Stein Racin Grødem, Kurt Ove Østrem, Bjørn Hildre. Møtedato og tid Møtested Dato skrevet Side: Måltidets Hus, Ipark

Transkript

1 Møteinnkalling Til Styret Kopi til Stein Racin Grødem, Kurt Ove Østrem, Bjørn Hildre Møtedato og tid Møtested Dato skrevet Side: Kl. 12:00-14:00 Måltidets Hus, Ipark av 1 Innkalt av Referanse Direkte telefonnr. Direkte telefaksnr. May Endresen /ME Innkalling til styremøte 7. mars 2019 Sak Godkjenning av protokoll fra styremøte 12. desember 2018 Sak Årsregnskap og årsrapport 2018 Sak Sak Sak Sak Sak Status reforhandling av partnerskapsavtaler Greater Stavanger Forslag til partnerskapsavtale og tjenestekjøpsavtale for Rogaland fylkeskommune Sluttrapport Mulighetsterminalen Samfunnspåvirkning Styrets egenevaluering Representant fra NORCE vil gi en muntlig presentasjon av verdiskapningsindikatorer, utviklingstrekk og resultater fra brukerundersøkelsen overfor industri og næringsliv. Christine Sagen Helgø Styrets leder Kristin Reitan Husebø Adm. dir. srn.møteinnkalling.doc

2 Til Styret Kopi til Ansvarlig saksbehandler Referanse Direkte telefonnr. May Endresen /ME Dato skrevet Side av 1 Sak Godkjenning av protokoll fra styremøte 12. desember 2018 Forslag til vedtak: Protokoll fra styremøte 12. desember 2018 godkjennes. Kristin Reitan Husebø adm. dir. May Endresen Mulighetsutvikler Vedlegg: Protokollforslaget

3 Protokoll Til stede Dessuten møtte Christine Sagen Helgø, Stanley Wirak, Ole Ueland, Kristin Reitan Husebø, Felix Laate, Birger Odd Stangeland, Per A Thorbjørnsen, Dag Mossige, Haraldseid, Andreas Heskestad, Thomas Torbjørn Hovland, Unn Birkeland, Parissa Bergeland, Ola Saue Førland, May Hamedan-Nejad, Irene Heng Lauvsnes (på tlf), Endresen (ref.) Møtedato Forfall Kl. 10:00 12:00 Frode Fjeldsbø, Ane Mari Braut Nese, Per Kåre Foss, Tove Frantzen, Henrik Halleland Møtested Dato skrevet Side Måltidets Hus, Ipark av 5 Protokoll fra styremøte 12. desember 2018 Sak Godkjenning av protokoll fra styremøte 3.oktober 2018 Vedtak: Protokoll fra styremøte 3.oktober 2018 godkjennes. Sak Handlingsplan og budsjett Direktør Kristin Reitan Husebø gav en kort muntlig orientering om budsjett 2019 og hovedtrekkene i handlingsplanen. Handlingsplan 2019 følger hovedprioriteringene i Strategisk næringsplan med fokus på - Klyngeutvikling - Invest in - Flyruteutvikling - Stavanger smart region - Full implementering av verdiskapings-indikatorer til strategisk næringsplan og Mål og Resultatoppfølgings System. Budsjett 2019 er foreslått på samme nivå som Det betyr at aktivitetsnivå og bemanning kan opprettholdes. Styreleder fremhevet rådsmøte som en god arena for å få viktige innspill fra rådmenn og næringssjefer til handlingsplanen. Forslag til vedtak: Styret godkjenner Budsjett for Administrasjonen bes ta kontakt med Forus Næringspark for å følge opp vedrørende budsjettert underskudd i 2019 og selskapets behov for kapital.

4 Protokoll Side 2 av 5 Sak Reforhandling av partnerskapsavtaler Greater Stavanger Administrerende direktør gav en kort orientering om målsetting ved reforhandlingen, prinsippene for endring av modell inklusiv hva som opprettholdes og vedlikeholdes. Målsetting: Ta vare på og videreføre det som er unikt og velfungerende Oppnå langsiktighet og forutsigbarhet i partnerskap og avtaler Endringer i modell og prinsipper: Fast, ikke tidsbegrenset Partnerskapsavtale, med vilkår for inn- og uttreden Tilhørende tjenesteavtaler på to nivå: Basis- og tilleggstjenester Delvis harmonisering av rate per capita for tjenestekjøp Indeksregulering av rate per capita Opprettholde og videreføre: Eierskap gjennom FNP, herunder ramme for konsernbidrag Partnerskapets styrende organer Strategisk Næringsplan danner grunnlag for Handlingsplaner, mål og resultatoppfølging (med Verdiskapingsindikatorer, spørreundersøkelser og MRS system) Fylkeskommunen inviteres spesielt til å delta som partner Kommuner i den funksjonelle bo- og næringsregionen inviteres til å delta Flere av styrets representanter understrekte behovet for å få tydelig frem at Greater Stavanger er et felles hovedverktøy for regional næringsutvikling. Regionen er et felles bo- og arbeidsmarked og det overordnede, felles regionale næringsutviklingsarbeidet skjer ved hjelp av Greater Stavanger, mens kommunene håndterer det lokale næringsarbeidet som angår den enkelte. Styret slutter seg til prinsippene og anbefalingene i saken og sender ut forslaget slik det nå foreligger, men understreker at det er kommunestyrene som fatter endelig beslutning. Styret ønsker at prinsippene gjøres klarere i vedtaket. Nytt justert forslag til vedtak: Styret slutter seg til prinsippet om mer langsiktige og forutsigbare rammer og avtaler for det regionale næringsarbeidet i Greater Stavanger, herunder en delvis harmonisering og indeksregulering av partnerbetaling, tilhørende vilkår for inn- og uttreden av partnerskapet, samt en todelt avtalestruktur med Partnerskapsavtaler og Tjenesteavtaler, som foreslått i saken. Styret slutter seg videre til de avtaler og den prosess som foreslås lagt til grunn ved reforhandling av partnerskapsavtalene for Greater Stavanger. Saken er med dette klar for politisk behandling i kommunene.

5 Protokoll Side 3 av 5 Vedtak: Styret slutter seg til prinsippet om mer langsiktige og forutsigbare rammer og avtaler for det regionale næringsarbeidet i Greater Stavanger, herunder en delvis harmonisering og indeksregulering av partnerbetaling, tilhørende vilkår for inn- og uttreden av partnerskapet, samt en todelt avtalestruktur med Partnerskapsavtaler og Tjenesteavtaler, som foreslått i saken. Styret slutter seg videre til de avtaler og den prosess som foreslås lagt til grunn ved reforhandling av partnerskapsavtalene for Greater Stavanger. Saken er med dette klar for politisk behandling i kommunene Sak Resultat og evalueringsrapport Resultat og evalueringsrapport skal følge sak om reforhandling av partnerskapsavtalene til partnerkommunene. Styret uttrykte tilfredshet over de positive tilbakemeldingene fra næringslivet på kvalitet og betydning av samarbeidet med Greater Stavanger. Gledelig at dette ikke bare var fra bedrifter innenfor energi, men også fra fornybar og havbruk. Styret ber videre administrasjonen følge opp med næringssjefene hva det kan skyldes at en høy prosentandel i partnerkommunene gir uttrykk for at de i liten grad har forutsetning for å følge opp henvendelser fra Greater Stavanger. Vil være nyttig å analysere hva dette kan skyldes for eksempel gjennom næringssjefsmøtene. Styret ber administrasjonen invitere NORCE ved Atle Blomgren, til neste styremøte 7.mars 2019 for å - Presentere hovedfunnene i rapporten - Hvordan jobber vi med omstilling i regionen Vedtak: Styret tar informasjon til orientering. Sak Samfunnspåvirkning Styret gav uttrykk for at saksfremstillingen gir en god oversikt over områder som regionen bør jobbe for å påvirke. Administrasjonen ble bedt om å vurdere om det vil være hensiktsmessig å ha en tettere kobling mot Oslo, eksempelvis ved å ha en egen tilsatt lokalisert i hovedstaden. Dette for i enda større grad å kunne fange opp det som skjer på nasjonalt nivå og sikre hensiktsmessig påvirkningsarbeid? Eksempelvis få tak i øremerkede tilskudd til næringsutvikling.

6 Protokoll Side 4 av 5 Styret er opptatt av viktigheten av at Greater Stavanger prioritere samarbeidet med Nysnø for å få gjennomført den planlagte klimakonferanse i regionen i juni Styret ber administrasjon vurdere om de regelmessige styresakene om samfunnspåvirkning bør sendes til Rogalandsbenken for orientering. Vedtak: Styret tar oppdateringen til etterretning og slutter seg til at Greater Stavanger følger disse sakene videre. Sak Orientering om deltakelse i Verdens energibyer (WECP) Vedtak: Saken tas til orientering Sak Orientering om nye klynger i regionen Styret etterlyste informasjon om status for Stiim Aqua Cluster hva angår sikring av nødvendig finansiering for formelt å bli tatt opp i klyngeprogrammet til Innovasjon Norge. Administrasjonen kunne opplyse at Rogaland fylkeskommune har innvilget støtte og søknader er sendt blant annet til Stavanger kommune. Nødvendig økonomisk støtte ser således ut til å være sikret. Vedtak: Styret tar oppdateringen til etterretning og slutter seg til at Greater Stavanger følger de nye klyngesatsingene tett framover. Styret la vekt på at det gjennomføres en god prosess knyttet til finansiering av Stiim Aqua Cluster. Sak Forslag til møteplan 2019 Vedtak: Styret godkjenner den foreslåtte årsplanen for Sak Nordic Edge Expo Vedtak: Saken tas til orientering. Sak Smart city Barcelona Vedtak: Saken tas til orientering.

7 Protokoll Side 5 av 5 Stavanger,

8 Til Styret Kopi til Ansvarlig saksbehandler Referanse Direkte telefonnr. Kristin Reitan Husebø /KRH Dato skrevet Side av 2 Sak Årsregnskap og årsrapport for 2018 Forslag til Årsregnskap og noter for 2018 framlegges med dette for styret til behandling. Vedlagt følger Greater Stavangers årsrapport til orientering. 1. Årsregnskap 2018 Greater Stavanger har et negativt årsresultat på kr i 2018 mot et positivt resultat på kr i Av underskuddet vil kr bli søkt dekket gjennom konsernbidrag fra morselskapet Forus Næringspark AS. Virksomheten har i 2018 omfattet 10 årsverk. I 2018 er det foretatt 1 fast og 1 midlertidig ansettelse i selskapet, knyttet til prosjektene Invest In Stavanger Region og Ruteutviklingsforum. I tillegg har 1 midlertidig ansettelse blitt avsluttet i henhold til avtale per 31/ , knyttet til Mulighetsterminalen. Det er innvilget ulønnet permisjon for 1 fast ansatt, knyttet til midlertidig oppdrag som Næringssjef for Stavanger kommune. Arbeidsmiljøet i selskapet er godt og det har ikke inntruffet arbeidsrelaterte skader eller ulykker. Selskapet har hatt ca 1% sykefravær i Det er, på lik linje med foregående år, ikke utarbeidet en Årsberetning for Dette er ikke lenger lovpålagt for virksomhet av Greater Stavangers størrelse. Regnskapet er ferdig revidert av Kurt Ove Østrem, KPMG. 2. Årsrapport 2018 Greater Stavanger har utarbeidet en årsrapport for 2018 som reflekterer fullstendig implementering av nytt system for mål- og resultatoppfølging. Følgende elementer inngår i rapporten for 2018: MRS, Mål og Resultatoppfølgings System, med indikatorer og måltavle for Greater Stavanger Kvalitativ rapport for Greater Stavangers prosjekter, roller, aktiviteter og resultatoppnåelse Resultat av brukerundersøkelse overfør industri og næringsliv, utført av NORCE Verdiskapingsindikatorer for regionens utvikling og måloppnåelse i forhold til Strategisk Næringsplan, utarbeidet av NORCE. Resultat av spørreundersøkelse overfor partnerkommuner, utført av Greater Stavanger

9 Sak Årsregnskap og årsrapport for 2018 Strategisk Næringsplan danner det overordnede målbildet som aktiviteter, utvikling og resultater måles mot. Resultater fra spørre- og brukerundersøkelsene er tidligere formidlet til styret i Sak Resultat- og evalueringsrapport for , som grunnlag for reforhandling av partnerskapsavtalene. De tas likevel inn her, slik at årsrapporten for 2018 blir komplett. Forslag til vedtak: Styret tar Årsrapport for 2018 til etterretning. Styret godkjenner årsregnskap for 2018 under forutsetning av at det framlagte regnskapet ikke endres ved behandlingen i generalforsamlingen for Forus Næringspark AS. Styret ber styreleder kalle inn til ordinær generalforsamling. Kristin Reitan Husebø Adm. dir. Vedlegg: Årsregnskap for 2018 Noter til regnskapet for 2018 Årsrapport 2018 sak årsregnskap og årsrsapport 2018

10 Greater Stavanger Economic Development AS Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note Driftsinntekter 7, Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Andre driftskostnader Avskrivninger Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Renteinntekter Finansinntekter Annen rentekostnad Finanskostnader Resultat av finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Ordinært resultat Årsresultat Overføringer Avsatt til annen egenkapital Overført fra annen egenkapital Overført fra annen innskutt egenkapital Sum overføringer

11 Greater Stavanger Economic Development AS Balanse Eiendeler Note Anleggsmidler Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr Sum anleggsmidler Omløpsmidler Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler Sum eiendeler

12 Greater Stavanger Economic Development AS Balanse Note Egenkapital og gjeld Innskutt egenkapital Aksjekapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Kortsiktig gjeld Gjeld til selskap i samme konsern Leverandørgjeld Skyldig off. skatt/avgifter Forskudd fra kunder Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Stavanger, Styret i Greater Stavanger Economic Development AS Christine Sagen Helgø Styreleder Stanley Wirak Nestleder Per Armand Thorbjørnsen Styremedlem Tove Frantzen Styremedlem Ole Ueland Styremedlem Frode Fjeldsbø Styremedlem Henrik Halleland Styremedlem Ane Mari Braut Nese Styremedlem Irene Heng Lauvsnes Styremedlem Per Kåre Foss Styremedlem Dag Drange Mossige Styremedlem Odd Stangeland Styremedlem Kristin Reitan Husebø Daglig leder

13 Greater Stavanger Econ. Dev AS Noter til regnskapet for 2018 Note 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i overensstemmelse med regnskaploven og god regnskapsskikk for små foretak. Følgende regnskapsprinsipper er anvendt: Klassifisering og vurdering av balanseposter: Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen. Omløpsmidler vurderes til markedsverdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Fordringer: Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende. Eventuelt avsetning av tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. Skatt: Skattekostnaden i resultatregnskapet består av årets endring i utsatt skatteforpliktelse og årets betalbare skatt beregnet på grunnlag av skattemessig resultat. Driftsinntekter og kostnader Inntektsføring skjer etter opptjeningsprinsippet som normalt vil være leveringstidspunktet for varer og tjenester. Kostnader medtas etter sammenstillingsprinsippet, dvs at kostnader medtas i samme periode som tilhørende inntekter inntektsføres. Pensjon Selskapet har offentlig tjenestepensjon som gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom KLP. Selskapet er i tillegg tilknyttet avtalen om avtalefestet pensjon (AFP). I samsvar med god regnskapsskikk for små selskaper balanseføres ikke pensjonsforpliktelsen. Note 2 Anleggsmidler Kontorutstyr Kunst Totalt Anskaffelseskost Tilgang i året Akk. Avskrivninger Bokført verdi Årets avskrivninger Avskrivningsprosent 15-20% 0% 1

14 Greater Stavanger Econ. Dev AS Note 3 Antall aksjer, aksjeeiere m.v. Selskapets aksjekapital er på kr , fordelt på aksjer à kr 1 000,-. Samtlige aksjer eies av Forus Næringspark AS. Forus Næringspark AS har forretningskontor i Stavanger. Konsernregnskapet kan fås utlevert ved henvendelse til selskapets adresse i Stavanger. Note 4 Egenkapital Årets endring av selskapets egenkapital: Annen Aksjekapital egenkapital SUM Egenkapital Årets resultat Overført fra annen egenkapital Mottatt konsernbidrag(annen innskutt kapital) Egenkapital Note 5 Skatter Spesifikasjon av grunnlag for betalbar skatt: Regnskapsmessig resultat før skatt Permanente forskjeller Endring midlertidige forskjeller Skattemessig resultat Betalbar skatt 23 % 0 Spesifikasjon av midlertidige forskjeller og utsatt skatt: Midlertidige forskjeller knyttet til: Endring Anleggsmidler Kundefordringer Skattemessig fremførbart underskudd Sum midlertidige forskjeller Utsatt skattefordel 23 % /22 % Utsatt skattefordel er ikke bokført Note 6 Spesifisering av lønnskostnader i resultatregnskapet Lønn, feriepenger etc Arbeidsgiveravgift Pensjon Andre personalkostnader Sum

15 Greater Stavanger Econ. Dev AS Antall årsverk 9,6 10,5 Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning ihht. Lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapet har avtaler som oppfyller kravene til dette. Selskapet har pensjonsordninger som omfatter i alt 10 personer. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er dekker gjennom et forsikringsselskap. Selskapet er i tillegg tilknyttet avtalen om avtalefestet pensjon (AFP). Ordningen innebærer at arbeidstakerne kan ta ut pensjon fra fylte 62 år. Ordningen omfatter 10 årsverk og finansieres via årlig tilskudd til utjevningsordning. Tilskuddet fastsettes slik at det innbetales tilstrekkelig til å dekke forventede krav om engangspremie og administrasjons-kostnader. Selskapet dekker således hele sin forpliktelse til AFP via det årlige tilskudd. Lønn/godtgjørelser ledende personer: Daglig leder Andre ytelser Daglig leder har offentlig ytelsespensjon gjennom selskapets ordning med KLP. Det er ikke utbetalt godtgjørelse til styret for Daglig leder og styreleder har ikke avtale om etterlønn, bonus eller lignende fordeler. Det er ikke gitt lån eller stillet sikkerhet til fordel for daglig leder eller styrets medlemmer. Revisor: Godtgjørelse til revisor er for 2018 kostnadsført med kr eks mva. Note 7 Prosjekter Det er i 2018 inntektsført kr for leverte tjenester til Forus Næringspark AS. Note 8 Gjeld til selskap i samme konsern Selskapet har pr en gjeld til Forus Næringspark AS på kr Det er ikke beregnet renter på lånet. Selskapet har til gode et konsernbidrag på kr Tilsvarende tall for 2018 var en gjeld på kr Note 9 Bundne midler I posten inngår bundne skattetrekksmidler med kr

16 Greater Stavanger Econ. Dev AS Note 10 Offentlige tilskudd Selskapet har i 2018 mottatt kr i offentlige tilskudd. Beløpet er inntektsført som ordinære driftsinntekter. Beløpet er knyttet til drift av Mulighetsterminalen. Note 11 Nedskrivning av finansielle anleggsmidler Selskapet investerte i 2016 kr i Nordic Edge AS for 10 % av selskapet. Selskapets ledelse vurderte det slik at investeringen ikke hadde noen økonomisk verdi , og eierandelen ble derfor nedskrevet til kr 0. Det er ikke noen endringer i denne vurderingen pr Note 12 Forskudd fra kunder Selskapet har forskuddsfakturert for næringsutviklingstjenester for Totalt kr til samarbeidende kommuner for første halvår, samt kr til Rogaland fylkeskommune for hele Note 13 Kundefordringer Selskapets kundefordringer er bokført til pålydende. Det er fortatt en avsetning på kr for mulig tap. 4

17 Til Styret Kopi til Dato skrevet Side 1 av 3 Ansvarlig saksbehandler Referanse Direkte telefonnr. Kristin Reitan Husebø /KRH Sak Status reforhandling av partnerskapsavtaler i Greater Stavanger 1. Bakgrunn for saken Det vises til saker vedrørende reforhandling av partnerskapsavtaler for Greater Stavanger forelagt styret høsten Greater Stavangers styre fattet 12. desember 2018 følgende vedtak: «Styret slutter seg til prinsippet om mer langsiktige og forutsigbare rammer og avtaler for det regionale næringsarbeidet i Greater Stavanger, herunder en delvis harmonisering og indeksregulering av partnerbetaling, tilhørende vilkår for inn- og uttreden av partnerskapet, samt en todelt avtalestruktur med Partnerskapsavtaler og Tjenesteavtaler, som foreslått i saken. Styret slutter seg videre til de avtaler og den prosess som foreslås lagt til grunn ved reforhandling av partnerskapsavtalene for Greater Stavanger. Saken er med dette klar for politisk behandling i kommunene.» Følgende prosess for reforhandling ligger til grunn: - 3. oktober: saken forelagt styret i Greater Stavanger for et retningsgivende vedtak november: Rådsmøte, hvor kvalitetssikret prinsippskisse for reforhandling av partnerskapsavtaler ble presentert for alle partnere desember: endelig modell til styremøte i Greater Stavanger for vedtak og gjennomføring tertial 2019: politisk behandling og vedtak. Først Stavanger, Sandnes og Sola, deretter; alle partnerkommuner mars 2019: forslag til ny partnerskapsavtale for Rogaland fylkeskommune forelegges styret i Greater Stavanger for vedtak. Prosess og fremforhandlet avtale med Rogaland fylkeskommune fremgår av sak mars 2019: utsendelse av invitasjoner til videreføring av partnerskap til alle øvrige partnerkommuner juli 2019: avklaring vedrørende videreføring av partnerskap i alle kommuner og fylkeskommunen. Prosessen er samordnet med fornyelse av medlemskap i Stavangerregionens Europakontor. Formålet med denne saken er å informere styret om status for politiske vedtak og videre fremdrift, samt avgi styrets innstilling til foreslåtte vedtektsendringer som følge av kommunesammenslåing til Nye Stavanger og Nye Sandnes.

18 Sak Status reforhandling av partnerskapsavtaler i Greater Stavanger 2. Status politiske vedtak Det foreligger positive vedtak i By- og kommunestyrene i Sandnes, Stavanger og Sola, som følger: Sandnes Bystyre godkjente 4. februar 2019 ny avtalestruktur for Partnerskapsavtale og Tjenestekjøpsavtale, samt at Nye Sandnes inngår Partnerskapsavtale om kjøp av basistjenester fra selskapet fra og med med betalingssatser slik de fremgår av Partnerskapsavtalens punkt 4. Sandnes bystyre tilrår videre at Fellesnemda for Nye Sandnes godkjenner avtaleinngåelsen i samsvar med dette og at tjenestekjøpet innarbeides i forslaget til økonomiplan for Kopi av protokoll for bystyrets vedtak er vedlagt. Sola kommunestyre godkjente 7. februar 2019 ny avtalestruktur for Partnerskapsavtale og Tjenesteavtale, samt at Sola kommune inngår Partnerskapsavtale om kjøp av basistjenester fra selskapet fra og med med betalingssatser slik de fremgår av Partnerskapsavtalens punkt 4. Kopi av protokoll for kommunestyrets vedtak er vedlagt. Stavanger bystyre godkjente 11. februar 2019 ny avtalestruktur bestående av Partnerskapsavtale og Tjenestekjøpsavtale, samt at inngåelse av Partnerskapsavtale om kjøp av basis- og tilleggstjenester fra selskapet fra og med Stavanger bystyre anmoder videre at Fellesnemda for Nye Stavanger fatter tilsvarende vedtak og at tjenestekjøpet innarbeides i handlings- og økonomiplan Kopi av protokoll for bystyrets vedtak er vedlagt. Reforhandlingen av medlems- og partnerskapet i foreningen Stavangerregionens Europakontor, vedtatt i foreningens ekstraordinære generalforsamling , er samtidig tatt til orientering i alle tre nevnte kommuner. 3. Videre fremdrift - invitasjon til øvrige partnerkommuner Det er ønskelig at alle kommunene i den funksjonelle bo- og næringsregionen, som i dag utgjør Greater Stavangers partnerskap, viderefører sitt partnerskap fra 1. januar 2020 på lik linje med Stavanger, Sandnes og Sola kommune. Rennesøy, Finnøy og Forsand kommuner omfattes av invitasjonen til Nye Stavanger og Nye Sandnes, hvor positive vedtak fra bystyrene i Stavanger og Sandnes forelegges Fellesnemdene med anmodning/tilråding om tilsvarende vedtak. Rogaland fylkeskommune ble 18. januar 2019 invitert til å videreføre sitt partnerskap i Greater Stavanger fra 1. januar Det ble samtidig oversendt invitasjon til å videreføre medlemskapet i Stavangerregionens Europakontor. Det legges på den måten opp til parallell behandling av disse to også i fylkeskommunen. Invitasjoner til øvrige partnerkommuner planlegges utsendt umiddelbart etter Greater Stavanger styremøte 7. mars. Vedlagt invitasjonen vil det følge et saksnotat med relevante vedlegg, utarbeidet av rådmannens stab i Stavanger, Sandes og Sola kommuner i fellesskap. Dette til fri benyttelse i øvrige kommuners egen saksfremstilling. Direktørens anbefaling er at saksnotatet med vedlegg fra Sola kommune benyttes, da det gjelder kjøp av basistjenester, som er dagens prinsipp for alle kommuner unntatt Stavanger, og samtidig inneholder det ikke vilkår knyttet til 2

19 Sak Status reforhandling av partnerskapsavtaler i Greater Stavanger sammenslåing med andre kommuner (ref. Nye Stavanger og Nye Sandnes). Saksnotatet følger vedlagt denne saken til informasjon, men uten vedlegg. Dersom andre kommuner ønsker å vurdere kjøp av basis- og tilleggstjenester vil saksnotatet fra Stavanger kommune kunne gjøres tilgjengelig. Målsettingen er å få en snarlig avklaring vedrørende videreføring av partnerskap i alle kommuner og fylkeskommunen, det vil si innen 1. juli Videre fremdrift vedtektsendringer Det fremgikk av Sak Reforhandling av partnerskapsavtaler i Greater Stavanger, at selskapets vedtekter foreslås justert for vedtak om kommunesammenslåing til Nye Stavanger og Nye Sandnes. Endringen får følger for styrets sammensetning. For øvrig er det ikke nødvendig med vedtektsendringer som følge av partnerskapsmodellen. I vedlagte Vedtekter 2020 fremgår alle endringer merket. Endringer i vedtekter skal behandles av generalforsamlingen etter forutgående innstilling fra årsmøtet og styret. Det foreslås at styret i denne sak godkjenner foreslåtte endringer i vedtekter som følge av Nye Stavanger og Nye Sandnes, med virkning fra 01. januar Styrets sammensetning og vedtektene vil kunne bli ytterligere endret dersom det blir andre endringer i deltakende partnere. Forslag til Vedtak Styret tar informasjon om status reforhandling av Partnerskapsavtaler til orientering. Styret slutter seg til at invitasjoner til videreført partnerskap oversendes øvrige partnerkommuner for snarlig politisk behandling. Styret innstiller overfor selskapets Årsmøte og generalforsamling foreslåtte endringer i selskapets vedtekter som følge av kommunesammenslåing til Nye Stavanger og Nye Sandnes, med virkning fra 01. januar Kristin Reitan Husebø Adm dir. Vedlegg: Protokoll Sandnes bystyre Protokoll Sola kommunestyre Protokoll Stavanger Bystyre Saksnotat fra Sola kommune vedrørende fornyelse av partnerskap (uten vedlegg). Vedtekter

20 Arkivsak-dok. 15/12725 Arkivkode Saksbehandler Sidsel Haugen Behandlet av Sakstype Møtedato Saknr 1 Formannskapet Utvalgssaker /19 2 Bystyret Utvalgssaker /19 SAKSPROTOKOLL Greater Stavanger - godkjenning av ny reforhandlet avtale med virkning fom 2020 Bystyret har behandlet saken i møte sak 5/19 Formannskapet behandlet saken i møte sak 1/19: Møtebehandling i formannskapet Innledningsvis behandlet formannskapet spørsmålet om habiliteten til Stanley Wirak (Ap), Pål Morten Borgli (Frp), Annelin Tangen (Ap), Thor Magne Seland (H), Kenny E. Rettore (H), Tove Frantzen (V) og Sofie Margrethe Selvikvåg (Sp). Representantene ble i henhold til forvaltningsloven 6, 1. ledd e) nr. 2 erklært inhabile og fratrådte. Julia Wong (Ap), Henny M. Mauritzen (Frp), Arne Oftedal (Ap), Leiv Rune Mjølsnes (H), Solgull Ingrid Klette (H), Kjell Haavard Thrane Høie (uavh.) og Tore Martinsen (Frp) tok deres plasser. Tore Andreas Haaland (Frp) ble oppnevnt som setteordfører og ledet behandlingen av saken. Inger Lise Erga (Frp) fremmet på vegne av Frp, Ap og Sp følgende tilleggsforslag: Sandnes bystyre vil be styret i Greater Stavanger arbeide for at alle parter blir likt behandlet og hørt. Gode lokale næringslivsengasjement bør i større grad bli støttet av Greater Stavanger selv om det ikke ligger inne i selskapets planer eller strategier, såfremt det ikke strider mot Greater Stavanger sitt formål. Selskapet må rette oppmerksomheten mot kostnadsnivået og forsøke å redusere driftskostnadene. Leiv Rune Mjølsnes (H) fremmet følgende forslag i forbindelse med saken: Bystyret ber om at det i forbindelse med revisjon av eierstrategi for Forus Næringspark også ses nærmere på dagens selskapsform, organisering og finansiering av Greater Stavanger. Heidi Bjerga (SV) foreslo: Sandnes bystyre sier nei til å fornye avtalen med Greater Stavanger. Beløpet som er avsatt til Greater Stavanger overføres til næringsavdelingen. Votering

21 Ved alternativ votering over rådmannens innstilling datert og Bjergas forslag, ble rådmannens innstilling vedtatt med 12 mot 1 stemme (SV). Fellesforslaget fremsatt av Erga ble vedtatt med 12 mot 1 stemme (SV). Mjølsnes forslag ble vedtatt med 12 mot 1 stemme (SV). Vedtak i formannskapet 1. Sandnes bystyre godkjenner ny avtalestruktur for Partnerskapsavtale og Tjenestekjøpsavtale med Greater Stavanger slik det fremgår av vedleggene i denne saken. 2. Sandnes bystyre godkjenner at Nye Sandnes inngår Partnerskapsavtale om kjøp av basistjenester fra selskapet fra og med og med betalingssatser slik de fremgår av Partnerskapsavtalens punkt Sandnes bystyre tilrår at Fellesnemda for Nye Sandnes godkjenner avtaleinngåelsen i samsvar med punkt 1 og 2 ovenfor og at tjenestekjøpet innarbeides i forslaget til økonomiplan for Reforhandlingen av medlems- og partnerskapet i foreningen Stavangerregionens Europakontor, vedtatt i foreningens ekstraordinære generalforsamling , tas til orientering. Sandnes bystyre vil be styret i Greater Stavanger arbeide for at alle parter blir likt behandlet og hørt. Gode lokale næringslivsengasjement bør i større grad bli støttet av Greater Stavanger selv om det ikke ligger inne i selskapets planer eller strategier, såfremt det ikke strider mot Greater Stavanger sitt formål. Selskapet må rette oppmerksomheten mot kostnadsnivået og forsøke å redusere driftskostnadene. I forbindelse med saken: Bystyret ber om at det i forbindelse med revisjon av eierstrategi for Forus Næringspark også ses nærmere på dagens selskapsform, organisering og finansiering av Greater Stavanger. Møtebehandling i bystyret Innledningsvis behandlet bystyret spørsmålet om habiliteten til Stanley Wirak (Ap), Pål Morten Borgli (Frp), Tove Frantzen (V), Annelin Tangen (Ap), Kenny E. Rettore (H), Thor Magne Seland (H), Mangor Malmin (Frp) og Sofie Margrethe Selvikvåg (Sp). Representantene ble erklært inhabile, jf. forvaltningsloven 6, 1. ledd e) nr. 2, og de fratrådte. Martin Haugseng (Ap), Elisabeth Stene (Frp), Julian Francisco Osorio (V), Erling Eknes (Ap), Guttorm Stangeland (H), Olav Birkeland (H), Øyvind Ødegård (Frp) og Katrine Sægrov (Sp) tok deres respektive plasser. Tore Andreas Haaland (Frp) ble oppnevnt som setteordfører og ledet behandlingen av saken. Heidi Bjerga (SV) tok opp sitt mindretallsforslag fra formannskapet, sålydende: Sandnes bystyre sier nei til å fornye avtalen med Greater Stavanger. Beløpet som er avsatt til Greater Stavanger overføres til næringsavdelingen. 2

22 Erlend Kristensen (MDG) fremmet følgende tilleggsforslag til Bjergas forslag: til annet arbeid med omstilling og ny næringsutvikling. Votering Ved alternativ votering over pkt. 1 4 i innstillingen fra formannskapets møte og Bjergas forslag, med tillegget fra MDG, ble innstillingen vedtatt med 47 mot 2 stemmer (SV, MDG). Innstillingens punkt om å be styret i Greater Stavanger arbeide for at alle parter blir likt behandlet og hørt ble vedtatt med 47 mot 2 stemmer (MDG, Østvold (uavh.)). Innstillingens punkt i forbindelse med saken ble vedtatt med 47 mot 2 stemmer (MDG, Østvold (uavh.)). Vedtak 1. Sandnes bystyre godkjenner ny avtalestruktur for Partnerskapsavtale og Tjenestekjøpsavtale med Greater Stavanger slik det fremgår av vedleggene i denne saken. 2. Sandnes bystyre godkjenner at Nye Sandnes inngår Partnerskapsavtale om kjøp av basistjenester fra selskapet fra og med og med betalingssatser slik de fremgår av Partnerskapsavtalens punkt Sandnes bystyre tilrår at Fellesnemda for Nye Sandnes godkjenner avtaleinngåelsen i samsvar med punkt 1 og 2 ovenfor og at tjenestekjøpet innarbeides i forslaget til økonomiplan for Reforhandlingen av medlems- og partnerskapet i foreningen Stavangerregionens Europakontor, vedtatt i foreningens ekstraordinære generalforsamling , tas til orientering. Sandnes bystyre vil be styret i Greater Stavanger arbeide for at alle parter blir likt behandlet og hørt. Gode lokale næringslivsengasjement bør i større grad bli støttet av Greater Stavanger selv om det ikke ligger inne i selskapets planer eller strategier, såfremt det ikke strider mot Greater Stavanger sitt formål. Selskapet må rette oppmerksomheten mot kostnadsnivået og forsøke å redusere driftskostnadene. I forbindelse med saken: Bystyret ber om at det i forbindelse med revisjon av eierstrategi for Forus Næringspark også ses nærmere på dagens selskapsform, organisering og finansiering av Greater Stavanger. Dokumentet er ikke signert da Sandnes kommune benytter elektronisk godkjenning. 3

23 Politisk sekretariat Greater Stavanger Vår dato Vår ref Arkivkode Saksbehandler Deres ref.: /89-2 FA-U00 Mildrid Heimvik Melding om vedtak GREATER STAVANGER - GODKJENNING AV NY REFORHANDLET AVTALE MED VIRKNING FOM 2020 Kommunestyret i Sola har i sak 06/2019, i møte fattet vedtak med 21 mot 19 stemmer i samsvar med formannskapets innstilling: 1. Sola kommunestyre godkjenner ny avtalestruktur for Partnerskapsavtale og Tjenesteavtale med Greater Stavanger slik det fremgår av vedleggene i denne saken 2. Sola kommunestyre godkjenner at Sola kommune inngår Partnerskapsavtale om kjøp av basistjenester fra selskapet fra og med og med betalingssatser slik de fremgår av Partnerskapsavtalens punkt Reforhandlingen av medlems- og partnerskapset i foreningen Stavangerregionens Europakontor som ble vedtatt av foreningens ekstraodinære generalforsamling tas til orientering Med hilsen Mildrid Heimvik leder politisk sekretariat Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur. Kopi til: Sandnes kommune Rådmannen Stavanger kommune Rådmannen Postboks SANDNES Postboks STAVANGER Postadresse Telefon E-post Org.nr Pb 99, 4097 SOLA epost@sola.kommune.no

24 Side 2 av 2

25 Saksprotokoll Politisk sekretariat Postadr.:Postboks 8001, 4068 STAVANGER Besøksadr.:Øvre Kleivegate 15 Telefon: E-post: Org.nr SAKSBEHANDLER ARKIVSAK ARKIVNR. DATO Bjørn Morten Hermansen 19/01084 dato Utvalg: Stavanger bystyre Møtedato: Sak: 11/19 Greater Stavanger - Godkjenning av ny partnerskapsavtale ( ) Resultat: På sakslisten Arkivsak: 19/01084 Stavanger bystyre har behandlet saken i møte sak 11/19 Møtebehandling Christine Sagen Helgø (H) fratrådte som inhabil. Nina Ørnes (H) inntok hennes plass. Kari Nessa Nordtun (Ap) fratrådte som inhabil. Solveig Nessa (Ap) inntok hennes plass. Dag Mossige (Ap) fratrådte som inhabil. Anders Fjelland Bentsen (Ap) inntok hans plass. Per A. Thorbjørnsen (V) fratrådte som inhabil. Line Cecilie M. Christiansen (V) inntok hans plass. Annamaria Gutierrez (V) fratrådte som inhabil. Kolbein Haakon Lunde (V) inntok hennes plass. Bjørg Tysdal Moe (KrF) fratrådte som inhabil. Marit Hølland Paulsen (KrF) inntok hennes plass. Bjarne Kvadsheim (Sp) fratrådte som inhabil. Kate Elin Norland (Sp) inntok hans plass. John Peter Hernes (H) ledet møtet. Øyvind Jacobsen (H) fremmet følgende tilleggsforslag nytt pkt. 4: «Punktene 1 og 2 forutsetter godkjennelse i Forus Næringspark». Susanne Heart (MDG) fremmet følgende endringsforslag til pkt. 1: «Bystyret godkjenner ny avtalestruktur, bestående av Partnerskapsavtaler og Tjenesteavtaler, for Greater Stavanger, jf. vedlegg 2 a-d under forutsetning av at vedtektsfestet formål endres fra Initiere, utvikle og støtte samarbeidstiltak som styrker Stavanger-regionens posisjon som en konkurransedyktig og bærekraftig region med høy verdiskapingsevne til Initiere, utvikle og støtte samarbeidstiltak som styrker Stavanger-regionens posisjon som en konkurransedyktig region med høy verdiskapingsevne med hovedfokus på grønn næringsomstilling.. Bystyret godkjenner inngåelse av Partnerskapsavtale med kjøp av basis- og tilleggstjenester (jf.

26 pkt. 4) fra og med Bystyret anmoder fellesnemnda om å fatte tilsvarende vedtak og at tjenestekjøpet innarbeides i handlings- og økonomiplan ». Eirik Faret Sakariassen (SV) tok opp alternativt forslag fremmet i formannskapet : «Bystyret sier nei til å fornye avtalen med Greater Stavanger. Beløpet som er avsatt til Greater Stavanger overføres næringsavdelingen». Kjartan Alexander Lunde (V) fremmet følgende oversendelsesforslag: «Stavanger kommune ber Greater Stavanger om å ha hovedfokus på grønn næringsomstilling i årene framover». Votering Gjeldende innstilling pkt. 1 ble vedtatt med 58 stemmer (H, Ap, V, FrP, KrF, FNB, Sp og Pp). Gjeldende innstilling pkt. 2 og 3 ble vedtatt med 63 stemmer (H, Ap, V, FrP, KrF, MDG, FNB, Sp, Pp og den uavhengige representanten Torfinn Ingeborgrud). Ap s tilleggsforslag nytt pkt. 4 ble vedtatt med 63 stemmer (H, Ap, V, FrP, KrF, MDG, FNB, Sp, Pp og den uavhengige representanten Torfinn Ingeborgrud). MDG s endringsforslag til pkt. 1 fikk 5 stemmer (MDG og den uavhengige representanten Torfinn Ingeborgrud). SV s alternative forslag fikk 4 stemmer (SV og Rødt). V s oversendelsesforslag oversendes rådmannen. Bystyrets flertallsvedtak: 1. Bystyret godkjenner ny avtalestruktur, bestående av Partnerskapsavtaler og Tjenesteavtaler, for Greater Stavanger, jf. vedlegg 2 a-d. Bystyret godkjenner inngåelse av Partnerskapsavtale med kjøp av basis- og tilleggstjenester (jf. pkt. 4) fra og med Bystyret anmoder fellesnemnda om å fatte tilsvarende vedtak og at tjenestekjøpet innarbeides i handlings- og økonomiplan Reforhandlet medlems-/partnerskap i foreningen Stavangerregionens Europakontor, vedtatt av generalforsamlingen den , tas til orientering. 3. Stavanger regionen er Norges energihovedstad og Stavanger ber Greater Stavanger styrke kompetanse og kapasitet innenfor hele energisektoren. Alle nye aktører på norsk sokkel og innenfor næringen følges opp og forankres i regionen. 4. Punktene 1 og 2 forutsetter godkjennelse i Forus Næringspark. Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 2

27 1. SAKEN GJELDER Styret i Greater Stavanger AS behandlet i møtet forslaget til ny reforhandlet partnerskapsavtale med virkning fra (vedlegg 2,2A-2C, 3). Selskapet har i samsvar med vedtaket (vedlegg 1) oversendt saken til behandling i by-/ kommunestyrene i Forus Næringspark AS sine eierkommuner Stavanger, Sola og Sandnes, med påfølgende behandling i samtlige partnerkommuner og fylkeskommunen. Styret gjorde slikt vedtak i sak : «Styret slutter seg til prinsippet om mer langsiktige og forutsigbare rammer og avtaler for det regionale næringsarbeidet i Greater Stavanger, herunder en delvis harmonisering og indeksregulering av partnerbetaling, tilhørende vilkår for inn- og uttreden av partnerskapet, samt en todelt avtalestruktur med Partnerskapsavtaler og Tjenesteavtaler, som foreslått i saken. Styret slutter seg videre til de avtaler og den prosess som foreslås lagt til grunn ved reforhandling av partnerskapsavtalene for Greater Stavanger. Saken er med dette klar for politisk behandling i kommunene». I samme møtet behandlet også styret sak om Resultat- og evalueringsrapport for de 3 første årene av inneværende partnerskapsperiode Dokumentene følger denne saken som et utfyllende underlag, se vedlegg 4 og 4A. Av den foreløpige protokollen fra styrets behandling fremgår blant annet: «Resultat og evalueringsrapport skal følge sak om reforhandling av partnerskapsavtalene til partnerkommunene. Styret uttrykte tilfredshet over de positive tilbakemeldingene fra næringslivet på kvalitet og betydning av samarbeidet med Greater Stavanger. Gledelig at dette ikke bare var fra bedrifter innenfor energi, men også fra fornybar og havbruk. Styret ber videre administrasjonen følge opp med næringssjefene hva det kan skyldes at en høy prosentandel i partnerkommunene gir uttrykk for at de i liten grad har forutsetning for å følge opp henvendelser fra Greater Stavanger. Vil være nyttig å analysere hva dette kan skyldes for eksempel gjennom næringssjefsmøtene». Den gjeldende partnerskapsperioden utløper På det grunnlaget har administrasjonen i selskapet og rådmennene i de tre eierkommunene gjennomført drøftinger senhøsten 2018 om mulige løsninger til en reforhandlet partnerskapsavtale fra For fem av partnerkommunene vil en ny avtale tre i kraft samtidig med etablering av ny kommune, følgelig er det nødvendig at Fellesnemdene for Nye Stavanger og Nye Sandnes også behandler herværende sak. Det har vært tatt opp både formelle,- økonomiske- og næringsstrategiske forhold i dialogen mellom rådmennene og administrasjonen i selskapet. Forslaget som styret i selskapet nå anbefaler at partnerkommunene godkjenner er et resultat som rådmennene i de tre eierkommunene tilrår at by-/ kommunestyrene og de to Fellesnemdene godkjenner. 2. FAKTAOPPLYSNINGER ENDRINGENE 1. Strategisk Næringsplan resultatoppnåelse forsterkes

28 Kommunene i regionens felles bo- og arbeidsmarkedet har tradisjon tilbake til 1999 når det gjelder formalisert samarbeid om regional næringsutvikling. ARNE-prosjektet som hadde som formål å være et strategisk redskap for gjennomføring av felles regional næringspolitikk. Ved utløpet av prosjektperioden ble sekretariatet lagt til Forus Næringspark AS, og arbeidet ble videreført. Året etter ble den første Strategiske Næringsplan for Stavanger-regionen fremmet og i forlengelsen ble ARNE omdannet til Stavanger-Regionen Næringsutvikling (SrN) og 14 kommuner gikk inn som partner i arbeidet. Siden navneendringen i 2009 har Greater Stavanger AS vært selskapet som har koordinert og samarbeidet om strategiske næringsutviklingstjenester til partnerskapet bestående av 16 kommuner i regionen. Strategisk Næringsplan er revidert i 2017 og mer enn 170 ledere og fagpersoner fra offentligsektorer, privat næringsliv og akademia deltok. Planen har vært til behandling i partnerkommunene. Handlingsprogrammet er mer spisset og styret i Greater Stavanger har besluttet at det fremover skal være tydelig rapportering på resultatoppnåelser. Disse endringene er nå tatt inn i forslaget til reforhandlet partnerskapsavtale, og ytterligere konkretisert i tjenesteavtalen som er utformet. Partnerkommunene sin mulighet til deltakelse i årlige prioriteringer av felles næringsutviklingstjenester basert på resultatoppnåelse året før er således tydeliggjort. Samtidig er Greater Stavanger sin konsentrasjonen om å oppnå resultater i felles strategisk næringsutvikling ihht Strategisk Næringsplan spisset. Etter rådmennene sine vurderinger er endringene med å todele avtalene i en Partnerskapsavtalen og en mer operative Tjenesteavtalen et svar på momenter som er fremkommet i evalueringen. Det tydeliggjør både hva innholdet i tjenesten fra selskapet er og hva som ligger til kommunene selv i utøvelsen av den lokale næringspolitikken. 2.2 Todelt avtalestruktur tidsubestemt partnerskap Dagens Partnerskapsavtale gjelder for 4 år og er uoppsigelig. Slik har avtalestrukturen vært siden stiftelsen av selskapet. Strukturen har vært styrende for selskapets drift, aktivitet og økonomiske rammer. Historikken viser at de fleste partnerkommunene har fornyet sine avtaler ved utløpet av 4 års avtalen. Det har gjort at den regionale og strategiske innsatsen i næringsutviklings-arbeidet har kunnet vært opprettholdt på et rimelig stabilt nivå. Endringer i næringsliv og regional utvikling kan skje raskt, noe denne avtaleperioden har vist for fullt. Behovet for å snu innsatsen raskt for å sette inn tiltak der behovene er størst er vesentlig også i regionalt næringsutviklings-arbeid. De siste årene har vist at både omstilling, innsats overfor nye næringer og utvikling av nye arbeidsplasser har vært viktige innsatsområder for en samlet region. For å bygge opp om både nødvendigheten av raske tilpasninger i takt med regional utvikling sine behov og langsiktigheten i det strategiske arbeidet som ligger i Strategisk Næringsplan foreslås det at avtalestrukturen fra og med endres. Endringene innebærer for det første en todelt avtalestruktur. Partnerskapsavtalen ligger «på topp» og regulerer der formelle forholdene mellom selskapet og partnerkommunen. «Under» ligger Tjenesteavtalen som mer spesifikt viser hva som inngår av tjenester fra selskapet i leveransen av regionale næringsutviklingstjenester. Denne avtalen kan endre seg over tid i takt med prioriteringer som gjøres av partnerne og styret. Partnerskapet foreslås videre gjort om til en tidsubestemt avtale, men med mulighet for både å si opp avtalen samt at det reguleres i avtalen hvordan nye partnerkommuner skal tas inn. En partnerkommune kan når som helst beslutte å si opp avtalen og da opphører samtidig

29 Tjenesteavtalen. Selve oppsigelsestiden er foreslått til to kalenderår. Dette er samsvar med tilsvarende bestemmelser i flere andre avtaler om regionalt og interkommunalt samarbeid. En tidsubestemt Partnerskapsavtale ansees å gi både partnerkommunen og selskapet nødvendig forutsigbarhet, både om oppgaver, vilkår og økonomiske rammer knyttet til det regionale næringsutviklingsarbeidet. Det foreslås videre at det kan inngås to typer av Tjenesteavtalen. Enten en basis tjenesteavtale eller en avtale som også innbefatter tilleggstjenester som partnerkommunen ønsker utført av selskapet. Pr d.d. er det kun Stavanger kommune som har valgt å legge tilleggsoppgaver til selskapet og som i ny struktur innebærer tilleggstjenester. Pris pr innbygger er differensiert tilsvarende, hhv. kr 35 for basisavtalen og kr 60 for basis- og tilleggstjenesteavtale. I begge tilfellene foreslås videreført dagens ordning med at kr 6 dekker selskapets utgifter til serviceavgift på vegne av partnerkommunene, til foreningen Stavangerregionens Europakontor (se punkt 3 nedenfor). Mulighetene for å samarbeide om enkeltprosjekter, etter initiativ fra en eller flere partnerkommuner og/eller selskapet og som er av tidsbegrenset varighet (noen måneder til et par/tre år), fortsetter som nå og reguleres i egne samarbeidsavtaler. Omfanget varierer over tid utfra partnerkommuner sine egne behov og/eller særskilte regionale saker som angår en eller noen få kommuner. Eksempel på slikt prosjekt er Ruteutviklingsforum med inntil tre års varighet. 2.3 Finansiering av tjenestekjøp harmonisering over tid Greater Stavanger har i 2018 en total budsjettramme på kr 23 mill. hvorav 17 millioner kommer fra salg av næringsutviklingstjenester i partnerkommuner Egenkapitalen i selskapet utgjør kr 1,2 mill. Eierkommunene i morselskapet Forus Næringspark AS har nedfelt i sin eierstrategi at Næringsparken kan yte et konsernbidrag til datterselskapet Greater Stavanger på inntil kr 5 mill. Det har ikke vært tema i reforhandlingene for ny partnerskapsavtale å endre denne forutsetningen. På grunn av at svært mye av aktiviteten er prosjektstyrt, vil også behovet for likviditet gjennom året variere. Betalingen for tjenestene fra Partnerkommunene skjer i dag halvårlig forskuddsvis. Det foreslås å endre betalingstidspunktet til årlig med innbetaling pr 31. januar, men fortsatt ved at innbyggertallet 1.1. året før legges til grunn i beregningen. Harmonisering av betalingssatsen pr innbygger for basisavtale og avtale med tilleggstjeneste har vært et tema i drøftingene mellom selskapet og rådmennene i eierkommunene Forus Næringspark AS. Konklusjonen er at basisbeløpet foreslås justert årlig i samsvar med kommunal deflator. Videre at en harmonisering av betalingssatsene må skje over tid dvs 7-8 år tilsvarende to handlings- og økonomiplanperioder frem i tid. I styresaken (vedlegg 2) side 2 er det vist en tabell som synliggjør hvordan endringen kan gjøres i fire trinn frem mot Satsen for basistjenester øker fra kr 35 i dag til kr 39 og satsen for basis- og tilleggstjenesteavtale reduseres fra kr 60 i dag til kr 53 om 7-8 år. Denne modellen er anbefalt av styret og fremgår av forslag til ny Partnerskapsavtale punkt 4 (vedlegg 2A). 2.4 Tilpasninger av vedtektene nye kommuner fra 2020 Som aksjeselskap er vedtektene til Greater Stavanger AS utformet i samsvar med aksjeloven, men med tilpasninger til at virksomheten er partnerskaps- basert. Av dette følger blant annet bestemmelser om selskapets Årsmøte og dets oppgaver, samt en styresammensetning som gjenspeiler partnerskapet. Stortinget har besluttet at kommunene Forsand og Sandnes slås sammen til Nye Sandnes fra , tilsvarende slås Rennesøy, Finnøy og Stavanger sammen til Nye Stavanger fra samme

30 tidspunkt. For å tilrettelegge for virkninger av vedtatt ny kommunestruktur foreslås vedtektene 9 om styret og dets sammensetning justert tilsvarende. Forslag til oppdaterte vedtekter fremgår av vedlegg 3, og her er endringen markert. 2.5 Partnerskap med fylkeskommunen egen avtale I 2018 er det gjennomført en evaluering av samarbeidet mellom Rogaland fylkeskommune og Greater Stavanger. Den viser at Greater Stavanger og fylkeskommunens næringsavdeling ofte er komplementære i prosjekter som begge er involvert i, og at dobbeltarbeid i liten grad blir oppfattet som en utfordring internt. Likevel har evalueringen vist at den største utfordringen i samarbeidet er at det fram til nå har vært for liten samhandling mellom organisasjonene. Det betyr at potensialet for å styrke samarbeidet, og derigjennom styrke felles innsats i viktige utviklingsprosjekt i regionen/fylket, er tilstede og bør legges vekt på framover for å hente ut en større verdi i arbeidet med næringsutvikling. For kommunene er både fylkeskommunen som regional næringsutviklings aktør og Greater Stavanger sentrale samarbeidspartnere. At samarbeidet mellom de to regionale aktørene kan styrkes gjennom en ny partnerskapsavtale og samarbeid om oppgaver er fordelaktig for partnerkommunene. Hovedprinsippet for utforming av særskilt avtale med fylkeskommunen og selskapet er som i partnerskapsavtalen med kommunene, langsiktighet og forutsigbarhet. I behandlingen av handlings- og økonomiplan vedtok fylkestinget i møtet den å avsette årlig kr 1 mill til finansiering av partnerskapsavtale med Greater Stavanger. I inneværende periode har avtalene vært årlige/kortsiktige. Fylkeskommunen er en strategisk viktig partner for Greater Stavanger. Vedtaket som nå foreligger gir mulighet for å utforme en 4-årig målrettet avtale for samarbeidet. Slik avtale fremforhandles separat mellom partene. Fylkeskommunen har jf. vedtektene 9 rett til å ha et styremedlem i Greater Stavanger sitt styre. Øvrig representasjon følger de samme reglene som for partnerkommunene. 2.6 Resulter av evaluering - inneværende periode For de 3 første årene av inneværende periode er det utarbeidet en Resultat- og evalueringsrapport (vedlegg 4 og 4A). Rapporten består av tre deler: en skjematisk fremstilling av Greater Stavangers prosjekter, rolle, aktiviteter og resultater, en brukerundersøkelse overfor næringsliv og industri gjennomført av NORCE, og en spørreundersøkelse overfor ordførere, rådmenn og næringsansvarlige i partnerkommunene. Resultatene fra brukerundersøkelsen til industri og næringsliv viser positive score på alle de vurderte områdene. Det fremheves spesielt opplevd kvalitet og nytte knyttet til nye kontakter og nettverk, ny kunnskap og nye markedsmuligheter. Resultatene fra spørreundersøkelsen til partnerkommunene er også overveiende positiv. Alt i alt gir partnerkommunene Greater Stavanger høy score på evnen å oppfylle sitt formål om å bidra til regional næringsutvikling på vegne av den enkelte kommune og partnerskapet. De områder som har noe svakere score vil bli fulgt opp som del av arbeidet med kontinuerlig forbedring. Styret i selskapet behandlet evalueringsrapporten i møtet den Av protokollen fremgår det at administrasjonen er gitt i oppdrag å sammen med næringssjefene i partnerkommunene følge opp og finne mer ut av hva det skyldes at en høy prosentandel av partnerkommunene gir uttrykk for at de i liten grad har forutsetning for å følge opp henvendelser fra selskapet. 3. FORENINGEN STAVANGERREGIONENS EUROPAKONTOR TILPASNINGER Europakontoret er organisert som en forening med fireårig uoppsigelig avtale om drift. Inneværende periode utløper Europakontoret er historisk tett forbundet til Greater Stavanger

31 gjennom finansieringsmodellen, samt ivaretakelse av daglig ledelse og administrative funksjoner for foreningen. Alle kommunene som er partnere i Greater Stavanger er automatisk medlemmer i Europakontoret, og serviceavgift til Europakontoret på kr 6 per capita, betales via Greater Stavanger, som andel av betaling for basistjenester. 16 av de til sammen 29 medlemmer og partnere i Europakontoret er partnere i Greater Stavanger. Europakontoret er organisert som en forening med vedtekter (vedlegg 5A) som beskriver og regulerer foreningens formål og hovedoppgaver, medlemskap, medlemsavgift, organisasjon, styret, administrasjonen og arbeidsgruppen. Videre har foreningen i dag en Avtale om drift som beskriver formål, samarbeids-partnere, finansiering, styre, administrasjon, regnskap og avtaleperiode/ uttreden. Som følge av endringene i avtalestrukturen for Greater Stavanger har styret i Europakontoret anbefalt (styresak, se vedlegg 5) overfor sin generalforsamling at Europakontorets avtale om drift endres tilsvarende Greater Stavanger; til en fast avtale, uten tidsbegrensning, med vilkår for inn- og uttreden. Videre er det foretatt en opprydding i vedtekter og avtale om drift når det gjelder begrepsbruk, samt i beskrivelse av prinsipper, da noe av dette var uklart i forrige versjon. Avtalen om drift er foreslått benevnt som Serviceavtale og oppdatert versjon er utarbeidet (vedlegg 5B). Generalforsamlingen i foreningen behandlet den sak om forslag til vedtektsendringer og redefinert driftsavtale (nå Serviceavtale). Det ble gjort slikt vedtak: «Generalforsamlingen godkjenner forslag til endrede Vedtekter for Foreningen Stavangerregionens Europakontor og tilhørende Serviceavtale. Generalforsamlingen godkjenner endring i avgifter med innføring av årlig indeksregulering i henhold til kommunal deflator. Endringene skal tre i kraft fra oppstart av ny medlems- og partnerperiode den »». 4. RÅDMENNENES VURDERINGER Med grunnlag i resultatene fra evalueringen som er gjort og behovet for fortsatt målrettet felles innsats i regionalt næringsutviklingsarbeid, er det rådmennenes vurdering at den reforhandlede avtalestrukturen svarer opp på en tilfredsstillende måte. Skillet mellom Partnerskapsavtalen og Tjenesteavtalen tydeliggjør oppgaver, ansvar og roller. Handlingsrommet for hvordan den enkelte partnerkommunene ønsker å innrette sitt arbeid på regionalt nivå er det nå tilrettelagt for med et todelt nivå for tjenestekjøp fra selskapet, ved enten kjøp av definerte basistjenester eller både basistjenester og tilleggstjenester. Strukturen muliggjør at det kan tilpasses over tid. Innsats til felles regionalt næringsarbeid vil alltid måtte avstemmes med kommunens samlede ressursbruk til næringsutvikling og i forhold til lokale behov. At betalingssatsene videreføres og gis en forsiktig harmonisering over 7-8 år, er etter rådmennenes vurdering er god tilnærming, både økonomisk og næringspolitisk. Omfanget av ressursinnsats til næringsutvikling, organisering av arbeidet, utfordringer i lokalt næringsarbeid mv vil variere mellom kommunene og over tid. Ny avtalestruktur hensyntar dette. Samtidig forsterkes det regionale nivået ved at fylkeskommunen og Greater Stavanger kan inngå en 4-årig avtale jf. fylkestingets vedtak. For kommunene er dette positivt da virkemidlene med dette blir bedre samordnet og samarbeid mellom aktørene tydeligere. Fylkeskommunen og selskapet kan bistå med ulike typer tjenester og utfylle hverandre blant annet også i samarbeidet om lokalt viktige næringsutviklings-saker i kommunene.

32 Styret i selskapet har gjort nyttige grep når det gjelder resultatoppfølging og rapportering fra virksomheten. At dette nå knyttes direkte opp til resultatoppnåelsen i Strategisk Næringsplan er etter rådmennenes vurdering positivt og bidrar til å målrette arbeidet. Samtidig styrker dette et nødvendig langsiktig perspektiv som regional næringsutvikling må ha. Er det på plass er også handlekraften tilstede når uventende situasjoner oppstår og som krever rask handling. Partnerskapsavtalen foreslås endret til en tidsubestemt avtale. Denne endringen styrker muligheten for å arbeide strategisk langsiktig og gir selskapet økt forutsigbarhet mht økonomiske prioriteringer. Samtidig har partnerkommunene direkte innflytelse på årlige prioritering gjennom drøftingene av handlingsprogrammet som legges. Fremover vil resultater som er oppnådd året før bli en del av underlaget for å kunne delta i prioriteringsdrøftingene. Etter rådmennenes vurdering er dette en viktig forbedring. Samtidig legger det grunnlaget for en enda mer effektiv ressursbruk av personell og økonomiske midler i selskapet. Prioriteringer på kort sikt, kan gjøres ved å også kjenne virkninger som det kan ha på lengre sikt og på denne måten sikres både handlekraft og nødvendig langsiktig strategisk innsats. Rådmennene har som en del av sine vurderinger, gitt egne deltakere i den administrative eierskapsgruppen i oppgave å få vurdert innretningen av en ny partnerskapsavtale i forhold til regelverkene om offentlige anskaffelser og ESA-reglene om offentlig støtte. Innkjøpsfaglig og juridiske fagmiljø i kommunene har også bistått i dette arbeidet. Oppsummering av arbeidet fremgår av styresaken punkt 9 (vedlegg 2). Her fremgår det at det er noen forhold knyttet ESA regelverket som bør prioriteres å undersøke nærmere. Rådmennene vil følge opp dette i løpet våren 2019, slik at eventuelle justeringer kan foretas i god tid før ny avtale trer i kraft. Rådmannen tilrår at kommunestyret godkjenner den fremlagte nye avtalestrukturen for Greater Stavanger AS. Ny avtale vil gjelde fra og med Forslag til vedtak: 1. Sola kommunestyre godkjenner ny avtalestruktur for Partnerskapsavtale og Tjenesteavtale med Greater Stavanger slik det fremgår av vedleggene i denne saken 2. Sola kommunestyre godkjenner at Sola kommune inngår Partnerskapsavtale om kjøp av basistjenester fra selskapet fra og med og med betalingssatser slik de fremgår av Partnerskapsavtalens punkt Reforhandlingen av medlems- og partnerskapet i foreningen Stavangerregionens Europakontor som ble vedtatt av foreningens ekstraordinære generalforsamling tas til orientering

33 Greater Stavanger vedtekter Greater Stavanger Economic Development Vedtekter 1: Navn. Selskapets navn er Greater Stavanger Economic Development AS. 2: Formål Selskapets formål skal være å initiere, utvikle og støtte samarbeidstiltak som styrker Stavanger-regionens posisjon som en konkurransedyktig og bærekraftig region med høy verdiskapingsevne, herunder inkludert leveranse av næringsutviklingstjenester og markedsføringstjenester. Selskapet kan også delta i andre selskap med samme formål. Selskapet skal ikke gi utbytte og eventuelt overskudd skal hvert år tillegges selskapets formue. 3: Forretningskontor Selskapets forretningskontor skal være i Stavanger kommune. 4: Aksjekapitalen Aksjekapitalen er kr , fordelt på én aksje pålydende kr : Finansiering. Greater Stavanger finansierer sin virksomhet ved leveranse av næringsutviklingstjenester til de kommuner og fylkeskommune som har inngått partnerskapsavtale med selskapet («partnere»), prosjektbidrag fra eksterne samarbeidspartnere, sponsorbidrag fra samarbeidspartnere samt gjennom bidrag fra eiere. 6: Organisasjon Greater Stavanger består av generalforsamling, årsmøte, styre og daglig ledelse. 7: Generalforsamling Ordinær generalforsamling holdes innen utgangen av juni måned. Generalforsamlingen skal behandle: Styrets årsberetning Fastsetting av resultatregnskap og balanse Fastsettelse av honorar til styret og revisor Anvendelse av overskudd til dekning av underskudd i henhold til den fastsatte balanse Valg av styre Valg av revisor Andre saker som etter lov eller vedtekter hører inn under generalforsamlingen. Generalforsamlingen ledes av styrets leder. 8: Årsmøte Årsmøte avholdes hvert år før formell generalforsamling blir avviklet. Årsmøtet innkalles av styret med minimum 3 ukers varsel med utsendelse av saksliste, årsberetning, regnskap, eventuelt innstilling fra valgkomiteen, eventuelt forslag til vedtektsendringer og andre saker som styret ønsker å fremlegge for partnerne i årsmøtet.

34 Side 2 av 3 Partnere som har inngått partnerskapsavtale, har rett til å delta under årsmøtet med inntil tre representanter hver, dog slik at hver kommune har én stemme ved avstemninger eller voteringer. Årsmøtet skal behandle og avgi uttalelse til følgende saker: Årsrapport Årsregnskap Finansiering av Greater Stavanger Valg av styre, leder og nestleder for Greater Stavanger på grunnlag av forutgående nomineringer og etter innstilling fra valgkomité Utpeking av valgkomité Behandle relevante planer Ekstraordinært årsmøte kan avholdes dersom styret gjør vedtak om det, eller dersom minst halvparten av kommunene skriftlig krever det. I så fall skjer innkalling med minst syv 7 dagers varsel. 9: Styret Selskapets løpende virksomhet ledes av eget styre. Selskapets styre og administrasjon arbeider etter aksjelovens bestemmelser. Styret gjennomfører regelmessige møter og minst én gang pr. kvartal. Styret sammensettes som følger: Nye Stavanger kommune har rett til tre faste medlemmer av styret med personlige varamedlemmer Nye Sandnes kommune har rett til to faste medlemmer av styret med personlige varamedlemmer Sola kommune har rett til ett fast medlem av styret med personlig varamedlem Rogaland fylkeskommune har rett til ett fast medlem av styret med personlig varamedlem Kommunene Time, Klepp, Gjesdal, Sirdal, Hå og Eigersund har i fellesskap rett til tre faste medlemmer av styret med personlige varamedlemmer Kommunene Randaberg, Rennesøy, Finnøy og Kvitsøy har i felleskap rett til ett fast medlem av styret med personlig varamedlem Kommunene Strand og, Hjelmeland og Forsand har rett til ett fast medlem av styret med personlig varamedlem Eventuelle nye partnere inngår i utgangspunktet i samme struktur, sett i forhold til geografisk plassering. Merknad: Endringer som følge av vedtatt kommunesammenslåing er foretatt. Styret behandler følgende saker: Alle saker av viktighet for å oppnå selskapets formål Organisering av virksomheten Planer og budsjetter for selskapets virksomhet Retningslinjer for virksomheten; Selskapets økonomiske stilling og plikter å påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll Vedtekter partnerskapsfornyelse 2020 til styremøte Justerte Vedtekter

35 Side 3 av 3 Saker som krever samordnet innsats for resultatoppnåelse Undersøkelser styret finner nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver Tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig Ansetter, avskjediger og gir instruks for daglig leder (forretningsfører) herunder fastsettelse av lønn. Generalforsamlingen velger styrets leder og nestleder. Styret velges for to år om gangen. Styremedlemmer kan ta gjenvalg. Selskapets firma tegnes av to styremedlemmer i fellesskap. Styret kan meddele prokura. Selskapets daglige leder deltar i styrets møte med tale- og forslagsrett, men uten stemmerett. Styret kan etter behov utpeke særskilt arbeidsutvalg med inntil fem medlemmer til å forestå virksomheten mellom hvert styremøte. Alle saker av viktighet for å oppnå selskapets formål, skal forelegges styret for godkjenning. 10: Vedtektsendringer Endringer i disse vedtekter behandles av generalforsamlingen etter forutgående innstilling fra årsmøtet og styret. Forslag til vedtektsendringer fra andre enn styret, må være fremsatt før 1. februar. 11: Omsetning av aksjer Salg av aksjer krever godkjenning av kompetent myndighet i Stavanger, Sandnes og Sola etter at dette spørsmål har vært til uttalelse blant de kommuner som har inngått partnerskapsavtale med Greater Stavanger. 12: Oppløsning Greater Stavanger kan besluttes oppløst. Oppløsningsvedtak krever 2/3 flertall av frammøtte medlemmer på årsmøtet som avgir uttalelse og godkjennes av selskapets generalforsamling med 2/3 flertall. Ved eventuell likvidasjon skal selskapets formue tilbakeføres de kommuner som har inngått partnerskapsavtale med selskapet samt Forus Næringspark AS forholdsmessig til hver av partenes siste års bidrag til selskapet. Vedtekter partnerskapsfornyelse 2020 til styremøte Justerte Vedtekter

36 Til Styret Kopi til Dato skrevet Side 1 av 2 Ansvarlig saksbehandler Referanse Direkte telefonnr. Kristin Reitan Husebø /KRH Sak Forslag til Partnerskapsavtale med Rogaland fylkeskommune 1. Bakgrunn for saken Det vises til Sak Status reforhandling av partnerskapsavtaler i Greater Stavanger til dette møte. Invitasjon til videreført partnerskap i Greater stavanger, samt til videreført medlemskap i Stavangerregionens Europakontor, ble oversendt Rogaland fylkeskommune 18. januar Kopi av invitasjonene er vedlagt. Relasjonen til fylkeskommunen er særlig vektlagt i saksforberedelse til og behandling i Greater Stavangers styre vedørende reforhandling av partnerskap. Fylkeskommunen inviteres derfor spesielt som partner for å styrke felles innsats for næringsutvikling i storbyregionen og fylket. Formålet med denne saken er å forelegge forslag til ny Partnerskapsavtale med Rogaland fylkeskommune for styrets godkjennelse, samt informere om den videre prosess. 2. Forslag til Partnerskapsavtale Det ble i 2018 foretatt en evaluering av samarbeidet mellom fylkeskommunen og Greater Stavanger. Erfaringer fra og funn i evalueringen danner grunnlaget for forslag til ny Partnerskapsavtale. Fylkeskommunen har i dag, grunnet sin unike innretning og relasjon til Greater Stavanger, ikke en likelydende partnerskapsavtale som kommunene. Ved en videreføring av partnerskapet er det imidlertid ønskelig med en harmonisering av noen vilkår. Dette gjelder spesielt langsiktighet og forutsigbarhet i partnerskapet, samt indeksregulering av partnerbetalingen. Fylkeskommunen har i dag rett til styrerepresentasjon i Greater Stavanger med ett fast medlem og personlig varamedlem. Fylkeskommunens ordfører, rådmann og næringssjef inviteres regelmessig til å delta på Greater Stavangers Års- og Rådsmøter, og næringssjefen deltar i faste Næringssjefmøter i regi av Greater Stavanger. I tillegg har fylkeskommunens næringsavdeling og Greater Stavanger etablert en samarbeidsplattform med blant annet fellessamlinger for alle medarbeidere, for å styrke samarbeid og fremdrift i arbeidet med næringsutvikling. Disse rettigheter, styrings- og samarbeidsfora ønskes videreført.

37 Sak Forslag til ny Partnerskapsavtale med Rogaland fylkeskommune Greater Stavanger er etablert for å bidra til å utvikle Stavangerregionen som en ledende storbyregion, med størst konkurransekraft og høyest verdiskapingsevne i landet. I relasjonen til fylkeskommunen er nettopp forskjellen knyttet til storbyregionen et vesentlig poeng. Fylkeskommunen arbeider for næringsutvikling i hele fylket, mens Greater Stavanger har fokus på den funksjonelle storbyregionen som motor for verdiskaping og konkurransekraft. Gjennom Greater Stavanger har kommunene i storbyregionen demonstrert vilje og evne til å bidra til regional næringsutvikling. I dette arbeidet er relasjonen til fylkeskommunen særlig viktig for å sikre samordning og optimalisering av ressursbruken i arbeidet med å legge til rette for økt verdiskaping og sysselsetting. Fylkeskommunens næringsavdeling har vært løpende orientert om reforhandling av partnerskapsavtaler for kommunene og avtalen er utformet dels på bakgrunn av dette og dels for å reflektere den unike relasjonen mellom fylkeskommunen og Greater Stavanger. Som følge av dette legges det til grunn en Partnerskapsavtale hvor samarbeidsområder og -nivå er vektlagt mot en økonomisk støtte. Forslag til avtale følger vedlagt. 3. Videre fremdrift - fylkeskommunen Målsettingen er å få en snarlig avklaring vedrørende videreføring av partnerskap. Følgende prosess legges til grunn: - 7. mars 2019: forslag til ny partnerskapsavtale for Rogaland fylkeskommune forelegges styret i Greater Stavanger for godkjennelse/vedtak. - Tentativ fremdriftsplan for politisk behandling vedrørende Greater Stavanger og Europakontoret i fylkeskommunen: o RKU: 29. mai o FU: 4. juni o FT: juni Forslag til Vedtak Styret godkjenner ny Partnerskapsavtale med fylkeskommunen, slik foreslått i denne saken. Styret tar informasjon om tentativ prosess for politisk behandling i fylkeskommunen til orientering. Kristin Reitan Husebø Adm dir. Vedlegg: Invitasjon til å videreføre partnerskapet i Greater Stavanger fra 1. januar 2020 Invitasjon til å videreføre medlemskapet i Stavangerregionens Europakontor fra 1. januar 2020 Partnerskapsavtale 2020 Rogaland fylkeskommune (uten vedtekter) 2

38

39

40

41

42 Partnerskapsavtale mellom Greater Stavanger Economic Development (Greater Stavanger) og Rogaland fylkeskommune (Fylkeskommunen) Det er inngått følgende avtale mellom Greater Stavanger og Fylkeskommunen, i følgende avtale benevnt som Partene. 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Formålet med denne avtalen er å samordne og optimalisere ressursbruken mellom Greater Stavanger og Fylkeskommunen med sikte på å legge til rette for økt verdiskaping og sysselsetting i Stavangerregionen. Greater Stavanger er etablert for å bidra til å utvikle Stavangerregionen som en ledende storbyregion med stor konkurransekraft og høy verdiskapingsevne. Selskapet Greater Stavanger har som vedtektsfestet formål å initiere, utvikle og støtte samarbeidstiltak som styrker Stavanger-regionens posisjon som en konkurransedyktig og bærekraftig region med høy verdiskapingsevne. Vedtektene følger vedlagt denne avtalen. Partnerskapet Greater Stavanger består av følgende organer: Generalforsamling, Styre, Årsmøte og daglig ledelse er styrende organer. Næringssjefmøter og Rådsmøte er organer for koordinering av aktivitet og samhandling med kommunene. Ut over dette skjer utstrakt samhandling med Fylkeskommunen, partnerkommuner, næringsliv og akademia på prosjektbasis, både i formelle og uformelle organer. Generalforsamling ivaretas av selskapets eier. Styrets sammensetning og plikter, Årsmøtets funksjon, samt Fylkeskommunens rett til representasjon i styrende organer fremgår av Greater Stavangers Vedtekter. Styrets plikter fremgår i tillegg av egen Styreinstruks. Selskapet drives i henhold til aksjeloven. Partnerskapsavtalen er bygd på et likhetsprinsipp mellom alle deltakende partnerkommuner. Fylkeskommunen har en egen partnerskapsavtale grunnet sin unike regionale rolle. Det er i 2018 gjennomført en evaluering av samarbeidet mellom Greater Stavanger og Fylkeskommunen som er lagt til grunn for denne avtalen. 2. ROGALAND FYLKESKOMMUNE Fylkeskommunen er det regionale folkevalgte organet med oppgaver som regional samfunnsutvikler. Fylkeskommunen gir strategisk retning til samfunnsutviklingen. Fylkeskommunen skal bidra til å samordne og koordinere offentlig innsats og virkemiddelbruk, og mobilisere aktører med ulike ressurser.

43 Side 2 av 4 Fylkeskommunen skal bidra til å skape en helhetlig samfunnsutvikling i ønsket retning innenfor eget fylke. Fylkeskommunen har blant annet ansvar for fylkesplanlegging, samferdsel, videregående opplæring, kultur og kulturminnevern, folkehelsearbeidet, tannhelsetjeneste, friluftsliv og strategier for næring og lokalsamfunnsutvikling. 3. STRATEGI OG HANDLINGSPLANER Til grunn for arbeidet ligger Strategisk Næringsplan og Rogaland fylkeskommunes planer, handlingsprogram og strategier med mål og retningslinjer for utviklingen i fylket. Disse planene har i høy grad sammenfallende hovedmålsetting og dels sammenfallende, dels ulike/komplementære innsatsområder. Dette gjenspeiler Partenes til dels ulike mandater, roller, virkemidler og geografiske nedslagsfelt. For Greater Stavanger er strategi og handlingsplaner forankret i følgende: Stavangerregionen har hatt, og vil også i fremtiden ha, behov for en samordnet og helhetlig næringspolitikk. Næringsregionen omfatter mange kommuner, med Stavanger, Sandnes og Sola som tyngdepunktet i antall arbeidsplasser og sysselsatte, men hvor det er høy grad av gjensidig avhengighet kommunene imellom og overfor øvrige kommuner i regionen. Samarbeidet på næringsområdet skal derfor særlig rettes inn mot utforming av strategier og igangsetting av samarbeidsprosesser og tiltak på områder hvor samordnet innsats er avgjørende viktig for resultatoppnåelse. Gjeldende Strategisk Næringsplan ble revidert i 2017 for perioden og er politisk behandlet og godkjent i den enkelte kommune. Planen er i tillegg gjennom planprosessen bredt forankret i regionens næringsliv, akademia og offentlig sektor forøvrig. Uttrykte målsettinger i Strategisk Næringsplan er: Stavangerregionen skal være storbyregionen med størst konkurransekraft og verdiskapingsevne i landet. Herunder følgende delmål; Videreutvikle og skape høyproduktive arbeidsplasser Utvikle en bærekraftig og diversifisert næringsstruktur Greater Stavanger utarbeider på bakgrunn av Strategisk Næringsplan og etter dialog og innspill fra partnere, årlige handlingsplaner med konkrete tiltak. For Rogaland fylkeskommune er strategi og handlingsplaner forankret i regional planstrategi: Rogaland fylkeskommune har ansvaret for regionale plan- og utviklingsoppgaver i hele Rogaland. Med hjemmel i plan- og bygningsloven utarbeider fylkeskommunen regionale planer med handlingsprogram, som er førende for kommunene i Rogaland. Rogaland fylkeskommune vil utarbeide en strategi for smart spesialisering i Rogaland. Denne strategien vil være grunnlaget for en dynamisk næringspolitikk og avløser eksisterende Regionalplan for næringsutvikling i løpet av SAMARBEIDSOMRÅDER, RETTIGHETER OG PLIKTER Greater Stavanger forplikter seg til å levere, utvikle og fornye aktiviteter og tjenester som skal bidra til at regionen når målsettingene i Strategisk Næringsplan, herunder; Bidra til utvikling av en næringsvennlig storbyregion Bidra til å styrke storbyregionens næringsmessige attraktivitet Partnerskapsavtale Rogaland Fylkeskommune

44 Side 3 av 4 Bidra til næringsmessig omstilling og utvikling av et bredere næringsgrunnlag Iverksette relevante tiltak når næringsmessige muligheter og trusler oppstår Gjennomføre jevnlige revisjoner av Strategisk Næringsplan Kontinuerlig forbedring av tjenesteleveranser og arbeidsprosesser Samarbeidet mellom Partene i denne avtalen skal fokusere på Stavangerregionen som storbyregion og som den viktigste motoren i utviklingen av arbeidsplasser, verdiskaping og konkurransekraft i sør-fylket. Greater Stavanger og Fylkeskommunen har komplementære oppgaver og kompetanse innen næringsutvikling som gjennom styrket samarbeid skal bidra til effektiv ressursbruk og god måloppnåelse. Fylkeskommunen gis rett til å delta i Greater Stavangers prosjekter og aktiviteter, anvende analyser og materiell Greater Stavanger har utarbeidet, samt profilere fylkeskommunen på selskapets nettside og i markedsmateriell for regionen. Strategisk Næringsplan er et viktig element og grunnlag ved utvikling av strategi for smart spesialisering. Strategien skal erstatte fylkeskommunens regionale næringsplan som et dynamisk utviklingsverktøy. Samarbeidet mellom Partene baserer seg på samarbeid i konkrete prosjekter, både videreføring av igangsatte samarbeidsprosjekter og nye områder hvor Greater Stavanger og Rogaland fylkeskommune leverer bedre resultater sammen enn hver for seg. 5.SAMARBEIDSNIVÅ OG ØKONOMISK STØTTE Fylkeskommunen inngår med dette en avtale om partnerskap og samarbeid som skal understøtte Greater Stavangers arbeid med næringsutvikling på vegne av kommunene i storbyregionen. Dette skal bidra til effektiv og samordnet innsats om næringsutvikling mellom Partene. Rogaland fylkeskommune bidrar med en årlig økonomisk bevilgning på kr 1 mill (ekskl. mva). Beløpet justeres årlig i samsvar med kommunal deflator. 6. VARIGHET OG OPPSIGELSE Partnerskapsavtalen gjelder fra og med Begge parter kan be om at avtalen tas opp til reforhandling i avtaleperioden dersom forhold av vesentlig betydning, for partnerskapet og/eller avtalens innhold, er endret. Varsel om reforhandling skal skriftlig meddeles styret i Greater Stavanger med kopi til de øvrige partnerne. Varselet må være fremsatt minimum 60 dager før Årsmøtet. Styret behandler varselet og avgir innstilling til Årsmøtet med hensyn til om reforhandling skal iverksettes eller ikke, herunder redegjørelse for mulige konsekvenser for de øvrige partnerne. Årsmøtet avgir uttalelse til styret, som iverksetter eventuelle reforhandlinger. Reforhandlingen kan være et tillegg til eller endring av avtalen. Partnerskapsavtalen er gjensidig oppsigelig. Oppsigelse må fremmes til skriftlig til styret i Greater Stavanger minimum 60 dager før Årsmøtet, og med kopi til de øvrige partnerne. Partnerskapsavtale Rogaland Fylkeskommune

45 Side 4 av 4 Oppsigelsestiden er 2 år regnet fra 1.1. i påfølgende kalenderår. Ved oppsigelse av partnerskapsavtalen plikter den part som sier opp avtalen å dekke sine forpliktelser i oppsigelsestiden og gjøre opp for sin andel av øvrige prosjektrelaterte utgifter. 7. VOLDGIFT Eventuell tvist om forståelsen av Partnerskapsavtalen avgjøres endelig av en voldgiftsnemnd på tre medlemmer som oppnevnes av Fylkesmannen, om ikke annen ordning følger av lov eller forskrift. Stavanger, dato Christine Sagen Helgø styreleder Greater Stavanger Economic Development Solveig Ege Tengesdal fylkesordfører Rogaland fylkeskommune Partnerskapsavtale Rogaland Fylkeskommune

46 Til Styret Kopi til Dato skrevet Side 1 av 2 Ansvarlig saksbehandler Referanse Direkte telefonnr. Kristin Reitan Husebø /KRH Sak Sluttrapport Mulighetsterminalen 1. Bakgrunn for saken Mulighetsterminalen ble offisielt åpnet 4. desember 2015 og avviklet 31. desember Prosjektet var basert på en ide og et initiativ fra ordfører i Stavanger, Christine Sagen Helgø, i en tid med radikal forverring av arbeidsledigheten i regionen. Samarbeidspartnere bak prosjektet var Stavanger kommune, NAV og Greater Stavanger. Saken forelegges styret til informasjon. 2. Roller og gjennomføring Formålet var å skape en god møteplass og nettverksarena, samt kurstilbud og foredrag som kunne gi kunnskap og inspirasjon, slik at de arbeidssøkende raskere og mer vellykket kunne skaffe seg en ny jobb, eller skape sin egen virksomhet. Mulighetsterminalen ga et unikt tilbud til mennesker som hadde mistet jobben. Regionen hadde på kort tid gått fra laveste snittledighet i landet til høyeste. Resultatet var en atypisk gruppe arbeidsledige, med uvanlig mange høyt kvalifiserte/utdannede. Verdifull kompetanse som vi gjerne ville beholde og kanalisere inn på nye områder for verdiskaping. Mulighetsterminalen hadde en regional tilnærming. Den var tilgjengelig for alle arbeidsledige i regionen. Totalt har det vært deltakere på Mulighetsterminalens møter og arrangementer i perioden Greater Stavanger hadde ansvar for prosjektledelse/drift, herunder ansettelse av og arbeidsgiveransvar for prosjektleder. NAV hadde ansvar for store deler av innholdsleveransen, spesielt i oppstartsfasen. Stavanger kommune stilte til disposisjon lokaler og noe utstyr. En del utstyr og møbler har i tillegg blitt innkjøpt for midler bevilget av Stavanger kommune. Dette er i forbindelse med avvikling av prosjektet, besluttet tilbakeført til kommunen for alternativ anvendelse. Finansiering av driften har skjedd i et spleiselag mellom Stavanger kommune, NAV og Greater Stavanger. I tillegg har en lang rekke samarbeidspartnere, organisasjoner og bedrifter bidratt med gratis innsats, kurs, foredrag og arrangementer. En stor takk rettes til alle disse for verdifull støtte. Mulighetsterminalen har representert et komplementært tilbud til de arbeidssøkende i tillegg til de tradisjonelle tilbudene hos bla NAV og anses som vellykket. Avvikling ble besluttet når arbeidsledighetssituasjonen begynte å normalisere seg.

47 Det er utarbeidet en sluttrapport for Mulighetsterminalen hvor utvikling i arbeidsledighet, utvikling av Mulighetsterminalens konsept og tilbud, samt samarbeidspartnere, deltakere og tilbakemeldinger er nærmere beskrevet. Rapporten følger vedlagt. Forslag til Vedtak Styret tar informasjon til orientering. Kristin Reitan Husebø Adm dir. Vedlegg: - Sluttrapport Mulighetsterminalen

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77 Til Styret Kopi til Ansvarlig saksbehandler Referanse Direkte telefonnr. Birger Haraldseid Dato skrevet Side av 4 Sak Samfunnspåvirkning 1. Bakgrunn for saken Denne saken omhandler aktuelle samfunnsutviklingssaker som Greater Stavanger er involvert i: Hvor det på tvers av kommunegrenser og næringer er saker som nasjonale myndigheter foreslår eller påvirker. Saker som har betydning for regionen hvor Greater Stavanger koordinerer eller leder prosesser for å framskaffe informasjon eller påvirke utfallet i en sak. Saken er fast orienteringssak til styret, til informasjon, forankring og eventuell involvering i gjennomføring fra styrets og/eller partnerkommuners side. Saken gir også anledning til styrets medlemmer å gi innspill/tips om saker Greater Stavanger bør følge opp videre. Vi gir i det følgende en status på aktuelle saker siden sist styremøte. 2. Flypassasjeravgiften Statsbudsjettet 2019 Foreslåtte flypassasjeravgift kan slå uheldig ut for Sola flyplass sin attraktivitet for internasjonale flyselskap, spesielt Turkish Airlines. Et innspill til drøftingene ble derfor sendt til Stortinget i november Dette medførte utsettelse av avgiften til april 2019 med påfølgende høringsinvitasjon fra Skattedirektoratet. Følgende innspill ble sendt direktoratet 14. januar: «Høring - flypassasjeravgift differensiering etter flyreisens lengde Vi viser til invitasjon til høring fra regjeringen om de foreslåtte endringene i flypassasjeravgiften. Dette høringsinnspillet er utarbeidet i et samarbeid mellom aktører i Stavangerregionen som jobber med flyrute- og næringsutvikling: Flyruteutviklingsprosjektet for Stavanger Lufthavn, Sola (representert ved leder og Fylkesordfører Solveig Ege Tengesdal)

78 Sak Samfunnspåvirkning Næringsforeningen i Stavangerregionen Region Stavanger Greater Stavanger Innretningen og grunnlag for flypassasjeravgiften er endret, og vi mener at differensiering basert på flyreisens lengde er en god og rett endring. Vi vil likevel påpeke og hevde at spesielt ett element i forslaget kan få et uheldig og konkurransevridende utslag. Forslaget som foreligger tilsier at avgiften differensieres mellom korte reiser, med en lav avgiftssats på 75 kroner, og lange reiser med en høy avgiftssats på 200 kroner. Samtlige EØS- land vil få lav sats, mens en lang reise defineres som en reise til et land som har sin hovedstad over 2500 km fra Oslo. Deler av Tyrkia ligger i det geografiske Europa, men vil få høy sats, fordi hovedstaden Ankara ligger 2698 km fra Oslo. Nabolandet Hellas får lav sats, til tross for at Athen kun er 6 mil nærmere Oslo. Turkish Airlines har planer om direkteruter til både Bergen og Stavanger fra sin nye flyplass utenfor Istanbul, som kan bli et av verdens største knutepunkt, særlig for flytrafikk mot Asia og Midtøsten. Turkish Airlines flyr i dag til Gardermoen og ønsker nå å utvide tilbudet med ruter til Sørvestlandet, henholdsvis Sola og Flesland. Direkteruter til slike luftfartsknutepunkt er viktig for næringsutviklingen i Sørvest-Norge, for å kunne utvikle eksportindustrien og turistnæringen. Direkteruter fra Sørvestlandet til Istanbul sin nye superhub vil bety mye, men er sårbart når trafikkgrunnlaget er mindre enn til Gardermoen. En høy avgift vil gjøre lønnsomheten i en slik ny rute så dårlig at Turkish Airlines kan stå i fare for å droppe satsningen på ruter til Sørvestlandet. Turkish Airlines, som har sin base i Istanbul vil med en grense på 2500 km, ende opp med en høy avgift sine reiser fra Norge. Dette er til tross for at Istanbul ligger 2461 km fra Oslo.» Vårt innspill er derfor at ruter til Tyrkia bør omfattes av den lave satsen, spesielt når en ser at ruter til eksempelvis Russland vest for Ural i likhet med Kanariøyene, kommer inn under områdene med lav sats. Tyskland, som har en tilsvarende avgift, har Tyrkia inkludert i sammen med landene med lav avgift. Sverige har nylig vedtatt å avskaffe sin lignende avgift, men hadde også Tyrkia inkludert med lav sats. Det er med andre ord rimelig at vi sammenligner oss med de land som har samme type avgift, og bør ha lav sats på avgiften til Tyrkia. 2

79 Sak Samfunnspåvirkning 3. Regjeringens dronestrategi/ Innspill til Nasjonalt Dronesenter Bruk av droner er en del av framtidens løsninger på en rekke områder. Regjeringen har utarbeidet og kunngjort sin dronestrategi, og Nærings- og fiskeridepartementet har invitert til innspill vedrørende punktet om behov for et nasjonalt dronesenter. Følgende er tatt fra vårt innspill til Samferdselsdepartementet: «Rogaland og Stavangerregionen er godt plassert til å ta en posisjon i den framtidige norske droneindustrien. Men er ikke nevnt i strategien. Vi vil derfor spille inn til fristen 1. mars at Norge ikke er tjent med bare et nasjonalt dronesenter men flere kompetansenoder. Dels fordi geografi og klima varierer mye, dels fordi at aktørene trenger dette nært hvor de holder til, eller hvor markedet er.» Utgangspunktet vårt i 2018 er godt Vi har en gruppe bedrifter som leverer tjenester i hovedsak til markedet. I den grad de utvikler teknologi er det mer for å utvikle tjenestetilbudet enn ny droneteknologi. Økosystemet og mulighetsrommet Regionen har grundere med høy teknologikompetanse med utgangspunkt i luftfart, maritim sektor og energisektoren. Stavanger Lufthavn Sola er også et nasjonalt og nordeuropeisk knutepunkt for helikopteroperasjoner. Operativt som både nåværende og framtidig tyngdepunkt for operative tjenester, og treningssenter for luftredningstjenesten. Begrunnelsen for å plassere innfasingen av nye redningshelikoptre og at Sola skulle bli senter for opplæring og trening redningstjenesten, har noen viktige overførbare element i seg. Stavangerregionen har: en geografi som gir nær tilgang til hav, fjord, bebygde områder og høyfjell innen kort avstand Variert vær som sikrer testforhold dekker de fleste operative scenarier. Et stort og veletablert helikoptermiljø, som nok er den delen av luftfarten som har størst synergier inn mot kommersielle droner. Europas ledende hub på simulatortrening for helikoptre å tvers av plattformer. Utdanning av teknikere til luftfarten i form av en landslinje for flyfag på Sola Videregående Skole. Greater Stavanger, Næringsforeningen, Nordic Egde og Rogaland fylkeskommune jobber nå sammen om å utvikle høringsinnspillet og en videre prosess for å samle og synliggjøre aktørene i regionen. Greater Stavanger deltar også på Nærings- og fiskeridepartementet sitt innspillsmøte 25. februar. En mulighet som utredes er etableringen av et eget «klarert område og luftrom» for test, demo og trening for droneaktørene. Området som har pekt seg ut som svært velegnet er i tilknytning til Nordmarka i Strand. Hvorfor dette området: Utenfor Avinor sin kontrollsone Utenfor tettbygd strøk 3

80 Sak Samfunnspåvirkning Mulighet for å fly over sjø Relevant infrastruktur i området Stor velvilje fra Strand Kommune Mulighet for å kunne få på plass gunstig avtale med for lokaler og tjenester på at betal etter bruk prinsipp. Nær der hvor aktørene holder til (Sandnes, Forus, Stavanger) Samme område i fjorden utenfor Nordmarka er også aktuell for test av undervannsdroner og teknologiløsninger. Pt. Testes et vannrensesystem som står på 200 m dyp bare 500 m fra land. Kopi av innspillet vil bli distribuert til styret så snart det foreligger. 4. Andre saker Det arbeides i tillegg til dette med oppfølging av andre saker, som: Veterinærinstituttet på Høiland Energihovedstaden KVU Kriminalomsorgen for Region Sørvest og Vest Mulige effekter for Forsvaret i Rogaland i forbindelse med prosessen forut for den kommend langtidsmeldingen. Oppfølging av prosessene rundt utlysing av havvindkonsesjoner Forslag til vedtak: Styret tar oppdateringen til etterretning og slutter seg til at Greater Stavanger følger disse sakene videre. Kristin Reitan Husebø Adm. Dir. Birger Haraldseid Mulighetsutvikler 4

81 Til Styret Kopi til Dato skrevet Side Ansvarlig saksbehandler Referanse Direkte telefonnr. May Endresen Sak Styrets egenevaluering Bakgrunn I Greater Stavangers styreinstruks, siste vedtatt i Sak Styreinstruks og styrets arbeidsform, fremgår følgende: Styret følger opp at det årlig gjennomføres: - En egenevaluering av styrets arbeids- og funksjonsområde Ramme for styrets evaluering Generelt skal en styreevaluering bidra til å sikre at styret ivaretar sin funksjon på en hensiktsmessig måte. Det er ikke fastsatt rammer for styrets egenevaluering i Greater Stavanger. Det er svært ulik praksis for gjennomføring av egenevaluering. Følgende tema kan danne en ramme for evalueringen: Rammer for styrets arbeid forutsetninger og mål Styrets sammensetning Styrets oppgaver Styrets møter Saksforelegg til styremøter Styrets saksbehandling og vedtak Styreprotokollen Administrasjonens oppfølging av vedtak Styrets kommunikasjonsform Styrets leder arbeidsform, møteledelse Forholdet til administrerende direktør Forholdet til eier Styreinstruksen

82 Styret foretok sist en egenevaluering i styremøte september 2017 (sak 32/2017) og drøftet følgende forslag til forbedringer; - Vurdere om tidsrammen på selve styremøtene kan reduseres til 2 timer - Ønskelig at styremøtene ikke bare foregår på Ipark, men også legges til enkelte av partnerkommunene, om mulig de kommunene som ikke har representanter i styret - Vurdere å invitere inn næringssjefene som observatører i saker av særskilt interesse - Ønskelig med færre presentasjoner av sakene, mens det er ønskelig med flere eksterne presentasjoner for kompetanse heving på sentrale næringsutviklingsområder - Vurderes om det er mulig å gjennomføre styreseminar 1 til 2 ganger i året Innspillene følges opp av direktøren i samråd med styreleder. Forslag til vedtak: Styret foretok en egenevaluering og legger forslag til forbedringer til grunn i sitt videre arbeid. Kristin Reitan Husebø Adm.dir May Endresen Mulighetsutvikler Vedlegg; Styreinstruks

83 Vedlegg Styreinstruks for Greater Stavanger AS Vedtatt av styret 6. mars Innledning Formålet med styreinstruksen er å gi nærmere regler om styrets arbeid og saksbehandling innenfor rammen av aksjelovens regler og selskapets vedtekter, jfr. aksjelovens Styret har etter aksjeloven 6-12 det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet. Ved eventuell motstrid mellom styreinstruks og selskapets vedtekter, vedtak fattet i generalforsamling eller ufravikelige bestemmelser i lov, viker bestemmelsene i denne instruks for disse. Selskapets styremedlemmer, administrerende direktør og revisor skal gjøre seg kjent med gjeldende styreinstruks. 2. Formål med styrets arbeid Styret er ansvarlig for ledelsen av selskapets virksomhet. Selskapets virksomhet skal følge formålet til Stavanger-regionen Næringsutvikling AS nedfelt i vedtektenes 2 samt retningslinjer og rammebetingelser gitt av eierne gjennom uttalelser fra representative organer. Styret har følgende hovedoppgaver: Strategioppgaver Forvaltnings- og organiseringsoppgaver Tilsyns- og kontrolloppgaver Egenoppgaver Styret har følgende sakstyper: Referatsaker Orienteringssaker Beslutningssaker 3. Styrets møter Styret skal normalt gjennomføre 4-6 ordinære styremøter pr. år. Møter avholdes basert på en møteplan for året hvor en påser at styrets hovedoppgaver dekkes. Ut over dette møtes styret når lederen kaller styret sammen til ekstraordinære møter. Innkalling til styremøte Styreleder skal sørge for behandling av aktuelle saker som hører under styret. Styremedlemmene og administrerende direktør kan kreve at styret behandler bestemte saker. Innkallinger til styremøter gjøres skriftlig eller via e-post og hvis mulig med angivelse av dagsorden, tid og sted for møtet. Telefoniske innkallelser skal bekreftes via e-post. Ekstraordinære styremøter innkalles så ofte selskapets virksomhet tilsier det eller når et styremedlem krever dette. Møtet varsles på hensiktsmessig måte og med nødvendig frist.

84 Behandling av saker i styret Styremøtene ledes av styrets leder, eller i dennes fravær styrets nestleder. Styret skal behandle saker i møte, med mindre styrets leder finner at saken kan behandles på annen betryggende måte. Styrets leder skal sørge for at styremedlemmene så vidt mulig kan delta i en samlet behandling av saker som behandles uten møte. Styremedlemmene og adm. direktør kan kreve møtebehandling. Årsberetning og årsregnskap skal behandles i møte. Adm. direktør forbereder saker som skal behandles i styret i samråd med styrets leder. Saksfremleggene skal forberedes og framlegges slik at styret har et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag. Adm. direktør deltar på styremøtene, men er ikke medlem av styret. I saker hvor adm. direktør ikke bør delta i behandlingen, skal styreleder klarere dette med adm. direktør på forhånd. Avstemminger Styret er vedtaksdyktig når minst 6 av styrets 11 medlemmer/varamedlemmer er til stede. Styret fatter vanlig flertallsbeslutning blant de møtende. I tilfelle stemmelikhet har styrets leder, eventuelt nestleder, dobbeltstemme. Styreprotokoll Styreprotokollene skal angi tid, sted, deltakere, hvorvidt styret er beslutningsdyktig, behandlingsmåte og saksnummer. I den enkelte sak skal det protokolleres hva saken gjelder, hvilket grunnlag styret har hatt til vurdering, og styrets vedtak. Der det kan ha betydning for forståelsen av vedtaket, skal det gis en kort begrunnelse for styrets beslutning. Momenter fra diskusjonen eller særsynspunkter protokolleres bare når dette er tjenlig for oppfølging av saken, eller når medlemmer krever det. Styremedlemmer som er uenig i vedtak må stemme mot. Protokollen skal alltid angi hvem som stemte for og mot beslutninger. Den som er uenig kan be om å få sitt syn ført inn i protokollen. Dette gjelder også adm. direktør. Protokollen sendes styrets medlemmer. Protokollen skal være mottaker i hende senest en uke etter at møtet er avholdt. Ønske om endring av protokollert vedtak meddeles referenten som vurderer endringen i samråd med styrets leder. Protokollen skal underskrives av alle de medlemmene som har deltatt i styrebehandlingen. Øvrige styremedlemmer underskriver på at de er kjent med innholdet i protokollen. Protokollen godkjennes i neste styremøte. 4. Styrets kompetanse Styrets sammensetning skal gjenspeile eierinteressene på en representativ måte slik som det bl.a. er nedfelt i selskapets vedtekter, samt lovens bestemmelser om kjønnssammensetning av styrer i aksjeselskap. 5. Innsynsrett Styremedlemmene kan rette henvendelser og ha direkte dialog med selskapets ledelse (innsynsrett). I slike tilfeller skal disse meddeles til styrets leder og adm. direktør før henvendelsene gjennomføres. Styrets leder kan på saklig grunnlag nekte medlemmet slik innsynsrett. Det enkelte medlem har rett til å kreve redegjørelse og undersøkelser. Slike krav skal rettes til styrets leder. 6. Habilitet Styret må til enhver tid vurdere sin habilitet i henhold til lovens regler. Et styremedlem må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående, at medlemmet må anses for å ha framtredende personlig eller

85 økonomisk særinteresse i saken. Det øvrige styret kan bestemme hvorvidt det foreligger slike tungtveiende særinteresser som kan medføre interessekonflikt. Det samme gjelder for adm. direktør. Et styremedlem eller adm. direktør må heller ikke delta i en sak om lån eller annen kreditt til seg selv eller om sikkerhetsstillelse for egen gjeld. 7. Taushetsplikt Styret har taushetsplikt når det gjelder kunnskap de får om selskapet og selskapets virksomhet. Taushetsplikten gjelder ikke opplysninger som offentlige myndigheter eller andre krever med hjemmel i lov. I en slik situasjon skal alle opplysninger kanaliseres gjennom styrets leder eller den styret utpeker. 8. Arbeidsplan Styret skal hvert år utarbeide en årsplan for sin virksomhet. Årsplanen skal angi hvordan og på hvilket tidspunkt styret vil ivareta sine funksjoner i henhold til denne instruks og lovgivningen for øvrig. I tillegg til ordinære saker på møtene kan styret ta temaer som dekker hovedoppgavene opp til diskusjon. Styrets årsplan utarbeides i samarbeid med adm. direktør. Styrets leder og adm. direktør utarbeider forslag til årsplan som behandles og fastsettes på siste styremøte i desember. 9. Forhold til daglig leder Styret har totalansvaret for selskapets virksomhet og ansvaret for ledelse av selskapet. Daglig ledelse delegeres til adm. direktør. Daglig leder skal på styremøtene rapportere om daglig ledelse. Adm. direktør har ansvaret for at styret får alle de opplysninger som er nødvendig for at styret skal kunne utøve sine oppgaver i henhold til punkt 10, herunder periodisk rapportering om resultatutvikling. Saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning, kan bare avgjøres av adm. direktør etter fullmakt fra styret i det enkelte tilfellet, eller når styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapet. Styret skal i disse tilfeller underrettes om avgjørelsen snarest mulig. 10. Oppgaver Styrets arbeid rettes inn mot hovedoppgavene i punkt 1. Innholdet innen hver hovedkategori nedenfor er ikke uttømmende, men ment som eksempler på arbeid styret vil gjennomføre. Strategioppgaver Fastsette mål Utvikle og vedta strategi Godkjenne den overordnede organiseringen. Forvaltning og organisasjonsoppgaver Ansette adm. direktør, utarbeide dennes arbeidsinstruks og fastsette dennes godtgjørelse Overvåke og iversette tiltak som sikrer at selskapet har tilstrekkelige ressurser og riktig kompetanse Overvåke og iverksette tiltak som sikrer at selskapets finansielle stilling er tilfredsstillende I samarbeid med administrasjonen definere hensiktsmessige rapporteringslinjer og - former Godkjenne selskapets budsjett for kommende regnskapsår

86 Foreta periodevis gjennomgang av resultater sammenholdt med planer og fastlagte måltall Avlegge og rapportere perioderegnskap samt avgi styrets beretning Godkjenne årsregnskapet og årsberetning innen fire måneder etter regnskapsårets utgang Oversende årsregnskapet og årsberetningen selskapets generalforsamling Treffe beslutninger i saker som på annen måte er av uvanlig art eller av stor betydning etter selskapets forhold Treffe nødvendige beslutninger i saker der dette er spesifikt foreskrevet i lov eller forskrift. Tilsyns- og kontrolloppgaver Styret påser at: Forvaltningen som foretas av adm. direktør etter delegasjon fra styret, skjer på en betryggende måte Adm. direktør benytter betryggende og effektive styrings- og kontrollsystemer (intern kontroll), herunder systemer for styring av risiko som gir en tilfredsstillende oversikt over selskapets risikoeksponering Etablerte kontrollrutiner fungerer som forutsatt og at det iverksettes nødvendige tiltak for å redusere ekstraordinær risikoeksponering Styrets vedtak følges opp Det foreligger tilfredsstillende rutiner for å sikre at oppfølging av prinsipper og retningslinjer fastsatt av styret blant annet i forhold til etisk atferd, lovetterlevelse, helse, miljø og sikkerhet samt ivaretakelse av samfunnsansvar Rapporter fra ekstern revisor drøftes og pålegg påses iverksatt. Anbefalinger fra revisor drøftes og vies tilstrekkelig oppmerksomhet. Egenoppgaver Styret følger opp at det årlig gjennomføres: en egenevaluering av styrets arbeids- og funksjonsmåte en evaluering av adm. direktør Styret besørger innkalling til årsmøte og generalforsamling, og at nødvendig dokumentasjon sendes aksjonæren. 11. Sekretærfunksjonen I samarbeid med styrets leder og adm. direktør påse de praktiske oppgaver rundt styrets arbeid. Disse er: Utsending av innkalling til styremøter etc. Koordinering av utsendelse av styrepapirer Oppfølging av styrevedtak Føring av referat Ajourhold av selskapets protokoller Utsending av innkalling til årsmøter, generalforsamlinger og referatskriving.

87 ÅRSRAPPORT 2018

88 INNHOLD FORORD... 4 MÅL- OG RESULTATOPPFØLGINGSYSTEM... 6 Måltavle... 6 Antall arrangementer, seminarer og workshops hvor GS har en sentral rolle... 7 Våre prosjektpartnere... 7 Deltakelse i styrende organer og ressursgrupper... 8 KLYNGEOVERSIKT... 9 KOMPETANSE...10 Strategisk Næringsplan...10 Årskonferansen Norway Pumps & Pipes...11 Europakontoret Mulighetsterminalen DIGITALIERING Triangulum Automasjon og elektronikk og RoboLab Smartkommune KAPITAL MIT REAP Sommerskole i entreprenørskap...16 Ocean of Opportunities...16 INNOVASJONSEVNE Nordic Edge Expo Stavanger Smart Region Smart City Innovation Cluster Smart City Expo Barcelona SXSW ATTRAKTIVITET OG BÆREKRAFT Invest In Stavanger Region Omdømme og markedsføring Standutvikling og messeprofilering Vertskapskontoret ONS OTC Houston Ruteutviklingsforum Arealguiden Samfunnspåvirkning The Tall Ships Races KLYNGEUTVIKLING OG DIVERSIFIERING Matindustrien...32 Delice-nettverket Aqua Technology STIIM Aqua Cluster Partnerskapet Verdens energibyer - WECP Fornybar energi Norwegian Offshore Wind Oppfølging av olje- og gassklyngen...35 Norwegian Energy Solutions...36 Alloyance Helse Medieklyngen NORCE- RAPPORT: VERDISKAPINGSINDIKATORER...38 NORCE- RAPPORT: BRUKERUNDERSØKELSE SPØRREUNDERSØKELSE PARTNERKOMMUNER ONS 2018 (Foto: ShotbySkeie) 2 ÅRSRAPPORT 2018 ÅRSRAPPORT

89 FORORD Denne årsrapporten er en ny forbedret utgave hvor Verdiskapingsindikatorer for regionen og MRS systemet til Greater Stavanger er fullt implementert. Greater Stavanger har siden oppstart av inneværende partnerskapsperiode, gjennomført en betydelig snuoperasjon. Innovasjon og nyskaping, teknologioverføring mellom sektorer, akselerert markedsføring av regionen utad, samt klyngeutvikling er noen sentrale virkemidler som har blitt utviklet og forsterket. Kursendringen i Greater Stavangers prioriteringer begynte umiddelbart og ble ytterligere forsterket gjennom prosessen med revidering av Strategisk Næringsplan i I 2018 har vi hatt stø kurs i forhold til dette. Situasjonen for næringslivet i regionen er i ferd med å normalisere seg, men behovet for langsiktig satsing på et bredere og mer robust næringsgrunnlag er i aller høyeste grad fortsatt tilstede. Verdiskapingsindikatorene for regionen som inngår i denne rapporten, viser at Stavangerregionen hadde landets høyeste verdiskaping i perioden Etter 2014 er regionen imidlertid forbigått av Oslo, og avstanden er økende. De fleste indikatorer viser den negative effekten av oljeprisfallet i 2014, det vil si at regionen er ekstremt sårbar og oljeavhengig. Vi ser ennå få spor av diversifisering. Etablering av nye klynger er ett område som legger til rette for diversifisering av næringslivet. I tillegg ser vi blant annet en markant økning i FOU i bedriftene og noe diversifisering ved hjelp av skattefunnmidler. I Brukerundersøkelsen overfor industri og næringsliv gir respondentene uttrykk for å ha opplevd kvalitet og nytte av Greater Stavangers aktiviteter. I spørreundersøkelsen til partnerkommunene og fylkeskommune får Greater Stavanger høy score på evnen til å oppfylle sitt formål om å bidra til regional næringsutvikling på vegne av den enkelte kommune og partnerskapet. Rapporten er ment å skulle gi en god oversikt over regionens utvikling, samt Greater Stavangers prosjekter, aktiviteter, roller og resultater i Vi har utrettet mye og lagt et godt grunnlag for det videre arbeidet med å skape flere arbeidsplasser og et bredere næringsliv i regionen, men dette er et langsiktig arbeid og det vil ennå ta lang tid før næringsstrukturen endres markant. Kristin Reitan Husebø Administrerende direktør Kristin Reitan Husebø (Foto: Greater Stavanger) 4 ÅRSRAPPORT 2018

90 Måltavle Partnerskap Styrende organer Arrangementer Internasjonalt Fellestjenester Diversifisering Attraktivitet MÅL- OG RESULTATOPPFØLGINGSYSTEM Greater Stavangers regionale fotavtrykk Aktiviteter Deltakelse i formaliserte partnerskap Deltakelse i styrende organer Arrangementer, fagprogram og seminarer Internasjonal dimensjon Fellestjenester til partnerkommunene Omvisninger på messer og konferanser Smartkommune prosjektet Arealguiden Klynger og bedriftsnettverk Invest in Funksjonsområde / strategisk grep / tiltak Antall Strategiske grep og tiltak Antall totalt i regionen Antall med tildelt status Antall med tildelt status Utarbeide markedspakke Markedspakke kraftkrevende industri til Rogaland Måleparameter Antall Antall arrangementer hvor GS har hatt sentral rolle Antall deltakere på arrangementer Antall prosjekter Antall delegasjoner Antall delegater Brukertilfredshet OTC delegater (skala 1-6) Brukertilfredshet Barcelona delegater (skala 1-6) Måleparameter ONS Antall deltakere fra partnerkommuner Nordic Edge, antall deltakere fra partnerkommuner Antall partnerkommuner Antall partnerkommuner Måleparameter Baseline 2017** Mål T 3T Resultat Pågår 3T ,0 5, Resultat 2018 Antall arrangementer, seminarer og workshops hvor GS har en sentral rolle Prosjekt ONS Aqua Technology Arealguiden Avansert mekanisk industri Europakontoret Fornybar energi Invest In Stavanger Region Matindustri Medieklyngen MIT REAP Morgendagens industri Nordic Edge Expo Nordic Edge smart city in cluster Næringssjefmøter Ocean of opportunities Oppfølging av olje- og gassklyngen OTC Houston Pumps and Pipes Ruteutviklingsforum Fly SCE Barcelona Smartkommune South By Southwest Stavanger Smart Region Storby Marin Triangulum Velferdsteknologi Verdiskapingsforum Års- og rådsmøter Årskonferansen Sum Antall arrangement Antall deltakere på arrangementene Ruteutviklingsforum Investeringsbeslutning fiberkabel UK Antall bedrifter kontaktet Deltakelse på internasjonale konferanser og messer Deltakelse på nasjonale konferanser og utstillinger Ansettelse T 50 2T Pågår T Våre prosjektpartnere Akademia, 24 Grunder, 7 Kapital, 7 Gjenopprette Frankfurtrute - 3T Pågår Antall internasjonale direkteruter Deltakelse på internasjonale konferanser og messer 2 Samfunnspåvirkning Antall saker og prosesser (ad hoc) 10 Innovasjon, kapital og kompetanse MIT REAP Ocean of Oppotunities Summer School (ant. Bedrifter fra vår region) Scale up Program (ant. Bedrifter) Scale up Program (ant. Bedrifter) Industri, 136 Offentlig, 87 Pumps & Pipes Antall tverrsektorielle seminar/ workshop Antall deltakere Digitalisering Stavanger Smart Region Antall seminarer for partnerkommuner ** Målepunkt 2017 for de indikatorer hvor det finnes data Totalsum Akademia Offentlig Industri Kapital Grunder = ÅRSRAPPORT 2018 ÅRSRAPPORT

91 MÅL- OG RESULTATOPPFØLGINGSYSTEM KLYNGEOVERSIKT Klynger og nettverk GS-rolle Hovedmål Antall aktører Status Deltakelse i styrende organer og ressursgrupper Nordic Edge Smart City Innvation Cluster Medlem av styringsgruppen Har som mål å være en drivende kraft for utviklingen av smartere byer og lokalsamfunn, og bli ledende aktør i Norden innen Arena Delice-nettverket Nordic Edge Expo Nordic Edge Smart City Innovation Cluster Norwegian Energy Cluster Norwegian offshore Wind Cluster Norwegian Smart Care Cluster Norwegian Smart Care Cluster Ocean of opportunities ONS ONS Pumps & Pipes Leder av regional styringsgruppe Medlem av kommunikasjonsgruppen Medlem av styringsgruppen Medlem av styret Medlem av styret Medlem av styringsgruppen Medlem av Advisory board Medlem av styringsgruppen Medlem av Clean Energy Commitee Medlem av Communication Commitee Leder av styringsgruppen Norwegian Energy Solutions Norwegian Ocean Wind Cluster Medlem av styret, bidragsyteri søknadsprosessen Medlem av styringsgruppen, bidragsyter i søknadsprosessen Utgangspunkt er den komplette verdikjeden for olje og gass som regionen har, med fokus på læring på tvers i verdikjeden og omstilling til lavkarbonutvinning/fornybarløsninger Akselerere etableringen av en norsk verdikjede for havvind Arena Arena Pumps & Pipes Pumps & Pipes Samhandlingsforum for innovasjonsinitiativ og konferanser, UiS Stavangerregionens Europakontor Stavangerregionens Europakontor STIIM Aqua Cluster Storby Marin Triangulum Triangulum Triangulum Sekretær for styringsgruppen Medlem av kommunikasjonsgruppen Leder Daglig leder Hjemmesekretariat Medlem av styringsgruppen Varamedlem av styret Prosjektleder for arbeidspakke kommunikasjon Medlem av eiergruppen Medlem av styringsgruppen STIIM Aqua Cluster Norwegian Mechanical Cluster (Alloyance) Medlem av styringsgruppen, samt deltakelse i prosjektledelse Prosjektleder Selskaper som jobber med oppdrettsteknologi og nye teknologiske løsninger for oppdrett i havet eller på land Vær en foretrukket partner i større prosjekter som krever den høyeste mekanisk kompetansen Arena Nettverk Triangulum Entreprenørskaps sommerskolen, UiS Verdiskapingsforum, UiS WECP (Verdens energibyer) Medlem av regnskapsgruppen Medlem av organisasjonskomiteen Medlem Leder av Economic Development Commitee Norwegian Smart Care Cluster Medlem av styringsgruppen og advisory board Fokuserer på innovasjon, forskning og næringsutvikling innen velferdsteknologi (ehelse, mhelse, integrert omsorg, helse IKT og relaterte omsorgsdisipliner) som et middel til å forbedre helse og omsorgstjenester 115 bedrifter + 45 kommuner/ offentlige aktører Arena Aqua Technology Prosjektleder Teknologinettverk som jobber sammen med å utvikle framtidens løsninger for effektiv matproduksjon fra havbrukssektoren 18 Nettverk Medieklyngen Midlertidig prosjektledelse, bidragsyter i søknadsprosess Ønsker å utvikle en MediaLab for forskningsog utviklingsformål i Stavangerregionen. Videre skal det etableres møteplasser, legge grunnlag for nettverksbygging og relasjoner, og bygge kollektiv kompetanse på tvers av fagmiljøene i klyngen. Det skal også stimuleres til konkrete utviklingsprosjekter mellom ulike aktører i klyngen 15 Søker om nodestatus under NCE Media Bergen Klynge innen automasjon og elektronikk Prosjektleder Nettverk for selskaper som jobber innen robotikk, automasjon og elektronikk. Identifiserer felles områder hvor bedriftene kan jobbe sammen, blant annet innen etablering ab testsenter i regionen 14 Nettverk 8 ÅRSRAPPORT 2018 ÅRSRAPPORT

92 KOMPETANSE Strategisk Næringsplan GS-ROLLE: Ledende rolle i utarbeidelse og gjennomføring av planen Strategisk næringsplan er regionens plan og det er derfor viktig at sentrale aktører og institusjoner i regionen bidrar til at planen blir gjennomført. Det er en klar målsetting at det sterke regionale engasjementet i forbindelse med utarbeidelsen av planen nå videreføres til gjennomføring av planen. VIKTIGE AKTIVITETER I 2018: I møtene for næringsansvarlige har det blitt gjennomført en systematisk gjennomgang av kommunenes aktiviteter rettet inn mot de strategiske grepene i strategisk næringsplan. Dette har vært veldig nyttig både for kommunene og Greater Stavanger. Gjennomføring av strategisk næringsplan planlegges derfor også i fortsettelsen å være et fast tema på møtene med næringsansvarlige Første møte med det rådgivende styret for Strategisk næringsplan ble gjennomført i september. Det rådgivende styret har et overordnet fokus på oppfølging av strategiske grep og tiltak i Strategisk næringsplan. Herunder følge med på den regionale utviklingen, bla ved hjelp av verdiskapingsindikatorene som nå er utarbeidet. Videre skal det rådgivende styret fungere som en pådriver for at de strategiske grepene og tiltakene blir gjennomført og ha fokus på å identifisere eventuelle hindre for at grep eller tiltak blir gjennomført. Det rådgivende styret skal også eventuelt bidra til å justere tiltakene under de respektive strategisk grepene dersom det er behov for det. Verdiskapingsindikatorer som da var under utarbeidelse av NORCE ble gjennomgått og diskutert på møtet NORCE (tidligere IRIS) har på oppdrag fra Greater Stavanger utviklet et sett med Verdiskapingsindikatorer for Stavangerregionen. Formålet er å synliggjøre regionens utvikling og resultater knyttet til målsettinger og ambisjoner i Strategisk Næringsplan Videreutviklet og tatt i bruk mål- og resultatoppfølgingssystemet (MRS) for Greater Stavanger. Formålet er å tydeliggjøre aktiviteter, mål og resultatoppnåelse Verdiskapingsindikatorer og MRS rapporteres for første gang for 2018 i Greater Stavangers årsrapport Årskonferanse GS-ROLLE: Arrangør Årskonferansen er et viktig redskap for Greater Stavanger til å utøve funksjonen som regional tankesmie. Konferansen setter viktige forhold for regionens utvikling på dagsordenen, i perspektiver som favner både nærings- og samfunnsutvikling. Konferansen skal gi kunnskap og formidle scenarier som er nyttige i langtidsplanlegging for aktører i både privat og offentlig sektor. Målgruppen til konferansen er ledere og øvrige beslutnings takere i næringslivet, akademia og offentlig sektor. Høstens konferanse var den niende i rekken. De siste seks årene har konferansen samlet over 200 deltakere fra næringsliv, kunnskapssektoren og offentlig sektor. Konferansen ble avholdt på Clarion Air Sola den 7. november. Ny strategisk næringsplan for regionen dannet bakteppe for konferansen, med et spesifikt fokus på flere arbeidsplasser og styrking av et bærekraftig diversifisert næringsgrunnlag. I underkant av 200 deltakere deltok på konferansen. Relevante foredragsholdere var hentet inn som både satte fokus på rammebetingelser for vekst, samt sentrale globale trender som vil påvirke regionen vår i årene som kommer. Sterkt fokus var det også på de regionale initiativene fra næringslivet, som virkelig begynner å blomstre, og hvordan vi som region mobiliserer sammen for å støtte opp om disse initiativene. Norway Pumps & Pipes GS-ROLLE: Leder styringsgruppen, sekretær for styringsgruppen, medlem av kommunikasjonsgruppen Formålet med Norway Pumps & Pipes (NP&P) er å være et verktøy som skal bidra til kunnskapsutvikling, verdiskapning, teknologioverføring og skape arbeidsplasser i regionen, basert på faglig samarbeid mellom medisin og energisektoren. Prosjektet startet i 2015 og er inspirert av en modell som Houston har utviklet og benyttet med suksess. NP&P skal fungere som en plattform for å bringe sammen grupper av fagfolk som ellers ikke ville hatt mulighet til å samhandle. Målet er å skape nye innovasjonsteknologier på tvers av sektorene. Greater Stavanger leder og ivaretar sekretariatsfunksjoner for styringsgruppen, der SUS, UiS, NORCE, Stavanger kommune, Validé, NOV og NSCC deltar. NORCE har prosjektlederansvar. Greater Stavanger deltar også i kommunikasjonsgruppen som består av kommunikasjonsmedarbeidere fra hver partner. VIKTIGE AKTIVITETER I 2018: Sikret statlig (engangs)finansiering for prosjektet Gjennomført tverrfaglige seminar og lagt til rette for møteplasser for kunnskaps- og teknologioverføring mellom helse- og oljesektor Stand og profilering under ONS2018 Gjennomført Norway Pumps og Pipes konferanse i oktober 2018 Støttet tverrfaglige forprosjekt for teknologioverføring mellom olje- og helsesektorene Bidratt i kommunikasjonsarbeidet Europakontoret GS-ROLLE: Daglig leder og hjemmesekreteriat Stavangerregionens Europakontor (SrE) har vært drevet siden 1993 som et ledd i regionens tilstedeværelse i Europa. Dette sikrer nærhet til EUs beslutningsmekanismer og muligheter til å følge relevante politiske felt på nært hold. Kontoret i Brussel sikrer et bredt kontaktnett av både offentlige og private aktører på europeisk, nasjonalt og regionalt nivå. Kommunene som står bak Greater Stavanger utgjør størstedelen av partnerskapet bak kontoret. De andre regionale partnerne er Haugaland Vekst med kommunene Bokn, Tysvær, Utsira og Haugesund, og videre Rogaland fylkeskommune, Lyse, Universitetet i Stavanger, Høgskulen på Vestlandet, NORCE, Stavangerregionen Havn IKS, Helse Stavanger HF (SUS) og Nordic Edge AS. I slutten av året ble også Haugaland Kraft tatt opp formelt av styret som medlem av kontoret. Europakontorets organisering med felles daglig leder som Greater Stavanger, og et hjemmesekreteriat lokalisert i Greater Stavanger, bidrar til gode synergier og tettere relasjoner mellom regionen og Europa. VIKTIGE AKTIVITETER I 2018: Stavangerregionens Europakontor (SrE) har i 2018 bidratt til å synliggjøre den smarte Stavangerregionen i Norge og i Brussel ved å holde presentasjoner for en mengde norske og europeiske byer og regioner. I tillegg har SrE deltatt i program- og profileringsarbeid for Nordic Edge Expo (NEE) SrE har mobilisert omkring de strategiske satsningene smartby og helse. Samtidig som SrE har mobilisert for bruk av Horisont 2020, samt deltakelse i regionale nettverk som Horisont Vest, og europeiske nettverk som ERRIN, CPMR, EUROCITIES, og POLIS samt plattformer som innovasjonspartnerskapene. SrE var representert i ERRINs styre og i ledelsen av ERRINS smartbyarbeidsgruppe i året som gikk For å øke kunnskapsnivået om EU og EØS, har SrE arrangert Lynkurs i EU/EØS i Brussel for folkevalgte. Kontoret har også vært med å arrangere RegioNor under European Week og Regions and Cities, hvor en rekke aktører fra regionen deltok for å lære mer om EU/EØS SrE har utarbeidet fire skreddersydde program for partnere på studiebesøk i Brussel. Videre har SrE profilert regionen i møter med eksterne aktører samt informert om relevante EU-saker via hjemmesider, nyhetsbrev og sosiale medier I 2018 er det gjennomført to styremøter og en generalforsamling i tillegg til fire arbeidsgruppemøter. Vårens styremøte fant sted i Danmark. I tillegg ble det avholdt et ekstraordinært styremøte og en ekstraordinær generalforsamling for oppdatering av Serviceavtale og vedtekter i forbindelse med ny partnerskaperiode fra 2020 SrE har arbeidet for å utnytte lærings- og markedspotensialet for Stavangerregionens aktører. Det har vært et sentralt mål å hente prosjektfinansiering gjennom EUs programmer, primært Horisont 2020, på grunn av programmets størrelse, tematisk innretning og samt orientering mot kvadruppel-helix-samarbeid 10 ÅRSRAPPORT 2018 ÅRSRAPPORT

93 KOMPETANSE Mulighetsterminalen GS-ROLLE: Prosjektledelse Mulighetsterminalen har vært et samarbeid mellom Stavanger kommune, NAV og Greater Stavanger. Tilbudet har bestått av aktiviteter som jobbmesser, foredrag, kurs, informasjonsmøter og CV-verksteder. Det har vært en møteplass for arbeidssøkere, og et sted å hente inspirasjon og tips til hvordan du kommer tilbake i jobb eller skaper din egen arbeidsplass. Fra oppstarten i 2015 har det blitt gjennomført arrangement med innhold rettet mot brukergruppen jobbsøkere. Kurs, workshop, jobbmesser etc med fokus på å bedre muligheten for arbeidsledige å komme raskere tilbake til jobb. Totalt besøkende de siste tre årene. Da Mulighetsterminalen åpnet i desember 2015 var over rogalendinger uten jobb, og arbeidsledigheten i regionen hadde en dramatisk utvikling. Fra høy aktivitet i arbeidsmarkedet og lavest arbeidsledighet i landet over mange år, var situasjonen snudd på hodet. Arbeidsledigheten doblet seg på ett år. I januar 2017, da arbeidsledigheten var på sitt høyeste, var rundt mennesker (5,7%) i Rogaland helt uten jobb eller i et tiltak via NAV. Situasjonen har nå endret seg, pilene peker oppover og arbeidsledigheten er på et mye lavere nivå. Bruttoarbeidsledigheten i fylket er per november var på 3,1%, noe som utgjør rundt 8000 personer i Rogaland. Mulighetsterminalen ble derfor avviklet ved utgangen av ONS 2018 (Foto: ShotbySkeie) Nordic Edge Expo 2018 (Foto: ShotbySkeie) 12 ÅRSRAPPORT 2018 ÅRSRAPPORT

94 Triangulum DIGITALISERING GS-ROLLE: Leder kommunikasjonsarbeidet og er representert i eiergruppen, styringsgruppen og regnskapsgruppen Triangulum-prosjektet er et fyrtårnsby-prosjekt og del av EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020, som har som formål å vise, dele og gjenta smarte løsninger. Stavanger kommune har prosjektlederansvaret, og hovedpartnerne består ellers av Lyse Energi, Rogaland fylkeskommune, Universitetet i Stavanger og Greater Stavanger. Greater Stavanger leder kommunikasjonsarbeidet for å spre kunnskap om Triangulum-prosjektet regional, nasjonalt og internasjonalt. I tillegg sørger Greater Stavanger for utveksling av erfaringer til regionens kommuner og aktører. Kommunikasjonsgruppen består av en kommunikasjonsrådgiver fra hver partner og er ledet av Greater Stavanger. Denne gruppen er blant annet ansvarlig for produksjon av filmer, arrangementer og informasjonsmateriell som viser løsningene i prosjektet og betydningen av Triangulum-prosjektet til regionens innbyggere. Smartkommune GS-ROLLE: Prosjekteier og prosjektsekretariat Gjennom Smartkommuneprosjektet har kommunene i Stavangerregionen kommet et langt skritt nærmere den regionale næringsplanens målsetting om å utvikle en samordnet og effektiv offentlig sektor innenfor plansak-, byggesak- og geodatafeltet. Asplan Viak har i flere år vært engasjert som prosjektsekretariat for prosjektet. I juli 2018 tok Greater Stavanger over denne funksjonen. Målsettingen med dette er blant annet å komme tettere på prosjektet med sikte på å kunne ta ut synergier mellom Smartkommune prosjektet og andre prosjekter Greater Stavanger gjennomfører. Blant annet ønsker vi å kunne bidra til å skape bedre kontakt mellom Smartkommuneprosjektet og næringslivet. I tillegg gir denne løsningen en betydelig økonomisk innsparing. VIKTIGE AKTIVITETER I 2018: Gjennom 2018 har det vært gjennomført en strategiprosess i Smartkommune. Målsettingen for strategiprosessen har vært å reorientere og spisse Smartkommune sin rolle i den nasjonale og regionale konteksten. Det er konkludert med følgende strategisk retning for Smartkommune: Forenkling, fornying og forbedring av den samlede plan- og byggesaksforvaltningen i regionen, gjennom Tett samarbeid med sentrale brukergrupper i regionen Utvikling og implementering av nasjonale og regionale digitale løsninger Kompetanseheving og forbedring av prosesser I september ble det arrangert heldagssamling for Smartkommune med 110 deltakere VIKTIGE AKTIVITETER I 2018: Hovedfokus i 2018 var planlegging av et eget seminar under Nordic Edge Expo for kommunikasjonsmedarbeidere fra samtlige Europeiske fyrtårns- og følgebyer. Målsettingen for seminaret er kunnskap og erfaringsutveksling mellom de ulike byene samt å formidle resultat og erfaring fra Triangulum-arbeidet i Stavanger. Samme dag var det i tillegg et åpent seminar for NEE-deltakere til inspirasjon for bedre kommunikasjon for økt innbyggerinvolvering. I tillegg var kommunikasjonsgruppen bidragsyter til en rundtur, Tour de Triangulum, for å vise noen av prosjektene som inngår i Triangulum. Over 70 representanter fra andre fyrstårns- og følgebyer deltok Produksjon av film om Lyses løsning for brukermedvirkning for styring av lys og varme på eget rom ved Bergåstjernet sykehjem Månedlige møter med kommunikasjonsgruppen Workshop for utarbeidelse av kommunikasjonsplan 2019 Automasjon og elektronikk og RoboLab GS-ROLLE: Prosjektledelse Greater Stavanger leder et nettverk for 17 bedrifter i regionen innen automasjon og elektronikk. Dette er en voksende klynge som har som mål om å bli bedre kjent med hverandres kompetanse- og teknologiområder samt å identifisere felles problemstillinger som bedriftene kan samarbeide om. Felles kunnskapsinnhenting relatert til Industri 4.0, analyse av big data, maskinlære er eksempler på områder hvor nettverket ønsker å skape kunnskapsarenaer rundt. I tillegg har Universitetet i Stavanger i løpet av møtene fått anledning til å bygge tettere relasjoner til flere av bedriftene i nettverket rundt et samarbeid om studentoppgaver. Følgende bedrifter deltar i nettverket; ABB Robotics, Laerdal Medical, Zaptec, Roxar, Westcontrol, Westcontrol Robertson, Kverneland Group, Creator Makerspace, IKM Electro, Tine Meieri Jæren, Bartec-Pixavi, Trolltunga Robotics, Creater Makerspace, UiS, Simens, Lyse, Robotic Innovation, Omron og Kaefer Energy. VIKTIGE AKTIVITETER I 2018: Gjennomført to fellesmøter hos Creator Makerspace og ABB for presentasjon av lab og studentoppgaver, samt diskusjoner om felles muligheter i nettverket der bedriftene ønsker å ha felles initiativ Med utspring fra nettverket er det satt i gang en prosess for å etablere testsenteret, RoboLab. Målet med RoboLab er at grundere, etablerte bedrifter, akademia og det offentlige får et senter i Stavanger-regionen hvor de kan få støtte og kunnskap til å utvikle, forbedre, fornye sine tjenester og produkter gjennom bruk av kunstig intelligens og automasjonsteknologi I 2018 innvilget Forus Næringspark et forprosjekt til Greater Stavanger for å videreutvikle konseptet RoboLab. Det er blitt utarbeidet grafisk uttrykk for testsenteret og gjennomført flere møter med industrien for å forankre konseptet. I november ble det gjennomført studietur med nøkkelaktører i regionen til DTU Skylab utenfor Købenavn og robotklyngen i Odense. Målet var å lære og bli inspirert av hvordan de har bygget opp sine satsinger, med spesielt vekt på samhandling mellom industri og akademia (Foto: Felix Laate) 14 ÅRSRAPPORT 2018 ÅRSRAPPORT

95 KAPITAL MIT REAP Sommerskole i entreprenørskap GS-ROLLE: I prosjektteamet Hensikten med MIT REAP programmet er å stimulere og akselerere innovasjonsdrevet entreprenørskap. Prosjektet er basert på bred involvering av aktører innen offentlig sektor, akademia, entreprenører, store selskaper og kapitalmiljøene. Prosjektet favner næringsklyngene knyttet til havrommet (olje & gass, marint og maritimt), i Ålesund, Bergen, Kristiansand og Stavanger, hvor over 70% av norsk eksport ligger. I disse klyngene ligger det sterk internasjonal konkurransekraft og komparative fortrinn som kan danne grobunn for innovasjon og entreprenørskap. Greater Stavanger sin rolle i prosjektet er å være regional koordinator for Stavangerregionen/Rogaland. Vår region har to deltakere i kjerneteamet som jobber på tvers av Sørvest-Norge: Kristin Reitan Husebø (Greater Stavanger) og Tore Medhus (SR- bank). I den rådgivende styringsgruppen, sammen med flere departementer og statlige institusjoner som Forskningsrådet og Innovasjon Norge, deltar Birger Haraldseid fra Greater Stavanger. MIT i Boston er faglig ansvarlig, og professor Torger Reve fra BI er leder av det norske teamet. VIKTIGE AKTIVITETER I 2018 UiA og Kristiansand var vertskap for årets Entreprenørskaps sommerskole. Her deltok 15 representanter fra Rogaland og tilbakemeldingene fra deltakerne var svært gode. UIS skal han ansvaret for MIT REAP Summer School i 2019 sammen med Greater Stavanger Etablering av lokal organisasjonskomite for MIT REAP sommerskole programmet 2019 hvor UIS er faglig ansvarlig. Tidspunkt for entreprenørskaps sommerskolen i på UIS er slutten av mai Greater Stavanger deltar i dette arbeidet sammen med aktører som Skap, Innovation Dock, Næringsforeningen, Valide og de lokale IN klyngene Ocean of Opportunities GS-ROLLE: Prosjektledelse I samarbeid med Skretting, Egersund Net, Akva Group, Bremnes Seashore, Grieg Seafood, SR-Bank, UiS, Valide og Blue Planet etablerte Greater Stavanger i 2018 et vekstprogram for havbruksnæringen. Greater Stavanger er prosjektleder for programmet som har fått navnet Ocean of Opportunities. Programmet skal legge til rette for at selskaper på Sør-Vestlandet som har startet et innovativt selskap innen havbruksnæringen, får tilgang til beslutningsverktøy for videre vekst, tilgang til kunder og mentorer fra industrien og muligheten i siste fase å presentere forretningsideen for investorer. Programmet strekker seg over en periode på seks måneder. Selskapene som kvalifiserer seg for deltakelse får uvurderlig tilgang på kunder, investorer og de store industriaktørene i bransjen. Målet med programmet er å øke mulighetene for at selskapene oppnår suksess. Programmet er blant annet støttet av Stavanger kommune sitt Vekstfond. Følgende 10 bedrifter var en del av vekstprogrammet 2018; Aqua Cutter, Seafarming Systems, Aqua Solution, Integrate Renewables, Bravo Marine, Askvik Aqua, Blue Lice, Fish Globe, Norwegian Lobster Farm, Happy Prawns. VIKTIGE AKTIVITETER I selskaper søkte seg inn til programmet. 10 av selskapene fikk anledning til å følge hovedprogrammet over seks måneder Gjennomført alle 10 samlingene i programmet I juni deltok programpartneren i Ocean of Opportunities, sammen med de 10 vekstselskapene og bedriftsnettverket Aqua Technology, på en 2-dagers samling på Byrkjedalstunet. Over 30 selskaper var representert, og vekstselskapene gjennomførte B-2-B møter med de etablerte selskapene. En rekke av selskapene som deltok på samlingen, har bitt enige om å jobbe sammen i etterkant. Både konkrete avtaler og intensjonsavtaler Programmet ble avsluttet med lukkede investorpresentasjoner for nasjonale og internasjonale investorer, for kobling mot de 10 vekstbedriftene Ny runde av Ocean of Opportunities programmet lanseres februar Andre prosjekt som bidrar under Kapital er: Invest in Stavanger Region: beskrevet under «Attraktivitet og bærekraft» 16 ÅRSRAPPORT 2018 ÅRSRAPPORT

96 INNOVASJONSEVNE Nordic Edge Expo 2018 GS-ROLLE: Initiativtaker, eier av Nordic Edge AS, hovedsponsor Nordic Edge Expo og medlem av kommunikasjonsgruppen Nordic Edge AS ble etablert i 2016 og er eid av Greater Stavanger, Lyse, ONS, Hey-Ho-Let s Go, Region Stavanger, Smedvig Eiendom, Sparebank 1 SR-Bank, IRIS, Validé, Næringsforeningen. Hensikten med selskapet er å profesjonalisere arbeidet med konferansen samt å være en pådriver for næringsutvikling knyttet til smarte byer og samfunn utover konferansen og utstillingen Nordic Edge Expo. Konferansen og utstillingen er en sentral del av Stavangerregionens satsing på smarte løsninger for byer og samfunn. Hensikten med Nordic Edge Expo er å forsterke regionens posisjon som en nasjonal og internasjonal foregangsregion innenfor smartteknologi, og dermed bidra til mer forskning og næringsutvikling innen området. Målet er å gjennomføre en internasjonal Smart City-konferanse etter modell fra ONS, som inneholder både konferanse, utstilling og demosights. Greater Stavanger ivaretar en regional vertskapsrolle i forbindelse med Nordic Edge. Herunder omvisninger for partnerkommuner og andre. Stavanger Smart Region GS-ROLLE: Prosjektledelse Samarbeidsarena hvor man legger til rette for kunnskapsdeling på tvers av kommunegrenser, samt arbeide med å skape aktiviteter som bygger opp under Testregionen. VIKTIGE AKTIVITETER I 2018: Møterekken Stavanger Smart Region forsatte i Fokus har etter hvert i stadig økende grad blitt konseptet «testregionen», som skal svare på utfordringen som er gitt i Strategisk Næringsplan på dette området. Planen beskriver dette som et av flere områder som regionen kan vinne fram på, og Greater Stavanger jobber nå aktivt med å synliggjøre eksisterende ressurser i regionen og med å skape bevissthet rundt temaet hos aktørene. Det har blitt gjennomført et møte i Time kommune rundt dette temaet, som oppfølging av forrige møte i Sandnes kommune. Representanter fra kommuner, privat næringsliv og akademia var samlet hvor det blant annet ble diskutert hva som kan gjøres for å gjøre regionen til en mer attraktiv testarena med de konkurransefortrinnene som trengs Etablert samarbeid med Stavangerregionens Europakontor og Smart City Innovation Cluster Smart City Innovation Cluster GS-ROLLE: Medlem av styringsgruppen Omvisningene ble delt opp i to kategorier: 1. Skreddersydde omvisninger for strategiske partnere som Greater Stavangers medlemmer, eiere av Nordic Edge AS, Regionale utviklingsaktører, norske kommuner og utenlandske delegasjoner. Det ble gjennomført i alt 12 slike omvisinger med i alt 91 deltakere 2. Det ble arrangert åpne tematiske omvisninger for øvrig publikum. Gitte tidspunkt og satt besøksrunde gjorde mulig for publikum å få en særlig god innføring i temaene helse, mobilitet og ny teknologi. Det ble gjennomført 10 slike omvisninger med ca 70 deltakere tilsammen Administrasjonen i Nordic Edge har fått gode tilbakemeldinger på dette tilbudet og det er en aktivitet som blir trukket frem som et særlig godt tilbud. Deltakerne peker på at de ved organiserte omvisninger ble i stand til å komme i bedre kontakt med utstillere enn de ellers ville har gjort. Omvisningene bidro også til at utstillerne fikk merverdi ut av standene sine ved at det gjorde dem i stand til å komme i kontakt med potensielle innkjøpere. Greater Stavanger la i 2018, i tråd med evalueringen, mer til rette for å få frem Greater Stavanger og vårt budskap. Det ble laget kommunikasjonsmateriell for å understøtte dette, samt at alle omvisningene startet ved Greater Stavanger sin stand. Standen var godt strategisk plassert i et trafikkert område midt i Expo hallen og i umiddelbar nærhet til partnerkommunenes stander. Utformingen hadde fokus på omvisningene og Greater Stavanger som vertskap for den Smarte Stavangerregionen. Videre ble det gjenbrukt messevegg og møbler fra ONS standen Det var mange besøkende på standen som fremsto som innbydende og med et klart budskap. Greater Stavanger sitt arbeid innenfor dette området skal ha fokus på næringsutviklingsdimensjonen. Dette er først og fremst gjort ved å forsterke innsatsen i regionens smartbyklynge. VIKTIGE AKTIVITETER I 2018: Greater Stavanger deltar i klyngens styringsgruppe, er tilstede på klyngemøter og jobber aktivt med å utvide og forsterke samarbeidet med klyngen I 2018 ble det utarbeidet en samarbeidsavtale mellom klyngen og Greater Stavanger Smart City Expo Barcelona GS-ROLLE: Delegasjonsledelse Årets delegasjonsreise og messeprofilering i forbindelse med Smart City Expo Barcelona ble gjennomført etter planen. Målsettingen med delegasjonsreisen, er å hjelpe små og mellomstore bedrifter i og rundt olje- og gassklyngen ut i verden, å gi de nye impulser, og å tilby de nettverksarenaer hvor de kan utvikle sine nettverk og gjøre business. Delegasjonen bestod av 60 delegater som var en tredobling fra ,4% av delegatene var menn, mens 31,6% var kvinner. En grov fordeling av delegatene viser at 35% av delegatene var fra næringslivet, 15% var fra FoU og 50% fra offentlig sektor. Det betyr at det er en markant økning i andelene fra næringslivet og FoU, noe vi vurderer som svært positivt. I tillegg til Innovasjon Norges omfattende program, arrangerte vi egne programposter. Blant annet et besøk til CISCO sitt innovasjonssenter i Barcelona hvor delegatene lærte om hvordan selskapet har et lavterskeltilbud til selskaper med innovasjonsprosjekter innen Smart City og inn mot selskapets plattform. Vi organiserte også felles omvisning på messeområdet for delegatene. God planlegging og konkrete avtaler med utstillere gjorde at omvisningen ble veldig godt tatt i mot av deltakerne. Spørreundersøkelser viser at delegatene opplever mest utbytte av mulighetene til å bygge og utvikle nettverk. Det ble organisert møteplasser for delegasjonen og andre nesten hver dag. Delegatene oppgir nettverk og inspirasjon som de viktigste målene ved deltakelsen. At nettverk er viktig, er noe vi har erfart fra andre delegasjonsreiser som feks den til OTC Houston. Inspirasjon kommer så høyt opp på listen og viser at selve messen også er viktig for delegatene. Nordic Edge Expo 2018 (Foto: ShotbySkeie) 18 ÅRSRAPPORT 2018 ÅRSRAPPORT

97 LEDET REISEN TIL KONKRETE KONTRAKTER ELLER AVTALER? INNOVASJONSEVNE 100% 80% Smart City Expo Barcelona HVA VAR DIN MÅLSETTING MED Å DELTA PÅ SMART CITY EXPO BARCELONA? 60% 40% 44,4% 55,6% 100% 88,9% 20% 80% 77,8% 0% Ja Nei 60% 40% 44,4% 44,4% 44,4% Delegasjonsreisen har en viktig funksjon med å hjelpe bedrifter ut i verden. Det viser seg at omtrent 31,3% av de nye avtalepartnere er lokalisert utenfor Norges grenser. Samtidig ser vi at også en stor del av de nye kontaktene er fra andre regioner i Norge. Det underbygger vår strategi om å samarbeide med andre norske regioner når det gjelder internasjonalisering der det måtte være hensiktsmessig. 27,8% 20% HVOR ER AVTALEPARTNEREN / AVTALEPARTNERNE LOKALISERT? 100% 0% Nettverk Inspirasjon Kompetanse Forretning Markedsføring Prosjekt/mobilisering Vet ikke 0% Hele 83,4% av delegatene oppgir å ha oppnådd sin(e) målsetting(er) på en god eller svært god måte. 80% 60% I HVILKEN GRAD BLE MÅLSETTINGEN MED REISEN OPPFYLT? 100% 40% 37,5% 31,3% 31,3% 80% 20% 60% 55,6% 0% I samme region som vår bedrift 0% 0% Et annet sted i Norge I Europa (utenom Norge) I USA eller Canada Andre steder i verden 40% 20% 0% 0% 1 27,8% 16,7% 0% 0% OPPSUMMERT: Sterkt stigende deltakelse, både fra næringsliv, akademia og det offentlige I ferd med å etablere seg som en viktig arena for regionens smartby-aktører Viktig arena for promotering av Nordic Edge og regionen generelt Ved å være en del av en større delegasjon, oppnår delegatene gode muligheter for å få nasjonale/internasjonale kontakter. Under Smart City Expo Barcelona deltok vi på felles stand med Nordic Edge, Stavanger kommune, Sandnes kommune og UiS. Standen var plassert på den nordiske paviljongen. Messeprofileringen er en del av Greater Stavanger sitt arbeid med å profilere regionen på relevante internasjonale arenaer. Vi markedsførte Invest in Stavanger Region som en åpen, energisk og nyskapende smartregion med korte avstander og fantastisk natur. I tillegg er det viktig for Greater Stavanger å understøtte Nordic Edge sitt markedsarbeid. Standen fungerer godt som møteplass på messen for delegatene, som base for nettverksarbeid på messeområdet og for å promotere regionen. Den gir også fordeler som vi kan dele med delegatene, feks i form av rimelige konferansebilletter. 20 ÅRSRAPPORT 2018 ÅRSRAPPORT

98 INNOVASJONSEVNE SXSW GS-ROLLE: Delegasjonsledelse Greater Stavanger var arrangør for årets Stavanger-delegasjon til SXSW (South by Southwest i Austin TX) i april. Konferansen i seg selv bød på et omfattende program med foredrag og utstillinger innen ny teknologi og nye trender innenfor digital kommunikasjon. Utover det offisielle programmet og utstillingen hadde Greater Stavanger satt sammen et program for delegasjonen som i år hadde hovedfokus på helse. Målet for delegasjonen var å knytte kontakter og få nyttig informasjon i arbeidet med HelseCampus Ullandhaug og initiativet for å etablere medisinutdanning ved Universitet i Stavanger. Det deltok i alt 23 stykker på delegasjonsreisen. Delegasjonen ble tatt godt i mot på nye Dell Medical School av Maninder Kahlon, Vice Dean for Strategy & Partnerships» og Ruben Rathnasingham, Assistant Dean for Health Product Innovation. På Austin sitt eget Capitol Hill fikk delegatene høre mer om prosessen rundt Dell Medical School, blant annet hvordan de jobber med å få aksept for, og finansiering til ny medisinerutdanning. Ved Austin Technology Incubator (ATI) var innovasjonsprosjekter tema. ATI har 90% finansieringssuksess på sine prosjekter og finansieringen kommer primært fra kjente, små investorer i deres eget nettverk. Noe av det som ble trukket frem som særegent ved Austin innen helseinnovasjon, var at de hadde et sterkt tverrfaglig miljø med medisinere, ingeniører, kodere etc, mens en del av de miljøene de sammenlignet seg med hadde overvekt av lik kompetanse. Norway Health Tech frokost var et møte mellom Kronprins Haakon og ulike helseaktører fra Norge og Austin. Møtet ble ledet av Kjetil Lund, byråd for næring og eierskap i Oslo. Det var deltakere fra sykehus, akademia og næringsliv fra både Austin, Oslo og Stavanger. Under møtet fikk delegasjonen presentert HelseCampus Ullandhaug, Norway Pumps & Pipes og Norwegian Smart Care Cluster. Møtet ble avsluttet med samtaler mellom norske aktører og Austin om hvordan man kunne lære av hverandres modeller innen helseinnovasjon og mulige samarbeidsområder. I etterkant av delegasjonsreisen har aktørene fra delegasjonen og Austin fortsatt dialogen. SUS har invitert aktører fra Austin i en prosjektsøknad og Dell Medical School holdt et innlegg under Norway Pumps & Pipes konferanse oktober OPPSUMMERT: SXSW er fortsatt en inspirerende arena Årets helsefokus ga viktig informasjon ifm arbeidet med helsecampus Det ble knyttet kontakter som er blitt fulgt opp ved gjensidige besøk ANDRE PROSJEKTER SOM BIDRAR UNDER INNOVASJONSEVNE: MIT REAP, beskrevet under «Kapital» Ocean of opportunities, beskrevet under Kapital Norway Pumps & Pipes, beskrevet under Kompetanse» ONS 2018 (Foto: ShotbySkeie) (Foto: Anne Hjelle) 22 ÅRSRAPPORT 2018 ÅRSRAPPORT

99 Invest In Stavanger Region GS-ROLLE: Prosjektledelse ATTRAKTIVITET OG BÆREKRAFT Invest In Stavanger Region Invest in Stavanger Region representerer en viktig og stor satsning for regionen og for Greater Stavanger. Gjennom dette prosjektet intensiverer og profesjonaliserer vi arbeidet med å attrahere bedrifter, talenter og risikokapital til regionen. Greater Stavanger leder det regionale arbeidet i samhandling med en rekke aktører i regionen. Invest in Stavanger Region skal være med å sikre regionens fremtid, noe som utrykker et ansvar for fremtidige arbeidsplasser, kompetanse og verdiskapning. Omdømme og markedsføring GS-ROLLE: Prosjektledelse, bidragsyter Den overordnede målsettingen er å bygge opp om regionens vertskapsattraktivitet og omdømme, internasjonalt og nasjonalt, for å understøtte eksisterende og fremvoksende næringer. Samtidig er det også viktig å synliggjøre Greater Stavanger sitt arbeid og posisjon slik at flere får innsikt i det arbeidet organisasjonen gjør og kan dra nytte av det. VIKTIGE AKTIVITETER I 2018: En markedsføringspakke for Invest in Stavanger Region har blitt utarbeidet. Dette inkluderer logo, nye nettsider, nye visittkort, film, ppt-maler og brosjyrer. Designet er basert på form og farge hentet fra Greater Stavanger sin visuelle identitet slik at de to identitetene passer godt sammen og det er lett å se hvem som er prosjekteier. Vi opplever god tilbakemelding på denne nye profilen og skal videre jobbe med mer segmentert innhold i 2019 Elementer fra Investin in Stavanger region profilen ble også inkorporert i Greater Stavanger sin grafiske profil slik at man lett kan se sammenhengen mellom de to. Det er utviklet nye powerpointmaler og e-post signaturer basert på det nye grafiske uttrykket samt tatt nye profilbilder av alle ansatte.i tillegg til å lage ny nettside til Invest in Stavanger Region har vi jobbet med å oppdatere design, innhold og funksjonalitet på Greater Stavanger sin nettside. Dette arbeidet er snart ferdigstilt og den nye siden lanseres i mars 2019 Greater Stavanger har også arbeidet med eksternt informasjonsarbeid for å fortelle om våre aktiviteter og prosjekter. Vi har spesielt fått mye omtale av det nye vekstprogrammet for havnæringen «Oceans of opportunities». En film om programmet har også blitt produsert og brukt i markedsføringen. Du kan se den her. VIKTIGE MØTEPLASSER FOR NETTVERKSBYGGING OG MARKEDSFØRING AV REGIONEN HAR I 2018 VÆRT: VIKTIGE AKTIVITETER I 2018: Spaceport Norway: Deltaker på seminar for å markedsføre regionen samt få et innblikk i hvordan forskning, teknologi, infrastruktur og data fra romfartsindustrien kan overføres til andre industrier ME Convention Stockholm: Dette er et samarbeid mellom Mercedes-Benz og SXSW og er en konferanse hvor hovedtemaene er fremtidens teknologi, innovasjon og startupprogrammer. Utenom et faglig utbytte og relasjonsbygging møtte vi her arrangørene hvor vi presenterte Stavangerregionen som en mulig plass å avholde denne konferansen i fremtiden. Dette ble gjort i samarbeid med Stavanger Forum Nordic place branding: Branding, markedsføring av regioner, byer og land Invest in Norway (innovasjon Norge): Foreign design investment workshop. Norway Summit: Denne møteplassen har et mål om å bygge bruer mellom Norge og Internasjonal innovasjon med et spesielt fokus på Silicon Valley miljøet ONS 2018: profilering av Invest in Stavanger Region med egen stand og aktiviteter OTC 2018: Promotere Invest in Stavanger Region under den årlige olje- og gassutstillingen i Houston Smart City Barcelona: Deltakelse på Smart City Expo i Barcelona med proaktiv markedsføring av Stavanger regionen til internasjonale selskaper med fokus på næringsutvikling Slush 2018: En studentdrevet «non-profit» konferanse og utstilling med fokus på entreprenørskap og start-up. En plass hvor selskaper møter investorer Vi har hatt et spesielt fokus på vilkår og muligheter for kraftkrevende industri i Stavangerregionen. Her jobber vi strategisk sammen med Ryfylke IKS for å kartlegge mulighetene for at aktører kan etablere datasenter og muligens også batteriproduksjon samt hydrogenproduksjon. Et veldig spennende og krevende prosjekt Energisektoren er i fremgang og olje- og gassbransjen er igjen blitt et marked hvor aktørene ser til vår region, enten for å vurdere muligheter for etablering eller utvidelse av eksisterende virksomhet. Det er viktig for oss å få inn nye aktører, men vel så viktig er det å beholde de vi har Det har blitt gjennomført gode og konstruktive samtaler med andre aktører i regionen som har samme mål i form av å skape aktivitet, verdiskapning og arbeidsplasser. Fokuset går på samhandling og se på muligheten for at regionens aktører samarbeider på en bedre måte og at vi kan lage verktøy for å markedsføre regionen på en kostnadseffektiv og samlet måte. Det er viktig at alle aktører forteller den samme historien og at vi prøver å ha samme språk mot våre potensielle fremtidige kunder Kontinuerlig dialog med næringslivet, investormiljøet, kommunene, eiendomsutviklere og andre aktører for å mobilisere regionen til felles målrettet innsats for næringsutvikling med mål om å sikre regionens fremtid Standutvikling og messeprofilering GS-ROLLE: Prosjektledelse, medarrangør Tilstedeværelse på de store internasjonale messene i innog utland er ett av våre virkemidler for å skape muligheter for næringslivet og markedsføre regionen. Vertskapskontoret GS-ROLLE: Prosjektledelse VIKTIGE AKTIVITETER I 2018 ONS2018: Invest in Stavanger Region-stand med omvisninger (se eget avsnitt) OTC2018: fellesstand med ONS (se eget avsnitt) Smart City Expo Barcelona: regional fellesstand (se eget avsnitt) Nordic Edge Expo: Stand med omvisninger (se eget avsnitt) Hovedformålet med vertskapskontoret er å bidra til at Stavangerregionen fremstår som et godt vertskap og en attraktiv region ved å tilby delegasjoner fra nasjonalt og internasjonalt næringsliv, samt offentlig forvalting, besøksprogram som er godt tilpasset hensikten med besøksreisene. Tiltaket er et tilbud til næringsliv, institusjoner og det offentlige om å planlegge og gjennomføre program for besøkende delegasjoner som vurderes som viktige i et regionalt. næringsutviklingsperspektiv. Ved noen anledninger tar vertskapskontoret hånd om alt fra den direkte dialogen med oppdragsgiveren, foretar logistikkhåndtering, foreslår program-innhold og avtaler møter/presentasjoner og bistår i gjennomføringen. Andre ganger er vertskapskontoret bidragsyter når kommuner eller andre aktører er vertskap for delegasjoner. VIKTIGE AKTIVITETER I 2018: Utarbeidet og gjennomført program for besøkende delegasjoner fra ut- og innland som vil se på ulike næringsutviklingsaspekt og knytte forretningskontakter Dato Beskrivelse Antall deltakere Nasjonal Internasjonal 01. feb Bergen kommune, næringsavdelingen feb Follorådet apr Nærings- og fiskeridepartementet apr Scottish enterprise, UK jun Texas Medical Center, TMCx aug Asker kommune, formannskapet aug Aberdeen City, economic development nov Turkish Airlines des Ningbo Kina des Xiamen, Kina jun COMB+, Kina okt Israelske Ambassadør 3 Nordic Edge Expo 2018 (Foto: ShotbySkeie) 24 ÅRSRAPPORT 2018 ÅRSRAPPORT

100 I HVILKEN GRAD BLE MÅLSETTINGEN MED REISEN OPPFYLT? ATTRAKTIVITET OG BÆREKRAFT 20% 3,5% 10,4% ONS2018 ONS er en av de største møteplassene for den internasjonale energiindustrien og et viktig sted for Greater Stavanger å markedsføre seg på. Greater Stavanger stilte med stand, omvisninger og var medarrangør på vindseminar under årets ONS. For Greater Stavanger er det en viktig oppgave å gi representanter fra kommunene et innblikk i energisektoren gjennom omvisninger til utvalgte bedrifter og organisasjoner. Hensikten er å gi et bedre overblikk over mangfoldet på ONS samt besøke bedrifter fra egen kommune. Tilbudet om omvisninger blir stadig mer populært og Greater Stavanger tilrettela for omvisninger til over 150 politiske og administrative ledere fra regionen. Tilsammen besøkte vi rundt 100 bedrifter, i et spenn fra de store multinasjonale til de minste gründerselskap. Greater Stavanger var også en bidragsyter når Stavanger kommune inviterte norskepolitikere til seminar og frokost. Et tilsvarende opplegg er også skreddersydd for internasjonale besøkende som har strategisk interesse for regionen ved å være toppledere i selskap med avdelinger her, eller at de ser på muligheten for etablering i regionen. Tema for årets stand var Invest in Stavanger Region. Standen var utformet på en slik måte at den 6 meter høye veggen med ny film fungerte som «fluefanger» og tiltrakk seg folk. Arealet forøvrig var designet som en møteplass med ståbord, sittergrupper og kaffeservering fra Coffee Bike. Den nye nettsiden ble vist på ipads og brosjyren ble utdelt til alle besøkende. Vi opplevde stor pågang på stand, spesielt tirsdag og onsdag. Totalt fikk vi inn 15 leads med potensielle samarbeidspartnere til Invest in Stavanger Region-prosjektet som ble fulgt opp av prosjektleder. Greater Stavanger er representert i to av ONS sine hovedkomiteer: Kommunikasjonsskomiteen med Kristin Reitan Husebø og Clean Energy-komiteen med Birger Haraldseid. Å delta i disse komiteene gir både et unikt nettverk og gir innsyn og deltakelse i problemstillinger og prosesser som vi vanligvis ikke får anledning til å delta. Greater Stavanger var også stolt medarrangør av heldagsseminaret «Business opportunities in offshore wind» sammen med ONS og Norwegian Energy Partners. Seminaret tiltrakk seg over 200 deltakere. ONS 2018 (Foto: ShotbySkeie) 45,0% oppgir at reisen ledet til konkrete kontrakter eller avtaler. Dette er en svak nedgang i forhold til tidligere år, men ikke uventet med tanke på den økte deltakelsen. Erfaringen viser at i trange tider så øker relevansen blant delegatene og det gir en større treffprosent i forhold til konkrete resultater. LEDET REISEN TIL KONKRETE KONTRAKTER ELLER AVTALER? 55% 66,1% Delegasjonsreisen har en viktig funksjon med å hjelpe bedrifter ut i verden. Det viser seg at omtrent 40% av de nye avtalepartnere er lokalisert utenfor Norges grenser. 45% Nei Ja OTC Houston GS-ROLLE: Delegasjonsledelse Årets utgave av delegasjonen besto av 230 delegater. Dette var en markant oppgang fra i fjor, noe som kan forklares med at det er bedre tider i industrien. 71,5% av delegatene var menn, mens 23,5% var kvinner. Det betyr at kvinneandelen holder seg nokså stabil. En grov fordeling av delegatene viser at 75% av delegatene var fra næringslivet, 4% var fra FoU og 21% fra offentlig sektor. Det betyr at det er en markant økning i andelen fra næringslivet, noe vi vurderer som svært positivt. Som tidligere år, så hadde vi lagt stor vekt på god planlegging i forkant av reisen og dessuten på infrastrukturen. Informasjonsstrømmer, HMS opplegg og fysisk infrastruktur fungerte meget bra. Vi hadde denne gangen lagt vekt på å optimere bruken av de tekniske ressursene, noe som gjorde det mulig å avholde flere arrangementer enn i 2017, men til en lavere kostnad. Med stadig flere programpartnere in Norway2OTC, er det faglige programmet blitt bedre og mer omfattende. Fagprogrammet startet i år tidlig med en ekskursjon til Statoil sitt senter for landoperasjoner i Austin og til NOV sin forskingssenter i Navasota. På det tradisjonelle frokostseminaret mandag morgen var tema det globale markedsbildet generelt og det amerikanske spesielt. Det ble også lagt vekt på fornybar energi og digitalisering. Mandag ettermiddag avholdt Arctic Frontiers er seminar om muligheten i arktiske strøk. Tirsdag var det et fagseminar i regi av NCE Subsea og Subsea Valley og det ble også arrangert et seminar om økonomisk utvikling, spesielt rett mot deltakerne fra offentlig sektor. Onsdag gikk NorTex sin heldagsworshop av stabelen og Norwep hadde et frokostseminar om eksport. Det ble samme dag arrangert et besøk til gründerhuben Station i downtown Houston. For offentlig sektor var det i tillegg et besøk hos Statoil og et frokostmøte med NACC (Norsk-Amerikansk handelskammer). Hele 86,1% av delegatene oppgir å ha oppnådd sin målsetting på en god eller svært god måte. Dette er en framgang på nesten 10% fra HVOR ER AVTALEPARTNEREN / AVTALEPARTNERNE LOKALISERT? 11,6% 26,3% 30,5% I samme region som vår bedrift Et annet sted i Norge I Europa (utenom Norge) I USA eller Canada Andre steder i verden 2,1% 29,5% 26 ÅRSRAPPORT 2018 ÅRSRAPPORT

101 ATTRAKTIVITET OG BÆREKRAFT VIKTIGE AKTIVITETER I 2018: Innsamling og analyse av data fra regionalt næringsliv er en viktig faktor i arbeidet med å kartlegge behovet og ønskene for direkteruter. Dette gjøres gjennom direkte kontakt og dialog med bedrifter, organisasjoner og andre aktører i regionen for å kartlegge hvilke volum og reisemønster som finnes. Å ha kjennskap til sitt eget hjemmemarked er alfa omega i den videre dialogen med flyselskapene Tilstedeværelse på ruteutviklingskonferansen AviaDev. Slike konferanser er en viktig møteplass for flyselskaper, flyplasser, reiselivsaktører og ruteutviklere. Her får man møte og knytte relasjoner direkte med beslutningstakerene i flyselskapene. I tillegg til faglig utveksling og nettverksbygging får man muligheten til å presentere spesifikke business caser til flyselskapene i forhåndsreserverte møter OTC Houston Delegatene fikk i gjennomsnitt 6,19 nye nasjonale og 4,71 nye internasjonale kontakter. Dette er også en svak nedgang i forhold til tidligere år. Ved å være en del av en større delegasjon, oppnår delegatene gode muligheter for å få nasjonale/internasjonale kontakter. Delegatene fra det offentlige bør i størst mulig grad følge programmet til resten av delegasjonen. Dette fordi delegasjonen er en utmerket plattform for relasjonsbygging med bedriftene. Samtidig har de offentlige egne behov som det er viktig å ta hensyn til. Vi hadde derfor også i år tilrettelagt opplegg for regionens politikere og byråkrater. Spesielt vil vi her nevne overnevnte seminar om økonomisk utvikling, som var en oppfølging av tilsvarende seminar i fjor, hvor vi igjen så på byene Austin og Houston sitt arbeid med diversifisering og vekst. Denne gangen fra innovasjonsaktørers synsvinkel. Det ble gjennomført skreddersydde omvisninger på messen med besøk på stand til selskaper som var spesielt relevante for grupper av delegater. Greater Stavanger hadde felles stand med ONS som var plassert i Innovasjon Norges paviljong. Innsatsen i år var primært rettet mot det å tiltrekke seg bedrifter. I tillegg til dette, formidler vi som alltid at vi er en åpen, energisk og nyskapende region med korte avstander og fantastisk natur. Standen fungerer godt som møteplass på messen for delegatene, som base for nettverksarbeid på messeområdet og for å promotere regionen. Likevel fungerte den nok kanskje aller best for å promotere ONS. Arealguiden GS-ROLLE: Prosjektleder og eier av løsningen Målsettingen med er å gi bedrifter som er på flyttefot oversikt over regionens tilbud av tomter og lokaler på en enkel måte. På er det lett å finne tomter og lokaler som tilfredsstiller aktuelle behov som bedriften kan ha både med hensyn til type areal og med hensyn til avstand fra flyplass, tilgang til kai og lignende. Arealguiden for næringsarealer ble lansert i april 2011, og er nå innarbeidet som et verktøy for tilbydere og etterspørrere av næringsarealer i regionen. Nettsiden er oversatt til engelsk slik at den vil nå ut til enda flere. Business Region Bergen, Haugaland Vekst, Lister Nyskaping, Hardangerrådet IKS, Grenland Vekst og Arendalsregionen har kjøpt bruksrettigheter til verktøyet i sine respektive regioner. VIKTIGE AKTIVITETER I 2018: I andre kvartal 2018 kjøpte også Vestfold fylkeskommune seg inn i arealguiden.no. I tillegg er det gjennomført møte med Innovasjon Norge som har vist interesse for å bidra økonomisk inn i arealguiden med sikte på at denne kan benyttes inn i det nasjonale Invest in Norway prosjektet. OPPSUMMERT: 230 delegater fra hele landet Konkrete resultater i form av Økende andel fra næringslivet delegatenes måloppnåelse Ruteutviklingsforum GS-ROLLE: Prosjektledelse 45% av delegatene fikk konkrete kontrakter eller avtaler som følge av reisen Samfunnspåvirkning Å ivareta regionen sine interesser i forhold til nasjonale prosesser framstår som stadig viktigere for en Stavanger-region i omstilling. En del av Greater Stavanger sitt oppdrag er å ivareta og forberede prosesser for det lokale lederskapet i forbindelse med saker av regional betydning. Vår oppgave er ofte å lede team som forbereder saksunderlag og som jobber på tvers av næringsliv, akademia og offentlig sektor. Kanskje viktigst av alt er å ha en beredskap for saker som kommer på den politiske agenda og som har betydning for regionen. Med utgangspunkt i regionens behov for omstilling og nyskaping er det avgjørende at regionens attraktivitet og konkurransekraft opprettholdes. Flyrutetilbud er blant faktorene som bedrifter legger størst vekt på ved vurdering av lokaliseringssted. I tillegg spiller et godt og veltilpasset flyrutetilbud en viktig rolle i satsingen på reiseliv, kongresser og arrangementer som er viktige strategier i regionens omstillingsarbeid. Etter flere år med nedgang i rutetilbudet på Stavanger Lufthavn Sola, ble det tatt grep for å gjøre noe med denne situasjonen. I 2016 ble det satt i gang et arbeid med å utarbeide en ny strategi for ruteutviklingsarbeidet. Dette resulterte i at Ruteutviklingsforum gjenoppstår i ny form, med ny styringsgruppe og en offensiv satsning på flyruteutvikling. Gjennom et samarbeid mellom Avinor, Rogaland Fylkeskommune og medlemskommuner i Greater Stavanger er det avsatt midler til en nyopprettet prosjektstilling for ruteutvikling i en prosjektperiode på tre år. Den nye strategien legger opp til at det nå arbeides langt mer offensivt med ruteutvikling enn tidligere. Regionen har historisk sett vært et attraktivt sted for flyselskapene å fly til og fra, og tilgangen på internasjonale flyruter har vært bra. Med nedgangen i oljebransjen, har man sett en rekke flyselskaper forsvinne og en sterk reduksjon i rutetilbudet fra Stavanger Lufthavn. At bunnen er nådd og pilene peker oppover for veldig mange bedrifter i regionen, har foreløpig ikke gjort at flyselskapene automatisk vender tilbake og gjenopptar trafikken sin til Sola. Dette faktum bekrefter viktigheten av å aktivt drive med ruteutvikling fra et regionalt perspektiv. Vi må være til stede der beslutningene tas og aktivt være en pådriver for å promotere regionen og potensialet som ligger her for flyselskapene. Ved at Greater Stavanger nå har en egen prosjektleder for flyruteutvikling har vi nå mulighet til å være tett på flyselskapene, og bidra med verdifull informasjon de trenger i sine analyser og beslutningsgrunnlag for å åpne nye flyruter. VIKTIGE AKTIVITETER I 2018: Opprettelse av ny styringsgruppe, ledet av Fylkesordføreren Ansettelse av prosjektleder Det er etablert et godt samarbeid med Avinor, hvor flyruteutviklere fra begge parter jobber med spesifikke rutemuligheter, og utveksler informasjon og kunnskap. Avinor har stilt til rådighet kontorplass til vår ruteutvikler, som har arbeidsdager på flyplassen med jevne mellomrom GREATER STAVANGER HAR JOBBET MED FØLGENDE SAKER I LØPET AV 2018: Fornybarfondet Nysnø: Dialogen med Nysnø er løpende, og deres viktigste anliggende nå er jobbe opp mot nasjonale politikere for at fondet skal bli tilført tilstrekkelig arbeidskapital i forbindelse med Statsbudsjettet for 2019 Forsvaret: Oppfølging av prosesser rundt reduksjon av styrken i HV08. Vedtaket tilsier samme antall HV mannskaper, prosessen er delegert til forsvarssjefen, men ennå ikke avklart. Vårt oppdrag har vært kontakt med Distriktsrådet i HV08 og formidling av informasjon til regionale politiske ledere Bymiljøpakken: Greater Stavanger er invitert inn i en referansegruppe for næringstransport av sekretariatet bymiljøpakken. Som et resultat ble det utarbeidet et felles innspill til styringsgruppa for bymiljøpakken. Innspillet klargjør hvilke løsninger næringstransportaktørene mener er viktigst å beholde, i forkant av at det skal gjøres endringer, for å holde budsjettrammene Utlysing av fremtidige havvind lisenser på norsk sokkel: Greater Stavanger koordinerer sammen med klyngen for havvind en prosess med å holde høy beredskap for hvordan Rogaland skal kunne bli posisjonert for å bli det framtidige senteret for norsk havvind satsing. Anbefalingen fra NVE til OED er de anbefalte områdene er Søndre Nordsjø (sør for Ekofisk feltet) og Utsira Nord (nordvest for Utsira). Formålet er å understøtte og gi innspill i prosessen som støtter denne anbefalingen sammen med å beskrive og fremsnakke den industrielle klyngen fylket allerede har på plass. Et viktig poeng er å promotere at Met Senteret er det eksisterende nasjonale testsenteret for havvindsteknologi, dvs at det ikke behøves å et nytt demofelt som blant annet krefter i Bergen jobber for. Deltakere i denne foreløpige arbeidsgruppa er aktører fra regionen, fylkeskommunen og Haugalandet. Det er etablert god kontakt med fylket sine representanter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Neste steg på veien mot utlysning er at OED skal utarbeidet regelverk for utlysing og tildeling. Greater Stavanger har deltatt på innspillsmøtet arrangert av OED samt hatt dialog med Stortingets energi- og miljøkomite om saken. Forslag om utlysing av områder og muligens også rammevilkår vil bli sendt på høring høsten 2018 fra OED Nytt fengsel til regionen: Kriminalomsorgen region Sør-Vest er i gang med en Konsekvensutredningsprosess for framtidige behov for nye soningsplasser. Vi har hatt dialog med Kriminalomsorgen og rapporten forventes nå framlagt i løpet av første halvår 2019 Innspill til regjeringen sin Dronestrategi: Greater Stavanger ble utfordret til å sørge for at vår region ble synliggjort i forbindelse med at regjeringen har framlagt en strategi for hvordan utfordringer og muligheter rundt økende bruk flygende droner treffer samfunn og marked.to forhold framsto svart tydelig: Ingen eksempler på aktivitet og kompetanse fra vår region var nevnt, på tross av at noen landets største droneoperatører har tilhold i vår region. Ei heller var kompetansemiljøet rundt luftfartsklyngen på Sola nevnt. Greater Stavanger tok derfor initiativ til å samle aktørene og få en oversikt over kompetanse og aktivitet. Denne samlingen medførte i første omgang at det ble sendt inn et felles innspill til regjeringen sin Dronestrategi fra aktørene i Stavangerregionen. Arbeidet følges nå videre framover i 2019 ved deltakelse på Næringsdepartementet sin invitasjon til å gi innspill på behovet for Nasjonalt Kompetansesenter for Droner. Vårt innspill vil bygge på at det bør bli en kompetansenode for dette i Stavangerregionen med forankring i drone- og luftfartsmiljøet i regionen. Det pågår også sonderinger for å kunne lansere en egnet lokasjon for test, demo og trening for droneaktørene 28 ÅRSRAPPORT 2018 ÅRSRAPPORT

102 ATTRAKTIVITET OG BÆREKRAFT The Tall Ships Races 2018 GS-ROLLE: Bidragsyter Greater Stavanger har bidratt i forbindelse med The Tall Ships Races 2018, først og fremst ved å sikre at fotavtrykket i regionen slik at det ble utvidet til å inkludere enn Stavanger havn. På ruten fra Esbjerg til Stavanger hadde skutene muligheten til å besøke mindre havner langs norskekysten. Greater Stavanger sin rolle var å kople disse andre havnene med skuter slik at det kom på plass avtaler om besøk og rammebetingelser for dette. SLIK BLE HAVNEBESØKENE: Sirevåg med 18 skuter og besøkende Tananger med 13 skuter og 4000 besøkende Jørpeland 12 skuter og 1500 besøkende Sandnes med 1 skute og 1000 besøkende 30 ÅRSRAPPORT 2018 ÅRSRAPPORT

103 Matindustrien GS-ROLLE: Koordinator KLYNGEUTVIKLING OG DIVERSIFISERING Verden trenger mer mat og matfylket Rogaland har en sterk posisjon innen både grønn og blå sektor som kan danne grunnlag for videre næringsutvikling. Felles for begge sektorene er at regionen har ledende teknologi- og kompetansemiljøer i hele verdikjeden. VIKTIGE AKTIVITETER I 2018: Bioøkonomistrategi: Greater Stavanger har i 2018 bistått Rogaland fylkeskommune i deres arbeid med utvikling av Bioøkonomistrategi Strategien skal støtte opp om en ønsket utvikling for å utnytte og forvalte biologiske ressurser fra jorda til havet i en sirkulærøkonomi Grønn arbeidsgruppe i Strategisk Næringsplan : I den nye Strategiske Næringsplanen er det blant annet satt ned en arbeidsgruppe for grønn sektor. Arbeidsgruppen består av næringsaktører, FoU-aktører og offentlige aktører. I 2018 er det gjennomført et møte i arbeidsgruppen med fokus på oppfølging av de strategiske tiltakene som ligger i næringsplanen. Et hovedfokus i arbeidet til gruppen har vært hvordan vi kan etablere et sterkere nav for matklyngen i Rogaland. Etter NCE Culinology og Gastronomisk Institutt ble avsluttet/ nedlagt, mangler det et kraftsenter for matklyngen i Rogaland. Det er satt i gang en prosess for å utforske hvordan etablering av et nytt kraftsenter kan utvikles i regionen Aqua Technology GS-ROLLE: Prosjektledelse Greater Stavanger og Blue Planet har prosjektledelsen i bedriftsnettverket Aqua Technology. Rogaland har verdens fremste teknologibedrifter innen offshore og havbruk. De 18 bedriftene i Aqua Technology har utgangspunkt fra dette miljøet og en ambisjon om å være med å utvikle framtidens løsninger for effektive matproduksjon i sjø. Følgende bedrifter deltar i nettverket; Aibel, Roxel, Malm Orstad, Global Maritime, Byberg, OneCo, Nordic Steel, Blue Logic, Aqua Solution, Online Logistics, GMC Maritime, Seafarming Systems, Blue Planet, Blue Farm, Depro, Prosjektil og Glassfiber Produkter. VIKTIGE AKTIVITETER I 2018: Gjennomført en møteserie i nettverket mot mulighetene som ligger i landbasert produksjon/smolt-produksjon. Utviklingen i næringen går mot større anlegg på land for å oppdrette frem en større smolt opp mot 1 kg før den settes ut i merd i sjø. Gevinsten man oppnår ved dette er at fisken vil stå kortere tid i sjø, som reduserer tiden den blir utsatt for lakselus og andre virussykdommer. I tillegg vil næringen kunne produsere mer på anleggene i fjordene ved kortere produksjonssykluser Nettverket har besøkt Tytlandsvik Aqua og Marine Harvest i Hjelmeland To nye bedrifter har kommet inn i nettverket; Prosjektil AS og Glassfiber Produkter AS Aqua Technology nettverket samarbeider med vekstprogrammet Ocean of Opportunities, for å utforske mulige samarbeid med vekstselskapene innen næringen Nettverket gjennomførte to dagers samling med Ocean of Opportunities programmet for B2B møter. I tillegg gjennomførte nettverket en workshop for muligheten nettverket kan ta mot landbasert produksjon. Nettverket vil søke Innovasjon Norge for konseptutvikling av et nytt selskap som tar en posisjon i markedet mot landbasert Deltatt med nettverket på Nor-Fishing i Trondheim, hvor man blant annet besøkte Fosen Yard hvor en av de nye merdene som er blitt utviklet av en av bedriftene i nettverket, Seafarming Systems, er produsert og klar for å settes på lokalitet for produksjon Aqua Technology nettverket har deltatt aktivt i etablering av ny arenaklynge for havbruksteknologi, STIIM Aqua Cluster Delice-nettverket GS-ROLLE: Prosjektleder, leder regionalstyringsgruppe bestående av Stavanger kommune, Rogaland fylkeskommune, UiS, Region Stavanger og Greater Stavanger Delicé er et globalt matby-nettverk bestående av 27 byer fra 4 kontinenter som bruker mat som strategisk virkemiddel i næringsutvikling, identitetsbygging, utvikling og profilering. Nettverket skal være et verktøy for Stavangerregionen til omdømmebygging og internasjonal kunnskaps- og erfaringsutveksling. I 2018 har deltakelsen i nettverket blant annet fokusert på oppfølging av satsningsområder innenfor det regionale matmanifestet utarbeidet for Rogaland. VIKTIGE AKTIVITETER I 2018: Aktiv deltakelse i prosessen med å få en styrebeslutning om å legge Delicé sitt årsmøte i 2019 til Stavanger. Vedtatt at Delicé blir samarbeidspartner med Nordic Edge Expo og «smart food» blir del av programmet. Årsmøte vil finne sted i Stavanger samtidig med NEE fra september Målsettingen er at koblingen skal kunne gi ringvirkninger og skape ny muligheter for lokalt næringsliv innenfor reiseliv og grønn sektor, i tillegg til regional omdømmebygging Nye medlemsbyer i Delicé i 2018 er Kobe (Japan), Buson (Korea), Tucson (USA) og Gaziantep (Tyrkia) Ny hjemmeside er utarbeidet hvor Stavanger har valgt å promotere 3 regionale hovedsatsninger innenfor mat: Det norske måltid, Det regionale matmanifestet og Gladmat. Målsettinger er først og fremst oppføling av regionalt matmanifest med omdømmebygging og stolthet for lokalt produsert mat og unike måltidsopplevelser for å styrke næringsutvikling både for produsenter og restaurantbransjen STIIM Aqua Cluster GS-ROLLE: Leder regional styringsgruppe, deltar i det internasjonale nettverket STIIM utfordrer havbruksnæringen til å nå sine vekstmål gjennom nye innovasjoner. Teknologioverføring er grunnpilaren i STIIM. Klyngen skiller seg fra andre havbruksklynger ved å ha skapt en arena hvor sterke teknologimiljøer innen olje- og gass, automasjon og elektronikk, robotikk, maritim, avansert mekanisk industri og IT, jobber tett sammen med den etablerte havbruksnæringen for å akselerere veksten globalt. HOVEDOMRÅDENE DET ER PLANLAGT Å ARBEIDE MED ER: 1. Nytt areal for havbruk med fokus på lukket land- og sjøproduksjon og eksponert oppdrett 2. - Teknologioverføring 3. Ny vekst og entreprenørskap nye bedrifter 4. Nye markedsmuligheter 5. Møteplass og nettverk VIKTIGE AKTIVITETER I 2018: Greater Stavanger, Norce, UiS, Valide, UiS, Blue Planet, Rogaland fylkeskommune og over 40 bedrifter, har i 2018 søkt og vunnet arena klyngestatus for ny havbruksklynge fra Rogaland, STIIM Aqua Cluster. Greater Stavanger sitter i styringsgruppen til STIIM 32 ÅRSRAPPORT 2018 ÅRSRAPPORT

104 KLYNGEUTVIKLING OG DIVERSIFISERING Partnerskapet Verdens energibyer - WECP GS-ROLLE: Leder komitéen for næringsutvikling, innehar funksjon som Stavanger s WECP officer for løpende dialog og samarbeid med sekretariatet i Houston Norwegian Offshore Wind GS-ROLLE: GS deltar i styringsgruppa for klyngen og deltar aktivt i det daglige arbeidet Norwegian Offshore Wind ønsker å akselerere etableringen av en norsk verdikjede for havvind. Medlemmene består av over 50 selskaper i verdikjeden, med Kværner og MET senter som noen av de ledende aktørene. Klyngen samler selskap fra Lister til Stord. To tydelige noder I Rogaland, Met senteret med testing av ny teknologi og Egersundsmiljøet med fagopplæring og treningssenter for vindoperatører. Oppfølging av prosessen rundt den planlagte første utlysningen av havvind lisenser er et viktig fokus i nær framtid. Klyngen vil også jobbe for at fagopplæringen for energiteknikere ved Dalane Videregående Skole skal bli landslinje. VIKTIGE AKTIVITETER I 2018: Greater Stavanger har bidratt i søknadsprosessen for klyngestatus Samarbeid om å arrangere flere workshops i Stavangerregionen om flytende havvind Samarbeid med Norwegian Offshore Wind og forskingsnettverket Norcowe om å arrangere Science Meets Industry for 5. gang i Stavanger WECP (World Energy cities partnership) ble etablert i 1995 etter initiativ fra blant annet Stavanger og Houston for å skape en nettverksorganisasjon mellom ledende energibyer i verden. Organisasjonen har nå 19 byer fra fire verdensdeler som medlemmer og utgjør et svært viktig internasjonalt nettverk for vår region. Stavanger kommune er medlemsby, men kommunen har lagt forvaltningen av medlemskapet til Greater Stavanger for å sikre et regionalt perspektiv. Greater Stavanger innehar ledelsen av fagkomiteen for næringsutvikling (Economic Development Committee). Komiteen sitt mandat er å fremme næringsutvikling mellom byene og gir en unik mulighet til å lære og formidle hvordan de ulike byene takler utfordringer med omstilling og deres kontinuerlige arbeid med å utvide sitt næringsgrunnlag. VIKTIGE AKTIVITETER I 2018: Greater Stavanger deltok på WECP samlingen under OTC og på årsmøtet i Kuala Lumpur Vi bidrar også i planleggingen av et seminar om mulighetene for leverandører i Gulf of Mexico i mai 2019 og en tilsvarende mulighet under 2109 årsmøtet i Aberdeen Regelmessig kontakt, dialog og møter med politisk og administrativ ledelse i verdens energibyer for erfaringsutveksling og relasjonsbygging Eksponering av Stavanger-regionen som Europas energihovedstad Kunnskapsutveksling og møter med de største vertskapsbyene for energisektoren med involvering av næringssektoren, akademia og andre nøkkelaktører Samarbeid om tiltak for å styrke B2B-relasjon mellom næringsaktører i byene Fornybar energi GS-ROLLE: Koordinator i styringsgruppen for Norwegian Offshore Wind Cluster, bidragsyter inn i andre grupper og initiativ Vi ser høye investeringer i vindkraftutbygging. Virksomhetens nyeste anslag for samlede investeringer i kraftforsyning for 2018 er nå anslått til 41,7 milliarder kroner, mål i løpende verdi. Anslaget ligger hele 23 prosent over tilsvarende anslag for Veksten kan hovedsakelig knyttes til svært høye investeringer innenfor produksjonsleddet. Denne oppgangen skyldes blant annet utbygging av flere nye vindparker. Strekningen fra Sandnes til Lister er i ferd med å bli Norges heftigste vindkraftklynge. Sammen med utbyggingene på Fosen er dette Norges største. Utviklingen av disse ressursene har de siste årene gitt mye arbeid til anleggssektoren for bygging av veier og fundamenter i vindparkene. Vår region har også økende produksjon og kapasitet på Biogass med blant andre IVAR involvert. Det er prosjekter som jobber med konvertering av både biogass og elkraft til hydrogen. Det arbeides med nye overføringslinjer inn til regionen for å etablere sikrere kraftforsyning. Det skal planlegges utlyst to områder til kommersiell utbygging av hav-vind og i begge tilfeller er regionen posisjoner til å ta en rolle. Utsira Nord og Søndre Nordsjø. VIKTIGE AKTIVITETER I 2018: Oppfølging av sektoren i forhold til strategisk næringsplan Sørge for at de forskjellige deler av sektoren møtes jevnlig 1-2 møter i året på tvers av aktørbildet Samarbeid med UIS om den årlige Science Meet Industry konferansen Deltar i Næringsforeningen sin fornybar energigruppe Satsingen på kraftoperatørutdanningen i Eigersund har nå etablert en solid plattform, og treningssenteret for vindkraftoperatører som åpnet i september. Det har vært et samarbeid innen aktørbildet rundt vindenergi leverandører i flere år Oppfølging av olje- og gassklyngen GS-ROLLE: Koordinator av aktiviteter og kontakt Optimismen er tilbake i store deler av olje- og gassektoren. Operatørselskapene som har inntektsstrømmer fra produksjon har aldri hatt bedre inntjeningsmarginer enn i 2019 har fra norsk sokkel. Selskapene budsjetterte ifølge en Pareto-rapport med en oljepris på USD 51 mens dagens pris er rundt USD 60 per fat. Som en følge av dette og et generelt mer optimistisk syn på utviklingen framover har SSB øket anslagene for investeringer til sektoren med 6,2% for Nå har selskapene skaffet seg midler som de vil bruke til leting og utbygging av nye ressurser. Nye aktører på sokkelen er også blitt til gjennom oppkjøp og sammenslåinger. Vår Energy oppstår når HitecVison slår sin portefølje sammen med Eni Norge sin. Neptune som var Engie slår seg sammen med VNG. Wintershall vil kjøpe DEA og Aker BP vokser. Andre underliggende faktorer er en vedvarende svak krone som gjør at norsk leverandørindustri står seg godt i forhold til eksport muligheter. Eksempler på dette er blant annet at Rosenberg WorleyParsons sikrer seg kontrakten for modulen som skal bygges til det britiske Buzzard-feltet. Dette er på mange måter en endelig bekreftelse på at norsk leverandørindustri er friskmeldt. Det er lenge siden en større modul er bygd i Norge for bruk på annet land sin sokkel. AF Decom sitt oppdrag med fjerning og gjenvinning av den britiske Murchison-plattformen, er også en slik milepæl. Ifølge Oljedirektoratet pågår det 20 utbygginger på norsk sokkel per i dag. I tillegg har Wintershall levert utbyggingsplan for Nova og Equinor overleverte PUD for Johan Sverdrup fase 2 under ONS. Dette vil sørge for høy aktivitet i store deler av industrien de neste fire-fem årene. Det vil fortsatt være felter å bygge ut som Lundins Alta/Gohta og OMVs Wisting(begge i Barentshavet), men det er grunn til å tro at både antallet og størrelsen på utbyggingene vil krympe drastisk etter Leverandørkjeden får glede av oppturen, men ikke på noen måte i samme grad som operatørene. Kontraktene de har tegnet er i en periode hvor alle kjempet for å overleve ved å vinne volum. Effekten er at leverandørindustrien er blitt normalisert med marginer og lønnsnivå som er nærmere annen norsk industri og virksomhet. Faren er nå at det økende trykket mot arbeidskraft vil få lønnskostnadene til å øke. En av de viktigste utfordringene regionen kan møte fremover er hvordan vi kan sørge for at industrien får arbeidskraften de trenger for å unngå trykket på lønninger og andre kostnader. En annen utfordring vi kan møte er at bedrifter som så etter andre marked forlater omstillingsarbeidet til fordel for mer lukrative leveranser av varer og tjenester til en energisektor som igjen har økonomi og vilje til å betale mer enn andre sektorer. Mange mindre olje- og gassleverandører har i dag fortsatt en anstrengt økonomi både på grunn av at de har tæret på egenkapitalen siden 2014/15, og fordi marginnivået i dag er svært lavt. Omstillingen av bransjen er ikke over i dette segmentet, her kan vi fortsatt forvente nye konstellasjoner og konkurser. VIKTIGE AKTIVITETER I 2018: Leder arbeidet med å definere og kommunisere Stavangerregionen som energihovedstad Oppdateringer til styret Kontaktmøter med oljeselskapene og oljeserviceselskapene Lagt til rette for en-til-en møter med industrien Deltar i Næringsforeningen sin energigruppe Jevnlige en til en møter med industriaktører Koordinerer fagprogram OTC og ONS 34 ÅRSRAPPORT 2018 ÅRSRAPPORT

105 KLYNGEUTVIKLING OG DIVERSIFISERING Helse GS-ROLLE: Medlem av styringsgruppen og advisory board i Norwegian Smart Care Cluster. Medlem av arbeidsgruppen i Helsecampus Stavanger Greater Stavanger ønsker å forsterke innsatsen på helseområdet. Det skyldes blant annet at regionen får nytt sykehus, at universitetet har ambisjoner på området, at vi allerede har en næringsklynge for velferdsteknologi og at, fra et økonomisk perspektiv, området kan gi mange nye høyproduktive arbeidsplasser. Det siste er et særlig viktig moment, og er framhevet i Strategisk Næringsplans hovedmål. Greater Stavanger ser på arbeidet rundt Helsecampus Stavanger som en svært viktig faktor for at regionen skal lykkes med sine mål. Forskning og empiri fra andre steder viser at det er et enormt næringsutviklingspotensial dersom man lykkes i å etablere medisinerutdanning ved universitetet. Arbeidet med helsecampus sees som en av mange brikker i å realisere dette. VIKTIGE AKTIVITETER I 2018: Greater Stavanger deltar både i styringsgruppen og i arbeidsgruppen i regionens velferdsklynge. Klyngen har i løpet av 2018 gjort store framskritt i sitt arbeid med å realisere Norwegian Smart Care Lab. Greater Stavanger har støttet opp om denne prosessen, da vi anser laben som en viktig brikke i å realisere «testregionen». Testing og kvalitetssikring er avgjørende faktorer dersom regionens næringsliv skal lykkes i dette segmentet Greater Stavanger har ledet arbeidet med å arrangere en studiereise til Houston/Austin. Arbeidet gjøres i tett samarbeid med SUS, UiS, Helsecampus Stavanger og regionens Houstonrepresentant. Arbeidet er godt i gang, og man regner med at reisen skal gå av stabelen som planlagt i første tertial 2019 Norwegian Energy Solutions GS-ROLLE: Representert i styret for klynga og samhandler tett med prosjektlederen Årskonferansen 2016 (Foto: ShotbySkeie) Medieklyngen Utgangspunkt er den komplette verdikjeden for olje og gass som regionen har, med fokus på læring på tvers I verdikjeden og omstilling til lavkarbonutvinning/fornybarløsninger. 53 selskaper er medlem i klyngen med eksempelvis Shell og Equinor som ledende medlemmer. Tydeligste prosjekt så er langt reformering av biogass til hydrogen. VIKTIGE AKTIVITETER I 2018: Greater Stavanger har bidratt i søknadsprosessen for klyngestatus Jobber tett sammen med prosjektlederen i det daglige abeidet mot medlemmer og spesielt med å kople NES mot noen av de internasjonalenettverkene som GS har tilgang til Nes ble også inkludert og integrert i den arbeidet med å kartlegge og beskrive Stavangerregionen som Norges fremste innen energisektoren GS-ROLLE: Greater Stavanger er midlertidig prosjektleder i klyngearbeidet og har ansvar for å arrangere nettverksmøter Medieklyngen ønsker å utvikle en MediaLab for forsknings- og utviklingsformål i Stavangerregionen. Videre skal det etableres møteplasser, legge grunnlag for nettverksbygging og relasjoner, og bygge kollektiv kompetanse på tvers av fagmiljøene i klyngen. Det skal også stimuleres til konkrete utviklingsprosjekter mellom ulike aktører i klyngen. VIKTIGE AKTIVITETER I 2018: Det har blitt arbeidet med en langsiktig finansieringsmodell i samarbeid med NCE Media og Innovasjon Norge. Arbeidet med å etablere en medieklynge i regionen har i løpet av 2018 møtt på utfordringer i forhold til finansiering. Søknader ble sent til Stavanger kommune sitt vekstfond og til fylkeskommunens HP Næring uten suksess. Samtidig arbeider man videre med NCE Media i Bergen og Innovasjon Norge med å finne en langsiktig løsning. En slik løsning vil kunne være en såkalt hub-node-løsning, hvor miljøet i Bergen fungerer som hub for en node i Stavangerregionen Det har gjennom året blitt arrangert tre nettverksmøter med stigende deltakertall. Møtene har gitt innblikk i spennende relevant teknologi i tillegg til å være en god nettverksarena Alloyance GS-ROLLE: Prosjektledelse Alloyance består av 16 selskaper innen avansert mekanisk industri, som arbeider tett sammen for å lykkes i nye internasjonale markeder, bygge felles kompetanse og jobbe mot felles FoU-prosjekter. Greater Stavanger, sammen med kommunene, har støttet nettverket siden oppstarten i I 2019 har ikke nettverket lenger finansiering fra Innovasjon Norge sitt bedriftsnettverksprogram. Bedriftene ønsker å fortsette samarbeide, men redusere innsatsen på markedssiden. Det betyr at ansatt prosjektleder går ut, og Greater Stavanger kommer inn som prosjektleder igjen. Følgende bedrifter deltar i nettverket: Norse, JB Maskinering, Aarbakke, Metallteknikk, Byberg, Depro, GMV, Maskinering og Sveiseservice, Nordic Steel, NOT, Ole G, Roxel, Tubedrill, UniMek, Aarbakke Innovation, Årdal. VIKTIGE AKTIVITETER I 2018: Deltatt i markeds- og styremøter for strategidiskusjoner om viktige utviklingsprosjekt nettverket bør satse på. Styret i Alloyance besluttet i 2018 om ikke å søke seg inn som en formell Arena-klynge, men ha fokuset rettet mot salg og identifisere muligheter for nettverket inn mot nye markeder Greater Stavanger, sammen med kommunene, er opptatt av å videreføre det sterke samarbeidet som er etablert via Alloyance nettverket. Vi har i 2018 jobber tett med styret for å lande ny strategiene fremover for nettverket Innovasjon Norge, Greater Stavanger, Næringsforeningen og Alloyance har hatt møter om hvordan vi sammen kan posisjonere industrien i Rogaland mot gjenkjøpsavtaler som relaterer seg til forsvarskontrakter med amerikansk og europeisk industri. Flere selskaper i regionen er i posisjon mot de store ubåtkontraktene som kommer fra og med 2019 ONS 2018 (Foto: ShotbySkeie) 36 ÅRSRAPPORT 2018 ÅRSRAPPORT

106 Konklusjoner Strategisk Næringsplan Greater Stavanger Mål og status Stavangerregionen hadde landets høyeste verdiskaping i perioden Etter 2014 er regionen forbigått av Oslo, og avstanden er økende De fleste indikatorer viser den negative effekten av oljeprisfallet i 2014, dvs. regionen er ekstremt sårbar og oljeavhengig For få spor av diversifisering: De siste fem årene reduseres sysselsettingen i olje og gass, industri og forretningsmessig tjenesteyting, mens undervisning, helse- og sosialtjenester øker De lokale eiermiljøene er knyttet til olje- og leverandørindustrien, det samme er de fleste store bedrifter Hovedmål Stavanger-regionen skal være storbyregionen med størst konkurransekraft og verdiskapingsevne i landet - Verdiskaping pr innbygger - Antall konsern over 1 mrd. i omsetning med hovedkontor i regionen Konklusjoner 2 Ledigheten er nesten tilbake til før 2014 nivå, men antall sysselsatte er lavere. Arbeidsmarkedet ikke friskmeldt: fortsatt forhåndsmeldes driftsinnskrenkninger Halvdelen av sysselsatte i Oslo har høyere utdanning, kun 1/3 her Rogaland skaffer flest læreplasser, men likevel for få Tilbudet på studier med digitalisering øker, spesielt IKT, men antall sysselsatte i IKT næringen reduseres Markant økning i FoU i bedriftene og noe diversifisering vha skattefunnmidler Etablering av nye klynger (ARENA) legger til rette for fornybar og diversifisering av næringslivet

107 Konklusjoner 3 Etter 2014 lavest befolkningsvekst blant storbyregionene, har ikke tatt seg opp Bra, men avtakende overlevelsesevne for nye foretak Stavanger Lufthavn taper terreng når det gjelder utenlands flyreiser, det gjør regionen mindre internasjonalt attraktiv Anbefalinger 3. Diversifisering bør skje til høyproduktive arbeidsplasser for å beholde regionens høye lønnsnivå 4. Formuende personer bør stimuleres til å investere mindre i eiendom og mer i industriell virksomhet 5. Flere læreplasser bør etableres for å øke kvalitet og omfang av fagutdanningen 6. Regionen må være attraktiv for nye innbyggere, spesielt for flere med høyere utdanning 7. Regionens internasjonale attraktivitet må gjenerobres ved flere internasjonale flyforbindelser. Anbefalinger 1. Det blir krevende å ta tilbake førsteplassen. Det kan skje ved at - olje- og leverandørindustrien når tilbake til gamle høyder, dvs. nivået før at regionen diversifiserer, og at nye næringer har tilsvarende verdiskaping som olje- og leverandørindustrien 2. Gitt mål om en mer diversifisert næringsstruktur, må det tas strategiske grep - for å høyne utdanningsnivået i regionen -for å høyne regionens attraktivitet ut over olje- og leverandørindustrien - for å reise kapital som evner å utvikle nye eller restrukturere eksisterende bransjer Nest høyest verdiskaping, forbigått av Oslo Stavangerregionen hadde landets høyeste verdiskaping i perioden Etter 2014 er regionen forbigått av Oslo. A1 Lønnsinntekter, næringsinntekter, pensjoner, kapitalinntekter

108 Mange store bedrifter, de fleste knyttet til olje A2 Verdiskapning Rogaland 2017, mill. NOK pr ansatt A3 Oslo og Akershus har flere store bedrifter enn Rogaland, hvor de fleste er knyttet til olje- og gassektoren. Hovedkontorene til disse bedriftene kan ta betydelige strategiske beslutninger til fordel for denne regionen 1 Statoil 18 Subsea 7 Norway 22 Seadrill 27 Total E&P Norge 31 Norske Shell 44 ConocoPhillips Norge 48 ENI Norge 65 Aibel 76 Engie E&P Norge 79 DONG E&P Norge 88 DEA Norge 90 Sparebank 1 SR-Bank 98 Schlumberger Norge 105 Lyse 111 Skretting 113 Solveig Gas Holdco 118 Miklagruppen 120 Folke Hermansen 126 Coop Sørvest 147 Fatland 150 Repsol Norge 165 Prosafe KOMMUNE/2016 Delmål 1: Videreutvikle og skape høyproduktive arbeidsplasser Finans og varehandel størst økning i verdiskaping A3 - verdiskaping pr ansatt i samme næring over tid (produktivitet) Verdiskapning Rogaland 2017; endring pr ansatt siden 2012

109 Delmål 2: Utvikle en bærekraftig og diversifisert næringsstruktur Små spor av diversifisering, offentlig sektor øker Endring av næringsstrukturen Graden av konsentrasjon av næringer Dette delmålet er svært viktig. Regionen er langt mer oljeavhengig enn andre regioner i Norge. Olje- og gassnæringen har en lønnsevne som overgår andre næringer, derfor er det vanskelig å skaffe tilstrekkelig ressurser til andre næringer. Oljeindustrien økte sysselsettingen tom 2014, og har avtatt siden. Industriarbeidsplasser er redusert jevnt og trutt over helle perioden., det samme har varehandel. Undervisning, helse- og omsorg vokser. Det er vanskelig å lese økt diversifisering av denne tabellen. Den forteller heller ikke sannheten om oljeindustriens dominans. På den annen side skjer atskillig differensiering innen de respektive næringskategoriene, f eks overgangen til mer bærekaftige løsninger Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt Sammensetning av arbeidsmarkedet Strategisk grep: Kompetanse Figuren viser sammensetningen av arbeidsmarkedet over de ti siste årene. Den antyder noen endringer, men er vanskelig å lese. Derfor vises tallene på neste slide Antall sysselsatte Andel sysselsatte med høyere utdanning Andel ansatte med fagutdanning Antall læreplasser Yrkesfrekvens for ulike aldersgrupper og kjønn FoU i næringslivet Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tj enesteyting, eiendomsdri ft Forretningsmessig tjenesteyting Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt

110 Lav andel sysselsatte med høyere utdanning A5 22% uten læreplass, bedre enn «kriseårene» A6 Historikk Rogaland KOMMUNE/ 2017 Bedriftene tilbyr færre læreplasser i dårlige tider ( ). En naturlig respons for bedriftene, men ugunstig for regionen. Fylkeskommunen har en tendens til å kutte undervisningstilbud når læreplasser mangler. Da er regionen dårlig rustet nå markedet snur. FYLKE/2017 Rogaland skaffer flest læreplasser, men likevel for få En større andel får plass i Rogaland (og Oslo). Rogaland har vært best i landet over flere år, det tyder på at fylket tar fagutdanning på alvor. Men fortsatt er det mange som ikke får plass. Antall Fordeling A6 TIP fagene mest populære, men hver fjerde uten læreplass A6 I fagene knyttet til teknikk og industriell produksjon (TIP) og elektro undervises i digitalisering. Men en relativt stor andel søkere får ikke plass. I bygg- og anleggsteknikk får de aller fleste plass. FYLKE/2017

111 Tilbake til 2010-nivå for sysselsetting Arbeidsmarkedet ikke helt friskmeldt Sysselsatte 2010= Asker/bærum Oslo Kristiansand Stavanger/Sandnes Bergen Trondheim Kilde: NAV Forhåndsmeldte driftsinnskrenkninger tom nov 2018 (Fylke) Akershus Osl o Vest-Agder Rogaland Hordaland Nord og S ør -Trøndelag Driftsinnskrenkninger som meldte oppsigelser og permitteringer på over 10 ansatte. Meldeplikt til NAV siden Rogaland mer enn dobbelt så høy som Hordaland og Trondheimsregionen Menn rammes hardest av arbeidsledighet Strategisk grep: Digitalisering Arbeidsledigheten i fylket ble mer enn doblet i løpet av 2015, fra ca 2 til ca 5%. Utviklingen har vært positiv i 2017 og 2018, men arbeidsmarkedet er ikke helt friskmeldt. Figuren er nok et eksempel på at oljeavhengigheten er mer dominerende i Rogaland. Menn rammes mer enn kvinner, som oftere jobber i offentlig sektor Tilbud på universitet Tilbud videregående skole Utvikling i antall registrerte ansatte i bedriftsenheter i regionen innen software/it FYLKE / JUN 2018

112 Tilbudet på studier med digitalisering øker, spesielt IKT A9 Strategisk grep: Kapital Figuren er en indikator for utdanningstilbudet innen digital kompetanse. Det er spesielt utdanning i IKT som øker. Vekst i bedriftsmarkedsutlån i regionens viktigste banker, fordelt på ulike marked Tilgang på såkornkapital Antall registrerte ansatte i virksomheter med hovedkontor i regionen Andel nye bedrifter med ansatte som blir værende i regionen lenger enn tre år Kapitalbase: Kapitals 400 Antall sysselsatte i IT næringen har gått ned A10 Forvaltningskapital aktive eiere A11 Endring fem siste år: Stavanger: -7% Bergen: +8% Trondheimh: +4% Sum forvaltningskapital (mrd.): 54 Hitec Vision og Energy Venture er de to dominerende eierselskapene i regionen. De etablerer fond som tjener penger på å omstrukturere eksisterende virksomheter. Begge eierselskapene prioriterer olje og oljerelaterte selskaper og tar eierposisjoner i 6-8 år. Nysnø har som kjent en helt annen profil, og forventes å vokse.

113 Moderat økning i utlån til bedrifter A12 Moderat utlånsvekst i bedriftsmarkedet A13 Figuren til høyre viser totale utlån til sektoren ikkefinansielle foretak på fylke i perioden 2005 til 2017 (etter mottaker) Lånefinansiering viser bare moderat økning i Rogaland etter finanskrisen i 2008, mens Hordalands-bedriftene er mer aktive FYLKE/2017 Både Sandnes Sparebank og SR-Bank hadde negativ utlånsvekst på bedriftsmarkedet inntil slutten av Sparebanken Vest har hatt positiv vekst gjennom hele perioden. Lån til husholdninger øker mer enn bedriftsutlån A12 Solid kapitalbase på private hender, stabilt siden 2014 A14 Figuren under viser at den største økningen i utlån i perioden har vært til husholdninger. Lån til bedriftene holder seg stabilt. Det gjelder alle fylker. 1 person 13 personer 26 personer 19 personer 130 personer De rikeste personene bor i Oslo, og vi ser deres formuer har steget vesentlig i perioden Stavangerregionen huser 26 av de 400 rikeste i landet, men formuen deres har holdt seg konstant rundt snaue 50 milliarder i sum. I snitt disponerer de rikeste i Oslo ca 3,5 milliarder, dobbelt så mye som de rikeste i Stavangerregionen. Formålet med denne figuren er å vise at kapital finnes i regionen, spørsmålet er hvordan kapitalen disponeres til verdiskapende virksomhet og nye arbeidsplasser FYLKE/2017

114 Strategisk grep: Innovasjonsevne Andel innovative bedrifter Utvikling i antall nyregistrerte selskap med ansatte i regionen, evt. fordelt på type næring FoU utgifter pr innbygger Grønne og digitale innovasjoner Meddelte patenter, næringsfordelt Skattefunn Grønn produktinnovasjon Grønn prosessinnovasjon Digital produktinnovasjon Rogaland Vestland Resten av landet Tallene er hentet fra samme survey som foran. Den viser at ca. 40% av bedriftene har tilpasset seg til «grønne» produktinnovasjoner de tre siste årene. En langt mindre andel, spesielt i Rogaland, har innført grønne prosessinnovasjoner. Digital produktinnovasjon innebærer at de inneholder digitale komponenter eller digital teknologi. Rogaland skårer høyere enn resten av Vestlandet og landet. 2 av 3 bedrifter har utviklet nye produkter Antall nye foretak stabilt de fire siste årene A Det etableres ca nye foretak hvert kvartal. Det er ca. 200 mindre enn i Bergensregionen. Vi ser at hyppigheten av nye bedriftsetableringer avtar når arbeidsmarkedet tar seg opp i Det gjenstår å se om dette blir en varig trend Rogaland Vestland Resten av landet Produktinnovasjon Radikal prod.inn. Figuren viser at to av tre bedrifter i Rogaland har utviklet nye produkter og tjenester de siste tre årene. Halvdelen av disse innovasjonene er nye på markedet (ikke bare nye for bedriften). Rogaland utmerker seg med en noe større andel nye produkter og tjenester på markedet KOMMUNE/ K3 2018

115 Flest nyetableringer innen eiendom A15 Markant økning i FoU i bedriftene A FoU-årsverk i alt Endring siden Kostnader til egenutført FoU (mill. kr) Endring siden 2010 Rogaland % % Hordaland % % Vest-Agder % % Sør-Trøndelag % % Oslo % % Antall FoU årsverk i fylket øker med 32% i perioden Mest gledelig er den formidable økningen i bedriftenes egenutførte FoU. Det tyder på at virksomheten blir mer forskningsbasert. Neste slide viser at FoU innsatsen pr sysselsatt er størst i Rogaland. FYLKE/2016 God overlevelse nye foretak, men avtakende A16 Økt egenutført FoU i bedriftene A17 Figuren viser hvor god grobunn regionen tilbyr for nyetablerte bedrifter. Relativt til de andre regionene er den god. Størst overlevelsesevne har bedrifter som ble etablert i perioden Finanskrisen i 2008 reduserte antakelig tilgangen til kapital, og bedriftene som ble etablert i møtte oljenedturen og redusert etterspørsel. Litt i underkant av 40% av nyetablerte bedrifter rekker sin egen treårsdag. per sysselsatt (1000 kr

116 Flere patentsøknader i «kriseåra» 16% av alle patentsøknader fra Rogaland Skattefunn øker kraftig Olje og gass Marin/Sjømat 2014 Maritim IKT Bygg/anlegg Jordbruk/mat 2017 Helse Kraft/energi Miljø Skattefunn, tilløp til diversifisering A18 Strategisk grep: Klyngeutvikling og diversifisering Antall klyngeorganisasjoner og evt. et mål på deres aktiviteter Løpende utvikling i antall registrerte ansatte per klynge Formaliserte bedriftsnettverk Grafikken viser aktive prosjekter i Figuren kan tas som en indikator på graden av diversifisering av næringsstrukturen. Olje og gass har ca. 1/3 av prosjektene, og vi registrerer betydelig aktivitet innen IKT, sjømat, bygg og anlegg og maritim sektor. Jordbrukssektoren kan skilte med 50 prosjekter.

117 Flere nye klynger Klynge Medlemmer Partnere Norwegian Tunnel Safety Cluster The Nordic Edge Smart City Innovation Cluster Norwegian Smart Care Cluster Norwegian Energy Solutions 55 Norwegian Offshore Wind 60 STIIM Aqua Cluster Uten klyngestatus CIAM: Lav befolkningsvekst Stavanger regionen hadde lavest befolkningsvekst i perioden og forventes å stabilisere seg på et lavere nivå. A19 Alloyance: RoboLab: KOMMUNE/ 2018 Strategisk grep: Attraktivitet og bærekraft Lufttransport, Bergen vinner terreng A20 Utvikling i innbyggerantall Antall ruteanløp regulær lufttrafikk til/fra utlandet Yrkesrelaterte og private hotellovernattinger Bo- og levekår Alderssammensetning demografi Andel kollektivreiser Studenter inn og ut av fylket Utenlandske flyvninger er en indikator på regionens internasjonale orientering og attraktivitet. Flesland og Bergen er i en klar oppadgående trend, motsatt Sola. Passasjerflygning i regelbunden trafikk, passasjerer om bord per kvartal LUFTHAVN/ SEP2018

118 Noe økt kollektivtransport med buss A21 Antall ferie og fritidsovernattinger øker A22 Stavangerregionen ligger lavt mht busstransport på de fleste måleparameter. Denne situasjonen er velkjent, det positive er likevel veksten siden Bergen (og bybanen?) skiller seg ut de siste par årene. Ferie og fritidsandelen av hotellovernattingene har økt siden Antall ferie og fritidsovernattinger har økt med 62% i Rogaland siden 2010, 49% i Hordaland, 77% i Oslo, 30% i Sør Trøndelag og 11% i Vest- Agder. BYREGION/ 2017 FYLKE / MAI 2018 Stabilt antall hotellovernattinger A22 Figuren viser antall hotellovernattinger pr år For Rogaland er nivået flatt fra 2013 til i dag, motsatt de regioner vi vanligvis konkurrerer med: Oslo, Bergen, Trondheim FYLKE / MAI 2018

119

120

121 : GS bidrag t : GS bi

122

123

124 ved svaralternativ Annet : hvordan de vurderte kvaliteten på GS aktiviteter. Figuren nedenfor viser likevel at alle de 10

125

126

127 GS bidrag til å samle næringsliv, off. myndigh GS bidrag til felles retning i nærings

128

129 lleggsinformasjon fylt inn ved svaralternativ Annet :

130 Tilleggsinformasjon fylt inn ved svaralternativ Annet :

131

132

133

134

135 Greater Stavanger har engasjert NORCE for å undersøke hvordan deres arbeid og aktiviteter oppleves av virksomheter i regionen. Denne surveyen tar ca. 5 minutter å besvare og din tilbakemelding er viktig. Alle svar blir behandlet konfidensielt. Tips: Før levering er det mulig å gå tilbake/sideveis og justere avgitte svar. 1. Hvor godt kjenner du til Greater Stavanger? Vurder på skala fra 1 (ingen kjennskap) til 6 (veldig godt): Arrangementer og prosjekter På hvilken måte har du eller din bedrift vært i befatning med Greater Stavanger? (Flere valg er mulig)

136 Deltatt på arrangement/kontaktmøter arrangert av Greater Stavanger Deltatt i klyngeprosjekter og/eller bedriftsnettverk Deltatt i prosjekt(er) ledet av Greater Stavanger Deltatt på delegasjonsreise(r) organisert av Greater Stavanger Annet: 3. Ang. arrangement/kontaktmøte(r) som dere deltok på Hvordan vurderes kvaliteten på arrangementet (1 lav - 6 høy)? Ikke relevant Hvor stor var din/bedriftens nytteverdi av arrangementet (1 lav - 6 høy)? Ikke relevant 4. Nytte av deltagelse i arrangement/kontaktmøte Vennligst utdyp hvorfor nytteverdien var begrenset for deg/bedriften: Vennligst utdyp nytteverdien (flere valg er mulig): Ny kunnskap Nye kontakter / utvidet nettverk Ny(e) kontrakt(er) Nye markedsmuligheter Strategisk endring Annet: 5. Ang. klyngeprosjektet/bedriftsnettverket dere deltok i Hvordan vurderes kvaliteten på klyngeprosjektet eller bedriftsnettverket (1 lav - 6 høy)? Ikke relevant Hvor stor var din/bedriftens nytteverdi av klyngeprosjektet eller bedriftsnettverket (1 lav - 6 høy)? Ikke relevant 6. Nytte av å delta i klyngeprosjekt eller bedriftsnettverk Vennligst utdyp hvorfor nytteverdien var begrenset for deg/bedriften: Vennligst utdyp nytteverdien (flere valg er mulig): Ny kunnskap Nye kontakter / utvidet nettverk Ny(e) kontrakt(er) Nye markedsmuligheter Strategisk endring Annet: 7. Ang. deltagelse i prosjekt ledet av Greater Stavanger Hvordan vurderes kvaliteten på prosjektet (1 lav - 6 høy)? Ikke relevant Hvor stor var din/bedriftens nytteverdi av prosjektet (1 lav - 6 høy)? Ikke relevant 8. Nytte av å delta i prosjekt ledet av Greater Stavanger Vennligst utdyp hvorfor nytteverdien var begrenset for deg/bedriften: Vennligst utdyp nytteverdien (flere valg er mulig): Ny kunnskap Nye kontakter / utvidet nettverk Ny(e) kontrakt(er) Nye markedsmuligheter Strategisk endring Annet:

137 9. Ang. delegasjonsreise dere deltok på Hvordan vurderes kvaliteten på delegasjonsreisen (1 lav - 6 høy)? Ikke relevant Hvor stor var din/bedriftens nytteverdi av delegasjonsreisen (1 lav - 6 høy)? Ikke relevant 10. Nytte av delegasjonsreise Vennligst utdyp hvorfor nytteverdien var begrenset for deg/bedriften: Vennligst utdyp nytteverdien (flere valg er mulig): Ny kunnskap Nye kontakter / utvidet nettverk Ny(e) kontrakt(er) Nye markedsmuligheter Strategisk endring Annet: 12. Nytte av å ha deltatt i annen Greater Stavanger-aktivitet Vennligst utdyp hvorfor nytteverdien var begrenset for deg/bedriften: Vennligst utdyp nytteverdien (flere valg er mulig): Ny kunnskap Nye kontakter / utvidet nettverk Ny(e) kontrakt(er) Nye markedsmuligheter Strategisk endring Annet: 13. Arbeid med næringsutvikling i Stavangerregionen I hvilken grad mener du at Stavangerregionen har en felles retning i næringsutviklingsarbeidet? (1 lav - 6 høy) Ikke relevant I hvilken grad mener du at Greater Stavanger bidrar til at Stavangerregionen har en felles retning i næringsutviklingsarbeidet? (1 lav - 6 høy) Ikke relevant 11. Angående annen aktivitet som dere deltok på Hvordan vurderes kvaliteten på den aktiviteten (1 lav - 6 høy)? Ikke relevant Hvor stor var din/bedriftens nytteverdi av den aktiviteten (1 lav - 6 høy)? Ikke relevant Hvordan oppfatter du Greater Stavangers arbeid med å samle næringsliv, offentlige myndigheter og FoU-institusjoner? (1 Ikke viktig - 6 Svært viktig) Ikke relevant 14. Ev. kommentarer relatert til spørsmålene eller andre tilbakemeldinger angående Greater Stavangers aktiviteter:

138