Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Sak 35/16 Til: Fra: Fylkesrådet Fylkesrådsleder Løpenr.: 4604/16 Saknr.: 15/1313-6 Ark.nr.: 030 SAKSARKIV Dato: 15.02.2016 REGIONALT FOLKEVALGT NIVÅ I NORD-NORGE Innstilling: Fylkesrådet tilrår fylkestinget å fatte slikt vedtak: 1. Fylkestinget i Troms har behandlet sak om Regionalt folkevalgt nivå i Nord-Norge. 2. Fylkestinget stiller som forutsetning for sammenslåing av fylker at regionalt folkevalgt nivå tilføres nye oppgaver. Dette nivået må få et klart definert ansvar for de oppgaver/sektorer som er viktige for den regionale utviklingen, og for samordningen av disse oppgavene med kommunenes og statens virksomhet i regionen. Det regionale folkevalgte nivå styrker demokratiet og innebærer maktspredning. Fylkestinget stiller seg positiv til dette. 3. Fylkesrådet skal våren 2016 ta kontakt med Finnmark fylkeskommune og Nordland fylkeskommune for å følge opp oppfordringen fra Kommunal- og moderniseringsministeren om nabosamtaler. 4. Dersom Finnmark og/eller Nordland fylkeskommune er interessert i å delta i en videre prosess der en mulig konklusjon kan være at det fattes vedtak i fylkestingene om sammenslåing av nordnorske fylker i oktober 2016, vil Troms delta aktivt i å analysere struktur og oppgaver fram til tidlig høst 2016. Det forutsettes bred politisk involvering fra fylkestinget i dette gjennom at gruppelederne inviteres til alle eksterne møter. Det skal gjennomføres en høring med kommuner og næringsliv. 5. Fylkestinget skal orienters om status i arbeidet med regionreformen i fylkestinget i juni. Bakgrunn:
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner sendte 02.07.2015 et brev til fylkeskommunene (jf vedlegg), der han med bakgrunn i Stortingets behandling av stortingsmelding 14 (2014-2015) inviterer fylkeskommunene til å innlede prosesser med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabofylker. I brevet vises det til at regjeringen i stortingsmeldingen har lagt fram forslag til prosess for en regionreform med vekt på utvikling av regionalt folkevalgt nivå i rollen som samfunnsutvikler. Forslaget kommer etter at Stortinget vedtok å be regjeringen gjennomgå oppgavene til fylkeskommunene/et regionalt nivå parallelt med arbeidet med å gi flere oppgaver til kommunene. Det framgår at «Regionene bør utgjøre naturlig sammenhengende områder. Regioner som kommunikasjonsmessig og næringsøkonomisk henger sammen, kan ivareta nåværende og fremtidige oppgaver og roller på en bedre måte.» Videre pekes det på at den regionale strukturen bør legge til rette for samhandling med næringsliv, kommuner og regional stat, i tillegg til at regionenes innbyggergrunnlag omtales, knyttet opp mot muligheten til å ivareta oppgaver og funksjoner. Behandlingen av Meld St nr 14 (2014-2015) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner: Kommunal- og forvaltningskomiteen la 2. juni frem sin innstilling til meldingen (Innst. 333 S (2014 2015)). Saken ble behandlet i Stortinget 9. juni. Flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at hovedprinsippene som må ligge til grunn for oppgavefordelingen mellom statlig, regional og kommunal sektor, er at oppgaver bør legges på lavest mulig effektive nivå, staten bør ta seg av oppgaver som skal gjennomføres likeartet over hele landet, og oppgaver som forutsetter lokalt kjennskap og initiativ bør delegeres til region- eller kommunenivå. Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, sier at utgangspunktet er at oppgaver og ansvar som legges til regionnivået i hovedsak er relatert til rollen som regional aktør for samfunnsutvikling. Dette vil også omfatte innbyggerrettet tjenesteproduksjon. Flertallet pekte på flere oppgaver som må vurderes flyttet til det regionale nivået. Videre sier dette flertallet at nye oppgaver til regionalt folkevalgt nivå forutsetter at prosessen fører til færre fylkeskommuner/regioner av en viss størrelse og at oppgavene til et nytt regionalt folkevalgt nivå skal gjennomgås og forslag legges frem for Stortinget i en stortingsmelding våren 2016. Kommune- og regionreformen videre tidsløp: Regjeringen vil våren 2016 legge fram et forslag for Stortinget om oppgaver og funksjoner til nytt regionalt folkevalgt nivå. Kommunene skal fatte vedtak om sammenslåing innen 1. juli 2016. Fylkeskommunene er oppfordret til å fatte vedtak om strukturendringer på regionalt nivå i løpet av høsten 2016. Regjeringen planlegger å fremme forslag til Stortinget om ny kommunestruktur og ny regionstruktur våren 2017. Sammenslåingene som blir vedtatt av Stortinget, vil som hovedregel tre i kraft 1. januar 2020, etter kommune- og fylkestingsvalget høsten 2019. Eventuelle endringer i inndeling på fylkesnivå må vedtas av Stortinget (Inndelingslovens 4 og 5). 2
Det nevnes også her at KMD tidlig i 2017 vil legge fram ei ny stortingsmelding om «bærekraftige byer og sterke distrikter» hvor man ønsker å se både på distriktspolitikk og politikk for byer. Der uklart om og i hvilken grad denne meldingen kobles til regionreformarbeidet. I brev av 23.11.15 er Troms fylkeskommune invitert til å komme med innspill til denne meldingen. Frist for innspill er september 2016. Status og prosess i Nord-Norge: Nordland fylkesting vedtok i sak FT-021/2015, under pkt. 9 følgende: «Nordland videreføres som egen region.» Finnmark fylkesting vedtok i sak FT-1/15, under pkt. 10 følgende: «Finnmark fylkeskommune mener at oppgaver skal overføres fra det regionale statlige nivå (fylkesmannen) til det regionale folkevalgte nivå (fylkeskommunen) og at Finnmark må bestå som eget fylke.» I sak 11/15 behandlet fylkestinget i Troms sak om prinsipper for et regionalt folkevalgt nivå, og fattet følgende vedtak: «Fylkestinget i Troms viser til vedtak i fylkesordfører-/rådslederkollegiet 05.12.2014 og vedtak i KS hovedstyre den 12.12.2014 samt til fylkeskommunenes egen rapport «Nye folkevalgte regioner - mål, prinsipper og oppgaver» (datert 8. des. 2014), og anbefaler at følgende prinsipper må legges til grunn for et fremtidig regionalt folkevalgt nivå: 1. I Norge er det behov for et robust regionalt nivå underlagt direkte folkevalgt styring som kan ta et regionalt lederskap i samarbeid med kommuner, næringsliv og statlig forvaltning. 3 2. Det regionale nivået må få et klart definert ansvar for de oppgaver/sektorer som er viktige for den regionale utviklingen, og for samordningen av disse oppgavene med kommunenes og statens virksomhet i regionen. Det regionale folkevalgte nivå styrker demokratiet og innebærer maktspredning. 3. Det regionale nivået må styrkes gjennom samordning av sektorinteresser fremfor statlig sektoriell detaljstyring. Oppgaver med regional/lokalt handlingsrom løses best av folkevalgte regioner i samhandling med kommunene innenfor rammen av nasjonal politikk. 4. Generalistprinsippet skal fremdeles gjelde for regionalt folkevalgt nivå. 5. Folkevalgte regioner bør få overført oppgaver fra staten innenfor følgende områder: a) Statens vegvesens regionapparat/fylkesavdelinger b) Kulturrådet og tildelinger til regionale formål fra Kulturdepartementet c) Kjøp av regionale jernbanetjenester d) Deler av Forskningsrådets programmer e) Konsesjonsoppgaver og veiledningsoppgaver fra NVE og annen naturressursforvaltning av regional karakter f) De deler av BUF - etat som ikke kan legges til kommunene g) Miljø/klima h) Landbruk
4 i) Prosjektskjønnsmidler Mange av disse oppgavene er av en slik karakter at de forutsetter en annen regional organisering enn dagens. Dette må ses i sammenheng med fremtidige endringer i kommunestruktur. 6. Staten må som hovedregel organisere sin virksomhet slik at den korresponderer med den folkevalgte regionstruktur som blir etablert. 7. Fylkesmannsembetets oppgaver må konsentreres om kontroll og tilsyn. 8. Alle avklaringer som gjelder det folkevalgte regionale nivå må skje parallelt med tilsvarende avklaringer knyttet til kommunestrukturen, jamfør Stortingets forutsetning av juni 2014. Med dette som utgangspunkt ber Troms fylkesting om at Regjeringen i den stortingsmeldingen som fremmes våren 2015 gir sin vurdering av de prinsipper som ligger i dette vedtaket. 9. Prosessen med å vurdere eventuelle endringer av det regionale folkevalgte nivået bør starte i det enkelte fylke i 2015 med siktemål om vedtak i fylkestingene høsten 2016. 10. Troms fylkesting forutsetter at både fylkeskommunene og KS blir trukket aktivt med i det videre arbeidet med vurdering av oppgaver som skal ligge til det regionale folkevalgte nivå. 11. Det er viktig at regionale og fylkeskommunale oppgaver og virkemidler ikke sentraliseres i forkant av en samlet reform. Fylkestinget ber om at dagens nivå på KMD sin post 60 på kap. 13.50 minimum opprettholdes og midlene til Innovasjon Norge innenfor denne bevilgningen fordeles via fylkeskommunene, samt at LMD sine bevilgninger via landbruksforhandlingene fortsatt distribueres via fylkesmennene og Innovasjon Norge. 12. Internasjonalt samarbeid skal fortsatt være et viktig arbeidsområde for det regionale folkevalgte nivået. Internasjonalt engasjement brukes i dag aktivt i regionenes utviklings - og innovasjonsarbeid og er en forutsetning for å lykkes i den globale konkurransen. Regional folkevalgt styring sikrer hensyntaken til regionale variasjoner. 13. Ivaretakelsen av samisk språk, kultur, næringer og samfunnsliv skal ikke komme dårligere ut som følge av kommune- eller regionreformen.» Arbeid gjennom KS: Slik det er redegjort for i fylkestingssak 11/15 har fylkesordfører-/rådslederkollegiet tidligere i reformprosessen behandlet sak om mål, prinsipper og oppgaver for nye folkevalgte regioner. Fylkesordførerne/rådslederne vedtok en uttalelse i saken, som også KS hovedstyre tiltrådte i sitt møte 12.12.14. For nærmere redegjørelse for underlagsrapporter for vedtaket vises det til sak 11/15.
5 Fylkesordførerkollegiet/ fylkesrådmannskollegiet i KS godkjente 13.11.15 mandat for «prosjekt regionreform», som i hovedtrekk går ut på at prosjektet skal: 1. understøtte fylkeskommunenes egne prosesser, 2. innhente faglig dokumentasjon for oppgaveoverføringer og rammebetingelser, samt 3. bidra til å koordinere fylkeskommunenes felles innsats mot Regjering og Storting Fylkesrådets vurdering - videre arbeid med regionreformen: Fylkesrådet har registrert at det foreligger vedtak i Finnmark fylkesting og Nordland fylkesting som er relevant i forhold til spørsmålet om eventuelle sammenslåinger av fylker. Dersom disse vedtakene blir stående synes det lite aktuelt med sammenslåing av fylker i Nord-Norge, forutsatt at Stortinget fremdeles vil basere dette på frivillighet. Et flertall på Stortinget har tidligere uttalt (Innst. 300 S (2013-2014) at eventuelle endringer i fylkesstrukturen må bygge på lokale ønsker, på samme måte som kommunestruktur. Fylkesrådet har merket seg fylkestingets vedtak i sak 11/15 der fylkestinget vil ha et robust regionalt nivå underlagt direkte folkevalgt styring, og at dette nivået forsterkes med flere oppgaver. Slik det framgår av fylkestingets vedtak er mange av disse oppgavene av en slik karakter at de forutsetter en annen regional organisering enn dagens. Fylkesrådet har i den sammenheng også merket seg at det ved stortingsbehandlingen av St meld nr 14 framkom at det må bli færre fylkeskommuner/regioner av en viss størrelse for at det skal bli nye oppgaver til regionalt folkevalgt nivå. Fylkesrådet mener at dersom det skal bli aktuelt med sammenslåing av fylker, bør fylkestinget samtidig stille som forutsetning at regionalt folkevalgt nivå tilføres nye oppgaver. Dette nivået må få et klart definert ansvar for de oppgaver/sektorer som er viktige for den regionale utviklingen, og for samordningen av disse oppgavene med kommunenes og statens virksomhet i regionen. Noen av de viktigste oppgaver som fylkestinget har pekt på er Statens vegvesens regionapparat/fylkesavdelinger, Kulturrådet/kulturtildelinger fra Kulturdepartementet, deler av Forskningsrådets programmer, oppgaver fra NVE og annen naturressursforvaltning, deler av BUF-etat, miljø/klima og landbruk. Fylkesrådet mener at en slik forsterkning av det regionale folkevalgte nivået vil innebære maktspredning og det vil styrke demokratiet. Fylkesrådet registrerer at man i de andre landsdelene har beveget seg lengre i å diskutere sammenslåing enn i Nord-Norge, men også at hva dette resulterer i av sammenslåinger så langt er uavklart. I behandlingen av fylkestingets sak 11/15, vedtakspunkt 4, heter det «Generalistprinsippet skal fremdeles gjelde for regionalt folkevalgt nivå.» Spørsmålet blir om man kan se en utvikling der dette prinsippet utfordres dersom fylker i noen landsdeler vedtar sammenslåing og andre ikke vedtar dette. Fylkesrådet vil sørge for at Troms stiller opp til nabopraten som vi er invitert til å ta gjennom departementets brev. Dette gjør vi ved at fylkesrådslederen i Troms i vår vil gjennomføre samtaler med fylkesrådsleder i Nordland og fylkesordfører i Finnmark for å redegjøre for at fylkestinget i Troms ikke har avvist større folkevalgte regioner i nord. I tråd med anbefalinger fra KS vil denne nabosamtalen utgjøre en fase 1 i prosessen i fylkeskommunene. I de tilfeller der det viser seg at flere fylker er interessert en videre prosess for å vurdere eventuelle endringer, kan man her komme fram til en intensjonsavtale som legges til grunn for det videre arbeid.
Dersom samtalene med ett eller begge våre nabofylker gir grunnlag for det, legger fylkesrådet opp til at Troms umiddelbart, på bakgrunn av fylkestingets vedtak i denne saken, vil være klar til å delta i en fase 2: analysefase fram til tidlig høst 2016. Her legges det til grunn at aktuelle nabofylker sammen utreder struktur og oppgaver. Det forutsettes bred politisk involvering fra fylkestinget i dette gjennom at gruppelederne inviteres til de eksterne møter som holdes. Det skal også legges opp til deltakelse fra kommuner og næringsliv, blant annet gjennom høring. Dersom denne fasen blir aktuell er det en rekke utredninger å bygge på. I tillegg til fylkenes og KS egne utredninger kan blant annet nevnes: - Alternativer for regionalt folkevalgt nivå. Møreforskning rapport nr. 58. - Samfunnsutviklerrollen til regionalt folkevalgt nivå. NIBR-rapport 2015:17 I den grad det tidsnok kan fattes sammenfallende vedtak i fylker om å utrede sammenslåing, kan fylkene søke om utredningsstøtte fra KMD, jf brev av 02.07.2015. Det kan også søkes om midler til å høre innbyggerne. Det vil imidlertid være veldig kort tid til å gjennomføre brede utredninger foran fylkeskommunenes vedtak, i og med premisset om at det er lagt opp til at vedtak om sammenslåing skal fattes i oktober 2016. Jf fylkestingets vedtak i sak 11/15 om vedtak høsten 2016, slik også Kommunal- og moderniseringsministeren har oppfordret om. Etter at fylkene rundt om i landet har konkludert, følger så en fase 3 høsten 2016/våren 2017 med forhandlinger med staten. Fylkesrådet ser at det i alle tilfeller ligger en utfordring vi må svare på i å ivareta evnen til å utøve samlet politisk trykk fra landsdelen. Her vil det også være viktig at vi samtidig, og på en best mulig måte, bidrar til å videreutvikle Nordnorsk råd som instrument. Fylkesrådet vil gi en redegjørelse for fylkestinget i juni for regjeringens forslag om oppgaver og funksjoner til nytt regionalt folkevalgt nivå, og om status i prosessen med nabofylkene. I samme fylkesting vil fylkesrådet legge fram en sak om innspill til arbeidet med ny stortingsmelding om by- og distriktspolitikk. Økonomiske og administrative konsekvenser: De økonomiske og administrative konsekvensene foreløpig ikke klare. Dersom fylkene blir enige om en videre prosess vil det kreve betydelige administrative ressurser i analysefasen. Tromsø, 15.02.2016 6 Cecilie Myrseth fylkesrådleder Vedlegg: - Brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) 02.07.2015 Utrykt vedlegg: - Alternativer for regionalt folkevalgt nivå. Møreforskning rapport nr. 58. - Samfunnsutviklerrollen til regionalt folkevalgt nivå. NIBR-rapport 2015:17
7