Stein Racin Grødem, Kurt Ove Østrem, Bjørn Hildre. Møtedato og tid Møtested Dato skrevet Side: Måltidets Hus, Ipark

Transkript

1 Møteinnkalling Til Styret Kopi til Stein Racin Grødem, Kurt Ove Østrem, Bjørn Hildre Møtedato og tid Møtested Dato skrevet Side: Kl. 10:00-12:00 Måltidets Hus, Ipark av 1 Innkalt av Referanse Direkte telefonnr. Direkte telefaksnr. May Endresen /ME Innkalling til styremøte 3. oktober 2018 Sak Godkjenning av protokoll fra styremøte 13. juni 2018 Sak Rogaland fylkeskommune Greater Stavanger, evaluering av samarbeidet (utsatt fra møte 13.juni) Sak tertial regnskap og rapport 2018 Sak Sak Sak Sak Sak Regional utvikling Rapport ONS2018 Reforhandling av partnerskapsavtaler i Greater Stavanger Samfunnspåvirkning Styrets evaluering av adm. dir, inklusiv lønnsregulering Næringssjef i Rogaland fylkeskommune Elisabeth Faret vil gi en muntlig orientering knyttet til næringsutviklingsarbeidet i fylkeskommunen og evaluering av samarbeidet med Greater Stavanger (sak 17/2018) Christine Sagen Helgø Styrets leder Kristin Reitan Husebø Adm. dir. srn.møteinnkalling.doc

2 Til Styret Kopi til Ansvarlig saksbehandler Referanse Direkte telefonnr. May Endresen /ME Dato skrevet Side av 1 Sak Godkjenning av protokoll fra styremøte 13. juni 2018 Forslag til vedtak: Protokoll fra styremøte 13. juni 2018 godkjennes. Kristin Reitan Husebø adm. dir. May Endresen Mulighetsutvikler Vedlegg: Protokollforslaget

3 Protokoll Til stede Stanley Wirak, Odd Stangeland, Dag Mossige, Tove Frantzen, Ole Ueland, Frode Fjeldsbø, Bjarne Kvadsheim, Dessuten møtte Kristin Reitan Husebø, Ola Saua Førland, Trond Medhus, Felix Laate, May Endresen (ref.) Atle Blomgren, IRIS (sak 13) Møtedato Forfall Kl. 10:00 12:00 Christine Sagen Helgø, Per A. Thorbjørnsen, Ane Mari Braut Nese, Irene Heng Lauvsnes, Per Kåre Foss, Henrik Halleland Møtested Dato skrevet Side Måltidets Hus, Ipark av 5 Protokoll fra styremøte 13. juni 2018 Sak Godkjenning av protokoll fra styremøte 7. mars 2018 Vedtak: Protokoll fra styremøte 7. mars 2018 godkjennes. Sak Rogaland fylkeskommune Greater Stavanger, evaluering av samarbeidet Som følge av møtekollisjon med Fylkesutvalget hadde ikke representanten fra politisk ledelse i Rogaland fylkeskommune anledning til å delta. Saken foreslås utsatt til neste styremøte i Greater Stavanger. Vedtak: Saken utsettes til neste styremøte 3.oktober 2018 Sak Regional utvikling Styret berømmet en god saksfremstilling og mener det bør vurderes om den kan deles med media for å gi oppdatert informasjon om den positive utviklingen i regionen. Vedtak: Styret tar saken til orientering. Sak Tertialrapport & regnskap januar - april 2018 Direktør Kristin Reitan Husebø gav en kort orientering om hovedpunktene i saken.

4 Protokoll Side 2 av 5 Resultatet er per 1.tertial innenfor budsjett og prognose for året er tilnærmet lik budsjettet. Noen mindre avvik som gir mindreforbruk skyldes blant annet; Prosjektleder Ruteutvikling - ansatt 1. juni men var budsjettert for et helt år Invest In Stavanger Region lavere kostnader utvikling av markedsføringsmateriell og aktiviteter ONS stand noe utsatt i påvente av Invest In avklaringer Analyser og utredninger utsatt bla i påvente av etablering av verdiskapingsindikatorer Mulighetsterminalen lavere kostnader Hva angår sykefravær er der intet å rapportere. Vedtak: Saken tas til orientering. Sak Rapport OTC2018 Houston OTC er et av de største og mest synlige prosjektene i oppgaveporteføljen til Greater Stavanger. Mulighetsutvikler Felix Laate gav en kort oppdatering med vekt på blant annet følgende; Måloppnåelse; hele 85% av delegatene gir i sin tilbakemelding på spørreskjema terningkast 5 eller 6 (6 er beste score) Et omfattende fagprogram og bredt samarbeid med GCE, NODE, GCE subsea, Subsea Valley, Norwep og Artic Frontiers 45,5% av delegatene oppgir at de fikk konkrete avtaler eller kontrakter Næringsandelen av delegatene er nå 75%, en svært positiv utvikling Styret stilte spørsmål ved den lave deltagelsen av akademia fra vår region. Tilsynelatende er det en større deltagelse fra universitetene i de andre norske regionene mener dette bør tas opp med UiS. Representanter fra styret som deltok delte erfaringer og understreket at de i år oppfattet at det var et veldig godt program der man klarte å vise at Stavanger regionen har hovedansvaret for OTC delegasjonen og en førende rolle som energihovedstad og er derfor prosjektleder. Godt og variert fagprogram. Program for offentlig sektor ble også oppfattet som relevant og bra. Vedtak: Saken tas til orientering

5 Protokoll Side 3 av 5 Sak Strategisk næringsplan: Verdiskapingsindikatorer og mål og resultatoppfølgingssystem (MRS) Direktør Kristin Reitan Husebø gav en muntlig orientering om hovedpunktene i MRS systemet. Gjennom systemet vil vi synliggjøre GS sitt fotavtrykk i regionen og finne frem til indikatorer for å måle resultater og følge utvikling innenfor de strategiske grepene i Strategisk næringsplan. Det vil bli innført en årlig spørreundersøkelse til kommunene ved ordfører, rådmennene og næringssjefene, i en elektronisk gjennomføring med rapportering til GS styre. Dette for å kunne foreta kontinuerlig forbedring intern i Greater Stavanger og i samarbeidet med partnerskapet. I diskusjonen i styret ble det blant annet fremhevet at dette var en riktig kurs, der man kan være mer konkret og målrettet. I den 4 årlig evaluering som har vært fram til nå, er det vanskelig å fange opp alle vesentlige momenter. Det ble stilt spørsmål ved om ikke spørreundersøkelsen også bør sendes til andre deltakere. Dette for å sikre synspunkt fra næringslivet og bredere ute blant aktører i regionen Styret fremhevet behovet for også å måle på indikatorer innenfor reiseliv, dette for å fange opp f.eks. investeringsvilje og aktivitetsnivå. Styret understreket behovet for å få suksesshistorier ut til presse i hele regionen. Viktig at lokale politikere hører om GS ikke bare i budsjettsammenheng. Direktøren ble bedt om å vurdere om det kunne være hensiktsmessig å utforme en kort faktaside om resultat fra arbeidet i GS, som f.eks. kunne legges på bystyrepultene i partnerkommunene. Dette som eventuelt et supplement til nyhetsbrevet. Vedtak: 1. Styret vedtar å innføre forslaget til Verdiskapingsindikatorene og Målog Resultatoppfølgings System. 2. Styret vedtar at Verdiskapingsindikatorene og Mål- og Resultatoppfølgings Systemet, samt spørreundersøkelsen erstatter dagens system med evaluering hvert fjerde år. Sak Samfunnspåvirkning Direktøren informerte styret om at GS samhandler med Næringsforeningen og fylket i forhold til pågående strategiprosess om mulig omstrukturering i NAV. Viktig at vi ungår å minste arbeidsplasser i vår region

6 Protokoll Side 4 av 5 Videre ble det understrekt at det er viktig med tverrpolitisk innsats fra hele regionen for å unngå nedskjæringer i HV. Dette er særlig viktig for vår region som er en utsatt region med energiknutepunkter. Styret understreket at medisinstudiet og jordmorutdanning er viktige områder som må følges opp kontinuerlig. Det er politisk enighet i regionen om disse sakene. Vedtak: Styret tar oppdateringen til orientering og slutter seg til at Greater Stavanger følger disse sakene videre. Sak Invest in Stavanger region Saken var redegjort for i utsendelse. Vedtak: Saken tas til orientering Eventuelt 1. Bypakken konsekvensutredning Høringsinnspill fra Stavanger bystyre vedrørende Strategisk næringsplan. Dette ble initielt behandlet i GS styret i forbindelse med sluttbehandling av strategisk næringsplan. Det ble da bestemt at saken skulle oversendes til gruppen for infrastruktur. Denne gruppen ble imidlertid ikke videreført. Direktøren informerte styret om at saken etter nærmere avtale med rådmannen i Stavanger kommune, er sendt i retur til Stavanger kommune. Vedtak: Styret tar til orientering informasjon om status i denne saken. 2. Partnerskapsavtaler Direktøren orienterte styret om behovet for en mer permanent og bærekraftig ordning for partnerskapet Greater Stavanger. Styret støttet behovet for å få utredet muligheter og modeller for et mer permanent og langsiktig partnerskap. Vedtak: Styret ber administrasjonen, i samarbeid med eierkommunene, forberede sak vedrørende partnerskapsfornying hvor en mer permanent ordning utredes og vurderes. Eierstruktur og finansieringsmodeller bør inngå som del av utredningen.

7 Protokoll Side 5 av 5 3. Møteplanlegging Styret ber administrasjonen søke å unngå kollisjoner med fylkesting og store konferanser når møteplan for 2019 settes opp Stavanger,

8 Til Styret Kopi til Ansvarlig saksbehandler Referanse Direkte telefonnr. Andreas Heskestad /AH Dato skrevet Side av 1 Sak Evaluering av samarbeidet mellom Greater Stavanger og næringsavdelingen i Rogaland fylkeskommune (utsatt sak fra møte 13.juni 2018) 1. Bakgrunn for saken I styremøte 8. desember ble styret orientert i sak om prosessen om fornying av partnerskapsavtale med Rogaland fylkeskommune. Da partnerskapsavtalen ble inngått med kommunene for perioden vedtok Rogaland fylkeskommune at de kun ønsket en 2-årig avtale for perioden Sak om forlenging av partnerskapsavtalen med Greater Stavanger ble politisk behandlet i fylkestinget den 12. desember Det ble her vedtatt å videreføre tidligere inngått partnerskapsavtale mellom Greater Stavanger AS og Rogaland fylkeskommune til å gjelde ut 2018, med kroner eks mva pr. år. Videre lød innstillingen at punkt 9. i partnerskapsavtalen må følges opp, som sier at avtalen kan fornyes for etterfølgende 2-årsperiode etter gjennomført evaluering av samarbeidet og resultater som følge av partnerskapsavtalen. I sak ble styret i Greater Stavanger orientert om hvordan direktøren vurderte at en evaluering burde gjennomføres. I saken gikk det frem at direktøren forutsatte at en evaluering ikke skulle være omfattende med bruk av ekstern konsulent. En evaluering av denne type er svært ressurs- og kostnadskrevende og har tradisjonelt vært gjennomført hvert fjerde år på bakgrunn av avtalen Greater Stavanger har med de 16 partnerkommunene og Rogaland fylkeskommune. Anbefalingen i saken var at Greater Stavanger ville ta kontakt med Rogaland fylkeskommune slik at det kunne utformes et omforent opplegg for en intern evaluering av samarbeidet. Det ble anbefalt at evalueringen ville skje som en enkel kvalitativ evaluering, hvor representanter fra begge organisasjonene ville bli involvert, med siktemål om å avklare oppgave- og rollefordeling og å styrke felles samarbeidsområder. Evalueringen skulle gjennomføres i første halvdel av

9 Sak Evaluering av samarbeidet mellom Greater Stavanger og Rogaland fylkeskommune 2. Evaluering av samarbeidet Evalueringen har blitt gjennomført med en kvalitativ metode som har basert seg på følgende datakilder: - Heldagssamling 20. februar 2018 mellom alle ansatte i Greater Stavanger og næringsavdelingen i RFK. Målet med heldagssamlingen var at deltakerne skulle bli bedre kjent med hverandres oppgaver og ansvarsområder, samt å skape et grunnlag for evalueringen av partnerskapet. - På bakgrunn av heldagssamlingen ble det nedsatt fire arbeidsgrupper som skulle jobbe videre med evaluering av sentrale områder i samarbeidet mellom de to organisasjonene. Personer fra begge organisasjonene har vært involvert i arbeidsgruppene, og levert inn felles innspill til evalueringsrapporten. - På heldagssamlingen ble det lagt vekt på at i tillegg til å evaluere dagens samarbeid, skulle man også se på forslag til styrking av samarbeidet fremover. Dette punktet ble lagt til bestillingen til de fire arbeidsgruppen. 3. Sammendrag og konklusjoner fra evalueringsrapporten Den gjennomførte evalueringen av samarbeidet mellom Greater Stavanger og Rogaland fylkeskommune viser at samarbeidet fungerer på en rekke områder. Begge organisasjonene spiller en viktig rolle i regionens/fylkets næringsutviklingsarbeid. Evalueringen viser at Greater Stavanger og RFK veldig ofte er komplementære i prosjekter de begge er involvert i, og at dobbeltarbeid i liten grad blir oppfattet som en utfordring internt. Likevel har evalueringen vist at den største utfordringen i samarbeidet er at det fram til nå har vært for liten samhandling mellom organisasjonene. Det betyr at potensialet for å styrke samarbeidet og derigjennom styrke felles innsats mot viktige utviklingsprosjekt i regionen/fylket, er tilstede og bør legges vekt på framover for å hente ut en større verdi i arbeidet med næringsutvikling. Greater Stavanger og Rogaland fylkeskommunes næringsavdeling må i større grad kunne anse og bruke hverandre som verktøy, for å kunne samarbeide og utfylle hverandres arbeid på en bedre måte For å lykkes med å hente ut merverdien av samarbeidet som er identifisert i denne rapporten, vil direktør i Greater Stavanger og næringssjef i Rogaland fylkeskommune legge inn faste møtepunkter mellom organisasjonene fremover. Fra og med 2018 vil det årlig bli gjennomført to heldagssamlinger. I tillegg vil det innenfor sentrale prosjektområder, som klyngeutvikling og virkemiddelapparatet, bli satt opp faste årlige møtepunkter mellom sentrale personer fra Greater Stavanger og Rogaland fylkeskommunes næringsavdeling. I tillegg er det løpende dialog for avklaring av aktuelle saker, samt strategiske diskusjoner, mellom næringssjefen i fylket og direktøren i Greater Stavanger. Disse er svært nyttige for begge parter og vil ytterligere forsterke samhandlingen mellom Rogaland fylkeskommune og Greater Stavanger. Blant annet vil næringsavdelingen i Rogaland fylkeskommune fra høsten 2018 få en ny medarbeider som skal arbeide med smart spesialiseringsstrategi for regionen. Smart spesialisering vil havne i fokus i tiden framover, og det er derfor viktig at Greater Stavanger bidrar på området.

10 Sak Evaluering av samarbeidet mellom Greater Stavanger og Rogaland fylkeskommune Forslag til vedtak: Styret tar saken om evaluering av samarbeidet mellom Greater Stavanger og næringsavdelingen i Rogaland fylkeskommune til orientering. Kristin Reitan Husebø Adm. dir. Andreas Heskestad Mulighetsutvikler

11 Til Styret Kopi til Dato skrevet Side Ansvarlig saksbehandler Referanse Direkte telefonnr Sak Tertial regnskap og rapport Tertialrapporten gir en oversikt over Greater Stavangers aktiviteter i perioden januar august Regnskap per 2. tertial viser et resultat som er 1.5 mill NOK bedre enn budsjett hittil i år. Resultatet fremgår av følgende tabell: Resultatrapport for Greater Stavanger Periode: Faktisk Budsjett Avvik Faktisk Avvik Hittil i år Hittil i år Budsjett Hittil i fjor ifjor Årsbudsjett Sum salg Sum personalkostnader Sum driftskostnader Sum totale kostnader Resultat før avskrivninger Sum avskrivninger Resultat før finansposter Sum finansielle poster Resultat før skatt En muntlig orientering vil bli gitt i møtet. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Kristin Reitan Husebø Adm dir. Vedlegg: Tertialrapporten

12 Til Styret Kopi til Dato skrevet Ansvarlig saksbehandler Referanse Direkte telefonnr. Ola Saua Førland Side av 1 Sak Regional utvikling 1. Sammendrag Som beskrevet i sak til styret i juni om regional utvikling, er arbeidsmarkedet i Rogaland i ferd med å normaliseres. Differansen mellom helt ledige i Rogaland og landsgjennomsnittet er fortsatt 0,4 prosentpoeng og det er nå stadig flere fylker som har høyere ledighet enn Rogaland. Konjunkturbarometeret til SpareBank 1 SR-Bank viser at et flertall av bedriftene i Rogaland fortsatt har planer om å øke bemanningen. Det samme gjelder bedriftene i Hordaland, Agder og Oslo. Dette vil medføre økt konkurranse om arbeidskraften i et stadig strammere arbeidsmarked. Selv om det fortsatt er et forholdsvis stort antall arbeidsledige, må det tas høyde for at den ledige arbeidskraften nødvendigvis ikke er i samsvar med bedriftenes behov. En tilpassing i SSBs lønnstakerstatistikk gjør at det ikke er hensiktsmessig å se på endringen fra første til andre kvartal Synkende arbeidsledighet sammen med moderat befolkningsvekst indikerer imidlertid fortsatt økende sysselsetting i regionen. Befolkningen i regionen økte med personer første halvår 2018, tilsvarende 0,38 prosent. Dette er omtrent på samme nivå som første halvår 2017 og 2016, men klart lavere enn første halvår 2015 og tidligere år. Veksten i nyetableringer er i ferd med å flate ut. Antall konkurser ligger på et stabilt nivå. Boligbyggingen i regionen 1. halvår 2018 er den laveste på 2000 tallet. Konjunkturbarometeret som SpareBank 1 la fram i mai viser stor optimisme i næringslivet i Rogaland. Det er de oljerelaterte bedriftene som er mest optimistiske.

13 Sak Regional utvikling 2. Utviklingen hittil 2.1 Arbeidsmarkedet i Rogaland er i ferd med å normalisere seg Ved utgangen av august er det personer helt arbeidsledige i Rogaland. Dette er 414 færre enn ved utgangen av juli og andelen helt arbeidsledige er nå 2,8 prosent. Antall personer på arbeidsmarkedstiltak har økt med 70 personer fra forrige måned til personer. Dermed står personer utenfor det ordinære arbeidsmarkedet i Rogaland. Dette er 342 færre enn forrige måned, og bruttoledigheten (personer utenfor det ordinære arbeidsmarkedet) er redusert fra 3,5 til 3,4 prosent. Sammenlignet med august i fjor er antall helt arbeidsledige i Rogaland redusert med personer, som tilsvarer en nedgang på 27 prosent. Antall personer på arbeidsmarkedstiltak er redusert med 598 personer fra august i fjor. Dermed er bruttoledigheten redusert med personer. I prosent av arbeidsstyrken er bruttoledigheten gått ned fra 4,6 prosent ved utgangen av august i fjor til 3,4 prosent ved utgangen av august i år. På landsbasis er 2,4 prosent av arbeidsstyrken helt arbeidsledige og 2,9 prosent er utenfor det ordinære arbeidsmarkedet (helt ledige og personer på tiltak). Vestfold har høyest andel helt arbeidsledige i landet med 3,0 prosent, etterfulgt av Finnmark og Østfold, - begge med 2,9 prosent helt arbeidsledige. Deretter følger Rogaland og Aust-Agder med 2,8 prosent. Sogn og Fjordane har fortsatt lavest arbeidsledighet i landet med 1,5 prosent helt arbeidsledige. 6 5,5 5,7 5 4,5 4,9 4,9 4,6 4,9 4,7 Prosent , ,6 4,3 4,0 4,1 3,4 3,2 3,2 2,9 2,8 2,8 3,1 2,3 Bruttoledighet Rogaland (Helt ledige + personer på tiltak) 3,3 2,6 2,2 3,4 2,8 2,4 1 Helt ledige Rogaland Helt ledige Landet 0 Figur 1: Utvikling i bruttoledighet og helt arbeidsledige i Rogaland og helt arbeidsledige i landet februar august Kilde: NAV Det er Sola, Sandnes, Eigersund og Stavanger som har høyest andel helt ledige i regionen, mens Kvitsøy, Hjelmeland og Forsand har lavest ledighet. Det har vært en betydelig nedgang i ledigheten i de fleste kommunene sammenlignet med august i fjor.

14 Sak Regional utvikling 5,0 % 4,5 % 4,0 % 4,6 % 4,4 % 4,3 % 4,3 % 3,5 % 3,0 % 3,3 % 3,2 % 3,1 % 3,1 % 3,5 % 3,7 % 3,3 % 3,5 % 3,1 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 2,8 % 2,1 % 2,7 % 2,7 % 2,5 % 2,8 % 2,4 % 2,4 % 2,2 % 2,2 % 2,2 % 2,1 % 2,1 % 1,9 % 1,9 % 2,8 % 1,8 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % aug.17 aug.18 Figur 2: Helt ledige i partnerkommunene i Greater Stavanger ved utgangen av august 2017 og august Indikasjoner på fortsatt økt sysselsetting Etter at antall arbeidsplasser i Stavangerregionen falt med fra 2014 til 2016 var det en økning på arbeidsplasser fra 2016 til Dette tilsvarer en vekst på 0,7 prosent. En tilpassing i SSBs lønnstakerstatistikk gjør at det ikke er hensiktsmessig å se på endringen fra første til andre kvartal 2018, da tallene for de to kvartalene ikke er sammenlignbare. Synkende arbeidsledighet sammen med moderat befolkningsvekst indikerer imidlertid fortsatt økende sysselsetting i regionen Befolkningen i regionen økte med personer første kvartal Samlet folketall i de 16 partnerkommunene i Greater Stavanger er ved utgangen av andre kvartal Dermed økte befolkningen i de 16 kommunene med 804 personer, tilsvarende 0,22 prosent i løpet av andre kvartal Dette er en vekst på samme nivå som andre kvartal i 2016 og 2017, men noe sterkere vekst enn første kvartal 2018 (0,15 prosent). Befolkningsveksten består av et fødselsoverskudd på 618 personer og nettoinnflytting, inkl. inn- og utvandring på 186 personer. Den samlede positive innflyttingen på 186 personer består av nettoinnvandring fra utlandet på 179 personer og nettoinnflytting fra resten av landet på 7 personer. Selv om tallet er veldig lavt kan det være verdt å merke seg at dette er det første kvartalet Stavangerregionen har netto tilflytting fra resten av landet siden første kvartal Hvis man ser på første halvår 2018 samlet sett, økte befolkningen med personer, tilsvarende 0,38 prosent. Dette er omtrent på samme nivå som første halvår 2017 og 2016, men klart lavere enn første halvår 2015 og tidligere år. Befolkningsveksten første halvår består av et fødselsoverskudd på personer og nettoinnflytting, inkl. inn- og utvandring på 301 personer. Nettoinnflyttingen på 301 personer består av en nettoinnvandring fra utlandet på 409 personer og et netto flyttetap til resten av landet på -108 personer.

15 Sak Regional utvikling Det er store forskjeller i befolkningsutviklingen mellom kommunene i regionen. Elleve kommuner hadde befolkningsvekst, mens tre kommuner hadde nedgang i folketallet. Størst vekst i antall personer var det i Sandnes og Stavanger med henholdsvis 503 og 270 personer. Hjelmeland, Forsand og Rennesøy hadde en nedgang i befolkningen på henholdsvis -18 og -15 og - 11 personer. Folketalet Fødsels- Netto- Nettoinnflytting, Nettoinnflytting inkl. Folkevekst Folketalet ved utgangen Kommune 1. januar 2018 overskot innvandring innenlands inn- og utvandring Antall Prosent av først halvår Sandnes ,66 % Stavanger ,20 % Sola ,48 % Time ,65 % Klepp ,57 % Strand ,58 % Randaberg ,63 % Hå ,36 % Gjesdal ,29 % Eigersund ,07 % Finnøy ,28 % Sirdal ,00 % Kvitsøy ,00 % Rennesøy ,23 % Forsand ,20 % Hjelmeland ,66 % Greater Stavanger ,38 % Tabell 4: Befolkningsutvikling 1. halvår 2018 i partnerkommunene i Greater Stavanger. Kilde SSB 2.4. Færre nyetableringer og stabilt antall konkurser Det kan se ut som at veksten i antall nyetableringer i regionen er i ferd med å flate ut. I andre kvartal 2018 ble det etablert 875 nye foretak. Antall nyetableringer i løpet av et kvartal har ikke vært lavere siden tredje kvartal Hvis man ser første halvår under ett er antall nyetableringer lavere enn første halvår 2016 og Framover vil det være interessant å følge med på om antall nyetableringer fortsatt vil ligge lavt når aktivitetsnivået i næringslivet fortsetter å øke.

16 Sak Regional utvikling Antall nye foretak Figur 4: Nye foretak, unntatt offentlig forvaltning og primærnæringene, i partnerkommunene i Greater Stavanger per kvartal 1. kvartal kvartal Kilde: SSB. Det ble åpnet 74 konkurser i løpet av andre kvartal Dette noe lavere enn andre kvartal 2017 da det ble åpnet 86 konkurser. Ser man første halvår 2018 under ett ble det åpnet 158 konkurser. Dette er omtrent på samme nivå som første halvår 2016 og Antall konkurser Figur 5: Antall konkurser per kvartal i partnerkommunene i Greater Stavanger, 1. kvartal kvartal Kilde SSB 2.5. Laveste boligbygging på 2000 tallet Til tross for økende aktivitet i næringslivet er boligbyggingen fortsatt lav. I andre kvartal 2018 ble det igangsatt 378 boliger i regionen. Ser man bort fra forrige kvartal, må man tilbake til andre kvartal 2009 for å finne lavere boligbygging i løpet av et enkelt kvartal. Første halvår

17 Sak Regional utvikling 2018 ble det igangsatt 742 boliger. Dette er den laveste boligbyggingen i løpet av et halvt år på 2000 tallet i Stavanger-regionen Antall igangsatte boliger Figur 6: Antall igangsatte boliger per kvartal i partnerkommunene i Greater Stavanger 1. kvartal kvartal Kilde: SSB. 3. Utsiktene framover 3.1 Næringslivet generelt I slutten av august 2018 la SpareBank 1 SR-Bank fram sitt konjunkturbarometer for Agder, Rogaland, Hordaland og Oslo basert på en spørreundersøkelse blant 800 bedrifter i de fire fylkene. Hovedindeksen til venstre i figuren nedenfor er sammensatt av bedriftenes vurdering av utviklingen siste 12 måneder. Indeksen er nøytral på 50, som vil si at bedriftene på dette punktet hverken venter reduksjon eller økning, men venter en flat utvikling. Hovedindeksen viser at det har vært store regionale forskjeller i bedriftenes forventninger de siste årene og at bedriftene i Rogaland var langt mindre optimistiske enn i bedriftene i de andre fylkene i 2015 og Fra andre kvartal 2017 ser vi imidlertid at forventningene blant bedriftene i Rogaland er mer på linje med de øvrige fylkene i undersøkelsen. Undersøkelsen som ble lagt fram i august viser stor optimisme i alle fire fylkene. Hovedindeksen i Rogaland og Oslo er 62 prosent, mens den er 64 prosent i Hordaland og Aderfylkene. I Rogaland er bedriftene særlig optimistiske med hensyn til omsetningsvekst (69 prosent), men mange venter også at dette skal slå ut i økt lønnsomhet (64 prosent) og bedre økonomisk utvikling for bedriften (64 prosent). Et betydelig flertall av bedriftene (63 prosent) forventer økt ordrereserve.

18 Sak Regional utvikling Figur 7: Kilde: Konjunkturbarometeret august 2018, SpareBank 1 SR-Bank. Undersøkelsen viser at det er de mest oljeeksponerte bedriftene som nå er mest optimistiske. Blant bedriftene med to tredjedeler eller mer av omsetningen knyttet til oljevirksomhet er hovedindeksen hele 76 prosent. Figur 8: Kilde: Konjunkturbarometeret august 2018, SpareBank 1 SR-Bank. Undersøkelsen viser også at bedriftene har behov for flere ansatte framover. 59 prosent av bedriftene i Rogaland planlegger å øke bemanningen framover. Andelen i Hordaland, Agder og Oslo er enda høyere. Dette vil innebære økt konkurranse om arbeidskraften i et stadig strammere arbeidsmarked.

19 Sak Regional utvikling Figur 9: Kilde: Konjunkturbarometeret august 2018, SpareBank 1 SR-Bank. 3.2 Nærmere om energisektoren Olje og gass sektoren Optimismen er tilbake i store deler av olje og gass sektoren. Operatørselskapene som har inntektsstrømmer fra produksjon har aldri hatt bedre inntjeningsmarginer enn de nå har fra norsk sokkel. Seslakpen budsjetterte iflg en Pareto rapport med en oljepris på USD 51, mens dagens pris er ca USD 78 per fat. Dette har iflg rapporten gitt en merinntjening på 378 mrd kroner. Som en følge av dette og et generelt mer optimistisk syn på utviklingen framover har SSB øket anslagene for investeringer til sektoren med 6,2% for Nå har selskapene skaffet seg midler som de vil bruke til leting og utbygging av nye ressurser. Nye aktører på sokkelen er også blitt til gjennom oppkjøp og sammenslåinger. Vår Energy oppstår når HitecVison slår sin portefølje sammen med Eni Norge sin. Neptune som var Engie slår seg sammen med VNG. Wintershall vil kjøpe DEA. Aker BP vokser. Andre underliggende faktorer er en vedvarende svak krone som gjør at norsk leverandørindustri står seg godt i forhold til eksport muligheter. At Rosenberg WorleyParsons sikrer seg kontrakten for modulen som skal bygges til det britiske Buzzard-feltet, er på mange måter en endelig bekreftelse på at norsk leverandørindustri er friskmeldt. Det er lenge siden en større modul er bygd i Norge for bruk på annet land sin sokkel. AF Decom sitt oppdrag med fjerning og gjenvinning av den britiske Murchison-plattformen, er også en slik milepæl. Ifølge Oljedirektoratet pågår det 20 utbygginger på norsk sokkel per i dag. I tillegg har Wintershall levert utbyggingsplan for Nova, Equinor overleverte PUD for Johan Sverdrup fase 2 under ONS. Dette vil sørge for høy aktivitet i store deler av industrien de neste fire-fem årene. Det vil fortsatt være felter å bygge ut f.eks Lundins Alta/Gohta og OMVs Wisting (begge i Barentshavet). Likevel er det grunn til å tro at både antallet og størrelsen på utbyggingene vil krympe drastisk etter 2022.

20 Sak Regional utvikling Leverandørkjeden får glede av oppturen, men ikke i samme grad som operatørene. Kontaktene de har er tegnet i en periode hvor alle kjempet for å overleve ved å vinne volum. Effekten er at leverandørindustrien er blitt normalisert med marginer og lønnsnivå som er nærmere annen norsk industri og virksomhet. Faren er at det økende trykket for arbeidskraft vil får lønnskostnadene til å øke. Faktisk er kanskje regionens fremst utfordring framover å sørge for at industrien får den arbeidskraften de trenger for å unngå trykket på lønninger og andre kostnader. Den andre faren et økende press i arbeidsmarkedet vil ha er, at bedrifter som leitet etter andre marked og flere bein å stå på nå forlater omstillingsarbeidet til fordel for mer lukrative leveranser av varer og tjenester til en O&G sektor som igjen har råd og vilje til å betale mer enn andre sektorer. Mange mindre O&G leverandører har i dag fortsatt en anstrengt økonomi både på grunn av at de har tæret på egenkapitalen siden 2014/15, og fordi marginnivået i dag er svært lavt. Omstillingen av bransjen er ikke over i dette segmentet, her kan vi fortsatt forvente nye konstellasjoner og konkurser. Samhandling og økt evne til omstilling er blant overskriftene i søknaden til Norwegian Energy Solutions som har søkt Innovasjon Norge om Arena klynge status. Samarbeidet omfatter per i dag 53 bedrifter og institusjoner fra Equinor til små grunderbedrifter. Greater Stavanger var en av initiativtakerne i 2016 og er representert i styret. Fornybar sektoren Høye investeringer i vindkraftutbygging Virksomhetens nyeste anslag for samlede investeringer i kraftforsyning for 2018 er nå anslått til 41,7 milliarder kroner, målt i løpende verdi. Anslaget ligger hele 23 prosent over tilsvarende anslag for Veksten kan hovedsakelig knyttes til svært høye investeringer innenfor produksjonsleddet. Denne oppgangen skyldes blant annet utbygging av flere nye vindparker. Strekningen fra Sandnes til Lister er i ferd med å bli Norges heftigste vindkraftklynge. Sammen med utbyggingene på Fosen er dette Norges største. Utviklingen av disse ressursene har de siste årene gitt mye arbeid til anleggssektoren for bygging av veier og fundamenter i vindparkene. Satsingen på kraftoperatørutdanning i Eigersund har nå etablert en solid plattform, og treningssenteret for vindkraftoperatører åpnet i september. Det har vært et samarbeid innen aktørbildet rundt vindenergi leverandører i flere år og det er sendt søknad til Innovasjon Norge om Arena klynge status for Norwegian Offshore Wind Cluster. Greater Stavanger har deltatt og er med i styringsgruppen for dette nettverket Samarbeidet med å etablere en industriklynge omkring hav-vind fortsetter og manifesterte seg både under ONS hvor flere enn 200 deltok på hav-vind seminaret som Greater Stavanger var med å arrangere i samarbeid med Norwegian Energy Partner. Vår region har også økende produksjon og kapasitet på biogass med blant andre IVAR involvert. Det er prosjekter som jobber med konvertering av både biogass og elkraft til hydrogen. Det arbeides med nye overføringslinjer inn til regionen for å etablere sikrere kraftforsyning. Det skal planlegges utlyst to områder til kommersiell utbygging av hav-vind og i begge tilfeller er regionen posisjoner til å ta en rolle. Dette gjelder Utsira Nord og Søndre Nordsjø.

21 Sak Regional utvikling Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering. Kristin Reitan Husebø Adm. dir. Ola Saua Førland Mulighetsutvikler Birger Haraldseid Mulighetsutvikler

22 Til Styret Kopi til Ansvarlig saksbehandler Referanse Direkte telefonnr. Birger Haraldseid Dato skrevet Side av 2 Sak Rapport ONS Bakgrunn for saken ONS er en utstilling, konferanse og festival for energinæringen som gjennomføres annen hvert år. Greater Stavanger har en rekke aktiviteter tilknyttet dette. Formålet med denne saken er å oppsummere våre erfaringer fra ONS 2018 og tanker om hvordan vi vil gripe an ONS ONS 2018 fakta: Over besøkende utstillere fra 37 land. Konferanse med 3635 deltakere. Centre Court med 6187 deltakere. 205 journalister. Og mye mer. ONS bidrar til å posisjonere Stavanger som Europas energihovedstad, tett fulgt av Aberdeen og er et viktig utstillingsvindu for vår region overfor virksomheter og talenter fra hele verden. 2. Våre aktiviteter under ONS For Greater Stavanger er ONS et av årets viktigste begivenheter. Vi hadde følgende hovedsatsinger: Omvisninger for partnerkommunene Vi gjennomførte skreddersydde omvisninger for politikere og administrasjon i våre partnerkommuner. Omfanget var i år større enn noen gang tidligere med; 155 deltakere på våre omvisninger 200 besøk til 150 forskjellige bedrifter, i hovedsak bedrifter fra egen kommune 23 grupper som hver besøkte minst 8 stands. ONS innebærer en god mulighet for kontakt mellom industri og offentlig sektor. Greater Stavanger legger til rette for at kommunene får optimalisert sitt besøk på ONS og bedriftene på sin side får muligheten til å formidle sin strategi og sine satsinger overfor representanter for regionen. Tilbakemeldingene fra kommunene og deltakerne er positive, og de ønsker at tilbudet videreføres ved neste ONS i

23 Sak Rapport ONS 2018 Mulige endringer kan være: At vi ikke skiller formannskap eller ledergrupper. At vi kan tilby tematiske vinklinger på en omvisning, utover det fokuset som til nå har vært på å besøke bedrifter fra egen kommune. Eksempler på slik tilnærming kan være: Innovasjonsbedrifter, relatert til nye marked eller fornybarsatsinger. Greater Stavanger sin stand under ONS Invest In Stavanger Region Målsettingen med årets stand på ONS var en tydelig profilering av regionen gjennom en lansering av Invest In Stavanger Region. Vi gikk dermed fra tidligere års konsept med en regional paviljong til et spissere konsept. Den tidligere løsningen har vist seg svært ressurskrevende å gjennomføre og ga ikke helt den markedsførings- og profileringseffekt vi ønsket. Standplassen vi fikk tildelt av ONS var noe større enn forutsatt, men løsningen var svært gunstig for Greater Stavanger, både i forhold til plassering og vilkår. Standen lå sentralt i et godt trafikkert område, var et bra blikkfang og fungerte som en god møteplass. Det ga også god synlighet rundt Invest In Stavanger Region sitt budskap og profilering overfor aktuelle interessenter. Både den generelle profilering av regionen anses som god og vi hadde også bedre mulighet til å få meningsfull dialog med aktuelle interessenter vedrørende konkrete Invest In muligheter. Evalueringen av aktiviteten gir tydelige føringer for at vi ønsker å satse på samme konsept under ONS Vi vil derfor gå i dialog med ONS tidlig for å sikre oss tilsvarende god plassering og diskutere hvordan Greater Stavanger kan være representert på ONS 2020 for å kunne markedsføre regionen på best mulig måte. ONS er i transformasjon og samarbeidet med og rundt ONS er svært viktig for regionen langt utover det olje og gass fokuset som ONS tradisjonelt har vært. Medarrangør fagseminar for Havvind Greater Stavanger bidro også som medarrangør for seminaret om Havvind hvor det var 200 deltakere, sammen med Norwegian Energy Partners. Seminaret er det største av sitt slag i Norge. Andre aktiviteter Greater Stavanger deltok på møtet om Olje Norge, som var et nettverksmøte mellom aktører som: Norog, LO, Norsk Industri, næringsutviklere og en rekke av de kommunene i Norge som er mest avhengig av petroleumsaktiviteten. Hensikten var dels gjensidig oppdatering og dels for å søke etter saker og prosjekter hvor partene kunne ha interesse av samarbeid. Under ONS møter vi også en rekke internasjonale kontakter som har interesse av vår region eller hvor vårt næringsliv har interesser. Her var det møtepunkter med markeder som blant annet: Sør-Afrika, Midtøsten, Mexico, Canada, Skottland, England, USA og Danmark I tillegg deltok Greater Stavanger på et høyt antall mottakelser og nettverksarenaer for å pleie kontakter og utvikle nettverk innen sektoren. ONS gir unik tilgang til nær samtlige aktører innen regionens største næring.

24 Sak Rapport ONS 2018 Forslag til vedtak: Styret tar informasjonen til orientering. Kristin Reitan Husebø Administrerende direktør Birger Haraldseid Mulighetsutvikler

25 Til Styret i Greater Stavanger Kopi til Dato skrevet Side 1 av 5 Ansvarlig saksbehandler Referanse Direkte telefonnr. Kristin Reitan Husebø /KRH Sak Reforhandling av partnerskapsavtaler i Greater Stavanger 1. Bakgrunn for saken Greater Stavangers gjeldende partnerskapsavtaler med 16 kommuner har gyldighet frem til 31/ Rogaland Fylkeskommune har foretatt vedtak om kortere partnerskapsperioder slik at gjeldende partnerskapsperiode utløper 31/ Styret i Greater Stavanger fattet følgende vedtak: Styret ber administrasjonen, i samarbeid med eierkommunene, forberede sak vedrørende partnerskapsfornying, hvor en permanent ordning utredes og vurderes. Formålet med denne saken er å beskrive hvilke prinsipper som kan legges til grunn ved reforhandling av partnerskapsavtaler for Greater Stavanger, slik at styret kan fatte et retningsgivende vedtak som direktøren kan legge til grunn i det videre arbeid med utredningen, samt i forberedelse av sak til GS Rådsmøtet 28. november og til endelig vedtak i styremøte 12. desember. Direktøren har innledet dialog med rådmennene i Stavanger, Sandnes og Sola. I den innledende fasen har dialogen vært fokusert på hovedprinsipper som kan bidra til forutsigbarhet og langsiktighet, samt avgrensning av områder som bør fokuseres i en utredning og vurdering. Videre står kvalitetssikring av mulig modell sentralt. 2. Målsetting Målsettingen med ny partnerskapsmodell er å ta vare på og videreføre det som er unikt og velfungerende ved Greater Stavanger, og samtidig oppnå økt forutsigbarhet og langsiktighet i partnerskap og avtaler, slik at de er mer i samsvar med regionens næringsmessige utfordringer og virksomhetens langsiktige strategiske mandat i arbeidet for næringsutvikling. 3. Prinsippskisse Partnerskapsavtalene endres til en fast avtale med vilkår for inn- og uttreden. Langsiktighet i partnerskapsavtalene harmonerer med regionens nåværende og fremtidige betydelige behov for omstilling, som nedfelt i Strategisk næringsplan for Det vil i tillegg gi økt stabilitet og forutsigbarhet i forhold til samarbeidsrelasjoner med eksterne parter og finansieringskilder i utviklingsprosjekter, samt i forhold til selskapets ansatte. Greater

26 Stavanger er blant annet engasjert i mer enn 24 styrende organer knyttet til prosjekter, klyngesatsinger m.m. som medfører langsiktige forpliktelser og engasjement. Sist men ikke minst, vil dette representere en kostnadseffektiv løsning for kommunene. Kommunene vil gjennom Greater Stavanger kunne videreføre en samordnet regional næringsutvikling, og dermed oppnå synergi og merverdi seg imellom. I tillegg gir en mer permanent modell innsparinger i tid og ressurser til gjentatte partnerskapsevalueringer og - reforhandlinger. 4. Finansieringsbehov og modell for partnerbetaling En mer langsiktig partnerskapsavtale utløser et behov for å avklare langsiktig finansiering. Modell for partnerbetaling: - Videreføre dagens aktivitetsnivå med leveranse av næringsutviklingstjenester til partnerkommuner på 17 MNOK, tilsvarende budsjett Tjenestekjøp fra partnerkommuner reguleres gjennom Partneravtalens bestemmelser, samt styrets vedtak når det gjelder årlige Handlingsplaner og budsjetter for virksomheten. - En andel prosjektfinansiering fra annen offentlig eller privat kilde vil bli søkt opprettholdt. - Mulighet for konsernbidrag fra Forus Næringspark forutsettes opprettholdt. Stavanger har siden starten i 1999 påtatt seg et meransvar for Greater Stavanger og regionens næringsutvikling, blant annet gjennom en høyere partnerbetaling per capita (NOK 60/capita mot NOK 35/capita for alle øvrige kommuner). Stavanger vil som klart største kommune, også ta et meransvar i en fremtidig modell, men partnerbetalingen bør harmoniseres. Det foreslås at det skjer i løpet av en fire-års periode. I tabellen under er det simulert hvordan betaling per capita kan endres i 4 trinn til NOK 44/capita for alle. Simulert rateutvikling nominelle kroner Innbyggere per capita NOK år 1 NOK år 2 NOK år 3 NOK år 4 NOK 2018 nivå Diff trinn 3 Nye Stavanger Nye Sandnes Sola Øvrige partnere Fylkeskommunen Sum partnerbetaling Tjenestekjøp bør indekseres årlig med en hensiktsmessig rate for å ta høyde for lønns- og prisvekst. Anbefalt indeks er Kommunal Deflator. Greater Stavanger har historisk blitt tilført konsernbidrag fra Forus Næringspark i år hvor selskapet ikke har gått med overskudd. En videreføring av konsernbidrag forutsetter at Eierstrategien i Forus Næringspark står uendret når det gjelder ramme på maksimum 5 MNOK årlig, og øvrige føringer som gjelder forholdet til Greater Stavanger. Det forutsetter også at Forus Næringspark vil være i stand til å yte konsernbidrag av den størrelse. Rådmennene finner det ikke forsvarlig å erstatte evt konsernbidrag med økt betaling per capita. Greater Stavanger har i dag en egenkapital på 1,2 MNOK og dels store likviditetsmessige svingninger gjennom året. Likviditetsavlastning er i dag mulig gjennom Forus Næringspark konsernet. Det forutsettes mulig å videreføre. Endring fra halvårig forskuddsvis partnerbetaling til helårlig forskuddsvis kan være et hensiktsmessig grep for å bedre likviditeten. Egenkapitalen kan på lengre sikt vurderes styrket. Det anses imidlertid ikke nødvendig å avklare i denne fasen, gitt at tjenestekjøp fra partnerkommuner kan skje til dagens nivå og at konsernbidrag fra Forus Næringspark er mulig å opprettholde. 2

27 Rogaland fylkeskommune betaler i dag 1 MNOK årlig og har avveket fra prinsippet om 4-årig partnerskapsavtaler. En fremtidig betalingsmodell og avtalevilkår med fylket må avklares. Det er derfor svært ønskelig at fylket deltar i den videre dialogen om modell frem mot Rådsmøtet og endelig styrebehandling i desember. Av partnerkommunenes tjenestekjøp fra Greater Stavanger går i dag 6 NOK/capita til Stavangerregionens Europakontor, hvor alle partnerne er medlemmer. Denne ordningen ønskes videreført, med årlig indeksering for prisstigning, i henhold til Kommunal deflator. 5. Eierskap og styring Modellen for eierskap og styring skal sikre at eiere og partnerkommuner har innflytelse på virksomhetens mål, strategier, og prioriteringer, samt danne grunnlag for godt samarbeid. Eierskapsmodell: - Greater Stavanger er heleid datterselskap av Forus Næringspark (uendret). Det vurderes å kunne virke destabiliserende på partnerskapet å foreta eiermessige endringer. Så lenge finansieringsmodellen med tjenestekjøp og konsernbidrag kan videreføres som skissert ser man ikke noe behov for å endre selskapsform eller eierstruktur. Dagens modell kan sies å ha både fordeler og ulemper. Forus Næringspark samarbeider med Greater Stavanger på flere områder, blant annet gjennom tjenestekjøp knyttet til utviklingsprosjekter, som er svært positivt. I tillegg har Greater Stavanger som del av konsernet, flere stordriftsfordeler knyttet til administrative funksjoner, som bidrar vesentlig til kostnadseffektiv drift. På den annen side kan eierskap til Greater Stavanger via et annet selskap noen ganger oppleves krevende for eierkommunene Stavanger, Sandnes og Sola. Fordi Greater Stavanger er et partnerskap som består av flere kommuner enn de som indirekte eier selskapet, blir dermed partnerskapets styrende organer de rette for involvering og innflytelse over virksomhetens prioriteringer og utvikling; Styringsmodell: Greater Stavangers styrende organer vil være de samme som under gjeldende ordning; - Aksjeselskapets Generalforsamling (ivaretas av Forus Næringspark). - Partnerskapets Årsmøte (Årsmøtets ansvar og myndighet er nedfelt i selskapets Vedtekter og i Partnerskapsavtaler). - Selskapets styre (styrets sammensetning og ansvar er nedfelt i selskapets Vedtekter, Partnerskapsavtaler og Styreinstruks). For øvrig har kommunene innflytelse på virksomhetens strategi, mål og Handlingsplan gjennom: - politisk og administrativ involvering i utarbeidelse av Strategisk Næringsplan, - politisk representasjon i selskapets styre, - politisk og administrativ deltakelse i partnerskapets Års- og Rådsmøter, - administrativ deltakelse og samhandling i Næringssjefmøter, - samt samarbeid i konkrete prosjekter og aktiviteter. Ordningen med politisk representasjon fra partnerkommuner i selskapets styre anses som svært hensiktsmessig og ønskes videreført. Det samme gjelder representasjon av partnerkommuners ordfører, rådmann og næringssjef i Greater Stavangers Års- og Rådsmøter. 3

28 Greater Stavanger har i inneværende partnerskapsperiode arbeidet målrettet for økt involvering og transparens overfor partnerkommunene, spesielt knyttet til strategiske veivalg og prioriteringer. Erfaringene med disse endringene er positive og anbefales videreført. 6. Strategi, mål- og resultatoppfølging Modellen for strategi, mål- og resultatoppfølging har til hensikt å sikre at regionen og Greater Stavanger arbeider mot felles mål for næringsutvikling, at mål og strategier er bredt forankret, samt hensiktsmessig oppfølging og rapportering av aktivitet og resultater. Modell for mål og resultatoppfølging: - Strategisk Næringsplan danner overordnet ramme. - Strategier, mål og årlige Handlingsplaner vedtas av selskapets styre. - Strategisk Næringsplan behandles politisk i partnerkommunene, sist ved revisjon i Resultatoppfølging og -rapportering skjer i tertial- og årsrapporter, bla ved bruk av Verdiskapingsindikatorer, spørreundersøkelser og et Mål og Resultatoppfølgings System. Greater Stavanger tar nå ansvar for oppfølging av både regionens og partnerskapets evne til å levere på ambisjonene i Strategisk Næringsplan, i tillegg til å utføre sine egne oppgaver. Dette er nytt og skal bidra til å sikre at regionen i større grad arbeider mot felles mål. Arbeidet er organisert i arbeidsgrupper med næringsliv, akademia og offentlig sektor. Senere revisjoner av Strategisk Næringsplan vil følge samme modell som i 2017, med bred regional involvering og forankring både i utarbeidelse av strategi og i gjennomføring. Styret i Greater Stavanger har i 2018 vedtatt en omlegging av rapportering og resultatoppfølging som samlet skal gi partnerkommunene vesentlig bedre løpende informasjon om og oppfølging av, regionens utvikling og Greater Stavangers evne til å levere på sine målsettinger og Handlingsplaner. Dette danner kjernen i selskapets mål- og resultatoppfølging i ny partnerskapsmodell og erstatter bla gjeldende ordning med fireårige evalueringer. Det vil være naturlig at partnerkommuner og Greater Stavanger i 2019 foretar en gjennomgang av oppgaver og prioriteringer i lys av endret partnerskapsmodell. 7. Partnersammensetning Modellen har til hensikt å forsterke og videreutvikle partnerkommunenes samarbeid om regional næringsutvikling i den funksjonelle næringsregionen. Partnermodell: - Stavanger, Sandnes og Sola kommune går foran i å uttrykke ønske om en videreføring av partnerskapet og bidrar til utforming av en mer langsiktig og forutsigbar partnerskapsmodell. - Rogaland Fylkeskommune inviteres spesielt til å delta som partner. - Kommuner i den funksjonelle bo- og næringsregionen inviteres til å delta som partnere. Partnerkommunene i Greater Stavanger er automatisk medlemmer i foreningen Stavangerregionens Europakontor. Denne ordningen ønskes videreført. Europakontoret har i tillegg ytterligere 12 medlemmer og er organisert som en forening med eget styre og en arbeidsgruppe for utarbeidelse av handlingsplaner, samt gjennomføring og prioritering av aktiviteter. Greater Stavanger ivaretar daglig ledelse og hjemmesekretariatet for Europakontoret. 4

29 8. Avtaler Modellen og prinsippene for eierskap og styring, samt partnerdeltakelse, må nedfelles i avtaleverk for selskapet og for partnerskapet. Avtalemodell: - Vedtekter: evt justere dagens vedtekter til ny modell. - Partnerskapsavtale: Forenkle og justere dagens avtale med Strategisk næringsplan som grunnlag. Innføre en klausul for uttreden på 4 år for alle partnere, samt at eventuelle nye partnere trer inn på likelydende vilkår. Partnerskapsavtalen danner grunnlag for tjenestekjøp og tilhørende partnerbidrag fra kommunene. I dagens modell er avtalen bindende for partnerne i 4 års perioden og det finnes ingen klausul for inn- eller uttreden. Et vilkår for oppsigelse på 4 år betyr at en 4 års tidshorisont til en viss grad opprettholdes, men det gjøres mer langsiktig og forutsigbart ved at 4 års klausul gjelder fra oppsigelsesdato. Det vil kunne virke stabiliserende på partnerskapets sammensetning over tid. Oppsigelse bør samtidig kunne skje når som helst, når en eller flere parter ønsker det. Vilkår for inntreden i partnerskapet bør også tas inn. Det foreslås at avtalen krever at eventuelle nye partnere trer inn til likelydende vilkår som de øvrige. Partnerskapsavtaler må utformes kvalitetssikres i forhold til gjeldende regel- og lovverk, bla Lov om Offentlige Anskaffelser og Statsstøtteregelverket. 9. Prosess for gjennomføring - 3. okt: saken legges frem for styret i Greater Stavanger for et retningsgivende vedtak nov: Rådsmøte, hvor kvalitetssikret prinsippskisse for reforhandling av partnerskapsavtaler presenteres for alle partnere des: endelig modell til styremøte i Greater Stavanger for vedtak og gjennomføring tertial 2019: politisk behandling og vedtak alle partnerkommuner. Greater Stavanger utarbeider når styrets vedtak foreligger, og som ved tidligere reforhandling av partnerskapsavtaler, et grunnlagsdokument som partnerkommunene kan benytte i sin politiske behandling av videre partnerskap. Forslag til vedtak: Styret slutter seg til de prinsipper som foreslås lagt til grunn ved reforhandling av partnerskapsavtaler for Greater Stavanger. Styret ber administrasjonen utrede dette videre og fremlegge et endelig forslag til vedtak i styremøte 12. desember Kristin Reitan Husebø Adm dir. Vedlegg: - Gjeldende partnerskapsavtale kommuner - Gjeldende partnerskapsavtale fylket - Greater Stavangers vedtekter 5

30 Greater Stavanger vedtekter Greater Stavanger Economic Development Vedtekter 1: Navn. Selskapets navn er Greater Stavanger Economic Development. 2: Formål Selskapets formål skal være å initiere, utvikle og støtte samarbeidstiltak som styrker Stavanger-regionens posisjon som en konkurransedyktig og bærekraftig region med høy verdiskapingsevne, herunder inkludert leveranse av næringsutviklingstjenester og markedsføringstjenester. Selskapet kan også delta i andre selskap med samme formål. Selskapet skal ikke gi utbytte og eventuelt overskudd skal hvert år tillegges selskapets formue. 3: Forretningskontor Selskapets forretningskontor skal være i Stavanger kommune. 4: Aksjekapitalen Aksjekapitalen er kr , fordelt på én aksje pålydende kr : Finansiering. Greater Stavanger finansierer sin virksomhet ved leveranse av næringsutviklingstjenester til de kommuner og fylkeskommune som har inngått partnerskapsavtale med selskapet («partnere»), prosjektbidrag fra eksterne samarbeidspartnere, sponsorbidrag fra samarbeidspartnere samt gjennom bidrag fra eiere. 6: Organisasjon Greater Stavanger består av generalforsamling, årsmøte, styre og daglig ledelse. 7: Generalforsamling Ordinær generalforsamling holdes innen utgangen av juni måned. Generalforsamlingen skal behandle: Styrets årsberetning Fastsetting av resultatregnskap og balanse Fastsettelse av honorar til styret og revisor Anvendelse av overskudd til dekning av underskudd i henhold til den fastsatte balanse Valg av styre Valg av revisor Andre saker som etter lov eller vedtekter hører inn under generalforsamlingen. Generalforsamlingen ledes av styrets leder. 8: Årsmøte Årsmøte avholdes hvert år før formell generalforsamling blir avviklet. Årsmøtet innkalles av styret med minimum 3 ukers varsel med utsendelse av saksliste, årsberetning, regnskap, eventuelt innstilling fra valgkomiteen, eventuelt forslag til vedtektsendringer og andre saker som styret ønsker å fremlegge for partnerne i årsmøtet.

31 Side 2 av 3 Partnere som har inngått partnerskapsavtale, har rett til å delta under årsmøtet med inntil tre representanter hver, dog slik at hver kommune har én stemme ved avstemninger eller voteringer. Årsmøtet skal behandle og avgi uttalelse til følgende saker: Årsrapport Årsregnskap Finansiering av Greater Stavanger Valg av styre, leder og nestleder for Greater Stavanger på grunnlag av forutgående nomineringer og etter innstilling fra valgkomité Utpeking av valgkomité Behandle relevante planer Ekstraordinært årsmøte kan avholdes dersom styret gjør vedtak om det, eller dersom minst halvparten av kommunene skriftlig krever det. I så fall skjer innkalling med minst syv 7 dagers varsel. 9: Styret Selskapets løpende virksomhet ledes av eget styre. Selskapets styre og administrasjon arbeider etter aksjelovens bestemmelser. Styret gjennomfører regelmessige møter og minst én gang pr. kvartal. Styret sammensettes som følger: Stavanger kommune har rett til tre faste medlemmer av styret med personlige varamedlemmer Sandnes kommune har rett til to faste medlemmer av styret med personlige varamedlemmer Sola kommune har rett til ett fast medlem av styret med personlig varamedlem Rogaland fylkeskommune har rett til ett fast medlem av styret med personlig varamedlem Kommunene Time, Klepp, Gjesdal, Sirdal, Hå og Eigersund har i fellesskap rett til tre faste medlemmer av styret med personlige varamedlemmer Kommunene Randaberg, Rennesøy, Finnøy og Kvitsøy har i felleskap rett til ett fast medlem av styret med personlig varamedlem Kommunene Strand, Hjelmeland og Forsand har rett til ett fast medlem av styret med personlig varamedlem Eventuelle nye partnere inngår i utgangspunktet i samme struktur, sett i forhold til geografisk plassering. Styret behandler følgende saker: Alle saker av viktighet for å oppnå selskapets formål Organisering av virksomheten Planer og budsjetter for selskapets virksomhet Retningslinjer for virksomheten; Selskapets økonomiske stilling og plikter å påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll Saker som krever samordnet innsats for resultatoppnåelse Undersøkelser styret finner nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver Vedtekter GS

32 Side 3 av 3 Tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig Ansetter, avskjediger og gir instruks for daglig leder (forretningsfører) herunder fastsettelse av lønn. Generalforsamlingen velger styrets leder og nestleder. Styret velges for to år om gangen. Styremedlemmer kan ta gjenvalg. Selskapets firma tegnes av to styremedlemmer i fellesskap. Styret kan meddele prokura. Selskapets daglige leder deltar i styrets møte med tale- og forslagsrett, men uten stemmerett. Styret kan etter behov utpeke særskilt arbeidsutvalg med inntil fem medlemmer til å forestå virksomheten mellom hvert styremøte. Alle saker av viktighet for å oppnå selskapets formål, skal forelegges styret for godkjenning. 10: Vedtektsendringer Endringer i disse vedtekter behandles av generalforsamlingen etter forutgående innstilling fra årsmøtet og styret. Forslag til vedtektsendringer fra andre enn styret, må være fremsatt før 1. februar. 11: Omsetning av aksjer Salg av aksjer krever godkjenning av kompetent myndighet i Stavanger, Sandnes og Sola etter at dette spørsmål har vært til uttalelse blant de kommuner som har inngått partnerskapsavtale med Greater Stavanger. 12: Oppløsning Greater Stavanger kan besluttes oppløst. Oppløsningsvedtak krever 2/3 flertall av frammøtte medlemmer på årsmøtet som avgir uttalelse og godkjennes av selskapets generalforsamling med 2/3 flertall. Ved eventuell likvidasjon skal selskapets formue tilbakeføres de kommuner som har inngått partnerskapsavtale med selskapet samt Forus Næringspark AS forholdsmessig til hver av partenes siste års bidrag til selskapet. Vedtekter GS

33 Partnerskapsavtale Det er inngått følgende partnerskapsavtale mellom Greater Stavanger Economic Development (Greater Stavanger) og.. kommune. 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Greater Stavanger er etablert for å bidra til å utvikle Stavanger-regionen som en ledende storbyregion med stor konkurransekraft og høy verdiskapingsevne. Greater Stavanger arbeider med tilknyttede kommuner i Stavanger-regionen som oppdragsgivere. Selskapet Greater Stavanger har som vedtektsfestet formål å initiere, utvikle og støtte samarbeidstiltak som styrker Stavanger-regionens posisjon som en konkurransedyktig og bærekraftig region med høy verdiskapingsevne. Vedtektene følger vedlagt denne avtalen. Den flerkommunale storbyregionen har behov for en samordnet og helhetlig næringspolitikk. Samarbeidet på næringsområdet skal derfor særlig rettes inn mot utforming av strategier og igangsetting av samarbeidsprosesser og -tiltak på områder hvor samordnet innsats er avgjørende viktig for resultatoppnåelse. Til grunn for arbeidet ligger Strategisk Næringsplan. 2. GREATERS STAVANGERS FORPLIKTELSE Greater Stavanger forplikter seg gjennom denne avtalen å levere, utvikle og fornye aktiviteter og tjenester som skal bidra til å styrke verdiskapingsevnen for Stavanger-regionen, herunder: Bidra til næringsmessig omstilling og utvikling av et bredere næringsgrunnlag i regionen: - Være tett på og relevant for næringslivets behov - Identifisere trender og muligheter gjennomføre målrettede analyser for økt innsikt - Være fleksibel og gripe muligheter som oppstår - Initiere og gjennomføre tiltak i samarbeid med relevante aktører og nettverk - Bidra til økt fokus på innovasjon og nyskaping - Samarbeide med virkemiddelapparatet som Innovasjon Norge, fylkeskommunen mv, samt relevante organisasjoner som Næringsforeningen, Region Stavanger, NORWEP, Norsk olje og gass, Måltidets Hus, Samarbeidsrådet For Landbruksorganisasjonene, Skape mv. Bidra til at det etableres flere arbeidsplasser i regionen: - Gjennom strategisk markedsarbeid og kontakt bidra til at virksomheter fra inn- og utland etablerer seg i regionen. - Særskilt fokus på regionens vertskapsattraktivitet for kunnskapsintensive bedrifter, som styrker kompetansegrunnlaget i regionen, og virksomheter som kan forsterke verdiskaping i prioriterte næringsklynger slik som Arena for Velferdsteknologi, Smart Cities Triangulum prosjektet, innen energi og den matindustrielle klyngen m.fl. Fasilitere utvalgte kommunale fellestjenester: - Tilby oversikt over tilgjengelige næringsarealer med nødvendig basisinformasjon, samt presentasjon i en felles markedsportal. - Bidra til effektivisering og harmonisering av plan- og byggesaksbehandlingen, herunder drift av felles kartportal, gjennom prosjektansvar for Smartkommuneprosjektet.

34 Side 2 av 5 Analyser, rapporter og utredningsvirksomhet: - Strategisk Næringsplan for Stavanger-regionen: Prosjektledelse for fornyelse av strategisk næringsplan i avtaleperioden. - Målrettede analyser for økt innsikt i trusler og muligheter for næringsutvikling - Oppdatere Verdiskapingsrapport for Stavanger-regionen. - Regionalt Utsyn; årlig analyse av regionens arbeids- og næringsliv. - Virksomhetsmessig tertial- og årsrapportering. Profilering nettverksbygging: - Profilere regionen som attraktiv for næringsliv og arbeidstakere. - Merkevarebygging knyttet til prioriterte næringsklynger og prosjekter o Deltakelse og profilering på strategisk viktige konferanser og messer - Bygge nettverk og kompetanse ved å o Arrangere delegasjonsreiser til prioriterte internasjonale knutepunkt, med mulighet for målrettet deltakelse for representanter fra næringsliv, offentlig forvaltning og akademia. o Delta på prioriterte nasjonale og internasjonale arrangement. - Bidra til næringsrettet nettverksbygging ved å skape møteplasser og presentere markedsmuligheter for næringslivet, bla Årskonferansen. - Drifte Vertskapskontoret for nasjonale og internasjonale delegasjoner og bedrifter som besøker regionen i næringssammenheng. - drift og videreutvikling av hjemmesider. - Utarbeide faktaark om regionen på - Bidra til at det gjennomføres omdømmemålinger i regionen. Utvikle forretningsmuligheter: - Fokus på samfunnstrender som skaper nye behov og dermed grunnlag for utvikling av nye produkter og tjenester for næringslivet i regionen. - Bidra til prosjekter og initiativ som kan gi økt teknologi- og kompetanseoverføring fra energisektoren, og forsterke innovasjon og nyskaping på andre næringsområder. - Forsterke det internasjonale perspektivet ved næringsutvikling, blant annet ved god samhandling med Stavangerregionens Europakontor. - Vektlegge triple helix samarbeid (mellom aktører innen forskning, næringsliv og offentlig sektor), for helhetlige og robuste satsinger. - Eventuelle operative samarbeidsprosjekt/-tiltak etter forespørsel fra partnerne. Samfunnspåvirkning: - Støtte opp under regionens interesser og vilkår for næringsutvikling gjennom å være oppdatert på endringer i rammevilkår og iverksette tiltak der det er riktig og nødvendig, i forhold til virksomhetens mandat. Herunder: - EU-politikk, -prosesser og -tiltak gjennom Stavanger-regionens Europakontor. - Regjerings-, departements- og stortingsprosesser innen prioriterte områder. - Oppmerksomhet på regionale virksomheters handlinger med innvirkning for vår region. - Varslingsrutiner om saker av regional næringspolitisk betydning. - Nyhetsbrev for Stavanger-regionen og relevante internasjonale områder. - Påvirkningsarbeid ved bruk av politisk lederskap og/eller engasjerte kontaktpersoner.

35 Side 3 av 5 Kontinuerlig forbedring: - Konkretisere og gjennomføre tiltak for forbedring på bakgrunn av innspill fra partnere og funn i IRIS Evaluering av Greater Stavanger 2014, samt generelt fokus på kontinuerlig forbedring. - Utvikle eksisterende og skape nye møteplasser, som kan bidra til tettere dialog mellom Greater Stavanger og partnerkommunene- administrativt, politisk og i praktisk arbeid med næringsutvikling. Kommunene som har inngått partnerskapsavtale med Greater Stavanger, er gjennom avtalen også partnere i Stavanger-regionens Europakontor. 3. KOMMUNENES FORPLIKTELSE De deltakende kommuner forplikter seg til å: - Gi arbeidet med næringsutvikling tydelig prioritet. - Forankre egen næringsutviklingsstrategi og -plandokumenter i regionens felles strategiske næringsplan som er behandlet og godkjent av den enkelte kommune. - Delta i de regelmessige kontaktmøter. - Organisere sitt næringsutvikingsengasjement med en fast ressursperson tilknyttet rådmannen. - Tilse at informasjon om aktivitetene når fram til relevante beslutningstakere i kommunen. - Levere informasjon om kommunens arbeids-, bo- og tjenestetilbud til Greater Stavangers informasjonsmateriell og til - Kjøpe næringslivstjenester av Greater Stavanger for en kostnad slik regulert i pkt. 6. De deltakende kommuner har rett til å: - Bruke årsmøtet og rådsmøtet som strategiske partnermøter. - Delta i alle felles aktiviteter og arrangementer som gjennomføres i regi av Greater Stavanger. - Ha fri tilgang til resultatene av all analyse- og utredningsarbeid hvor Greater Stavanger står som prosjektleder. - Få tilsendt alle rapporter og nyhetsbrev som utgis av Greater Stavanger, vederlagsfritt. - Ha eget kommunevåpen på - Ha direkte link mellom og - Profilere egen kommune med arbeids-, bo- og opplevelsesmuligheter samt kommunale tjenester på - Bli ført opp med eget kommunevåpen og kommunenavn i alt brosjyremateriell hvor Stavanger-regionen profileres. - Få vederlagsfri tilgang til Greater Stavangers informasjonsmateriell. 4. ÅRSMØTET Greater Stavanger avholder Årsmøte hvert år før formell generalforsamling blir avviklet. De deltakende kommuner har rett til å delta under årsmøtet med inntil tre representanter hver, dog slik at hver kommune har én stemme ved voteringer. Årsmøtet skal behandle og avgi uttalelse til følgende saker: - Årsrapport

36 Side 4 av 5 - Årsregnskap - Finansiering av Greater Stavanger - Valg av styre, leder og nestleder for Greater Stavanger på grunnlag av forutgående nomineringer og etter innstilling fra valgkomité. - Utpeking av valgkomité. - Behandle relevante planer. Hver av de deltakende kommuner har rett til å møte som observatør på den formelle generalforsamling til Greater Stavanger. 5. STYRET Greater Stavangers løpende virksomhet ledes av et eget styre. Styret og administrasjonen arbeider etter aksjelovens bestemmelser. Styret gjennomfører regelmessige møter og minst én gang per kvartal. Alle saker av viktighet for å oppnå selskapets formål, skal forelegges styret for godkjenning. Styret sammensettes som følger: - Stavanger kommune har rett til tre faste medlemmer av styret med personlige varamedlemmer - Sandnes kommune har rett til to faste medlemmer av styret med personlige varamedlemmer - Sola kommune har rett til ett fast medlem av styret med personlig varamedlem - Rogaland fylkeskommune har rett til ett fast medlem av styret med personlig varamedlem - Kommunene Time, Klepp, Gjesdal, Sirdal, Hå og Eigersund har i fellesskap rett til tre faste medlemmer av styret med personlige varamedlemmer - Kommunene Randaberg, Rennesøy, Finnøy og Kvitsøy har i felleskap rett til ett fast medlem av styret med personlig varamedlem - Kommunene Strand, Hjelmeland og Forsand har rett til ett fast medlem av styret med personlig varamedlem Styret kan nedsette særskilt arbeidsutvalg med inntil fem medlemmer til å forestå den løpende virksomhet mellom hvert styremøte. 6. TJENESTEKJØP Hver av de deltakende kommuner i denne partnerskapsavtalen forplikter seg til kjøp av næringsutviklingstjenester fra Greater Stavanger. Tjenestenes årlige verdi er fastsatt til kr 35,- per innbygger for alle kommunene i partnerskapet med unntak av Stavanger kommune, som betaler kr 60,- per innbygger. Beløpet innbetales i to rater per 1. januar og per 1. juli. Beregningstidspunktet for innbyggertallet er 1. januar året før det året betalingen gjelder for. Beløpet kan endres etter alminnelig behandling av Årsmøtet, med virkning for påfølgende år. 7. VARIGHET Partnerskapsavtalen har gyldighet fra til Avtalen kan fornyes for etterfølgende fireårsperioder etter gjennomført evaluering av Greater Stavangers virksomhet på slik måte som styret bestemmer.

37 Side 5 av 5 I løpet av avtaleperioden har begge parter rett til å forhandle avtalen dersom ytre strukturelle endringer som for eksempel kommunereformarbeidet medfører at grunnlaget for avtalen er vesentlig endret. Varsel om reforhandling skal meddeles skriftlig min. 30 dager før første forhandlingsmøte, med kopi til de øvrige partnerne i samarbeidet. Stavanger, xx.yy.201x Greater Stavanger Economic Development.. kommune Styreleder Ordfører

38

39

40

41