Hva kan en lære om elevens leseferdighet gjennom å høre dem lese ukjent tekst

Like dokumenter
Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning

God begynneropplæring i lesing

Foreldrestøtte i leseutviklingen

Hva strever elever på 4. og 5. trinn med? - fokus på avkodingsferdigheter

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole

SOL systematisk observasjon av lesing

Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole

Elever som strever med å trekke bokstavlyder sammen har ofte usikker bokstavkunnskap.

KARTLEGGING AV LESEUTVIKLING: NOTATARK FOR LÆREREN. Elevens navn:

Viktig å lykkes med lesingen: Nesten alle former for arbeid krever god leseferdighet, og stadig flere yrker krever jevnlig videreutdanning.

Lesing. Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig. Setninger og tekstbånd. Litterære virkemidler. Strukturelle Virkemidler

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere

Forskjellen mellom staving og avkoding

Elever som strever med leseflyt

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434

Årsplan i Norsk 2. trinn

Unneberg skole. Leselekser og felles arbeid i klassen. Lesing, lytting, se ord på tavla.

Årsplan i Norsk 2. trinn

Lese- og skrivevansker på mellomtrinnet - hva gir grunn til bekymring?

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Systematisk Observasjon av Lesing

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Lesing og skolens satsingsområder

Uke Tema/fagemne Kompetansemål LK06 Kriterier fra kommunalplan Læringsmål

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN

NORSK 1.periode Ukene 34-40

Barn og ungdom med lese- og skrivevansker tiltak basert på hva forskningen sier

KONSONANTFORBINDELSER

Kartleggingsprøve i lesing 2. trinn

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0

Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn

vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk lese store og små trykte bokstaver

Årsplan for 2. trinn Fag: Norsk høst: 2017/18

Årsplan i norsk, 2. trinn

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver

ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN HØSTEN 2016 Faglærere: Astrid Løland Fløgstad Muntlig kommunikasjon

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

Systematisk Observasjon av Lesing

Jeg kan jo lese! 0410 side 15

Fra vedtak til IOP. Dysleksivennlig skole - samling, 2018

Leseveiledere for. «Tempolex bedre lesing» «Tempolex betre lesing» Jan Erik Klinkenberg. Utgiver: Tempolex AS

Årsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/ C83 DRAMMEN

Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn

Kartleggingsprøve i lesing 2. trinn

Jeg kan fortelle om en opplevelse fra sommerferien. Jeg kan lytte til en tekst, og gjengi hva den handler om.

Årsplan i norsk for 2. trinn 2016/17

Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013

Utvikling av avkoding, avkodingsvansker og Tempolex

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012

Lær å lese med Tempolex Lær leseflyt med Tempolex. Bjørn Einar Bjørgo

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER jeg kan/jeg vet Bli kjent. Jeg kan beskrive noen Repetisjon av

Strategiopplæring og engasjement for lesing

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

FAG: Norsk TRINN: 1 Timefordeling på trinnet: 7 t. pr uke - Begreper, grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigh.

Lydinnlæring i begynneropplæring

Plan lesekartlegging og tiltak

Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn

Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune

Lese- og skriveopplæring. Vigdis Alver HVL

Læreplan i norsk Sira skole

ÅRSPLAN I NORSK, 1. TRINN, Faglærer: Kaia Bøen Jæger og Inger-Alice Breistein Mål

Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran

Veiledning til Kartlegging 1

Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min.

Lydenes uttalemønster 1

ÅRSPLAN I NORSK FOR 1. TRINN, 2016/2017

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året. Jeg kan fortelle om en opplevelse fra sommerferien.

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

Lokal læreplan i norsk Trinn 2 Periodeplan 1

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Linda Rangen Søyland

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter. Vi repeterer alfabetet. Vokaler og konsonanter.

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

1 LESETEORI LESEFORMLER UTROLIG HVA SOM ER LESBART! Lesing = Avkoding x Forståelse

Veiledning til Kartlegging 2

Tema 03 - Avansert fonologisk vei: Om stavelser, rim og opptakter

Veiledning til oppstartsprøve

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE

Hvordan hjelpe barna til. å bli gode lesere?

Årsplan i norsk for 3. klasse

Veiledning til oppstartprøve med registreringsskjema

Årsplan i norsk for 3. klasse

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

Årsplan Norsk 3.trinn, Salto.

Jeg kan si lyden og navnet til

PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE klasse

Veiledning til kartlegging 1

1. TRINN METODER OG LESESTRATEGIER. Metoder:

SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING

KARTLEGGING AV LESEUTVIKLING: NOTATARK FOR LÆRAREN. Namnet til eleven:

Det aller viktigste i leseopplæringen. Ann Kristin Møgster

Lokal læreplan i norsk Trinn 3 Periodeplan 1. Kompetansemål

Utarbeidet av: Linn Sørensen, spesialpedagog ved Ekrehagen skole. Årsplan i norsk for 2. klasse ved Ekrehagen skole skoleåret 2008 / 2009.

Periodeplan. * Norsk start 5-7, tekstbok og arbeidsbok, av Gjelseth og Lofthus. Fag og uketimer: Norsk 10 t/u Gruppe: E Periode: Vår 2017

Transkript:

Hva kan en lære om elevens leseferdighet gjennom å høre dem lese ukjent tekst Kjersti Lundetræ Førsteamanuensis 21.03.2018 lesesenteret.no

2 (Høien & Lundberg, 2012)

Leseferdighet God leseferdighet innebærer en optimal kombinasjon av automatikk og oppmerksomhet (Tønnessen & Uppstad, 2014a) 3

Automatikk knytta til lesing 1. Bokstavkunnskap kobling bokstav-bokstavlyd ai, au, ei, oi, øy /j/ kan skrives jul, hjul, gjemme, gikk /kj/ kan skrives kjeks, kirke, kylling stum /d/ hv- -ng osv. 2. Ordlesing Gjenkjenning Ord og bokstavmønstre Dobbel konsonant (gir kort vokal) 3. Tolking Ord Tekst 4

Oppmerksomhet knytta til lesing Legge merke til Ordets bokstaver Bokstavenes rekkefølge/bokstavmønsteret Eks.: ved avkoding av s-o-l : likheten med lydpakken sol i talespråket Hva handler teksten om? Gir dette mening? Egne feil. Er det noe som ikke stemmer her? 5

Leseflyt To aspekt: Automatikk og prosodi (intonasjon, stress, tempo og uttale) Har betydning for forståelse Høytlesing av skriftlige tekster har i seg kvalitetene til flytende tale. (Kuhn & Rasinski, 2014) Å kunne tenke seg gjennom teksten uten å være hindret av skriftmediet (Tønnessen og Uppstad, 2014b). 6

Legg merke til 1. Hva mestrer eleven? 2. Hva er/kan være vanskelig/utfordrende for eleven? 3. Hvordan vil dere jobbe med denne eleven? 7

8

Fatina 9

10

11

Fatina 12

13

14 (Høien & Lundberg, 2012)

Eleveksempel - Fatina Kjennetegn ved lesingen Kan mange bokstav-bokstavlyd assosiasjoner Men usikker noen ganger: sjekk stor i (I) versus liten l, p/b, o/å, e/a Bruker alfabetisk-fonemisk strategi som hovedstrategi Lyderer seg hovedsaklig gjennom ord eller leser fra stavelse til stavelse (alfabetisk-fonemisk strategi) Gjenkjenner noen småord (ortografisk-morfemisk strategi) Gjetter noen ganger ( den blir det, utelater endelser etc) (logografisk-visuell strategi) Retter ofte på seg selv når hun leser feil Jf. oppmerksomhet Gjenkjenner ord hun nettopp har lest (jf. oppmerksomhet) Utelater endelser Har ikke god leseflyt Bruker ikke informasjon i skilletegn (stopper ikke ved komma, punktum etc). 15

Eleveksempel - Fatina Hva kan en jobbe videre med? Sjekke bokstavene hun er usikker på b/p etc. Snakke om når vi bruker stor og liten bokstav Se på hele ordet få med seg endelsene Prosodi Legge merke til skilletegn Stemmen opp ved komma/spørretegn og ned ved punktum Modellere lesing med leseflyt Lese mer mot mening Snakke om tekst og innhold 16

Legg merke til 1. Hva mestrer eleven? 2. Hva er/kan være vanskelig/utfordrende for eleven? 3. Hvordan vil dere jobbe med denne eleven? 17

18

Ida Sofie 19

20

Ida Sofie 21

Ida Sofie kjennetegn ved lesingen Kan mange bokstav-bokstavlyd assosiasjoner, inkludert diftongen /øy/ Usikker noen ganger,! blir i Bruker bokstavnavn når det blir vanskelig Bruker alfabetisk-fonemisk strategi som hovedstrategi Lyderer seg hovedsaklig gjennom ord (alfabetisk-fonemisk strategi) Klarer å trekke sammen lydrette og korte ord Tar i bruke mindre effektive strategier når teksten blir for vanskelig (for eksempel bokstavnavn) Enkelte ganger klarer hun å finne bokstavlydene, men ordet blir feil når hun prøver å trekke dem sammen Gjetter noen ganger ( den blir det, utelater endelser etc.) (logografisk-visuell strategi) 22

Ida Sofie jobbe videre med Må sikre bokstav-bokstavlyd forbindelser Bruke bokstavlyd Trene på bokstav-lyd forbindelser hun er usikker på Komplekse grafem Trene på å se hele ordet før hun sier det Lære å gjenkjenne korte og høyfrekvente ord Trene på syntese. Trekke/synge lydene sammen (ikke si én og én bokstavlyd). Repetert lesing for å oppleve mer flyt Kan med fordel lese setningen på ny når hun har lydert seg gjennom ordene i setningen Bruke lesefingen Passe på at hun ikke får for vanskelig tekst 23

Legg merke til 1. Hva mestrer eleven? 2. Hva er/kan være vanskelig/utfordrende for eleven? 3. Hvordan vil dere jobbe med denne eleven? 24

25

Marcus 26

Marcus 27

28 (Høien & Lundberg, 2012)

Marcus kjennetegn ved lesingen Kan bokstav-bokstavlyd assosiasjoner Bruker ortografisk-morfemisk strategi som hovedstrategi Bruker alfabetisk-fonemisk strategi for å avkode lange og ukjente ord Synger seg gjennom disse ordene fra vokal til vokal Søker mening Senker farten når noe er vanskelig å forstå (jf. oppmerksomhet) Har ganske god leseflyt 29

Marcus jobbe videre med Fokus på leseforståelse Trene på å lese ord som er vanskelige å forstå lære strategier for å finne ut hva de betyr Lesestrategier Foregripe, stille spørsmål til teksten Må lese tilstrekkelig vanskelig tekst Tekster som krever forståelse ut over setningsnivået Bøker eller faktatekster som krever at man trekker slutninger mellom ulike tekstdeler Lese ulike tekster om samme tema Leseoppdrag For eksempel: Etter å ha lest denne teksten skal du kunne: Gi tre eksempler på. Oppsummere teksten Forklare hvordan man kan. Gi noen kjennetegn ved hovedpersonen Finne en bokserie han kan lese? lite utbytte av å lese tekster fra leseverk på 2. trinn. 30

Referanser Høien, T., & Lundberg, I. (2012). Dysleksi: fra teori til praksis. Oslo: Gyldendal akademisk. Kuhn & Raisinsky (2014). Best practices in fluency Instruction. I L. Morrow & L. Gambrell (red.), Best Practices in Literacy Instruction, Fifth Edition (s. 268-287). New York: Guilford Press. Pressley, M., & Allington, R. L. (2014). Reading instruction that works: The case for balanced teaching (4th ed.). New York: Guilford Press. Tønnessen, F. E., & Uppstad, P. H. (2014a). Leseferdighet. I K. Lundetræ & F. E. Tønnessen (red.), Å lykkes med lesing: Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring (s. 115-136). Oslo: Gyldendal Akademisk. Tønnessen, F. E., & Uppstad, P. H. (2014b). Leseflyt. I K. Lundetræ & F. E. Tønnessen (red.), Å lykkes med lesing: Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring (s. 172-183). Oslo: Gyldendal Akademisk. 31