekning på 52,3 % pr. september 2000. Kommunen har den laveste barnehagedekningen av Østfoldbyene. Barnehagedekningen i Østfold var i 1999 på 57 %. Østfold er et av de fylkene i landet som ligger lavest på barnehagestatistikken. Barnehagedekningen i kommunedelene i Fredrikstad variere. Onsøy har lavest dekning med 44,6 % og Sentrum har høyest dekning med 57 %. Tabell 1: Borge Kråkerøy Onsøy Rolvsøy Sentrum Fr.stad 1-5 åringer 851* 456 911 411 1541 4170 totalt 1-5 åringer 416 255 406 226 879 2182 i barnehage Prosentvis 48,9 % 55,9 % 44,6 % 55 % 57 % 52,3 % dekning *Som barnetallgrunnlaget i kommunene og k-delene er SSBs offisielle statistikk pr. 01.01.00 lagt til grunn. 21 barn med ikke oppgitt k-delstilhøring er fordelt med 5 barn på k-del Sentrum og 4 barn pr. de øvrige k-delene. Det er 18 kommunale og 33 private barnehager i Fredrikstad. Det går tilnærmet likt antall barn i de kommunale og private barnehagene. Årsaken til dette er at mange av de private barnehagene er relativt små.10 av de private barnehagene er familiebarnehager med enkel gruppe (5 plasser), eller dobbel gruppe (10 plasser). Tabell 2 skiller mellom plasser i barnehage og antall barn i barnehagene. Både private og kommunale barnehager har en rekke forskjellige plassdelinger. Dette er årsaken til at barnetallet er høyere enn plasstallet i barnehagene. I denne tabellen er både plasser for barn over og under 3 år medregnet, men ikke omregnet i 3-7 årsplasser som utbyggingsforslaget baseres på. Se 4.7.1 Definisjon av barnehageplass. 6

Tabell 2: Kommunedel Kommunale Private Barnehager Plasser/ barn Barnehager Plasser/ barn Borge 4 184/205 10 171/211 Kråkerøy 3 85/98 2 137/157 Onsøy 3 145/163 6 234/243 Rolvsøy 1 63/69 4 131/157 Sentrum 7 514/571 11* 299/308 Fredrikstad totalt 18 991/1106** 33 972/1076 * Gudevold barnehage er medregnet i dette tallet, barnehagen eies av fylkeskommunen ** Åpen barnehagegruppe i Onsøy og Sentrum er ikke medregnet (ca. 40 plasser) 4.5 Behovsanalyse Full behovsdekning er ikke et absolutt begrep. Det vil variere fra kommune til kommune, men vil heller ikke være konstant i en og samme kommune. Behovet blir påvirket av mange faktorer; kontantstøttebruk, arbeidsmarkedet, trender i samfunnet (eks. småbarnsforeldres ønske om deltidsarbeid), hvilken grad barnehagetilbudet tilfredsstiller brukerenes behov (åpningstider, delte plasser og lignende) og størrelse på foreldrebetalingen. Dette medfører at barnehagebehovet faktisk kan endres fra år til år i en og samme kommune. Dette betyr at barnehagemyndigheten (kommunen) til en hver tid må følge med i de faktorene som påvirker behovet og justere måltall og tilbud i takt med dette. Med et slikt utgangspunkt er det også viktig å bygge ut en fleksibel sektor som lett kan justeres i forhold til endrede behov. 4.5.1 Hva er full behovsdekning i Fredrikstad?: Det er ikke foretatt behovsundersøkelse i forbindelse med planarbeidet. Analysen er basert på Fredrikstad kommunes befolkningsprognoser som er utarbeidet av økonomiavdelingen ved hjelp av KOMPAS dataverktøy, ventelister, kunnskap om kontantstøttebruken, utbyggingsprogram for boliger 2001-2004, skolebruksplanen, oppvekstkonsulentenes og helsesøsternes skjønnsmessige vurderinger av behovet i k-delene, befolkningssammensetningen i k-delene samt behovsundersøkelse foretatt av Opinion i 1995. Det eksakte måltall for barnehagebehovet i Fredrikstad er komplekst. For det første ser det ut til at behovet vil variere mellom kommunedelene. Ved utgangen av år 2000, ser behovet ut til å være størst i Kråkerøy, Sentrum og Onsøy. Dette kan ha flere årsaker: Grad av yrkesaktivitet, utdanningsnivå, om kommunedelen har tilbud som er tilpasset brukerne (fleksible tilbud) m.m. Det finnes nasjonale undersøkelser som viser at barnehagebehovet er størst i de største byene. Allikevel ser vi at det pr. i dag er stort behov for barnehageplasser for eksempel i Vestre Onsøy som er et landlig område. Det er Onsøy og Borge som pr. 1999 har den laveste barnehagedekningen i kommunen. 7

4.5.2 Analyse av barnehagebehovet i Fredrikstad Det er et relativt stort udekket barnehagebehov i kommunen Behovet varierer fra kommunedel til kommunedel Behovet er større for aldersgruppe 3-5 år enn for aldersgruppen 1-2 år Behovet for delte plasser er økende, også for den yngste aldersgruppen. Behovet for korttidsplasser er synkende - det står ubenyttede korttidsplasser i år. Det ser ut til å være behov for åpen barnehage i Rolvsøy og Borge kommunedeler. Kommunedelene Sentrum og Onsøy har allerede åpne barnehagegrupper som er svært populære tiltak. Innbyggerne i Fredrikstad kommune ser ut til å ha et stadig større behov for mer differensierte tilbud. Når det gjelder barnehagetilbud kommer dette til uttrykk igjennom behov for mer fleksibilitet både innholdsmessig og organisatorisk (åpningstider, delte plasser osv.) 4.6 Utbyggingsbehov måltall I følge en undersøkelse Asplan Viak Trondheim AS har gjort i kommunene på bestilling fra Barne- og familiedepartementet sommeren 1999, ser det ut til at full behovsdekning på landsbasis vil være rundt 70 % for aldersgruppen 1-5 år. For barn under 3 år vil den være 53%, og for barn over 3 år vil den være 80 %. I denne undersøkelsen har de kommet fram til at det er de største kommunene som har de høyeste behovstallene. På bakgrunn av behovsanalysen vil en full behovsdekning for Fredrikstad ligge på 73 % for aldersgruppen 1-5 år. Behovet i kommunedelene vil fordeles på følgende måte: Tabell 3: Kommunedel 1-2 år 3-5 år 1-5 år Borge 53 % 80 % 70 % Kråkerøy 55 % 90 % 78 % Onsøy 53 % 89 % 75 % Rolvsøy 53 % 80 % 70 % Sentrum 55 % 85 % 73,5% Som tabellen viser er det høyest behov i Kråkerøy og lavest behov i Borge og Rolvsøy. Ved beregning av utbyggingsbehovet er befolkningsprognosene for 2008 lagt til grunn. Befolkningsprognosen for aldersgruppen 1-5 år i Fredrikstad viser en synkende kurve i perioden 2001-2008. Det vil ifølge prognosene være 313 færre barn i aldersgruppen i 2008 sammenliknet med 2001. Utbyggingsbehovet er beregnet som differansen mellom antall barn som har plass i barnehagene pr. i dag og den prosentvis andelen som ifølge analysen har behov for barnehageplass. 8

Tabell 4: Kommunedel Antall barn i aldersgruppen 1-5 år i 2008 Antall barn med behov for barnehageplass i 2008 Antall barn i barnehagene pr. september 2000 Utbyggingsbehovplasser til: Borge 800 560 416 144 barn Kråkerøy 434 339 255 84 barn Onsøy 879 659 406 253 barn Rolvsøy 352 246 226 20 barn Sentrum 1358 998 879 119 barn Fredrikstad 3862 2819 2182 637 barn* * Dette tallet forutsetter at antall barn i barnehagen ikke er synkende. Antall barn i barnehagene kan variere fra år til annen med likt antall plasser på grunn av forskjellige plassdelingsmodeller, ubenyttede barnehageplasser osv. Jfr. analysen. For å nå en full utbygd sektor i 2008 så må det bygges ut plasser til 637 barn i Fredrikstad. 4.7 Prinsipper og mål lagt til grunn for utbyggingsplanen 4.7.1 Barnehageplass definisjon: Planen forutsetter en utbygging av barnehager med tanke på å kunne benytte plassene til hele aldersgruppen 1-5 år. Med tanke på at det er forskjellig arealnormer og bemanningsnormer for barn under og over 3 år, er det for enkelthets skyld tatt utgangspunkt i 3-5 årsplasser i utbyggingsplanen. Dette betyr at antall barn som disponerer de foreslått utbygde barnehageplassene kan variere etter hvilken aldersgruppe som søker og blir tatt opp i barnehagen. Barn under 3 år vil på grunn av reglene i barnehageloven bruke 2 plasser under forutsetning av barnehagene har den pedagogtettheten pr. barnegruppe som er dagens praksis. En barnehageplass kan deles av 2 barn, 3 barn kan dele 2 plasser eller lignende. Dette betyr at en barnehageplass ikke beskriver det antall barn som til enhver tid går i barnehagen, men at antall barn som benytter plassene er avhengig av hvilke aldersgrupper man tar opp, pedagogtetthet og hvor mange plasser som deles. 4.7.2 Mangfoldig barnehagesektor: I tråd med nasjonale føringer må det tilstrebes et barnehagetilbud som er variert, fleksibelt og brukervennlig. Med andre ord et mangfoldig tilbud som innebærer en rekke valgmuligheter som kan tilfredsstille familienes behov på best mulig måte. Et mangfoldig tilbud bør bety at det finnes en rimelig fordeling av både private og kommunale barnehageplasser i kommunedelene, at det er mulighet for å velge mellom ulik deling av plasser (se plandel 2) og at barnehagene har anledning til å profilere spesielle satsningsområder (se plandel 3). 9

4.7.3 Kommunal barnehageutbygging: Det er i kommuneplanen forutsatt at målet om full behovsdekning skal skje særlig ved tilrettelegging for privat utbygging. Den foreslåtte utbyggingsplanen har en overvekt av private barnehageplasser. Det er imidlertid lite realistisk å forvente en privat utbygging av hele det resterende barnehagebehovet i kommunen. Risikoen for ikke å få fylt opp plassene vil øke når sektoren nærmer seg fullt utbygd, og det er lite sannsynlig at private utbyggere ønsker å ta en slik risiko. Kommunestyret ønsker å understreke det store behovet for barnehageplasser i bykjernen, og ønsker å bygge ny barnehage i stedet for å rehabilitere Jernbanegata barnehage. Samtidig bør det utredes muligheter for spesialavdeling for funksjonshemmede barn. På bakgrunn av tanken om et mangfoldig barnehagetilbud, er det et mål at kommunale barnehageplasser utgjør en vesentlig del av tilbudet. I forslag til utbyggingsplan er det derfor lagt vekt å øke plassene i de allerede eksisterende kommunale barnehagene, bl.a ved å utvide 4-5 barnehager med en natur/uteavdeling. Jernbanegata barnehage i kommunedel Sentrum foreslås rehabilitert. Sentrale deler av kommunedel Sentrum har et stort behov for barnehageplasser, samt svært begrensede tomtemuligheter. Jernbanegata barnehage har dispensasjon etter Vedtekter om Helse- miljø og sikkerhet i barnehager og skoler m.v. til og med 31.12.03. Lokalisering av barnehagen er meget tilfredsstillende både i forhold til behov for barnehageplasser i sentralt i kommunedel Sentrum, og i forhold til strøkets karakter med relativ rolig trafikale forhold og nær beliggenhet til Jernbaneparken. En barnehage i en gammel villa vil også være med å bidra til et arkitektonisk mangfold, og bør derfor vurderes nøye med hensyn til rehabilitering og utvidelse.. 4.7.4 Privat barnehageutbygging: Det er en politisk føring i Fredrikstad at den resterende barnehageutbyggingen særlig skal skje ved tilrettelegging av privat utbygging. Kommunen har som barnehagemyndighet ansvar for at målet om full behovsdekning skjer. Det er derfor viktig at kommunen er aktiv i forhold til å etablering av private barnehager. Det foreslås at kommunen setter av barnehagetomter til tre private fire avdelings barnehager i perioden. På bakgrunn av utlysninger innhenter kommunen konsept fra private barnehageutbyggere. Kommunen yter tomt, lånegaranti og kommunalt driftstilskudd etter nærmere avtale til den utbygger som fremlegger et konsept som tilfredsstiller kommunens krav og vilkår. 4.7.5 Ulike barnehagetyper foreslått i utbyggingsplanen: Naturbarnehage: Begrepet Naturbarnehage er ikke beskrevet i Lov om barnehager eller i forskriftene til loven. Barnehagetypen blir behandlet i Stm. 27. Meldingen konkluderer med at loven vurderes endret slik at den gir hjemmel for regulering av særskilte barnehagetyper slik som åpne barnehager og naturbarnehager. 10

Kjennetegn ved en naturbarnehage er at innholdet er basert på uteliv og bruk av natur og uteområder i større grad enn vanlig. Søkelyset er satt på miljøvern, kunnskap om naturen og opplevingsorienterte opplegg i skog og mark. I våre dager er det fokusert på at barn beveger seg mindre og utvikler en dårligere fysikk og motorikk enn tidligere. Erfaringene fra naturbarnehager er at barn som mottar et slikt tilbud utvikler meget gode motoriske ferdigheter. Barnehageformen er stort sett tenkt som et tilbud til barn over 3 år. Denne barnehagetypen er pr. i dag ikke unntatt barnehagelovens bestemmelser om godkjenning. Dette betyr at det er nødvendig å ha et baselokale knyttet til naturbarnehagegruppene. En eventuell endring i barnehageloven og forskriftene kan etter det stortingsmeldingen skisserer, innebære at naturbarnehage uten ordinære barnehagelokaler kan godkjennes på visse vilkår. For naturbarnehager spesielt vil det være naturlig å særlig vurdere krav til avlastningslokaler ved ekstreme værsituasjoner, sanitære forhold og tilgang til rent vann, aldersgrensevurdering, og voksenbemanning i forhold til sikkehet, avfallshåndtering med videre.(sitat fra et skriv fra Sosial- og helsedepartementet til Drammen kommune av 30.06.00 ). For at slike tilbud skal bli vellykket er rekruttering av motivert og kompetent personale av avgjørende betydning. Dette må det taes hensyn til ved utlysning og ansettelse av stillinger i utegruppene. Ved forslag til utbygging av naturavdelinger er det lagt vekt på barnehagenes eget engasjement og forutsetninger. Det vil være hensiktsmessig å etablere flere naturavdelinger på samme tid med tanke på den faglige nettverkseffekten dette vil ha. Personalet vil kunne utveksle og dra nytte av hverandres erfaringer. For brukerne vil dette være et nytt og ukjent tilbud. Det er derfor svært viktig at man i forkant av utbygging markedsfører naturbarnehagene spesielt. Åpen barnehage: Etablering av nye åpne barnehagegrupper blir forslått i utbyggingsplanen, men er ikke regnet med som en del av det ordinære barnehagebehovet. Disse barnehagene kommer i tillegg til skissert behov for utbygging. De åpne barnehagene er et tilbud til barn som ikke har plass i ordinære barnehager. Disse barnehagene skiller seg fra øvrige, ved at en av foreldrene eller en annen omsorgsperson skal være til stede sammen med barnet. Det er rimelig å anta at det i hovedsak vil være de yngste barna i kontantstøttealder som vil benytte et slikt tilbud. Familiene får ikke avkortet kontantstøtten ved bruk av åpne barnehager. Formålet med åpen barnehage er å skape en møteplass, tilrettelegge for etablering av nettverk for hjemmeværende foreldre og barn, samt være et sted hvor foreldre kan få pedagogisk veiledning og råd av personalet. Åpne barnehagegrupper er gode arenaer for å oppdage tidlig samspillsproblematikk og bør sees på i sammenheng med foreldreveiledningsprogrammet som er etablert i kommunen. Våren 2001 vil Fredrikstad få sin første barne- og ungdomspsykiatriske plan. Åpen barnehage er et tilbud som bør vurderes videreutviklet i forbindelse med den forsterkede helsestasjonsvirksomheten som er en del av den statlige psykiatrisatsingen. 11

Barnehagemyndigheten i kommunedelen har driftsansvar for åpen barnehage. 4.7.6 Barn med spesielle behov. Med barn med spesielle behov menes både barn med kritiske oppvekstvilkår, barn med funksjonshemminger og minioritesspråklige barn. Prinsipper lagt til grunn for tiltak foreslått i forhold til denne gruppen barn omhandles nærmere i kapittel 5. Pr. i dag finnes det en avdeling for nyankomne flyktningers barn lokalisert på Lislebyveien skole og organisatorisk tilknyttet Jernbanegata barnehage. Det sees på som viktig at denne gruppen barn har et lett tilgjengelig tilbud i nærheten av foreldrenes undervisning. Av den grunn blir det viktig å vurdere denne barnehagegruppas organisatoriske tilknytting dersom Lislebyveien skole flyttes. Se skolebruksplanen s 27. Det foreslås utbygging av en kommunedelsomfattende avdeling for multifunksjonshemmede barn. Det er aktuelt å vurdere tilknytning til M-klassen ved Borge skole. På denne skolen finnes kompetanse og utstyr tilpasset multifunksjonshemmede barn. Det er fysisk plass til en påbygning av skolen. Kontakt med andre barnehagebarn kan bli mulig, ved å gi rom for et ordinært barnehagetilbud i tilknytning til spesialavdelingen. Alternativt kan denne gruppen knyttes til Jernbanegata barnehage i forbindelse med utbygging av ny barnehage eventuelt i tilknytning til eksisterende barnehage. 4.7.7 Lokaliseringskriterier Et overordnet mål for den langsiktige arealdisponeringen i Fredrikstad kommune er å legge til rette for en begrensning av transportbehov og bidra til gode helhetsløsninger ved lokalisering av privat og offentlig virksomhet. Ved lokalisering av nye barnehager bør transporthensyn, arealenes egnethet og avstand til naturområder vurderes. Det bør legges vekt på en lokalisering som minimaliserer transportbehovet og ikke skaper unødige trafikkbelastninger lokalt rundt barnehagen. Lokalisering nær hovedtransportårer vurderes som gunstig, mens lokalisering i nye boligfelt kan gi lokale trafikkbelastninger. Samlokalisering med skoler kan være gunstig ut fra transporthensyn og gir mulighet for bruk av hverandres lokaler, men må vurderes ut fra muligheten for god lokal trafikkavvikling. Ved valg av tomt bør det også legges vekt på solforhold og arealenes egnethet til å skape et godt uteområde for barn. Tilgang til naturområder innenfor gangavstand fra barnehagen utgjør også en ressurs for barnehagen, og bør vurderes ved nyetableringer. I analysen av barnehagebehov og utbyggingsbehov, kap. 4.6, er kommunedelsnivå valgt som geografisk nivå. Foreslått utbygging har som målsetning å gi full behovsdekning på dette geografiske nivået. Ved nyetableringer innen kommunedeler bør det imidlertid legges vekt på geografisk spredning av barnehager, slik at tilbudet på lokalsamfunnsnivået (skolekrets) blir jevnere enn i dag. 12

4.7.8 Mål barnehageutbygging Med bakgrunn i 4.7.1. - 4.7.6, foreslås følgende mål for barnehageutbyggingen i Fredrikstad i perioden 2001-2004. Mål 1. Det bygges ut 400 barnehageplasser i perioden 2001-2004 2. Fredrikstad skal ha et mangfoldig barnehagetilbud, hvor kommunale barnehageplasser utgjør en vesentlig del av tilbudet. Tiltak 1.1. Det legges til rette for privat utbygging av 3 barnehager ved at kommunen setter av tomter til formålet, og innhenter seg konsept fra private utbyggere via utlysning. I tillegg til tomt yter kommunen lånegaranti og kommunalt driftstilskudd etter nærmere avtale og vilkår. 1.2. Buskogen og Gaustadgrenda barnehager bygges ut. 1.3. Det bygges ut en ny Rød barnehage med til sammen 4 avdelinger. Denne skal erstatte eksisterende Rød barnehage. 1.4. Det bygges en ny 4 - avdelingsbarnehage i Sentrum, i stedet for å rehabilitere Jernbanegata barnehage. 1.5. Det utredes å opprette en naturbarnehagegruppep i hver kommunedel /region. 1.6. Hver gruppe utstyres med lavvo og annet nødvendig utstyr. Det forutsettes at gruppene har mulighet for baselokale, tilpasset lokale forhold og muligheter. 1.7. Det bygges ut en kommundelsomfatende avdeling for multifunksjonhemmede barn. (se bakgrunn i pkt 5.6). Ved utbygging av en denne avdelingen og andre tilbud til funksjonshemmede barn, må det tilrettelegges for gode adkomstmuligheter også fra vei og inn til barnehagen. 2.1. Organisering av naturbarnehagegruppene utredes nærmere. Åpningstid og organisering må ikke være lik for samtlige grupper, men tilpasses de behov og muligheter som eksisterer. Før etablering av slik gruppe på Kråkerøy må geografisk tilknytning vurderes nøye. 2.2. Det lages en informasjonsplan i forkant av etablering av naturgrupper 13

med mål om å informerer og markedsføre tilbudet. 2.3. Det opprettes Åpen barnehagegrupper i Rolvsøy og Borge i perioden. En Åpen barnehage i Borge bør ligge så nær Sellebakk som mulig. Behovet for Åpen barnehagetilbud i Kråkerøy kartlegges i løpet av planperioden. 2.4. Den organisatoriske tilknytningen for avdelingen for nyankomne flyktningers barn utredes i forbindelse med vurdering av framtidige løsninger for Lislebyveien skole. 4.8 Utbyggingsplan 2001 2004. På bakgrunn av prinsipper og mål beskrevet i punkt 4.5 og 4.6 foreslås følgende plan for utbygging av barnehagene i Fredrikstad. Kommunedelene er i matrisen markert med forbokstav på følgende måte: B = Borge, K = Kråkerøy, O= Onsøy, R = Rolvsøy, S = Sentrum og F = kommunedelsomfattende tilbud. 2001 2002 2003 2004 F Avdeling for multifunksjonshemme de barn. Kommunal R Kongleveien utvider + 20 plasser Privat S Rehabilitering og utvidelse av Jernbanegata.b.h. + 18 plasser Kommunal Alt 2: Ny 4 avdelings barnehage til erstatning av Jernbanegata K Ny Rød barnehage Alt 1: Rett syd for skolen Alt 2: Vest for Åkeberget +36 plasser. Kommunal 14

K To nye avdelinger Buskogen barnehage. Inkl. naturavdeling. + 36 plasser Kommunal S Naturbarnehagegruppe knyttes til Ambjørnrød barnehage. + 18 plasser Kommunal O Naturbarnehagegruppe knyttes til Gressvik barnehage + 18 plasser B Ny 4 avdelings barnehage Sellebakk/Sorgenfri området +72 plasser Privat O Ny 4 avdelings barnehage. Ørebekkbråten + 72 plasser Privat B Åpen barnehage** S Ny 4 avdelings barnehage. Vanebo. + 72 plasser Privat B Naturbarnehagegruppe knyttet til Bjørneklova barnehage. + 18 plasser Kommunal Kommunal O Ny avdeling Gaustadgrenda barnehage. + 18 plasser Kommunal R Åpen barnehage ** + 20 plasser + 90 plasser*** + 162 plasser + 126 plasser * En plass defineres som en heldagsplass for barn i alderen 3-5 år. Eksempel: En plass for barn 0-2 år = to plasser for barn 3-5 år. ** Åpen barnehageplasser er ikke regnet med i de ordinære plassene, men kommer som et tilbud på toppen av den øvrige utbyggingen. *** Plassene til de multifunksjonshemmede kommer i tillegg. Sannsynlig 4-6 plasser 4.8.1 Utfyllende beskrivelser Borge Den forslåtte private barnehagen på Sellebakk- /Sorgenfriområdet er plassert geografisk slik at barnehagen kan nyttes av brukere både fra kommunedelene Sentrum og Borge. Tomt syd for Petrikirken er et alternativ til plassering av den private barnehage som ønskes utbygd i 2003. Opprettelse av åpen barnehagegruppe foreslås i planperioden. Lokaler til åpen barnehage er ikke vurdert i planen. 4.8.2 Utfyllende beskrivelser Kråkerøy Det er stort behov for barnehageplasser i Rød området. Barnehagen som er lokalisert i Rød skole har lite egnede lokaler. Det foreslås derfor å erstatte denne barnehagen med en ny 4 avdelings barnehage lokalisert rett syd for skolen. På den måten kan samarbeidet mellom skolen og barnehagen fortsette faglige og i forhold til en fleksibel utnyttelse av lokalene. Åkebergjordet er plasseringsalternativ 2. I forbindelse med en eventuell utredning av en ny 5 avdelings barnehage i Ulvedalen, må det vurderes om denne skal erstatte Smertulia barnehage. Ved en eventuell utvidelse av Smertulia barnehage, må det foretas en utredning av hvilke konsekvenser dette vil gi for arealbruk og slitasje av området Smertulia. 15

4.8.3 Utfyllende beskrivelser Onsøy Det foreslås å en privat fire avdelings barnehage plassert på Ørebekkbråten. Denne plasseringen er hensiktsmessig for flere deler av Onsøy og ligger langs hovedfartsåren fra Onsøy vest til byen. Det er stort behov for barnehageplasser i Onsøy Vest. Gaustadgrenda barnehage foreslås utvidet med en avdeling slik at barnehagen totalt har fire ordinære avdelinger og en familiebarnehagebase. I forbindelse med etablering av naturbarnehagegruppe knyttet til Gressvik barnehage, må mulighet for å leie baselokaler i nærheten av uteområdet må utredes. 4.8.4 Utfyllende beskrivelser Rolvsøy Kongleveien barnehage utvider med en avdeling og flytter til Hans Nilsen Hauges vei. Barnehagen skifter navn til Haugeløkka barnehage. Beregninger på bakgrunn av befolkningsprognoser for 2008 og stipulert full behovsdekning i Rolvsøy (70%) viser at kommunedelen med utbyggingen av Haugeløkka barnehage vil ha full behovsdekning. Det foreslås å etablere en åpen barnehageavdeling i Kongleveien barnehages lokale i 2002. Avdelingen knyttes organisatorisk til Rolvsøy barnehage. Som tidligere beskrevet er full behovsdekning ingen konstant, og barnehagebehovet må derfor følges nøye i Rolvsøy. En relativ stor andel av barnehagene er private. Disse barnehagene kan også rekruttere barn fra øvrige kommuner. Beregningsgrunnlaget for full behovsdekning blir med dette ytterligere komplisert. Behovet for å etablere en naturavdeling knyttet til Rolvsøy barnehage bør vurderes i løpet av planperioden. 4.8.5 Utfyllende beskrivelser Sentrum Det er mangel på aktuelle barnehagetomter i kommunedel Sentrum. Behovet er som tidligere beskrevet stort i de sentrale strøk av kommunedelen. Det er derfor av stor betydning å beholde barnehageplasser i disse områdene. En rehabilitering av Jernbanegata barnehage forutsetter erstatningslokaler i byggeperioden. Dette er ikke utredet i denne planen, men må taes med som en del av forprosjekteringen. Rehabilitering av Jernbanegata barnehage er relativt omfattende. Alternativt kan det velges en løsning hvor Jernbanegata legges ned i nåværende form, og erstattes med en ny 4 avdelings kommunal barnehage sentralt i Sentrum. Dette vil føre til ytterlige 18 barnehageplasser. 4.8.6 Utfyllende beskrivelser Fredrikstad I planleggingen av resterende utbyggingsbehov etter 2004 bør kommunen vurdere mulighetene for utvidelse av eksisterende kommunale barnehager ved hjelp av eventuelle ledige skolepaviljonger etter 2005. 16

4.9 Investeringskostnader I investeringer er lagt inn ervervelse av tomter i forbindelse med utbygging av private barnehager, bygging og rehabilitering av kommunale barnehager i følge utbyggingsplanen i 4.8. Det er beregnet totalt kr. 200 000 i forbindelse med etablering av utegruppene. Utegruppene har behov for en investering i lavvoer og nødvendig utstyr. I gjeldene handlingsplan er utbygging av en avdeling ved Buskogen barnehage budsjettert med 2 mill kroner i år 2002. En etablering av naturbarnehageavdeling med baselokale i Buskogen barnehage, fører til en utgift på kroner 1 mill i tillegg til budsjettert ordinær avdeling. Avdeling for multifunkjsonshemmede barn må bygges på en slik måte at den fungerer godt for de tiltenkte brukerne. Dette betyr at arealet ved beregning av investeringskostnader er stipulert i overkant av areal for en ordinær barnehageavdeling. En slik avdeling vil kreve en del ekstraordinært utstyr for tilrettelegging av en faglig og praktisk forsvarlig drift. Investeringer til barnehageutbygging 2001-2004: Borge: Tomt til privat barnehage 0,8 Kråkerøy: 2001 2002 2003 2004 Merkostnader planlagt 2.avdeling 2002, Buskogen 1 Ny Rød barnehage 10,5 Tomt til Rød barnehage 0,8 Tomt til privat barnehage 0,8 Onsøy: Tomt til privat barnehage 0,8 Utbygging 1 avdeling Gaustadgrenda barnehage 2,5 Sentrum: Rehabilitering Jernbanegata, utvidelse med 1 avdeling 6,2 Tomt til privat barnehage 0,8 Fredrikstad: Avdeling for barn med multifunskjonshemminger 3 4 stk lavvoer og øvrig etablering av utegruppene 0,15 0,05 Sum totalt 9,05 7,80 10,55 Blir investeringene gjort ved hjelp av lånefinansiering vil finanskostnadene innebære en utgift på rundt 0,5 mill i 2002, 1,25 mill i 2003 og 2,25 mill i 2004. Ved valg av alternativ ved Jernbanegata- ny barnehage til erstatning for eksisterende, vil dette bety 4,2 mill i tillegg til kostnadene som er beskrevet i matrisen over. 4.10 Driftskostnader Oppstillingen under viser økt driftsutgifter for kommunen hvor utbyggingsplanen i 4.8. er lagt til grunn. Lønnsutgifter inngår. 17

For private barnehageplasser er det beregnet kommunalt driftstilskudd som i dag : Kr. 6000,- pr. plass. Disse beregningene er basert på at kommunen yter tilskudd til halvparten av plassene i den foreslåtte private utbyggingen. Netto driftsutgifter kr. 15.000,- pr. plass baserer seg på gjennomsnittsutgifter for de kommunale barnehagene. I netto driftsutgifter ligger både utgifter til barnehagedrift og til lokaler/utearealer. Barnehagedrift og lokaler/uteareal utgjør omtrent like store deler av samlet utgift. Denne beregningen har basert seg på gjeldene foreldrebetaling. Netto driftsutgifter for åpne barnehager har tatt utgangspunkt i et 2 dagers tilbud, 4 timer pr. dag. Dagens foreldre betaling og endret statstilskudd er lagt til grunn for beregningen. Ved beregning av driftsutgifter i forbindelse med tilbud for multifunksjonshemmede barn, er et tatt utgangspunkt i utgifter ved M-klassen ved Borge skole. Merutgifter drift som følge av utbygging 2001-2004: Antall plasser Driftskostnad 2001 2002 2003 2004 Borge: Fire avdelings privat barnehage 36 6 000 216 000 216 000 216 000 Naturbarnehageavdeling, Bjørneklova 18 15 000 270 000 Åpen barnehage 20 2 000 40 000 40 000 Kråkerøy: To nye avdelinger Buskogen inkl. naturavdeling 36 15 000 540 000 540 000 540 000 To nye avdelinger Rød 36 15 000 540 000 Onsøy: Fire avdelings privat barnehage 36 6 000 216 000 216 000 Naturbarnehageavdeling,Gressvik 18 15 000 270 000 270 000 270 000 Ny avdeling Gaustadgreda 18 15 000 270 000 270 000 270 000 Sentrum: Ny avdeling Jernbanegata barnehage 18 15 000 270 000 270 000 Fire avdelings privat barnehage 36 6 000 216 000 Naturavdeling, Ambjørnrød 18 15 000 270 000 270 000 270 000 barnehage Rolvsøy: Åpen barnehage 20 2 000 40 000 40 000 40 000 Utbygging av Kongleveien barenhage 10 6 000 60 000 60 000 60 000 60 000 Fredrikstad, kommundelsomfattende tilbud: Avdeling for barn med mutifunksjonshemminger 5 375 000 1 875 000 1 875 000 1 875 000 - - Totalt for hele kommunen 60000 3 541 000 4 067 000 5 093 000 18

Velges alternativ 2 ved Jernbanegata barnehage vil dette som følge av ytterlige 18 barnehageplasser gi en årlig merkostnad på kr. 270.000. 5 Plandel 2. Organisering 5.1 Generelt om plandelens innhold Overordnede mål for denne plandelen. 1. Barnehagene har tilbud tilpasset barn og foreldres behov 2. Barn med spesielle behov har et godt barnehagetilbud som ivaretar behovene 3. Det er et godt og avklart samarbeid mellom kommunen og de private barnehagene I denne plandelen belyses følgende områder: Utvikling av fleksibel barnehagedrift herunder vurdering av behovet for ulike kommunedelsomfattende tilbud til barn med spesielle behov Kommunens samarbeid med private barnehageeiere Tilsyn etter lov om barnehager Kommunale barnehagevedtekter Administrative ressurser i de kommunale barnehagene 5.2 Statlige føringer (Stm.27) Lov om barnehager med forskrifter gir retningslinjer for organisering av barnehagene; funksjonshemmede barn, vedtekter, bemanning, tilsyn m.m. I Stortingsmelding 27 gir følgende føringer på områdene denne plandelen behandler: En barnehage også for barn med spesielle behov. Dette inkluderer både barn med vanskelige oppvekstvilkår, barn med minoritets bakgrunn og funksjonshemmede barn. Stortingsmeldingen presiserer at barnehagelovens 9 gir funksjonshemmede barn 19

fortrinnsrett i barnehagen. Regjeringen vil satse på en barnehage som aktivt bruker samvær og lek mellom barn med ulike forutsetninger og behov som en ressurs. Det er et må i Storingsmeldingen at de private barnehagene er integrert og likeverdig del av det samlede barnehagetilbudet i kommunene. Regjeringen oppfordrer de private eierene og kommunene til å utvikle gode samarbeidsrelasjoner til nytte for begge parter. Regjeringen vil komme tilbake med en veileder til hjelp med samarbeidsavtaler mellom kommunene og de private barnehagene. Stm. 27 understreker at tilsynet med barnehagene er en sentral del av det kommunale ansvaret. Tilsynet skal fungere som en dialog, veiledning, men også som en kontroll av barnehagene. Departementet vil gjennom utviklings- og informasjonstiltak hjelpe kommunene med å utvikle og bedre tilsynsarbeidet. Meldingen understreker at kommunene må styrke myndighetsrollen for barnehagene, og at dette krever tilstrekkelig administrativ kompetanse lokalt. Barnehagelovens 15 gir føringer for at alle barnehager skal ha vedtekter og hva disse skal inneholde. 5.3 Kommunale føringer Det er ingen spesielle kommunale føringer når det gjelder tilrettelegging for fleksibel barnehagedrift utover å bygge ut plassene slik at plassene kan benyttes fleksibelt av alle aldersgrupper (Kommunens årsbudsjett 2000). Det er ikke gitt føringer for tilrettelegging for barn med spesielle behov i barnehagen. Kommunestyret vedtok i forbindelse med rullering av handlingsplan 2001-2004 at det skal legges til rette både for driftstilskudd til og kjøp av plasser i de private barnehagene. De private barnehagene må kunne benytte kommunens innkjøpsavtaler, og det søkes å nå fram til inntekts- og søskenmoderasjoner. Det fremlegges en barnehageplan hvor det innarbeides et reglement for tilskudd til-/ kjøp av plasser. Kjøp av plasser er et bergrep som er lite entydig og som gir tolkningsmuligheter. Det er rimelig å tro at hensikten med det politiske vedtaket er å sørge for økonomisk trygghet for de private barnehagene og muligheter for kommunen til å disponere barnehageplasser i de private barnehagene. Tilvsiningsrett er et begrep som dekker en slik tolkning. Kommunens tilvisningsrett i private barnehager gis på bakgrunn av tildelt kommunalt driftstilskudd. Tilvisningsretten innebærer at kommunen peker ut de barna som skal disponere disse plassene. Det er ingen spesielle kommunale føringer i forhold til tilsyn etter Lov om barnehage, kommunale barnehagevedtekter eller administrativ ressurs i de kommunale barnehagene. 5.4 Status Barnehagene i Fredrikstad har de siste årene utviklet et mer fleksibelt tilbud i form av en økt differensiering av størrelsen på plassene. Svært mange av barnehagene (både de private og de kommunale) tilbyr forskjellige plasstørrelser fra 40% til 100%. Etterspørselen etter delte plasser er relativt stor. Spesielt har dette økt i aldersgruppen 1-2 år som følge av at familiene kan ha delte plasser og samtidig være berettiget delvis kontantstøtte Det tilbys også en del korttidsplasser. Interessen for slike plasser har vist en synkende tendens i komnundel Sentrum de siste år. Det samme har vært tilfelle for kommunedel Onsøy, men inneværende år har denne tendensen snudd. Det finnes åpne barnehagegrupper i Sentrum og Onsøy. Det finnes ingen kveldsåpne barnehager, nattåpne barnehager, natur/uteavdelinger. Det er en barnehage i kommunen 20

som drives etter Steiner pedagogiske prinsipper, og det finnes en barnehage som profilerer seg med dyr som en viktig del av pedagogikken (Trulte barnehage). Åpningstiden for heldagsbarnehagene varierer fra vel 8 timer til 10 timer. Det er inngått skriftlige avtaler mellom 11 av 31 private barnehager. Samtlige av barnehagene med avtaler har kommunalt driftstilskudd. Samarbeidet med de private barnehagene er noe ulikt organisert i kommunedelene. Kommunen har ikke like prosedyrer for godkjenning og tilsyn av barnehagene. Det er relativt mye uformelt samarbeid mellom kommunen og de private barnehagene (eiere og styrere) i form av henvendelser på telefon og ved frammøte i administrasjonene. Det finnes ikke felles kommunedelsomfattende rutiner for tilsyn av barnehager i Fredrikstad. Det eksisterer kommunedelsomfattende vedtekter for de kommunale barnehagene. Det har blitt stilt spørsmål blant annet ved regelen om at man ved flytting til annen kommunedel mister barnehageplassen i den fraflyttede kommunedelen etter barnehageårets slutt. Private barnehager utarbeider egne vedtekter, disse sendes kommunen til orientering. Når det gjelder administrativ ressurs i de kommunale barnehagene eksisterer det forskjellig praksis i kommunedelene. 5.5 Fleksibel barnehagedrift. Samfunnsutviklingen og erfaringer viser at det er viktig med en barnehagesektor som legger til rette for fleksibilitet i tråd med brukernes behov. Samtidig må kommunen tilpasse denne utviklingen i en slik grad at det ikke går ut over det pedagogiske innhold og kvalitet i barnehagene. I Fredrikstad har det skjedd en utvikling mot en mer fleksibel barnehagedrift de siste årene. Det er viktig å ta vare på den gode praksisen som er utviklet, og samtidig videreutvikle barnehagene slik at de kan møte brukerenes krav til fleksibilitet og kvalitet. Definisjoner: Delte plasser: Korttidsplasser: Kveldsåpne barnehager: Nattåpne barnehager: Flere barn kan dele en heldags plass på flere måter. Eksempel ett barn har 40% av plassen, mens et annet barn har den resterende 60 % av plassen. Barna går hele dager : ett barn har plassen i 2 dager i uken, det andre barnet fyller opp de resterende 3 dager. Barnehageplasser med kortere oppholdstid enn heldagsplasser. Barna går daglig i barnehagen, med en oppholdstid på for eksempel 4 timer. Barnehager som i tillegg til dagtilbud holder åpent utover den normale åpningstiden Barnehager som har åpent om natten slik at barna kan overnatte der. Både nattåpne og kveldsåpne barnehager er tilbud for foreldre som for eksempel jobber turnus eller skiftordninger. Kommunestyret ønsker å fremheve viktigheten av å foreta en grundig kartlegging av behovet for opprettelse av kvelds og nattåpne barnehager. 21