Møteinnkalling Til Styret Kopi til Stein Racin Grødem, Kurt Ove Østrem, Bjørn Hildre Møtedato og tid Møtested Dato skrevet Side: 12.12.2018 Kl. 10:00-12:00 Måltidets Hus, Ipark 26.09.18 1 av 1 Innkalt av Referanse Direkte telefonnr. Direkte telefaksnr. May Endresen /ME 958 13 326 Innkalling til styremøte 12. desember 2018 Sak 24 2018 Godkjenning av protokoll fra styremøte 3. oktober 2018 Sak 25 2018 Handlingsplan og budsjett 2019 Sak 26 2018 Reforhandling av partnerskapsavtaler i Greater Stavanger Sak 27-2018 Resultat og evalueringsrapport 2016-2018 Sak 28-2018 Sak 29 2018 Sak 30 2018 Samfunnspåvirkning Orientering om deltakelse Verdens energibyer (WECP) Orientering nye klynger i regionen Sak 31 2018 Forslag til møteplan 2019 Sak 32 2018 Sak 33 2018 Nordic Edge Expo Smart City Barcelona Christine Sagen Helgø Styrets leder Kristin Reitan Husebø Adm. dir. www.greaterstavanger.com srn.møteinnkalling.doc
Til Styret Kopi til Ansvarlig saksbehandler Referanse Direkte telefonnr. May Endresen /ME 958 13 326 Dato skrevet Side 23.11.18 1 av 1 Sak 24 2018 Godkjenning av protokoll fra styremøte 3. oktober 2018 Forslag til vedtak: Protokoll fra styremøte 3.oktober 2018 godkjennes. Kristin Reitan Husebø adm. dir. May Endresen Mulighetsutvikler Vedlegg: Protokollforslaget www.greaterstavanger.com
Protokoll Til stede Dessuten møtte Christine Sagen Helgø, Stanley Wirak, Ole Ueland, Kristin Reitan Husebø, Ola Saue Førland, Frode Fjeldsbø, Dag Mossige, Ane Mari Braut Nese Felix Laate, Birger Haraldseid, May (til kl 11:15), Irene Heng Lauvsnes, Per Kåre Foss, Endresen (ref.) Henrik Halleland, Tove Frantzen, Annamaria Elisabeth Faret (sak 17) Gutirrez Møtedato Forfall 3.10.2018 Odd Stangeland, Per A Thorbjørnsen Kl. 10:00 12:00 Møtested Dato skrevet Side Måltidets Hus, Ipark 03.10.2018 1 av 4 Protokoll fra styremøte 3.oktober 2018 Sak 16 2018 Godkjenning av protokoll fra styremøte 13.juni 2018 Vedtak: Protokoll fra styremøte 13.juni 2018 godkjennes. Sak 17 2018 Rogaland fylkeskommune Greater Stavanger, evaluering av samarbeidet Saksfremstilling og vedtak fra Fylkesutvalgets behandling 25.9.18 vedrørende forlengelse av partnerskapsavtale for 2019, var sendt styret til orientering. Næringssjef i Rogaland fylkeskommune gav en kort orientering omkring satsingsområdene for næringsutviklingsarbeid innenfor mat, reiseliv og klynger. Hun gikk også gjennom de viktigste virkemidler fylket har til rådighet for næringsarbeidet: Skape fylkes virkemiddel for gründere VRI virkemiddel for regional innovasjon Regionalt forskingsfond Videre ble det gitt en orientering om hovedprosjekter for omstilling; SMART spesialisering Kraftkrevende industri (fiber kabel) Mat (blå og grønn) Biostrategi Klyngeutvikling mer beslutningsmyndighet legges til fylket Reiseliv Klimapartner www.greaterstavanger.com
Protokoll Side 2 av 4 Det ble i diskusjonen gitt utrykk for at styret ser at der ikke er særlig overlapping av oppgaver mellom RFK og GS, men at der nå ser ut til å være lagt til rette for samarbeidsformer som kan gi gode synergieffekter. Styret understreker viktigheten av å ha klare eierskap til prosjektene der både GS og RFK er inne, slik at man jobber med ulike virkemidler for å styrke blant annet klyngene. Opprinnelig forslag til vedtak, var at styret tar saken om evaluering av samarbeidet mellom Greater Stavanger og næringsavdelingen i Rogaland fylkeskommune til orientering. Basert på diskusjonen i styremøte fremmet styreleder et nytt forslag til vedtak, der styret tar saken til etterretning og henstiller til at de faste møtene mellom GS og RFK fortsetter. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning og henstiller til at de faste møtene mellom GS og RFK fortsetter. Sak 18-2018 2.Tertial regnskap og rapport 2018 Direktør Kristin Reitan Husebø gav orientering om hovedpunktene i regnskapet. Resultat hittil i år: 1,5 MNOK bedre enn budsjett hittil i år og 1 MNOK dårligere enn hittil i fjor. Prognose for året er ca 1 MNOK bedre enn budsjett. Vedtak: Saken tas til orientering Sak 19 2018 Regional utvikling Styret framhevet at det er en solid sak som beskriver godt status i regionen. Vedtak: Styret tar saken til orientering. Sak 20 2018 Rapport ONS2018 Vedtak: Styret tar informasjonen til orientering.
Protokoll Side 3 av 4 Sak 21 2018 Reforhandling av partnerskapsavtaler i Greater Stavanger Direktør Kristin Reitan Husebø gikk gjennom hovedprinsippene slik de fremgår av saksfremstillingen. Målsetting med saken er å utarbeide forslag til ny partnerskapsmodell. Modellen må ivareta det positive med hvordan Greater Stavanger jobber i dag, samtidig som man oppnår langsiktighet og forutsigbarhet. Flere i styret gav uttrykk for at saken svarer på det som har vært diskutert i styret før. Viktig å komme bort fra de stadige reforhandlinger av partnerskapsavtalen til mer langsiktighet og forutsigbarhet for organisasjonen og samarbeidspartnere. Videre ble det understreket at en utfordring med forslaget slik det foreligger, vil kunne være den skisserte betalingsmodellen. Det er vanskelig å se for seg at kommunene skal betale vesentlig mer enn hva de gjør i dag. Uttrykt forståelse for at man burde se på en jevnere fordeling og harmonisering, men at det kan bli for tøft å få dette til innenfor et kort tidsperspektiv. Det kan bli vanskelig å få en slik modell vedtatt i de ulike kommunestyrene. Videre vil det kanskje bli stilt spørsmålstegn ved hvorfor betalingsmodellen må endres til å være likt for alle kommuner. Den skisserte oppsigelsestid på 4 år kan bli oppfattet som noe for lang. Styret understreker viktigheten av å legge til rette for en realistisk og god diskusjon på rådsmøtet 28 november. I invitasjonen til rådsmøte må det være tydelig at styret er særlig opptatt av å få tilbakemeldinger på forslagene til endringer slik som de fremgår av saken. Vedtak: Styret slutter seg til de prinsipper som foreslås lagt til grunn ved reforhandling av partnerskapsavtaler for Greater Stavanger. Styret ber administrasjonen utrede dette videre og fremlegge et endelig forslag til vedtak i styremøte 12. desember 2018. Sak 22 2018 Samfunnspåvirkning Medisinstudiet må inn blant sakene som styret ønsker GS jobber med. Veldig viktig sak for regionen. Styret understreket viktigheten av at det samarbeides med politikerne i denne saken. Vedtak: Styret tar oppdateringen til orientering og slutter seg til at Greater Stavanger følger disse sakene videre.
Protokoll Side 4 av 4 Sak 23 2018 Styrets evaluering av adm.dir, inklusiv lønnsregulering Styret behandlet denne saken i lukket møte. Vedtak: Direktøren gis et lønnstillegg på 2,8 prosent. Stavanger, 12.12.2018
Til Styret Kopi til Ansvarlig saksbehandler Referanse Direkte telefonnr. Kristin Reitan Husebø /KRH Dato skrevet Side 02.12.2018 1 av 5 Sak 25 2018 Handlingsplan og Budsjett 2019 1. Bakgrunn for saken Direktøren legger med dette fram forslag til Handlingsplan og budsjett for Greater Stavanger for 2019, for vedtak. Budsjettet viser et negativt resultat på 3,6 mill NOK. Handlingsplan og budsjett reflekterer stø kurs i forhold til spissing av innsats og endringer i prosjektsammensetning fra 2017, som følge av revidert Strategisk Næringsplan 2018-2025. 2. Inntekter Sum inntekter i budsjett 2019 utgjør 22,4 mill NOK, som er 0,2 mill lavere enn budsjett 2018. Avviket fremkommer som resultat av lavere budsjetterte prosjektinntekter, blant annet knyttet til Mulighetsterminalen, som avsluttes 31/12-2018. Følgende forutsetninger og fordeling er lagt til grunn for inntekter i 2019: Tjenestekjøp fra partnerkommuner utgjør 16,8 mill NOK inklusive 2,1 mill NOK andel inntekt til Stavangerregionens Europakontor, tilsvarende 6 NOK/capita. Det er videre lagt til grunn at Rogaland Fylkeskommune opprettholder sitt partnerskap med samme beløp som foregående år, med 1 mill NOK. Det er budsjettert med inntekter på til sammen 1,0 mill NOK til ivaretakelse av daglig ledelse og sekretariatsfunksjon for Europakontoret, samt for partnerskapet Houston. Deltakerinntekter knyttet til OTC, Barcelona Smart City Expo og Årskonferansen utgjør 1,1 mill NOK. Det er lagt til grunn 1,2 mill NOK i prosjektinntekter til å dekke prosjektledelse for Ruteutviklingsforum og strategisk utvikling av rutetilbudet ved Sola flyplass. Dette i henhold til tilslutning til 3-årig prosjektfinansiering fra Partnerkommuner og Avinor. Eksterne tilskudd og sponsorinntekter knyttet til prosjekter som Triangulum Årskonferansen, Delice, WECP, MIT REAP og OTC Houston utgjør 1,2 mill NOK. Triangulum, som i 2019 er inne i sitt siste år, utgjør hoved andelen med 0,7 mill NOK. Øvrige prosjektinntekter utgjør 0,9 mill NOK. Dette er bla knyttet til drift av Arealguiden og Smartkommune, samt prosjektbidrag i klynger som STIIM, Alloyance og Robolab. www.greaterstavanger.com
Sak 25 2018 Handlingsplan og Budsjett 2019 Øvrig bidrag til klynger og prosjekter skjer i form av egeninnsats. Erfaring har vist at det generelt er svært krevende å skaffe eksterne prosjektinntekter til Greater Stavangers aktiviteter. 3. Kostnader Budsjettet har en kostnadsramme på 26 mill NOK. Dette er 0,1 mill NOK lavere enn budsjett 2018. Følgende forutsetninger og fordeling er lagt til grunn for kostnader i 2019: Lønn og sosiale kostnader er budsjettert med 14,1 mill NOK, en økning på 0,6 mill NOK fra budsjett 2018, hovedsaklig som følge av 2 nyansettelser i løpet av 2018, økning i pensjonskostnader, samt kalkulert lønnsøkning tilsvarende oppgjør i 2018. Det er forutsatt reduserte kostnader innen konsulenthonorar, reiser, annonser og markedsføring på til sammen 0,8 mill NOK i 2019 sammenlignet med budsjett 2018. Økte kostnader er hovedsakelig knyttet til møter og arrangementer på 0,2 mill NOK, blant annet som følge av en voksende portefølje av klyngeprosjekter. 4. Resultat Budsjettert driftsresultat er negativt med 3,6 mill NOK og på tilsvarende nivå som budsjett 2018. Tabellen under viser budsjett 2019 sammenlignet med resultat 2017 og budsjett 2018. Greater Stavanger Resultatbudsjett NOK 1000 Faktisk Budsjett Budsjett Endring 2017 2018 2019 2018/-19 Sum Driftsinntekter 22 282 22 662 22 421-241 Lønn og personalkostnader 11 898 13 479 14 120 641 Andre driftskostnader 10 182 12 562 11 914-648 Sum Driftskostnader 22 080 26 121 26 034-87 Driftsresultat 202-3 459-3 613-154 Tabell 1: Resultatbudsjett 2019 sammenlignet med resultat 2017 og budsjett 2018. Av tabellen fremgår det at inntektene forventes å være stabile, mens kostnadene er økt siden 2017. Erfaringen fra 2017, hvor inntektene ble budsjettert til 27 mill NOK, er at det er svært vanskelig å skulle opprettholde nødvendig aktivitetsnivå og en så høy andel ekstern finansiering. Betydelige aktiviteter ble da holdt tilbake på grunn av manglende finansiering, blant annet Invest In Stavanger Region. Det budsjetteres derfor med et underskudd i 2019, med inntekter og kostnader på tilsvarende nivå som i 2018. Oppstillingen nedenfor gir en mer detaljert oversikt over budsjett 2018. Kostnadene er fordelt per strategisk grep i Handlingsplan 2019. 2
Sak 25 2018 Handlingsplan og Budsjett 2019 Budsjett 2019 NOK Salg av næringsutviklingstjenester 16 829 940 Andre inntekter 5 590 997 Sum inntekt 22 420 937 Felleskostnader og administrasjon -4 603 282 Kompetanse -4 275 794 Digitalisering -2 516 420 Kapital -629 628 Innovasjonsevne -1 091 300 Attraktivitet og bærekraft -6 667 028 Klyngeutvikling og diversifisering -6 250 390 Sum kostnad -26 033 842 Driftsresultat -3 612 905 Tabell 2: Budsjett 2019 med estimert ressursbruk og kostnader per strategisk grep. I tabellen ovenfor inngår både lønn og personalkostnader, samt alle øvrige driftskostnader per prosjekt. For lønn og personalkostnader er det foretatt en fordeling basert på estimert tidsfordeling mellom prosjekter, tiltak og aktiviteter som inngår i de strategiske grepene. Dette for å gi et best mulig inntrykk av hvordan ressursene blir prioritert. Det som ligger igjen på Felleskostnader og administrasjon er hovedsakelig husleie, IT kostnader, lisenser, regnskap og revisjon samt en buffer på 1,1 mill nok for eventuelle nye prosjekter. Arbeidet med Attraktivitet og bærekraft er vår største satsing med 6,7 mill NOK. Den preger svært mye av Greater Stavangers virksomhet og omfatter bla følgende prosjekter: Omdømme og markedsføring, Standutvikling og messer, OTC Houston, Smart City Expo Barcelona, Vertskapskontoret, Flyruteutvikling, Arealguiden og samfunnspåvirkning, samt deler av Invest in Stavanger Region. Deretter kommer Klyngeutvikling og diversifisering med 6,3 mill NOK, som omfatter bla følgende prosjekter: Matindustri blå/grønn, Delice, Ocean of Opportunities, STIIM Aqua Cluster, Partnerskapet Verdens energibyer (WECP), Fornybar energi, UK, Oppfølging av olje og gassklyngen, Helse, Avansert mekanisk industri og Medieklyngen. I strategisk grep Kompetanse på 4,3 mill NOK inngår prosjektene: Stavangerregionens Europakontor, Norway Pumps & Pipes, Årskonferansen, samt Strategisk Næringsplan iverksettelse, måling og resultatoppfølging. Strategisk grep Digitalisering på 2,5 mill NOK omfatter: Stavanger Smart Region, Triangulum, Smartkommune-prosjektet, samt Morgendagens industri. Innovasjonsevne går dels på tvers av flere prosjekter. Her estimert til 1,1 mill NOK for 2019, bestående av Greater Stavangers aktiviteter knyttet til: eierskap i Nordic Edge AS, samt Nordic Edge Expo og Smart City Innovation Cluster. Strategisk grep Kapital på 0,6 mill NOK, er hovedsakelig knyttet til prosjektene: MIT REAP og Invest in Stavanger Region. 3
Sak 25 2018 Handlingsplan og Budsjett 2019 Merk at både inntekt salg av næringsutviklingstjenester og kostnader knyttet til strategisk grep Kompetanse i denne oppstillingen inneholder 2,1 mill NOK andel av partnerinntekt som, i henhold til avtale, skal dekke medlemsavgift i Stavangerregionens Europakontor på vegne av alle partnerne i Greater Stavanger. 5. Investeringer Det er ikke budsjettert med investeringer i 2019. 6. Personellressurser Budsjettet legger til grunn 10 årsverk, hvorav 9 fast ansatte og 1 prosjektansatt (Prosjektleder ruteutvikling). Kjøp av konsulenttjenester vil i tillegg gi nødvendig fleksibilitet, kapasitet og kompetanse til prosjektgjennomføring, som supplement til Greater Stavangers eget personell. Ut over dette bidrar eksterne samarbeidspartnere og dels partnerskapskommunenes næringsansvarlige, med en betydelig ufakturert arbeidsinnsats i felles prosjekter. 7. Prosjekter De prosjekter som inngår i budsjettet, er nærmere beskrevet i Handlingsplan 2019. Direktøren anser det som helt nødvendig å ha et budsjettmessig handlingsrom for å kunne gripe muligheter eller utfordringer som kan oppstå i løpet av året, for å kunne iverksette tiltak og eventuelt nye prosjekter. Det er derfor budsjettert 1,1 mill NOK til slikt formål. Eventuelle nye prosjekter som går ut over denne rammen, må finansieres gjennom effektivisering og omprioriteringer, eventuelt gjennom framskaffelse av andre inntekter. 8. Risiko Virksomhetens risikoeksponering er hovedsakelig knyttet til markedsforhold og valutaendringer. Eksponering for markedsrisiko skjer kun knyttet til delegasjonsreisen til OTC. Valutarisiko knyttes til alle utenlandsprosjekter og -aktiviteter, hovedsakelig delegasjonsreise OTC, hvor Greater Stavanger er leder for den norske delegasjonen Norway2OTC. 9. Budsjettert underskudd og kapitalbehov Greater Stavanger arbeider langsiktig og strategisk med næringsutvikling. Det krever langsiktige og forutsigbare rammer for finansiering. Budsjettert underskudd aktualiserer, som tidligere år, behov for kapitaltilførsel fra eier. Selskapet har ikke egenkapital til å dekke et slikt underskudd. Alternativet er vesentlig reduksjoner i organisasjon og prosjektgjennomføring i 2019 - og dermed tapt kraft og fremdrift i arbeidet med næringsmessig utvikling og omstilling for regionen. Gjennom partnerskapsavtalene er det fastlagt et nivå på partnerbidrag per capita fra kommunene, som gjelder frem til avtalen fornyes ved utgangen av 2019. For fylkeskommunen er det satt et fast beløp. I tillegg har eierne av Forus Næringspark, Stavanger, Sola og Sandnes i sin eierstrategi fra 2016 lagt til grunn «at en noe større andel av virksomheten skal finansieres gjennom 4
Sak 25 2018 Handlingsplan og Budsjett 2019 tjenestekjøp fra partnerskapskommunene». Det er direktørens oppfatning at det vanskelig kan skje midt i en partnerperiode. I eierstrategien forutsettes det også at Greater Stavanger «vil være egnet til å gå med overskudd slik at det ikke skal ytes konsernbidrag hvert år». Dersom selskapet noen år likevel går med underskudd forutsetter det i strategien at «den øvre grensen for konsernbidrag til Greater Stavanger skal (med virkning fra regnskapsåret 2016) ligge på kr 5 mill. Endelig nivå fastsettes av de styrende organ i Forus Næringspark AS». Greater Stavanger styrer mot et negativt resultat i 2018, innenfor budsjett. Resultatet i 2017 var imidlertid positivt med 0,2 mill NOK. Til sammen har Forus Næringspark de siste 10 årene dekket ca 50 mill NOK av Greater Stavangers underskudd. For å sette budsjettet for 2019 i perspektiv anses det mest sannsynlig at Greater Stavangers aktivitet også de neste 10 årene vil innebære underskudd og behov for kapitaltilførsel enkelte år. For å sikre langsiktige og mer forutsigbare rammebetingelser ble det derfor i 2018 rettet en henvendelse til Forus Næringspark der det ble gjort rede for behovet for mer kapital. Dette vil bli fulgt opp videre som følge av budsjettert underskudd i 2019. Forslag til vedtak: Styret godkjenner Budsjett for 2019. Administrasjonen bes ta kontakt med Forus Næringspark for å følge opp vedrørende budsjettert underskudd i 2019 og selskapets behov for kapital. Kristin Reitan Husebø Adm. dir. Vedlegg: Handlingsplan 2019 5
Til Styret i Greater Stavanger Kopi til Dato skrevet 29.11.2018 Side 1 av 2 Ansvarlig saksbehandler Referanse Direkte telefonnr. Kristin Reitan Husebø /KRH Sak 27 2018 Resultat- og evalueringsrapport 2016-2018 1. Bakgrunn for saken Viser til sak 26 2018 Reforhandling av partnerskapsavtaler for Greater Stavanger. Ved tidligere reforhandlinger har det hvert fjerde år vært gjennomført ekstern evaluering av Greater Stavanger som har vært lagt til grunn ved politisk behandling av videre partnerskap. I 2018 har Greater Stavanger igangsatt et arbeide med å innføre et system for oppfølging av mål og resultater bestående av Verdiskapingsindikatorer for regionen, et Mål og Resultatoppfølgingssystem for Greater Stavanger, samt spørreundersøkelser. Dette skal gi mulighet til mer fortløpende å følge utviklingen i næringsregionen opp mot målene i Strategisk næringsplan, samt Greater Stavangers aktiviteter og resultater. Systemet vil være fullt implementert fra og med årsrapportering for 2018 og styret besluttet 13. juni 2018 at det skal erstatte ordningen med fireårige evalueringer. Fremdriftsplanen for reforhandling av partnerskapsavtaler innebærer at disse kommer til politisk behandling før det nye systemet er fullt implementert. Direktøren synes imidlertid det er viktig at saken om reforhandling av partnerskapsavtaler underbygges av en resultatrapport for inneværende partnerskapsperiode og har av den grunn utarbeidet en egen Resultat og evalueringsrapport for perioden 2016-2018. Formålet med saken er å forelegge styret rapporten til informasjon. 2. Metode og innhold Rapporten består av: - En skjematisk oversikt over Greater stavanger sine prosjekter og måloppnåelse i perioden 1/1 2016 til dags dato. - Resultat av brukerundersøkelse til industri og næringsliv, utført av NORCE november 2018. Hensikten med brukerundersøkelsen overfor industri og næringsliv var å få en overordnet tilbakemelding fra virksomheter som de siste årene har deltatt i aktiviteter i regi av Greater stavanger. Undersøkelsen var rettet inn på tre hovedtema: Kjennskap til Greater Stavanger, opplevd kvalitet og nytte av Greater Stavangers aktiviteter og Greater Stavangers bidrag i arbeidet med regional næringsutvikling. www.greaterstavanger.com
- Resultat av spørreundersøkelse til partnerkommuner, utført av Greater stavanger november 2018, i henhold til format som vedtatt av styret juni 2018. Hensikten med spørreundersøkelsen til partnerkommunene var å få en overordnet tilbakemelding når det gjelder Greater Stavangers arbeid med regional næringsutvikling, effekter på regions-bygging, relevans av Greater Stavangers aktiviteter og prosjekter for regionen og partnerkommunen, samt kvalitet på kontakt og samhandling. 3. Resultater og evaluering Greater Stavanger har siden 1. januar 2016, ved oppstart av inneværende partnerskapsperiode, gjennomført en betydelig snuoperasjon. Regionen var den gang i en situasjon med høy arbeidsledighet etter et kraftig oljeprisfall. Erkjennelsen ved oljeprisfallet var at regionens næringsgrunnlag var for ensidig og at det var helt nødvendig å få flere bein å stå på. Ingen næring kunne alene erstatte de arbeidsplasser og den verdiskaping som gikk tapt i olje- og gassnæringen. Innovasjon og nyskaping, teknologioverføring mellom sektorer, akselerert markedsføring av regionen utad, samt klyngeutvikling var noen sentrale virkemidler som måtte utvikles og forsterkes. Kursendringen i Greater Stavangers prioriteringer begynte umiddelbart og ble ytterligere forsterket gjennom prosessen med revidering av Strategisk Næringsplan i 2017. I vedlagte Resultat- og evalueringsrapport er det utarbeidet en skjematisk oversikt over Greater Stavangers prosjekter, aktiviteter, roller og resultater i inneværende partnerskapsperiode. Vi har utrettet mye og skapt et godt grunnlag for det videre arbeidet med å skape flere arbeidsplasser og et bredere næringsliv i regionen. Brukerundersøkelsen overfor industri og næringsliv gir samlet sett et positivt bilde der alle de vurderte områdene får positiv score med tyngdepunkt i øvre del av skalaen. Industri og næringsliv gir med andre ord uttrykk for å ha opplevd kvalitet og nytte av Greater Stavangers aktiviteter. Spesielt fremheves nye kontakter og nettverk, ny kunnskap og nye markedsmuligheter. Innkomne svar representerer virksomheter med tilsammen 16 000 medarbeidere og en årsomsetning på 152 mrd. NOK. Spørreundersøkelsen til partnerkommunene (kommuner og fylkeskommune), viser noen forbedringsområder, men resultatene er samtidig gjennomgående gode. Alt i alt gir partnerkommunene Greater Stavanger høy score på evnen å oppfylle sitt formål om å bidra til regional næringsutvikling på vegne av den enkelte kommune og partnerskapet. Forslag til vedtak: Styret tar informasjon til orientering. Kristin Reitan Husebø Adm dir. Vedlegg: - Resultat og evalueringsrapport 2016-2018 2
Til Styret Kopi til Ansvarlig saksbehandler Referanse Direkte telefonnr. Birger Haraldseid 90893186 Dato skrevet Side November 2018 1 av 1 Sak 28 2018 Samfunnspåvirkning Det gjøres her rede for saker som har betydning for regionen hvor Greater Stavanger koordinerer eller leder prosesser for å framskaffe informasjon eller påvirke utfallet i en sak. Dette er saker som går på tvers av kommunegrenser og næringer og saker som nasjonale myndigheter foreslår eller påvirker. I tillegg gjøres det spesielt rede for saker som er i prosess og som ble tatt opp i møtet med Rogalandsbenken 21. november. Dette er et årlig møte sammen med Næringsforeningen i Stavanger regionen. Et møte som ifølge representantene på Stortinget er svært nyttig for dem. Konseptvalgutredning Kriminalomsorgen i Sørvest Kriminalomsorgen i region er i gang med en Konseptvalgutredning (KVU) for fremtidige behov for soningskapasitet og nivå (Sikkerhetsnivå). Denne KVU en forsinket og ventes levert i 1. kvartal 2019. GS har vært i kontakt med Haugaland Vekst og hatt en samtale med regionsdirektøren i Sørvest som er lokalisert på Sandnes. Prosessen er intern, noe vi også får bekreftet fra Haugalandet som jobber for to saker; Nytt Haugesund fengsel og å beholde eventuelt utvide det «åpne» fengselet på Sandeid. Regiondirektøren har indikert at føringene er i retning av færre soningssteder som igjen da har høyere sikkerhetsnivå. I forhold til andre regioner har regionen også underdekning på soningsplasser for kvinner. Lavsikkerhetssoning skal i størst mulig grad gjøres ved at frihetsberøvelsen er ved bruk av fotlenke. Kriminalomsorgen har 5 avdelinger i Rogaland: Haugesund Fengsel 18 plasser høyt sikkerhetsnivå. Sandeid Fengsel 88 plasser derav 8 for kvinner lavt sikkerhetsnivå Stavanger Fengsel 68 plasser, 2 avd for menn og 1 for kvinner, egen avd for høyt sikkerhetsnivå. Prioriterer korte dommer og varetekt. Åna Fengsel 164 plasser for mannlige innsatte, stor andel varetektsoning. Auklend overgangsbolig veien tilbake for 13 menn og kvinner. Greater Stavanger følger denne saken i påvente av den kommende KVU en. Når KVU én er levert vil vi foreslå et møte mellom lederne i de lokale avdelingene og styret i GS eller de involverte kommunene. www.greaterstavanger.com
Sak 28 2018 Klimainvesteringsfondet Nysnø Oppfølging med styreleder og seinere administrerende direktør Siri Kalvig. Vår hensikt gi bistand om nødvendig i etableringsfasen. Neste fase som det jobbes med er å bidra til Nysnø får etablert en Klima investeringskonferanse. Luftfart Ruteutvikling Det tre årige prosjektet for ruteutvikling er nå etablert og i god gjenge. Videreutvikling og vedlikehold av flyrute tilbudet er et stadig viktigere for å kunne beholde aktivitet og tiltrekke nye bedrifter til regionen. Vi ser med uro på at SAS og Avinor tilsynelatende er stadig mer opptatt av å fremme Gardermoen og aktivitet ruter dit, enn at byer som Bergen og Stavanger skal ha flest mulige direkte ruter. Ruteutviklingsprosjektet jobber systematisk med å kartlegge næringslivet sine behov og formidle disse til flyselskapene som har eller kan legge ruter til Sola. Hovedfokus er å tiltrekke nye ruter som knytter Sola til viktige knutepunkt flyplasser, som kan dekke næringslivet sitt behov. Hva kan Rogalandsbenken gjøre? Være klar over den sentraliseringen som skjer ved at utenlands trafikken i økende grad sluses via OSL. Det er Sørvestlandet med Bergen og Stavanger som i størst grad kommer i bakevja om dette får fortsette. Det er stort sett bare Flesland og Sola som har nok trafikk og et internasjonalt orientert næringsliv som behøver egne direkteruter. Flypassasjeravgiften Statsbudsjett 2019 Et innspill til drøftingene som pågår rundt forslaget til Statsbudsjett for 2019. Innretningen og grunnlag for flypassasjeravgiften er endret, men vi vil hevde at den får uheldige og konkurransevridende utslag. Spesielt for flyplasser og regioner som ønsker å utvide med nye direkteruter, utover ruter til eller via Gardermoen. Forslaget som foreligger tilsier at avgiften differensieres mellom korte reiser, med en lav avgiftssats på 75 kroner, og lange reiser med en høy avgiftssats på 200 kroner. Samtlige EØS-land vil få lav sats, mens en lang reise defineres som en reise til et land som har sin hovedstad over 2500 km fra Oslo. De andre EØS landene som har tilvarende flyseteavgift har Istanbul innenfor lav sats Deler av Tyrkia ligger i det geografiske Europa, men vil få høy sats, fordi hovedstaden Ankara ligger 2698 km fra Oslo. Nabolandet Hellas får lav sats, til tross for at Athen kun er 6 mil nærmere Oslo. Turkish Airlines hadde planer om direkteruter til både Bergen og Stavanger fra sin nye flyplass utenfor Istanbul, som kan bli et av verdens største knutepunkt, for flytrafikk mot Asia og Midtøsten. Turkish Airlines flyr i dag til Gardermoen, og ønsket nå å utvide tilbudet med ruter til Sørvestlandet, Sola og Flesland
Sak 28 2018 Direkteruter fra Sørvestlandet til Istanbul sin nye superhub vil bety mye, men er sårbart når trafikkgrunnlaget er mindre enn til Gardermoen. En høy avgift vil gjøre lønnsomheten i en slik ny rute så dårlig at Turkish Airlines vil stå i fare for å droppe en satsning på sørvestlandet. Turkish Airlines, som har sin base i Istanbul vil med en grense på 2500 km, ender opp med en høy avgift sine reiser fra Norge. Dette er til tross for at Istanbul ligger 2461 km fra Oslo. Turkish Airlines har en etablert rute til Gardermoen, og trafikkgrunnlaget er stort nok til å akseptere at en høyere avgift. Utslagene av å benytte avstand mellom Oslo og hovedsted sammen med EØS tilknytning, får blant annet følgende utslag. Direkteruter fra Stavanger til Kypros og Gran Canaria, på henholdsvis 3365 og 3800 km, vil få lav sats, da de begge er i EØS området. Hva kan Rogalandsbenken gjøre? At utgangspunktet endres slik at eks en direkte rute til Istanbul, dvs at alle ruter innen det geografiske Europa får lav sats. Avstanden er under 2500 km og Istanbul er i Europa. Andre land i Europa med tilsvarende regime har lav avgiftssats til Tyrkia. Regjeringens dronestrategi Bruk av droner er en del av framtidens løsninger på en rekke områder. Omfanget og bokstavelig talt industrialiseringen av flygende droner har akselerert. Regjeringen har også laget en egen dronestrategi, hvor blant annet behovet for regelverk er framhevet. Rogaland og Stavangerregionen er godt plassert til å ta en posisjon i den framtidige norske droneindustrien, men er ikke nevnt i strategien. Utgangspunktet vårt i 2018 er godt Vi har en gruppe bedrifter som leverer tjenester i hovedsak til markedet. I den grad de utvikler teknologi er det i mer for å utvikle tjeneste tilbudet enn ny droneteknologi. Økosystemet og mulighetsrommet Regionen har grundere med høy teknologikompetanse med utgangspunkt i luftfart, maritim sektor og energisektoren. Stavanger Lufthavn Sola er også et nasjonalt og nordeuropeisk knutepunkt for helikopteroperasjoner. Operativt som både nåværende og framtidig tyngdepunkt for operative tjenester, og treningssenter for luftredningstjenesten. Begrunnelsen for å plassere innfasingen av nye redningshelikoptre og at Sola skulle bli senter for opplæring og trening redningstjenesten har noen viktige overførbare element i seg. Stavangerregionen har en geografi som gir nær tilgang til hav, fjord, bebygde områder og høyfjell innen kort avstand. Variert vær som sikrer testforhold dekker de fleste operative scenarier. Det finnes et stort og veletablert helikoptermiljø, som nok er den delen av luftfarten som har størst synergier inn mot kommersielle droner. Europas ledende hub på simulator trening for helikoptre å tvers av plattformer. Utdanning av teknikere til luftfarten i form av en landslinje for flyfag på Sola Videregående Skole.
Sak 28 2018 Kommersielt marked i form av brukere. Energisektoren Oljeselskapene er i en tidlig fase av bruk, foreløpig mest til dokumentasjon, men åpne for mulighet til å flytte last fra eks båtdekk til plattformer. Droner brukes allerede av kraftselskapene til linjeinspeksjon. Samfunnssikkerhet Rogaland Brann og Redning så vel som UIS sitt SEROS senter er involvert i og jobber for utvidet bruk av droner. Andre kjente kundegrupper er kraftselskap, vegvesenet, entreprenører og kystverket. Bedriftene Flere av de ledende droneoperatørene i Norge er faktisk lokalisert og hører til i Stavangerregionen. Nordic Unmanned har en rekke internasjonale kontrakter, rammeavtale med Bane Nor og er den største droneaktøren i Norden. Snow Vision og Norse Asset Solutions har to av de andre største kontraktene i det norske markedet med Statens Vegvesen og Kystverket. Ehang Norway er i ferd med å få sertifisert og introdusert lastedroner i det norske markedet. Astralutions som jobber med droner til beredskapsbruk observasjon og dokumentasjon Hva kan Rogalandsbenken gjøre? Medvirke til at det sterke miljøet i Rogaland får en rolle når strategien skal operasjonaliseres. Bidra til å synliggjøre dette miljøet. Samfunnssikkerhet Forsvaret Fortsatt bekymring for HV som total beredskapsressurs I Sørvest Strukturen i HV08 er redusert langt mer enn i noe annet HV distrikt. Sjøheimevernet er avviklet. Fra nyttår reduseres områdestrukturen med 2.100 soldater (>30%). En rekke områder legges ned. Mange av de resterende områdene blir på bare to tropper. I en krisesituasjon skal HV kun sikre militære objekter, noe de bare vil makte en kort stund. De vil ikke ha kapasiteter til å bistå det sivile samfunn i en krisesituasjon. Ved å begrense HV sitt oppdrag til kun beskyttelse av militær infrastruktur, ser vi at den betydelige energi og kommunikasjonsinfrastrukturen i Rogaland og Agder ikke er prioritert. Dette kan ramme både samfunnet og våre forpliktelser om energileveranser til våre allierte. Eksempelvis, vil staten miste store inntekter ved nedstengning av Kårstø anlegget som tar inn ca. kr. 800.000.000 i døgnet. Sammen med et drastisk redusert sivilforsvar har nå regionen svært liten kapasitet og utholdenhet til å bistå i en sivil krisesituasjon
Sak 28 2018 Hva kan Rogalandsbenken gjøre? Medvirke til at HV distriktene i Sør og Vest igjen styrkes (HV08,09 og 10) Være aktivt på for at det forsvaret også skal ha kapasitet andre steder enn langs E6 aksen. Omdømme Beskrive energiregionen / energihovedstaden Stavanger Vi ser at andre regioner, nå sist Viken, mener at de er Norges Energihovedstad. Dette har trigget et bredt samarbeid om å beskrive og synliggjøre hvor viktig energisektoren i hele sin bredde er for Rogaland, og spesielt Stavanger regionen. I form av arbeidsplasser, teknologiutvikling og at vi har en ledende rolle på tvers av alle energibærere Hva kan Rogalandsbenken gjøre? Vi vil oppdatere dere etterhvert som vi får beskrevet helhetsbildet og ønsker å dele kunnskapen med dere fortløpende. Fiberkabel Rogaland UK / Kraftkrevende industri Det har nå i tre år blitt jobbet med å få finansiert og lagt en fiberkabel fra Rogaland til UK. En slik forbindelse vil muliggjøre lokalisering av datasenter i regionen, og muligheter for annen kraftkrevende industri. Prosjektet jobber nå med å få sluttfinansiert denne kabelen og avventer blant annet svar fra Enkom som skal håndtere en mulig støtte / kjøp av kapasitet på vegne av den Norske stat. Midler til å støtte/kjøpe kapasitet i en fiberkabel som gikk vestover til UK ble første gang bevilget over Statsbudsjettet for 2017, og ble videreført i 2018 men fortsatt ikke tildelt. Parallelt med dette har en rekke kommuner gått sammen om å kartlegge om de har klart det som trengs for å ta i mot en datasentersatsing, eller en annen stor kraftkrevende etablering. 10 kommuner fra hele fylket har deltatt i denne prosessen og det er tilsammen vurdert 17 lokasjoner. En prosess som har vært svært nyttig i form av bevisstgjøring på hva som kreves for denne typen etableringer. Hva kan Rogalandsbenken gjøre? Påvirke at saken kommer ut av det tilsynelatende dødvannet den nå er i. Forslag til vedtak: Styret tar oppdateringen til etterretning og slutter seg til at Greater Stavanger følger disse sakene videre. Kristin Reitan Husebø Administrende direktør Birger Haraldseid mulighetsutvikler
Sak 28 2018
Til Styret Kopi til Ansvarlig saksbehandler Referanse Direkte telefonnr. May Endresen 958 13 326 Dato skrevet Side 30.11.2018 1 av 2 Sak 29 2018 Orientering om deltakelse i Verdens energibyer (WECP) Sammendrag Stavanger har deltatt i Verdens energibyer WECP (World Energy Cities Partnership) siden etablering i 1995. I nettverket møtes regelmessig politisk og administrativ ledelse for verdens vertskapsbyer for olje- og gassindustrien, for å drøfte felles utfordringer og muligheter. For å inneha et regionalt næringsutviklingsperspektiv har ansvaret for løpende kontakt og oppfølging vært tillagt Greater Stavanger. Stavanger har hatt en sentral posisjon i nettverket siden oppstarten og det er en målsetting om å bruke dette som et virkemiddel i internasjonalisering av regionens næringsliv, utvikling av samarbeidsarenaer for universitet og forskningsinstitusjoner og internasjonal markedsføring av Stavanger-regionen som et velfungerende og attraktivt lokaliseringssted for energinæringen. Fra å ha et sterkt fokus på olje- og gass sektoren, er fokus i nettverket nå utvidet til også å være rettet mot fornybar energi og bærekraft. Dette sammenfaller med visjon og målsetting i Strategisk Næringsplan om å videreutvikle Stavanger-regionen sin oljeposisjon til å bli en energiregion. Nettverket avholder møter 2 ganger i året og det har nylig vært avholdt årsmøte for 2018 i Kuala Lumpur, Malaysia fra 16. -19 oktober. På årsmøte deltok ordfører/styreleder Christine Sagen Helgø, mulighetsutvikler/fung. næringssjef May Endresen og direktør Kristin Reitan Husebø. Saken gir en orientering om deltakelsen, fokus og prioritering i nettverket, opplevde effekter av deltakelsen og planer for videre fremdrift Bakgrunn for saken Med utgangspunkt i Strategisk næringsplan har Stavanger regionen en felles målsetting om å videreutvikle energiklyngen ved å beholde og tiltrekke energibedrifter innen olje- og gass, fornybar energi og moderne kraftkrevende industri. WECP-nettverket er et virkemiddel i dette arbeidet. Styret orienteres om deltakelsen, hvilke fremtidige møter som er planlagt i nettverket. Saken har også vært fremlagt til Kommunalutvalget i Stavanger kommune som er næringspolitisk utvalg 20.november 2018 til orientering, siden det er Stavanger by som formelt er medlem. Fakta WECP ble etablert i 1995 etter initiativ fra blant annet Stavanger og Houston, for å skape en nettverksorganisasjon mellom ledende olje- og gass byer i verden. Formålet var å skape en www.greaterstavanger.com
Sak 29 2018 Orientering om deltakelse i Verdens Energibyer WECP forutsigbar og regelmessig møteplass for verdens vertskapsbyer for olje- og gassindustrien der man kan drøfte felles utfordringer og muligheter. Målsettingene med deltakelsen er å styrke internasjonalisering av regionens næringsliv, utvikling av samarbeidsarenaer for universitet og forskningsinstitusjoner og internasjonal markedsføring av Stavanger-regionen som et velfungerende og attraktivt lokaliseringssted for energinæringen. WECP har nå 20 byer fra fire verdensdeler som medlemmer. Fra Europa er det foruten Stavanger, Aberdeen og Esbjerg som er medlemmer. Fra Amerika deltar Houston, Calgary, Halifax, St. John s, Rio de Janeiro, Villahermosa (Mexico) og Baranquilla (Columbia). Fra Asia er det Kuala Lumpur (Malaysia), Atyrau (Kazakhstan), Dammam (Saudi Arabia), Doha (Qatar) og Daqing, Donqying og Karamay fra Kina som deltar. Luanda og Cape Town er med fra Afrika og Perth fra Australia. Vilkåret for WECP-medlemskap er at byen er hovedsete for landets olje- og gassindustri. Videre at landet er en olje- og gassproduserende nasjon. I utgangspunktet skal det kun være med en by fra hvert land. Unntaket er Kina og Canada som av historiske årsaker har flere medlemsbyer. Christine Sagen Helgø var president og ledet nettverket i perioden 2013 til 2015 og er nå styremedlem. Stavanger har også tidligere innehatt presidentskapet i flere perioder. Det er Stavanger kommune som er medlems by, men kommunen har lagt forvaltning av medlemskapet til Greater Stavanger for å sikre et regionalt perspektiv. Greater Stavanger ivaretar den løpende kontakten med nettverket og innehar den administrative oppfølgingen. I tillegg innehar Greater Stavanger ledelsen av fagkomiteen for næringsutvikling (Economic Development). Presidentskapet ivaretas nå av ordfører i Halifax for perioden fram til årsmøte høsten 2019, da det skal foretas valg på ny president. Houston ved ordførerkontoret, ivaretar den permanente sekretariats funksjonen for nettverket. Medlemskapsavgift er USD 8.000 pr. år. For å opprettholde medlemskapet må man i tillegg til medlemskapsavgift, delta på minst 1 av 2 møter i året. Ved mangel på oppfyllelse av disse 2 hovedkriteriene, gis det ytterlige 1år før medlemskapet automatisk opphører. Nettverket møtes 2 ganger pr. år. Der er alltid arbeidsmøte i Houston i mai under OTC, i tillegg er det årsmøte i høsthalvåret som arrangeres av de ulike deltakerbyene etter søknad. Stavanger avholdt årsmøte i 2014, i forkant av ONS2014. I løpet av de siste 5 årene har nettverket justert praksis i forhold til årsmøtene, slik at disse nå som hovedregel skal arrangeres i tilknytning til en konferanse / utstilling med høy relevans for nettverket, slik som i Stavanger i 2014. Årsmøte i Kuala Lumpur var lagt samtidig med IGEM 2018 (International Greentech & Eco products exhibiiton and conference). Konferansen hadde fokus på smartby initiativ for bærekraftige byer. Christine Sagen Helgø deltok i paneldebatt på konferansen og orientere om Stavanger regionen sitt smartby arbeid. Under oppholdet i Kuala Lumpur ble det arrangert møter med den norske ambassadøren Gunn Jorid Roset, nestleder ved ambassaden Erlend Sannes Hadland og stedlig representant for NORWEP (Norwegian Energy Partners) Tuan Hai Ewan. Det ble orientert om sentrale samfunnsforhold og markedssituasjon i Malaysia generelt og innenfor energisektoren spesielt. Fra ambassaden ble det gitt utrykk for at malaysiske myndigheter og bedrifter er spesielt interessert i Norge og vår utvikling og forvaltning av olje/gass utvinning og forhold knyttet til dette. Ambassaden uttrykte ønske om å ha tett dialog med Stavanger for kunne inkludere regionen i eventuelle fremtidige delegasjonsbesøk fra Malaysia. Flere malaysiske selskap og organisasjoner besøkte Stavanger under ONS2018 og har vært her ved ulike anledninger tidligere. Norsk teknologi er attraktiv for deres teknologiske behov og målsetting om å bli et sørøst-asiatisk senter for Subsea, dypvannsboring og produksjon. Malaysia representere således et aktuelt marked for
Sak 29 2018 Orientering om deltakelse i Verdens Energibyer WECP leverandørindustrien i Stavanger-regionen. Det ble også avlagt besøk til Aker Solutions sitt kontor i Kuala Lumpur for en oppdatering av deres satsninger i Malaysia. Vurdering WECP-medlemskapet skal gi Stavanger internasjonal og markedsmessig status. For å være med i nettverket må byene være anerkjent som et lands energihovedstad. Ved oppstarten var det de typiske olje- og gass hovedstedene som fikk være medlemmer, men fra å ha et sterkt fokus på olje- og gass sektoren, er fokus i nettverket nå utvidet til også å være rettet mot byer som er ledende innenfor fornybar energi. Denne dreining sammenfaller med visjon og målsetting i Strategisk Næringsplan om å videreutvikle Stavanger-regionen sin olje/gass posisjon til å bli en energiregion. Stavanger har siden starten aktivt benyttet seg av det potensialet som WECP medlemskapet representer. Hovedsiktemålet har hele tiden vært å sikre næringslivet og institusjoner i Stavangerregionen gode internasjonale kontakter. Ikke minst har WECP medlemskapet gitt regionen muligheter til å utvikle samarbeidsavtaler med institusjoner i byer innenfor nettverket. Slik har medlemskapet bidratt til å oppnå intensjonene for internasjonaliseringsarbeidet fastsatt i Strategisk næringsplan. Samarbeidet med Houston, Aberdeen og Esbjerg står i en særstilling. De er alle vennskapsbyer med Stavanger og byene samarbeid i tillegg til næringsutvikling også innenfor en rekke andre områder som universitetssamarbeid, sykehussamarbeid og kultur og ungdomsutveksling. Byene har gjennom flere år blant annet kommet med store delegasjoner til ONS. Samarbeidet er sterkt fundamentert på vennskapsbyforbindelser, men har blitt styrket gjennom WECP. Erfaringsutveksling og kontakter konkret knyttet til næringssektoren innenfor olje og gass har selvsagt vært viktig. I tillegg har byene også utviklet samarbeid innenfor andre områder. Som et eksempel på et viktig samarbeid som har vokst over tid, kan kontakten mellom Stavanger Universitets sykehus og det verdenskjente kreftsykehuset M. D. Andersson i Houston nevnes. UiS har samarbeid med blant annet University of Houston, Rice University i Houston, Robert Gordon University (Aberdeen) og Memorial University of Newfoundland (St. John s Canada). Samarbeidet mellom Pumps & Pipes i Houston og etablering av Norway Pumps & Pipes startet ved en presentasjon på et arbeidsmøte i WECP. Presentasjonen gav Stavanger innsikt og kontakter som ble aktivt benyttet for å få etablert Norway Pump & Pipes. De to prosjektene samarbeider fortsatt tett. Hovedfokus er teknologi- og kunnskapsoverføring mellom helse og olje/gass industrien. Greater Stavanger leder komite for næringsutvikling. Komiteen sitt mandat er å fremme næringsutvikling mellom byene blant annet ved å legge til rette for økt B2B (business til business) aktivitet. Der er planlagt nye møter i WECP i mai og september 2019. I mai vil møte finne sted i Houston i forbindelse med OTC. Greater Stavanger sammen med sekretariatet i Houston, har startet planlegging av et eget B2B arrangement der bedrifter fra WECP byene blir invitert til presentasjoner av markedsmuligheter i Mexico-gulfen og i Skottland/Aberdeen. Sist nevnte er aktuelt fordi årsmøte i 2019 vil finne sted i Aberdeen, samtidig med Offshore Europe (4. - 7.september 2019). I tillegg til presentasjon av markedsmuligheter, vil det blir nærvær av 2-3 større olje/energi selskap som vil presentere sine planer og teknologibehov. Arrangementet er et viktig steg i arbeidet med å gjøre WECP som møteplass mer operativ og attraktiv for leverandørindustrien i forhold til nye markedsmuligheter
Sak 29 2018 Orientering om deltakelse i Verdens Energibyer WECP Et nytt WECP tiltak er at Houston by har inngått en samarbeidsavtale med CERA week for 2019, der ordførerne i nettverket inviteres til å delta og innlede på en egen seksjon «Future of Cities». CERA week finner sted i Houston fra 11-15 mars 2019. Konferansen er en av de ledende årlige møteplasser for energibransjen. Stavanger og Greater Stavanger planlegger å delta på denne strategisk viktige møteplassen som bør gi muligheter for profilering av vår region. Konklusjon Deltakelse i WECP gir muligheter til en permanent og målrettet kontakt med de største og viktigste energibyene i verden. Aktiviteter i nettverket kan bidra i arbeidet med å styrke og videreutvikle energiklyngen og nå målsettinger satt i Strategisk Næringsplan om å forbli Europas energihovedstad. Nettverket skal samtidig nyttes aktivt til å søke informasjon om nye markedsmuligheter for regionalt næringsliv og muligheter for forsknings og kunnskapssamarbeid, alt med målsetting om å skape et breiere næringsgrunnlag i regionen og flere arbeidsplasser Forslag til vedtak Saken tas til orientering Kristin Reitan Husebø Administrerende direktør May Endresen Mulighetsutvikler
Til Styret Kopi til Ansvarlig saksbehandler Referanse Direkte telefonnr. Birger Haraldseid/Andreas Heskestad 90893186 Dato skrevet Side November 2018 1 av 1 Sak 30 20018 De nye næringsklyngene i Stavanger-regionen Utvikling av næringsklynger har de siste årene vært et sentralt virkemiddel for å styrke diversifiseringen av regionens næringsliv. Innovasjon og videreutvikling av regionens næringsliv foregår i økende grad i samspill mellom bedrifter, offentlige aktører, kunnskaps-, oppstarts- og kapitalmiljøer. Årlig utlyser Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet midler gjennom programmet Norwegian Innovation Clusters, for etablering av nye næringsklynger og videreutvikling av eksisterende. I siste søknadsrunden om tildeling av nye nasjonale næringsklynger, ble Stavanger-regionen tildelt 2 nye klynger, mens det ble gitt åpning for å bli tildelt av ytterligere én til. Nedenfor følger en kort oppsummering de nye klyngene som etableres i regionen. Samtlige av de nye klyngene er knyttet til havnæringene, og kan dermed knyttes opp som satsinger under regjeringens Havromsstrategi. Norwegian Energy Solutions Norwegian Energy Solutions ble tildelt Arena-klyngestatus fra og med 2019. Klyngen er en kraftsamling av energiklyngen i regionen, hvor både operatørene, leverandørene, UiS og Norce har satt seg felles mål om læring på tvers av verdikjeden og omstilling til lavkarbonutvinning/fornybarløsninger. Over 50 selskap er medlem i klyngen, med Shell og Equinor som ledende medlemmer. Aker, NOV, DNB, UIS og Nysnø og en rekke andre er en del av klyngen som representerer selskaper fra hele fylket. Greater Stavanger har sammen med industrien jobbet systematisk sammen siden høsten 2016 for å lykkes med klyngeinitiativet. Et av de mest konkrete prosjektene som allerede er etablert i klyngen, er prosjekt på reformering av biogass til hydrogen. Norwegian Offshore Wind Norwegian Offshore Wind ble tildelt Arena-klyngestatus fra og med 2019. Formålet til klyngen er å akselerere etableringen av en norsk verdikjede for havvind. Ca 50 selskap i verdikjeden, med Kværner og MET senter som noen av de ledende aktørene. Klyngen samler selskaper fra Lister i sør til Stord i nord. To tydelige noder i Rogaland, Met senteret med testing av ny teknologi og Egersundsmiljøet med fagopplæring og treningssenter for vindoperatører. Oppfølging av prosessen rundt den planlagte første utlysningen av havvind lisenser er et viktig fokus i nær framtid. Klyngen vil også jobbe for at fagopplæringen for energiteknikere ved Dalane Videregående Skole skal bli www.greaterstavanger.com
Sak 30 20018 landslinje. Greater Stavanger har vært sentral i oppbyggingen av klyngen, og kommer til å bidra aktivt i inn i videreutvikling av klyngen. Stiim Aqua Cluster Stiim Aqua Cluster ble av Innovasjon Norge anerkjent som en moden klynge i søknadsrunden. Men på grunn av en begrenset nasjonal pott på tildelingen, var det en forutsetning for tildelingen av Arena-status at andre regionale aktører også gikk inn og støttet etableringen av STIIM. Innovasjon Norge ville gå inn med 1 mill. de neste 2 årene, og ba regionen om å støtte resterende beløp for å sikre budsjettet for 2018 og 2019. Rogaland fylkeskommune har vedtatt å gå inn å støtte klyngen med 1.2 mill. for 2018 og 2019, og klyngen er i dialog med øvrige kommuner i regionen for å ferdigstille finansieringen av klyngeprosjektet. STIIM Aqua Cluster representerer et innovasjonsøkosystem for havbruksrelaterte virksomheter på Sør-Vestlandet. Klyngen består av teknologibedrifter fra ulike bransjer, herunder oppdrettere og oppdrettsrelaterte virksomheter, gründere, kapitalmiljøer og kunnskapsmiljøer. Klyngen består av over 40 selskaper som samlet sett utgjør et av de tyngste innovasjons- og teknologimiljøene innenfor havbruk globalt. Klyngen skal sammen fremme prosjekter for det utvikles ny oppdrettsteknologi og nye teknologiske løsninger for oppdrett i havet og på land. Greater Stavanger har hatt en sentral rolle i etableringen av STIIM Aqua Cluster og flere av satsingene klyngen bygger på. Vi kommer også til å være aktive i realiseringen av klyngens målsetninger som en del av styringsgruppen og prosjektledelsen. Forslag til vedtak: Styret tar oppdateringen til etterretning og slutter seg til at Greater Stavanger følger de nye klyngesatsingene tett framover. Kristin Reitan Husebø Administrerende direktør Andreas Heskestad Mulighetsutvikler Birger Haraldseid Mulighetsutvikler sak 30 orientering om nye klynger i regionen
Til Styret Kopi til Ansvarlig saksbehandler Referanse Direkte telefonnr. May Endresen /ME 958 13 326 Dato skrevet Side 23.11.2018 1 av 1 Sak 31 2018. Forslag til møteplan 2019 Det skal i henhold til vedtektene avholdes minst ett styremøte pr. kvartal, og praksis har vist at dette vanligvis er tilstrekkelig. Direktøren foreslår følgende møteplan: Torsdag 7. mars kl. 12.00 14.00 Tirsdag 18. juni kl. 10.00 12.00 Onsdag 2. oktober kl. 13.00 15.00 Onsdag 11. desember kl. 10.00 12.00 Videre foreslår direktøren disse tidspunktene for møter i hele partnerskapet: Årsmøte onsdag 10.april kl. 12.00 15.00 Rådsmøte fredag 29.november kl. 11.00 14.00 Forslag til vedtak: Styret godkjenner den foreslåtte årsplanen for 2019. Kristin Reitan Husebø Adm. dir. May Endresen Mulighetsutvikler Vedlegg: Årsplan 2019 www.greaterstavanger.com
Årsplan for styret i Greater Stavanger 2019 Oppgave Styremøte Årsmøte Styremøte Styremøte Rådsmøte Styremøte Dato: 7.mars Klokkeslett: 12:00-14:00 Dato: 10.april Klokkeslett: 12:00-15:00 Ordinær generalforsamling Forus Næringspark Dato: 18.juni Klokkeslett: 10:00-12:00 Faste saker - Samfunnspåvirkning - Regional utvikling - Samfunnspåvirkning Regnskap & Årsregnskap og Årsregnskap og rapportering rapport 2018 rapport 2018 Dato: 2. oktober Klokkeslett: 13:00-15:00 1. tertial rapport 2. tertial rapport - Regional utvikling - Samfunnspåvirkning Dato: 29.november Klokkeslett: 11:00-14:00 Dato:11.desember Klokkeslett: 10:00-12:00 - Samfunnspåvirkning Budsjett Budsjett 2020 Handlingsplan og prioriteringer Partnerskap Status partnerskaps forhandlinger Innspill til handlingsplan og prioriteringer fremover Status partnerskaps forhandlinger Status partnerskaps forhandlinger Evalueringer Styrets egenevaluering Styrets evaluering av adm dir Innspill til handlingsplan og prioriteringer for 2020 Handlingsplan 2020
Til Styret Kopi til Dato skrevet Side 29.11.2018 1 av 2 Ansvarlig saksbehandler Referanse Direkte telefonnr. Kristin Hetland /KH 911 01 331 Sak 33 2018 Rapport fra Nordic Edge Expo 1. Målsetting Årets Nordic Edge Expo er nummer fire i rekken, og Greater Stavanger deltok som eier, hovedsponsor, utstiller og vertskap. Utstilling, omvisninger og faglig program ble gjennomført ihht plan. Målsettingen med Greater Stavangers involvering i Nordic Edge Expo er å skape et bredere næringsgrunnlag, øke regionens attraktivitet og bidra til økt kompetanse innen området smarte byer og samfunn. Målet med årets deltakelse var å profilere Stavanger Smart region som en samlet smartregion i et internasjonalt marked, samt nettverk og læring. 2. Fagprogram Greater Stavanger har i samarbeid med Stavangerregionens Europakontor arbeidet frem et bredt og europeisk rettet fagprogram under den offisielle konferansen, men også ved diverse sidespor. Greater Stavanger var med å avholde et eget seminar rundt Triangulum, Fyrtårnsbyer, samt bidro i diverse parallelsesjoner i samarbeid med europeiske nettverk som EUROCITIES (det europeiske storbynettverket), POLIS (europeiske mobilitetsnettverk), ERRIN (European Regions for Research and Innovation) og ENoLL(European Network of Living Labs). Flere av SrEs medlemmer og Greater Stavangers partnere deltok aktivt i disse. 3. Utstilling Greater Stavanger hadde en større stand nært tilknyttet kommunepaviljongen sentrert midt i Expo hallen. Denne hadde som hovedformål å fungere som vertskap og møteplass for deltakere på omvisningene arrangert av Greater Stavanger. Hovedbudskapet på standen var den smarte Stavangerregionen. Det ble lagt vekt på gjenbruk fra fjorårets Nordic Edge Expo, samt ONS 2018 når det gjaldt materiell og selve standen ble dermed ikke en økonomisk belastning. 4. Omvisninger Greater Stavanger arrangerte for andre året på rad omvisninger for politikere og administrasjon i sine partnerkommuner og fylket. Nytt av året var også åpne, tematiske omvisninger for øvrig publikum. Det ble gjennomført i alt 21 omvisninger som tilsammen www.greaterstavanger.com
Sak 33 2018 Rapport fra Nordic Edge Expo 2018 besøkte 20 utstillinger fra offentlig sektor, akademia og næringsliv. Sammenlagt deltok det omlag 120 personer på omvisningene i løpet av tre dager. Tilbakemeldingene for omvisningene viser at det har god effekt for både utstillerne som får besøk og delegatene som blir vist rundt. Utstillerne melder tilbake at de ser stor verdi i å få planlagt besøk på sine stander da de kan spisse sitt budskap og skaffe tilveie riktig personell for å ta imot de besøkende. Delegatene som ble vist rundt forteller at de fikk innblikk i standen på en mer inngående måte en ellers, samtidig som de ble eksponert for nye stander de normalt sett ikke ville besøkt. Det er et ønske fra Nordic Edge sin side at konseptet med omvisninger fortsetter, da de har fått gode tilbakemeldinger blant partnere, utstillere og sponsorer på konseptet og sier det tilfører Expoen stor verdi. 5. Nettverksarena For aktører innen smarte byer og samfunn fungerer Nordic Edge Expo utmerket som nettverksarena. Det er godt tilrettelagt for planlagte møter, møter på stedet og spontane møter. Det er stor verdi for Greater Stavanger å møte relevante aktører innen dette området for å knytte kontakter og utvide nettverket til også mer nasjonalt og internasjonalt. 6. Oppsummering Nordic Edge Expo 2018 fungerte etter planen for Greater Stavanger og det målet som var satt. Det krever mye ressurser å bemanne stand og omvisninger, noe som fører til mindre tid til nettverk, møter og deltakelse på konferansen. Det anses likevel som en viktig oppgave for Greater Stavanger å være et godt vertskap for sine partnerkommuner og øvrige delegater og at gjeldende modell og innsats kan forsvares. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Kristin Reitan Husebø adm. dir. Kristin Hetland Mulighetsutvikler
Til Styret Kopi til Dato skrevet Side 29.11.2018 1 av 1 Ansvarlig saksbehandler Referanse Direkte telefonnr. Felix Laate /FL 99 32 90 91 Sak 33 2018 Rapport fra Smart City Expo Barcelona 1. Målsetting Årets delegasjonsreise og messeprofilering i forbindelse med Smart City Expo Barcelona ble gjennomført etter planen. Som ledd i innsatsen for å utvikle en diversifisert økonomi i Stavangerregionen, er det et uttalt mål at det skal satses på å bygge opp en næring rundt smarte byer og samfunn. Som fyrtårnsby i EUs Horisont 2020-program, er Stavanger helt i tet i Norge hva gjelder smartteknologi. Til tross for dette er det ingen automatikk at en næring tilknyttet dette vil kunne vokse fram og ta en ledende rolle nasjonalt og internasjonalt. Ettersom at dette markedet er globalisert og dessuten kjennetegnes av sterk konkurranse, er det tvingende nødvendig at den regionale næringen forholder seg til dette. Offentlig sektor kan bistå næringen ved å hjelpe de ut i verden. Smart City Expo i Barcelona regnes som verdens ledende Smart City-arrangement. Messen og konferansen er en utmerket nettverksarena og en veldig god utstillingsplass for regional teknologi. 2. Om delegasjonen Årets utgave av delegasjonen besto av 60 delegater. Dette var en tredobling fra i fjor. 68,4% av delegatene var menn, mens 31,6% var kvinner. En grov fordeling av delegatene viser at 35% av delegatene var fra næringslivet, 15% var fra FoU og 50% fra offentlig sektor. Det betyr at det er en markant økning i andelene fra næringslivet og FoU, noe vi vurderer som svært positivt. 3. Organisatorisk Vi legger stor vekt på god planlegging i forkant av reisen og dessuten på infrastrukturen. Informasjonsstrømmer, HMS opplegg og fysisk infrastruktur, som for eksempel busser, fungerte meget bra. www.greaterstavanger.com
Sak 33 2018 Rapport fra Smart City Expo Barcelona 4. Faglig program I tillegg til Innovasjon Norges omfattende program, arrangerte vi egne programposter. Vi arrangerte bla et besøk til CISCO sitt innovasjonssenter i Barcelona hvor delegatene lærte om hvordan selskapet har et lavterskeltilbud til selskaper som innoverer innen Smart City og inn mot seskapets plattform. Vi organiserte også felles omvisning på messeområdet for delegatene. God planlegging og konkrete avtaler med utstillere gjorde at omvisningen ble veldig godt tatt i mot av deltakerne. 5. Nettverksarena Spørreundersøkelser viser at det som delegatene opplever at de har mest utbytte av ved å være en del av delegasjonen, er mulighetene til å bygge og utvikle nettverk. Det ble organisert møteplasser for delegasjonen og andre nesten hver dag. 6. Måloppnåelse Delegatene oppgir nettverk og inspirasjon som de viktigste målene ved deltakelsen. At nettverk er viktig, er noe vi har erfart fra andre delegasjonreiser som feks den til OTC Houston. Inspirasjon kommer så høyt opp på listen og viser at selve messen også er viktig for delegatene. Hele 83,4% av delegatene oppgir å ha oppnådd sin(e) målsetting(er) på en god eller svært god måte. Dette viser at delegasjonsreisen er et virkemiddel som gir resultater også for den enkelte delegat. sak 33 - rapport smart city barcelona
Sak 33 2018 Rapport fra Smart City Expo Barcelona 44,4% oppgir at reisen ledet til konkrete kontrakter eller avtaler. Igjen ser vi at deltakelse gir konkrete resultater. Delegasjonsreisen har en viktig funksjon med å hjelpe bedrifter ut i verden. Det viser seg at omtrent 31,3% av de nye avtalepartnere er lokalisert utenfor Norges grenser. Samtidig ser vi at også en stor del av de nye kontaktene er fra andre regioner i Norge. Det underbygger vår strategi om å samarbeide med andre norske regioner når det gjelder internasjonalisering der det måtte være hensiktsmessig. sak 33 - rapport smart city barcelona
Sak 33 2018 Rapport fra Smart City Expo Barcelona Ved å være en del av en større delegasjon, oppnår delegatene gode muligheter for å få nasjonale/internasjonale kontakter. 7. Utstilling Under Smart City Expo Barcelona deltok vi på felles stand med Nordic Edge, Stavanger kommune, Sandnes kommune og UiS. Standen var plassert på den nordiske paviljongen. Hovedhensikten med å delta på stand er å understøtte arbeidet med å markedsføre Nordic Edge som arena. I tillegg til dette, markedsfører vi Invest in Stavanger Region som en åpen, energisk og nyskapende smartregion med korte avstander og fantastisk natur. Standen fungerer godt som møteplass på messen for delegatene, som base for nettverksarbeid på messeområdet og for å promotere regionen. Den gir også fordeler som vi kan dele med delegatene, feks i form av rimelige konferansebilletter. 8. HMS Prosjektet ble gjennomført i henhold til selskapets standarder innen HMS. Det ble ikke rapport om uønskede hendelser av noe slag. sak 33 - rapport smart city barcelona
Sak 33 2018 Rapport fra Smart City Expo Barcelona 9. Noen bilder sak 33 - rapport smart city barcelona
Sak 33 2018 Rapport fra Smart City Expo Barcelona sak 33 - rapport smart city barcelona