Sluttstrek for SMÅTANN s. 2 4 Tannpleierutdanning i Hedmark s. 6 7 Norsk Tannvern 100 år s. 16 23

Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr 1, 2011 Årgang 94 Sluttstrek for SMÅTANN s. 2 4 Tannpleierutdanning i Hedmark s. 6 7 Norsk Tannvern 100 år s. 16 23

Sluttstrek for SMÅTANN: Viktig å fokusere på foreldreholdninger til barns tannhelse Dette er konklusjonen i en artikkel om SMÅTANN-prosjektet i Tannlegeforeningens Tidende. Oppsummeringen viser at holdninger som «ettergivenhet» og «problemer med grensesetting» er svært viktige når det gjelder å forutse hvilke barn som får karies i perioden 3 til 5 år. Munnpleien har besøkt Marit Slåttelid Skeie, som var prosjektleder og som nå er førsteamanuensis ved Institutt for klinisk odontologi, UiB, og fagansvarlig for undervisningen i pedodonti. Tekst OG FOTO: REIDUN STENVIK Hovedbudskapet i artikkelen i NTFs Tidende nr. 4, 2011* er at det er viktig å fokusere på bakenforliggende faktorer forbundet med kariesutvikling og at SMÅTANN har vist at kombinasjonen av visse foreldreholdninger er en sterkere prediktor for kariesutviklingen fra 3 til 5 år enn tidligere karieserfaring, som i litteraturen er regnet for å være den viktigste. Vi visste fra før at *Artikkelen har følgende forfattere: Marit S. Skeie, Ivar Espelid, Kristin S. Klock, Anne Skaare og Dorthe Holst, som alle var deltakere i prosjektgruppen for SMÅTANN. undersøkelsen avdekket langt større kariesforekomst hos barn med ikkevestlig mor enn hos barn med vestlig mor, men vi kunne tenke oss å få høre litt mer om betydningen av holdninger og ikke minst hvordan dette funnet kan benyttes i forebyggingen av småbarnkaries. Erfaren kliniker blir forsker og fagleder Munnpleien tar turen til Bergen for å få en nærmere forklaring, og vi blir møtt av førsteamanuensis Marit Slåttelid Skeie på gamle Odontologen i Årstadveien 17. På nabotomta kneiser det nye odontologibygget, som skal bli ferdig til studiestart høsten 2012. Vi blir geleidet gjennom trapper og korridorer til Marits kontor på IKO (Institutt for klinisk odontologi) der hun er førsteamanuensis i barnetannpleie og fagleder. Det viser seg at klinikken der barnepasientene blir behandlet, tilhører Seksjon for barnetannpleie ved Odontologisk universitetsklinikk. Og fakultetet heter Det medisinskodontologiske fakultet, UiB. Jo, vi henger så vidt med, men Marit beroliger oss med at de som steller med barna, samarbeider godt på tvers av strukturen. Vi slår oss ned og vil vite hvordan det hele startet. Marit Slåttelid Skeie var godt voksen da hun gikk inn i forskningen som stipendiat i SMÅTANN-prosjektet ved årsskiftet 2001/2002. Hun hadde vært offentlig ansatt tannlege i Norheimsund, sju og en halv mil fra Bergen, i nærmere 25 år da hun ga seg i kast med doktorgradsarbeidet. I et par år hadde hun vært instruktør to dager i uken på Det odontologiske fakultet, som det het da. 2 Munnpleien nr 1/2011 Tannhelsesekretær Shaista Imran Hasan (t.v.) som er fra Pakistan og har bodd i Norge i 14 år, vil gjerne formidle gode råd om tannhelse til sine landsmenn, og det synes Marit er fint.

Jeg hadde fått store barn og hadde lyst på å prøve andre sider av odontologien. Jeg trivdes godt som instruktør på Barneavdelingen, men så dukket SMÅTANN opp, og da ble det fristende å kaste seg ut i forskningen, forteller hun. Det gikk fort for seg i starten fordi prosjektet kunne kobles til et internasjonalt prosjekt som omfattet 17 land, og da måtte de starte innsamlingen av data på nyåret 2002. Dette samarbeidet var svært verdifullt, ikke minst fordi vi fikk tilgang til et spørreskjema som var utarbeidet av et internasjonalt team bestående psykologer, sosiologer, statistikere, mikrobiologer og forskere med interesse for tannhelse, forklarer hun. Materialet fra SMÅTANN har resultert i 11 artikler i nasjonale og internasjonale tidsskrift og åtte rapporter presentert på internasjonale kongresser. To av artiklene inngikk i Marit Slåttelid Skeies doktorgrad, som hun tok i 2005. Vestlig mor og ikke-vestlig mor Slik jeg har forstått det tidligere, var mors etniske bakgrunn av stor betydning for barnas tannhelse. Blant treåringer med vestlig mor var 84 prosent kariesfri (emaljekaries medregnet) mens det blant barn med ikke-vestlig mor var knapt 50 prosent uten karies. Tilsvarende tall for Stud.odont. Silje Gjølme Thorvaldsen med Samer (7) i tannlegestolen. Faren, Ahmed Sharquia, smiler fornøyd og sier de vil ta bedre vare på Samers permanente tenner. Tannpuss med fluor to ganger om dagen og godterier bare på lørdag er de nye vanene. femåringene var henholdsvis vel 53 og 11 prosent. Men i den siste artikkelen står det at dere neppe ville valgt denne grupperingen i dag. Det må du forklare. Ikke-vestlig er en svært heterogen gruppe fordi den omfatter Øst-Europa, Asia, Afrika, Tyrkia, Sør- og Sentral-Amerika, og Statistisk sentralbyrå har nå oppfordret til andre inndelinger enn de gjorde i 2002, forklarer forskeren. Det kan være store kulturelle forskjeller mellom disse nasjonalitetene, og det vil derfor være riktigere å splitte opp i mindre grupper. Våre funn tyder imidlertid på at barn med asiatisk bakgrunn peker seg ut både når det gjelder atferd og foreldreholdninger. Kostholdsdata fra 2002 viste at disse barna spiste/drakk mer sukkerholdige produkter både til og mellom måltidene enn de etnisk norske barna. I dybdeintervjuer med 10 pakistanske mødre ga de uttrykk for at de var enige i at innvandrerforeldre var mer ettergivende overfor sine små barn enn norske foreldre, og de trodde at en travel hverdag og manglende kunnskap var hovedårsaken til at innvandrerbarn hadde mer karies. Dette passer jo godt sammen med våre funn der vi kombinerte holdning til kost og ettergivenhet og fant at dette var en sterkere prediktor for kariestilvekst enn tidligere karieserfaring. Nettopp derfor er det så viktig å komme inn tidlig med påvirkning av holdninger, og her har SMÅTANN-prosjektet Klinisk undersøkelse av et utvalg 3- og 5-åringer i Oslo i 2002 og 2004 Undersøkelsen ble foretatt av kalibrerte tannpleiere fra Tannhelsetjenesten Oslo KF Kartlegging av atferd og foreldreholdninger gjennom spørreskjema Undersøkelsen i 2002 var del av en internasjonal studie Prosjektleder: Marit Slåttelid Skeie Hovedveileder: Ivar Espelid Økonomisk støttet av Helse og Rehabilitering Søkerorganisasjon: Norsk Tannvern helsestasjonene en viktig rolle å spille. Men tannhelsetjenesten må ta initiativ til samarbeid. Norsk Tannvern har laget materiell med enkle budskap hovedsakelig basert på billedspråk. Men nå er Veiviser til god tannhelse tekstet på 15 språk i tillegg til norsk og lagt ut på www.tannvern.no Hva tror du om det? Jeg tror det kan være en fin innfallsport for å formidle informasjon, og nå når vi har mange tannhelsearbeidere med fremmedkulturell bakgrunn, tror jeg de bør involveres når slikt materiell skal utarbeides. Kanskje kan teksten bedre tilpasses de enkelte kulturer. Barneklinikken i Bergen På kontoret til førsteamanuensen er det ingen pasienter, bare papirer, bøker og PC-er, så hun følger oss ned på Barneklinikken, slik at vi kan oppleve Dette er jo «min» foss, sier Marit fornøyd da hun får jubileumsboken, og peker på plakaten «Veiviseren», der Steinsdalsfossen i Norheimsund er blikkfanget. Munnpleien nr 1/2011 3

barnetannpleie i praksis. Der finner vi studenter, barn og foreldre, og vi slår av en prat med stud.odont. Silje Gjølme Thorvaldsen som har sju år gamle Samer i stolen. Han har begynt å felle tenner og synes tydeligvis det er greit å være hos tannlegen. Faren, Ahmed Sharqia, forteller at de kommer fra Palestina og har bodd i Norge et par års tid. Han er svært godt fornøyd med behandlingen sønnen har fått og sier at Samer pusser tennene to ganger om dagen (vil helst ikke ha noe hjelp) og at han får godterier bare på lørdag. Denne pasienten har fått mye behandling hos en tidligere student. Jeg har instruert i tannbørsting til både pasient og foresatte samt forsøkt å oppfordre til tanntrådbruk. Dessuten har jeg sagt at foreldrene må hjelpe til med tannpussen. Det viktige nå er å hindre nye kariesangrep og bevare melketennene til tannfelling, sier Silje og håper det skal gå bedre med de permanente tennene. Vi treffer også tannhelsesekretær Shaista Imran Hasan som er fra Pakistan og har bodd i Norge i 14 år. Hun er ikke i tvil om at hennes landsmenn har en annen holdning til tenner og tannhelse enn det som er vanlig i Norge. Barna får mye søt mat, og mange foreldre tilsetter sukker i melken barna får å drikke. Marit synes det er flott å ha Shaista på klinikken fordi hun kan formidle informasjon om tannhelse til sine landsmenn. Helsestasjonenes rolle Før vi forlater Bergen må vi få høre hvilke planer Marit Slåttelid Skeie har nå når SMÅTANN-prosjektet er definitivt slutt. Hun har selvsagt travle dager med undervisning av Marit Slåttelid Skeie gleder seg til de kan flytte inn i det nye odontologibygget, som skal stå ferdig til studiestart høsten 2012. både tannlege- og tannpleierstudenter og to spesialistkandidater, og hun er hovedveileder for en PhD-stipendiat. Hun er nå den eneste vitenskapelig ansatte på fagområdet pedodonti i Bergen. Heldigvis får hun bistand fra professor emeritus Magne Raadal som kommer på avdelingen en dag per uke. Blir det så tid til noe forskning, spør vi. Jeg får dessverre ikke gjort så mye, men noe blir det da, svarer hun og forteller at hun sammen med Erik Skaret, Ivar Espelid og Nina Misvær er i ferd med å sende inn en artikkel til det nettbaserte tidsskriftet, BMC Oral Health, med tittelen Do public health nurses in Norway promote oral health? A national Survey. Artikkelen er basert på en spørreskjemabasert undersøkelse blant et tilfeldig utvalg av landets helsestasjoner og telefonintervju av lederne for de åtte helsesøsterutdanningene. Munnpleien skal pent vente på at artikkelen er godkjent og publisert, men så mye kan avsløres allerede nå: Marit Slåttelid Skeie har stor tro på helsestasjonene som formidler av tannhelseinformasjon og påvirkning av foreldrenes holdninger. Mye gjøres allerede i dag, men aktiviteten kan økes og undervisningen av helsesøstrene har et forbedringspotensial. Før vi forlater Odontologen for denne gang, kommer spesialist- og PhD-kandidat Tine Birkeland Sivertsen innom for å gjøre en avtale med Marit. Hennes forskningsprosjekt er Oral helse og barn med medfødt hjertefeil, og hun forteller engasjert og entusiastisk om prosjektet sitt. Dette lover godt for fremtiden. Tine Birkeland Sivertsen er både spesialist- og PhD-kandidat og vil gjerne bidra til rekrutteringen til fagområdet barnetannpleie i Bergen. Folkehelsestudiet for tannhelsepersonell ved Høgskolen i Akershus sikret finansiering 2011 2012 I forrige nummer av Munnpleien hadde vi en reportasje om studiet «Folkehelsearbeid for tannhelsepersonell«ved Høgskolen i Akershus (HiAk). Folkehelsestudiet har vært skreddersydd for personell i offentlig tannhelsetjeneste etter initiativ fra Helsedirektoratet. Direktoratet har også stått for finansieringen siden oppstarten i 2003 2004. I underkant av 200 tannhelsesekretærer, tannpleiere og tannleger fra hele landet har gjennomført studiet, og flere utviklingsprosjekter er videreført i den daglige praksisen ute i fylkene. 4 Munnpleien nr 1/2011 Anne Eikeland, faglig ansvarlig for studiet, gleder seg over bevilgningen. Foran studieåret 2009 2010 trakk Helsedirektoratet finansieringen, studiet ble åpnet også for personell fra privat praksis, men studentene uteble og studiet ble avlyst. Dette vakte reaksjoner ute i fylkene. Daværende leder av fylkestannlegnes arbeidsutvalg, Richard Næss, uttalte i Munnpleien nr. 2, 2010 at denne tilleggsutdanningen kanskje blir viktigere enn noensinne. Helsedirektoratet deler tydeligvis fylketannlegens oppfatning, og i april kom det kontrabeskjed om at direktoratet vil bevilge midler til gjennomføring av studiet for skoleåret 2011 2012. Det er derved ingen studieavgift for deltakerne, bortsett fra semesteravgift til studensamskipnaden og utgifter til litteratur, samt reise og opphold i forbindelse med samlingene tilkommer. Søknadsfrist er 1. september. Les mer på www.hiak.no

MUNNpleien nr 1/2011 Årgang 94 ISSN 0047-8377 (trykt utg.) ISSN 1891-0246 (online) Utgiver: Norsk Tannvern tannvern@tannvern.no www.tannvern.no Besøksadresse: Christian Krohgs gate. 34, Oslo Postadresse: Postboks 9341 Grønland 0135 Oslo Telefon 22 11 34 40 Redaktør: Bente Stuveseth Redaksjonsutvalg: Kaja Marie Kigen, klinisk ernæringsfysiolog Line Schrøder Karlsen, tannpleier Reidun Stenvik, tannlege Bladet utkommer med to nummer i året. Opplag 11 000 Medlemskap i Norsk Tannvern inkl. Munnpleien: Enkeltperson 295 kr/år Institusjoner 590 kr/år Medlemskapet løper til skriftlig oppsigelse er mottatt. Det som står i signerte artikler, står kun for forfatternes egen regning og må ikke oppfattes som uttrykk for Norsk Tannverns syn. Ettertrykk er tillatt når kilde og forfatter oppgis. Grafisk produksjon og design: Trine Suphammer as www.suphammer.no Trykk: Merkur Trykk A/S Vil du være med, så heng på Norsk Tannvern har som mål å markere seg som en sprek og tidsaktuell 100-åring i jubileumsåret. Jubileumsseminaret Fremtiden er nå vil du være med så heng på var absolutt tidsaktuelt og samlet nesten 200 deltakere. Jeg har i en tidligere leder kommentert gjennomsnittsbegrepet. I gjennomsnitt har for eksempel norske femåringer aldri hatt så god tannhelse. Men det er store variasjoner. SMÅTANN-prosjektet har vist at kombinasjon av foreldres «holdning til kost» og deres «ettergivenhet» betydde mye for kariesutviklingen hos barn 3 5 år. For å kunne påvirke mødrenes holdninger på et tidlig stadium i barnas liv, er tannhelsetjenesten helt avhengig av samarbeid med helsestasjonene. Norsk Tannverns Veiviser til god tannhelse har et enkelt budskap, basert på billedspråk, og er nå også tekstet på 15 språk. Prosjektleder for SMÅTANN, Marit Slåttelid Skeie, mener veiviseren kan være en fin innfallsport for å formidle informasjon. Men hun sier at kanskje teksten bør tilpasses bedre de enkelte kulturer, dvs. enda mer målrettet. 12-åringers tannhelse blir også bedre selv om bedringen nå går langsommere enn før. Men det er tankevekkende at tilveksten i karies fra 12 til 18 år har vært konstant de siste ti år. I hele denne perioden har de i gjennomsnitt fått lagt tre fyllinger. Det fortalte fylkestannlege Bjørn Ellingsæter på seminaret. Hvordan vi skal bruke den kunnskapen vi har for å nå frem til denne aldersgruppen, er en utfordring. Vi forsto på seminaret at vi kunne glemme brosjyrer og holdningskampanjer. Vi må møte ungdommen på deres egen arena. Ifølge Ole Petter Nyhaug, som på seminaret snakket om «Den rotløse, trådløse og hypersosiale generasjon», kan de konsentrere seg om problemstillinger de er interessert i. En av utfordringene blir da å vite hva de er interessert i, å prøve å leve litt i ungdommens egen verden. Klarer vi det, kan vi kanskje klare å redusere, ikke bare tenåringenes kariestilvekst, men også deres tobakksvaner. Noen av siste årskull tenåringer er rekrutter. Om dem vet Forsvarets tannhelsetjeneste mye etter gjentatte undersøkelser i 40 år. Som forventet er karieserfaringen redusert. Blant andre utviklingstendenser står bruk av tobakk sentralt. Som forventet er det langt færre som røyker, 26 prosent i dag, mot 45 i 1990. Oppløftende resultat av røykelov, kampanjer, minimal intervensjon og FRI-prosjektet. Ikke fullt så oppløftende er det at snusbruken blant rekrutter har vist en sterkt stigende tendens. Mens 6 prosent brukte snus daglig i 1990, var andelen i 2008 hele 33 prosent. Det er en sentral oppgave innen folkehelsearbeidet å jobbe for å unngå at elevene i ungdomsskolen begynner å røyke eller bruke snus. Vi vet at hvis ungdom er røykfri når de går ut av ungdomsskolen, er sannsynligheten for å starte som røyker i videregående skole langt lavere. Gjelder det for snus også? Hvordan kan vi påvirke ungdoms holdninger? Det var meget lærerikt å høre foredragsholderne om hva som fungerer hvis vi skal nå de unge. Ifølge Magne Nylenna, er og blir kunnskap en av helsetjenestenes viktigste ressurser. Vi må bare vite hvordan vi skal kommunisere den! Det betyr at vil vi være med, så må vi henge på! Forsidebildet er hentet fra Sabang i Indonesia der tannpleierstudentene ved Høgskolen i Hedmark har et skoleprosjekt. Bildet viser elever som instrueres i riktig tannpuss. FOTO: Hildegunn Holden Munnpleien nr 1/2011 5

Bachelorutdanning i tannpleie ved Høgskolen i Hedmark: hva synger bakom skogene? Ingen avleggere uten solid stamme, sier spesialtannlege Jorunn Orderud (t.v.) og tannpleier og høgskolelektor Hilde Søberg. Tekst: BENTE STUVESETH FOTO: HØGSKOLEN I HEDMARK Munnpleien tok turen til Elverum kulturbyen i villmarksriket og besøkte den eneste tannpleierutdanningen innenfor et høgskolesystem. Fylkestannlegen i Hedmark, Claes Næsheim, planla i samarbeid med Høgskolen i Hedmark, Campus Elverum en bachelorutdanning i tannpleie med oppstart høsten 2011. Våren 2009 fikk de beskjed om at pengene ble bevilget til å starte tannpleierutdanningen samme høst. Det var nå eller aldri, og det var ikke mulig å få overført pengene til neste års budsjett og utsette oppstarten. Munnpleien fikk møte tannpleier og høgskolelektor Hilde Søberg sammen med hennes førsteårs-studenter, som «tegnet og fortalte». Vi har 9 studenter som startet høsten 2009, og det er 14 studenter som nå går første året. Høsten 2011 er planen å ta inn 20 nye studenter, hvis vi finner praksisplasser til så mange. Ferske tall fra samordna opptak viser at det er 43 studenter som har BA Tannpleie på Høgskolen i Hedmark som sitt 1. valg, forteller Hilde Søberg og fortsetter: Tannpleierutdanningen ved Høgskolen i Hedmark er tilknyttet Institutt for sykepleiefag (sykepleierutdanningen), og er den eneste tannpleierutdanningen i Norge som ligger utenfor de odontologiske lærestedene. Foruten samarbeidet med de andre norske tannpleierutdanningene, samarbeider vi med «tandhygienistutbildninger» i Sverige. Disse utdanningsinstitusjonene drives etter samme modell som vår, blant annet ved at mye av praksisen foregår ved de lokale tannklinikkene, forteller Hilde som har vært i Sverige og møtt sine kollegaer. Tannpleierstudentene har noe undervisning sammen med sykepleierstudentene, og de samarbeider ute i praksis når tannpleierstudentene har emnet tannpleie for eldre, og når sykepleierstudentene har praksis i sykehjem. Studentene har praktiske øvelser på fantomlaben, de øver på hverandre, i våre to behandlingsrom, og de er ute i nærmiljøet i forskjellige øvingssituasjoner. På fantomlaben lærer de undersøkelse, scaling, lommedybdemåling og fissurforsegling, deretter øver de på hverandre i de to behandlingsrommene før de går ut i praksis. I nærmiljøet har de blant annet stands på verdens tannpleierdag. Våren 2011 har førsteårs studentene en observasjonspraksis i barnehage, hvor de skal lage et aktivitetsopplegg for barna som handler om tannhelse. Andre års studentene skal lage tannhelseopplegg for personer med spesielle behov. De har også hatt lignende praksis i boliger for psykisk utviklingshemmede. I tillegg skal de besøke Værestedet Arbeidern som er et lavterskeltiltak for rusmiddelmisbrukere. Vi møter oss selv i døra iblant, og får virkelig kjent på de fordommene vi bærer på, sa en av studentene en dag. De hadde rollespill om et heldig eller et uheldig møte mellom tannpleieren og en rusmiddelmisbruker på tann- Øvelse gjør mester. 6 Munnpleien nr 1/2011 Første titt på tenner, fra det gamle fantomlaboratoriet. Første dag med «pasient», fra det nye fantomlaboratoriet.

klinikken. Å bruke rollespill og filme hverandre er en veldig lærerik og utviklende metode som er litt skummel, men også veldig morsom, mener studentene. Det meste av praksisen foregår ved de lokale tannklinikkene. Høgskolen i Elverum samarbeider med Tannhelsetjenesten i Hedmark og Oppland. De tannpleierne som er veiledere ute på klinikkene, har tatt et 15 studiepoengs kurs i praksisveiledning ved Høgskolen. Tannpleierstudentene får dermed en veldig praksisnær utdanning, og møter et riktig bilde av tannpleierhverdagen Fint besøk: Sjefen sjøl, dekan Trygve Hermansen ønsker opplæring statsminister Jens Stoltenberg kom på besøk i mai og lot seg begeistre Gruppearbeid, ferske studenter i diskusjon. Bildet til venstre: Student Tina er kåret til Elverums «Miss tannpleier». allerede i 2. semester. Søberg var i utgangspunktet redd for at studentene ikke skulle få nok mengdetrening, men det viser seg, at det får de. Tre av andreårs studentene har også vært på et utvekslingsopphold i Sabang i Indonesia. Høgskolen i Hedmark har et samarbeid med den lokale sykepleierutdanningen på øya Sabang. Det har vært sykepleierstudenter på utveksling der tidligere. I 2010 søkte tre tannpleierstudenter om å få reise, og de deltok i spørreundersøkelser om helse blant beboerne ute i landsbyene sammen med sykepleierstudentene. I tillegg gjennomførte tannpleierstudentene undervisning i tannhelse for tre kull med indonesiske sykepleierstudenter, og de underviste skolebarn i 10 års alderen i praktisk tannpuss. Til Munnpleien ga studentene et klart inntrykk av stolthet over utdanningen sin. Førsteårs studentene hadde alle BA Tannpleie som førstevalg. Kullet er lite, men desto mer en synlig gruppe i høyskolemiljøet. De fortalte hvor gøy det var å lage stand på Verdens tannpleierdag 13. oktober i 2010. Det var stor interesse og entusiasme blant medstudenter og lærerpersonell da de delte ut informasjon og gratisprøver i høgskolens lokaler. Å markere Verdens tannpleierdag skal innføres som et fast arrangement ved Høgskolen hvert år. I 2011 vil Tannpleierutdanningen markere Verdens tannpleierdag også i lokalsamfunnet i Elverum. Det glir fint inn i den folkehelseprofilen vi har ved Tannpleierutdanningen, og som er i Elverum kommune for øvrig. Dette er moro, sier motiverte studentene, som får veldig god tilbakemelding på virksomheten sin. Slik har tannpleierstudentene fått et omdømme som utadvendte, lærevillige og interesserte, både blant medstudenter og i lærerkollegiet. TANNPLEIERUTDANNINGEN I HEDMARK BA Tannpleie. Oppstart høsten 2009. Det tas opp 20 studenter hvert år. Lokalisert på Høgskolen i Hedmark, Campus Elverum, avdeling for folkehelsefag på Terningen Arena. Samarbeider nært med Tannhelsetjenesten i Hedmark og Oppland: all pasientrettet praksis foregår på offentlige tannklinikker. Tannpleiere ansatt i Tannhelsetjenesten er utdannede veiledere. En del forelesninger samkjøres med andre studier på Campus. Dette er naturlig da folkehelse står sentralt i alle utdanningene. Har studenter fra hele landet. Spesialtannlege Jorunn Orderud og tannpleier, høgskolelærer Hilde Søberg er ansatte ved Høgskolen som studieansvarlige. I tillegg leies det inn undervisningspersonell fra andre læresteder. Våren 2011 skal det lyses ut en 100% stilling i tillegg, fortrinnsvis ønskes en tannpleier. Kontaktinfo: hilde.soberg@hihm.no Munnpleien nr 1/2011 7

Partnerskap for folkehelse i Møre og Romsdal: God Helse Etter et par år i engasjementsstilling, har Inger Holmeset siden 2010 vært folkehelsekoordinator i fast 60 prosent stilling i Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal, og er med i ledergruppen. Folkehelsearbeidet skal være et satsingsområde i tannhelsetjenesten, og fra 1. januar i år er det folkehelsekontakter i alle de fem tannhelsedistriktene i fylket. I partnerskapet God Helse er tannhelsetjenesten representert i to av fem ressursgrupper: Kosthold og Tobakksforebygging. Tannlege Julius Krokowski ved distriktstannklinikken i Eidsvåg og folkehelsekoordinator Mari Husan ser ut til å ha funnet tonen. Dette lover godt for videre samarbeid om folkehelse. Tekst: REIDUN STENVIK FOTO: MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Munnpleien skrev for noen år siden om oppfølgingen av Tenner for livet -prosjektet i Møre og Romsdal. Nå har tannhelsetjenesten utarbeidet en strategiplan for folkehelsearbeid, og Inger Holmeset er folkehelsekoordinator, knyttet til fylkestannlegens kontor, i 60 prosent av arbeidstiden sin. Munnpleien ber henne fortelle om hvordan arbeidet er organisert og gi eksempler på samarbeid mellom de forskjellige faggruppene. Forankring i ledelsen Med bakgrunn i regjeringens ønske om at tannhelsetjenesten skal delta i det generelle folkehelsearbeidet, har vi utarbeidet en strategiplan med klare mål for arbeidet. Det er viktig at folkehelsearbeidet gjelder hele tannhelsetjenesten, og at det skal ha en like naturlig plass i tannhelsetjenesten som andre oppgaver. Derfor skal folkehelsearbeidet være tema på distriktsmøter, klinikkledersamlinger og internt på klinikkmøter. Jeg er som folkehelsekoordinator med i ledergruppen, og jeg har møte med alle tannpleierne stort sett to ganger i året, sier Inger Holmeset og forteller at fra 1. januar i år er det opprettet en funksjon som folkehelsekontakt i alle de fem distriktene. Det er svært viktig at folkehelsearbeidet i tannhelsetjenesten er forankret i ledelsen, ved folkehelsekoordinator, og i samarbeid med overtannlegene. Det var behov for å sette arbeidet høyere opp på dagsordenen og få en ansvarsfordeling og koordinering av arbeidet ute i tannhelsedistriktene. 8 Munnpleien nr 1/2011 Derfor ble folkehelsearbeidet også et satsingsområde i tannhelsetjenesten, med blant annet opprettelse av folkehelsekontakter. De skal bistå overtannlegen med at folkehelsearbeidet som er planlagt i distriktet, ut fra fastsatt lovverk og offentlige retningslinjer, blir gjennomført. Alle folkehelsekontaktene er tannpleiere og har folkehelsekontaktjobben som et funksjonstillegg, som er stipulert til 10 prosent av stillingen i 2011. Heldigvis har vi også fått opprettet flere tannpleierstillinger i fylket. Synliggjøring og alliansebygging Kan du sin noe om dine oppgaver som folkehelsekoordinator, spør Munnpleien. En del av ansvarsområdet til folkehelsekoordinatoren er å synliggjøre tannhelsetjenesten som en samarbeidspartner om folkehelse på fylkesnivå, i kommunene, overfor organisasjoner og andre aktuelle partnere. Jeg skal også ta initiativ til forpliktende samarbeid og bygge allianser med andre parter i folkehelsearbeidet og være kontaktperson for tannhelsetjenesten overfor aktuelle samarbeidspartnere, lokalt og sentralt, forklarer Inger og forteller dessuten at tannhelsetjenesten er kommet med i et partnerskap for folkehelse, God Helse, som ble etablert allerede i 2004. Og det vi gjerne høre mer om. Kommunale folkehelsekoordinatorer God Helse er navnet på et partnerskap om folkehelse mellom kommunene og fylkeskommunen. Partnerskapet administreres av Seksjon folkehelse og fysisk aktivitet i Kulturavdelingen i fylkeskommunen. Staben i God Helse er tverrfaglig med representant fra fylkesmannen, idrettskretsen, tannhelsetjenesten og kulturavdelingen, forklarer Inger som kom inn i staben i 2008 som representant for tannhelsetjenesten. Hun forteller videre at innsatsområdene i God Helse er følgende: Fysisk aktivitet, Kosthold, Rus, Tobakk, Psykisk helse og Sosial ulikhet i helse, og at det er etablert egne ressursgrupper for hvert av disse områdene. Fra 2004 til i dag har antall kommuner som er med i partnerskapet økt jevnt og trutt, så nå er 32 av fylkets 36 kommuner med partnerskapsarbeidet. Gjennom partnerskapsavtalen mellom Møre og Romsdal fylkeskommune og kommunene, er kommunen blant annet forpliktet seg til å tilsette en folkehelsekoordinator i minimum 50 prosent stilling. Det betyr at alle kommunene i partnerskapet, har en egen folkehelsekoordinator. Den kommunale folkehelsekoordinatoren er en svært nyttig samarbeidspartner for tannhelsetjenesten ute i distriktene, i tillegg til de kommunale tjenestene

Folkehelsekoordinatoren med sine folkehelsekontakter i festlige omgivelser i Balestrand der NTpF nylig avholdt sitt fagkurs. Fra venstre Randi Værø, Molde tannhelsedistrikt, Inger Holmeset, Sølvi Hanssen, Nordmøre tannhelsedistrikt, Trine Søvik Rønning, Nordre Sunnmøre, Søre Romsdal tannhelsedistrikt og Gunn-Randi Solstad, Søre Sunnmøre tannhelsedistrikt. Vibeke Haug, Ålesund tannhelsedistrikt, var ikke tilstede da bildet ble tatt. vi har samarbeidsavtaler med. Vi har avtale og årlige møter med helsestasjonstjenesten, helse- og omsorgstjenesten, vi samarbeider med barnehager, skoler, asylmottak, og vi har et meldingssystem for samarbeid med barnevernstjenesten. Mye av dette folkehelsearbeidet kan vi koordinere og samarbeide med de lokale folkehelsekoordinatorene om, forteller Inger Holmeset. Ressursgrupper for kosthold og tobakk Folkehelsekoordinator Inger Holmeset representerer tannhelsetjenesten både i ressursgruppen for kosthold og ernæring og gruppen for tobakksforebygging. I Kostholdsgruppen er lederen representant for fylkesmannen, og ellers består gruppen av rådgiver for seksjonen God Helse, videregående skoler, høgskoler, kantinebestyrere, Nasjonalforeningen for folkehelsen og kommunale folkehelsekoordinatorer. Tobakksgruppen er også ledet av representanten for fylkesmannen og inkluderer bedriftshelsetjenesten, en spesialsykepleier, selvstendig næringsdrivende, folkehelsekoordinatorer, Nasjonalforeningen m.fl. Smilende åttendeklassinger ved Eresfjord skole har fått God Helse-vannflasker. At tannhelsetjenesten er representert i disse gruppene, er veldig positivt. Vi får mulighet til å inkludere tannhelse i ernæringsarbeidet i fylket, og vi kan samarbeide om det tobakksforebyggende arbeidet. Dessuten får vi faglig kompetanse i tverrfaglig samarbeid, som gjør at vi kan få en større tyngde i folkehelsearbeidet, både ute på tannklinikkene og i kommunene, sier hun. Nå har vi fått vite mye om strategiplan, organisering og ressursgrupper, men Munnpleien vil gjerne vite litt mer om hva som skjer ute på grasrota. «Vann er tingen» Da får vi som eksempel en vanndag for 8. klasse i Nesset kommune nå i våres, og vi lar Inger fortelle: Vi ble kontaktet av folkehelsekoordinatoren i Nesset, Mari Husan, som hadde planer om en vanndag. Folkeheleskoordinatoren og skolehelsetjenesten samarbeidet om dette, men de ville gjerne også ha tannhelsetjenesten med. Det ble etablert samarbeid mellom den lokale tannklinikken ved tannlege og tannhelsesekretær og folkehelsekoordinatoren. Tiltaket ble kalt «Vann er tingen», var rettet mot 8. klassetrinn på skolene i Nesset og foregikk i februar/mars i år. De delte ut brosjyrer fra Norsk Tannvern, faktaark om vann og vannflasker og de fikk avsatt en time til samtale om vann med elever og lærere, der tannlege, tannhelsesekretær, helsesøster og folkehelsekoordinator deltok. Quiz var det også med, og premie var T-skjorter og vannmugge. Jeg synes det mest positive her, er at initiativet kom fra Mari Husan, og at hun og tannklinikken nå har planer om videre samarbeid med andre prosjekter. Vi er fortsatt i startfasen når det gjelder samarbeidet med de kommunale folkehelsekoordinatorene, men vanndagen i Nesset er eksempel på en god begynnelse. Utfordringer Til slutt vil Munnpleien høre litt om hva Inger Holmeset har av utfordringer. Tannhelsetjenesten ble raskt inkludert i God Helse-staben, men utfordringene var også å få integrert folkehelsearbeidet i hele tannhelsetjenesten. Vi er inndelt i fem tannhelsedistrikt, og det er tannklinikker i 34 av fylkets 36 kommuner. Hvert tannhelsedistrikt arrangerer egne kurs 1 2 ganger i året. For å sette søkelys på folkehelsearbeidet i Den offentlige tannhelsetjenesten, har vi hatt folkehelse som tema en hel kursdag i alle distriktene. Vi begynte høsten 2008, og våren 2010 hadde vi dekket alle distriktene. Fagansvarlig for Seksjon folkehelse og fysisk aktivitet informerte om forankringen av folkehelsearbeidet og om God Helse-programmet. Jeg forsøkte å vinkle det inn mot tannhelsetjenesten og hva vi kan gjøre mer i folkehelsearbeidet her. De kommunale folkehelsekoordinatorene som sognet til tannhelsedistriktet, var også deltakere, og de hadde innlegg om sine prioriteringer og arbeidet i kommunen. Vi hadde gruppearbeid der de kommunale folkehelsekoordinatorene satt i gruppe med tannhelsepersonalet fra sin lokale tannklinikk, og det var svært nyttig med tanke på videre samarbeid. På den måten fikk vi koblet de kommunale folkehelsekoordinatorene med tannhelsetjenesten, og en slik nettverksbygging er viktig i det videre arbeidet, avslutter hun. Munnpleien nr 1/2011 9

Prakisnær forskning i Østfold: Tannhelsearbeidet i sykehjem Tekst: Trine Suphammer skal forbedres Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Østlandet, TKØ, og Tannhelsetjenesten i Østfold startet våren 2010 en klinisk studie med bakgrunn i nye samarbeidsavtaler mellom kommunene og tannhelsetjenesten for å bedre tannhelsen på sykehjem. Hvordan fungerer avtalen og hvordan kan tannhelsearbeidet på sykehjemmet forbedres? Folkehelserådgiver Line Schrøder Karlsen og forskningsleder Tirill Willumsen har samarbeidet om studien i Østfold. FOTO: TRINE SUPHAMMER Ferske tall fra Kostra viser at Østfold, når det gjelder tannhelse, dekker færre i gruppen «eldre og uføre i institusjon og hjemmesykepleie», enn i de andre prioriterte gruppene. Spesielt er tallene for brukere av hjemmesykepleie svært lave i forhold til de andre prioriterte gruppene i Østfold men også i forhold til samme gruppe i andre fylkeskommuner. Utfordring Eldres tannhelse er en tiltagende utfordring både i hjemmetjenesten og på sykehjem. Eldre har en tannstatus preget av kroner, broer og implantater. Det er derfor avgjørende å innføre og å evaluere tiltak som kan gi god munnhygiene, sier folkehelserådgiver Line Schrøder Karlsen. I 2010 inngikk Tannhelsetjenesten i Østfold nye samarbeidsavtaler med kommunene vedrørende ansvarsfordeling innen tann- og munnstell i sykehjem. Måler effekt Ved å måle endring i sykehjemspasientenes orale hygiene og endring i pleiernes holdninger og kunnskaper om tannhelse, søker vi svar på hvilken effekt samarbeidsavtalen har hatt etter at den ble inngått. I tillegg har vi kartlagt omfanget av situasjoner der pasienter ikke Vann er sunt og gratis Tannhelsetjenesten i Akershus markerte Verdens vanndag med stand på Helsetorget på Akershus universitetssykehus (Ahus). Seks tannpleiere fra tre av distriktene i fylket var med på markeringen. Målgruppen denne dagen var pasienter som var innom på Ahus. Vi hadde lagd et slagord for dagen: Vann er sunt og gratis! Dette hadde vi fått oversatt til 35 forskjellige språk som vi brukte i en powerpoint-presentasjon, sammen med info om vanndagen. Powerpointpresentasjonen gikk på info-skjermene rundt Helsetorget hele dagen. Vi hadde også trykket logoen på T-skjorter. Vannflasker med egenproduserte etiketter ble delt ut. Vi fant fort ut at vi måtte sette målgruppe på vannflaskene ellers ville vi være tomme for disse veldig fort. Barn og ungdom fikk vannflaske, samtidig som vi oppmuntret dem til å drikke vann. Vi hadde også fått mange småtuber tannkrem fra Colgate og Solidox og tanntråd og Miracleholdere fra Jordan. Dette var populære gaver til små og store, gamle og unge. Mange leger, sykepleiere, apotekansatte, rengjøringspersonell og andre ansatte ved sykehuset kom også innom standen vår. Noen hadde spørsmål til oss, andre var bare nysgjerrig på hvem vi var. Tannkremtubene var populære for disse også, forteller folkehelsekoordinator Rigmor Moe. FOTO: Torhild Simble 10 Munnpleien nr 1/2011

rotbehandling 3 får nødvendig munnstell på grunn av motstand. Dessuten har vi sammenliknet oral hygiene hos pasienter som motsetter seg assistanse ved munnstell, og de som ikke gjør det. Studien har bestått av av to deler, en del der tannpleierne henter inn opplysninger fra sykehjemspasienters tannhelsejournaler anonymt og en annen der vi inviterer pleiere på sykehjemmene til å delta i en anonym spørreundersøkelse. Gjennom studien har vi registrert data fra journaler til ca. 500 pasienter Ledende tannpleier Lise Bjerkemyr snakker med eldre om tannhelse. FOTO: ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE på sykehjem rundt i Østfold i tillegg til at ca. 4-500 pleiere har svart på spørreskjemaene. Vi har registrert kjønn, alder, antall egne tenner, antall proteser, demensgrad og BSI på pasientene, forteller Line Schrøder Karlsen. God læringsarena Forskningsleder Tirill Willumsen mener denne studien er et godt eksempel hvordan man både kan oppnå bedring i den orale helsen hos pasientene og få ny kunnskap og mer trygghet for pleierne. Hun bruker gjerne studien i Østfold til å vise hvordan folkehelsearbeid og praksisnær forskning kan gå hånd i hånd. Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen, mens praksisnær forskning er særlig relevant for dem som arbeider i tjenesten og mottar tjenester, sier Willumsen. Presenteres internasjonalt Nyttig ny kunnskap fra oppstartdataene er presentert i artikkelen «Are the barriers to good oral hygiene in nursing homes within the nurses or the patients?» i tidskskriftet Gerodontology. Dataene er også presentert på kongressen Euopean College of Gerodontology mai 2011. God klinisk praksis i tannhelsetjenesten Tannlegene har ønsket seg gode kjøreregler for både behandlingsplanlegging, og behandlingsomfang for den enkelte pasient. En etterspurt veileder er nå klar til bruk, sier Jon- Torgeir Lunke, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Veilederen God klinisk praksis i tannhelsetjenesten en veileder i bruk av faglig skjønn ved nødvendig tannbehandling er utarbeidet av Helsedirektoratet, men det er hentet viktige innspill fra en bredt sammensatt arbeidsgruppe ledet av tannlege Carl Christian Blich. Veilederen legger hovedvekt på prosessen i bruk av faglig skjønn ved behandlingsplanlegging og gjennomføring av tannbehandling. Et forebyggende perspektiv bør være styrende for de avgjørelser som tas. Veilederen understreker at det er riktig å utsette omfattende, tidkrevende og kostnadskrevende behandling til tannlegen er sikker på at pasienten selv er i stand til å ivareta restaureringene på en god måte. Forebyggingsperspektivet er viktig fordi en stor og omfattende behandling kan kreve betydelig daglig egenomsorg. En person som ikke er i stand til eller ønsker å gjøre den innsatsen, kan i det lange løp være bedre tjent med mindre omfattende og kostbare løsninger, sier Lunke. Kortversjon et daglig verktøy Kortversjonen på 4 sider er en egen publikasjon og ble sendt ut sammen med Tannlegeforeningens Tidende nr. 3 i 2011. Den kan også bestilles fra trykksak@helsedir.no ved å oppgi IS-1589. I tillegg til at vi regner med at veilederen gir gode resultater for den enkelte pasient, regner vi med at veilederen vil kunne gi gunstige samfunnsøkonomiske konsekvenser hvis den beste praksis følges og etter hvert gjør seg gjeldende i hele tannhelsetjenesten, avslutter Lunke. Veilederen og kortversjonen kan lastes ned fra www.helsedirektoratet.no Veileder IS-1589 Veileder / Kortversjon IS-1589 God klinisk praksis i tannhelsetjenesten en veileder i bruk av faglig skjønn ved nødvendig tannbehandling Denne kortversjonen er en del av veilederen God klinisk praksis i tannhelsetjenesten. Den kan lastes ned fra: www.helsedir.no/tannhelse. Denne veilederen tar utgangspunkt i Helsedirektoratets definisjon av akseptabel oral helse. Akseptabel oral helse innebærer at brukeren ikke har smerter, ubehag eller alvorlige lidelser i munnhulen har tilfredsstillende tyggefunksjon kan kommunisere og ha sosial omgang uten problemer som skyldes tennene Nødvendig tannbehandling i klinisk arbeid er den informasjon og behandling som skal til for at enkeltpersoner kan oppnå og selv bidra til å opprettholde akseptabel oral helse. Veiledningen består av seks punkter i prioritert rekkefølge. I tillegg følger to tabeller med enkelte føringer for hvordan tannlegen forutsettes å inn rette sin behandlingsplanlegging. Det er rom for å utøve skjønn, og det er en forutsetning at pasienten får informasjon og tas med på råd i valg mellom behandlingsalternativer. Det forutsettes at vilkår for informert samtykke er oppfylt. Lovgrunnlag God klinisk praksis i tannhelsetjenesten I tillegg til å veilede tannhelsepersonell i behandlingsplanlegging vil veilederen gi informasjon om juridiske temaer som er sentrale for god klinisk praksis. Den offentlige tannhelse tjenesten er spesielt regulert i en veileder i bruk av faglig skjønn ved nødvendig tannbehandling tannhelsetjenesteloven, men øvrig helselovgivning kommer også til anvendelse. Særlig aktuelt for temaet i denne veilederen er kravet til faglig forsvarlighet, taushetsplikt og dokumentasjon i helsepersonelloven, og pasienters rett til samtykke, til informasjon og medvirkning i pasientrettighetsloven. Dette er nærmere omtalt i kapittel 5. Nødvendig tannbehandling Det anses som god klinisk praksis å planlegge behandlingen i tråd med følgende prioriteringer: 1. Akutt behandling etter foreløpig undersøkelse og diagnose 2. Undersøkelse, diagnose, diskusjon om behandlingsalternativer 3. Informasjon og råd om forebygging av skader i tenner og munnhule 4. Begrensning av skadeutvikling og opplæring i egenomsorg 5. Behandling av patologiske tilstander i tenner, kjeve og munnhule: erstatning av skadet tannsubstans tannkjøttbehandling 6. Erstatning av tapte tenner Ivrige tannpleiere på stand for Tannhelsetjenesten i Akershus (fra venstre): Marianne Grønbakk, Jeanette Richardsen, Solveig Kalstad, Anne-Louise Rønningstad, Kim Tran og Rigmor Moe. 11 Munnpleien nr 1/2010 Munnpleien nr 1/2011 11

Kan voksne få tannregulering? Noen voksne har tannstillingsfeil som av forskjellige grunner ikke er behandlet i ungdomsårene. Etter hvert kan de føle seg så sjenert av tannstillingen at de velger tannregulering. Det går aldeles utmerket. Men de aller fleste voksne som får tannregulering i dag, får det som følge av at det har skjedd forandringer i tannstilling og bittforhold etter at de ble voksne. Noen av disse har hatt regulering som barn, men bittet og tannstillingen har forandret seg med årene. Før behandling: Tenner som ikke møtes ved sambitt. FOTO: AVD. FOR KJEVEORTOPEDI, UIO Det gis vanligvis ikke refusjon fra Helfo (folketrygden) for voksen tannregulering, men det fins noen unntak. Rehabilitering etter tannvandringer som skyldes tannkjøttssykdom gir refusjon på kr 4260,- Rehabilitering etter tannskader ved ulykke dersom behandlingen starter senest et år etter ulykken. Refusjon etter folketrygdens takster. Rehabilitering etter tannskade godkjent som yrkesskade. Refusjon etter folketrygdens takster. Noen mangler ett eller flere tannanlegg fra fødselen av (agenesi). Dersom det medfører behov for tannregulering, refunderes 75 % av utgiftene etter folketrygdens takster. Enkelte bittavvik er så store at det er nødvendig med kirurgisk korreksjon av kjevenes posisjon kombinert med en forberedende tannregulering. Stønaden vil da være 100 % av folketrygdens takster både for tannreguleringen og den kirurgiske behandlingen. Voksne som føler seg usikre på behandlingsmulighetene og mulighetene for trygderefusjon av utgiftene til behandling, kan få informasjon om dette av kjeveortopeden uten å være forpliktet til å velge en behandling. 12 Munnpleien nr 1/2011 Tekst: Erling Iveland Aldersforandringer En vanlig oppfatning er at tannstilling og bittforhold forandrer seg lite i voksen alder. Hos mange er det tilfelle. En forutsetning for rimelig stabile bittforhold er friskt tannkjøtt og at tenner ikke er gått tapt. Likevel skjer forandringer og tannsettet er som det meste annet i kroppen undergitt forandringens lov. Selv med intakt tannsett ses ofte utvikling av betydelig trangstilling og uregelmessig tannstilling i fortannsområdet særlig i underkjeven. Årsaken er ikke helt klarlagt, men det ser ut til at jekslene hos mange har en tendens til å vandre framover i kjeven. Da kan presset på fortennene bli så stort at tannrekkenes naturlige bueform brytes, og enkelttenner kommer ut av stilling. Tannkjøttsbetennelse Tap av tenner og alvorlig, kronisk tannkjøttsbetennelse er likevel en hovedårsak til tannstillingsforandringer hos voksne. Alvorlig kronisk tannkjøttbetennelse kan føre til at tennene mister store deler av sitt feste i kjevebenet. Dette fører ofte til at noen av tennene forandrer stilling i kjeven. Enkelte tenner kan være så hardt angrepet at de går tapt, og i slike tilfelle kan nabotenner til den tapte tannen forandre stilling. Det kan bli store mellomrom i tannbuen. Fortennene i overkjeven kan begynne å tippe framover slik at overbittet øker. Tenner uten støtte av nabotann eller Etter behandling. Pasientene har fortsatt regulering på underkjeven. FOTO: AVD. FOR KJEVEORTOPEDI, UIO uten tann å tygge mot i motstående kjeve, kan komme betydelig ut av stilling. Tap av tenner Etter tap av jeksler vil gjenstående tenner miste støtte på en side og over tid kunne tippe inn i tomrommet. Hvis det senere er ønskelig å erstatte tapte tenner, kan plassen ha blitt for liten til å lage en tilfredsstillende erstatning. Denne forandringen over tid kan gjøre at det blir behov for rehabilitering både av funksjonelle og utseendemessige grunner. Når tapte tenner skal erstattes, og tannvandringer gjør dette vanskelig, kan behandlende tannleger henvende seg til kjeveortopeden for å diskutere mulighetene for en felles behandlingsplan.

NOEN FAKTA OM TANNREGULERING PÅ VOKSNE Tidsfaktoren En tannregulering som tar sikte på å tilbakeføre tenner som har vandret, kan vare fra 6 8 til 12 14 måneder avhengig av utgangspunktet. En tidligere ubehandlet tannstillingsfeil kan ta opp til ca. 18 20 måneder. Tilvenning til fast apparatur Det er vondt og ubehagelig å tygge/spise etter aktivering av reguleringsapparatet. Dette varer noen dager. Ny aktivering skjer vanligvis med 4 6 ukers intervaller. Reguleringsapparatet kan innledningsvis gi sår i kinn og lepper, men det går over relativt fort. Matrester setter seg lett fast i reguleringsapparatet, noe som fører til litt mer komplisert renhold. God opplæring og god oppfølging av renhold er en forutsetning. Vi ser ofte at antall måltider reduseres i den perioden man har reguleringsapparat. Før behandling: Uregelmessige tenner. FOTO: STEFAN SHAUGHNESSY Reaksjoner fra omgivelsene Erfaringsmessig blir man i starten gjenstand for oppmerksomhet både privat, på arbeidsplass og i selskapslivet. Noen opplever det belastende andre synes det er greit. Hvor lite problemet er, kan illustreres med at selv ektefeller og andre i omgivelsene av og til ikke registrer at reguleringsapparatet er fjernet. I tillegg finnes reguleringsapparater som er tannfargede og derfor synes mindre enn de vanlige av metall. Noen tannleger tilbyr reguleringsapparat på baksiden av tennene. Slik regulering er vesentlig dyrere. Kostnad Pris for regulering varierer etter hvor mye som skal gjøres og hvor lenge behandlingen varer, og den kan variere fra kjeveortoped til kjeveortoped. En enkel behandling kan koste omkring 10 000 kroner. Er behandlingen komplisert, kan prisen bli omkring 25 30 000 kroner. Dersom tannreguleringen er en forberedelse til erstatning av tapte eller dårlige tenner, kan utgiftene til den protetiske del av behandlingen bli vesentlig redusert grunnet enklere løsninger. Etter behandling. FOTO: STEFAN SHAUGHNESSY Gode løsninger Det er sjelden bare én løsning når tannsett skal rehabiliteres. Kroner, broer og forskjellige former for implantater gir ofte gode resultater, eventuelt med vanlig regulering som forbehandling. Ved tanntap uten vandringer kan tannlegen erstatte tenner uten noen forbehandling. Men etter tannvandringer som har ført til mellomrom i fortannsområdet, fortenner som er tippet framover, eller andre ugunstige tannforskyvninger, er det vanskelig å lage gode løsninger som gir tilfredsstillende utseende og en god funksjon. Her kommer kjeveortopeden inn. Ved hjelp av tannregulering kan tennenes stilling forbedres, og enkelte ganger kan tannregulering redusere behovet for protetikk. Andre ganger kan tannregulering føre til at tannlegens arbeid blir vesentlig enklere. Stabilisering/fiksering Etter at kjeveortopeden har rettet opp tannstillingsforandringene som er fremkalt av tannkjøttssykdom, må resultatet stabiliseres. En forutsetning for et stabilt resultat i slike tilfeller er en fast, tynn pålimt støttestreng på baksiden av fortennene. Erfaring viser at man kan stoppe eller betydelig redusere videre nedbrytning av ben og festetap når tennene stabiliseres. Eksempel på fast apparatur. Foto: Vittorio Cacciafest Eksempel på farget apparatur. Foto: Federico Eksempel på apparatur på baksiden. Foto: Vittorio Cacciafesta Munnpleien nr 1/2011 13

En jevn og godmåltidsrytme er viktig for både konsentrasjon, prestasjon, helse og velvære. Samtidig viser undersøkelser at lunsjen er det måltidet flest nordmenn hopper over. Artikkelen er skrevet av Ellen-Margrethe Hovland, klinisk ernæringsfysiolog, Melk.no FOTO: Melk.no Kostholdet betyr mye for hvordan du har det. Og fordelingen av maten utover dagen er viktig. I forrige nummer skrev vi om hvorfor det er viktig å starte dagen med frokost. Deretter er det lurt å spise et måltid hver 3. til 4. time for å tilføre «drivstoff». Ifølge undersøkelsen Spisefakta oppgir 25 30 % at de har hoppet over lunsjen minst to ganger den siste uken. Til sammenligning er det kun 14 % som hoppet over middagen i samme periode. Hvorfor spise lunsj? Lunsj bidrar til en jevn måltidsrytme som igjen gir bedre konsentrasjonsevne, mindre sultfølelse, økt forbrenning, mer overskudd og bedre humør, mindre lagring av fettvev og mer stabilt blodsukker. Hvordan bør lunsjen settes sammen? En god lunsj skal holde deg mett en stund, og gi deg de næringsstoffene du trenger. I de nordiske anbefalinger for kostholdet anbefales det at 25 35 % av det daglige energiinntaket bør komme fra lunsjen. Matpakke er vanligst Norges vanligste lunsj er å spise hjemmelaget nistemat på jobb eller skole. En undersøkelse utført av Synovate for Melk.no våren 2011, viser at 43 % av alle nordmenn over 15 år spiser hjemmelaget nistepakke tre ganger i uken eller oftere. Enda vanligere er matpakken blant barn og ungdom. Undersøkelsen viste at 80 % av matpakkene lages samme morgen. Bytt gjerne ut brødskivene av og til Selv om den vanligste matpakken er brødskiver med pålegg, behøver den ikke alltid bestå av dette. Matpapir er heller ikke eneste mulige emballasje. Invester i bokser av ulik størrelse med tette lokk. Da kan du enkelt ta med salat, omelett, pastasalat, middagsrester, wraps, kornblanding eller annet. Dette krever litt mer planlegging enn en standard matpakke, men er slett ikke umulig å få til. Barn som har skolemelk, kan ta med en skje og frokostblanding i en boks og helle over skolemelken sin, som en variasjon til brødskivene. Lunsj hjemme gjør det enkelt å variere Det er relativt vanlig å spise lunsj hjemme: 30 % spiser lunsj hjemme tre ganger i uken eller oftere, og 19 % spiser lunsj hjemme hver dag. Da er det enkelt å variere mellom brødskiver, kornblandinger og havregrøt. Bruker du ferdigkjøpte Kylling og cous-cous. Lunsjen bør settes sammen på denne måten: Grove kornprodukter bør være basisen. De gir langsomme karbohydrater og fiber. Spis noe proteinrikt, for eksempel magert kjøttpålegg, fiskepålegg, egg eller lettere ost. Protein gjør at du holder deg mett lenger. Spe på med frukt og grønnsaker. Kalsium bør også inngå i lunsjen. Det får du for eksempel fra et glass skummet melk, ost eller en lettyoghurt. ALLE FOTO: MELK.NO Varier med grove bagels, pita- og polarbrød. 14 Munnpleien nr 1/2011

FOTO: MELK.NO kornblandinger, velg varianter med lite sukker og fett, og mye kostfiber. Se gjerne etter kornblandinger som er nøkkelhullsmerket. Du kan søte selv med for eksempel friske bær, banan, nøtter eller rosiner. Bruk skummet, ekstra lett eller lettmelk til. Kantinelunsj Spisefakta viser at 20 % spiser lunsj fra kantine eller tilsvarende matordning på skolen eller arbeidsplassen tre ganger i uken eller oftere. I aldersgruppen 25 39 år og i Oslo er kantinekjøpt lunsj nesten like utbredt som nistemat. Kantinelunsj er ikke nødvendigvis synonymt med varm lunsj. Kun 7 % spiser varm lunsj 3 ganger i uken eller oftere, og det er bare 2 % som spiser varm lunsj daglig. Vær bevisst på hva du velger dersom du spiser lunsj i kantine. I Retningslinjer for skolemåltidet, utgitt av Helsedirektoratet, står det at skolekantinen bør ha et mattilbud basert på: Varierte og grove brødvarer Lettmargarin eller myk margarin Variert pålegg Frukt hele, i stykker eller som pålegg og tilbehør Grønnsaker skåret opp og lagt i vann, som pålegg, salat eller varmrett Skummet melk, ekstra lett melk og lettmelk Juice og kaldt drikkevann Kantiner som serverer mat til voksne, bør basere seg på de samme rådene som skolekantinene. De fleste kantiner er villige til å tilpasse utvalget etter hva som er etterspurt. Spør hvis du savner sunne matvarer i din kantine! Hva bør du drikke til lunsj? Vann er den beste tørstedrikk og bør være førstevalget mellom måltidene. Mange drikker te og kaffe til brødmåltidene. Hvis du har lite jern i kroppen, kan det være lurt å begrense dette, ettersom te og kaffe gjør det vanskeligere for kroppen å ta til seg jern fra vegetabilske matvarer som korn og grønnsaker. Melk eller juice utfyller næringsinnholdet i brødmåltidene på hver sin måte. Juice inneholder vitamin C og antioksidanter, mens melk inneholder proteiner, kalsium, jod og B-vitaminer. Melk er vår viktigste kalsiumkilde, og ekstra lett melk inneholder i tillegg vitamin D, som er viktig for absorpsjonen av kalsium. Det gjør den til et ekstra godt valg. Spis et annet sted enn på arbeidspulten En god lunsj bidrar til jevnt blodsukker, som gjør det lettere å holde humøret og konsentrasjonen oppe. Derfor: Sett deg ned og ta deg tid til lunsjen! Å spise stående eller gående er ikke det samme. Da spiser du ofte mer enn nødvendig, og du gir ikke deg selv en virkelig pause. Spiser du lunsj på arbeidspulten din mens du jobber, registrerer ikke kroppen like tydelig at du spiser som dersom du sitter et annet sted i spisepausen. Dermed tar det lengre tid før kroppen registrerer at den har fått mat, og det kan være lettere å spise på seg noen kilo ekstra. De som ikke har mulighet til å spise et annet sted, for eksempel skolelever som spiser i klasserommet, bør rydde pultene for bøker, og læreren kan gjerne dempe lyset i rommet og tenne stearinlys for å skape en annen stemning. Tips til matpakken med brødskiver Grovt brød med mer enn 50 % sammalt mel. Du kan også variere med grove rundstykker eller grove polarbrød Myk margarin, gjerne lettmargarin. Bruker du smørbart pålegg kan du gjerne droppe margarin. Halvfete eller magre oster. Smøreoster med mindre fett er også et godt alternativ, og kan også være et alternativ til margarin under for eksempel fisk- eller kjøttpålegg. Magert kjøttpålegg som kokt skinke, hamburgerrygg, mager leverpostei, egg eller pålegg av kylling og kalkun. Fiskepålegg som makrell i tomat, kaviar, fiskepudding og sardiner. Frukt og grønnsaker som pålegg, til smak eller pynt. Banan, eple, tomat, agurk og paprika er ypperlig. Kyllingboller. Pannekaker med fyll. Munnpleien nr 1/2011 15

Aktiv 100-åring feiret med festmøte og faglig seminar Nær 200 gjester var invitert da Norsk Tannvern startet feiringen av sitt 100-årsjubileum i Oslo Rådhus 4. mai. Etter taler, en gjennomgang av historien ved forfatterne av jubileumsboken, Reidun Stenvik og Svein Jacobsen, og hilsninger, inviterte Oslo kommune til mottakelse med fingermat og tilhørende drikke. Ordfører Fabian Stang ønsket velkommen til festmøte i Oslo rådhus der Oslo kommune spanderte mottakelsen. Tekst OG FOTO: Trine Suphammer For 100 år siden var tannråte et stort folkehelseproblem som krevde en egen folkebevegelse. Derfor ble det 1. juni 1911 stiftet en forening for «bekjempelse av tannsykdommer», i dag Norsk Tannvern (NTv). Norsk Tannvern arbeider for god helse i befolkningen gjennom å bedre tannhelsen. Visjonen for arbeidet er Tenner for livet, og NTv samarbeider med offentlig tannhelsetjeneste, Tannlegeforeningen, Tannpleierforeningen, lærestedene, industrien og med helsemyndighetene. Norsk Tannvern tilbyr veiledning og materiell til bruk i forebyggende arbeid. Den mest kjente brosjyren Norsk Tannvern har utgitt, er Reisen til Helseland. Den kom ut i nærmere 1 million eksemplarer og ble delt ut til barn på folkeskolen på 1950- og 60-tallet. Reisen til Helseland er også tittelen på boken Norsk Tannvern gir ut i anledning jubileet. Den er skrevet av to tidligere styreledere, Reidun Stenvik og Svein Jacobsen. Boken illustrerer Norsk Tannverns 100-årige liv i tekst og bilder. Norsk Tannverns styreledere 1989 2011. Fra ven Alstad (2009 ), Reidun Stenvik (1999 2009) og Endelig var DAGEN der, og jubileumskomiteen kunne sette seg ned og være med på festen. Fra venstre: Daglig leder i NTv Bente Stuveseth, informasjonssjef i Tannlegeforeningen Morten H. Rolstad, fylkestannlege Kirsten Halonen, fylkestannlege Bengt Berger, tannpleier Tove Bakken, tannpleier Anne Ingrid Saghaug og overtannpleier Eva Rydgren Krona. Norsk Tannverns samarbeidspartnere deltok med Seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Liljan Smith Aa Peter Marstrander, leder i Tannhelsesekretærenes Tannpleierforening, Hilde Aga og president i Den 16 Munnpleien nr 1/2011

Statssekretær Tone Toften fra Helse- og omsorgsdepartementet røpet ikke noe fra arbeidet med ny tannhelselov, men vi kan vente den på høring i løpet av året. stre Jan Schiøth (1995 1999), Turid Album Svein Jacobsen (1989 1995). De musikalske innslagene sørget fløytistentrond Magne Brekka og cellisten Morten Hannisdal for. De spiller begge til daglig i Kringkastingsorkesteret. Johan R. Ringdal (direktør i NTv 1968 1993) kan konstatere at Norsk Tannvern fortsatt er en aktiv forening og at hans etterfølgere har tatt godt vare på utviklingen. Til venstre daglig leder 1994 2010 Gerd Marit Brandt og nåværende daglige leder Bente Stuveseth (2010 ). Ringdal fylte 85 år i mai og Munnpleien gratulerer post festum. både hilsningstaler og gaver. Fra venstre: ndahl, leder av fylkestannlegenes arbeidsutvalg, forbund, Gerd Bang Johansen, leder i Norsk norske tannlegeforening, Gunnar Lyngstad. Så var det klart for boksignering Tannpleierne Solveig Kalstad (t.v.) og Liv Jorunn Schreurs (t.h) får hvert sitt eksemplar, mens Tannvernets tidligere daglige leder Gerd Marit Brandt venter på sitt. Munnpleien nr 1/2011 17

Tannvernseminaret 2011: Tid for ettertanke Er brosjyrene og «face-to-face»- samtalenes tid forbi? Norsk Tannvern fortsatte jubileumsfeiringen 5. mai med faglig seminar i Oslo Plaza. Nær 200 deltakere hadde mye å tenke på da de gikk hjem etter bl.a. å ha fått et godt innsyn i hvordan nye medier brukes i møte med ungdommen. Alle foredragene kan lastes ned fra www.tannvern.no. Det var folksomt under registreringen og mye «kjentfolk» å se. Tekst OG FOTO: Trine Suphammer Møte mellom gamle kolleger. Tannvernets daglige leder Bente Stuvesteh (t.v.) og Gerd Aaland er tannpleierkolleger fra det kjeveortopediske miljøet. Gerd jobber nå som tannpleier i Telemark. Generalsekretær i Kirkens Bymisjon, Sturla Stålsett innledet seminaret med foredraget «Frivillige organisasjoners innsats i folkehelsearbeidet ved én av dem». Bymisjonens visjon er Rom for alle, og virksomheten er basert på et menneskesyn som forplikter til alltid å tale og handle på vegne av dem som er svakest stilt i samfunnet. Vi har et velferdssamfunn, ikke bare en velferdsstat. I dette samfunnet står folkehelsearbeidet sentralt, og frivillige/ideelle organisasjoners innsats har alltid vært og vil alltid være viktig i folkehelsearbeidet. Vi er ikke bare et supplement til det offentlige, men en livsnødvendig del av velferdssamfunnet. Verdien av ideell og frivillig innsats er spesielt viktig for utsatte grupper så også i tannhelsearbeidet. Ingen er bare den du ser, sa Stålsett. Stålsett mener at det er det offentlige som har ansvaret for utsatte grupper, men at vi som ideelle aktører er bedre skikket til å gjøre det pga mistilliten som ofte er tilstede mellom myndighetene og denne gruppen. Engasjement ut fra hjertet øker den generelle tilliten i samfunnet og bidrar til å utjevne demokratisk ulikhet, sa Stålsett. Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Jon-Torgeir Lunke var neste foredragsholder. Han snakket om «Nasjonale mål og prioriteringer med et sideblikk mot tannhelsetjenesten». Helsedirektoratets visjon er Gode liv 18 Munnpleien nr 1/2011

Brosjyrenes tid er forbi. Likeledes TV-reklame og tradisjonelle holdningskampanjer. Dersom man ønsker å møte den rotløse, trådløse og hypersosiale generasjonen morgendagens unge. Ole Petter Nyhaug, trendforsker og leder for analyse- og rådgivningsbyrået Mer Vett AS, var hentet inn som hovedforedragsholder. god helse. Direktoratets grunnlag for prioriteringer er livskvalitet og vunne leveår med god helse. Likeverdig tilgang til helsehjelp av god kvalitet en verdig tilnærming betyr automatisk en økonomisk priori-tering av dem som er verre stilt, sa Lunke. Lunke så også tannhelsetjenesten i et historisk perspektiv og berømmet det gjennomgående fokuset på folkehelse. Vi mener at vi må forsterke det offentlige tannhelsetilbudet, og tannhelsefeltet er et av de syv viktigste områdene for Helsedirektoratet i 2011. Vi jobber med utdanningen og ønsker bl.a. å etablere et nytt tilbud innenfor spesialisthelsetjenesten når det gjelder spesielt utsatte grupper. Og direktoratet mener virkelig at finansieringsordningen for tannhelsetjenester bør bli bedre mer universell, sa Lunke. Han trakk også frem God klinisk praksis i tannhelsetjenesten en veileder i bruk av faglig skjønn som direktoratet utga i januar, er utarbeidet av Helsedirektoratet, men det er hentet viktige innspill fra en bredt sammensatt arbeidsgruppe ledet av tannlege Carl Christian Blich. Et viktig dokument vi ønsker å formidle ut i tjenesten, sa Lunke. «Ellingsæterrapporten hvordan har det gått? Og hva bør skje videre?» Det er 20 år siden Bjørn Ellingsæter, nå fylkestannlege i Oppland, startet arbeidet med sin enmannsutredning. Vi nærmer oss 2015 som den gang var perspektivet for rapporten. I sitt foredrag belyste han dagens situasjon i Tannhelse-Norge og utfordringene for tannhelsetjenesten. Han ramset opp de mange utredninger som er kommet i disse 20 årene og viste at mange av de forslagene han kom med for 20 år siden nå er gjennomført. Men ting tar tid og det er flere enn tannhelsetjenesten som må ta ansvar for at samarbeid skal fungere. Ellingsæter pekte på tenåringer som en viktig målgruppe for ekstra innsats fremover. Det er vel kjent at tannhelsen hos 12- og 18-åringer gradvis blir bedre, selv om bedringen nå går langsommere enn før, men det interessante, eller kanskje sørgelige, er at kariestilveksten fra 12 til 18 år har vært konstant de siste 10 år, sa han og belyste det med tall fra Oppland. Det blir fremdeles i gjennomsnitt lagt tre fyllinger i denne perioden. Dette er et tankekors og en betydelig utfordring som må ses i folkehelsesammenheng, sa han. Tiril Willumsen har ansvaret for gerodontologiundervisningen ved Det odontologiske fakultet, UiO, og er ansatt i halv stilling som forskningsleder ved Tannhelsekompetansesenteret for Østlandet. Hun belyste hvordan utviklingsarbeid og forskning følger ulike organisatoriske linjer og at man får mer igjen for å gjøre utviklingsarbeid med god metodikk. God planlegging er nøkkelen og designet på evalueringen er avgjørende Munnpleien nr 1/2011 19

Tannpleier Line Kalland fra Hedmark, er fast innslag på Tannvernets seminarer. Hun garanterer for en våken forsamling. for nytteverdien. Hun belyste dette med et eksempel på praksisnær forskning i Østfold. (Denne studien er nærmere omtalt på side 10 og 11 i dette bladet.) Tirill Willumsen håper kompetansesentrene blir et ressurssentre tannhelsetjenesten vil få god nytte av. Lars Krogh er seniorrådgiver i Norges forskningsråd og koordinator for de syv regionale forskningsfondene som er opprettet for å styrke forskning for regional innovasjon og utvikling. Han belyste hvilke muligheter tannhelsetjenesten kan ha innenfor dette systemet. Regionale forskningsfond er en samarbeidspartner til Forskningsrådet og betyr mer i noen fylker enn andre. Kaffepausene er kanskje vel så viktige som foredragene. Mange har mye å snakke om. Her fylkestannlege i Hedmark, Claes Thorbjørn Næsheim, og seniorrådgver i Helsedirektoratet, Liljan Smith Aandahl. Meget begeistret for Ole Petter Nygårds innlegg. Mye å ta med seg tilbake til lærestedet, mente fra venstre: Leder for tannpleierutdanningen i Oslo, Kristin Beate Hansen, veileder ved utdanningen i Hedmark, Hilde Thoresen, og leder for Tannpleierutdanningen i Hedmark, Hilde Søberg. Tannhelsetjenesten glimrer stort sett med sitt fravær når det gjelder å benytte seg av disse fondene. Tjenesten har en jobb å gjøre for å formulere kunnskapsbehov og synliggjøre tannhelsens betydning for og sammenheng med andre sider ved samfunnsutviklingen, sa Krogh og la til at noen forprosjekter kan få betydelig støtte. Temaet er politiske relevant og det kan være mange spennende regionale utfordringer ved utvikling av nye tjenestekombinasjoner, f.eks. økt tannpleietjeneste. God forskningsstrategi kan gi stor uttelling i form av støtte fra fondet, sa Krogh. Les mer på www.regionaleforskningsfond.no Øyvind Asmyhr er sjef for Forsvarets tannhelsetjeneste som driver 20 tannklinikker. Han ga et bilde av dagens situasjon blant norske rekrutter. Hvert 10. år siden 1968 har Forsvaret gjennomført grundige undersøkelser av rekruttenes tannhelse. Den siste utvalgsundersøkelsen fant sted i 2008. Asmyhr understreket at tannhelsetjenesten er en del av helsevesenet i Forsvaret. Vi erfarte tidlig av hvis vi ikke greide å være synlige i Forsvaret, så ville vi bli sett på som et velferdstiltak. Men vi er faktisk viktige. Vi må ha tro på det vi gjør og at det vi gjør, er det viktigste av alt, sa han. Tannhelsen er blitt bedre og bedre. Resultatene for 2008 viser at tannhelsesituasjonen for rekruttene er lik den en ser for aldersgruppen i landet for øvrig, fortalte Asmyhr, men det er utfordringer. Ved innrykket i januar 2011 hadde 13 % kritisk dårlig tannhelse, sa han. Ole Petter Nyhaug er leder for analyseog rådgivningsbyrået Mer Vett AS. Han snakket om «Den rotløse, trådløse og hypersosiale generasjon: Dagens og morgendagens unge». Hva skaper og preger dagens unge? Hvordan skiller de seg fra forrige ungdomsgenerasjon i holdninger, verdier, forbruk og kommunikasjon? Og ikke minst: Hvordan nå frem, engasjere og kommunisere med dem i en ny digital medietid. Foredraget ga oss et bilde av dagens og morgendagens unge, 20 Munnpleien nr 1/2011