Snr. 13/5078 13. mai 2013 Registreringsrapport Uten funn av automatisk fredete/nyere tids kulturminner Vårstigen 27 og Elleveien 16-18 Frogn kommune Christine Boon Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune
1 Vårstigen 27 og Elleveien 16-18
Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er regulering av gbnr. 74/9, 81/55 og 81/62 Vårstigen 27 og Elleveien 16-18 i Frogn kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikt en i henhold til kulturminnelovens 9. Utgiftene til regis tre ringen dekkes av tiltakshaver j f. Kml 10. Registreringen ble gjennomført av Christine Boon 7. mai 201 3. Det ble ikke registrert kulturminner. Det ble benyttet ett halvt dagsverk i felt og ett halvt dagsverk til etterarbeid, til sammen ett dagsverk. Landskap og kulturmiljø Planomr ådet ligger i et boligfelt på Sogsti nær Oslof jorden sør for Drøbak. Området heller bratt ned mot vest. Det står to bolighus på tomtene. Det meste av området er kupert med berg i dagen. Sørøst i området er det skog, først og fremst barsk og. I nord heller terrenget svakt mot vest og det er noe påfylte masser. Det er nylig gravd til vann og kloakk fra Elleveien, vider e øst for Elleveien 16 og opp til vestsiden av Vårstigen 27. Foto 1: Norddelen av planområdet, med huset i Vårstigen 27. Bildet er tatt mot SV 2
Berørte gårder Oversikt over gårder berørt av reguleringsplanen : Gårdsnr. / - navn. Bruksnr./ - navn 74 Saltboden 9 Bakkehuset 81 Løkkedal 55 Pax, 62 Till. Bakkehuset Steds - og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt eller gi informasjon om aktivitet området eller gården der har vært knyttet til. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnav nskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a - b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Det finnes ingen opplysninger i Rygh om når gårdene Saltboden eller Løk kedal første gang er nevnt i skriftlige kilder. Det er nærliggende å tro at saltutvinning har vært en viktig geskjeft i området. 3
Kart 1: Kulturminner nærmest planområdet 4
Utdrag fra Rygh Norske Gaardnavne b.2,s.84 74. Saltboden.Udt. sæ1ltbúa. Saltbúðf., Saltboden.Ligger nedevedfjorden;navnetsigtertil den i gamledagemegetdrevnesaltkogningaf Søvand(Indl. S. 73). Det findes paamangesteder;"saltboderne"kunnetænkesat haveværetbrugtetil BeskyttelseoverSaltkjedelen,til Oplagsrum for detfærdigesalteller til Herbergefor Saltkogerne,dervel tildels kom indefra Landet. Faste funn/løsfunn Det ligger en rekke kulturminner 420-500 m unna plan området. Kulturminnene stammer fra steinalder til nyere tid. I tabellen er de tre nærmeste oppført. Kart 1 viser flere kulturminner som ligger i området. ID.nr Funntype Datering Gårdsnr./navn Avstand fra planen 86100 Elle tåkeklokke 1911 1/70 Elle 420 m SSV ( vedtaksfredet ) 93968 Bosetning - aktivitetsområde Eldre steinalder 1/387 Elle 440 m Ø 70028 Gravrøys Bronsealder - jernalder 1/10 Elle 463 m S Metode I løpet av registreringsperioden ble følgende metoder benyttet: Overflateregistrering og prøvestikking. Ved overflateregistrering letes det etter kulturminner som er synlige i terrenget som f. eks. rydningsrøyser, kullgroper, fangstgroper, tufter, hulveier mm. Prøvestikking er først og fremst en metode som benyttes for å lete etter kulturminner uten synlig markering, som for eksempel spor etter steinalder boplasser. Metoden innebærer gr aving av hull i undergrunnen på 40x40 cm, med en dybde på 40 cm eller til fast grunn. De gravde massene bl ir deretter tørr - eller vannsåldet, under denne registreringen bare tø rrsåldet. Vanlige spor etter steinalder er slåtte steinartefakter, fortrinnsvis av flint. Denne metoden er også nyttig i andre sammenheng i utmarksregistrering, for eksempel å kunne avgjøre tidligere dyrkningslag. Det ble totalt gravd åtte prøvestikk, alle negative. 5
Kart 2: Planområdet med prøvestikk markert som kryss på kartet. 6